Biologisk mangfold viktige organismer i jorda

Transkript

1 Biologisk mangfold viktige organismer i jorda Fagsamling Økologisk landbruk Reidun Pommeresche 10.mars 2011, Tingvoll

2 Jordlivet bidrar til økt næringsomsetning bedret jordstruktur styrket plantehelse god plantevekst Biologi Foto; K.Mckinnon, Bioforsk Fysikk Kjemi

3 Mikoorganismer er jordas «plankton» (A.Francé-Harrar 1957)

4 70 milliarder bakterier/m km med sopphyfer 7 milliarder encella organismer (Protozoa)/m midd/m spretthaler/m meitemark/m 2 2 tonn jordliv/dekar

5 Nematoder : Tynnere enn hårstrå! Lever i vannfilmen i jorda og rundt planterøtter

6 Fra European Atlas of Soil Biodiversity 2010 McSorley 1997 Nematoder:

7 Spretthaler 0,2-8 mm øye stk. under en skosåle Lever av sopphyfer og planterester hoppegaffel Bilder fra Internet

8

9 Spretthaler Protaphorura fimata. Fra European Atlas of Soil Biodiversity 2010, foto PH. Krogh

10 Spretthale

11 5000 midd i jord og strø under en skosåle Midd; plantesugere, nedbrytere, rovdyr, over 800 arter i Norge

12 Midd som er vanlige i jord. Fra European Atlas of Soil Biodiversity 2010

13 Småleddsmark

14 Meitemark

15 rovdyr rovdyr nedbrytere nedbrytere planterester Spise og bli spist

16 Rotsonen 2-3mm rundt røttene

17 Planterest-spisere spiser helst bare planterester og annet organisk materiale, lite jord pigmenterte 1. kompostmeitemarker 2. stormeitemark, 3. skogsmeitemark 4. langmeitemark

18 Spiser mest jord med orgainsk materiale, men også planterester mer gråfargede arter Graver temporære gangsystemer i jorda Avsetter kastene i jorda 5. Gråmeitemark 6. Rosameitemark Jordspisere Grå meitemark er den viktigste jordspiseren

19 mg/100g tørrvekt g/100g tørrvekt Mer plantenæring 20,0 markekskr. jord 3,0 15,0 markekskr. 10,0 jord 2,0 5,0 1,0 0,0 0,0 Fosfor Kalium Magnesium Natrium Kalsium Karbon Nitrogen Egne data 2005

20 Meitemarkmøkk 20 tonn Mark bidrar til å gjøre halm om til jord Møkk fra grå meitemark inneholder mye plantenæring! % mer P og K (AL) i fht bulk soil % mer Ca og Mg - Tot-N, tot C % Pluss 14 kg tot-n per daa og år - bør undersøkes videre! Kilder; Boström 1988, Bioforsk resultater

21 Kast på overflaten, mengde og opphavsmateriale

22

23 Jordlivet bidrar til økt næringsomsetning bedret jordstruktur styrket plantehelse god plantevekst Biologi Foto; K.Mckinnon, Bioforsk Fysikk Kjemi

24 Jordstruktur

25 Meitemarkekskrementer

26 Bedret jordstruktur ved at jorda er grynete. Resultat av mye jordliv

27 Gryna bør ha «kvinnelige former» God grynstruktur, hvor grynene lett faller fra hverandre Dårlig struktur, blokker som ikke faller lett fra hverandre Foto: Øystein Haugerud

28 Grå meitemark pløyer tonn jord per dekar og år Boström 1988, Bioforsk data

29

30 Jordlivet bidrar til økt næringsomsetning bedret jordstruktur styrket plantehelse god plantevekst Biologi Foto; K.Mckinnon, Bioforsk Fysikk Kjemi

31 Meitemark spiser skadesopp lukter seg frem til organisk materiale ved hjelp av sopp Spiser skadegjørende jordlevende sopp Spiste mest av snømugg (Fusarium nivale), svertesopp (Cladosporium cladosporioides), fulgt av rasktvoksende arter som ulike muggsopper (Mucor sp) og svartskurv (Rhizoctonia solani) Likte ikke basidomycet-sopper (Coniphora puteana, Phlebia radiata) (Kilde: Bonkowski et al 2000)

32 Jorddyra sin effekt på plantepatogene sopp redusert angrep av svartskurv og andre soppsjuksommer fjerner planterester sporer og overlevelseskapsler de kan også spre soppsporer (Kilde: Friberg, Lagerlöf og Rämert, 2005)

33 Mat til jordlivet Planterester Jord Husdyrgjødsel Hverandre Organisk matr. spise og bli spist

34 antall meitemark/ m2 Effekt på arter av ulike gjødseltyper Blautgj Fastgj NPK lang mm grå mmark rosa mmark stor mmark arter meitemark Andersen, 1979, DK

35 Dyrkingssystemer kon.korn opt. korn økol. korn opt. Eng økol. eng økol. eng Kveite* Kveite* Kveite* Kveite* Kveite* Bygg Havre Havre Havre/ert Bygg Bygg 1.års eng Bygg Bygg Bygg 1.års eng 1.års eng 2.års eng Potet Potet 1.års eng 2.års eng 2.års eng 3.års eng* Fullgjødsel Fullgjødsel Bløtgjødsel Bløtgjødsel Bløtgjødsel Pløying om høsten Harving (ikke pløying) Pløying om høsten Fullgjødsel Pløying om våren Pløying om våren Pløying om våren *Meitemark samlet i sept/okt 1994 og 2004

36 meitemark/m2 (0-25 cm dyp) Antall meitmark i ulike dyrkingssystemer, 2004 a Kornsystem = konv (1,2) + øko (3) Engsystem = konv (4) + øko (5,6)

37 Ernæring Encelled amøbe Mennesker og dyr med tarm Planterøtter Skisse, H. Pommeresche

38 Jordpakking gir dårlig vekst Jordpakking tetter jorda Et aktivt jordliv og næringsopptak hos planter forutsetter tilgang på luft Misvekst i kornåker pga vannmettet jord

39 Kløvereng er bra mat for meitemark

40 Ulik foring Lusern eblad Rødkl -blad Faksgras blad Uten mat Maisblad Skogsmeitemark Stor meitemark Prosentvis endring i kroppsvekt ved ulike dietter Shipitalo at al. 1988

41 Grå meite mark Strand rør røtter Strand rør blader Kløver røtter Kløver blader Husdyr gjødsel, på bakken Husdyr gjødsel, nedmoldet Prosentvis endring i kroppsvekt vekt ved ulike dietter Edwards & Lofty 1977

42 Mer jordliv God drenering Unngå jordpakking Mest mulig organisk materiale tilbakeføres til jorda Noen år med kløvereng, eller grønngjødselvekster All jordarbeiding forstyrrer Jordarbeiding sjelden og grundig, bryt gjerne tid- og dybdemønster Husdyrgjødsel og planterester av god kvalitet Spre husdyrgjødsel tynt, vannblandet Mentalt bilde av at jordlivet er viktig

43 Tørst på økofagstoff? Agropub er stedet

44 Takk for oppmerksomheten Foto: M Koesling Foto uten navn i denne prenstasjonen : Reidun Pommeresche Takk for oss

45

46 Effekter på meitemark Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing redusert jordarbeiding * husdyrgjødsel planterester på bakken eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying jordpakking = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing

47 Meitemarker som klekkes fra kokonger. (Foto R. Pommeresche)

48 Insekter: vinger, antenner 0 føtter 6 føtter >8 føtter 8 føtter Edderkoppdyr: mangler vinger og antenner Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk 2011

49 Jordstruktur og plantevekst 1 m 2 = 2 m 3 2 m 2 = 2 m 3

50 antall meitemark /m2. conventional tillage and no-till regimes jordarb + pløying/grubbing 120 direkte såing conventinal tillage using rotory harrow in spring and ploughing in autumn After 8 years convetional tillage involving ploughing After 5 years convetional tillage involving ploughing Direct drill versus tined cultivation pløying vs direktesåing ulike studier Kilde: Chan 2001, Andersen 1987, Rassmussen 1999

51 Biofilm Biofilmer gelemasse med jordliv Biofilm is a gel-like substance and is a mixture of sugars, enzymes, diatoms (attached and loose), bluegreen algae, bacteria, fungus, protozoans. Foto: Internet On rocks and all exposed surfaces in streams grows a slimy substance called a Polysaccaride Matrix. It is also know as Biofilm.

52