Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2015"

Transkript

1 Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2015 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi), Nina Svae Johansen (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse vil imidlertid kunne fungere som faglige veiledere innen sine spesialfelt. Studentene er også velkomne til å diskutere egne forslag til masteroppgaver innen landbruksentomologi. Rene litteraturoppgaver (oversikter, utredninger og lignende) kan være en mulighet dersom en student ønsker det. I forslagene til masteroppgaver er det satt opp en foreløpig tittel og en beskrivelse av problemstilling og liknende. Vennligst vær ute i god tid før vekstsesongen starter (helst i løpet av februar/mars) dersom du ønsker du å ta en av dem. Masteroppgaver med elementer i veksthus eller lab kan starte når som helst, forsøksvirksomheten foregår hele året. Ta kontakt med den faglige veilederen som er oppgitt på den aktuelle masteroppgaven. GRØNNSAKER OG ROTVEKSTER FertiBug avskrekkingsmiddel mot kålfluer (veileder Richard Meadow og Maria Bjørkman). Bakgrunn: Den overordnede idé med prosjektet er å fremstille et kombinert gjødsel- og plantevernmiddel for kålvekster, basert på pellets fremstilt av fiberfraksjonen i fermentert husdyrgjødsel - tilsatt en liten mengde tørkede, cyanobakterier av en stamme som avgir luktstoffer (repellenter) som får kålfluer (Delia radicum og D. floralis) til å sky plantene. Produktet vil kunne anvendes både i konvensjonelt og økologisk landbruk. FertiBug pellets har vært testet mot liten kålflue (D. radicum) i et EU-prosjekt med feltforsøk i Ungarn og Spania med lovende resultat. Det gjenstår å teste produktet mot stor kålflue (D. floralis) og under norske dyrkingsforhold. Oppgave: Forskningsprosjektet går ut på å undersøke effekten av FertiBug mot stor kålflue i laboratorieforsøk før det prøves ut i felt. Studenten kan være med på ett eller flere av forsøkene, a) labforsøk med choice/no-choice. b) feltforsøk med ulike 1

2 appliseringstider/doser/lokaliteter. c) identifisering av de kjemiske forbindelsene i cyanobakterier som kålfluene reagerer på (electroantennagram og GCMS). Det er også ønskelig at studenten setter seg inn i den aktuelle litteraturen om kålfluer og flyktige stoffer (lukt) og faste stoffer (smak). Oppgaven er en del av et prosjekt fra Norges Forskningsråd. Integrert bekjempelse av løkflue i Norge utvikling av metode for overvåking og varsling (Faglig veileder: Maria Björkman) Bakgrunn: Løkflue er et økende problem i norsk løkproduksjon. I dag finnes det ingen god metode for overvåking (feller) og varsling (klimamodell) av denne skadegjøreren, noe som gjør det vanskelig å velge rett tidspunkt for bekjempelse. Få tilgjengelige plantevernmidler og godkjente behandlinger gjør også at valget av bekjempelsestidspunkt blir svært viktig. I tillegg er løkflue en relativt ustudert skadegjører i Norge. Varsling - Internasjonalt brukes hvite limfeller eller hvite vannfeller for overvåking av løkflue. Det har vist seg at disse fellene ikke egner seg for bruk i Norge. Problemet i Norge er at vårt produksjonssystem med forholdsvis små felt og kort avstand mellom forskjellige kulturer, medfører at et stort antall andre fluearter, som f.eks. liten og stor kålflue og bønnefluer, også havner i fellene. Spesielt kålfluer krever lupe for å skilles fra løkflue og det er et svært tidkrevende arbeid. Det er aktuellt å prøve andre typer feller, som i første rekke er utviklet for overvåking med bruk av feromoner. Det er kjent at løkfluer anvender dufter assosiert med vertplanter, enten fra «friske» planter eller planter angrepet av mikroorganismer. Vi vill i prosjektet utvikle en felleprototype med design og duft tilpasset til å fange løkfluer. Fellen skal være så spesifikk som mulig for løkflue, slik at risikoen for fangst av andre arter er minimert Overvåking - Internasjonalt har vi funnet 3 forskjellige modeller som kan gi en prognose for når løkfluen svermer. Den mest avanserte av disse tre er en simuleringsmodell for populasjonsdynamikk hos løkflue utviklet i Tyskland. Det finnes også 2 enklere modeller som kun er basert på akkumulering av såkalte «døgngrader» beregnet ut i fra lufttemperatur. Disse modeller må evalueres og tilpasses før å kunne brukes i Norge for overvåking av løkflue. Oppgave: Det er flere mulige masteroppgaver, avhengig av studentenes interesse, f. eks.: - I laboratorium og feltstudier undersøke potensialet av forskjellige felletyper og attraktive duftstoff, for å finne den beste kombinasjonen av design og duft for å fange løkfluer. 2

3 - Kartlegge norske løkfluepopulasjoners utvikling, i felt og klimakammer, og utifra disse data evaluere de 3 klimamodeller som finnes internasjonalt. Disse oppgavene er knyttet til finansering via prosjektet Integrert bekjempelse av løkflue i Norge utvikling av metode for overvåking og varsling. Vi vil få beskjed om prosjektet blir finansiert eller ikke i desember Om du har interesse i en oppgave, ta kontakt med Maria Björkman og du får oppdatering så snart som mulig. OLJEVEKSTER Skadedyrbekjempelse i oljevekster bruk av fangstplanter og naturlig fiender (faglig veileder Gunda Thöming, Maria Björkman). Bakgrunn: Optimalisert dyrking av våroljevekster vil danne grunnlaget for større oljevekstareal i Norge, og dermed bedre lønnsomhet i den totale kornproduksjonen. Vekstskifte med oljevekster, som raps og rybs, kan bidra til å sanere sjukdommer i korn og kan ha positiv effekt på struktur og næringstilstand i jorda - og dermed positiv effekt på kornproduksjonen. Beskjeden oljevekstdyrking her i landet i dag skyldes lavt avlingsnivå og svak lønnsomhet som følge bl.a. av skader av ulike insekter som rapsglansbiller og jordlopper. Det er påvist at bruk av fangstplanter kan reduserer skader av insekter i oljevekster, men i Norge og andre nordiske land er de lite forskning på skadedyr på oljevekster, deres naturlige fiender og bruk av fangstplanter i plantevern. Bekjempelsesstrategier som fangstplanter utnytter insektenes (skadedyr og deres naturlige fiender) fantastisk kjemiske sanseapparat. Kjemiske signaler kan enten luktes eller smakes. Identifisering av visuelle- og kjemiske signaler (lukt og smak) som insekter anvender for å finne og godta deres vertplanter gir oss muligheten til å forstår og dermed kunne manipulere insektenes adferd for å utvikle miljøvennlig og effektive plantevernmetoder. Fangstplanter som er p.g.a. visuelle- og kjemiske signaler mer tiltrekkende enn kulturplanter flytter skadedyr bort fra kulturplanter og reduserer skader. Oppgave: Det er flere mulige masteroppgaver, avhengig av studentenes interesse, f. eks.: - Studere forekomst, utbredelse og populasjonsdynamikk av rapsglansbiller og deres naturlige fiender i Norge - Teste effekten av forskjellig fangstplantearter på skadedyrforekomst i oljevekster - Identifisere kjemiske signaler som er involvert insekt-plante-interaksjoner og som kan utnyttes i bekjempelsesstrategier med fangstplanter (bl.a. luktanalyser og adferdsforsøk). Disse oppgavene er knyttet til finansering via prosjektet BRAKORN. Vi vil få beskjed om prosjektet blir finansiert eller ikke i desember Om du har interesse i en oppgave, ta kontakt med Gunda Thöming og du får oppdatering så snart som mulig. 3

4 FRUKT OG BÆR (faglig veileder Nina Trandem mfl) Ecology of selected arthropods in raspberry Raspberry production for the fresh fruit market is a success story for Norwegian berry growers, but still faces some challenges with regard to arthropod pest management. Wild raspberry is a source of many pests, and the habit of growing old and young shoots together in the same row also promotes the spread and survival of pests. In the project "Smarter raspberry production" we will gain knowledge necessary to improve future pest management strategies in raspberry. Two topics are suitable for MSc entomology projects: 1) Investigate the phenology of raspberry leafhopper (Macropsis fuscula) in wild and cultivated raspberry, and its role as a vector of Rubus stunt disease (a phytoplasma disease, see picture above). 2) Investigate how separation of young and old shoots may affect the establishment of selected arthropods (for example spider mites, cane midge, predatory mites) on young shoots. Evaluating forecasting models for codling moth (Cydia pomonella) The codling moth has apple as host plant, its larva living in the fruit. The timing of oviposition and larvae hatching from the eggs can be predicted by models taking into account the effect of temperature. Several such models exist, and we currently use two of them in Norway. The two models give different forecasts on the main period of eggs hatching, and we lack detailed data to evaluate which model is the best for Norwegian conditions. The MSc project would be to follow codling moth development and flight activity (see picture of male caught in a pheromone trap above) in 1-3 orchards mid-may - early August and+ at harvest, for example at Åsbakken (NMBU) and in Lier, and compare the observed pattern with predictions of the two models. 4

5 VEKSTHUS Biologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen). Bakgrunn: I biologisk bekjempelse bruker man skadedyrenes naturlige fiender for å holde dem under skadeterskelen. Mange naturlige fiender oppformeres og selges som kommersielle biologiske preparat til veksthusgartneriene. I Norge er det i dag 21 ulike arter av naturlige fiender (kalt nytteorganismer) på markedet. Norske veksthusgartnere bruker biologisk bekjempelse i stor grad, særlig i grønnsaker og krydderurter. Noen av utfordringen veksthusgartnerne har, og som studentenes masteroppgave kan bidra til å løse, er: Å få nyttedyr til å fungere bedre i prydplanter Å få til effektiv biologisk bekjempelse i kulturer som dyrkes ved lav temperatur Å tilpasse av bruken av nyttedyr til nye dyrkingsmetoder og belysningsteknikker, samt endringer i veksthusklima som følge av nødvendig energisparing. Å finne ut hvordan nytteorganismer kan brukes mot nye skadedyr, f.eks. vinkelpyralide. Å få tilgang til flere nytteorganisme-arter som kan løse skadedyrproblemer som per i dag bare kan bekjempes med kjemiske midler. Å få mer kunnskap om effekten av kjemisk behandling på nyttedyr og hvordan nyttedyrene kan brukes hvis plantene også må sprøytes med kjemiske skadedyr- og soppmidler. Oppgaver: Det er mange aktuelle problemstillinger, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver varierer fra grunnleggende biologiske og atferdsmessige studier av nyttedyr i laboratorium, til praktisk rettede oppgaver om biologisk bekjempelse i ulike kulturer og dyrkingssystem i veksthus. Bladlussnylteveps kan brukes for å bekjempe bladlus. Gartneren kan kjøpe bladlussnylteveps i flasker, her slipps de ut i agurk. 5

6 Middrovmidd (t.v.) som angriper vekshusspinnmidd (Foto: BioBee Biological Systems Ltd). Middrovmidd leveres til gartneriene bl.a. i flasker med sagflis. Her har gartneren strødd middrovmidden ut på agurkplantene. PLANTEVERNMIDDELRESISTENS Resistens mot plantevernmidler hos skadedyr (veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd skaper problemer for dyrkerne både på friland og i veksthus. I mange kulturer er det er i dag veldig få kjemiske plantevernmidler på markedet, samtidig som muligheten for effektiv bekjempelse med biologiske eller andre ikke-kjemiske metoder mangler eller er begrenset. Dette fører til at et eller få midler blir brukt ensidig, og dette gir stor risiko for at skadedyrene utvikler plantevermiddelresistens. Når plantevernmiddelresistens utvikles medfører dette som regel økt bruk av kjemiske plantevernmidler, siden midlene mister virkningen og dyrkerne må sprøyte flere ganger for å prøve å få effekt. Resistens er nå påvist, eller mistenkes å forekomme, hos flere av de mest alvorlige skadedyrene i veksthus. På friland har resistens hittil vært mindre omfattende, men de siste årene er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av skadedyr i ulike kulturer (bl.a. oljevekster, potet, gulrot, kål, jordbær). Det er derfor stort behov for å kartlegge resistenssituasjonen i mange kulturer, og for å finne måter å forebygge og redusere resistensutvikling på. Oppgave: Det er flere aktuelle oppgaver, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver kan for eksempel være laboratorie-forsøk eller feltforsøk for å undersøke om skadedyr er resistente mot enkelte kjemiske midler, seleksjonsstuder i laboratorium for å undersøke hvor raskt resistens kan utvikle seg hos et skadedyr, utvikling av praktiske råd om resistensforebygging for dyrkere. Eksempler på konkrete oppgaver: A. Følge opp en situasjon der resistens er et påvist problem: Undersøke hvordan det går med resistensutviklingen hos rapsglansbille mot pyretroider, og om virkningen av indoksakarb og tiakloprid har endret seg siden

7 B. Følge opp situasjoner der det er rapportert om mistanke om resistens: Kartlegging av mulig resistens: o mot pyretroider hos kålmøll i kål- og oljevekster, potetsikade i potet, gulrotsuger i gulrot, jordbærsnutebille i jordbær. o mot spinosad hos amerikansk blomstertrips i vekshus o mot pyretroider, pirimikarb og tiakloprid hos bladlus i salat C. Følge opp situasjoner med høy risiko for resistensutvikling: Seleksjonsstudierfor å undersøke risikoen for resistensutvikling o hos frukttremidd og veksthusspinnmidd mot spirodiklofen (Envidor) i frukt og bær o Indoksakarb (Steward) mot kålmøll i kålvekster D. Utarbeide tiltak og råd for å forebygge resistens for dyrkere. Det er muligheter for delta i et pågående overvåkingsprogram for resistensutvikling hos rapsglansbille Les mer: glansbille2013.pdf DIVERSE PLANTSTRENGTH: Strengthening the basis of sound plant protection by understanding the ecology and interactions of different pest groups and beneficials in Norwegian cereals Background: Understanding the biology of any life form (bacterial, fungal, animal, plant) is the prerequisite to control and manipulate the recognized patterns in the life cycle and to identify new target sites for pest management in the complex processes of agricultural systems. The interactions between plant pathogens, pest insects, mites, nematodes, weeds and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately. To understand how we can manage pest complexes, we need an integrated system approach to identify common target sites. The purpose of this project is therefore to understand the biology and interactions between plant pathogens, pest insects, mites, 7

8 nematodes, weeds and natural enemies and evaluate current management strategies under current and future Norwegian climate conditions. The project has several sub goals and the goals we offer to work with in these MSc thesis suggestions are: 1) Understanding the interaction between the plant pathogenic fungi Fusarium langsethiae and Stagonospora nodorum and major arthropods- and how this affects the infection level of these plant pathogenic fungi. Both laboratory, microcosm and field studies are relavnt 2) Study how aphid pathogenic fungi in the Entomophthorales and aphid parasitoids overwinter and how early in spring they may kill aphids in cereals. 3) Observe the spatial distribution of aphids eggs on winter host how aphids spread into a cereal field and quantify the occurrence of aphids and their natural enemies (entomopathogenic fungi and parasitoids) in Norwegian cereal fields Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student will be covered by the project. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Ingerd Skwo Hofgaard (Bioforsk), Andrea Ficke (Bioforsk), Therese With Berge (Bioforsk) Mobile Klingen: IMBICONT Mite pathogenic fungi regulating mite populations in Norway and Brazil Background: The use of tunnels in strawberry production solves a majority of the problems with plant pathogenic fungi, with a major exception of powdery mildew (Podosphaera macularis). Tunnels often increases the problems with spider mites (Tetranychus urticae) and certain other pests, however, and this may result in increased use of acaricides and insecticides. The interactions between pest insects and mites, plant pathogenic fungi and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately. To understand how we can manage a complex plant protection problem in a specific crop, a system approach is needed. In the project BERRYSYS the two spotted spider mite and powdery mildew that are two of the most serious problems 8

9 in strawberry production are studied. The mite pathogenic fungus Neozygites floridana and the phytoseiid predatory mites Phytoseiulus persimilis and Neoseiulus californicus are important natural enemies of the two spotted spidermite. Further, the two spotted spider mite may also be affected by powdery mildew directly or indirectly. Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Relevant approaches are, however, the interactions of the organisms mentioned above and how they can be manipulated in a way that results in less problems powdery mildew and two spotted spider mite. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student, will be covered by the project. Noragric students have their own agreements for fieldwork. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Italo Delalibera Jr. (University of São Paulo (ESALQ) and scientists at University of Copenhagen. Mobile Klingen: For more about the IMBICONT and the related BERRYSYS project please see: and TICKLESS Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management Background: Ticks and tick-borne diseases have received increased attention the last years and are of great concern for health and welfare of animals and people. Ticks are regarded as one of the most important vector of human disease on a world basis, second only to mosquitoes. Tick-borne fever (TBF) is one of the main challenges in Norwegian sheep farming during the grazing season. In practice, ticks are mostly controlled by chemical acaricides within most of the major groups of organic pesticides. Increased incidence of acaricide resistance in ticks and practical limitations has led to a demand for more effective and sustainable control measure of ticks and tick borne diseases. The use of different biological control methods to control ticks is a relevant strategy. This may be done either by conserving and enhancing natural enemies of the tick in the field by conservation biological control or by adding biological control agents (products) in innundative- or inoculative biological control. Worldwide, ticks are reported to have several natural enemies and some have been tested for their efficacy in the laboratory and a few in the field. No studies on natural occurrence of tick enemies or laboratory- or field tests of these have until now been conducted in Norway. In this project we will therefore search for natural enemies of ticks among the following groups: entomopathogenic fungi and nematodes and predatory mites. Further we will conduct field studies on the application of insect pathogenic fungi for the control of ticks. There is also an aim to conduct laboratorystudies on the efficacy and biology of tick pathogenic fungi and predatory mites Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for 9

10 utdanning upon application from the student will be covered by the project. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), and Gilberto De Moraes (University of São Paulo (ESALQ). Mobile Klingen: BIOSTOFF -Bioaktive naturstoffer fra terrestriske nordlige økosystemer Bakgrunn: Bioprospektering er leting etter interessante og unike organismer, gener og biomolekyler i naturen som kan være verdifulle. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Få institusjoner i Norge jobber innen et så bredt spekter av plantearter, planterelaterte organismer og økosystemer som Bioforsk. I tillegg sitter Bioforsk på en stor genbank av ulike organismer. Prosjekter dekker naturlige økosystemer, jordbiologisk undersøkelser, gamle og nye kulturplanter samt et stort spekter av ville planter, og planterelaterte mikroorganismer som sopp, virus og bakterier. I denne SIS en ønsker vi å utvide kunnskapen om bioaktive naturstoffer fra planter og mikroorganismer i nordområdene, identifisere noen kommersielt interessante bioaktive stoffer og studere nytteverdien av disse. Prosjektet har mange mål og i dette forslaget til MSc oppgaver vil vi fokusere på målet om å kartlegge hvilke interessante bioaktive naturstoffer insektpatogene sopp i vår samling kan ha og hvilke faktorer som gjør at det eventuelt produseres mer av disse stoffene. Det kan også være aktuelt å kartlegge den biologiske effekten av disse stoffene på utvalgte organismer. Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Dekking av eventuelle reiseutgifter og utgifter i forbindelse med laboratorieforsøkene kan påregnes. Faglige veiledere: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Marit Almvik (Bioforsk), Ole Martin Eklo (Bioforsk/ UMB). E-post Klingen: Mobil Klingen:

11 NEMATOLOGI Biologisk bekjempelse av cystenematoder(christer Magnusson og faglig veileder Ricardo Holgado) Bakgrunn: Potetcyste- og korncystenematoder forårsaker store årlige tap i potet- og kornproduksjon. For å kunne utnytte sopp til bekjempelse av nematoder er det nødvendig med grundige undersøkelser av hvilke patogene sopper som finnes, hvor virulente de er og hvilke faktorer som påvirker infeksjon og spredning. To nematodepatogene sopparter er funnet i cystenematoder. Oppgave: At studere disse soppene nærmere for å klarlegge spesifisitet, infeksjonsbiologi og evne til overlevelse i jord. Nematoder i grønnsaker. (Christer Magnusson). Forekomst av stuntnematoder (Tylenchorhynchus spp.), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.), pin-nematoder (Paratylenchus spp.), stubbrotnematoder (Trichodorus/Paratrichodorus spp.) og rotgallnematoder (Meloidogyne hapla) er påvist i forbindelse med skader på grønnsaker i felt. Lite er kjent om nematodenes skadeterskel. Nematodeangrepene fører til alvorlige kvalitetsskader og store økonomiske tap for dyrkere med smittede arealer. Oppgave: Undersøke forekomst av nematoder i grønnsakskulturer, studere valgte nematoders oppformeringshastighet og skadeterskel i valgte kulturer. 11

12 Nematoder på plengras (Christer Magnusson). Stuntnematoder, kroknematoder og cystenematoder er vanlige og alvorlige parasitter på plengras, inkludert sportsarealer som fotballbaner og golfbaner. Oppgave: Undersøke oppformeringshastighet og skadeterskel for nematoder på forskjellige grasarter, samt deres innvirkning på vegetasjonsdynamikken i plen. Nematoder på busker og trær (Christer Magnusson og Venche Talgø). Trær og busker angripes av flere nematodearter innen slektene Cephalenchus, Pratylenchus, Rotylenchus, Trichodorus/Paratrichodorus og Meloidogyne). Oppgave: Studere oppformeringshastighet og patogenitet til spiralnematoden Rotylenchus buxophilus på bukbom (Buxus sempervirens) og cultivarer av kristtorn (Ilex spp). Samspill mellom R. buxophilus og patogene, sopp bla. Rhizoctonia solani og Cylindrocladium buxicola skal også undersøkes. Oppgaven kan gjennomføres av to studenter. 12

13 Nematoders betydning i økologisk landbruk (Christer Magnusson). Nematoder blir stadig gitt mer fokus innen økologisk landbruk. Hyppig anvendelse av kløver for nitrogenfiksering kan være en av flere forklaringer til en lav produktivitet. Oppgave: At undersøke planteparasittære nematoders forekomst i forbindelse med tilvekstforstyrrelser på areal i økologisk drift. I arbeidet inngår feltprøvetaging samt patogenitetstester av valgte nematodearter. Klekkingsbiologi til potetcystenematod (Christer Magnusson) Potetcystenematoden (PCN) Globodera rostochiensis har et meget begrenset vertsplantespekter i familien Solanaceae. Det er vel kjent at faktorer i potetrotseksudat stimulerer nematodens ungstadier til å klekke fra eggene. Ved eksponering for potetrotseksudat klekker normalt mer enn 90 % av ungstadiene i løpet av 2 uker, sammenliknet med knapt 10 % klekking i jordvann. Vi har av og til observert nematodecyster som er fylt med vitale egg i jord tilsådd med gras. Preliminære studier har også indikert at PCN klekker mindre i roteksudat fra korn og gras enn i jordvann. Det kan bety at smitte av PCN kan vedlikeholdes under gras. Oppgave: At i laboratorium undersøke klekkingen til PCN i roteksudat av potet, korn og grasarter. 13

14 Kornsorters mottakelighet for korncystenematoder(christer Magnusson og faglig veileder Ricardo Holgado). Havrecystenematoden Heterodera avenae er siden lang tid kjent som skadegjørere i korn. Rugcystenematoden H. filipjevi ble i 1999 for første gang rapportert fra Norge. Forekomst av denne arten er registrert i forbindelse med alvorlige feltskader på høstrug i Vestfold. Vi har grunn til å tro at H.filipjevi er en art av like stor betydning og med like alvorlig skadebilde som H.avenae. Våre observasjoner tilsier at det finnes klare forskjeller mellom H.avenae og H.filipjevi, vedrørende kornarters status som vertsplanter og følsomhet for nematodeangrep. Kjennskap til dette er av sentral betydning for anbefalinger om vekstskifteopplegg på infiserte arealer. Korncystenematodene er et alvorlig trussel for internasjonal matforsyning, særlig i områder som i dag rammes av økende tørke. Oppgave: At i laboratorieforsøk rangere kornarter ut fra mottakelighet/resistens mot H. filipjevi samt H. avenae og dens patotyper. Testene kan innfatte både norske markedssorter og sorter i det internasjonale markedet. Karakteristikk av rotsårnematodearter (Christer Magnusson) Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er regulert i matloven. Selv lave populasjonsnivåer av P. penetrans tolereres ikke i felt for produksjon av planter til videre dyrking. P. penetrans og den nært stående arten P. fallax er vanskelige å skille på morfologisk grunnlag. Dette kompliseres også av det faktum at feltpopulasjonene av begge artene viser morfologisk variasjon. Oppgave: At reindyrke populasjoner av P. penetrans og P. fallax på skiver av 14

15 gulrot og beskrive den morfologiske variasjonen til nematodene, samt å bekrefte artstilhørigheten med molekylære metoder. Symptom av nematodeangrep på røtter (Christer Magnusson) Kunnskapen om de rotsymptom som nematoder gir oppgav til er lite kjent. Dette kan være en viktig grunn til at symptomen på nematodeangrep oversees og at tilvekstforstyrrelser kanskje i alt for liten grad sammenkobles med nematoder. Dette kan være et stort problem for plantehelse. Oppgave: At lage en oversikt av de typer av symptom nematoder er kjent at forårsake, og at beskrive og dokumentere symptomutviklingen på røtter for valgte nematoder på planter av relevans for Norsk plantekultur. 15

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no

Detaljer

Planteparasittære Nematoder

Planteparasittære Nematoder Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018) SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Er frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne?

Er frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne? Er frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne? Bakgrunn: Det er ønskelig med økt dyrking av raps, rybs, erter og åkerbønne for å øke norsk produksjon av proteinråvare og

Detaljer

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland GARTNERYRKET nr. 9-2015 Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland Marte Eckhoff, master i plantevitenskap ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Nina Svae

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland

Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland Nytteorganismer Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker friland Bioforsk vil i samarbeid næringa fremme godkjenning og bruk av preparater nytteorganismer til biologisk bekjempelse

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig) BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse

Detaljer

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. 82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,

Detaljer

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll - tankegods fra landbruk og IPM (integrated pest management) Directive 2009/128/EC Article 14: IPM er obligatorisk for all EU

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglig kontakt under eksamen: Lars Söderström Tlf.: 90718026 Eksamensdato: 17.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-15.00

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

MATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28

MATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28 Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling En litteraturstudie for å finne overvåkingsstrategi og potensiell varslingsmodell Annette Folkedal Schjøll og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse 2012-2013

Detaljer

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve Work on storage diseases on apple by Bioforsk Jorunn Børve Apple storage in Norway Short time storage (until December 1 or February for juice) Ordinary cold storage MA and CA? Aroma main cultivar, new

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter

Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) 153 Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Artikkelen er et sammendrag

Detaljer

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar -

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Erfaringer fra prosjekter og forsøk i Norge Presentert av Nina Trandem, forsker ved Bioforsk Plantehelse, Ås i Norge Alle bilder: NT om

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016 Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler 102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.

Detaljer

SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER

SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER Unni Abrahamsen, NIBIO Matproduksjon og samfunn Gunda Thöming, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse Finansiert av: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Foto: Unni

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

FLAGGING NOT FOR DISTRIBUTION OR RELEASE, DIRECTLY OR FLAGGING. eller "Selskapet"). 3,20 pr aksje:

FLAGGING NOT FOR DISTRIBUTION OR RELEASE, DIRECTLY OR FLAGGING. eller Selskapet). 3,20 pr aksje: MeldingsID: 327238 Innsendt dato: 06.05.2013 08:34 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: REACH Reach Subsea ASA REACH

Detaljer