Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune"

Transkript

1 Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2005

2 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden mars november Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Det er den første forvaltningsrevisjonen som Revisjon Midt-Norge IKS utfører for Sør- Trøndelag fylkeskommune, og vi vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Forvaltningsrevisor

3 0) SAMMENDRAG I denne rapporten presenteres resultat fra en forvaltningsrevisjon om omstillingsprogrammet i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er tatt utgangspunkt i strategiene - endre søkemønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse (strategi 2) - reduksjon (halvering) av omvalg (strategi 5) Problemstilling for forvaltningsrevisjonen har vært: Er målsettingene i omstillingsprogrammet om studiekompetanse og omvalg fulgt opp på en tilfredsstillende måte? Revisjonskriteriene som vurderingene er gjort i forhold til har utgangspunkt i dokumenter knyttet til omstillingsprogrammet for videregående opplæring i STFK: Øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skal øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse til over 50 % flere elever velger allmennfag / studieforberedende opplæring som veien mot videre studier innen høyere utdanning - innsparing tilsvarende 5 klasser på yrkesfag for hvert år i forhold til samarbeid med ungdomstrinnet Reduksjon av omvalg: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skulle redusere omfanget av omvalg med 50 %. Bakgrunnsinformasjon, problemstilling og kriterier er nærmere beskrevet i første kapittel, det samme er metode for datainnsamling og analyse. Data fra inntaket i 2003, 2004 og 2005 ligger til grunn for resultatene og revisors vurderinger, i tillegg til gruppeintervju med rektorer, rådgivere og inspektører ved syv videregående skoler, samt opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen. Søkerstatikken viser at det er omtrent 41,5 % som har søkt seg til grunnkurs som gir studiekompetanse (allmennfag) i 2005, noe som tilsier at en ligger nokså langt fra målet minimum 50 %. Revisor registrerer at skolene har økt fokus på målsettingen, og at det er en utvikling på gang av tiltak som på sikt kan gi økt søkning til allmennfagene. Det ser ut til at det er mye å gå på når det gjelder samarbeid på rådgivernivå mellom ungdomsskolene og videregående skoler. Dette samarbeidet kan gjerne bestå av flere videregående skoler og ungdomsskoler innenfor et geografisk område. Det er viktig at rådgiverne i de to skoleslagene har en felles forståelse av utfordringene elevene står overfor når det gjelder riktig valg av utdanning. Det er også viktig at rådgivningstjenesten i grunnskolen har kjennskap til at rettigheter som påbygning og omvalg også kan få uheldige konsekvenser for grupper av elever. Rådgivere i grunnskolen bør gis god kjennskap til innholdet og kravene i studieprogrammene i videregående skole, og til fleksibiliteten som finnes i valg av fag og muligheter for fagkombinasjoner. De videregående skolene og fylkeskommunen sentralt bør være offensive med å gi slik informasjon. Målsettingen om omvalg gjelder tiltak for å redusere omfanget av omvalg med 50 %. Tiltak for å nå denne målsettingen er lite konkretisert, og et system for å få presise oversikter over mønster og uvikling er mangelfullt utviklet. Revisor anbefaler at det utvikles oversikter for dette, slik at strategien kan evalueres og følges opp på en god måte.

4 Ettersom omstillingsprogrammet er fylkeskommunens opplæringsstrategi anbefaler vi at det gjøres en vurdering i forhold til hvordan styringskortene kan brukes til å måle status og utvikling i forhold til disse strategiene. Det kan se ut som at manglende samsvar mellom elevtallsvekst og plasser i Trondheimsområdet fører til at de elevene som har lavest konkurransepoeng blir tatt inn på skoler et stykke fra hjemstedet (utenfor Trondheim). Dette er en utfordring som skolene sammen med fylkeskommunens ledelse bør søke å finne løsninger for. Avslutningsvis vil revisor konkludere med at de to strategiene, som er undersøkt her, henger sammen med hverandre. Elever med høye konkurransepoeng, som planlegger å oppnå studiekompetanse etter yrkesfag, konkurrerer ut elever med lav poengsum. Disse elevene havner på studieretninger med undersøkning, og som kanskje er studieretninger de ikke er motiverte eller har forutsetninger for å gjennomføre. Disse elevene ser ut til å utgjøre en betydelig del av omvelgerne.

5 0 SAMMENDRAG 1 BAKGRUNN INNLEDNING OMSTILLINGSPROGRAMMET FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER METODE STUDIEKOMPETANSE SOM SLUTTKOMPETANSE INNTAKSDATA DATA FRA INTERVJU REVISORS VURDERING REDUKSJON AV OMVALG INNLEDNING ELEVDATA INTERVJUDATA REVISORS VURDERING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...21 KILDER VEDLEGG 1

6 1 BAKGRUNN 1.1 Innledning Daværende fylkesrevisjonen fikk i sak 03/2005 i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon som omhandler oppfølging av omstillingsprogrammet for videregående opplæring I brev av fra kontrollutvalgets sekretariat ble det pekt på at det kan være interessant å se nærmere på konsekvenser av omstillingsprogrammet, og hvordan dette håndteres ute i skolene. I samråd med kontrollutvalgets sekretariat ble oppstart av prosjektet utsatt til august 2005 og overtatt av Revisjon Midt-Norge IKS. 1.2 Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommunes omstillingsprogram for videregående opplæring er kommet i stand som følge av at elevtallet i fylkeskommunen er beregnet å øke med nærmere 1900 elever i perioden Samtidig med at fylkeskommunen må finne plasser til det økte elevtallet er det behov for å kostnadseffektivisere opplæringen. Dette er bakgrunnen for omstillingsprogrammet. Omstillingsprogrammet har vært organisert i to selvstendige prosjekter: Skole- og tilbudsstruktur og Pedagogikk og arkitektur. I planfasen ble disse to prosjektene organisert som to prosjekt med felles styringsgruppe. I oppfølgingsfasen er prosjektene helt atskilt, der Pedagogikk og arkitektur er lagt til Bygge- og eiendomstjenesten, og Skole- og tilbudsstruktur er lagt direkte under fylkesrådmannen og gjelder som strategi innen opplæringsområdet. Fylkestinget har vedtatt følgende strategier i omstillingsprogrammet: 1) Flere elever pr. lærer 2) Endre søkemønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse 3) Effektiv skoledrift, strukturelle endringer, faglige sentra, VO og inntak 4) Gjennomgang av opplæringstilbud utenom den rene ungdomsopplæring (studieretning annet) 5) Reduksjon (halvering) av omvalg 6) Ny ressursberegningsmodell 7) Fortsette arbeidet med å utarbeide normtall 8) Avsette pott til virkemiddeltiltak I halvårsrapporten for 2005 oppsummerer fylkesrådmannen at økonomimålet er innfridd, men at en ikke har lykkes å oppnå målene innen følgende to strategier: 2) Endre søkemønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse Strategien har som mål å øke søkningen til de studieforberedende studieretningene. Det skal satses på å gjøre allmennfag attraktivt og samarbeid med grunnskolen om rådgiving. For å nå målsettingen vektlegges markedsførings- og informasjonstiltak overfor grunnskolen, foreldre og elever, og dialog mellom den enkelte videregående skole og nærskolene. 5) Reduksjon (halvering) av omvalg Strategien har som mål å halvere omfanget av omvelgere. Omstillingsprogrammet ble satt i verk for å redusere kostnadene og for å øke det lokale handlingsrommet ved den enkelte skole. Fylkesrådmannen konkluderte i årsrapporten for 2004 med at det ikke er vesentlige avvik mellom målene i omstillingsprogrammet og resultatene som er oppnådd til nå. Generelt har STFK kommet i en bedre og mer oversiktlig økonomisk situasjon enn på lenge. Økonomi er en side av omstillingsprogrammet, tilpassing av opplæringen til elevenes forutsetninger og behov er en annen. 2

7 1.3 Problemstilling Revisjon Midt-Norge IKS (heretter kalt revisjonsselskapet) har hatt oppstartsdialog med Kontrollutvalgsekretariat Midt-Norge IKS (heretter kalt bestillerselskapet) og fylkesrådmannen. Gjennom ble har man blitt enig om å avgrense prosjektet til de to strategiene som fylkesrådmannen foreløpig har konkludert med som mangelfullt oppfylt. Det gjelder strategiene om studiekompetanse som sluttkompetanse og reduksjon av omvalg. I dialogen med fylkesrådmannen har det blitt signalisert ønsker om å se på hvordan skolene har tatt tak i målsettingene i omstillingsprogrammet. Problemstilling for forvaltningsrevisjonen er derfor: Er målsettingene i omstillingsprogrammet om studiekompetanse og omvalg fulgt opp på en tilfredsstillende måte? 1.4 Revisjonskriterier Kilde for valg av kriterier er prosjektbeskrivelse og handlingsplanen knyttet til omstillingsprogrammet, og de operasjonaliserte målsettingene når det gjelder økt andel som velger studiekompetanse som sluttkompetanse og reduksjon av omvalg. I tillegg til å se på eventuelle effekter og resultat av målsettingene vil vi se på om eventuelle tiltak som har blitt satt i gang. Omstillingsprogrammet for videregående opplæring: Øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skal øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse til over 50 % flere elever velger allmennfag / studieforberedende opplæring som veien mot videre studier innen høyere utdanning - innsparing tilsvarende 5 klasser på yrkesfag for hvert år i forhold til samarbeid med ungdomstrinnet Reduksjon av omvalg: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skulle redusere omfanget av omvalg med 50 %. 1.5 Metode Revisor har benyttet inntaksdata fra opplæringsavdelingen for å få et bilde av søketendensen og inntakssituasjonen. For å få et bilde av utviklingen er det brukt data fra inntaket pr medio juli for årene 2003, 2004 og Disse dataene gir bilde av utviklingen i søkemønster og kapasitet. De er ikke helt presise i forhold til endelig opptak. Data fra strategi- og budsjettdokumentet for 2006 ( ), FU-sak 138/2005 og fylkesrådmannens orientering om inntaket 2005/2006 er også brukt som datagrunnlag i rapporten. I vedlegget til strategi- og budsjettdokumentet finnes blant annet styringskortene til alle skolene. Det er ikke lagt inn målinger der som vedrører disse strategiene. FU-sak 138/2005 ble lagt fram for fylkesutvalgets møte den 1. september og inneholdt søknadsstatistikk pr 23. august Det finnes ikke presise og oppdaterte data om utviklingen innen omvalg for de siste årene. Elever har mulighet til å velge om studieretninger fram til 1. oktober uten at det regnes som omvalg. Status for dette har vi ikke hatt mulighet til å skaffe før sluttføringen av rapporten. 3

8 For få et bilde av status for hvilke tiltak som planlegges, eller er satt i gang ved ulike skoler, har vi intervjuet ledelse og rådgivere ved syv skoler. I intervjuene har rådgivere og andre personer som har en sentral funksjon i forhold til rådgivning deltatt i tillegg til rektor. Ved en skole var det bare rektor som deltok, og ved en annen deltok ikke rektor, men andre personer i skolens ledelse. Skolene er tilfeldig valgt ut, og skal dekke en bredde ut fra geografi, størrelse og tilbud. Den administrative ledelsen i fylkeskommunen er også intervjuet. Intervjuene er verifiserte. Et rapportutkast har vært på høring i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen, ved opplæringsdirektøren, har gitt tilbakemelding om at de har lest rapporten og at de ikke har innvendinger eller kommentarer til rapportutkastet. Sluttrapporten er uendret i forhold til rapportutkastet som gikk på høring. I denne undersøkelsen brukes begrep som bygger på nåværende organisering av videregående opplæring. Fra høsten 2006 trer nye studieprogram i kraft som følge av kunnskapsreformen. Dagens 15 studieretninger blir erstattet av 12 studieprogram. Forvaltningsrevisjonen har vært utført av Revisjon Midt-Norge IKS. Ansvarlig forvaltningsrevisor har vært Anna Ølnes, og Arve Gausen har vært medarbeider på prosjektet. 4

9 2 STUDIEKOMPETANSE SOM SLUTTKOMPETANSE Denne målsettingen i omstillingsprogrammet går ut på at andelen som velger studiekompetanse som sluttkompetanse skal økes til over 50 % innen Målet innebærer større fokus på veien fram til sluttkompetanse. Det innebærer reduksjon av VKII allmennfaglig påbygning 30-timerskurset og en reduksjon i yrkesfaglig løp som fører fram til yrkeskompetanse med studiekompetanse (formgivingsfag og medier og kommunikasjon). 2.1 Inntaksdata I dette avsnittet presenteres oversikter som viser utviklingen i søkemønster og inntak fra skoleåret 2003/2004 og fram til årets inntak (2005/2006). Det mest presise bildet på elevfordelingen mellom yrkesfaglige og allmennfaglige studieretninger vises i grunnkursdataene. Tabellen nedenfor ble presentert i rådmannens informasjon om inntaket foran skoleåret 2005/2006. Tabellen viser at det er undersøkning til allmenne, økonomiske og administrative fag, mens det er oversøkning til yrkesfagene, samt idrettsfag og musikk, dans og drama. Tabell 1 viser at av de totalt elevene som søkte seg til videregående skoler i 2005 var det som søkte seg til allmenne, økonomiske og administrative fag (inklusive musikk, dans og drama og idrettsfag), mens de øvrige søkte seg til yrkesfag. Dette utgjør en fordeling på ca 41,5 ved allmennfag og 58,5 % yrkesfag. Tabell 1 Søker- og inntaksdata på grunnkurs i videregående skoler i Sør-Trøndelag /2006 Plasser Søkere Oversøkning Inntatt Ledige GK ALLMENNE, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE FAG ,45 % GK BYGGFAG ,11 % GK ELEKTROFAG ,63 % GK FORMGIVINGSFAG ,51 % GK HELSE- OG SOSIALFAG ,01 % GK HOTELL- OG NÆRINGSMIDDELFAG ,07 % GK IDRETTSFAG ,52 % GK KJEMI- OG PROSESSFAG ,68 % 34 1 GK MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,71 % 76 1 GK MEKANISKE FAG ,18 % GK MUSIKK, DANS OG DRAMA ,00 % GK NATURBRUK ,95 % 77 2 GK SALG OG SERVICE ,14 % GK TEKNISKE BYGGFAG ,42 % GK TREARBEIDSFAG ,39 % 26-1 TOTALT ,28 % Tabellene 2 5 er basert på inntaksdata pr. juli for alle tre årene og på alle nivåene (grunnkurs, VK1 og VK2). Plasstallene er inklusive overbooking og er derfor noe høyere enn budsjetterte plasstall. Prosentkolonnene viser utvikling fra år til år. For alle studieretningene er det en viss økning i perioden, noe som skyldes elevtallsveksten i Trondheimsregionen. Det er beregnet en elevtallsvekst i de videregående skolene på 1900 fra , og fra 2005 er om lag 1300 av disse inne i de videregående skolene. Enkelte skoler i Trondheimsområdet har nedgang i noen studieretninger. Det kan også skyldes overføring av plasser til Byåsen videregående skole og andre skoler. Tabell 2 nedenfor viser utvikling i søkning og inntak til allmenne, økonomiske og administrative fag (AA). Vi ser at det hvert år har vært flere plasser enn søkere og at antallet som blir tatt inn ligger under 5

10 plasstallet. Vi ser dessuten at det er en viss økning primærsøkere, både i 2003 og 2005, og at det var en økningen var noe større i 2005 enn i Tabell 2 Plass-, søker, og inntakstall ved allmenne, økonomiske og administrative fag i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, VK1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn % 2005 % % 2005 % % 2005 % Skjetlein Selbu % % 1,5 1,5 1, % % % % Brundalen % % 2,5 2, % % % % Frøya % % 1,5 1,5 1, % % % % Gauldal % % 3,5 3, % % % % Heimdal % % 8,5 8, % % % % Hitra % % 1,5 1,5 1, % % % % Hemne % % 2 2 2, % % % % Meldal Oppdal % % 3 3,5 2, % % % % Rissa % % 2, % % % % Røros % % 1,5 2, % % % % Ladejarlen Åfjord % % % % % % Orkdal % % 7 5, % % % % Ringve % % % % % % Strinda % % 11,5 11, % % % % Melhus % % % % % % Malvik % % % % % % Adolf Øien % % % % % % Byåsen % % % % % % Trondh katedr % % , % % % % Gerh Sch % % % % % % Tiller % % 5, % % % % Fosen % % 3,5 2, % % % % SUM % % 113,5 114, % % % % Tabell 3 nedenfor viser at antallet plasser innenfor studieretningene musikk, dans og drama og idrett økte en del fra 2003 til 2004, og at det var en noe svakere økning fra 2004 til Det har vært oversøkning alle årene til disse plassene, og i år økte antall inntatte elever med 13%. 6

11 Tabell 3: Plass-, søker, og inntakstall ved musikk, dans og drama og idrettsfag i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, Vk1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn % 2005 % % 2005 % % 2005 % Heimdal % % % % % % Oppdal % % % % % % Orkdal % % 3,5 4 4, % % % % Ringve % % % % % % Strinda % % 3,5 3, % % % % Melhus % % % % % % Malvik % % % % % % Trondheim % % % % % % Fosen % % % % % % SUM % % 34 33,5 35, % % % % Tabell 4 viser at antall plasser på allmennfag påbygning 20- og 30-timerskursene øker, og størst var økningen i Det er en klasse mer i år enn i 2004, og en halv klasse mer enn i Søkningen er jevnt stigende, mens antallet som var tatt inn pr. juli 2005 var litt redusert i forhold til Tabell 4: Plass-, søker, og inntakstall ved allmennfag påbygning, 20 timer og 30 timer i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, VK1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn % 2005 % % 2005 % % 2005 % Skjetlein % % % % % % Selbu % 8 57 % 0 0,5 0, % 5 45 % % 8 57 % Brundalen % % 3 0, % % % % Frøya % % 0,5 0, % % % % Gauldal % % % % % % Hitra % % 0,5 0, % 7 70 % % % Hemne % % 0,5 0,5 0, % 8 80 % % % Meldal % % 0 0 0, % % % % Oppdal % % % % % % Rissa % % 0,5 0, % % % % Røros % % 0,5 0, % % % % Ladejarlen % % % % % % Orkdal % % 0, % % % % Melhus % % % % % % Trondh katedr % % % % % % Gerh Sch % % % % % % Tiller % % % % % % Fosen % % % 8 67 % % % SUM % % 12 11,5 12, % % % % Ser vi på tabell 5 nedenfor har det vært jevn økning i søkermengden til yrkesfag. Mye av det kan tilskrives elevtallsveksten. Vi ser at antallet klasser innenfor yrkesfag gikk ned med fem klasser fra 2003 til 2005, og økte igjen med 42 fra 2004 til

12 Tabell 5: Plass-, søker, og inntakstall ved yrkesfag i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, VK1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn % 2005 % % 2005 % % 2005 % Skjetlein % % % % % % Selbu % % 6,5 6,5 7, % % % % Brundalen % % % % % % Frøya % % 8 7, % % % % Gauldal % % % % % % Heimdal % % % % % % Hitra % % 5,5 5,5 5, % % % % Hemne % % 6, % % % % Meldal % % 20,5 18,5 21, % % % % Oppdal % % % % % % Rissa % % 6 6 8, % % % % Røros % % 9,5 8,5 11, % % % % Ladejarlen % % 31,5 30,5 29, % % % % Åfjord % % 5,5 5, % % % % Orkdal % % % % % % Ringve % % % % % % Strinda Melhus % % 17,5 17,5 17, % % % % Malvik % % 7,5 7, % % % % Adolf Øien % % % % % % Byåsen % % % % % % Trondheim Gerh Sch % % % % % % Tiller % % , % % % % Fosen % % 16 15, % % % % SUM % % 308, % % % % 2.2 Data fra intervju Planlegging og profilering av studietilbudet Ungdommene har rett til å selv velge utdanningsretning fra de er 15 år. Dette skaper utfordringer i forhold til at de da velger utdanning som er tilpasset deres behov og kompetanse. Utgangspunktet for at fylkeskommunen har satt studiekompetanse som sluttkompetanse som en av strategiene i omstillingsprogrammet er at mange elever søker seg til yrkesfag selv om de har som sluttmål å få studiekompetanse. Dette har vært et prinsipp i den videregående opplæringen i Sør-Trøndelag, og det har ligget til grunn for rådgivningen i grunnskolen at søkere skal oppmuntres til å få studiekompetanse ved først å ta yrkesfag. Nå har man i omstillingsprogrammet snudd denne målsettingen, og det er denne gruppen fylkeskommunen har rettet seg inn mot når det gjelder dreining av søkemønster. Ved siden av å få de som ønsker studiekompetanse inn på allmennfag med en gang er det en målsetting å finne tiltak for å øke attraktiviteten til allmennfag. I en årrekke har søknaden til allmennfag vært en god del lavere kapasiteten. 8

13 Fra skolenes side er det satt i gang ulike tiltak for å øke interessen for allmennfag. Flere av skolene har deltatt i fylkeskommunens prosjekt som går ut på å gjøre allmennfag mer attraktivt. Tiltak som har vært satt i gang er endring av undervisningsmetoder, blant annet ved å gjøre opplæringen mer IKT basert. Den elektroniske læringsplattformen Fronter brukes mer i opplæringen, og noen skoler tilbyr kurs for ungdomsskolene i nærområdet for å gjøre elevene mer kjent med undervisningsopplegget. Skolene foretar også noen grep i tilbudet, for å få elever som normalt ville ha valgt studiekompetanse gjennom yrkesfag, til å velge allmennfag. Eksempler på det er å tilby innslag av yrkesfag ved studieretning for allmennfag. Eksempler på dette er Heimdal og Brundalen videregående skoler som har tatt inn elever til et spesielt allmennfaglig løp med elektrofag i tillegg. Over tre år på allmenn kan disse elevene tilegne seg grunnkurskompetanse innen elektrofag. Tilbudet er krevende og flere elever har sluttet med elektrotillegget og gått over til ordinært allmenntilbud. Både til Heimdal videregående skole og til de andre videregående skolene i fylket er det oversøking til enkelte yrkesfag og studieretninger som idrettsfag og musikk, dans, drama. Skolen har, i likhet med resten av de videregående skolene, utfordringer med å gjøre allmennfag mer attraktivt slik at flere søker seg dit. Elever som avslutter grunnskolen har behov for andre fag når de kommer til videregående. Derfor vektlegger skolen å kunne tilby potensielle allmennfagselever fleksible og tidsmessige lokaler, nye og spennende studieretnings- og valgfag og et godt og trygt læringsmiljø med høyt faglig innhold. Gauldal videregående skole har satt i gang en 3-årig plan med fokus på å gjøre undervisningen ved allmennfag mindre teoretisk. De har innført nye valgfag som er rettet mot kultur, formgiving, idrett, revy, musikk og sang. I tillegg har skolen et større tverrfaglig lokalt kulturprosjekt, med turer til nasjonalparken Forolhogna, til Røros og til kysten. Fosen videregående skole deltar også i et moderniseringsprosjekt for allmennfag. I dette prosjektet er entreprenørskap som valgfag ved allmennfag sentralt, og skolen samarbeider med kommunen og næringslivet i distriktet. Fylkeskommunen sentralt har ikke vært involvert i prosjektet. Ved Adolf Øien videregående skole, som har allmennfag i tillegg til studieretningen salg og service, er fokus satt på undervisningsmetoder og læringsmiljø. Skolen har ikke deltatt i prosjektet attraktivt allmennfag. De har ikke inntrykk av at prosjektet har hatt særlig gjennomslagskraft. De er likevel optimistiske med tanke på at ledelsen i fylkeskommunen ser ut til å ha et nytt forsterket fokus på dette området. Målsettingen om å øke andelen som velger studiekompetanse som sluttkompetanse er nært knyttet til rådgivningen i grunnskolen. En viktig motivasjon for å velge studiekompetanse gjennom yrkesfag antas å være utsikten til et par år med mindre faglig press. Ved Ringve videregående skole er det utarbeidet et nytt opplegg for yrkes- og utdanningsorientering foran dette skoleåret, som følge av intensjonene i kunnskapsløftet. Opplegget er i hovedsak rettet inn mot elevene ved allmennfag. Det er et større behov for motivasjon underveis ved den studieretningen enn ved andre studieretninger. Ringve har en god del faglig svake søkere på denne studieretningen, og målet er at de skal bli faglig sterke i løpet av tiden de er ved skolen. I en interessetest kartlegges interesseprofilen til alle allmennfaggruppene. Denne profilen danner grunnlag for veiledningen framover, og den ligger også til grunn for arbeidet med å skaffe grunnkurselevene hospiteringsplass. En dags bedriftshospitering er et tilbud til grunnkurselevene ved allmennfag. De skriver en rapport fra hospiteringen i norskfaget, og norskfaget brukes dessuten til å skrive karriereplan. 9

14 Interessetesten og bedriftshospiteringen brukes også i forbindelse med informasjonen om neste års fagvalg for grunnkurselevene. Ringve har hentet inspirasjon fra Ulsrud videregående skole i Oslo, hvor de har lykkes med denne metoden. Skolen har deltatt i fylkeskommunens prosjekt om attraktivt allmennfag, og brukte prosjektmidler til en studietur til Stovner videregående skole. Fylkeskommunens prosjekt har inspirert til et eget prosjekt ved skolen. Resultatene i elevinspektørene har også vært brukt for å se hvor det er forbedringspotensial. Prosjektet ved Ringve har hatt som mål å: - få flere søkere til allmennfag, - få til en differensiert og tilpasset opplæring for elevene på allmennfag, - få motiverte elever og lærere, - elevene skal oppleve opplæringen i de ulike fagene som variert og engasjerende. Prosjektet er organisert med prosjektleder, styringsgruppe og referansegruppe, der blant annet foreldre og fylkespolitikere er representert. Prosjektet er delt inn i delprosjektene norsk, økonomi/realfag, engelsk og profilering. Delprosjektet om profilering går blant annet ut på å gjøre allmennfag kjent i ungdomsskolen. Tiltakene som inngår prosjektet er: - fagdager, - lærere i team, - elevmedvirkning, - samarbeid med foresatte, - læringsplattform (fronter), - IKT i alle fag - profilering av studieretningen. Fagdager går ut på å samle alle timene i norsk, engelsk, matematikk og økonomi. Fordelen er at dagene blir mindre oppstykket, elevene får bedre tid til fordypning og mulighetene for differensiering blir bedre. Dessuten kan gruppestørrelser og arbeidsmåter i varieres i større grad. Det er en målsetting at prosjektet også skal sluse elever som ønsker studiekompetanse rett inn på allmennfaglig studieretning. Andel elever på allmennfag ved Hitra videregående skole er redusert til og med 2004/2005, da andelen var 16%. I 2005/2006 er andelen elever ved allmennfag ca 32%. Det er for tidlig å si om det er en ny trend, men dersom det er det, har de noen forklaringer på hvorfor. De mener det kan skyldes at de har klart å opprettholde en bredde i tilbudet ved nivåsamkjøring. En annen forklaring kan være at de har samlet allmennfagelevene i en egen fløy med glassvegger mellom undervisningsrommene. På den måten utnyttes arealene og lærerressursene mer effektivt og det skaper tilhørighet for elevene ved studieretningen. Også ved Hitra videregående skole har alle allmennfagelevene bærbar pc, utlånt av skolen. I tillegg til at det øker attraktiviteten i rekrutteringssammenheng, gir det god læringsstøtte og en bedre, og mer effektiv informasjonsutveksling. De mener at arealene på skolen utnyttes mye bedre ved at elevene tar i bruk friarealer i læringssammenheng. Et tilbud i fotball valgfag har medført at elever, som ellers ville søkt idrettsfag et annet sted, søker allmennfag ved denne skolen. Øymodellen er også viktig for å øke attraktiviteten. Gjennom dette samarbeidet (med Frøya videregående skole) kan en tilby langt flere fag enn de som er ved skolen. 10

15 Ved Hitra videregående skole er de spente på hvordan kunnskapsreformen vil slå ut for distriktsskolene når de nye studieprogrammene blir innført. Kravet om minimum 20 timer programfag vil stille skolen overfor store ufordringer når det gjelder ressurser og mangfold. Dessuten kan kravet om B og C-språk (i ungdomsskolen) skape vanskeligheter. Elevene vil ha forventninger om å finne de samme språkene i videregående som i ungdomsskolen. Til dels kan dette løses elektronisk, men de mener det er en grense for hvor mye skolen kan bruke av nettløsninger. Elevene trenger et faglig og sosialt miljø. Denne utfordringen har de ikke funnet noen løsning på og det holder ikke med Petter-smart løsninger, slik skolene ofte er vant til å løse sine problemer. Foreløpig er man oppmerksom på dette, men det er ikke satt i gang noe konkret arbeid med å finne løsninger på dette fra fylkeskommunen side. Skolen etterlyser initiativ fra fylkesrådmannen til felles løsninger Samarbeid med ungdomsskolen om rådgivning Tiltak som styrker samarbeidet om rådgivning i grunnskolen er et av tiltakene som foreslås i omstillingsprogrammet for øke andelen elever som velger studiekompetanse som sluttkompetanse og redusere andelen som foretar omvalg. Fylkeskommunen har en oppgave med å bistå rådgivere i grunnskolen med informasjon. To møter er gjennomført/planlagt med rådgivere og rektorer fra grunnskole og videregående skole for å bedre samarbeidet i skoleåret 2005/2006 Generelle målsettinger for rådgiving i skolen er for det første å få til et bedre og mer gjennomgående samarbeid mellom skoleslagene grunnskole, videregående skole og høyskole og universitet. Rådgivere og skoleledelse på disse nivåene må søke å få til et samarbeid om å veilede elevene til å ta riktige valg tilpasset deres interesser og forutsetninger. Utfordringen er å få rådgivere i videregående skole og grunnskolen til å samarbeide mot felles mål og å få rådgivere og rektorer i de videregående skolene til å samarbeide mot felles mål. Flere samarbeidstiltak er satt i gang i fylket hvor videregående skoler og ungdomsskoler er involverte. I fjellregionen er det et samarbeid der Røros, Gauldal og Oppdal videregående skoler deltar. Videre er det et østbysamarbeid, der Brundalen, Ladejarlen og Ringve videregående skoler deltar. Det er også etablert et samarbeid mellom skolene sør i byen, der Byåsen, Heimdal, Tiller og Skjetlein videregående skoler deltar. Det er samarbeidstiltak i gang andre steder i fylket også, blant annet gjennom midtbysamarbeidet, øymodellen og nettverk på Fosen. Her kan det tilføyes at fylkestinget, i forbindelse med behandling av økonomiplan for oktober, vedtok å få seg fremlagt en sak i desember om rådgivningstjenesten. Vedtaket gikk ut på å få utredet et pilotprosjekt der fylkeskommunen inngår tettere samarbeid med rådgivningstjenesten i grunnskolen i Sør- Trøndelag. Brundalen videregående skole inviterer årlig alle rådgivere i ungdomsskolen i Trondheim til et eget møte for å orientere om tilbudet ved skolen, og om kravene i ny reform kunnskapsløftet. Skolen har avtale med rådgivere i grunnskolen om at grunnskoleelever kan hospitere ved skolen. På foreldremøter i grunnskolen er representanter fra skolen til stede og orienterer om tilbudet ved skolen. Det holdes åpen skole for alle elever i grunnskolen i Trondheim. Østbynettverket, som Brundalen er en del av, har fokus på informasjonsutveksling mellom rektorene for å få gjensidig forståelse for utfordringer, og det er et mål å involvere rådgiverne i dette nettverket. 11

16 Brundalen videregående skole har et partnerskapssamarbeid med Markaplassen skole. Det går ut på at elever fra Brundalen drar til Markaplassen for å orientere om tilbudene. Elever ved Markaplassen hospiterer ved Brundalen, og det kjøres felles opplæringskurs i IKT. Heimdal videregående skole gir informasjon om videregående skole og ulike studieretninger til elever, foreldre og rådgivere i grunnskolene nærområdet. Denne informasjon har noen ganger vært gitt på kveldstid på hjemmeskolen (foreldremøte), eller ved at elevene kommer til skolens åpen dag, skolebesøk eller i andre sammenhenger. Videre legges det til rette for elevhospitering. I den grad det er mulig kan elever fra grunnskolen med behov for større faglige utfordringer, få hospitere kortere eller lengre tid i noen av skolens faggrupper. Dette foregår imidlertid i liten skala fordi gruppene er store og klasserommene ikke er tilpasset ekstra antall elever. Det holdes også kontaktmøter mellom rådgiverne i grunnskolen (Rosten, Tonstad, Ugla, Stabbursmoen, Flatåsen, Åsheim, Spongdal, Huseby og Skjetne) og rådgivere/ledelse i videregående (Heimdal, Tiller, Byåsen, Skjetlein) om skoletilbud og saker av interesse ved innsøkning av elever. Ved Heimdal videregående skole ser man at samarbeidet med skolens nærskoler har blitt betydelig styrket etter innføringen av nærskoleprinsippet. Heimdal trekker fram ulike utfordringer som rådgivningstjenesten har når det gjelder veiledning av elever i ungdomsskolen: - alle elever er ikke like (A4). Det er viktig å legge til rette for den enkelte, - det må tilrettelegges for et system som gjør oss bedre i stand til å vurdere den enkelte elevs behov og ferdigheter i ungdomsskolen, - i Sør -Trøndelag har vi 60 % søkere til yrkesfag og 40 % til allmennfag. Dette bryter med søkermønster i landet generelt. Vår oppgave blir å dreie søkningen mer mot allmennfag. Gauldal videregående skole, som deltar i samarbeidet i fjellregionen, har også en rekke tiltak rettet mot elever ungdomsskolen. En prosjektgruppe på tvers av de videregående skolene i fylket (inklusive private skoler) og grunnskolen er satt ned for å vurdere hvordan undervisningen kan tilrettelegges best mulig for elevene i nærområdet etter reformen. Prosjektgruppa ønsker å tilrettelegge for: - besøk og rådgiving rettet mot ungdomsskoler og elever i nærområdene, - samordning av tilbud rettet mot elevers behov, - vurdering av hvordan hospitering skal tilrettelegges og gjennomføres (her hentes det erfaring fra andre skoler) Spørsmålet om hvordan resursene mellom grunnskolen og videregående skole skal fordeles for de som timene hospitering krever må avklares, - gi et best mulig tilbud til elever i nærområdene. Fosen videregående skole har hatt et prosjekt som gjelder karriereveiledning. Prosjektet går ut på felles rådgivning for grunnskolen og videregående skole i hele distriktet. En grunn til at prosjektet ble startet var blant annet utskifting av rådgivere i grunnskolen. Det har medført behov for informasjon og opplysningsarbeid fra rådgivningstjenesten i de videregående skolene. Prosjektet inneholder åpen dag ved skolen, hospitering (yrkesfag) og informasjon om studieretningene på foreldremøter. Gjennom differensieringsprosjektet har Fosen videregående skole deltatt i et forskningsprosjekt om differensiering og tilpassing av undervisning og rådgivning. Foreløpige resultat av prosjektet viser at 12

17 tilpasset rådgivning kan medføre økte kjønnsforskjeller i valg av studieretning og stigmatisering og gruppering av elever etter ferdigheter. Ved Adolf Øien videregående skole er erfaringen de siste ti årene at samarbeidet med ungdomsskolen har blitt dårligere. Skolen hadde tidligere et godt samarbeid med Ugla og Sundland ungdomsskoler. Ved begge skolene er rådgiverne skiftet ut og kontakten er blitt betydelig dårligere. Skolen forholder seg til ungdomsskolene i søkeprosessen, ved å gi skriftlig informasjon om tilbudet. Det er bare til Blussuvoll skole at de blir invitert til informasjonsmøte. Blussuvoll ungdomsskole er en av skolens nærskoler og de er det en del kontakt med angående allmennfagtilbudet i midtbyen. Skolen savner mer systematisk kontakt mellom grunnskolen og ungdomsskolen, noe som de mener kommunen også må bidra til å løse. Adolf Øien har åpen kveld. Det legges dessuten til rette for hospitering. Plassmessig lar det seg gjøre på studieretningsfagene, der det likevel ofte er ledige plasser. Ellers er det store elektroniske muligheter for å hospitere. Skolen har tidvis elever i utlandet på grunn av foreldrene. Disse elevene gis nettverksbasert oppfølging, noe som også kan være aktuelt for elever som hospiterer. Adolf Øien deltar midtbysamarbeidet, sammen med Trondheim katedralskole og Gerhard Schönning. Midtbysamarbeidet virker positivt på rekrutteringen til skolene. Til sammen tilbys det et mangfold av fag som de mener få andre skoler kan vise til. Ringve videregående skole har et samarbeid med Charlottenlund og Lade ungdomsskoler. Det er kun Lade ungdomsskole som er naturlig nærskole til Ringve. Det har vært en god del henvendelser fra disse skolene når det gjelder det nye programfaget til valg i ungdomsskolen. Skolen har ellers henvendelser fra elever fra hele byen når det gjelder musikk dans og drama, og medier og kommunikasjon. Det er ikke så mange henvendelser i forhold til tilbudet ved allmennfag. Generelt er midtbyskolene mer attraktive på grunn av tilbudene som er i sentrum. Elevene synes det er mer spennende å søke seg til en midtbyskole. Ringve er gjerne andreønsket for elevene som ønsker seg til Midtbyen. Store deler av skolens 6 km radius er sjø og industriområder, så de mener at 6 km grensen slår ugunstig ut for dem. Ringve deltar i Østbysamarbeidet, som er orientert mot overgangen fra grunnskole til videregående skole. Skolen blir invitert til informasjonsmøter, men der er det klare føringer på å gi objektiv informasjon om tilbudet og fagene, ikke markedsføring. Samarbeidet har vært på rektornivå, men vi ønsker å involvere rådgivere. Også Hitra videregående skole har de hatt fokus på allmennfag i rekrutteringssammenheng. Årlig får samtlige 10.klassinger et tilbud om å komme til skolen. De får en dags orientering av grunnkurselevene. Senere inviteres elevenes foreldre til en tilsvarende orientering. Da vektlegges informasjon om at allmennfag er beste veien til studiekompetanse. Hitra vgs legger til rette for at elever i ungdomsskolen kan hospitere kortere eller lengre tid ved skolen. De vurderer å trekke dette enda lenger ned i alderstrinnene i ungdomsskolen. Skolens elever har også gode muligheter for hospitering i bedrifter eller i utdanningssystemet. Gjennom øymodellen er det lagt opp til praksistid med 5-6 uker for yrkesfagelever og 2 uker for allmennfag elever. På grunnkurs kan de velge hva som helst, men på VK spisses praksisen mot studiespesialisering. Her brukes tidligere elever aktivt som verter. Skolen har ikke deltatt i fylkeskommunens prosjekt om å gjøre allmennfag mer attraktivt. De har hatt inntrykk av at det prosjektet stort sett har vært rettet mot Trondheimskolene, og da skolen ble kjent med prosjektet var det ikke aktuelt å delta. 13

18 2.3 Revisors vurdering Omstillingsprogrammets strategi nummer to har som målsetting å øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skal øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse til over 50%. Strategien har en tallmessig målsetting og en målsetting om igangsetting av tiltak. Ennå i 2005 er det uråd å si noe klart om fylkeskommunen vil nå målsettingen om minst 50% som velger studiekompetanse som sluttkompetanse i Avsnitt 2.2 viste søker- og inntaksdata for de videregående skolene i I disse oversiktene er andelen som velger yrkesfag ennå en god del høyere enn andelen som velger allmennfag, men søkningen til allmennfagene øker. Det har vært økning i søknader til allmenne fag, også ved skoler som ikke har hatt generell elevtallsvekst. Når det gjelder målsettingen om å sette i gang tiltak for å øke andelen som velger studiekompetanse som sluttkompetanse er den først og fremst knyttet til reduksjon av påbygning (20- og 30-timerskurset). Inntrykket er at det er rettet en del oppmerksomhet på dette, både i fylkeskommunens sentralt og ved de skolene i har vært i kontakt med. De siste års økning i antall elever som velger å gå veien om yrkesfag for å få studiekompetanse gir uheldige ringvirkninger på flere områder. Det er gjerne elever med sterke læreforutsetninger og høy poengsum som velger denne retningen og som utkonkurrerer elever med lav poengsum og lave teoretiske læreforutsetninger. Inntrykket etter intervjuene er at studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag står overfor et fornyingsbehov. Fornying vi dels skje gjennom kunnskapsreformen og det nye studieprogrammet, men det vil også være behov for å andre tiltak for å rekruttere søkere som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse. Prosjektet som fylkeskommunen har tatt initiativ til har inspirert noen av skolene til utvikle egne lokale prosjekt. Revisor har inntrykk av at det har vært delte oppfatninger om prosjektet. Noen skoler har fått mye ut av prosjektet og midlene som fulgte med, mens andre har uttrykt skuffelse over prosjektet, både med tanke på innhold og ressurser. Revisor har likevel, på bakgrunn av besøket ved de syv skolene, inntrykk av at det er arbeides med tiltak som skal rekruttere søkere til allmennfagene. Muligheten til å velge blant et bredt fagspekter ser ut til å være et viktig moment for å øke attraktiviteten. Skolene vi har besøkt deltar i geografiske samarbeid med andre videregående skoler (Midtbyen, Øymodellen osv ). Slike nettverk utvider mulighetene til den enkelte skole til tilby fag skolen ikke har selv. Utfordringen er å koordinere timeplaner, men stort sett klarer de skolene vi har vært i kontakt med å få dette til å gå opp. Et annet eksempel på tiltak som kan gjøre allmennfag mer attraktivt er å tilby innslag av yrkesfag, slik f.eks Heimdal og Brundalen har gjort, og som gir en form for delkompetanse (grunnkurskompetanse). Dette fører gjerne til at flere elever, som eller ville søkt seg til yrkesfag, søker seg til allmennfag. En del elever som velger studieretninger som musikk, dans og drama, og idrettsfag, har ikke større forutsetninger eller ønsker enn at de får tilfredsstilt de dersom det er innslag av fagene ved allmennfag. Revisor har inntrykk av at skoler som har organisert tilbudet sitt slik ser positive resultater med tanke på rekruttering til allmennfag. Stadig flere videregående skoler tilbyr gratis bærbar pc til elever som velger allmennfag. Det er viktig at dette fungerer mer enn bare som en gave, og at det brukes bevisst i læringssituasjoner. PC er et medium de fleste ungdommer har et positivt forhold til, og som kan gjøre læringen mer positiv. Revisor har innrykk av at bærbare pc`er også gir mer fleksibilitet opplæringen ved at en ikke er avhengig av pc-rom, men kan sitte hvor som helst i skolens arealer og jobbe. 14

19 Det er litt ulik grad av samarbeid og kontakt med grunnskolen. Noen skoler er offensive og har etablert nettverk med ungdomsskoler, og de går aktivt ut med informasjon. Andre er mer tilbakeholdne, og de forventer i større grad at ungdomsskolene selv skal invitere til samarbeid. Det er i grunnskolen framtidig yrkes- eller studievalg skjer og informasjonen og kjennskapen ungdommene får til yrker og utdanningsveier der er viktig for et vellykket valg. Informasjonsmøter for rådgivere, elever og foreldre og åpen dag er vanlige tiltak i forhold til informasjonsutveksling mellom skoleslagene. Ellers begynner hospitering å bli mer utbredt, og enkelte skoler har tilrettelagt for den nye satsingen i kunnskapsløftet: programfag til valg. Revisor ser at skolene uttrykker en positiv holdning til dette og de er lite fokuserte på begrensinger mot å la grunnskoleelever følge undervisningen. Kapasitetsmessig lar det seg løse gjennom de bygningsmessige endringene som gjennomføres i skolene, og ved at det gjerne er ledige plasser på mange av studieretningsfagene. Det er også etablert nettverk mellom videregående skoler i et geografisk område og ungdomsskoler. Revisor har inntrykk av dette hittil har vært på ledernivå og at det er behov for involvere eller skape arenaer der rådgiverne i de to skoleslagene er sammen. Utfordringen er blant annet å skape felles forståelse for målsettingene som fylkeskommunen har satt i forhold til omstillingsprogrammet. 15

20 3 REDUKSJON AV OMVALG 3.1 Innledning Reduksjon av omvalg: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skulle redusere omfanget av omvalg med 50%. Fylkesrådmannen konkluderte i årsrapporten for 2004 med målsetting for 2004 ikke var nådd. 3.2 Elevdata Revisor har vært i kontakt med opplæringsavdelingen vedrørende elevdata, som viser utviklingen når det gjelder omvalg i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Tilbakemeldingen fra opplæringsavdelingen er at det ikke er laget slike oversikter siden 2002, men at det muligens vil bli utarbeidet i forbindelse med oppfølgingen av strategiene i omstillingsprogrammet. Det konstateres av de som revisor intervjuet at omfanget av omvalg er relativt høyt. Omvalg blir forklart med at elever med svake konkurransepoeng, som ikke får plass ved ønsket studieretning og skole, må flytte til en skole utenfor hjemstedet. Den store elevtallsveksten i Trondheim har aktualisert flytteproblematikken. Nedenfor følger en tabell som viser antall elever fra Trondheim som har fått plass ved en distriktsskole eller i Trondheim omegn skoleåret 2005/2006. Tabell 6: Elever fra Trondheim som har søkt og/eller fått plass ved en skole utenfor Trondheim. Skole Søkere Inntatte 16 år 17 år Over 17 år Andel Fosen vgs ,1 % Frøya vgs ,6 % Gauldal vgs ,5 % Hemne vgs ,6 % Hitra vgs ,1 % Meldal vgs ,7 % Oppdal vgs ,3 % Orkdal vgs ,7 % Rissa vgs ,9 % Røros vgs ,6 % Selbu vgs ,9 % Åfjord vgs ,1 % SUM Tabellen ovenfor viser at totalt 193 søkere fra Trondheim som har fått plass på en videregående skole utenfor Trondheim og omegn. Av disse er det 56 som selv ønsker en skoleplass ved en distriktsskole. 137 søkere har fått en plass ved distriktskolene, men ønsker det primært ikke. Gauldal, Fosen, Rissa og Selbu videregående skoler har høyest andel av slike elever, og det er mest utbredt blant de eldste elevene. I en kommentar fra opplæringsavdelingen til hvorfor blir elever tatt inn utenfor sitt nærområde er det disse forklaringene som trekkes fram: Elever blir tatt inn utenfor sitt nærområde i to tilfeller. De har selv søkt en skole utenfor nærområdet og kommer inn på denne. Dette kan skyldes at tilbudet ikke finnes i nærområdet eller at de ikke kom inn på skolen i nærområdet, og kom inn på en lavere prioritert skole utenfor nærområdet. 16

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012.

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012. Til elever og foresatte i 10 klasse! SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE SKOLE HØSTEN 2012! Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg

Detaljer

Lillestrøm 27.10.2005. Kreativ region

Lillestrøm 27.10.2005. Kreativ region Lillestrøm 27.10.2005 1900 2005 Sagt om skolebygg: Vi former bygninger, deretter former bygningene oss (Winston Churchill) Sagt om skolebygg: en skolebygnings plan og innredning setter de fysiske grenser

Detaljer

Inntaksordningen 2008-2009

Inntaksordningen 2008-2009 Hovedregelene 1. Du tas inn til kurs på bakgrunn av dine karakterer. 2. Ved fordeling til/inntak til skole vil også ditt bosted ha betydning. Med bosted menes den adresse som er registrert i folkeregisteret.

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Studiespesialisering ved videregående skole

Studiespesialisering ved videregående skole Dataingeniør Journalist NTNU Markedsøkonom Høgskole BI Politi Politihøgskolen Universitet Studiespesialisering ved videregående skole Lege Sykepleier HiST Med en god start kan du bli hva du vil UMB Naturforvalter

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Videregående opplæring 2008/2009

Videregående opplæring 2008/2009 Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Videregående opplæring 2008/2009 - SØKERE MED RETT TIL SPESIALUNDERVISNING (OPPLÆRINGSLOVEN 5-1) OG - SØKERE PÅ PRIMÆRT VALGT UTDANNINGSPROGRAM

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Omstillingsprogrammet for videregående opplæring

Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Sluttrapport 20 november 2003 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 5 3. Gjennomføring av ombyggingene... 7 4. Fortetting... 8 5. Oversikt

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET SAK xx/99 Skolebruksplan 1999-2004 Behandles av: Hovedutvalg utdanning Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 Sak: Saksbehandler: Knut

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

2011-2012. Skoletilbud VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG

2011-2012. Skoletilbud VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG 2011-2012 Skoletilbud VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG Tidsplan Fristen 1. februar gjelder for søkere med behov for spesialundervisning søkere til særskilt prioritert utdanningsprogram søkere med

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging

Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging Elevoppfølging: 2 rådgivere (delt rådgivingstjeneste) 1 inspektør med ansvar for elevsaker

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Ressurssentrene. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Ressurssentrene. Sør-Trøndelag fylkeskommune Ressurssentrene Sør-Trøndelag fylkeskommune April 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden februar - mai 2008. Undersøkelsen

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Referat fra møte i felles Skoleutvalg for Orkdal vgs. og Meldal vgs. Sted/dato; Orkdal vgs tirsdag 27. mars 2012 kl.09:00-11:00

Referat fra møte i felles Skoleutvalg for Orkdal vgs. og Meldal vgs. Sted/dato; Orkdal vgs tirsdag 27. mars 2012 kl.09:00-11:00 Sør Trøndelag fylkeskommune Orkdal vidaregåande skole Referat fra møte i felles Skoleutvalg for. og. Sted/dato; tirsdag 27. mars 2012 kl.09:00-11:00 Medlemmer til stede: Ordfører Orkdal Ordfører Meldal

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017. Side 1

Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017. Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Side 1 Gjelder for skoleåret 2016 2017 Nytt av året Karrieredager i uke 40 og 42 Søknad hospitering uke 43 Hospitering uke 45 & 46 Felles informasjonsmøte for

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Mål for møtet Gi informasjon Tydeliggjøre forventninger Styrke kontakt hjem -skole Hvem er vi -ledelsen Rektor: Ellen Winstrup Ass rektor: Petter Holvik Trinnleder VG1: May Britt

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås

Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås 1 Investeringsvolum Totalt egen virksomhet 2009-2016: 7,4 Mrd Strategiplan 2013-16 4,0 mrd NOK 3 Byggeprosjekt

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

STATENS UTDANNINGSKONTOR I ROGALAND RAPPORT FRA KONTAKTBESØK I ROGALAND FYLKESKOMMUNE 23.AUGUST 2001

STATENS UTDANNINGSKONTOR I ROGALAND RAPPORT FRA KONTAKTBESØK I ROGALAND FYLKESKOMMUNE 23.AUGUST 2001 STATENS UTDANNINGSKONTOR I ROGALAND RAPPORT FRA KONTAKTBESØK I ROGALAND FYLKESKOMMUNE 23.AUGUST 2001 1. OPPLEGG FOR BESØKET Programmet for besøket var lagt opp med utgangspunkt i brev fra utdanningsdirektøren

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik:

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006 Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: Leder Grethe Jøndahl rektor vgs Nestleder Svein Handå Ofstad studieleder vgs, infokontakt Styremedlem Harald Vada oppvekstsjef

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida. Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag. www.ue.no

Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida. Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag. www.ue.no Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag www.ue.no Ungt Entreprenørskap - UE Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Fra søknad til vitnemål og fagbrev

Fra søknad til vitnemål og fagbrev Fra søknad til vitnemål og fagbrev I mange européiske land velger man studieforberedende utdanning i 11-12-årsalderen I Norge velger man studie- eller yrkesforberedende utdanning i 15-årsalderen Velges

Detaljer