Statleg godkjenning for "Aktiv kvar dag - Hordaland " fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEME Statssekretæren ifordaland FYLKESKOMMUNE Saknr.^;^ ^o32i^sdok.m.. //^ fl I OES= 2009 Arkivm-, J/j^ Saksh. Eksp. Uoff. Deres ref Vår ref Dato /TKA ^ 2 1 lov Statleg godkjenning for "Aktiv kvar dag - Hordaland " fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Miljøverndepartementet mottok fylkesdelplanen "Aktiv kvar dag - Hordaland " til statleg godkjenning Miljøverndepartementet har no handsama planen i samarbeid med aktuelle departement og fatta godkjenningsvedtak. Merkingar frå departementa: "Aktiv kvar dag - Hordaland " avløyser " Fylkesdelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv " og gjev retningsliner for politikarar og offentleg tilsette i fylket innan planlegging og forvaltning. Planen er utvikla av ei prosjektgruppe med representantar frå fylket, kommunar ogfrivilligeorganisasjonar. Visjonen er å skapa aktivitet kvar dag for alle i Hordaland. Hovudmålet er at innbyggjarane, etter eiget ønskje, skal vere aktive gjennom betre tilgang på natur og idrettsanlegg. For å nå dette målet vert følgjande områder satsa på; Partnarskap for folkehelse Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Anlegg for idrett og friluftsliv Departementa merkar seg at planen følgjer opp nasjonale satsingar i blant anna folkehelsepolitikken og i Handlingsprogram for fysisk aktivitet Fylkesdelplanen har ei brei tilnærming og det vert lagt vekt på å sjå fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (mellom anna planlegging og tilrettelegging for dagleg aktivitet for alle) som ei investering i folk og samfunn. Fylkesdelplanen løfter fram strategiar og tiltak for å fremje fysisk aktivitet blant folk flest og blant ulike grupper som krev spesiell Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Myntg. 2 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

2 tilretteleggjing. Planen syner på ein god måte samarbeid og ansvarsdeling mellom mange aktørar for å realisere strategiar og tiltak. 1.7 Hordaland fylkeskommune si rolle Departementa oppfordrar Hordaland fylkeskommune til, gjennom oppfølginga av fylkesdelplanen, å styrka kommunane i sitt arbeid for universell utforming og økt tilgjengelegheit for alle i tråd med handlingsplanen lagt fram 14. mai Kommuneprogrammet i handlingsplanen understrekar at universell utforming er inkludert i den nye plan- og bygningslova som strategi for å bidra til å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle og unngå diskriminering. Universell utforming skal ligge til grunn for all planlegging og leide til ei utforming og tilrettelegging av fysiske forhold som gir like høve for alle til å delta i samfunnet. Dette inneber ein innovativ tilnærming til planlegging og ein ambisjon om stadig å finna betre og meir inkluderande løysingar. Nedbygging av barrierar skal i størst mogleg grad løysast gjennom ordinære, generelle tiltak som inngår i planlegginga. Både i kommuneplanar og reguleringsplanar skal universell utforming operasjonaliserast. Kommunane bør arbeide for at alle kommunesentra i Hordaland blir universelt utforma og at det skal finnast universelt utforma friluftsområde i alle kommunar. I tillegg skal alle uteområde, det være seg til opphald eller ferdsel, planleggast på ein måte som gjer dei tilgjengeleg for alle. 2.0 Idrett og friluftsliv sin verdi for samfunnet 2.1 Frivillige organisasjonar 2.2 Næringsutvekling 2.3 Miljø, lokalisering og utforming Departementa sett pris på Hordaland fylkeskommune sitt engasjement for å tenke på effektiv energibruk, tilpassing til lokale miljøforhold og lokalisering i høve til bygging av nye anlegg for idrett ogfriluftsliv.i sær kan god lokalisering gje gode resultat i forhold til redusert transport, økt aktivitet og ein tryggare trafikksituasjon nær anlegga. 3.0 Satsingsområde 3.1 Fysisk aktivitet - partnarskap for folkehelse Stmeld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge slår fast føljande: "Våre fysiske omgivelser bør innby til bevegelse, lek og aktivitet. Veganlegg og trygge skoleveier må gjøre det mogeleg og forsvarlig å gå og sykle." For å nå dette målet må Side 2

3 nærmiljøfunksjonar som skular, barnehagar og arbeidsplassar lokaliserast slik at vegen frå bustaden blir kort og utformast slik at det vert attraktivt å gå og sykla. Departementa merkar seg Hordaland sitt punkt om "aktivitetsbank" i vidaregåande skule og tolkar det slik at det her kan vere snakk om "Idé- og ressursbank til bruk for skulane i arbeidet med økt satsing på fysisk aktivitet" i regi av Utdanningsdirektoratet. Denne blei lansert ved skulestart 2009 og utvidast jamleg. Departementa oppfordrar Hordaland fylkeskommune til å hjelpe kommunane til å utnytte mogelegheitane som ligger i innføringa av to veketimar fysisk aktivitet på barnetrinnet. Dette vil vere eit av fleire gode utgangspunkt for ei god kopling tilfriluftsliv, idrettsanlegg, partnarskap og strategiar for fysisk aktivitet og folkehelse. Departementa oppfordrar Hordaland fylkeskommune, i samarbeid med kommunane, til å leggje til rette og skapa aktivitetsfremjande nærmiljø og område som gjer det mogeleg og freistande å være i fysisk aktivitet. Målet er ei større eigenaktivisering av barn og unge. Ikkje bare gjennom tilrettelegging for idrett ogfriluftsliv,men og gjennom dagleg og uorganisert aktivitet. I Stmeld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge slår departementa fast at "Anbefalingen for barn og unge er minst en time fysisk aktivitet hver dag. Allsidig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er nødvendig for god helse i oppveksten, for å beskytte mot sykdomsutvikling og plager senere i livet og for å etablere regelmessige aktivitetsvaner som gir varig aktivitetslyst og aktivitetsglede. (...) I konkurranse med dataspill og andre innesittende fritidssysler er det særlig viktig å skape alternative attraktive tilbud og aktiviteter for barn og unge. Vi trenger arenaer for egenorganiserte aktiviteter og sosial lek". Departementa oppfordrar fylkeskommunen til å sikre gode og trafikksikre og enkle rørslemønster for barn og unge. Fylkeskommunen kan såman med kommunane syte for sykkelstiar og gangvegar som skapar gode forbindelsar frå boområda til større grøne område, til skole, ballplassar, parkar mm. Grøne korridorar gjennom kommunane er og med på å gjere terskelen lav for fysisk aktivitet blant folk. Dette gjev mogelegheiter for variert aktivitet som ikkje kostar noko og som alle kan ta del i og nytta seg av. 3.2 Fysisk aktivitet - idrett 3.3 Fysisk aktivitet - friluftsliv Planen er i tråd med dei nasjonale måla for friluftspolitikken om at alle skal ha mogelegheit tilfriluftslivsom ei positiv aktivitet for helse og trivsel i nærmiljøet og i naturen. Det er positivt at det er lagt vekt på at barn og unge skal gis mogelegheit til å utvikle seg ifriluftog at område av høgt verde forfriluftslivskal verte sikra og at grønstrukturen i byer og tettstader skal takast vare på. Side 3

4 Landbruksareala utgjer ein stor del av areala med verdi for natur- og kulturarv. Den norske allemannsretten legg til rette for at heile samfunnet kan ta del i desse fellesgodane. Skog, utmark og veger og stiar i kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv. Fleire aktørar i landbruket har utvida si verksemd til og å innehalde organiserte friluftstilbod, blant anna jakt, fiske og guida sportsaktivitetar. Skogen er det viktigaste nærturområdet for ein stor del av den norske befolkninga, og representerer eit betydeleg bidrag til helse og trivsel for mange. Det er viktig å fortsette arbeidet med å finne gode løysingar og godt samarbeid for bruk av skogen. Gjengroing i utmark er ei utfordring i områdar med stor ferdsel, for eksempel i tilknyting til hytteområda der beitedrift har opphørt. Gjennom den kommunale støtteordninga for spesielle miljøtiltak i landbruket kan det bli gitt støtte til opparbeiding og økt tilrettelegging av ferdselsårar. Det er eit spesielt viktig friluftstiltak i områder med stort samanhengande jordbruksareal. Det kan også vere aktuelt med enkelte tiltak gjennom Regionalt miljøprogram retta mot å gjere kulturlandskapet tilgjengeleg. Det kan også bli gitt støtte til friluftsrelaterte tiltak innanfor rammene av tiiskot til tiltak for næring og miljø i skogbruket. Kommunane kan dessutan stimulerast til lokalt samarbeid seg imellom og med landbruk og aktuelle friluftsorganisasjonar for å redusere gjengroing, auke og tilretteleggje for fysisk aktivitet,friluftslivog opplevingar i kulturlandskapet, samt å bruke landbruksareal som læringsarena for barn og unge. 3.4 Anle^ for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 4.0 Anleggsutvikling Kapittel 4 i planen beskriv eit handlingsprogram ( ) og eit langtidsprogram ( ) for utvikling av anlegg i Hordaland. Programma skal brukast som grunnlag for å vurdere anleggsutviklinga i Hordaland både regionalt og lokalt. Det kjem ikkje fram om anlegga i programma har statleg finansiering i dag. Tildeling av spillemiddel skjer gjennom ein årlig søknadsprosess. Departementa gjør merksam på at det i fylkesdelplanen ikkje kan leggast føringar for framtidig statleg finansiering av nye anlegg i Hordaland. Avslutning Godkjenninga frå departementa omfattar ikkje konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressursar blir følgt opp gjennom dei årlege budsjettprosessane. Fylkeskommunen må sjølv ta kontakt med dei statlege myndigheiter som råkast for å sikre gjennomføring av strategiar vedteke i planen. Side 4

5 Miljøverndepartementet vil understreke 8-2 i plan- og bygningslova, der det er skreve at regionale planar skal leggas til grunn for regionale organs verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Miljøverndepartementet vedtek: Med dei merkingar som er nemnd ovanfor godkjenner Miljøverndepartementet "Aktiv kvar dag - Hordaland " fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vedtatt av Fylkestinget i medhald av 19-4 i plan- og bygningslova og kongelig resolusjon av 16. mars Med helsing Heidi SørenséiL ^ i : ^ ^ ^ ' ^ Kopi: Kommunane i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet Finansdepartementet Kunnskapsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Side 5