Reglement for politisk saksbehandling - Forretningsorden

Transkript

1 KVALITETSAVDELINGEN Tema Kontrollområde Politiske utvalg [Kontrollområde] Sist endret Utarbeidet av Mona Bjørnsrud Dato [Utarbeidet dato] Godkjent av Fylkestinget Dato Ansvarlig for oppdatering [Ansvarlig for oppdatering] Neste oppdatering [Dato] Dokument-id 09/ Reglement for politisk saksbehandling - Forretningsorden Innhold 1 ARBEIDSFORM FORBEREDELSE AV SAKER FASTSETTING AV MØTER INNKALLING SAKSDOKUMENTER FORFALL MØTE- OG TALERETT FOR ANDRE ENN MEDLEMMER MØTELEDER ÅPENT ELLER LUKKET MØTE TAUSHETSPLIKT MØTETS ÅPNING SAKSREKKEFØLGE SAK SOM IKKE ER TATT OPP TIL BEHANDLING SAK SOM IKKE ER NEVNT I INNKALLINGEN INHABILITET (UGILDHET) MØTELEDERS REDEGJØRELSE FOR SAKEN TALERNES REKKEFØLGE ORDSKIFTE REPLIKKER TALETID FORSLAG AVSTEMMING... 8 Side 1 av 14

2 14 PRØVEAVSTEMMING STEMMEMÅTEN SPØRSMÅL / INTERPELLASJONER VEDTAK ANKE KLAGE MØTE MED UTSENDINGER ORDEN I SALEN FØRING AV PROTOKOLL - PROTOKOLLTILFØRSEL ANMODNING OM NY BEHANDLING AV AVGJORT SAK KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL INNBYGGERINITIATIV ETTER BESTEMMELSENE I KOMMUNELOVEN HISTORIKK - REGLEMENTSENDRINGER Side 2 av 14

3 1 Arbeidsform Det er et mål at fylkestinget og utvalgene har en arbeidsform som gjør at representantene opplever arbeidet som interessant og engasjerende, samt at det holdes god kontakt med befolkningen i Buskerud. Administrasjonen skal legge fram sakene i en oversiktlig og lettforståelig form. Saksutredningen skal være kort og følge oppsatt mal. Fylkesordfører/utvalgsleder og fylkesrådmann gir informasjon om aktuelle saker som anses nødvendig og viktig for fylkesting/utvalg i møtet. Fylkesordføreren kan innlede fylkestingets samling med tale, som deretter kan føre til politisk debatt. Under hver fylkestingssamling avsetter fylkesordføreren tid til åpen spørretime. Enhver innbygger har rett til å stille spørsmål til fylkesordføreren om fylkeskommunale saker. Spørsmålene skal være korte, og fylkesordføreren gir korte svar. Spørreren har anledning til å komme med tilleggsspørsmål. I fylkestinget og alle hovedutvalg gjennomføres en praksis med spørretime for folkevalgte og innbyggere etter følgende retningslinjer: 1) Det gjennomføres en offentlig spørretime ved begynnelsen av møter i fylkestinget, fylkesutvalget og hovedutvalg, der folkevalgte og innbyggere kan stille spørsmål til møteleder. Spørsmål behandles før eventuelle interpellasjoner og spørsmål ihht bestemmelsene i reglementets 16 og før ordinære saker. Spørsmålene skal ikke være av en utredende karakter som krever utredende svar. 2) Spørsmålet leses av spørsmålsstilleren. Møteleder avgjør om han selv eller fylkesrådmannen svarer. Spørsmålsstilleren gis anledning til å kommentere svaret. 3) Spørsmål må gjelde fylkeskommunale forhold og være av allmenn interesse for fylkeskommunens innbyggere. Personlige saker, og saker som etter loven skal behandles for stengte dører, kan ikke tas opp. 4) Foreligger det ingen spørsmål ved møtets begynnelse, går spørretimen ut. 5) Spørsmål og svar skal legges ut på fylkeskommunens nettside og være søkbare. De politiske gruppene i fylkestinget bør fordele arbeidet med saker mellom representantene slik at alle engasjeres og får meningsfylte politiske utfordringer. Fylkestinget/utvalgene skal tilstrebe god kontakt med befolkningen i fylket bl.a. gjennom: Befaringer Eventuelt avholde møtene på ulike steder i fylket Høringsmøter med aktuelle målgrupper Temamøter, hvor representanter for målgrupper kan inviteres/delta Aktiv informasjon utad om fylkeskommunens arbeidsområder og om saker som skal behandles/er behandlet. Fylkestinget og utvalgene skal minst en gang i valgperioden drøfte sin arbeidsform. Side 3 av 14

4 2 Forberedelse av saker Fylkesrådmannen sørger for at de saker som skal behandles, er forberedt på forsvarlig måte, og i samsvar med de regler som lov, reglementer og andre bindende instrukser gir. Fylkesutvalget avgir innstilling overfor fylkestinget når det gjelder budsjett/økonomiplan / økonomisaker, regionale planer, generelle saker om nasjonale og internasjonale kontakter. Hovedutvalgsinnstillinger sendes rett til fylkestinget med mindre de inneholder økonomiske sider som forutsetter en drøfting i fylkesutvalget før sluttbehandling i fylkestinget. 3 Fastsetting av møter innkalling saksdokumenter Fylkestinget/utvalgene vedtar selv tidspunkter for å avholde møte, jf. kommunelovens bestemmelser om møtefastsettelse. Dersom fylkesordføreren/utvalgsleder finner det påkrevd, eller minst 1/3 av medlemmene krever det, skal møte avholdes. Møter i fylkesting, fylkesutvalg, andre faste utvalg og råd kunngjøres på fylkeskommunens nettsted, samt i e-post til kommunene i fylket. Kunngjøringen skal gi opplysninger om tid og sted for møte, saksliste, opplysning om utlegging av saksdokumenter, i tillegg til de opplysninger fylkesordføreren / møtelederen finner nødvendig, jf. kommuneloven. Fylkesordføreren / utvalgslederen kaller sammen til møte. Møteinnkalling sendes de medlemmer og varamedlemmer som skal møte. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet (for fylkestinget ofte flere møtedager under en samling) og oversikt over de saker som skal behandles, jf. kommuneloven. Saksdokumenter med innstilling skal være tilgjengelige for medlemmer, varamedlemmer, personer med møte- og talerett, samt fylkeskommunens revisjon senest 8 dager før samlingen, jf. kommunelovens bestemmelser om sakliste og innkalling. Fylkesutvalgets budsjettforslag sendes ut minst 14 dager før samlingen, og gjøres tilgjengelig for allmennheten, jf.. kommuneloven. For folkevalgtes innsynsrett i dokumenter og administrasjonens informasjonsplikt om saker under behandling, vises til eget reglement, jf. kommunelovens bestemmelser og forskrift om folkevalgtes innsynsrett. 4 Forfall Medlemmer eller innkalte varamedlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal i god tid melde dette til møteleder og si fra om forfallsgrunnen, jf. kommuneloven. Forfallsmeldingen må godkjennes av gruppeleder. Møteleder kaller straks inn varamedlem etter reglene i kommuneloven. Det samme gjør møteleder når han / hun er kjent med at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet, under forutsetning av at utvalget selv vedtar at vedkommende er inhabil. Den som på grunn av lovlig forfall må forlate møtet under forhandlingene, melder straks fra til møtelederen. Varamedlem som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet. Side 4 av 14

5 Varamedlem som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet, selv om en sak er under behandling i fylkestinget/utvalget. Tiltredende varamedlem skal delta i avstemmingen i saken, selv om varamedlemmet ikke har deltatt i behandling av saken. 5 Møte- og talerett for andre enn medlemmer Fylkesrådmannen har møte-, talerett, jf. kommuneloven og forslagsrett, jf. stillingsinstruks, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Møteleder eller fylkestinget / fylkesutvalget kan kalle inn fylkeskommunalt tilsatte for at de kan gi opplysninger eller redegjørelser. Fylkestinget kan også gi andre adgang til å uttale seg i møtet. Fylkeskommunens avdelingsledere har møteplikt i fylkestinget når saker under deres fagområde behandles. De kan få ordet for å svare på spørsmål eller komme med saksopplysninger. I hovedutvalgene har fylkesordfører møte- og talerett, jf. kommunelovens bestemmelser om møte- og talerett for fylkesordfører. Fylkesordfører kan la seg representere i utvalg der han / hun ikke selv er medlem, av et annet medlem av fylkestinget. Dersom et hovedutvalg behandler saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte, ivaretas ansattes medbestemmelsesrett ved møte- og talerett i samsvar med kommunelovens bestemmelse. Ansattes organisasjoner representeres i slike tilfeller med en fra hver hovedsammenslutning, utpekt fra organisasjonene selv. En representant fra elevene, oppnevnt av fylkeselevrådet, har møte- og talerett i hovedutvalget for utdanningssektoren, jf. opplæringslova. Lærerorganisasjonene oppnevner i fellesskap inntil to representanter som gis møte og talerett i hovedutvalg for utdanning. 6 Møteleder åpent eller lukket møte taushetsplikt Fylkestingets og fylkesutvalgets møter ledes av fylkesordføreren eller fylkesvaraordføreren. Hovedutvalgsmøtene ledes av valgt leder eller nestleder. Dersom begge har forfall, velges en ordstyrer (setteordfører) etter reglene i kommuneloven. Fylkestingets og utvalgenes møter er åpne, jf. kommunelovens hovedregel om åpne møter. Fylkestinget og utvalgene skal gjøre vedtak om at en sak skal behandles i lukket møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt, og dersom fylkestinget eller utvalgene skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Fylkestinget og utvalgene kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det, og når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument. Hvis møtelederen eller vedkommende organ krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte. I et lukket møte kan bare valgte politikere og de kommunale tjenestemenn som har oppgaver i forbindelse med framlegging av den aktuelle sak være til stede. Disse plikter å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten kan oppheves av fylkestinget/utvalget selv, når de hensyn som har medført behandling i lukket møte er falt bort. Side 5 av 14

6 Fylkestingsrepresentantene plikter å bevare taushet om saker / dokumenter som er taushetsbelagt i medhold av lov. I hovedutvalgene kan leder beslutte at saken tas opp til behandling ved fjernmøte (telefonmøte) eller ved skriftlig saksbehandling, når det ikke er tid til å kalle sammen til et ekstraordinært møte, eller dersom saken ikke er så viktig at vanlig møteform anses nødvendig. Fjernmøte og skriftlig saksbehandling kan ikke benyttes ved personalsaker, og saker som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Nærmere regler er fastsatt av departementet, jf. Forskrift om fjernmøter og skriftlig saksbehandling. 7 Møtets åpning Ved møtets åpning foretas navneopprop. Fylkestinget og utvalgene er vedtaksføre når minst 1/2 av de valgte representantene er til stede, jf. kommuneloven. Møteleder kan da erklære møtet for satt. Ved konstituerende fylkesting må minst 2/3 av representantene være til stede, jf. kommuneloven. Fra møtet er satt til møtet er slutt, kan ingen av representantene forlate salen uten å ha meldt fra til møtelederen. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar del i forhandlingene. Er det i samband med oppropet reist innvending mot noens rett til å ta del i forhandlingene, eller tvil om noe forfall, må fylkestinget / utvalgene gjøre vedtak i forhold til dette. 8 Saksrekkefølge sak som ikke er tatt opp til behandling sak som ikke er nevnt i innkallingen Sakene skal behandles i den rekkefølge som følger av innkallingen. Spørsmål/interpellasjoner behandles blant de ordinære saker på sakslista, i den rekkefølge de er levert inn. Fylkestinget og utvalgene kan vedta annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke avsluttes før saken er avgjort ved avstemming. Eventuelt kan det med alminnelig flertall, vedtas å utsette behandlingen til et senere møte, jf. kommuneloven. Utsettelse må begrunnes. Det kan gjøres vedtak i saker som ikke er nevnt i innkallingen, hvis ikke møteleder eller 1/3 av representantene motsetter seg det, jf. kommuneloven. 9 Inhabilitet (ugildhet) Den som etter beslutning av fylkestinget eller utvalget selv anses for å være inhabil etter forvaltningslovens kapittel II i en sak, fratrer ved behandling av den aktuelle saken. Et eventuelt innkalt varamedlem tar plass i stedet for den som erklæres for inhabil. Behandles den aktuelle saken i lukket møte, må den inhabile forlate møtesalen. Det samme gjelder dersom et utvalgsmedlem erklæres for inhabil etter kommunelovens regler, eller om vedkommende fritas fra å delta ved behandling av en sak etter bestemmelsene i kommuneloven. Side 6 av 14

7 Inhabilitet varsles i god tid, slik at varamedlem kan innkalles. 10 Møteleders redegjørelse for saken talernes rekkefølge Møteleder leser opp den betegnelse saken har fått på sakslista, og gjør oppmerksom på den innstilling som er avgitt. Møteleder gjør rede for saken så langt han / hun finner det påkrevd. Vil fylkesordføreren / møteleder delta som representant i debatten om en sak - bortsett fra korte bemerkninger - må han/hun overlate til fylkesvaraordfører eller en setteordfører å lede møtets videre behandling av saken. I saker som det kan forventes lang debatt om, setter møtelederen på forhånd opp forslag om ordning av ordskifte og begrensning av taletid. Slikt forslag gjøres kjent for representantene ved møtets begynnelse. I fylkestinget skal en taler fra hver partigruppe stå først på talerlisten. I utvalgene får talerne ordet i den rekke følgen de ber om det. 11 Ordskifte replikker taletid Taleren skal rette sine ord til fylkesordføreren / møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til saken eller den del av saken som ordskiftet gjelder. Fylkesordføreren/møtelederen skal se til at det blir gjort. I fylkestinget kan talere ha ordet to ganger under alminnelige debatt om en sak, eller om et enkelt avsnitt av en sak når debatten er delt. Også i spesialdebatt om en enkelt paragraf eller et forslag kan taler ha ordet kun to ganger. Unntak i sak om innføring av parlamentarisme. Etter forslag fra møteleder kan det gjøres unntak fra ovenstående avsnitt, dersom fylkestinget / utvalget samtykker i det. Begrensingen gjelder ikke for fylkesrådmannen eller den fylkesrådmannen utpeker. Fylkesordføreren kan også tillate at gruppeleder eller en taler for hvert parti får ordet mer enn to ganger. Taletiden må som regel ikke overskride 20 minutter i hovedinnlegget og 10 minutter i de øvrige innleggene. Møteleder kan tillate replikkordskifte og kan avtale begrensning av dette med gruppelederne. Innleggene i replikkordskiftet må knytte seg til siste ordinære innlegg. Taletiden i replikkordskiftet er 1 minutt. Siste ordinære taler kan få tid utover 1 minutt for å oppsummere et svar på replikkene, hvis det har vært mer enn 3 replikker til talerens innlegg. Replikkordskiftet må vanligvis ikke strekke seg utover 10 minutter. Møteleder kan tillate at representantene får ordet utenom tur på talerlista for å rette på misforståelser. Slike innlegg må ikke vare ut over 1 minutt. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov til å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal fylkesordføreren / møteleder påtale dette. Retter taleren seg likevel ikke etter reglementet, kan fylkesordføreren / møtelederen frata Side 7 av 14

8 vedkommende ordet eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. Fylkesordføreren / møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Før ordskiftet begynner, og under debatten, kan det vedtas at taletiden skal begrenses. 12 Forslag Forslag kan kun settes fram av fylkestingets / utvalgenes medlemmer og fylkesrådmannen. I hovedutvalgene kan fylkesrådmannen eller den fylkesrådmannen bemyndiger, framsette forslag i saker til behandling. Forslag skal leveres skriftlig til fylkesordføreren / møteleder. Det skal undertegnes av forslagsstiller. Fylkesordføreren/møteleder refererer forslaget. Forslag som blir satt fram etter at det ikke lenger er adgang til å tegne seg på talerlista, skal kunne stemmes over. 13 Avstemming Etter ordskiftet, sier møtelederen fra om at saken tas opp til avstemming. Fra da og til saken er avgjort, må det ikke være mer debatt og heller ikke settes fram nye forslag. Under denne del av forhandlingene er det heller ikke adgang til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemming, har rett og plikt til å stemme. De kan ikke forlate salen før voteringen er over, jf. kommuneloven. Er saken delt opp, eller det stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Medlemmene må gi sin tilslutning til den foreslåtte avstemningsmåten. Ved behandling av handlingsprogram / årsbudsjett følges reglene i kommuneloven slik: Ved endelig avstemming stemmes det over forslag til handlingsprogram eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemming, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer første gang. 14 Prøveavstemming Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemming, som ikke er bindende. 15 Stemmemåten Avstemming gjøres på en av disse måtene: a) Ved stilltiende godkjenning når ingen uttaler seg mot et forslag som fylkesordføreren / møtelederen refererer, med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. Side 8 av 14

9 b) Ved at fylkesordføreren / møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag til å gi stemmetegn. Når fylkesordføreren / møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve. c) Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som fylkesordføreren / møteleder oppnevner, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og tilsettingssaker, og skal brukes ved slike avstemminger når et medlem krever det, jf. kommuneloven. Blank stemmeseddel kan da brukes, jf. kommuneloven. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning, jf. kommuneloven. Ved valg gjelder bestemmelsene om avtalevalg, forholdsvalg og flertallsvalg i kommuneloven. 16 Spørsmål / interpellasjoner Representanter i fylkestinget / utvalgene kan stille spørsmål til fylkesordføreren / utvalgsleder om saker som ikke er nevnt i innkallingen, jf. kommuneloven. Spørsmål kan ikke forventes besvart i samme møte som det reises. Spørsmål må innleveres skriftlig til fylkesordføreren / møteleder senest kl en virkedag før første møtedag. Spørsmålsstilleren kan få ordet en gang på to minutter til å framføre spørsmålet. Fylkesordføreren / møteleder må gi svar innenfor en taletid på fem minutter. I tilknytning til spørsmål er det ikke adgang til ordskifte. Fylkesordføreren / møtelederen kan be andre svare på spørsmålene. Til fylkestingets samlinger kan møtende representanter levere interpellasjoner. Disse må innleveres skriftlig til fylkesordføreren senest fem virkedager før første møtedag. Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten, fylkesordfører, gruppeførere og fylkesrådmann gis ordet to ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. Dersom ikke fylkestinget bestemmer noe annet, er taletiden begrenset til 10 minutter for første innlegg av interpellanten og den som besvarer interpellasjonen. For øvrig er taletiden tre minutter. Behandling av interpellasjoner må ikke vare mer enn 40 minutter. Forslag som settes fram i forbindelse med spørsmål og interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møtet, dersom fylkesordfører/møteleder eller 1/3 av de møtende motsetter seg det, jf. kommuneloven. Interpellasjon, spørsmål og svar skal legges ut på fylkeskommunens nettside og være søkbare. 17 Vedtak anke klage For enkeltvedtak som er truffet av hovedutvalg opprettet i medhold av kommuneloven, er klagenemnda klageinstans. Fylkestinget er klageinstans i forhold til vedtak gjort i fylkesutvalget. Departementet er klageinstans når vedtaket er truffet i fylkestinget, jf.r forvaltningsloven 28, andre ledd. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap IV-VI kommer til anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak. Side 9 av 14

10 18 Møte med utsendinger Utsendinger fra organisasjoner, foreninger, grupper e.l. som vil møte fylkestinget / utvalgene og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til møtelederen senest dagen før møtet. Møtelederen avgjør om utsendingene skal tas imot. Blir de mottatt, møter de et utvalg av fylkestingets / utvalgets medlemmer. Angår dette møtet en sak som er nevnt i innkallingen, gis det melding når denne saken blir behandlet. Ellers gis melding ved avslutningen av dagens møte. 19 Orden i salen Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Han / hun skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan fylkesordføreren / utvalgslederen vise ut vedkommende eller alle tilhørere. Det må avtales med møteleder dersom noen ønsker å sette opp stands, plakater eller lignende i møtesalen. Utdeling av skriv til fylkestinget og til andre utvalg, må bare skje etter tillatelse fra møteleder. Møteleder skal på anmodning gi tillatelse til at forhandlingene i åpne møter tas opp på lyd- og filmopptak, så fremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet, jf. kommuneloven. 20 Føring av protokoll - protokolltilførsel Fylkesordføreren og møtelederne sørger for at det føres protokoll for henholdsvis fylkestinget og utvalgsmøtene, jf. kommuneloven. I protokollen føres opplysninger om innkalling, tid og sted, samt møtende medlemmer / varamedlemmer og fraværende medlemmer. Dersom noen tiltrer eller fratrer under forhandlingene, føres dette inn, slik at en ser av protokollen hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. I tillegg føres inn det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtak gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene føres inn i den orden som følger av sakslista, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak føres de forslag som er satt fram. Fylkestinget/utvalgene kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han/hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier det, jf. kommuneloven og dette reglementets 9 om inhabilitet. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt. Side 10 av 14

11 En representant kan be om protokolltilførsel når: en mener at en sak er formelt uriktig behandlet en i helt spesielle tilfeller har behov for kortfattet å markere begrunnelse for sin stemmegivning. Det forutsettes at protokolltilførselen varsles under behandling av den aktuelle sak, og at den leveres møteleder før møtets slutt. Protokolltilførselen forutsettes å være en del av forhandlingene av en aktuell sak, slik at andre medlemmer kan forholde seg til protokolltilførselen. Møteleder avgjør om protokolltilførsel skal tillates. Dersom noen protesterer på møteleders avgjørelse, er det fylkestinget / utvalget som bestemmer. Fylkestinget / utvalget velger en protokollkomite for hele valgperioden. Protokollkomiteen må bestå av minst 2 representanter fra fylkestinget / utvalget; herav minst en fra opposisjonen. En av disse må være fylkesordfører / utvalgsleder. Protokollkomiteens oppgave og ansvar er å kontrollere at det som er ført i protokollen, er korrekt. Komiteens medlemmer bekrefter protokollens riktighet med sin underskrift. Protokollen legges deretter fram på fylkestingets / utvalgets første møte til orientering. Kopi av protokollen gjøres tilgjengelig for samtlige representanter / møtende vararepresentanter. 21 Anmodning om ny behandling av avgjort sak Fylkesutvalg, hovedutvalg eller annet organ som legger sak direkte fram for fylkestinget, kan avslå anmodning om å ta en sak opp til behandling hvis den er lovlig avgjort av fylkestinget i samme valgperiode. Anmodningen må komme før det er gått 6 måneder fra den dag fylkestinget gjorde endelig vedtak i saken. Dette gjelder ikke anmodning fra departementet. 22 Krav om lovlighetskontroll Tre eller flere av fylkestingets representanter kan sammen sende fylkeskommunale avgjørelser inn til departementet til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven og Forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll. Lovlighetskontroll kan ikke kreves ved ansettelse, oppsigelse eller avskjed, jf. kommunelov og gjeldende forskriftsbestemmelser. 23 Innbyggerinitiativ etter bestemmelsene i kommuneloven 1. Fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 500 i fylket, står bak forslaget. 2. Fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Side 11 av 14

12 3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler. Side 12 av 14

13 Historikk - reglementsendringer Reglement for fylkestinget ble vedtatt første gang (sak 32/76) og godkjent av Kommunalog arbeidsdepartementet Reglementet er senere endret , , , , Reglement for fylkesutvalget ble vedtatt første gang (sak 32/76), endret (ftsak15/77), og ved samlingen , (sak 24/90) og endret i henhold til ny kommunelov (ft-sak 29/93) Reglement for hvert av de fylkeskommunale hovedutvalg, for utdanningssektoren, helse- og sosialsektoren, for samferdsel og for kultursektoren ble første gang vedtatt av fylkestinget (sak 32/77). Hovedutvalgsreglementet for utdanning ble endret og ved fylkestingssamlingen , samt i 1993 (se ovenfor). Hovedutvalgsreglement for helse- og sosial ble endret , , , og i fylkestinget , samt i 1993 (se ovenfor). Hovedutvalg for helse- og sosial ble nedlagt ved fylkestingets vedtak i sak 71/01 under fylkestingets samling (resultat av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten f o m år 2002) Hovedutvalgsreglement for samferdsel ble endret , , og i fylkestinget , samt i 1993 (se ovenfor). Hovedutvalgsreglement for kultur ble endret , , og i fylkestinget , samt i 1993 (se ovenfor). Reglement for hovedutvalget for nærings-, resurs- og miljøsektoren ble første gang vedtatt (sak 88/80), og ble endret , og ved fylkestingssamlingen , samt i 1993 (se ovenfor) Et felles reglement for alle hovedutvalg ble første gang vedtatt ved fylkestingssamlingen (sak 31/93). Hovedutvalget for samferdselssektoren ble nedlagt fra og med perioden Nytt reglement for hovedutvalget for nærings-, ressurs og samferdsel ble vedtatt i konstituerende møte (inntatt i samlereglement i fylkestingssak 81/99) Reglement for hovedutvalget for sosiale saker ble vedtatt første gang under samlingen , som ft-sak 4/02. Hovedutvalgets funksjonstid opphørte Samlereglement for fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalgene (utdanningssektoren, regionalutvikling og kultursektoren) ble revidert i fylkestingsak 40/04, behandlet i fylkestingets møte Likestillingsutvalgets reglement har vært behandlet i fylkestingssakene 7/84, 81/88, 24/90, 31/98 og 100/03. Side 13 av 14

14 Hovedutvalget for samferdselssektoren ble gjenopprettet i konstituerende fylkestingssamling , i sak 62/07. Hovedutvalget for kultursektoren fikk navnet hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse, i fylkestingets møte , sak 11/08. Samlereglement for fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalg og likestillingsutvalg ble revidert av fylkestinget , i fylkestingsak 11/08. Samlereglementets ordensbestemmelser gjelder for fylkeskommunale råd, såfremt ikke særlov bestemmer noe annet. Reglement / mandat for fylkesrådet for funksjonshemmede ble sist oppdatert av fylkestinget i møte , sak 4/08. Reglement for fylkeseldrerådet ble sist vedtatt av fylkestinget i møte, sak 42/00. Under fylkestingssamlingen (innledningsvis, før behandling av saker) vedtok fylkestinget slike endringer i reglementene: A. Samlereglementet for fylkeskommunens utvalg bestemmer i 2 at fylkesutvalget skal ha 13 medlemmer. Antall medlemmer utvides fra 13 til 15. B. Kontrollutvalgets medlemmer utvides fra 5 til 7, med like mange varamedlemmer som medlemmer, med tillegg av to. C. Likestillingsutvalget legges ned, og likestillingsutvalgets oppgaver og ansvar overføres til fylkesutvalget. Endringen inntas i fylkesutvalgets reglement. Under fylkestingssamlingen mai 2014, sak 33/14, vedtok fylkestinget en justering av delegasjonsreglementet: Endringen i fullmakt for å tilsette assisterende fylkesrådmann, avdelingsledere, stabsleder og assisterende avdelingsledere gjennomføres også i Samlereglement for fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalg i perioden Endret i kst. Fylkesting som sak 65/15. Reglementet baserer seg på "Samlereglement for fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalg i perioden " (vedtatt i FT sak 6/13). Kapittel 1 og 2 som omhandlet delegasjon i samlereglementet blir inntatt i nytt delegasjonsreglement. Side 14 av 14