Markedsrapport juni 2012

Transkript

1 Markedsrapport juni 2012 Oslo, 04. juli 2012 Image Kipper Williams and/or commissioning clients. All rights reserved Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Finansproblemene i euroområdet preget også det finansielle nyhetsbildet i juni. Mange investorer var nervøse og følte et stort press av usikkerhet og risiko. Internasjonale børskurser var derfor generelt volatile, men aksjemarkedene sluttet høyere enn ved månedens start. Det var en blandet utvikling i råvareprisene og matvareprisene steg til dels sterkt. Oljeprisene falt og er om lag 10% lavere enn ved årets start. De langsiktige statsrentene har begynt å stige i noen land. Konjunkturer og råvarer Forventningene til den økonomiske veksten i verden i 2012 er i løpet av første halvår blitt noe mindre. Veksten antas nå å bli rundt 3%, og vil i stor grad bli opprettholdt av generelt god vekst i land med fremvoksende økonomi. Forventningene til den økonomiske veksten til neste år, i 2013, er kommet noe ned og er også om lag på 3%. I historisk sammenheng er dette likevel et godt vekstnivå, ikke minst med tanke på hvilket nivå av verdiskapning og levestandard som mange land har nådd. De økonomiskpolitiske utfordringene er særskilt store for mange land i den industrialiserte verden på grunn av høy arbeidsledighet og lav vekst. Til tross for reduserte vekstforventninger, kan det likevel virke som om det i løpet av juni har skjedd en endring i de pessimistiske økonomenes grep om forventningsbildet til økonomisk veksten i verden. Ledende indikatorene for global økonomisk vekst understøtter at resesjonsrisikoen er liten, og vesentlig mindre enn hva pressefolk til dels formidler i sine skriverier. Fortsatt positive forventninger til en god økonomisk vekst i 2013 skyldes en større tiltro til at sentralbanker og politikere vil legge rammebetingelsene til rette og føre en politikk som fremmer økonomisk vekst.

2 Herunder skal en ikke undervurdere at flere av de politiske tiltakene som vil måtte følge av de statsfinansielle problemene i euroområdet vil føre til en bedre og mer produktiv bruk av offentlige midler. Videre skal prismekanismens gode evne til å regulere tilbud og etterspørsel i en markedsøkonomi, og derved også verdiskapningen, ikke undervurderes. Frykten for at landene skal innføre nye proteksjonistiske tiltak synes heldigvis også å være redusert. Samtidig har kanskje vestlige økonomer i større grad tatt inn i sine regnestykker de mulige vekstimpulsene som kommer fra land med fremvoksende økonomi. Herunder skal en være oppmerksom på at kinesiske politikere er i ferd med å gjennomføre nye økonomiske tiltak som vil øke Kinas etterspørsel etter varer og tjenester. Kinesiske konsumenter kan i årene fremover forvente en betydelig bedre levestandard, og vil etterspørre varer og tjenester i en mye større grad enn hva de tidligere har hatt anledning til. Vurdert mot en slik bedret levestandard for mer enn millioner kinesere blir den reduserte levestandarden til 11 millioner grekere knapt synlig. I klartekst: kineserne har levd under økonomisk evne, mens grekerne har levd over økonomisk evne. Kinas økonomi er verdens nest største, og fortsatte vekstforventninger i intervallet 6-8% vil gi vesentlige bidrag til global etterspørsel etter varer og tjenester. Etter det store fallet i de fleste råvareprisene i mai steg Rogers internasjonale råvareindeks i juni med +2,5% i USD. Siden årsskiftet er råvareprisutviklingen målt etter denne indeksen fortsatt negativ med om lag -5% målt i både USD og NOK. I juni var det i motsetning til i mai svært blandet utvikling for råvareprisene % Metaller & Energi Prisendring i USD Juni Hittil i år 1 7 % 6 % 4 % 1 % 3 % 3 % 3 % 2 % Am. Naturgass -6 % Eur. Naturgass Kobber Nikkel -11 % Kull -16 % Gull -1 % Sølv -1 % -3 % Diesel -8 % -4 % Olje (brent) -9 % -4 % Alumium -5 % % 4 % 15 % 13 % 13 % 26 % 12 % Landbruksprodukter Prisendring i USD 1 9 % 9 % 6 % 1 % Juni Hittil i år % -27 % -25 % -21 % -3 % -12 % -8 % -5 Kilde: Bloomberg Mais Hvete Soyabønner Sukker Kakao Appelsin Juice Kaffe Bomull Ris Gummi

3 Oljeprisen fortsatte imidlertid å falle også i juni, og Brent-oljen endte måneden på 97 USD, en nedgang på -5% i USD. Siden årsskiftet er oljeprisen nå -10% lavere regnet både i USD og NOK. I løpet av juni var Brent-oljen så vidt under 90 USD. I forhold til de høye toppnoteringene for denne oljen i februar på nesten 127 USD er dette en nedgang på om lag -30%. Denne nedgangen i oljeprisen gir en god økonomisk stimulans for verdensøkonomien og de landene som er avhengig av oljeimport. Dels som en følge av tørke i en del områder av verden med stor matvareproduksjon steg prisene på noen sentrale matvarer kraftig. Herunder steg maisprisene nesten 22% og hveteprisene med 14% regnet i USD. Renter og valuta EUs toppmøte i slutten av juni bidro til store svingninger i flere statsrenter. Ikke minst reagerte verdien av spanske statsobligasjoner positivt på utfallet av toppmøtet. Den spanske statens ansvar for å sørge for tilstrekkelig kapitalisering av landets banker ble etter møtet lastet over til et nytt felles investeringsfond for euroområdet, kalt ESM. Derved vil en del av forpliktelsene bli overflyttet til den tyske økonomien som er den største i EU. Spanske 10 års statsobligasjoner falt til 6,3% rente etter å ha vært opp i mot 7% i tiden før møtet. Samtidig har tyske lange statsrenter steget noe i juni, men er fortsatt på svært lave nivåer. Eksempelvis er 10 års renten lave 1,6%. Forskjellen mellom rentenivået for tyske statspapirer og statspapirer i flere av de andre landene i euroområdet er fortsatt meget høy. Sentrale rentenivåer (pr ) Sentralbankrente 3 mnd. rente 10 års statsobl USA 0,25 0,46 1,64 Euro 1,00 0,65 1,58 Norge 1,50 2,30 1,88 Langsiktige norske statsrenter steg litt, men mindre enn stigningen i tilsvarende tyske renter. Langsiktige statsrenter viste også en økning i USA, Kina og (råvarelandet) Australia. Det kan være grunn til å spørre seg om vi nå ser de første tegn til at den lange perioden med ekstremt lave langsiktige statsrenter er i ferd med å gå mot en slutt i noen land? I USA meddelte imidlertid Federal Reserve (sentralbanken) at de vil fortsette med Operation Twist inntil januar. Dette tiltaket tar nettopp sikte på å holde det langsiktige rentenivået nede ved markedsoperasjoner. Obligasjoner utstedt av banker og industriselskaper har betydelige kredittpåslag i forhold til statsobligasjoner. I Kina har den kortsiktige sentralbankrenten vært mye høyere enn nivået på de langsiktige statspapirene. Ved forsiktige tiltak har Kina i de siste månedene redusert bankenes reservekrav og derved bedret kredittilførselen. I juni måned ble kredittlettelsene ytterligere utvidet ved at sentralbankrenten ble satt ned med 0,25% poeng til 6,31%. Dette er den første endringen av den kinesiske sentralbankrenten siden juli i fjor. % 10 års statsobligasjonsrenter % Norge Spania Italia Tyskland jun. 31. jul. 31. aug. 30. sep. 31. okt. 30. nov. 31. des. 31. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun.

4 4% 2% USD EUR SEK GBP Valutakursutvikling % vis endring i 1. halvår 2012 mot NOK 4 % 2 % 0% 2% 2 % 4% 4 % 6% 6 % 8% 8 % 30. des. 30. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun. Kilde: Bloomberg Sentrale valutaer mot NOK Pr %-endring 1.halvår 2012 %-endring i juni USD 5,96 6,11 2,4 % EURO 7,55 7,56 0,1 % SEK 0,86 0,84 2,4 % GBP 9,35 9,42 0,7 % JPY 7,48 7,79 4,1 % CHF 6,28 6,29 2,3 % Kina har også i juni endret begrensningene og kravene til utlendingers adgang til de innenlandske kinesiske kapitalmarkedene. Endringene i de finansielle rammebetingelsene er et ledd i myndighetenes mål om å gjøre landets valuta, yuan, til en konvertibel internasjonal valuta. De to valutaene som styrket seg mest i mai, JPY og USD, var av dem som internasjonalt viste svakest utvikling i juni. Samtidig viste verdien av SEK og NOK en relativt sterk verdiutvikling. Norges Bank valgte på sitt rentemøte i juni å holde sentralbankrenten uendret på 1,5%, som også er nivået på den svenske sentralbankrenten. Ved halvårsskiftet var USD verdsatt til 5,96 NOK som er om lag som ved årets start. EUR ble ved halvårsskiftet verdsatt til 7,55 NOK som er nesten 2,6% lavere enn ved årets start. Geopolitiske forhold I slutten av juni ble det avholdt et viktig toppmøte mellom lederne i EU. For å bidra til å løse de statsfinansielle problemene i noen av de 17 landene som inngår i euroområdet ble det vedtatt at man skulle legge et større ansvar på det nye overnasjonale organet ESM (European Stability Mechanism) som skal lokaliseres til Luxembourg. ESM skal i første omgang ha en ramme på 500 milliarder euro og vil tre inn i stedet for de tidligere ordningene benevnt EFSF og EFSM. Krisefondet ESM har fått anledning til å kjøpe statsobligasjoner og investere direkte i banker i euroområdet med behov for kapital. Ved tiltaket vil nødvendige investeringer i spanske banker på 100 milliarder euro og tidligere bankpakker til Irland bli løftet ut av landenes statsgjeld og over på en ny felleskasse for euroområdet. Derved ble Spanias statsgjeld kraftig redusert og kursen på landets statsobligasjoner steg naturlig nok.videre vedtok EU at det skal etableres et overordnet banktilsyn, og det antas at dette kan være første skritt på veien mot en form for bankunion. For å bidra til vekst i EU ble det dessuten vedtatt en vekststimulerende pakke på 120 milliarder euro. Hva denne pakken vil omfatte og hvordan den skal finansieres er uklart. Renteøkningen for tyske statsobligasjoner er en følge av at investorene antar at den tyske økonomien vil måtte ta en stor del av belastningen av de tiltakene som EU har vedtatt.

5 I juni måtte også Kypros krype til korset, som det femte landet i euroområdet, og be om støtte fra EU. Problemene i den kypriotiske økonomien skyldes i stor grad den sterke graden av sammenveving med økonomien i Hellas. Ettersom parlamentsvalget i Hellas i mai ikke ga noe styringsdyktig flertall ble det i juni avholdt et nytt valg. Tre av partiene ble enige om å danne en ny regjering som i utgangspunktet vil forsøke å overholde de punktene som er blitt vedtatt i forhold til landets kreditorer. Denne nye regjeringen er likevel ingen garanti for at Hellas ikke vil komme til å måtte forlate euroen. Mange anser nå Hellas for å være a lost case, og at euroen vil kunne overleve som valuta uten Hellas. Parlamentsvalget i Frankrike i juni medførte at den nyvalgte presidenten Hollande kan forholde seg til et parlament hvor hans partifeller har oppnådd rent flertall. Med dette som utgangspunkt kan det forventes endringer i Frankrikes politikk i de neste årene. Samtidig vil det bli lettere for presidenten å foreta de nødvendige grep i landets økonomi for å bringe ned budsjettunderskuddet og redusere statsgjelden. Utgangspunktet for president Hollande til å kunne føre en tradisjonell sosialistisk politikk med tax and spend er ikke av det lette slaget, fordi Frankrikes statsgjeld er stor og den økonomiske veksten er lav. I de nærmeste årene blir det kanskje bare tax? Det er blitt antydet at Statsminister Cameron i Storbritannia vil legge frem problemstillingen om Storbritannias tilknytning til EU til en folkeavstemming. Det er ikke unaturlig at når de EU-landene som er i euroområdet knytter seg sterkere sammen så vil det kunne skje en avskalling i EU samarbeidet av ikke-euro land. I så måte er det kanskje interessant å merke seg at de norske, svenske og danske finansministrene søker å finne frem til en enighet om felles regler for de private bankenes virksomhet i landene. I Egypt har Muhammad Morsi, som er medlem av bevegelsen Det muslimske Brorskapet vunnet presidentvalget. Dette vil antagelig kunne føre til endringer i Egypts politikk og derved få følger for politikken i andre land i regionen. Holdningen til Egypts militære ledere vil fortsatt være et usikkerhetsmoment for den politiske stabiliteten i landet. Samtalene mellom Iran og de fem faste medlemmene av FNs Sikkerhetsråd pluss Tyskland om Irans atomprogram brøt sammen. Nedgangen i oljeprisen pluss embargoen mot Irans oljeproduksjon vil skape et nytt og ytterligere press mot det voldelige regimet i Iran. Siste akt i Irans atomvåpenspill er fortsatt ikke satt i scene, men det er nye spekulasjoner om hva Israel vil finne på av tiltak mot Iran. I Myanmar (tidligere Burma) er det satt i verk økonomiske reformprosesser som også omfatter privatiseringer. Landet har åpnet seg opp mot omverdenen og sluppet ut nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, som har fått reise til Oslo for å hente sin pris. Den nye åpenheten har medført at verden også er blitt oppmerksom på en omfattende dødelig uenighet mellom buddhister og muslimer i en vestlig provins i landet. Mange muslimer har flyktet til nabolandet Bangladesh. I Afghanistan har det i juni vært flere tilfeller av dødelige angrep mot sivile og militære styrker i landet. Det var endog et tilfelle hvor Talibansoldater angrep og drepte Pakistanske soldater inne i Pakistan. I Syria ble bruken av vold trappet ytterligere opp i løpet av juni. FNs observatører i landet og FNs forsøk på å stoppe drapene har ikke lykkes og landet er nesten i en tilstad av borgerkrig. Syrias flyvåpen skjøt dessuten ned et jagerfly fra Tyrkia, hvilket bringer ytterligere spenning inn i forholdet mellom de to nabolandene. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at Tyrkia er medlem av NATO. Nord i Nigeria har det i juni vært stor grad av dødelig vold (anslag på 150 døde), satt i scene av en ekstremistisk muslimsk sekt. Det er et åpent spørsmål om det langsiktige resultatet av urolighetene i det mest befolkningsrike landet i Afrika vil bli en oppdeling av landet. Hvilken grad av vold og drap som vil skje før en slik løsning blir en realitet ønsker vi ikke å ha noen formening om, men frykter det verste. I Irak har det også i juni vært tilfeller av selvmordsbombere, og hendelsene skjer mellom sunni- og shia-muslimske tilhengere. Situasjonen i Irak kan fortsatt ikke sies å være stabil, og nå har de fleste amerikanerne reist fra landet.

6 Internasjonale aksjemarkeder Avkastning aksjeindekser Lokal valuta Juni 2012 YTD Juni 2012 I NOK YTD MSCI World 5,2 % 6,3 % 2,7 % 6,1 % S&P 500 Index 4,1 % 9,5 % 1,6 % 9,3% Bloomberg 5,4 % 5,2 % 5,3 % 2,5 % European 500 Nikkei 225 5,5 % 7,5 % 1,2 % 3,5 % MSCI Emerging Markets Oslo Børs Fondsindeks 3,9 % 4, 1,4 % 3,8 % 6,3 % 8,5 % 6,3 % 8,5 % Etter den 26. juni var det i de internasjonale aksjemarkedene en markert kursoppgang i de siste 3 dagene av måneden. Årsaken til dette positive trendskiftet var det avholdte toppmøtet i EU som bl.a. avklarte ESMs finansieringsløsning for banksektoren. Verdensindeksen (MSCI- World) viste en oppgang på 5,2% i USD og 2,7% i NOK i juni. For året som helhet er oppgangen for verdensindeksen +6,3% i USD, og +6,1% i NOK. I juni, i motsetning til tidligere i år, var det amerikanske aksjemarkedet svakere enn snittet av verdens aksjemarkeder og S&P 500 viste en oppgang på 4,1% i USD eller 1,6% i NOK. For første halvår har S&P 500 indeksen i USA steget med +9,5% i USD tilsvarende +9,3% i NOK. I juni steg aksjemarkedene i Europa med 5,4% i EUR målt etter Bloomberg European 500 Index (for de 500 høyest kapitaliserte selskapene i Europa). Regnet fra årets start viser indeksen en verdioppgang på 5,2% i EUR og 2,5% i NOK. I juni var det tildels store forskjeller i utviklingen i de ulike landene i Europa. Aksjebørsene i de kriserammede landene Spania og Italia steg hhv 16,6% og 12,1% i NOK, mens aksjebørsen i «finansieringskilden» Tyskland kun steg 2,3%. Den spanske IBEX35-indeksen var den indeksen i verden med sterkest verdioppgang. Det japanske aksjemarkedet (Nikkei 225) endte i juni opp +5,5% i JPY, men kun +1,2% i NOK. For første halvår er oppgangen 7,5% i JPY og 3,5% målt i NOK. De kinesiske aksjemarkedene er delt - et som er åpent for internasjonale investorer (Hong Kong børsen) og innenlandske aksjemarkeder hvor kun kinesere og spesielt autoriserte investorer kan handle. Hang Seng Indeksen (som er åpen for internasjonale investorer) steg med 1,9% i NOK. De innenlandske kinesiske aksjemarkedene (Shanghai og Shenzhen) var derimot negative. Også BOVESPA Indeksen i Brasil var negativ i Juni. Følgelig var utviklingen for Morgan Stanleys Indeks for fremvoksende økonomier (MSCI Emerging Markets Index) noe svakere enn den generelle verdensindeksen. Regnet for første halvår er oppgangen i indeksen for store selskaper i land med fremvoksende økonomi 4,0% i USD og 3,8% i NOK. 20% Prosentvis endring i aksjemarkedene i 2012 (regnet i NOK) 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% 0% 5% 5% 31. des. 31. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun. Osefx Fondsindeksen Morgan Stanley World Morgan Stanley Emerging Markets

7 Prosentvis endring i aksjemarkedene i 2012 (regnet i NOK) 10% 10% 8% 8% 6% 6% 4% 4% 2% 2% 0% 0% 2% 2% 4% 4% 6% 6% 8% 8% 31. des. 31. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun. BE500 Europa NKY Japan S&P 500 USA Kilde: Bloomberg Norsk økonomi Norges Bank fremla i juni sin andre pengepolitisk rapport for i år. Hovedstyret i Norges Bank merket seg at analysene i rapporten tilsier at styringsrenten blir holdt på dagens nivå på 1,5% frem mot årsskiftet. I rapporten blir det lagt til grunn et relativt pessimistisk syn på den internasjonale økonomiske utviklingen. Samtidig konstateres det at veksten i norsk økonomi har vært litt sterkere enn ventet og at den norske økonomien står i kontrast til utviklingen i andre industrialiserte land. Samtidig rapporteres det at oljeprisen har falt, men det legges til grunn en fortsatt sterk vekst i oljeinvesteringene. For øvrig har Norges Bank antatt at noen av hovedpunktene om norsk økonomi i det neste året vil være som følger: Prisveksten er lav. Den underliggende prisveksten anslås til 1-1,5%. Samlet anslås BNP (brutto nasjonalprodukt) for Fastlands-Norge å stige med 3,75% i år, om lag 0,5% - enhet høyere enn anslått i forrige rapport (mars). Oppjusteringen gjenspeiler i hovedsak noe høyere årsvekst i privat konsum. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi har økt, og anslås nå å være i overkant av et normalnivå. Både arbeidsmarkedet og kapasitetsbegrensninger i bedriftene tyder nå på at utnyttingen av ressursene er noe over normal. Det ventes at eksporten av fisk, kraft og produkter fra olje-leverandørindustrien vil vokse betydelig fra 2011 til Den øvrige eksporten fra Fastlands-Norge anslås derimot å falle som følge av moderat vekst i verdensøkonomien, den relativt høye kostnadsveksten i Norge og nedleggelser innen deler av industrien. Fremover ventes det at høy inntektsvekst, lav arbeidsledighet og lav rente vil bidra til fortsatt god vekst i konsumet. Den disponible realinntekten ser ut til å øke mer i år enn i fjor som følge av høyere vekst i sysselsetting og lønninger. Privat konsum anslås å øke med 3,5% i år. I Norges Banks beskrivelse av tilstanden i norsk økonomi ligger kjernen til det vi frykter vil kunne bli en stor økonomisk politisk utfordring for Norge dersom oljeprisen skulle falle kraftig og være lav over en lengre periode. Norsk næringsliv er blitt stadig mer konsentrert om aktiviteter i tilknytning til den (nåværende) meget lønnsomme olje- og gassindustrien. Samtidig har den offentlige sysselsettingen også vokst sterkt. Som følge av knapphet på arbeidskraft har norske lønninger steget mens de har stått stille i Europa for øvrig. Innvandringen har vært høy for å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft i forhold til dagens behov.

8 Manglende infrastrukturutbygging innen samferdsel og manglende boligbygging på grunn av fordyrende og forsinkende offentlige regler har bidratt til at det er for få boliger i de områdene av landet som har stor befolkningsvekst (Oslo, Akershus, Rogaland og deler av Hordaland). Følgelig har boligprisene steget mye i de senere årene og prisveksten synes ikke å stoppe opp. Dette er i ferd med å kunne skape en boligboble, som kan sprekke samtidig som forgjeldede forbrukere står uten arbeid. Det norske skattesystemet har fungert slik at den norske staten er blitt rik med store utenlandske finansinvesteringer. Samtidig har norske konsumenter stor gjeld som er finansiert via et norsk banksystem som til dels skaffer innlån til veie ved låneopptak i utenlandske finansmarkeder. Norges Bank har for tiden fraskrevet seg muligheten til å bruke en høyere sentralbankrente som et tiltak for å holde den private låneetterspørselen nede. Dette fordi en frykter at en høyere norsk rente vil bidra til en ytterligere styrkning av den internasjonale verdien av NOK, og ytterligere svekke næringslivets internsjonale konkurranseevne. Mot denne bakgrunn kan det kanskje være forståelig at Finanstilsynet ønsker og har vedtatt retningslinjer om minimum egenkapital for opptak av nye boliglån. Det norske aksjemarkedet Fra 27. mars og frem til 4. juni i år var hovedtrenden i det norske aksjemarkedet negativ. Den 4. juni endte OSEFX (fondsindeksen) for første gang i år på et lavere verdinivå enn ved årets start med -1,7%. Etter 4. juni synes det som om det har skjedd et trendskifte i det norske aksjemarkedet. Frem mot halvårsskiftet har kursene steget, men det har vært store endringer fra dag til dag. Denne økningen i volatiliteten var et uttrykk for stor usikkerhet hos investorene. Stigningen i aksjekursene er likevel et tegn på at optimistene igjen synes å ha kommet i pengemessig flertall. Stigningen i aksjemarkedet var særlig stor i de siste dagene frem mot halvårsskiftet. For juni isolert steg fondsindeksen med 6,3% og hovedindeksen med 5,9%. Verdistigningen for det norske aksjemarkedet i juni var derved sterkere enn utviklingen i verdensindeksen som steg med 2,7% regnet i NOK. En bør merke seg at denne positive utviklingen på Oslo Børs i juni måned skjedde til tross for at oljeprisen har falt og at verdien av NOK styrket seg. Selskap Verdiutvikling Fondsindeksen OSEFX % vis Indeks vekt Verdi utvikling i % juni 2012 Verdiutvikling i % 1. halvår 2012 Telenor 9, DNB 9,1 7 4 Seadrill 8, Statoil 8,3 3 4 Yara International 4, Norsk Hydro 4,5 5 1 Orkla 4,4 4 2 Subsea 7 4,2 1 9 TGS Nopec Geophysical Petroleum Geo Services 3, , Schibsted 3, Gjensidige Forsikring 2,8 6 7 Aker Solutions 2, Royal Caribbean Cruises 2,6 9 4 Marine Harvest 2, Golar LNG 2, ProSafe 1,9 3 9 Storebrand 1, Fred Olsen Energy 1, Tomra Systems 1, Kongsberg Gruppen Det Norske Oljeselskap 1, , Algeta 1, Opera Software 1, Øvrige (33 selskaper) sum 13,5 gj.snitt 1 gj.snitt 16 For 1. halvår av 2012 har det vært 8,5% verdiøkning for OSEFX og 5,8% verdiøkning for OSEBX. Derved har verdiutviklingen for de store selskapene som er notert på Oslo Børs vært bedre enn verdensindeksens utvikling i 1. halvår.

9 Til tross for at oljeprisen er lavere enn ved årets start og at det har vært et dyrt lønnsoppgjør, ser vi ikke grunn til å endre den oppfatningen om markedsutviklingen som vi har fremholdt i hele år. Vår hovedhypotese har vært at verdien av selskapene som inngår i Fondsindeksen på Oslo Børs bør kunne stige i området 15% til 25% i Vi la til grunn i vårt notat om økonomiske utsikter for 2012 at en slik positiv verdiutvikling for norske aksjer vil kunne skje til tross for at vi antok at råvareprisene generelt vil falle, og at gjennomsnittlig pris for Brent-olje kan bli i intervallet USD. I årets første halvår har oljeprisen holdt seg betydelig høyere enn dette nivået. Ved halvårskiftet kan vi konstatere at verdiutviklingen for norske aksjer fortsatt er lavere enn den verditilveksten som vi ser for oss for hele For aksjeinvestorer bør det således fortsatt være gode oppsidemuligheter ved å investere i dagens norske aksjemarked. I forhold til investeringer i statsobligasjoner oppfatter vi at norske aksjer i dag er et overlegent investeringsalternativ. For de investorene som er bekymret for den noe ensidige risikoeksponeringen ved investeringer i det norske aksjemarkedet vil vi anbefale at en også investerer i vårt topprangerte fond for investeringer i internasjonale selskaper i helsesektoren: Fondsfinans Farmasi- Bioteknologifond. Det er fortsatt en global megatrend hvor stadig større del av befolkningen blir rikere og lever lengre, og derved øker etterspørselen etter helsetjenester. Farmasifondets aksjeportefølje er ikke valutasikret. Investorene oppnår derved utenlandsk kjøpekraft ved å investere i selskaper i en sektor som er relativt inntjeningsstabil og ikke særlig representert på Oslo Børs. Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Spar Aktiv Farmasi Altern. Energi OSEFX MSWI (i NOK) Avkastning juni 2012 Avkastning hittil i år 2,8% 10,8% 2,1% 10,1% 2,1% 7,4% 3,0% -9,1% 6,3% 8,5% 2,7% 6,1% Årsavkastning % -14% 4% -32% -19% -3% Årsavkastning % 17% 9% -14% 22% 14% Årsavkastning % 55% 19% -2% 70% 9% Årsavkastning % -42% -8% -51% -57% -23% Årsavkastning % 19% -6% 15% 10% -4% Årsavkastning % 35% 7% 4% 33% 9% Årsavkastning % 48% 32% 16% 40% 21% Standardavvik % 17% 12% 18% 19% 20% Standardavvik % 21% 8% 22% 25% 16% Fondets størrelse (mill.kr.) Netto andelsverdi pr , , , ,7661

10 Fondsfinans Spar Juni 2012 Etter noen måneder med nedgang i det norske aksjemarkedet var det en kursoppgang gjennom juni måned. Oppgangen i fondsindeksen og hovedindeksen var hhv. 6,3% og 5,9%. Ved halvårskiftet var verdiutviklingen for fondsindeksen positiv med 8,5% og hovedindeksen positiv med 5,9%. Fondsfinans Spar hadde en positiv verdiutvikling i juni med 2,8%. Hittil i år er verdioppgangen for fondet positiv med 10,8%, som er bedre enn utviklingen i fondsindeksen. Til tross for at det var en solid oppgang i den norske fondsindeksen i juni viste hele 22 av fondsindeksens 57 selskaper en negativ verdiutvikling. På den annen side viste 15 selskaper en positiv verdiutvikling som var større enn 10%. Av selskaper i indeksen med sterk verdiutvikling kan vi merke oss at dette gjaldt særlig selskaper innen fiskeri og oppdrettsnæringen, bl.a. Marine Harvest Group (+41%), Lerøy Seafood (+30%), Cermaq (+22%) og Austevoll Seafood (+19%). Videre viste Storebrand (+27%) en sterk kursutvikling, men verdiutviklingen i 1.halvår er fortsatt negativ (-25%). Noen av de selskapene som bidro sterkest til indeksens oppgang var de indekstunge selskapene Telenor (+11%), DNB (+7%) og Yara (+12%). Statoil (+3%) viste en positiv verdiutvikling, men verdiutviklingen er fortsatt negativ siden årsskiftet (-4%). Selskaper med kursnedgang i juni måned var generelt blant de minste selskapene i indeksen. En del av de små og mellomstore selskapene i Fondets portefølje hadde i juni en negativ kursutvikling. Størst kursnedgang viste: Norwegian Energy (-20%), Northland Resources (-14%), REC (-14%), Atea (- 10%) og Photocure (-8%). Av selskaper i porteføljen med god positiv verdiutvikling var: Marine Harvest Group (+41%), Storebrand (+27%), Cermaq (+22%), Yara (+12%), Sparebank 1 Midt Norge (+19%), RCCL (+9%) og SRBank (+9%). I juni solgte vi vår investering i Credit Suisse Group. Videre solgte vi oss ut av restinvesteringen i PGS. I begynnelsen av juni investerte vi i Cermaq. Dessuten er vi blitt tildelt en svært liten post i et unotert nytt selskap, Veripos, som er spunnet av vår investering i Subsea 7 uten noen form for betaling. Vi har i løpet av måneden redusert investeringene i WWilhelmsen asa og Det Norske Oljeselskap. Investeringene er i løpet av måneden særlig blitt økt i DNB, Statoil, Storebrand, Orkla og SRBank (i forbindelse med emisjonen). Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 36 selskaper, hvorav 33 er notert på Oslo Børs, 1 på utenlandsk børs og 2 er unoterte. Ved halvårsskiftet var fondet nesten fullinvestert. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: DNB 8,4% Orkla 7,1% Storebrand 5,8% Norwegian Property 5,4% Norsk Hydro 4,7% Yara 4,5% Subsea 7 4,2% Statoil 4,1% Siem Offshore 4,1% Kvaerner 4,1% (Til sammen 52,4% av porteføljen) Andelsverdi: 5 121,8414 Materialer & Industri 30,8 % Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 10,9 % IT/Telecom 4,2 % Bankinnskudd 0,2 % Finans 26,9 % Energi 27,

11 Fondsfinans Aktiv Juni 2012 Etter noen måneder med nedgang i det norske aksjemarkedet var det en kursoppgang gjennom juni måned. Oppgangen i fondsindeksen og hovedindeksen var hhv. 6,3% og 5,9%. Ved halvårskiftet var verdiutviklingen for fondsindeksen positiv med 8,5% og hovedindeksen positiv med 5,9%. Fondsfinans Aktiv hadde en positiv verdiutvikling i juni med 2,1%. Hittil i år er verdioppgangen for fondet positiv med 10,1%, som er bedre enn utviklingen i fondsindeksen. Dette er en meget sterk verdiutvikling siden fondet er et kombinasjonsfond. Til tross for at det var en solid oppgang i den norske fondsindeksen i juni viste hele 22 av fondsindeksens 57 selskaper en negativ verdiutvikling. På den annen side viste 15 selskaper en positiv verdiutvikling som var større enn 10%. Av selskaper i indeksen med sterk verdiutvikling kan vi merke oss at dette gjaldt særlig selskaper innen fiskeri og oppdrettsnæringen, bl.a. Marine Harvest Group (+41%), Lerøy Seafood (+30%), Cermaq (+22%) og Austevoll Seafood (+19%). Videre viste Storebrand (+27%) en sterk kursutvikling, men verdiutviklingen i 1.halvår er fortsatt negativ (-25%). Noen av de selskapene som bidro sterkest til indeksens oppgang var de indekstunge selskapene Telenor (+11%), DNB (+7%) og Yara (+12%). Statoil (+3%) viste en positiv verdiutvikling, men verdiutviklingen er fortsatt negativ siden årsskiftet (-4%). Selskaper med kursnedgang i juni måned var generelt blant de minste selskapene i indeksen. En del av de små og mellomstore selskapene i Fondets portefølje hadde i juni en negativ kursutvikling. Størst kursnedgang viste: Norwegian Energy (-20%), Northland Resources (-14%), REC (-14%), Atea (- 10%) og Photocure (-8%). Av selskaper i porteføljen med god positiv verdiutvikling var: Marine Harvest Group (+41%), Storebrand (+27%), Cermaq (+22%), Yara (+12%), Sparebank 1 Midt Norge (+19%), RCCL (+9%) og SRBank (+9%). I juni solgte vi oss ut av restinvesteringen i PGS. I begynnelsen av juni investerte vi i Cermaq. Dessuten er vi blitt tildelt en svært liten post i et unotert nytt selskap, Veripos, som er spunnet av vår investering i Subsea 7 uten noen form for betaling. Investeringen i Subsea 7 er for øvrig blitt noe redusert i løpet av måneden. I løpet av måneden har investeringene særlig blitt økt i SRBank (i forbindelse med emisjonen), Norsk Hydro, Marine Harvest Group og EMGS. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 36 selskaper, hvorav 34 er notert på Oslo Børs og 2 er unoterte. Ved halvårsskiftet var omlag 88% av fondet investert i aksjer, som er en økning i investeringsgraden. Likviditetspostene er i form av bankinnskudd og norske bankobligasjoner med renteløpetid under et år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: DNB 5,4% Orkla 5,3% Storebrand 4,8% Norwegian Property 4,8% Siem Offshore 4,2% Norsk Hydro 4,2% Yara 3,7% Kvaerner 3,3% Subsea 7 3,1% Photocure 2,9% (Til sammen 41,6% av porteføljen) Andelsverdi: ,4012 Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 13,4 % Materialer & Industri 26,8 % IT/Telecom 4,1 % Finans 22,1 % Sertifikater og obligasjoner 11,6 % Bankinnskudd 0,2 % Energi 21,8 %

12 Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi Juni 2012 I juni var verdiutvikling for internasjonale store selskaper innen helsesektoren på nytt bedre enn for de store selskapene som inngår i verdensindeksen. MSCI World Health Care indeksen steg med 3,7% i NOK mot verdensindeksens 2,7%. For første halvår av 2012 har MSCI World Health Care nå steget med 9,1% i NOK mot verdensindeksens 6,1%. I juni var verdiutviklingen for Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi positiv med en verdiutvikling på 2,1%. Siden årsskiftet har utviklingen for fondet vært positiv med 7,4%. Fondet er rangert med 5 stjerner av Morningstar og er historisk regnet for å være blant de 10% beste internasjonale helsefondene, vurdert etter historisk avkastning og risiko. Verdiutviklingen for amerikanske helseaksjer og amerikanske bioteknologiaksjer har i juni vært omtrent som for MSCI World Health Care. For hele 1. halvår har de amerikanske aksjene utviklet seg bedre enn de andre aksjene som inngår i indeksen. I juni ble det fattet vedtak i den amerikanske høyesteretten som gikk i favør av å godkjenne president Obamas helsereform. Målet er at alle amerikanere må tegne en obligatorisk minimum helseforsikring. Unge og friske mennesker som i dag har valgt å ikke kjøpe forsikring vil nå bli pålagt dette. USA bruker for tiden mer enn 16% av brutto nasjonalproduktet på helsestell. Om lag 2/3 av fondets investeringer viste en positiv verdiutvikling i juni. Sterkest verdiutvikling viste (amerikanske) Auxilium Pharmaceuticals (+37%) etter at det ble fremlagt positive resultater fra to avsluttede forskningsstudier i fase 3. Videre var det en god kursoppgang for (svenske) Medivir (+13%) og (tyske) Bayer (+11%). Sistnevnte er også fondets største investering. Svakest verdiutvikling viste 3 skandinaviske selskaper: (svenske) Karolinska Development (-15%), (danske) Alk-Abello (-9%) og (norske) Photocure (-8%). Etter en sterk kursutvikling har vi solgt investeringen i Watson Pharmaceuticals, et amerikansk farmasiselskap. Videre har vi redusert investeringen i (amerikanske) Abbott Labs. I juni har vi investert i det (fransk-internasjonale) farmasikonsernet Sanofi. Siden investeringen ble foretatt har verdien av denne posten steget mer enn 7%, og selskapet er blitt fondets nest største investering. Videre har vi økt investeringsgraden i det tyske farmasiselskapet Stada Arzneimittel. Ved halvårsskiftet var aksjeinvesteringene fordelt på 31selskaper, hvorav snaue 6% er investert i 2 selskaper notert på Oslo Børs. Øvrige investeringer er notert på utenlandske børser i utenlandsk valuta. Fondet skal i henhold til vedtektene være utsatt for den valutarisikoen som følger av de enkelte investeringenes valuta. Fondet var fullinvestert ved månedsslutt. Våre 10 største aksjeinvesteringer Bayer 7,8% Sanofi 5,0% UCB 4,9% Pfizer 4,5% Quest Diagnostics 4,5% Meda 4,2% Photocure 4,1% Stada Arzneimittel 4,0% Mylan 3,8% Novartis 3,7% Fordeling på undergrupper: Bioteknologi 10,9 % Helsetjenester 18, Medisinsk utstyr og Diagnostika 10,4 % Bankinnskudd 0,2 % (Til sammen 46,4% av porteføljen) Andelsverdi: ,6695 Farmasi 60,5 %

13 Fondsfinans Alternativ Energi Juni 2012 I juni var det en relativt flat verdiutvikling for aksjer innen området alternativ energi. Den amerikanske Wilderhill NEX indeksen var positiv +1,4% i NOK (+3,9% i USD), mens den europeiske Renewable Energy Industrial Index (RENIXX) var negativ -1,6% i NOK (-1,4% i EUR). Regnet fra årets start er Wilderhill NEX-indeksen negativ med -8,5% i NOK, mens RENIXX-indeksen er negativ med -32,4% i NOK. Verdiutviklingen for Fondsfinans Alternativ Energi var positiv med en avkastning på +3,0% i juni. Fra årsskiftet er avkastningen negativ med -9,1%. FNs RIO+20-toppmøte om bærekraftig utvikling ble avholdt i Rio de Janeiro i Brasil den juni. Sluttdokumentet innebar som forventet ingen forpliktende avtaler, men en enighet om å starte forhandlinger om såkalte bærekaftsmål. Behovet for mer ren energi og nye mekanismer for å finansiere miljø- og utviklingstiltak nevnes i teksten, uten at det ble tatt konkrete beslutninger rundt disse områdene. Interessant er det likevel at en ny verdensorden ser ut til å vokse frem. Hverken USAs Barac Obama, Tysklands Angela Merkel eller Storbrianias David Cameron deltok på konferansen. Det gjorde derimot statslederne fra BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) i likhet med ledere fra 186 andre land. Både fordi BRIC-landene har fått større økonomisk makt, men også fordi de står for langt større utslipp i dag enn tidligere, forventes det nå at BRIC-landene tar mer ansvar for verdens miljøproblemer. Samtidig er beslutningsprosessene for å komme frem til nye forpliktende avtaler blitt vanskeligere fordi flere land ønsker innflytelse og krever å bli tatt hensyn til. Vi har i juni investert i et nytt selskap, amerikanske Covanta Holding. Covanta foretar operasjoner innen avfallshåndtering og drift av fjernvarmeverk i USA. Vi deltok også i refinansieringen av norske REC, der vi tegnet oss for nye aksjer i den rettede emisjonen. To av våre investeringer innen smart metering/smart grid segmentet (tyske Elster Group og amerikanske Comverge) ble i juni solgt etter at det ble fremmet tilbud om oppkjøp. Av fondets 30 plasseringer viste omlag 2/3 en verdioppgang mens 1/3 falt i verdi. Mest positiv var nevnte Elster Group (+55%), Itron (+15%), EnerNok (+15%), Acciona (+14%), Myr Group (+12%) og Ameresco (+11%). Mest negativ var Fuelcell Energy (-26%), 5N Plus (-22%), China Ming Yang Wind Power (-21%) og REC (-11%). Ved månedsskiftet var omlag 80% av investeringene i utenlandsk valuta. Kronestyrkelse førte i juni til at fondets avkastning ble negativt påvirket med omlag 1,5 prosentpoeng. Fondets vedtekter hjemler ikke sikring av valutaposisjonene. Kontantandelen ved utløpet av måneden var 4%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Arendals Fossekompani 9,7% Cosan 8,3% Hafslund 6,2% Myr Group 5,6% Maxwell Technologies 4,8% REC 4,6% Ameresco 4,4% General Cable Corp 3,8% Covanta Holding 3,8% Eletrobras 3,6% (Til sammen 54,7% av porteføljen) Andelsverdi: 1 981,3627 Energiproduksjon 29,9 % Smart Grid, kabler og transmisjon 30,2 % Geothermal 3,1 % Bio 12,1 % Sol 7,2 % Bankinnskudd 4, Diverse Vind Lagring 3,4 % 4,8 % 5,3 %

14 25 % Avkastning siste 5 år Fondsfinans Spar vs OSEFX 25 % 5 75 % Fondsfinans Spar OSEFX Fondsindeksen jun. 07 okt. 07 feb. 08 jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 Avkastning siste 5 år Fondsfinans Aktiv vs OSEFX 25 % 25 % 5 75 % Fondsfinans Aktiv OSEFX Fondsindeksen jun. 07 okt. 07 feb. 08 jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 Avkastning siste 5 år Fondsfinans Farmasi Bioteknologi jun. 07 okt. 07 feb. 08 jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12 Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Alternativ Energi jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 jun. 12