RENVASKET. etter Økokrim-fadese. Stygg personalbehandling side Skiftarbeid kan gi kreft side Foreldre som drapsmenn side 6-7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RENVASKET. etter Økokrim-fadese. Stygg personalbehandling side 18-20. Skiftarbeid kan gi kreft side 24-25. Foreldre som drapsmenn side 6-7"

Transkript

1 RENVASKET etter Økokrim-fadese LØSSALG KR 45,- NR 11 Økokrim etterforsket politimannen for korrupsjon. Men det hele viste seg å være falske påstander fra en kjent spritsmugler. Nå kryper Økokrim til korset og vil betale i erstatning. side 8-9 Foreldre som drapsmenn side 6-7 Stygg personalbehandling side Skiftarbeid kan gi kreft side 24-25

2

3 10. Ny justiskomité 12. Pedersen og Pedersen 26. Vikaren fikk mer lønn 30. Stabssjefene må bli mer synlig 32. Rus på arbeidsplassen 33. Utsettes nødnettprosjektet? 34. Kortnytt 47. Lokallagene krever mer penger SOM Å HOPPE ETTER Knut Storberget skal gjøre noe så uvanlig som å ta over for en umåtelig populær justisminister. Klarer småbarnsfaren det? Faste sider 36. Debatt 40. Arne meinar 41. PF informerer 43. Folkestads hjørne 48. Politiets skjeve verden Hvert år drepes 7 barn av foreldre Seier til peppermotstander De siste tre årene har rundt 20 barn under tre år blitt påført så store skader av voldelige foreldre at de har mistet livet. Politiet blir sjelden informert og sammenlignet med andre land i Norden er Norge verst i klassen. 6 5 Hovedverneombud i Rogaland, Stein Ege, har beskyttet eget personell mot pepperspraytesting. Nå følger resten av landet etter. 18 Strykkarakter til Vestfinnmark politidistrikt Ledelsen i Vestfinnmark politidistrikt får sterk kritikk fra Politidirektoratet. En tilsynelatende omorganisering var i realiteten en høyst tvilsom forflytning av en medarbeider. 24 Skiftarbeid kan gi kreft En dansk undersøkelse viser at skiftarbeid blant annet kan føre til kreft. Politiet er en meget utsatt gruppe og nå øker bekymringen blant norske polititjenestemenn og kvinner. N O V E M B E R t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker Postboks 166, 1325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Renvasket etter Økokrim-fadese Foto: Thomas Berg ISSN: Ny giv for politiet? Ny regjering og nye justispolitikere er på plass i regjeringskvartalet og på Stortinget. Det mangler ikke på lovnader om alt som skal bli bedre. Også innen politiet er det skapt forventninger om at kriminalpolitikken skal ses i en større sammenheng, og at velferd for Norges innbyggere knyttes til trygghet i hverdagen. Statsminister Jens Stoltenberg har overfor Politiets Fellesforbund tatt til ordet for å se på bakenforliggende årsaker til kriminalitet, og kobler trygghet for barn, unge og familier til velferdsbegrepet. Justisminister Knut Storberget leverte under valgkampen ei lang liste over saker han vil arbeide for hvis Arbeiderpartiet kom i posisjon. Lista henger fremdeles på Operasjonssentralen i Hedmark politidistrikt. Ja skulle ikke Storberget nå være i posisjon til å oppfylle sine lovnader, vet jeg ikke. Bedre mulighet får n aldri, sa en operasjonsleder til Politiforum med et sukk. Han viste ikke om han torde håpe på forbedringer. Fremdeles er det færre operative politifolk ute i gatene enn det var tidlig på 80 tallet. Både Stoltenberg og Storberget har vært med på å legge lista høyt. Begge er dyktige politikere som er kjent for å få gjennomslag for det de satser på. Tiden som kommer vil vise om de lykkes. Det er grunn til å ønske de all mulig lykke i arbeidet for å skape rammer for et tryggere samfunn. Hvor en solid satsing på politiet vil være en av bærebjelkene. Erik Håland, politimannen fra Stavanger som ikke vek en tomme i møte med Nokas-ranerne har vitnet i retten. Jeg hadde ett mål, det var å stoppe ranerne, er Håland sitert på i Aftenposten. Og det er akkurat det som samfunnet forventer. Politiet skal gripe inn og forsvare medborgere når kriminelle herjer. Håland visste at jobben måtte han gjøre med de sparsomme ressursene som var på stedet. Håland møtte tungt bevæpnede ranere som han oppfattet til å utøve er livsfarlig trussel mot kollega Steffen Thesen, og reagerte kontant. Spørsmålet om hvem som skjøt først er helt irrelevant. Politiets våpeninstruks krever på ingen måte at politiet skal være skyteskive før politiet selv avfyrer skudd. Når jeg beveger meg ut av redaktørstolen, og inn i politiuniformen igjen, er det nettopp en slik kollega jeg vil ha med meg ut. En som ikke stikker, men som sørger for at jeg får best mulig dekning når det står på som verst. Hva hadde reaksjonen vært hvis Håland ble siterte på: Ja, jeg skjønte at kollegaen var i fare, men jeg måtte tenke på egen sikkerhet og trekke meg tilbake. Gjennom sin rolige og faglig trygge gjennomgang av de kritiske minuttene på Domkirkeplassen har Håland fått sympati i retten. Forsvarernes pågående og hypotetiske spørsmålsstilling hadde som formål å svekke Hålands troverdighet. De mislyktes, og i stedet står han tilbake med sympati og forståelse. Politimester Olav Sønderland bør være uredd, og tildele Erik Håland og de andre politifolkene på Domkirkeplassen politiprisen 2005 for en innsats som en anerkjennelse for godt utført jobb. 4 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

5 nyheter HMS Full pepperseier Hovedverneombudet i Rogaland, Stein Ege, sto mutters alene i politi-norge når det gjaldt å beskytte eget personell mot pepperspraytesting. Nå har han fått medhold fra øverste hold. AV THOMAS BERG Direktoratet for arbeidstilsynet vurderer å gi pålegg til Politidirektoratet, med følgende innhold: All bevist påføring av pepperspray på arbeidstakere som gjennomgår opplæring i bruk av gassvåpenet CC pepperspray, herunder Cap-Stun System, aerosol (trening), Cap-Stun System, aerosol, First Defense MK3 Stream og eventuelt andre stoffer med tilsvarende egenskaper, må opphøre. Dette er det eneste riktige å gjøre, mener Stein Ege. Utsetter svaret Men Politidirektoratet er tydeligvis ikke helt enige. Etter et møte 18. oktober mellom Arbeidstilsynet og Politidirektoratet, har POD bedt en utsettelse frem til 1. desember. I et brev skriver politidirektør Ingelin Killengreen følgende: For å få en forsvarlig saksbehandling er det behov for å anmode om en utsettelse av fristen, senest til 1. desember. Videre skriver Killengreen at Politidirektoratet har fastsatt at all fremtidig opplæring i OC pepperspray skal skje i Politihøgskolens regi. Politihøgskolen har for øvrig sluttført opplæring i bruk av OC pepperspray for i år. Jeg tør ikke helt slippe jubelen løs før POD har svart. Men jeg håper pålegget fra Arbeidstilsynet blir stående, svarer Stein Ege. Alternativ trening Det er mange i etaten som er glade for at peppertestingen nå er over. I Sverige spydde og besvimte ansatte under Foto: Stig Kolstad testing av pepper og verneombudet satte foten resolutt ned. I Norge har flere i politiet uttrykt glede for at den smertefulle peppertestingen nå er over. Hvis ikke Politidirektoratet ombestemmer seg. Alle som har blitt pepret vet at det er en stor belastning og det kan få helsemessige skader på dem som blir pepret. Derfor mener jeg det er en både riktig og klok beslutning fra Arbeidstilsynet, sier Ege. Et viktig ledd i opplæringen av pepperbruken, blir å se på alternative metoder å teste på. Ifølge Ege kan et alternativ være å bruke video mer aktivt i treningen, i tillegg til praktisk øvelse og trening på førstehjelp både på seg selv og andre. Arbeidstilsynet mener at det ikke er forenlig med arbeidsmiljølovens krav, å utsette arbeidstaker for en bevist eksponering av pepperspray. En slik vurdering vil også være i samsvar arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Uheldig Hovedverneombud Bjørn Egeli mener veldig mye tyder på at varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet blir endelig vedtak. Dette vil måtte bety en endring av opplærings- og godkjenningsprogrammet for bruk av pepperspray, og bli en vesentlig del av den pågående evalueringen av pepperspray. En evaluering som skulle vært sluttført tidlig i år. Politidirektoratet kommer, så vidt jeg kjenner til, ikke til å foreta seg noe overfor politidistriktene/særorgan før etter møtet med arbeidstilsynet. Dette er lite tilfredsstillende. Dersom det foregår opplæring i deres distrikt/særorgan ber jeg om at denne umiddelbart blir stanset, eventuelt at planlagt opplæring utsettes inntil dette forholdet er endelig avklart, sier Egeli. BRUKER BATONG OG IKKE PEPPER: Her er teleskopbatongene Rogaland kjøpte inn i fjor og har brukt i over ett år. Men pepper har hovedverneombud Stein Ege sagt nei til. N O V E M B E R t POLITIFORUM t 5

6 nyheter barnemishandling Jeg mener at alle barn som er blitt mishandlet må få oppnevnt en bistandsadvokat for å ivareta barnets interesser. Hvert år drepes 7 barn av voldelige foreldre De siste tre årene har rundt 20 barn under tre år blitt påført så store skader av voldelige foreldre at de har mistet livet. Politiet blir sjelden informert om mishandlingen og nå slås det full alarm. Foto: Thomas Berg FOTO: Ullevål sykehus HELT FORFERDELIG Politioverbetjent Kjell Mo i Bergen har selv vært midt oppe i groteske barnemishandlinger. Selv mener han det er helt forkastelig at foreldre kan påføre ungene sine alvorlige skader. I utgangspunktet er foreldrene det næreste og mest trygge barn har. Men noen ganger går det fullstendig feil. Og da blir resultatet helt forferdelig, sier Kjell Mo. Han mener at dagens lovverk rundt taushetsplikten åpner for at leger og annet helsepersonell har full mulighet til å melde fra til politiet. Det må innarbeides klare rutiner for å varsle politiet, mener Kjell Mo. Kjell Mo har selv vært etterforskningsleder ved en sak i Bergen hvor en fem måneder gammel jente ble mishandlet til døde av FOTO: Ullevål sykehus sin far. Faren gikk fysisk til angrep mot jenta som et resultat av at hun ikke ville stoppe å gråte. Jenta hadde utbredt brudd i hodeskallen i tillegg til at hun hadde brudd eller brister i seks ribbein, to brudd i skinnbenet samt blødninger i begge øynene. Dette er et klassisk eksempel hvor det svartner for faren, sier Kjell Mo, og legger til: Legene fant ikke forklaring på skadene. De hadde i tankene å varsle politiet, med de var i en akuttsituasjon, slik at det ble utsatt. Hvordan takler du som politimann dette? Heldigvis er det ikke ofte vi opplever slike saker. Jeg har selv barn og merker at saker hvor små barn er involvert sitter ekstra lenge i. Vi snakker mye sammen innad i politiet om slike saker. Men vi har aldri brukt psykologhjelp, svarer Kjell Mo. FOTO: Ullevål sykehus 6 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

7 AV THOMAS BERG Dette er selvsagt ikke bra. Vi ser at mange barn som havner på legevakta, ofte blir sendt hjem til sine voldelige foreldre etter at de har blitt mishandlet på det groveste. Og når de igjen kommer tilbake til legevakta for andre eller kanskje tredje gang, er det for sent. Da er de allerede døde som et resultat av mishandling, sier Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet. Rognum mener seks-sju påførte sped- og småbarns-dødsfall, er altfor høyt med tanke på det totale drapstallet i Norge som ligger mellom 40-50, og at det må gjøres noe raskt. Vi har en kjempeoppgave foran oss, innrømmer Rognum. I Nord-Norge er det meldt om at helsevesenet i svært liten grad melder fra om saker med mistenkt vold eller overgrep. I Sør-Norge er det meldt om at barnevernet ikke melder alvorlige saker videre til politiet. Slik skal det ikke være mener mange eksperter Politiforum har snakket med. Bekymret I dag er det ingen automatikk at politiet blir varslet når et mishandlet barn kommer til legevakta. Praksisen er at barnevernet alltid skal informeres. Politiet må komme mye tidligere på banen. For vi kan ikke fortsette sånn som situasjonen er i dag. At seks-sju barn dør hvert år som følge av mishandling av foreldre er uholdbart. Jeg er bekymret, sier Finn Abrahamsen, leder ved voldsavsnittet i Oslo. Abrahamsen mener politiet står overfor en meget vanskelig oppgave, og han innrømmer at det er for dårlig kommunikasjon mellom legevakt, barnevernet og politiet når slike tragiske saker inntreffer. Jeg mener at politiet må varsles umiddelbart når det er fare for at et barn er blitt mishandlet. Hvis vi gjør det, er sjansene mye større for å forhindre at et barn blir mishandlet på nytt. Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige hvor de har et system som fungerer langt bedre enn i Norge. Vi er nærmest på steinaldernivå, sier Finn Abrahamsen. Hvor er rettssikkerheten? I 1991 ble kravet om rettslig obduksjon ved plutselig død hos spedbarn og småbarn innskjerpet gjennom et rundskriv fra Riksadvokaten. Samtidig ble politiet trukket vekk fra dødsstedet og oppfølgingen av familien lagt til helsetjenesten. På begynnelsen av tallet sank antall krybbedødsfall dramatisk samtidig som det ble økt oppmerksomhet omkring omsorgssvikt og mishandling ved plutselig spedbarnsdødsfall. Jeg mener at alle barn som er blitt mishandlet må få oppnevnt en bistandsadvokat for å ivareta barnets interesser. Det er et paradoks at alle voksne får oppnevnt en bistandsadvokat, mens barn ikke får det. For meg blir det fullstendig feil, sier Finn Abrahamsen. Norge ligger etter Avdelingsoverlege Jens Grøgaard ved barnesenteret ved Ullevål sykehus, mener at Norge må sette inn mer fokus på barnemishandling i årene som kommer. Det er liten tvil om at Norge ligger etter på dette området sammenlignet med resten av Norden og i det vestlige Europa. Jeg er helt enig med Finn Abrahamsen at politiet må raskere på banen når det er mistanke om mishandling av barn. Tror du ikke at foreldre kanskje vil være mer forsiktige med å sende inn barna sine til legevakten hvis politiet alltid skal tilkalles? Akkurat det tror jeg bare er en myte. Når vi går igjennom saker hvor det er mistanke om mishandling, viser det seg at vi alltid har rett, svarer Jens Grøgaard. FOTO: Ullevål sykehus FOTO: Ullevål sykehus FOTO: Ullevål sykehus SAVNER KLARE RUTINER Barneombud Reidar Hjermann ser meget alvorlig på volden som spedbarn og småbarn utsettes for. Dette er en gruppe barn som er særlig forsvarsløse hvis de blir utsatt for overgrep fra foreldre og andre omsorgspersoner. Det er derfor nødvendig at det offentlige setter mye inn på å utvikle prosedyrer og tiltak som kan veie opp for disse barnas utsatte posisjon og manglende muligheter for å beskytte seg, så vel som å gjøre rede for overgrep som begås mot dem. Barneombudet savner klare rutiner på hvordan slike saker skal håndteres. Han ønsker dessuten at det gjeninnføres dødstedsundersøkelser umiddelbart etter småbarn har blitt drept. Dette er noe alle tjener på. Slik det er i dag, fungerer ikke systemet. Fagmiljøet i Norge er i ferd med å smuldre opp, og jeg er opptatt av at dødstedsundersøkelser skal gjøres ved alle tilfeller der barn dør en brå og uventet død. I de fleste tilfeller er det ikke en kriminalsak men ender opp med, sier Reidar Hjermann. N O V E M B E R t POLITIFORUM t 7

8 Dette er saken En kriminell person kontakter politiet i Østfold og gir opplysninger om at han har betalt kroner inn på en konto i en spansk bank til en politimann ved Oslo PD. Politimannen er med på en større etterforskning av spritsmugling. Politiet starter etterforskning av en mulig korrupsjonssak mot politimannen. Politimannen blir kontaktet av kolleger som snakker uformelt med han. Men det viser seg at den uformelle praten er etterforskning. Etter omfattende etterforskning av SEFO og Økokrim med både Kripos, PST, Follo PD og Asker & Bærum PD involvert, er hele saken henlagt. Den navngitte banken eksisterer ikke, og det er ikke funnet noe som støtter anmeldelsen. Resultat: Saken henlagt med begrunnelsen intet straffbart forhold bevist. Etterforskningsleder burde også ha sett på motivene den kriminelle hadde for å fjerne fokus fra sin egen person. Hvis de i tillegg hadde gått inn og kontrollert de faktiske opplysninger som kom frem, ville de sett at det ikke var grunnlag for å opprette etterforskning mot politimannen, har Iver Stensrud, leder for seksjon mot organisert kriminalitet, tidligere sagt til Politiforum. Oktober Økokrim innstiller på å betale kroner som kompensasjon for en samlet belastning. Den kriminelle spritsmugleren som var informant, ble anmeldt for falsk forklaring til politiet. Den saken er henlagt etter bevisets stilling. Det er altså lov å plante falske opplysninger mot offentlige tjenestemenn. Økokrim INNRØMMER For første gang i historien innrømmer Økokrim å ha gjort feil. Nå vil de betale kroner i erstatning til en polititjenestemann som følge av uberettiget etterforskning. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Det skal bli deilig å legge denne saken bak seg en gang for alle. Jeg håper at ingen andre vil oppleve noe lignende, sier polititjenestemannen, som var beskyldt og etterforsket for korrupsjon til Politiforum. Han ønsker ikke å stå frem av hensyn til egne barn og ektefelle. I dette ligger en meget prinsipiell vurdering og noe så sjeldent som selvkritikk fra Økokrim i forhold til hvordan de har behandlet en kriminell kilde som beskyldte politimannen for å være korrupt. Aldri tidligere har Økokrim gjort noe liknende. Økorkrim overtok ansvaret for etterforskningen fra SEFO, utfra sakens omfang. Økokrim har ingen forutsetning til å etterforske saker hvor utradisjonelle etterforskningsskritt benyttes. Det er erstatningen et bevis på. Det ble det aldri foretatt noen kontroll av opplysninger en kriminell informant kom med. Informanten navnga en bank som ble brukt og påsto at jeg hadde vært spritetterforsker i mange år. Hadde kildefører fra Halden politidistrikt kvalitetssikret opplysningene, burde han skjønt at informanten bløffet politiet i og med at banken ikke eksisterte. Hadde han man konsultert profesjonelle kildeførere, ville denne saken fort blitt avslørt som et komplott fra det kriminelle miljøet, sier politimannen. Holdt for narr Advokat John Christian Elden har representert politimannen i denne vanskelige saken, og han innrømmer at han aldri har vært bort i noe liknende. Jeg er mildt sagt overrasket over måten Økokrim har gått frem på i denne saken. Advokat John Christian Elden. LETTET: Politimannen har i fire år kjempet med å renvaske seg. Nå får han erstatning. Det er helt på det rene at han var gjenstand for uriktige beskyldninger, sier Økokrim-sjef, Einar Høgetveit. De har tatt opplysninger fra det kriminelle miljøet for god fisk og latt min klient stå igjen som en syndebukk. Økokrim har rett og slett holdt min klient for narr over lang tid. Det har vært viktigere for Økokrim å renvaske seg selv enn å ta vare på politimannen. I mine øyne bryter de all logisk polititankegang, sier John Christian Elden, og legger krast til: Dette er dårlig kvalitetssikring og elendig etterforskning der man har gått i den klassiske fellen med å bestemme seg for et resultat før etterforskningen starter. Ifølge Elden er det naturlig at det ble igangsatt etterforskning etter at hemmelige etterretningsnotater var kommet spritmiljøet i hende. Politiet kan ikke leve med utroe tjenere. Men når Økokrim innrettet etterforskningen mot ham alene, virket dette bare som en tildekkingsoperasjon slik at den 8 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

9 nyheter feil i etterforskningen TABBE Økokrim legger seg flat Økokrim-sjef Einar Høgetveit har aldri har vært med på en lignende sak. Han vil ikke komme med en direkte unnskyldning for at det ble igangsatt og gjennomført en etterforskning mot polititjenestemannen. Utbetaler til politimann virkelige kilden gikk fri. Da har ikke Økokrim gjort jobben sin. Etterforskningen mot politimannen inneholder også metoder som en gjennomsnittlig kriminell aldri ville akseptert i form av avlytting av samtaler, dobbeltspill fra de som etterforsket sammen med ham og samtidig mot ham og aggressiv spaning. Lokk på saken Politimannen har arbeidet over 20 år i politiet, og han forstår godt at politiet måtte starte etterforskning av saken etter påstandene som dukket opp. Det er ikke uvanlig at kriminelle anmelder polititjenestemenn for å forsinke etterforskningen. I dette tilfellet ble det gjort for å hindre etterforskningen som politimannen var en del av. Han sier det er har vært en enorm påkjenning og han tror han må leve med stempelet korrupt politimann resten av livet. I saken har både Riksadvokaten, SEFO, statsadvokatembetet, Kripos, Økokrim og PST vært involvert. Det er åpenbart at det har foregått ting under etterforskningen som ikke er i henhold til straffeprosessen. Hvem skal etterforske etterforskeren, spør politimannen, og legger til: Oslo politidistrikt har vært voksne i denne saken og tatt arbeidsgiveransvaret på alvor. Det takker jeg for. Kritisk Politimannen er skuffet over Riksadvokaten som ikke har tatt noe initiativ til å bringe klarhet i saken. Han mener ledelsen ved korrupsjonsgruppa ved Økokrim tydeligvis ikke har hatt full kontroll på sitt etterforskningsteam. Og han er ikke akkurat imponert over daværende politimester i Østfold som utløste saken ved å ta imot tipset uten å verifisere at opplysningene var sanne før han sendte saken videre. Økokrim startet etterforskning i saken på grunnlag av en etterforskningsordre fra riksadvokaten. Det var utvilsomt riktig å igangsette etterforskning på bakgrunn av de opplysningene som forelå. Men etterforskningen viste at Einar Høgetveit det ikke var hold i de fremsatte beskyldningene, og saken ble da henlagt. Uten den etterforskningen som ble gjennomført, ville man ikke oppnådd en fullstendig renvasking av tjenestemannen. Det er ikke noen tvil om at polititjenestemannen var utsatt for betydelige belastninger. Derfor har vi innstilt et såpass høyt oppreisningsbeløp som kroner. Jeg håper beløpet kan oppleves som et reelt plaster på såret, sier Einar Høgetveit til Politiforum. I et brev som er sendt til Justissekretariatene og signert Einar Høgetveit står det blant annet: Saken mot politimannen ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Som nevnt uttalte riksadvokaten i forbindelse med sin klagebehandling at denne henleggelsesform ikke etterlater noen tvil med hensyn til hans forhold. Det er altså helt på det rene at han var gjenstand for uriktige beskyldninger. Etter Økokrims oppfatning er det også grunnlag for å hevde at han, som følge av de uriktige beskyldningene, har vært utsatt for betydelig belastninger, og det fremstår som rimelig at han tilkjennes erstatning for ikke økonomisk skade. Etter en totalvurdering antas beløpet passende å burde settes til kr Foto: Fotograf Ørnelund AS N O V E M B E R t POLITIFORUM t 9

10 Thomas Breen, Ap Vil få slutt på svingdørsproblematikken i norske fengsler. Er opptatt av å sikre at personer som begår lovbrudd får en langt raskere straffebehandling enn tidligere. I tillegg må politiet få mer og bedre ressurser. Ingrid Heggø, Ap Vil sette fokus på nærpoliti med lensmannskontorer og tjenestesteder over hele landet. Viktig at politireformen sine intensjoner blir fulgt opp med midler til personell og utstyr. Olav Gunnar Ballo, SV Andre nestleder Vil prioritere beinhardt at innsatte får et bedre soningsforhold hvor de får mulighet til å ta en utdannelse med et godt faglig tilbud. Mener et anstendig fengselsvesen er viktig. Morten Johansen vara Thore A. Nistad. FrP Hovedfokus vil være å få redusert fengselskøene betraktelig. Vil også at finansieringen av skole og helsetjenesten til innsatte, som i dag dekkes av kommunene, vurderes på nytt. Tungt for kommunen slik ordningen fungerer i dag. HAR SITTET INNE I Tromsø kretsfengsel har opp mot 80 prosent av de innsatte aldri gjennomført grunnskolen. Det bekymrer den nye lederen for justiskomiteen på Stortinget, Anne Marit Bjørnflaten. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Derfor kommer hun til å bruke den neste fireårs perioden til sette sterkt fokus på forebygging, kriminalitetsbekjempelse og rehabilitering. Et av hovedmålene er å bygge et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. Samtidig vil Bjørnflaten gjøre etaten mer synlig og effektiv blant annet ved å gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig. I tillegg vil vi øke bemanningen av sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell, sier Anne Marit Bjørnflaten. Jeg har brukt mye av tiden i det siste til å sette meg inn i politiets Ingen lett jobb Lederen for justiskomiteen på Stortinget er opptatt av å få en konstruktiv dialog med politi-norge de neste fire årene. Hun har pågangsmot og er ikke redd for å lede en av de mest krevende komiteene på Stortinget. Jeg har brukt mye av tiden i det siste til å sette meg inn i politiets hverdag. Jeg har blant annet vært på hverdag. besøk hos politiet i Tromsø for å lære. Jeg har også vært i Tromsø kretsfengsel, og møtt både ansatte og innsatte for å forstå mer av deres situasjon. Dessuten tror jeg det er viktig for alle politikere å være i daglig kontakt med de som jobber i den sektoren man har ansvaret for, forklarer Bjørnflaten. Nettopp soningsproblematikken er noe Anne Marit Bjørnflaten vil sette sterkt fokus på i tiden som kommer. De neste fire årene vil hun gjøre det hun kan for å øke kapasiteten i norske fengsler og redusere at såkalte gjengangere stadig kommer tilbake til soning. Ettervernsproblematikken er et tema vi skal sette fokus på. Når kanskje bortimot 80 prosent av de innsatte i Tromsø kretsfengsel ikke har gjennomført grunnskolen en gang, sier det seg selv at de får det vanskelig når de kommer ut igjen. Det er viktig at de ikke står på bar bakke når de slipper ut av fengselet. Hvis vi kan bidra til at de kan få seg 10 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

11 nyheter ny justiskomite André Oktay Dahl, Høyre Vil fortsette kampen mot organisert kriminalitet. Ønsker også å fokusere på arbeidet med psykisk syke og samarbeidet mellom politi og kommune slik politiet i Trondheim har gjort. Vil få prosjektet inn i andre storbyer i Norge. Solveig Horne, FrP Vil jobbe for flere soningsplasser og mer penger til politiet generelt. Imot regjerings forslag til mer samfunnsstraff. Tove Brandvik, Ap vara for Hilde Magnusson Lydvo Vil arbeide for å forbedre områder innenfor rus og barneomsorgen. Vil også skape trygge forhold for barn. Mener man ikke er i mål når det gjelder å verne barn godt nok. Brandvik var ikke tilstede da bildet ble tatt. Jan Arild Ellingsen, FrP Første nestleder Vil prioritere å styrke politiet samtidig som han er opptatt av å øke både kapasiteten på varetekt og ordinær soning. Elisabeth Aspaker, Høyre Vil ha en effektiv strafferettspleie med nok kapasitet i alle ledd. Ønsker i tillegg å prioritere en effektiv bekjempelse mot organisert kriminalitet.... for å lære nye nettverk samtidig som de kan få en jobb, er mye gjort, sier Bjørnflaten. Se på helheten Men Ap-politikeren er opptatt av å se på helheten i norsk kriminalpolitikk. Bjørnflaten fremhever blant annet viktigheten av å styrke mannskapssiden i norsk politi slik at politireformens intensjoner oppfylles, og også å avlaste politiet ved bruk av personell uten politifaglig utdanning hvis det er hensiktsmessig. Samtidig er det viktig å bedre vaktsamarbeidet slik at responstiden for publikum reduseres, ha et fortsatt ubevæpnet politi med mulighet for effektiv fremskutt lagring av våpen. I tillegg må vi vurdere å innføre frister for behandling av straffesaker, deriblant uttak av tiltale. Et annet prekært område er å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet. Politiråd Bjørnflaten har bakgrunn som politisk rådgiver på Stortinget og UD, og har de siste årene vært heltidspolitiker i Tromsø. Derfor er hun også svært opptatt av samarbeidet mellom politiet og kommunene. Det er viktig å videreføre det gode samarbeidet som eksisterer, blant annet gjennom SLT-ordningen. Politiets Fellesforbunds forslag om å innføre politiråd i kommunene er noe vi skal se nærmere på, konkluderer hun. Tren sammen! Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises

12 nyheter nye statsråder Justisdepartementets politiske ledelse har fått en sterk politifaglig bakgrunn. Pedersen og Pedersen er justisministerens nyutnevnte statssekretærer. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Med to politibetjenter og to advokater i politisk toppledelse, skal embetsverket i Justisdepartementet merke at det er folk som kan faget. Pedersen, hvilke oppgaver skal du ha? Terje Moland Pedersen, politiførstebetjenten og etterforskeren fra Fredrikstad er den som rekker å svare først. Jeg skal ha ansvaret for politiavdelingen, rednings- og beredskapsavdelingen, Lovavdelingen samt analyseavdelingen. Jeg tar resten, kvitterer Anne Rygh Pedersen, operasjonslederen fra Sandefjord. Det betyr polaravdeling, plan- og administrasjonsavdelingen, kriminalomsorgsavdelingen og sivilavdeling. I tillegg får hun et særskilt ansvar for vold mot kvinner og barn samt traficking. Anne Rygh Pedersen har vært fylkesordfører i Vestfold de to siste årene. Terje Moland Pedersen har vært heltidspolitiker de siste 10 årene i kommunestyret i Fredrikstad. Begge har fartstid som sentralt tillitsvalgte i Norsk Politiforbund, og begge har medlemskapet i Politiets Fellesforbund i orden. Forholdet mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet Under justisminister Odd Einar Dørums ledelse ble Justisdepartementet beskyldt for å være for detaljstyrende nedover i politiorganisasjonen. Med så sterk politi- og justisfaglig bakgrunn som Justisdepartementets politiske ledelse nå har, er det grunn til å spørre om Pedersen og Pedersen kommer til å gå inn å styre i hjertesakene. Som politiker er jeg opptatt av å holde meg til overordnet politikk og de lange linjer. I det ligger å gi tydelige signaler hvilken justispolitikk denne regjeringen står for. Hvis det er å bli beskyldt for detaljstyring, er det noe jeg godt kan leve med. Vi har tross alt en ny regjering. Da er det klart at det vil sette preg også på justispolitikken, sier Pedersen med fornavn Anne. Vi ønsker ikke å drive med detaljstyring, men vi kommer til å holde et våkent øye for politikken. I justisdepartementet har vi et faglig dyktig embetsverk som sammen med en kunnskapsrik og lydhør justisminister borger for at vi får en god og helhetlig justispolitikk, sier Pedersen med fornavn Terje. Investeringsbudsjett fordeler og ulemper Vi har en veldig Verken Pedersen eller Pedersen vil gå i detaljer utfordring i situasjonen på politibudsjettet før den nye regjeringens statsbudsjett blir lagt frem. med at den forrige Vi har en veldig utfordring i situasjonen med regjeringen allerede at den forrige regjeringen har lagt grunnlaget for allerede har lagt grunnlaget for neste års budsjett. neste års budsjett. Det Det er først til neste år vårt er først til neste år vårt arbeid vil få virke inn, og vi får anledning til å legge arbeid vil få virke inn. frem vårt budsjett, sier Anne Rygh Pedersen. Terje Moland Pedersen fremholder at selv om PF krever et eget investeringsbudsjett for politiet, vil ikke det av seg selv gi mer penger til politiet. Det vil bare låse en del av driftsbudsjettet til investeringer. Dermed blir det ikke så stor fleksibilitet som politiet har i dag. På motsatt side ser han at et eget investeringsbudsjett gir større forutsibarhet i forhold til materiellanskaffelser i politiet. Skulder ved skulder står Pedersen og Pedersen når de tar frem Soria Moria-erklæringen. Med den som grunnlag kommer vi begge til å arbeide for at politiet skal få tilført mer ressurser. Vi er fullstendig klar over at politiet trenger ekstra ressurser til materiell Jeg ønsker å være sammen med en personellmessig styrking på både veldig tydelig på at det politi og sivilt personell, lyder det unisont fra to er viktig å få en klar blad Pedersen. grensedragning over Politirollen Jeg ønsker å være veldig tydelig på at det er viktig å få en klar grensedragning over hvem som har ansvaret av politi og Forsvar på ansvarsområder hvor det i dag tilsynelatende hersker uklarheter. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor noe er uklart om en større kritisk hendelse skulle skje. Soria Moria erklæringen, regjeringens arbeidsgrunnlag er helt klar på dette punktet, sier Terje Pedersen. hvem som har ansvaret av politi og Forsvar på ansvarsområder hvor det i dag tilsynelatende hersker uklarheter. Han har ansvaret for rednings- og beredskapsseksjonen hvor det er en ulmende kompetansestrid mellom politiet og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). I politiet synes mange det er pussig at politiet selv ikke har ressurser til å planlegge rednings og katastrofeøvelser på verken nasjonalt eller regionalt plan. Samtidig med at DSB som sorterer under Justisdepartementet har tilstrekkelig med ressurser til å drive planlegging. For politiet. Samtidig ser politiet at DSB trekker inn Forsvaret på områder som politiet har det operative ansvaret for. Sier ikke dette noe om en skjevhet i forhold til om ressursene følger oppgavene? Jeg ser behovet for å sette meg mer inn i problemstillingen før jeg tar stilling til dette, svarer Terje Moland Pedersen. Han vet han må ta seg i akt for å ikke bare være politiets mann i jobben som statssekretær. Begge Pedersens vil bli fulgt med argusøyne av de forskjellige fagmiljøene i forhold til å se om politiet vil få en særbehandling. Men det er klart vi må ha en klarhet i rollene, sier Anne Rygh Pedersen. Farlige uklarheter Hvetebrødsdagene for de nyoppnevnte statssekretærene går raskt over i en komplisert og hektisk hverdag. I oktober preget den russiske tråleren Elektron mediebildet, og viste på en eklatant måte hva som skjer når uklarheter hersker. Der var utenriksminister, fiskeriminister og forsvarsminister på banen i et forhold som etter Politiforums syn var en kriminell handling som normalt skulle sortert under politimester Truls Fyhn i Tromsø. Når tvangskraft utøves er det påtalemyndigheten som har jurisdiksjonen i norsk territorium, ikke Sjøforsvaret. Slik uklarhet innenfor justissektoren kan være alvorlig om en kritisk hendelse skulle skje. Derfor er det grunn til å håpe på en god og grundig gjennomgang av politirollemeldingen når den skal behandles av Stortinget. 12 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

13 Dobbel P for Storberget I POSISJON.: Politifolkene Anne Rygh Pedersen og Terje Moland Pedersen er justisminister Knut Storbergets politimessige alibi som nyutnevnte statssekretærer. Vi lover å arbeide for å få mer ressurser til politiet, er deres tiltredeleserklæring. Pedersen og Pedersen nye statssekretærer N O V E M B E R t POLITIFORUM t 13

14 Annonse fra EADS, Steria og Netel NORGES NYE NØDNETT Solide leverandører= sikker leveranse og gjennomføring FOTO: MORTEN BRAKESTAD EADS er sammen med Steria og Netel med i konkurransen om å få bygge det nye norske nødnettet basert på TETRAPOL-teknologien som er utviklet av EADS. Teamet forener internasjonal og nasjonal erfaring med bygging av profesjonelle og sikre mobile nettverk. FRANSK-TYSKE EADS ER EN av Europas største leverandører av kommunikasjonsløsninger. Selskapet har store leveranser på en rekke områder, og står bak Airbus, militære flytyper og våpensystemer. EADS er tungt inne i både romforskning og telekommunikasjon. Ledende innen samfunnssikkerhet Forholdet mellom pris og ytelse er særdeles godt når det gjelder TETRAPOL sammenlignet med andre systemer, sier Manlio Cuccaro, Vice President Sales International Business Development, Defence and Communication Systems fra EADS. Sammen med våre norske partnere Steria og Netel kan vi garantere tiden det tar å få nettet på plass og en meget attraktiv total cost of ownership. TETRAPOL ble benyttet for å bygge verdens første digitale mobile sikkerhetssystem. Det skjedde i Det franske politiet og gendarmeriet var TETRAPOLs fødselshjelper da EADS utviklet systemet FOTO: BJØRN VEISETH RUBIS for denne politistyrken en styrke som også har halvmilitære oppgaver. Kravene til systemet var svært høye, forteller Manlio Cuccaro. TETRAPOL skulle tilfredsstille krav som gjelder innenfor såkalt Tactical Combat Communication altså kommunikasjon for soldater og politi i en stridssituasjon. Løsningen er spesielt sterk på dekning og sikkerhet i forhold til pris. Siden 1988 har TETRAPOL-systemet blitt brukt til så vel militære som sivile formål. Både private og statlige brukere stiller krav til et robust system for tale- og radiokommunikasjon. Sammenlignet med andre systemer er TETRAPOL særdeles effektivt i terreng som domineres av høye fjell og dype fjorder. Norsk landskap som modell Det kan virke som om den norske topografien har stått modell for de utfordringene som TETRAPOL skal leve opp til. Forventningene fra Stortinget og kravene fra det norske Nødnettprosjektet og brukerne passer som hånd i hanske for det vi kan levere, konstaterer Friedrich Hahnemann, Regional Director Sales and Business Development, EADS. Forholdet mellom pris og ytelse er særdeles godt når det gjelder TETRAPOL, sier Manlio Cuccaro fra EADS. Sammen med våre partnere Steria og Netel kan vi dessuten garantere tiden det tar å få nettet på plass.

15 Annonse fra EADS, Steria og Netel De grunnleggende spesifikasjonene og kravene for utviklingen av TETRAPOL var: god dekning for tale- og dataoverføring, spesielt på landsbygda et antall sikkerhetslover og back-up-funksjoner effektiv utnytting av de tilgjengelige frekvensene fleksible løsninger med muligheter for utbygging og utvikling en fornuftig kostnadsramme De gamle systemene skal fungere prikkfritt helt til det nye nødnettet står ferdig i Erling Nilsen Sterke lokale partnere sikrer lokal tilpasning og gjennomføring Steria har hatt et nært og langvarig samarbeid med Politiet. Vi har arbeidet spesielt med integrering av gamle og nye itsystemer. Det gjør at vi er særlig godt i stand til å møte utfordringen som ligger i å bygge det nye norske nødnettet. Det sier Kjell Rusti, adm. direktør i Steria AS. Han konstaterer at Politiet og Steria nylig har signert en kontrakt om itleveranser verdt 500 millioner kroner. Norske Netel AS er ledende innen planlegging og utbygging av infrastruktur for tele- og datanettverk. Netel vil spille en sentral rolle i leveransen av kommunikasjonsnettet. Selskapet vil ha ansvaret for alle prosesser og aktiviteter knyttet til anskaffelse av siter, design og bygging, installasjon og testing, samt integrasjon av alle nettverkselementer. Bygging og utrulling av GSM-R for Jernbaneverket er Netels største pågående prosjekt i Norge. Nødnettprosjektet er en gedigen logistikkøvelse. Arbeidet krever at vi skal rulle ut et stort antall basestasjoner over hele Norge, etablere radiodekning i mange hundre tunneler, innføre ny teknologi i kontrollrommene og gjennomføre opplæring av et stort antall brukere, sier Erling Nielsen, adm. direktør i Netel. Dette skal gjøres samtidig med at nødetatene skal fungere som tidligere hver eneste dag. Man får ikke legge ned de gamle kommunikasjonssystemene før utbyggingen er endelig ferdig i Det stiller ekstra store krav til prosjekt- og driftsorganisasjonen. Men dette kan vi, forsikrer Erling Nilsen. TETRAPOL-installasjoner Mer enn 85 nett i 35 land, hvorav 16 europeiske, har valgt TETRAPOL. Når samtlige kontrakter som er undertegnet per i dag er kommet på plass, vil TETRAPOL-nettverk dekke 4 millioner kvadratkilometer og ha 1,4 millioner brukere. I dagens pengeverdi utgjør dette 40 milliarder norske kroner. Nedenfor følger noen av de største referansenettverkene. ACROPOL Fransk nasjonalt politi- og brannvesen Totalt dekker ACROPOL-nettverket en tredjedel av den franske befolkningen, og vil omfatte hele landet når det er ferdigbygget. Når systemet er ferdig utbygd, vil det ha 1800 radiolenker, 200 svitsjer, radioterminaler og betjene totalt brukere. POLYCOM et nasjonalt nettverk, Sveits POLYCOM-nettverket i Sveits er antakelig et av de mest ambisiøse TETRAPOL-nettverk når det gjelder nasjonal koordinering av ulike sikkerhetsorganisasjoner. De mest sentrale brukerorganisasjonene er militæret og politiet (føderale, kantonale, statsstyrker, togpoliti), sivile sikkerhetsorganisasjoner, brannvesen, medisinske etater, helsetransport, utrykningsenheter, kommunale avdelinger, vegvesen og flere frivillige organisasjoner. RUBIS det største digitale PMR-nettverket i verden Dette var det første operative TETRAPOLnettverket. I dag betjener det Det nasjonale Gendarmeriet i hele Frankrike. RUBIS anses som det mest distribuerte og profesjonelle mobile radiosystemet i verden. Tilgang til ekspertise med internasjonal erfaring innen store nasjonale og regionale sikkerhetssystemer Et sikkert og robust system som er kryptert slik at avlytting vil være helt umulig fra første dag En mengde fordeler som baserer seg på særdeles god dekning i fjellterreng og langs kysten, og som inkluderer PEGAS Den tsjekkiske republikk Det tsjekkiske Innenriksdepartementet valgte TETRAPOL-teknologien for å forbedre og modernisere sitt radiokommunikasjonssystem. Foruten Innenriksdepartementet kommer brukergruppene fra politiet, brannvesenet, Forsvarsdepartementet, Sivilforsvarsdepartementet og Helsedepartementet. BUNDESWEHR, den tyske hær Den tyske hærens IKT-avdeling har valgt TETRAPOL som sitt digitale radiosystem. Det skal i første rekke brukes til mobil, fleksibel og sikker kommunikasjon når tyske tropper er på oppdrag i fremmede land. SINGAPORE Her har politiet, utrykningsetaten og narkotikakontoret benyttet TETRAPOL-systemet siden Gjennom sin spesielle teknikk for å sende signaler får Singapors operative myndigheter en utmerket dekning av hele øya, både inne i bygninger, i tunneler og i tunnelbanesystemet. SIRDEE, Spania SIRDEE-nettverket gir sikker radiokommunikasjon til det spanske nasjonale politi og Guardia Civil. Innføringen av dette TETRA- POL-nettverket gikk meget raskt: seks måneder etter beslutningen om å velge TETRAPOL var 125 basestasjoner på plass og 9500 radioterminaler levert. Når dette nettverket står ferdig utbygget i løpet av 2005, vil det bestå av terminaler, 1286 svitsjer og 1450 basestasjoner. Gevinst for den norske stat Hvis TETRAPOL blir valgt for det nye nødnettet, oppnår den norske stat: direkte kommunikasjon fra bakken til fly og helikoptre Et betydelig lavere antall basestasjoner må til for å dekke hele landet enn for noe annet aktuelt system Bedre synergier og muligheter for å koble sammen ulike teknologier enn noen annen systemleverandør kan tilby

16 Annonse fra EADS, Steria og Netel NORGES NYE NØDNETT Mulige teknologiske løsninger Hans-Peter Röder er overbevist om at det i dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger som oppfyller kravene til nødnettprosjektet til fulle: Tetra- og Tetrapol-teknologiene. NÅR MAN SKAL VURDERE ulike teknologier for kommunikasjon som angår samfunnssikkerhet, er det viktig å huske på en ting: Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgrad og sikkerhet. Høy datahastighet med mulighet for overføring av levende bilder kan ha en viss betydning, men samband og sikkerhet må prioriteres, ettersom det kan bety forskjellen på liv og død, slår Röder fast. Tetrapol Tetrapol ble først og fremst utviklet for kommunikasjon under katastrofer. Tetrapols «fødselshjelper» var det franske gendarmeriet. Systemet ble utviklet av EADS for denne politistyrken, som også har halvmilitære oppgaver. Kravene til systemet var svært høye. Tetrapol skulle tilfredsstille vilkår som gjelder for oppgaver i såkalt Tactical Combat Communication altså kommunikasjon for soldater i en stridssituasjon. Løsningen er spesielt sterk på dekning og sikkerhet i forhold til pris. Beregninger viser at det trengs ca basestasjoner for å dekke hele Norge. Tetrapol er en standard som i dag brukes i 85 nettverk i 35 land verden over, blant annet i Sviets, Frankrike, Spania, Mexico og Singapore. Tetrapolreferansene er av stor viktighet for et norsk nødnett, fordi kravene ved disse leveransene tilsvarer kravene som stilles til det norske nødnettprosjektet, både hva angår størrelse og sikkerhetsnivå. Sammenlignet med 3G og annen lignende teknologi har Tetrapol i dag lav datahastighet. Dette kan ses på som en svakhet. Men det er likevel fullt mulig å sende for eksempel bilder av etterlyste personer og fingeravtrykk. Tilleggsløsninger for «real live video» kan imidlertid enkelt integreres med Tetrapol-teknologi. Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgrad og sikkerhet. Hans-Peter Röder Tetra Den viktigste konkurrenten er Tetra, en ETSI-standard som opprinnelig ble konstruert for rent sivile oppgaver. Den ble utviklet på midten av 1990-tallet og var basert på en åpen standard for private mobile nettverk som allerede fantes i Europa. Hovedhensikten den gang var at taxiselskaper, parkeringsvakter og andre offentlige tjenesteytere skulle få en felles plattform for kommunikasjon. Det var først senere at man begynte å utvikle applikasjoner for nød- og beredskapsetater. Beregninger gjennomført av «Nødnettprosjektet» viser at det trengs ca basestasjoner for å dekke hele Norge. En svakhet er lav datahastighet. Det foreligger planer om en viss økning i datahastigheten i Tetra versjon 2, men ingen leverandør tilbyr dette i dag. Samfunnsikkerhet og beredskap Tetra og Tetrapol-teknologiene har gjennom mange år bevist sin robusthet, og har i dag et referansegrunnlag som er uten sammenligning i nødnettsammenheng, hevder Röder. Det nye nødnettet vil spille en sentral rolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I så måte er det i følge Röder sannsynlig at Forsvaret vil bli en sentral bruker, selv om dette ikke er planlagt initielt. Har man tanker om at Forsvaret skal bruke nødnettet, kan man ikke velge noe annet enn Tetrapol, hevder han. Denne teknologien er designet med sikkerhet i fokus helt fra starten av, i motsetning til Tetra-løsningen, hvor sikkerhetsaspektet er kommet i betraktning etter hvert. Tetrapol-teknologien er i produksjon i NATO i dag, og brukes av blant andre det tyske forsvaret. Også når det gjelder dekning mener Röder at Tetrapol er den eneste løsningen som er god nok i Norge. Tetrapol er designet med tanke på slik topografi som vi har her i landet. Vi kan sammenligne oss med Sveits, og der er Tetrapol brukt i stor grad. Tekst: Lars Aarønæs

17 Annonse fra EADS, Steria og Netel TETRAPOL vår løsning for det nye nødnettet FOTO: BJØRN VESETH EADS (European Aeronautic Defence and Space Company) er et europeisk selskap og verdensleder i markedene for romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde i 2004 inntekter på 31,4 milliarder, med rundt ansatte. EADS-konsernet omfatter flyprodusenten Airbus, verdens største leverandør av helikoptre, Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet og hovedleverandør til Arianebæreraketten, de utvikler det militære transportflyet A400M, og er den største industrielle partneren for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Manlio Cuccaro, Vice President Sales, International Business Development, Defence and Communication Systems, EADS Vi gleder oss til å samarbeide med Steria og Netel. Dette er internasjonale partnere som er meget vel forankret i norsk næringsliv og offentlig sektor, og som har praktisk erfaring fra arbeidet med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer på dette området i 35 land, kan EADS bli en sentral og viktig byggesten i den utfordringen norsk samfunnssikkerhet står overfor. Netel er et selskap heleid av Peab, med utbygging av infrastruktur for tele og data som sitt spesiale. Peab er et av Nordens største selskaper innen bygg og anlegg, med ansatte og en omsetning på ca. 20 milliarder kroner. Netel er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. I Norge har Netel blant annet ansvaret for utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket i samarbeid med Siemens. Kjerne- og nøkkelkompetansen dekker alle aspekter ved og ledelse av store landsomfattende prosjekter. Listen over referanser omfatter navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, Telenor, Siemens og Jernbaneverket. Erling Nilsen, adm. direktør Netel AS Teamet EADS/ Steria/Netel utgjøres av tre internasjonalt forankrede selskap med mange års erfaring i Norge, og med den forståelse og fleksibilitet som kreves for å få nødnettet på plass til rett tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid innen prosjektledelse og roll-out i mange tilsvarende prosjekter har gitt oss uvurderlig kunnskap i vårt videre arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper med mer enn 9000 medarbeidere i 11 land og en omsetning i 2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere er 280. Steria har vært it-partner til norsk næringsliv og offentlig sektor i mer enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar, politi, justis- og tollsektoren. Det bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning til drift av tollsystemer, og levering av komplette it-infrastrukturløsninger til samtlige politienheter over hele landet. Kundene omfatter blant andre Direktoratet for sivilt beredskap, Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og politidepartementet, Politiets data- og materielltjeneste, Politihøgskolen og Tollvesenet. Kjell Rusti, adm. direktør Steria AS Dersom samarbeidspartnerne Steria, EADS og Netel får oppdraget med å bygge Norges nye nødnett, vil Sterias rolle være integrasjon på it-siden, spesielt i operasjonsrommene som nettet skal styres fra. Sterias nære og lange samarbeid med politiet innen it, spesielt med integrering av gamle og nye it-systemer, gjør oss vel forberedt for denne utfordringen. FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM

18 nyheter HMS Ble aldri hørt En tilsynelatende omorganisering var i realiteten en høyst tvilsom forflytning av en medarbeider. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Nå har Politidirektoratet gitt politimester og politistasjonssjef i Vestfinnmark politidistrikt klar melding. Den kvinnelige politioverbetjenten skal ha sin lederstilling tilbake. Jeg har visst fra dag én at jeg har vært utsatt for feil behandling. PODs svar gjør meg beroliget over at vi har en instans over politidistriktene som fungerer som en kvalitetskontroll, sier hovedpersonen selv, Sissel Barman. Beroliget av POD I et brev fra POD utsettes politimester Arild Aaserød og politistasjonssjef Gustav Kaald-Olsen i Vestfinnmark politidistrikt for besk kritikk. I denne saken ser det imidlertid ut til at det har vært en mangelfull/ikke har vært en tilfredsstillende dialog og prosess. Oppfølgingen synes også å ha vært mangelfull (...). Arbeidsgiver kan ikke på styringsrettslig grunnlag ensidig endre grunnpreget i stillingen heter det fra POD. I PODs brev viser personalsjef Ingunn Roe til arbeidsgivers klare plikt til å gjennomføre nødvendige prosesser i tilfeller arbeidsgiver er misfornøyd med en arbeidstaker. Herunder ligger plikten arbeidsgiver har til å ta opp kritikkverdige forhold, og deretter gi arbeidstakeren veiledning og mulighet til forbedring. Konklusjon: Politioverbetjenten ved Hammerfest politistasjon skal ha tilbake funksjonen som leder av den operative virksomheten. Fjernet fra stillingen Politioverbetjent Sissel Barman ledet ordensseksjonen, operasjonssentralen og plankontoret ved Hammerfest politistasjon våren Da fikk politistasjonen ny leder som umiddelbart begynte å omorganisere politistasjonen. I denne organiseringen var leder orden/operasjonssentral fjernet. Barman fikk ingen instruks for sin nye stilling, men tvert imot beskjed om å gjøre det samme som før. Høsten 2004 falt politistasjonen tilbake til omtrent samme organisering som tidligere. Eneste forskjell var at Barman var fratatt sine tidligere lederoppgaver, og ble satt til rene sekretæroppgaver i en ny stabsfunksjon. I februar 2005 ble alt det vesentligste av Barmans tidligere stilling utlyst. Lokalt ansettelsesråd ble delt i spørsmålet om Barman hadde rettskrav på stillingen da ansettelsen skulle foretas, og saken ble anket inn for sentralt ansettelsesråd. Samtidig ble saken klaget inn for Politidirektoratet som oppsigelsessak. For å unngå dobbeltbehandling, ble POD og det sentrale ansettelsesrådet enige om at POD skulle avgjøre saken. Åpenbar degradering Det er klart man må finne seg i beslutninger, selv om man er uenig. Det jeg imidlertid så var at lederoppgavene mine ble flyttet. Jeg prøvde mange ganger å snakke med politistasjonssjefen om dette. Jeg fortalte at jeg hadde krav på å beholde oppgavene mine. Jeg spurte direkte om han anså meg som udugelig siden han gjorde dette, noe han benektet på det sterkeste. I denne tiden gjennomførte arbeidsgiver ikke en eneste formell samtale med meg, og jeg fikk ingen skriftlig informasjon annet enn fellesskriv. I praksis var dette en åpenbar degradering. I og med at det ikke var lagt frem noen dokumentasjon på at jeg hadde gjort noe galt, ble det en uholdbar situasjon og jeg ble usikker og veldig sliten, sier Barman. Uønsket På høsten i fjor ble hun kalt inn til politistasjonssjefen. Jeg fikk vite at jeg var uønsket Jeg viste at jeg ikke hadde gjort noe galt. Med den vissheten valgte jeg å ta opp kampen mot arbeidsgiver, og i kombinasjon med en godt utviklet galgenhumor klarte jeg å holde ut mens jeg ventet på avgjørelsen i saken. For meg ser det ut som om politistasjonssjef Gustav Kaald-Olsen drev en oppsigelsessak,sier advokatfullmektig Nina Kroken. og at ledelsen sto samlet bak beslutningen som ble fattet i april. Så kom et langt angrep på min person, og ikke oppgaveutførelsen. Jeg våknet opp til mitt livs mareritt da virkeligheten kom inn over meg, og ble sykemeldt, sier Barman. Legen gikk til det helt uvanlige skrittet å forby arbeidsgiver å ta kontakt med Barman under sykmeldingen. Jeg var så langt nede over så lang tid at jeg faktisk lurte på om jeg i det hele tatt kunne klare å vende tilbake til arbeidslivet, og om jeg i det hele tatt var verdt noe som menneske. Jeg hadde en god lege og et veldig godt nettverk rundt meg. Men: Det er mottaker som bestemmer hvilken virkning et budskap fra avsender skal ha, heter 18 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

19 Stygg personalbehandling Personalbehandlingen vi har sett i denne saken vitner om manglende innsikt i, og forståelse for, arbeidsgiveransvaret, sier advokatfullmektig Nina Kroken i FØYEN advokatfirma, spesialist på arbeidsrett. Kroken mener det er karakteristisk for denne saken at hennes klient fra første dag selv har vært aktiv og etterlyst formell saksbehandling. Dette ble likevel ikke tatt tak i fra politidistriktets side. Omorganiseringen og endringene ble gjennomført helt formløst, og det hele minner om overkjøring fra arbeidsgivers side. Man må være seg bevisst i sitt arbeidsgiveransvar og sette seg inn i hvilke rettigheter og plikter dette innebærer, sier Kroken. Hun betrakter PODs brev til Vestfinnmark PD som et lynkurs i personalbehandling. Drev en oppsigelsessak For meg ser det ut som om politistasjonssjef Gustav Kaald-Olsen drev en oppsigelsessak. Omorganiseringen endte kun med at Barman fikk endret grunnpreget i sin stilling, noe som i realiteten er en endringsoppsigelse. Arbeidsgiver må da håndtere saken på samme måte som ved en oppsigelse, og det stilles blant annet krav til saklig grunnlag og riktig saksbehandling. Alt dette har politimester og stasjonssjef surret til, og POD har bekreftet at behandlingen var ulovlig. Hvis det i denne saken ikke hadde vært for en arbeidstaker med stor selvinnsikt og personlig styrke, tror jeg ikke vedkommende hadde vært i stillingen i dag. Å møte på jobben gjennom ett og et halvt år mens arbeidsgivers behandling tenderer til det trakasserende, har åpenbart krevd styrke, sier advokatfullmektig Kroken. Krever erstatning Det er vanlig å måtte betale erstatning for tort og svie i slike saker, sier Kroken, og hun vil anmode Vestfinnmark PF om å gi Barman en rimelig erstatning for de belastninger saken har medført. Summen vil først og fremst gi mental oppreisning, og en erkjennelse fra ledelsen om at de har trådt feil. I tillegg må politidistriktet eller POD sannsynligvis finne seg i å betale Barmans advokatutgifter, som Politiforum erfarer hittil er ca kroner. det. Jeg bestemte meg for at selv om arbeidsgiver faktisk ser ut til å ha makt til å ødelegge karrieren min, vil jeg ikke tillate at han skal ha injurierende kraft angående min person. Jeg kom meg tilbake i arbeid igjen etter en stund. Ingen demonstrasjon Omorganisering hadde ingenting med sykemeldingen å gjøre. Det er måten jeg ble behandlet på som var utslagsgivende. Mange har dessverre en tendens til å avfeie slike sykemeldinger som en demonstrasjon på uenighet. Men jeg kan garantere at dette ikke var noen demonstrasjon. Jeg balanserte på kanten av det sorte hullet, men berget meg ved å mobilisere, sier Barman. Å komme tilbake til jobb etter en sånn nedtur, og fortsette å jobbe på et sted man vet man er uønsket, er tøft. Jeg slet veldig, men fokuserte på at jeg trygt kunne se verden i øynene med hevet hode siden jeg hadde gjort jobben så godt som omstendighetene tillot, og at jeg viste at jeg ikke hadde gjort noe galt. Med den vissheten valgte jeg å ta opp kampen mot arbeidsgiver, og i kombinasjon med en godt utviklet galgenhumor klarte jeg å holde ut mens jeg ventet på avgjørelsen i saken. Føler du at du har fått full oppreisning som følge av PODs vedtak? Jeg har fått muntlig beskjed om at jeg får jobben tilbake, men jeg savner faktisk noe så banalt Jeg savner faktisk noe så banalt som en unnskyldning. som en unnskyldning. Naturligvis er full oppreisning for meg personlig viktig, men årsaken til at jeg står frem i Politiforum med denne historien er at jeg håper flere kan lære noe av den. Hovedbudskapet mitt er at arbeidsgivere rundt om i politi-norge må sørge for at slike ting ikke skjer igjen. Barman berømmer advokatfullmektig Nina Kroken for måten hun har løst jobben på, og er samtidig takknemmelig for den økonomiske støtten Politiets Fellesforbund har gitt til juridisk bistand i saken. N O V E M B E R t POLITIFORUM t 19

20 nyheter HMS Fra vår side er vi opptatt av at vi skal lande på en løsning som både politidistriktet og Barman er fornøyd med. Syndebukkene Politistasjonssjef Gustav Kaald-Olsen ved Hammerfest politistasjon, vil ikke gå i detalj om hvordan han opplever å få påstander om uprofesjonell personalbehandling. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Jeg forholder meg til at vi har fått et brev fra POD. Utover det vil jeg ikke komme inn på påstandene som fremkommer i saken. Fra vår side er vi opptatt av at vi skal lande på en løsning som både politidistriktet og Barman er fornøyd med. I november regner vi med å få en løsning klar. Kaald-Olsen innrømmer at saken er ikke heldig for politidistriktet, og forteller at de arbeider for å få ting til å fungere. Har du misforstått hva som ligger i arbeidsgivers styringsrett? Hele saken har vært behandlet i politidistriktet. Det er politimesteren som står for hva vi har gjort. Jeg ønsker ikke å si noe nå som kan vanskeliggjøre mulighet til å komme med en god løsning. Innebærer det at Barmann får stillingen får stillingen til bake? Det ønsker jeg ikke å kommentere nå, men det innebærer at både vi og Barman skal være fornøyd med resultatet. Advokatfullmektig Nina Kroken mener at det dere har gjort overfor Barman ligger svært nærme en trakassering. Hva synes du om en slik karakteristikk? Barman og jeg har jobbet nærme hverandre hele tiden. Det er umulig å kommentere dette uten å gå inn i saken. Det kan jeg ikke gjøre. Du startet en omorganisering av politistasjonen kun få dager etter at du tiltrådte stillingen. Hvordan kunne du vite hvem det var som fungerte og ikke fungerte? KRITISERES: Politimester Arild Aaserød (t.h.) og politistasjonssjef Gustav Kaald-Olsen får sterk kritikk av Politidirektoratet i en nylig avsluttet personalsak ved Vestfinnmark politidistrikt. Det var en del av oppgaven min. Jeg kan ikke kommentere dette uten å gå inn på forhold jeg ikke kan kommentere. Jeg er ute etter å få til en politistasjon som ikke fungere til å fungere. Vi klarte gjennom Barets Rescue å drive Norges største øvelse. Det mener jeg er et eksempel på at vi er i stand til å drive godt. Politimester Arild Aaserød ønsker ikke og kommentere detaljene i saken. Han beklager den personlige belastningen saken har vært for Barman, og sier Vestfinnmark PD lojalt vil forholde seg til vedtaket fra POD. Når det gjelder et eventuelt erstatningskrav forholder politimesteren seg til forvaltningsloven og vil vurdere å dekke Barmans advokatutgifter i saken etter forvaltningslovens 36, hvor hovedregelen er at utgifter til saksomkostninger skal dekkes. 20 t POLITIFORUM t N O V E M B E R

Press release. Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst

Press release. Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst Press release Oslo, 5. april 2005 Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst Det er to viktig stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere: Dekning og sikkerhet! Løsningen må aldri gå

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Innst. S. nr. 222. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. i Dokument nr. 8:45 (2008 2009).

Innst. S. nr. 222. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. i Dokument nr. 8:45 (2008 2009). Innst. S. nr. 222 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:45 (2008 2009) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008).

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008). Innst. S. nr. 214 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:51 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14 476 NOU 2012: 14 Forklaringer 14.11.2011 Sivil 15.11.2011 Innsatsleder 15.11.2011 Aksjonsleder 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 P 30 A 15.11.2011 P 30 B 15.11.2011 Operasjonsleder 16.11.2011

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig:

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig: Innledning Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen og gi honnør til Næringslivets sikkerhetsråd for denne årlige konferansen. Møteplasser som dette er viktige for å dele kunnskap

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Moden for lederrollen

Moden for lederrollen Barents Rescue viser at Politiet er: Moden for lederrollen 16.09.2005 LØSSALG KR 45,- NR 9 Ønsker ny spesialdomstol side 6-7 Ville jobbe fikk ikke lov side 12-13 Kan spare millioner side 22-23 Defence

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen lars.vangen@stortinget.no Hans-Petter Aasen hans-petter.aasen@stortinget.no Politiske rådgivere, Senterpartiets

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen 27.09.10

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen 27.09.10 SAMLOK - PROSJEKTET Samlokalisering av nødmeldesentralene Per Henriksborg Drammen 27.09.10 PROGRAM Kl. 1200 1300 Orientering SAMLOK-prosjektet Kl. 1310 1330 Orientering om 112/politiets operasjonssentral

Detaljer

REDDER LIV. på cella. Stortingsvalget 2005 side 14-17. Nytt utstyr side 20-21. Videooperatørene krever svar side 22-23

REDDER LIV. på cella. Stortingsvalget 2005 side 14-17. Nytt utstyr side 20-21. Videooperatørene krever svar side 22-23 Politiet i Vestfold er landets første politidistrikt til å installere lyd, bilde og toveiskommunikasjon på cellene. Allerede er liv berget. side 6-7 REDDER LIV 19.08.2005 LØSSALG KR 45,- NR 8 på cella

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle V/juridisk rådgiver Merete Jenssen og ass. fylkeslege Knut-Ivar Berglund, Fylkesmannen i Troms Omfang Befolkningsundersøkelser Norge og Sverige

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer