Delprosjektrapport 1. Lenger i eget liv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delprosjektrapport 1. Lenger i eget liv"

Transkript

1 Delprosjektrapport 1 Lenger i eget liv 1

2 1.0 Innledning Omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengeligteknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, telemedisinske løsninger til hjelp i behandling, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt 1 Omsorgstjenestene utgjør 1/3 av den kommunale virksomhet og hadde i 2007 et samlet budsjett på 75 mrd kroner. Litt over halvparten går til hjemmetjenester og aktivitetstilbud, mens litt under halvparten går til drift av sykehjem og andre institusjonstilbud. Innovasjon i omsorgssektoren er av avgjørende betydning for kommunesektoren. Mens får tjenester i sykehjem, er det som får tjenester i eget hjem eller i omsorgsboliger. 1/3 av disse er under 67 år. Antallet brukere av hjemmetjenester er tredoblet siden Nær halvparten av de som mottar hjemmetjenester bor alene. 2 ). Utfordringsbildet er sammensatt og krevende: Sterk vekst i antall yngre brukere Økende antall eldre vi lever lenger også med kroniske lidelser. Fra 2025 vil kommunene få en sterk vekst i antall eldre over 80 år. Antallet omsorgsytere reduseres i henhold til antall som antas å motta tjenester. Mens det i 2000 var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, reduseres dette til 3,5 i 2030 og til 2,9 i Kommunen får flere og mer spesialiserte oppgaver Fremtidens eldre vil trolig ha andre behov og ønsker enn dagens eldre. 3 Med bakgrunn i utfordringene som skisseres i St. meld. nr. 25 Mestring, muligheter og mening, Fremtidens omsorgsutfordringer ( ) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg og St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid ( ) har Sørlandet sykehus Flekkefjord sammen med kommunene i Listerregionen (Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal) tatt initiativ til et innovasjonsprosjekt for helse- og omsorgssektoren. Prosjektet, som har fått navnet Lenger i eget liv, har som formål å bidra til at det utvikles en kultur og et kompetansegrunnlag for å gjøre Listerregionen til landets ledende innen utnyttelse av velferdsteknologi. Sørlandet sykehus deler med kommunene i Lister en felles forståelse av at gevinsten ved økt bruk av velferdsteknologi må være bedre kvalitet og økt forutsigbarhet, som igjen vil frigjøre tid og ressurser til mer nærhet og personlig omsorg og mer effektiv og riktig bruk av kompetente medarbeidere. Det omsettes for ca 80 milliarder kroner i omsorgsektoren per år, men det er ingen annen næring som driver med så lite forskning og innovasjon. For at sykehus og kommuner skal kunne ta i bruk velferdsteknologi som svarer til de behov som finnes er det nødvendig å samarbeide med personer og leverandører som har nødvendig teknologisk kompetanse. Velferdsteknologi er i ferd med å bli ett nytt næringssegment. Dette segmentet avhenger i stor grad av tverrfaglig samspill mellom tjenestemottakere/brukere, pårørende, tjenesteytere og næring. 1 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 3 St.meld. nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening 2

3 Prosjektleder for rapporten Velferdsteknologi for fremtiden Mikael Mark slår her fast at Norsk velferdsteknologi har rom for store forbedringer. Men om man setter i gang nå, kan velferdsteknologi bli et eventyr for norske bedrifter. Marks råd til norske teknologer som ønsker å jobbe med velferdsteknologi er Søk tverrfaglighet og kom i gang! Den tekniske vitenskapen er grunnstammen her, men det blir ikke velferdsteknologi før den blir anvendt til å løse et velferdsproblem 4 I følge Kåre Hagen, leder av Utvalg for innovasjon og omsorg slår politikerne hverandre i hodet med sykehjemsplasser i hver valgkamp, men i fremtiden er det sannsynlig at de eldre vil ønske å bo hjemme hos seg selv, og likevel være trygge. 5 Leder av Teknologirådet, Tore Tennøe, har følgende råd til teknologibedrifter i Norge Tenk stort, tenk Europa tenk Kina. Samarbeid med kommunene, omvend de siste tvilerne i regjeringen. Det blir et kjempemarked, det vedder jeg permisjonen min på! Lenger i eget liv er derfor også et innovasjonsprosjekt for teknologibedrifter som ønsker å samarbeide med Sørlandet sykehus og kommunene i Lister mht utvikling av ny teknologi og videreutvikling av eksisterende løsninger. 1.1 Generelt om prosjektet Lenger i eget liv Prosjektet fikk i 2011 utviklingsmidler fra Sørlandets kompetansefond til å gjennomføre et prosjekt hvor hovedmålene er: o at tjenesteytere, tjenestemottakere, pårørende, leverandører, politisk og administrativ ledelse på begge nivå og i alle kommunene får økt kompetanse om utfordringer og behov innen helse og omsorgssektoren, økt kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger som finnes innenfor velferdsteknologi o at denne type teknologi testes ut, videreutvikles og tas i bruk, og således bidrar til bedre tjenester for brukere og deres pårørende, en mer hensiktsmessig bruk av tid og ressurser i tjenestene, en samfunnsøkonomisk og bærekraftig helse og omsorgstjeneste o at samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og leverandører bidrar til å skape konkurransedyktige aktører på velferdsteknologimarkedet nasjonalt og internasjonalt Prosjektet Lenger i eget liv definerte følgende fire delmål i forprosjektet: 1. Kompetanseheving hos medarbeidere, tjenestemottakere og pårørende 2. Gjennomføre behovsanalyse og utarbeide en kravspesifikasjon 3. Kartlegge status innenfor velferdsteknologi generelt og demensomsorg spesielt 4. Utarbeide forslag til implementering av velferdsteknologi i Lister som beslutningsgrunnlag for hovedprosjekt Midlene som ble bevilget var lavere enn hva det ble søkt om, noe som medførte at ambisjonsnivået måtte senkes noe. Det ble derfor bestemt at det i 2011 skulle gjennomføres et forprosjekt med vekt på behovskartlegging og kartlegging av status innen velferdsteknologi/tilgjengelige produkter i det eksisterende markedet. Målsetningene 4 vil bli videreført til hovedprosjektet, mens målsetning 1 er en overordnet målsetning som vil være gjennomgående i hele prosjektet. Det ble ansatt en prosjektleder i 30 % stilling fra 15. mars 2011 og det ble oppnevnt en arbeidsgruppe med fagpersoner fra Sørlandet sykehus og alle kommunene, samt representant fra Lister brukerutvalg. Arbeidsgruppen har så langt hatt to møter, 14.april og 1. september, øvrig dialog har foregått elektronisk via epost. 4 Magasinet TEKNA nr Magasinet TEKNA nr

4 Helsenettverk Lister som består av ledelsen for Sørlandet sykehus, avdeling Flekkefjord, kommunalsjefer for helse- og omsorg i Lister kommunene, ansattes representant og leder av Lister brukerutvalg er prosjektets styringsgruppe. Prosjektleder har orientert styringsgruppen fortløpende om status og resultater i prosjektet. Sørlandet sykehus samarbeider med Listeregionen og de øvrige fire kommunesammenslutningene på Agder i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). OSS har tatt initiativ til Agderløftet, som er en visjon for regionalt samarbeid for å få til spredning, kompetanseoverføring og synergi i Agder. Omfatter prosesser som kjennetegnes av åpenhet, vilje og engasjement for Agders videre vekst og utvikling. Felles mål er å utvikle teknologiske løsninger for å møte framtidas utfordringer innen helse, omsorgs og velferdsfeltet. OSS sin rolle i Agderløftet er å være pådriver for styrking og videreutvikling av regional samhandling mht: Samarbeid mellom regionen og UiA, senter for e-helse Implementering av meldingsløftet Initiere, gjennomføre og evaluere prosjekt innen omsorgs- og velferdsteknologi Implementering av nye, teknologiske løsninger Lenger i eget liv er det delprosjekt under Agderløftet. 1.2 Strukturen og innhold i delrapporten Prosjektleder har sammen med prosjektgruppen utarbeidet denne delprosjektrapport som tar sikte på å gi en foreløpig oppsummering og status rapport på arbeidet som er gjort i forprosjektet så langt. Prosjektrapporten er delt inn i kapitler med utgangspunkt i de fire målsetningene for forprosjektet. Det vil bli rapportert særskilt på i hvilken grad effektmålene under den enkelte målsetning er oppfylt. Denne delrapporten vil særlig fokus på å formidle de forløpige resultatene av kartleggingene som er gjennomført mht. målsetning 2. og Justeringer I den opprinnelige prosjektsøknaden var primærmålgruppen personer med demens og deres pårørende. På bakgrunn av innspill fra Sørlandets kompetansefond og drøftinger i prosjektgruppen og styringsgruppen er primærmålgruppen utvidet til å gjelde personer med funksjonssvikt, primært eldre hjemmeboende, og deres pårørende, personer som er utrygge i hjemmesituasjon og deres pårørende, samt personer med demenslidelser og deres pårørende Sekundærmålgruppen er de samme; ansatte i helse og omsorgstjenestene i kommuner og sykehus og næringsliv Begrunnelsen for at primærmålgruppen i hovedsak er eldre mennesker skyldes at denne gruppen er den som hyppigst legges inn i sykehus som følge av usikkerhet i forbindelse med funksjonssvikt og sykdom. Det vil være aktuelt å utvide målgruppen til å gjelde også (unge) funksjonshemmede. Denne gruppen refereres til som spydspissen i utviklingen av velferdsteknologi, da mange mennesker med funksjonshemming er avhengige av teknologiske hjelpemidler og er opptatt av at disse skal være mest mulig funksjonelle og bidra til størst mulig grad av selvstendighet og økt mestringsnivå.. 4

5 1.4 Definisjoner Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon 6 Innovasjon er i følge Jensen mfl. (2008): - kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng - ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi - driftig, dristig og eksperimenterende i formen - en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur - en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd. Man kan først kalle det innovasjon når løsningen i form av nye tjenester og/eller produkter er tatt i bruk eller implementert 2.0 Grad av måloppnåelse forprosjekt Nedenfor presenteres grad av måloppnåelse under de enkelte delmålene som ble definert i prosjektsøknad for Det presiseres at når denne delrapporten skrives gjenstår 6 måneder av det året som er avsatt til forprosjektet Delmål 1- Kompetanseheving hos medarbeidere, tjenestemottakere og pårørende Det er en målsetning at tjenesteytere innen helse- og omsorg, tjenestemottakere og pårørende får økt kompetanse om velferdsteknologi. Gjennom prosjektet Lenger i eget liv er det satt tre effektmål som skal bidra til oppnåelse av målsetningen. Som nevnt ovenfor er dette en overordnet målsetning for hele prosjektperioden, både forprosjekt og hovedprosjekt. De tre resultatmålene er: o Ansatte i kommunehelsetjenesten og SSHF gjennomfører etter- og videreutdanning innen demensomsorg, helsepedagogikk og/eller velferdsteknologi o I samarbeid med UiA v/fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Undervisningssykehjemmet i Songdalen, starte arbeidet med å utvikle etter- og videreutdanningstilbud knyttet til anvendelse og implementering av effektiv velferdsteknologi o Bygge ut struktur og innhold i pårørendeskole for demente. Kompetanseheving blant tjenestemottakere og pårørende gjennom kurskvelder hvor velferdsteknologi er tema. Eksterne innledere fra høyskole/universitet Gjennomføre etter og videreutdanning Sørlandet sykehus har en offensiv plan for kompetanseheving blant sine ansatte og det foregår til en hver tid omfattende etter- og videreutdanningstiltak innen de nevnte fagområdene. SSHF bidrar også til kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten gjennom hospiteringsordninger, kurs og veiledning. 6 NOU 2011:11,s 99 5

6 De fleste av kommunene i Lister har til enhver tid ansatte som gjennomfører etter- og videreutdanning innen demensomsorg og øvrige utdanninger som vil styrke kommunenes evne til å møte fremtidens personell utfordringer. Kommunene søker årlig delfinansiering gjennom Kompetanseløft 2015, som forvaltes av fylkesmannsembetene. At det gjennomføres etter- og videreutdanning er et resultatmål også i hovedprosjektet Utvikle etter og videreutdanningstilbud velferdsteknologi Helsenettverk Lister deltar gjennom OSS i arbeidet med Agderløftet, og har bidratt til utforming av søknad om utvikling av etter- og videreutdanningstilbud knyttet til anvendelse av implementering av velferdsteknologi, som det søkes om midler til gjennom de to kompetansefondene på Agder. Et desentralisert tilbud som vil gi 15 studiepoeng mener vi vil styrke kompetansen blant ansatte i kommunene på dette området betydelig. Det vises for øvrig til resultater av behovskartleggingen blant tjenesteytere nedenfor, hvor behovet for økt kompetanse blant flere ansatte kommer tydelig frem. Det vises her til søknaden Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder Bygge ut struktur og innhold i pårørendeskolen for demente Prosjektleder har tatt kontakt med ansvarlige for gjennomføring av pårørende skolen for demente og det har blitt arbeidet med å utforme faglige plenumsforelesninger hvor tema er velferdsteknologi. Universitetet i Agder er forespurt om å delta med foreleser. Aktuelle fagpersoner ved UiA kunne dessverre ikke prioritere dette, men master i helse- og sosialinformatikk Cecilie Karlsen vil utarbeide og gjennomføre plenumsforelesningene med tema er velferdsteknologi. Tilbudet vil bli utvidet til alle kommunene i Listerregionen. Pårørendeskolen med plenumsforelesning om velferdsteknologi vil gjennomføres våren Program og innhold i plenumsforelesning legges ved forprosjektets sluttrapport 2.2 Delmål 2 - Gjennomføre behovsanalyse og utarbeide en kravspesifikasjon Før man kan peke på hvilke velferdsteknologiske løsninger det vil være hensiktsmessig å implementere er det nødvendig å danne seg et bilde av hvilke behov som finnes blant målgruppene. De tre resultatmålene som er definert under delmål 2 er: o Kartlegge omfang, utfordringer og prognoser for utvikling av demenslidelser i Lister o Med bistand fra mastergradsstudent(er) ved UiA, gjennomføre en analyse blant demente og pårørende som har til hensikt å kartlegge suksesskriterier og barrierer for utvidet implementering av omsorgs- og demensteknologi, samt grad av bevissthet og kunnskap blant tjenestemottakere og pårørende om nye muligheter innen omsorgsog demensteknologi o Belyse og analysere ulike etiske og juridiske problemstillinger knyttet til økt anvendelse av omsorgs- og demensteknologi Kartlegge omfang, utfordringer og prognoser Siden det i etterkant av at prosjektsøknaden ble sendt har blitt gjort justeringer mht målgruppene, har det blitt innhentet informasjon om omfang, utfordringer og prognoser for flere lidelser enn demens. Agderforskning har på bakgrunn av tall fra SSB fremskrevet tall for omfanget og utviklingen av de største sykdomsgruppene i frem til For Listerregionen er det følgende forventet utvikling. 6

7 Kommune Beregnet Diabetes Kreft Kols Demens Slag folketall i 2030 Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal Lister totalt Oversikten er utarbeidet av Agderforskning. Tallene er estimater som bygger på beregninger gjort av Folkehelseinstituttet og det er brukt laveste prognose for befolkningsvekst for kommunene og demografi som landsgjennomsnittet. 7 Som tabellen ovenfor viser, vil en stor andel av befolkningen rammes av ulike sykdommer og lidelser, som vil føre til utfordringer både for helse- og omsorgssektoren, dem som er rammet og deres pårørende. Særlig diabetes og kols vil være sykdommer som vil føre til økt press på tjenestene fremover. Personer med kols og diabetes kan oppleve økt grad av utrygghet ved forverringer i tilstanden. Hva angår personer med demens er dette en underrapportert lidelse. I følge Engedal K og Haugen 8 er så mange som 75 % av alle beboere på sykehjem demente, men kun halvparten har fått stilt diagnosen. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette også gjelder i Listerregionen. Økt bruk av velferdsteknologi og telemedisin vil kunne bidra til redusert press på tjenestene, økt grad av selvstendighet og mestring hos de som er rammet og deres pårørende. Dene påstanden vil bli etterprøvd i hovedprosjektet Behovskartlegging For å kunne danne seg et bilde av hvilke behov tjenesteytere, tjenestemottakere og pårørende har, har forprosjektet satt som mål å gjennomføre en behovsanalyse. Denne behovsanalysen skal gi svar på hva som er hovedutfordringene i deres hverdager, hva som skaper utrygghet, i hvilken grad de mestrer bruk av teknologi, hvilken kjennskap de har til velferdsteknologi, betenkeligheter knyttet til innføring av velferdsteknologi, herunder etiske utfordringer. Innomed har utviklet en veileder til behovsdrevet innovasjon som peker på at det er viktig å kartlegge og forstå brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer. Prosjektleder og prosjektgruppen ble enige om den beste måten å kartlegge målgruppenes behov var gjennom kvalitative intervjuer med et utvalg respondenter. Prosjektleder og prosjektgruppen utformet derfor intervjuguider for innhenting av informasjon fra tjenesteytere (utvalg fra hjemmebaserte tjenester, sykehjem og spesialisthelsetjeneste), tjenestemottakere/brukere og pårørende. Prosjektleder gjennomførte i perioden mai til juli 2011 semi-strukturerte gruppeintervjuer med til sammen 20 ansatte i tjenestene, 10 personer fra hjemmebaserte omsorgstjenester og fire 7 Det må tas en rekke forbehold ved denne type estimering som demografiske endringer i kommunene fram mot 2030, migrasjon, endring i arbeidsmarkedet, forhold som gjør at epidemiene akselererer, eller at det kommer noe behandlingsmetoder. Tallene er likevel gode indikatorer på et utfordringsbilde. 8 Engedal K, Haugen PK. The prevalence of dementia in a sample elderly Norwegians. Int J Geriatr Psychiatry 1993; 8:

8 ansatte i spesialisthelsetjenesten og seks ansatte ii en sykehjemsavdeling. Se vedlegg for intervjuguider. Nedenfor gis en oppsummering av svarene som ble gitt. De fleste som ble intervjuet svarte at de ofte eller tidvis opplever hverdagens som hektisk og at det å få tiden til å strekke til er en av hovedutfordringene. Avhengig av reiserute er man i hjemmetjenestene gjerne innom mellom 10 og 20 hjem på en vakt. Det er en del å holde orden på mht informasjon om bruker, endringer i medisiner mv. Det går en del tid til å forflytte seg mellom hjem og de som ikke har innført multidose bruker mye tid på å dosere, bestille, hente og levere medisiner. Hjemmebaserte tjenester bruker tid på tilsyn, stell og medisinering. Med begrepet tilsyn forstår man sosiale visitter og besøk for å skape trygghet for tjenestemottakere. Mange av de vi går til går vi til nettopp for å begrense ensomhet. Det er den kontakten de har med andre høydepunkt og at kanskje et besøk som kunne tatt to min tar ti min, du kan ikke bare si hei og hade, du vet at det er høydepunkt har du en tid så bruker du denne. Noen av respondentene oppgav at en del tjenestemottakere har tilsyn fra hjemmebaserte tjenester på natten fordi de har angst for å være alene og at det er trygghets skapende at noen kommer selv om det er natt. De kan ikke sette ord på hva det er ofte er det personer som ikke trenger tilsyn dagtid, men mye natt ikke nødvendigvis hjelp, men å vite at vi kommer. Også på dagtid er det tilsynsbesøk som har til hensikt å skape økt trygghet, også for pårørende, og da særlig pårørende som gjerne bor et stykke unna. Mange ganger føler jeg det er mest for de pårørende som kanskje bor en helt annen plass som ikke har den daglige kontakten med dem. Hos noen er de pårørende som er redde for at de ligger på gulvet og ikke bruker det hjelpemidlet de har. Viktig at man kan få tak i noen når man trenger det, å ha noen rundt seg ikke være alene. En del av respondentene oppgav at de er bekymret eller urolige for de som de besøker/ha ansvar for. De tjenestemottakerne de er mest bekymret for er de som er demente og som ikke har nærme pårørende. De man er mest urolig for er jo de som er demente og ikke har nærme pårørende. - De stiller jo lengst bak i køen ved tildeling av sykehjems plass fordi de ikke har nærme pårørende som blir slitne og som presser på for å få tilbud. De har jo glemt det å kreve så de er der bare På spørsmål om de bruker mobil, internett og hva de bruker det til oppgav de fleste at de brukte internett også på fritiden, hva de bruker det til avhenger av interessen. For noen er det en utfordring å bruke elektroniske journalsystemer fordi man er engstelig for å gjøre noe feil og man er usikker på om det man gjør er riktig, om det blir lagret. De aller fleste respondentene hadde liten kunnskap om hvilke velferdsteknologiske løsninger som er tilgjengelige i markedet i dag. Nei det er jo ikke så mange som vet om all den teknologien der. Det er jo ikke noe vi kan se På bakgrunn av en dialog rundt muligheter ble følgende innspill gitt: Enkelt brukergrensesnitt er viktig Alarmer som brukere ikke selv må utløse kan være en god løsning Demente blir forvirret av alt nytt Viktig å introdusere nye hjelpemidler tidlig Folk er forskjellige individuelle løsninger Man kan jo bare se nå, mange har kjøpt mikro fordi de får kalde middager i stedet for varme. Det har vært så mye styr for oss med å lære dem til å bruke mikro og enda kan noen finne på å sette mikroen i 8

9 komfyren eller bake hellekaker i kaffetrakteren. Vi må inn flere ganger for å forklare hvordan man bruker mikro. Ja hvordan var det da ikke de fikk tv boksene på Sira, vi måtte jo inn flere ganger vi var telereperatører Det nytter ikke med alarm heller. Skulle de trenge noe hjelp så vet de ikke hva den knappen rundt halsen er til for noe og om de vet det tør de ikke ringe for de vil ikke bry noen Respondentene er positive til hjelpemidler som gjør hverdagen til tjenesteytere enklere. Enkelte bruker en del tid på organisering, avlevering og henting, av nøkler og er positive til løsninger som kan bidra til en mer hensiktsmessig bruk av tid og ressurser, samt spare ansatte for mye frustrasjon. Mange peker også på at personer som vandrer på natten er en utfordring. Personalet på geriatrisk daghospital opplever ganske ofte at pasienter glemmer at de skal til geriatrisk daghospital og når drosjen kommer for å hente dem så er de ikke klare eller har en annen avtale. På sykehjemmet oppgav respondentene at de brukte mye tid på å avbryte seg selv. Når man er hos en tjenestemottaker og andre ringer etter hjelp må man løpe fra for å si fra at man kommer om litt. De har ikke toveis kommunikasjon og heller ikke mulighet til å differensiere mellom når det er alvorlig, eller når det dreier seg om akutte situasjoner. Dette er også i mange kommuner tilfelle mht trygghetsalarmer hvor det ikke er mulig å kommunisere med de som utløser denne for å avklare hva det gjelder og hvilken type kompetanse/hjelpepersonell som det vil være mest behov for. I en kommune er det ansatte som har nattvakt som også mottar alarmer. Dersom de får en alarm må de avbryte det de holder på med og ofte reise langt for å sjekke hva alarmen skyldes. I en annen kommune er det brannvakten som tar i mot trygghetsalarmer og varsler videre, mens det trygghetsalarmen i den tredje kommunen rutes til leder av hjemmesykepleien på dagtid og til sykehjemsavdeling på kveld og i helger. Dagtilbud er tjenester de fleste peker på som positive for brukerne, men det er viktig at det finnes differensierte tilbud, både for de som er demente og for de som ikke er demente. De ansatte på geriatrisk daghospital kartlegger behovene til pårørende og kunne fortelle at mange pårørende scorer høyt på følgende påstander: - ikke lenger holder ut - trenger ferie, avkobling - blir deprimert over situasjonen du er i - er redd for at det skal skje en ulykke med den pårørende - blir sint og sur på. - blir frustrert(oppgitt) sammen med. Mange pårørende føler også at: - rutiner i hjemmet forandres - søvnen forstyrres - livskvalitet/livsstandard har blitt redusert - blir forhindret fra å ha gjester Dette er forhold som vil bli kartlagt gjennom de planlagte intervjuene med pårørende i løpet av høsten Oppsummerer man innspillene fra behovskartleggingen blant tjenesteytere vil følgende være viktige å ta hensyn til i utarbeidelse av en foreløpig kravspesifikasjon. - Ønske om mer tid sammen med bruker mindre tid på administrering av medisin og nøkler og transport 9

10 - Signaliserer at man er urolig for de man gir tjenester til, særlig dersom det er tjenestemottakere som er alene og som er demente - Tjenesteytere er opptatt av at ny teknologi ikke må gi merarbeid - Mange tjenestemottakere gir utrykk ovenfor tjenesteytere at de har angst for å være alene - Pårørende som bor lengst unna oppleves av tjenesteytere som å være særlig bekymret og urolige For å kunne gjennomføre intervjuer med tjenestemottakere og pårørende er det nødvendig å søke regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om godkjenning. REK behandler søknader fortløpende i møter og har ca 10 søknadsfrister årlig. Prosjektleder sendte inn søknad om gjennomføring av intervjuer med tjenestemottakere og pårørende i forbindelse med behovskartlegging i prosjektet Lenger i eget liv 15. juni og søknaden ble behandlet i møte 18.august. I svaret som er datert 7.9 fremgår det følgende at saken er behandlet med følgende vedtak: Etter søknaden fremstår ikke prosjektet som et medisinsk og helsefaglig forskningsprosjekt, men snarere som utvikling av et tjenestetilbud. Prosjektet faller derfor utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningsloven 2. prosjektet er ikke fremleggelsespliktig jf. helseforskningsloven 10 Dette innebærer at den planlagte behovskartleggingen blant pårørende og tjenestemottakere kan gjennomføres i løpet av høsten Resultatmålet vil derfor mest sannsynlig kunne innfris innenfor rammene av forprosjektet Etiske og juridiske problemstillinger knyttet til økt anvendelse av velferdsteknologi Kunnskapssenteret for helsetjenesten har utarbeidet en rapport for Hagenutvalget hvor det gis en oversikt over etiske problemstillinger og utfordringer ved bruk av velferdsteknologi. 9 De utfordringene rapporten peker på er: - Autonomi, integritet, verdighet - Konfidensialitet, rett til privatliv - Tid til menneskelig kontakt og relasjoner - Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi - Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende - Interessekonflikter: Tjener velferdsteknologi pasienter/brukere, helse- og omsorgspersonell eller industrien? - Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp og mestring) 10 Kunnskapssenterets oversikt samsvarer i stor grad med de innspillene som respondentene i behovskartleggingen gav da de ble spurt hva de mente er de viktigste etiske utfordringene i forbindelse med implementering av velferdsteknologi. De pekte på følgende aspekt: - ikke teknologi for teknologiens skyld Min erfaring er at det blir mer arbeid med ny teknologi - kan ikke erstatte menneskelig kontakt 9 Hoffmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi, notat, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenesten, Oslo 10 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg s

11 Menneskelig kontakt for usikre personer det beste, det sier jo seg selv. Det er ikke sikkert det er den type tjeneste vi vil ha i fremtiden, da mister man jo det menneskelige. Det er et langt skritt fra trygghets alarm, til fremskritt som går på bekostning av menneskelig kontakt - må ikke være overvåkning Bedre å bruke tid og krefter og ressurser på personen heller enn å sitte en plass å overvåke personen må ikke være overvåkning, begrense frihet Føler det er en fjernkontroll - må ikke gå på bekostning av personvern, alle har rett til privatliv Det er et overtramp. Jeg tenker på vinninga går opp i spinninga, de får det ikke bedre synes personvern er kjempeviktig at de har sitt privatliv. Dersom teknologi fører til at taushetsplikt blir brutt, er jeg imot. Brukene skal selv bestemme hvem som skal få vite om helsetilstand - teknologi er greit som supplement, ikke som erstatning Kan ikke erstatte besøk med teknologi for dagens eldre Dersom kommunene skal bruke det som overvåking, eller til å frigjøre ressurser som ikke kommer brukerne til gode er jeg i mot På spørsmål om hva som talte for å ta i bruk velferdsteknologi var den mange som pekte på at det var greit å ta i bruk velferdsteknologi så frem gevinsten var større enn kostnadene og hensynet til brukerne talte i samme retning. Det må jo bli bedre at de kan bevege seg enn at de blir stengt inne slik de gjør i dag, de får jo begrenset sitt område Dersom innføring av velferdsteknologiske hjelpemidler frigjør ressurser til å kunne gjøre andre type tjenester, følge bedre opp brukerne på andre måter, er det et pro Dersom brukene føler trygghet er det et pro Hagenutvalget understreker at velferdsteknologien er et virkemiddel. Velferdsteknologien skal først og fremst løse konkrete faktiske problemer og behov, og gi teknisk assistanse og støtte til å realisere viktige mål. Videre slås det fast at en vellykket implementering og bruk av velferdsteknologi krever at man ikke bare ser på velferdsteknologi som et nøytralt middel til å oppnå mål, men at man tar hensyn til de moralske utfordringene og selve utformingen. Utvalget fremhever god design som en sentral forutsetning både for selve produktet og for utformingen av tjenesten. I prosjektet lenger i eget liv vil det hovedsakelig være ulike former for kognitiv støtte, sporings- og varslingsteknologi som skal prøves ut. Etiske og juridiske utfordringer knyttet til denne typen teknologi vil blant annet være spørsmål om samtykke kompetanse fra dem det gjelder og eventuell bruk av tvangsbestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4A De fleste typer sporings- og varslingssystemer kan i følge Hagenutvalget 11 tas i bruk ovenfor tjenestemottakere som samtykker i det og har samtykkekompetanse. Dette betyr også at det ikke kan tas i bruk dersom en som har samtykkekompetanse ikke ønsker å ta i bruk velferdsteknologi. Informert samtykke innebærer at tjenestemottaker får tilstrekkelig informasjon om det aktuelle utstyret han eller hun kan få og konsekvenser bruken av utstyret vil ha. 11 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg s

12 Tjenestemottakeren tar deretter en avgjørelse basert på denne informasjonen. Dette forutsetter at tjenestemottakeren har samtykkekompetanse Dersom tjenestemottakeren motsetter seg helsehjelp kan man med hjemmel i Pasientrettighetsloven 4A-3 treffe vedtak om helsehjelp dersom a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) helsehjelpen anses som nødvendig, og c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen (Lov av nr. 63). Under 4-3 står det at myndige personer har rett til samtykkekompetanse, men den kan helt eller delvis falle bort dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller utviklingshemming ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter (Lov av nr. 63). Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger (Lov nr. 63). I følge NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg vil varslingshjelpemidler som mottaker selv aktiverer eller som utløses av en hendelse og lignende regnes som mindre inngripende. Verken sosialtjenesteloven eller pasientrettighetsloven kommer til anvendelse på forholdet mellom private parter, så frem de det gjelder har samtykkekompetanse og har samtykket til det. En pårørende vil ikke kunne tvinge en person uten samtykkekompetanse til å ta i bruk varslingsutstyr. Bruk av velferdsteknologi handler også om innhenting, bearbeiding og oppbevaring av personopplysninger som sporings- og varslingssystemene genererer. Dette betyr at både personvernlovgivningen, helseregisterloven kommer til anvendelse. De juridiske utfordringene knyttet til personvern og informert samtykke reguleres av det nasjonale lovverket. I hovedprosjektet må man ha et bevisst forhold til disse rammene i arbeidet med å utvikle løsninger og systemer som skal testes og implementeres. I hovedprosjektet vil det være viktig at det stilles spørsmål om løsningen gi økt velferd for tjenestemottakeren, eller fremmer den primært faglige eller industrielle løsninger? Er svaret de siste alternativene, vil det være moralsk problematisk å ta i bruk løsningen. Man må også ta stilling til hvordan man skal ivareta personvernet dersom drift av systemer vil kreve tredjepartsaktører, eksempelvis systemleverandører. Dersom systemene som testes ikke tar hensyn til personvernet og krever at mange tredjepartsaktører kan få tilgang til personsensitive data, vil det ikke være etisk forsvarlig å ta i bruk løsningen. En annen problemstilling melder seg dersom løsningene som utvikles krever mye ressurser til drift. Eksempelvis vil det være etisk utfordrende om det krever to årsverk til drift av systemet, og disse dekkes gjennom innsparinger gjennom reduksjon i antall pleie- og omsorgsårsverk. Løsningene som velges må ta hensyn til driftskostnader og man må stilles seg spørsmålet om vinninga vil gå opp i spinninga? Dersom teknologien brukes som erstatning for menneskelig kontakt og tilsyn vil det kunne reise spørsmål om teknologien bidrar til velferd eller ikke. De fleste velferdsteknologiske løsningene er utviklet med gode hensikter. Spørsmålet om teknologien brukes som erstatning for menneskelig kontakt og tilsyn vil derfor i stor grad være et etisk og moralsk aspekt som i stor grad knyttes til hvordan tjenestene organiseres. Når man innfører nye arbeidsrutiner eller ny organisering som følge av ny teknologi er det viktig å ta hensyn til 12

13 hvorvidt løsningene tvinges på tjenestemottakere som heller ønsker menneskelig kontakt. Det vil være etisk og moralsk problematisk dersom tjenestemottakere som ønsker menneskelig kontakt og tilsyn ikke får mulighet til å velge dette fremfor teknologi. Teknologi skal være et supplement til omsorg, ikke en erstatning. Teknologi skal være et alternativ for de som ønsker å leve lenger i eget liv, være mest mulig selvstendige og opprettholde eller øke sitt mestringsnivå. Overvåkningsteknologi knyttet til alarmer som varsler ved unormal adferd gir utfordringer knyttet til hva som er normal adferd og hvem som skal bestemme hvor normen skal settes? Teknologiske løsninger som har til hensikt å øke den enkeltes evne til å klare seg selv lengst mulig, vil kunne være kontroversielle å ta i bruk dersom det samtidig øker omsorgsbelastningen for pårørende. Velferdsteknologi som muliggjør at man kan bli boende hjemme eksempelvis ett år lenger, fremfor å måtte inn på sykehjem, vil trolig være positiv for den det gjelder, men det vil kunne sette pårørende i et vanskelig etisk dilemma. En pårørende som ønsker at sin ektefelle, sin forelder skal få plass på sykehjem eller økt bistand fra hjemmetjenestene og som møtes med valg om å heller ta i bruk velferdsteknologi kan føle seg moralsk forpliktet til å takke ja til dette, selv om man er utslitt og egentlig hadde håpt på større avlastning. Prosjektet kan resultere i at det utvikles systemer og løsninger som åpner for nye muligheter. Dette kan føre til at det oppstår nye etiske dilemmaer knyttet til valg om ikke å ta i bruk tilgjengelige løsninger. Bruk av sporingsteknologi og varslingssystem vil kunne utløse varsler dersom det er fare for at det har skjedd noe alvorlig med en person, for eksempel teknologi som varsler dersom en person har falt eller om det ikke har vært registrert bevegelse over et gitt tidsrom. Dørvarslere som gir beskjed til tjenesteytere eller pårørende om en person går ut nattestid som følge av at vedkommende eksempelvis lider av demens, vil kunne avverge alvorlige situasjoner. Den etiske refleksjonen man da må ta stilling til er om det vil være etisk forsvarlig ikke å ta i bruk teknologi som kan hindre alvorlige ulykker eller føre til dødsfall. I følge lovverket og proporsjonalitetsprinsippet skal omfanget av registrering og overvåking stå i forhold til hva man kan oppnå. Dokumentasjon av nytteverdi vil derfor være viktig for vurderingen av om en løsning bør testes ut og/eller tas i bruk. Når man vurderer hjelpemidler må man stille spørsmålet om hvem det er som vil ha nytten av at hjelpemidlet tas i bruk, og man må stille seg spørsmålet om hva man bruker som parameter for å måle nytte, er det økt livskvalitet, redusert dødelighet, økt funksjons- og mestringsevne? Hoffmann (2010) 12 påpeker at Fordi velferdsteknologi ikke er en, men mange, teknologier er det ikke mulig å hevde at velferdsteknologi er moralsk eller umoralsk. Det må vurderes for hver enkelt teknologi for seg I neste kapittel gis en oversikt over hvilke typer velferdsteknologi som er tilgjengelige på markedet. 2.3 Kartlegge status innenfor velferdsteknologi generelt og demensomsorg spesielt Innhente informasjon om hvilke type velferdsteknologi som er tilgjengelig på markedet, beskrive de ulike hjelpemidlene, samt presentere resultater/ erfaringer fra bruk av disse. 12 Hoffmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi, notat, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenesten, Oslo 13

14 Innomed har utviklet en oversikt over ulike typer velferdsteknologi som gjengis i NOU 2011:11 Oversikten er delt inn i 4 kategorier: - Trygghets- og sikkerhetsteknologi - Kompensasjons- og velværeteknologi - Teknologi for sosial kontakt - Teknologi for behandling og pleie. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Underkategori produktgruppe Eksempler Kommentarer Alarmsystem Tekniske hjelpemidler Overvåknings alarmer (Bolig) Trygghets alarmer Forflytnings hjelpemidler Hjelpemidler som kompenserer for fysisk handikap/ manglende styrke Robotassistanse Adgangskontroll Boligalarmer brann, innbrudd, vannlekkasje Bevegelses detektorer Komfyrvakt Trygghetsalarm Aktivitetsdetektor Fall detektor Sensorer som registrerer om bruker fryser Enkle forflytnings hjelpemidler som sklimatte, transportlaken, bærestropper osv Mobile personløftere og ståheiser Ganghjelpemidler (krykker, rullestoler, rullatorer) oppreisingsmidler Selvstendige assistent roboter Hjemmeboende kan identifisere den som ringer på og slippe vedkommende inn via fjernåpningsløsninger Helsepersonell kan identifisere seg ved magnetkort, fingeravtrykk eller mobiltelefon Gir alarmsignal til beboer iht programmering Kan viderekobles gi varsel til pårørende Registrer bevegelse/unormal aktivitet. Kan også kobles mot lysstyring forhindre fall Kan varsle pårørende/ansatte om bruker er på vandring på uønskede tidspunkt/natten Tidsbryter eller registrering av temperatur kobler ut strøm ved for høy temp. Redusere engstelse hos pårørende ansatte samtidig som brukers frihet til å lage mat ivaretas Løsning hvor bruker kan varsle og gjerne snakke med pårørende/tjenesteytere. Kan leveres med videooverføring Registrerer aktivitet over tid, gjerne for tidlig registrering av sykdomsutvikling. Kartlegge naturlig tidspunkt for aktivitet feks toalett besøk for å bedre kunne tilpasse bistand til behov Registrerer fall eller om bruker ligger nede. Kan initiere telefonkontakt eller videokontakt mellom bruker og pårørende/tjenesteytere For eksempel til demente som ikke har tilstrekkelig evne til å vurdere temperatur og påkledning De fleste produkter krever assistanse, mens andre produkter for eksempel til forflytning mellom seng og rullestol som bruker kan betjene selv. Reduserer faren for belastningsskader hos personell En del tekniske hjelpemidler kritiseres for at de i for liten grad tar vare på brukers restfunksjoner Økt selvhjulpenhet og reduserer behov for assistanse En del tekniske hjelpemidler kritiseres for at de i for liten grad tar vare på brukers restfunksjoner Øker selvhjulpenhet og reduserer belastning og bekymring hos pårørende Er i liten grad kommersielt tilgjengelig 14

15 Kompensasjons- og velværeteknologi Underkategori produktgruppe Eksempler Kommentarer Tekniske hjelpemidler Omgivelses kontroll Teknologisk assistanse i boligen Trenings aktiviteter Hjelp til å huske Forflytnings hjelpemidler Hjelpemidler som komp-enserer for fysisk handikap/ manglende styrke Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kropps- Funksjoner Klimakontroll Pasient forflytning Toalett hjelpemidler Robotteknologi Fysisk trening Hjernetrim Rehabilitering Automatiske meldinger Løsninger som aktiviseres av bruker Enkle forflytnings hjelpemidler som sklimatte, transportlaken, bærestropper osv Mobile personløftere og ståheiser Ganghjelpemidler (krykker, rullestoler, rullatorer) oppreisingsmidler Selvstendige assistent roboter Robotdrakter/ ekstern skjelett Hørsels- og syns hjelpemidler Inkontinens hjelpemidler Lys og varme Ventilasjon Takløftere, person heiser, trappeheiser, hveog senkbare møbler Toalett med spyltørk, hev- og senkbart Rengjørings roboter/støvsuger Skritt teller, pulsklokke, GPS - sporing Spillteknologi Utstyr for egentrening Wii for eldre Medisindosetter som sier fra når medisin skal tas Tids- og aktivitets anvisere Utstyr for søk etter gjenstander, organisering av innkjøp De fleste produkter krever assistanse, mens andre produkter for eksempel til forflytning mellom seng og rullestol som bruker kan betjene selv. Reduserer faren for belastningsskader hos personell En del tekniske hjelpemidler kritiseres for at de i for liten grad tar vare på brukers restfunksjoner Økt selvhjulpenhet og reduserer behov for assistanse En del tekniske hjelpemidler kritiseres for at de i for liten grad tar vare på brukers restfunksjoner Øker selvhjulpenhet og reduserer belastning og bekymring hos pårørende Er i liten grad kommersielt tilgjengelig Personer som for eksempel mister bein utstyr som festes på beinet - Imiterer det friske beinet speilvendt slik at tilnærmet normal gangfunksjon Flerdobler styrken til å løfte og bære finnes i dag Enklere kommunikasjon Registrerer fyllingsgraden på blæren Styre belysning, gardiner, solavskjerming, varmeovner mv via fjernkontroller eller sensorer Mindre behov for ekstern assistanse Økt selvhjulpenhet Redusert behov for assistanse Redusere omfang av tunge løft Økt selvhjulpenhet Redusert behov for assistanse Redusert behov for assistanse fra hjemmehjelp og fra pårørende. Frigjør tid til andre oppgaver enn rengjøring Gir den enkelte større bevegelsesfrihet Redusere bekymring hos pårørende Gi personalet oversikt, ikke bruke låste dører- Teknologi som både gir fysisk og kognitiv trening At bruker gjennomfører vellykket rehabilitering har stor betydning Riktig medisinering Redusert bekymring for pårørende/tjenesteytere Bedre mulighet til å organisere hverdagen sin. Øker grad av selvstendighet og selvhjulpenhet 15

16 Teknologi for sosial kontakt Underkategori produktgruppe Eksempler Kommentarer Video Kommunikasjon Via telefon Bildetelefon Mulighet for sosial kontakt selv om man bor langt fra hverandre Via datanett Pc med skype Webtjenester Nettsamfunn Facebookk Twitter Robotteknologi Tekniske kjæledyr Robotselen Paro Dokumentert effekt for eksempel ved demens kan redusere uro og behov for mediskamentbruk Dyre produkter som også krevet opplæring Kommunikasjons roboter Giraff roboten Teknologi for behandling og pleie Underkategori produktgruppe Eksempler Kommentarer Hjemme behandling Kommunikasjon med helsepersonell Journal Helsedagbok Individuell plan Behandlings utstyr Pc med berøringsskjerm og kamera Tilgang til egen journal, gjerne via pc Papirbasert eller på data Papirbasert eller på data Hjemmedialyse Er mobil og kan fjernstyres slik at videokommunikasjonsutstyret kan flyttes etter behov Kan brukes av både pårørende og omsorgspersonell Mulighet for at også pårørende kan mobiliseres selv om de bor langt unna. Viktig for helsepersonell å ha rak tilgang til dette ute hos bruker Hjemme analyser Medisinering Egen registrering av kliniske data Sensorteknologi Medisinerings automat Bruk av pc med berøringsskjerm Kroppsvekt, EKG, blodtrykk. Blodsukker, spo2, respirasjon Noen løsninger overfører data automatisk mens andre (som blodtrykksmålinger) krever innsats fra bruker Data kan overføres direkte til sentral database Det vises også til vedlagte rapport om velferdsteknologi utarbeidet av Utarbeidet av Morten Grønsund og iserv Computing for Lister nyskaping Innhente innspill/vurderinger knyttet til videre utviklings- og anvendelsespotensial Dette resultatmålet vil bli ivaretatt i hovedprosjektet Belyse og analysere ulike tekniske og økonomiske problemstillinger knyttet til økt anvendelse av velferds- og demensteknologi Dette resultatmålet vil ivaretas i hovedprosjektet generelt og i delprosjekt Teknologiplattform spesielt. 2.4 Utarbeide forslag til implementering av omsorgsteknologi i Lister som beslutningsgrunnlag for hovedprosjekt Det fjerde delmålet med tilhørende tre resultatmål vil ivaretas i hovedprosjektet og i delprosjekt Teknologiplattform. Resultatmål: 16

17 *Utarbeide et faglig fundert forslag til hvordan omsorgsteknologi skal implementeres og testes blant brukere og pårørende i samarbeid med fagmiljøer og IKT-aktører *Fremme forslag til plattform, drift og infrastruktur *Fremme forslag til overvåking og support 3.0 Oppsummering Forprosjektet har i løpet av de seks månedene det har pågått kommet godt i gang. Erfaringene er så langt at dette er et område som mange er interessert i og hvor entusiasmen for å få til noe sammen med leverandører er stor. Utfordringene er mange og læringskurven bratt, men det er utfordringer som vel gjerne er naturlige at følger med innovasjonsprosjekter. Det er med stor entusiasmen man i Listerregionen nå tar fatt på arbeidet med å etablere utstillingsboliger og fullføre behovskartleggingen. Ønske om at forprosjektet skal kunne fortsette i et hovedprosjekt, hvor behovene omsettes til løsninger og samspillet mellom behov og løsninger, helse og teknologi resulterer i at det utvikles en kultur og et kompetansegrunnlag som kan gjøre regionen til en av landets ledende innen utvikling og utnyttelse av velferdsteknologi og at de som ønsker det skal kunne leve lenger i eget liv 17

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde:

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Lenger i eget liv Hovedprosjekt

Lenger i eget liv Hovedprosjekt Søknad om kompetansemidler 2011 Lenger i eget liv Hovedprosjekt 1 1.0 Bakgrunn I dag er 617 000 personer 67 år eller eldre i Norge. Det utgjør om lag 13 prosent av en befolkning på 4,8 millioner. I 2060

Detaljer

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» «Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» KVA ER VELFERDSTEKNOLOGI? «Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet,

Detaljer

BO TRYGT OG GODT HJEMME

BO TRYGT OG GODT HJEMME BO TRYGT OG GODT HJEMME En forstudie av Agder kommunenes bruk av velferdsteknologi Initiert av OSS (Overordnet strategisk samarbeidsorgan for samarbeid mellom kommunene og sykehus i Agder) Kristiansand

Detaljer

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS Et etisk blikk på velferdsteknologi Pernille Næss, rådgiver KS De varme hendene vs den kalde teknologien? Hva forteller denne historien oss? Forby Facebook i arbeidstiden? Innføre strenge retningslinjer?

Detaljer

16.05.2013. Senter for ehelse og omsorgsteknologi. ehelse Lab et Mini helse-norge. Smarthus med sensor-teknologi. ehelse

16.05.2013. Senter for ehelse og omsorgsteknologi. ehelse Lab et Mini helse-norge. Smarthus med sensor-teknologi. ehelse Senter for ehelse og omsorgsteknologi Fakultet for helseog idrettsvitenskap Teknologi og omsorg - etiske utfordringer NSF fagmøte 14. mai Elin Thygesen Førsteamanuensis Senter for ehelse og omsorgsteknologi

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Internasjonale relasjoner Aktive kommuner Nasjonale relasjoner Infrastruktur Strategi

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1:

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1: ListeREhabilitering fase 2 - tverrfaglig kompetanseheving på tvers av kommuner og nivå Prosjektbeskrivelse Om det regionale samarbeidet innen helse i Listerregionen Listerregionen består av kommunene Farsund,

Detaljer

Bruk av velferdsteknologi i kommunene. Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS

Bruk av velferdsteknologi i kommunene. Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS Bruk av velferdsteknologi i kommunene Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS Noen sentrale funn: Sikkerhets- og trygghetsteknologi mest utbredt. Mer informasjon sett på

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Velferdsteknologi og omsorg

Velferdsteknologi og omsorg Velferdsteknologi og omsorg -Høyere livskvalitet -Færre bekymringer Tor Sætrang 08.09.10 Tor Sætrang Vært en del av norsk IKT-bransje siden 1986 Seriegründer - første gründerskap 1997 Gründer/Daglig leder

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 733 79 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Intervjuguide brukersamtaler

Intervjuguide brukersamtaler Intervjuguide brukersamtaler SON-DIP Dato: Navn: Alder: Familie: Bosted: Introduksjon Hvordan bor du? Hvem er de viktigste personene i din hverdag? Hva liker du best å gjøre? Hva prioriterer du å bruke

Detaljer

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Trygghetspakken i hjemme

Trygghetspakken i hjemme Trygghetspakken i hjemme Prosjektplan Nasjonalt program for implementering av velferdsteknologi INNHOLD Bakgrunn... 2 Hva er velferdsteknologi?... 3 Trygghets- og sikkerhetsteknologi... 3 Kompensasjons-

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG

OM INNOVASJON I OMSORG OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, Fagakademiet, Bergen

Detaljer

Plan Velferdsteknologi

Plan Velferdsteknologi Plan Velferdsteknologi Historikk > Temaplan for Velferdsteknologi Lenke til Temaplan Utarbeidet av en arbeidsgruppe Kari Hagen (saksbehandler/leder) Burhan Hassan (saksordfører, Helse og omsorgskomitéeen)

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Personvern og velferdsteknologi

Personvern og velferdsteknologi Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

Fagutvalget. Referat fra møte i Sirdal

Fagutvalget. Referat fra møte i Sirdal Referat fra møte i Sirdal 24.02.2014 Fagutvalgsmøte Fagutvalget Dato: 24.03.14 Sted: Sirdal Innhold Innkalling:... 2 Runden rundt bordet:... 3 Status «Lengre i eget Liv»... 3 U4H... 3 Trygghetspakken...

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi CARLO GAV AZZI Automation C o m p o n e nts Løsninger med Smart-house for Velferdsteknologi Gjennom et livsløp kan ulike hendelser medføre funk sjons svikt. Mange vil oppleve at hu kommelse og førlighet

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

PROSJEKTPLAN. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 PROSJEKTPLAN Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Et samarbeidsprosjekt mellom Sirdal, Farsund, Hægebostad, Flekkefjord, Lyngdal og Kvinesdal kommune om implementering av velferdsteknologi

Detaljer

«Følgjer vi med i tida?»

«Følgjer vi med i tida?» «Følgjer vi med i tida?» Bruk av velferdsteknologi i målretta miljøarbeid. Gevinstrealisering som metode og bruk av tjenestedesign. Loen: 22.04.15 Regionen: www.lister.no/velferdstekno Bakgrunn Utfordringen

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer