Rapport fra studietur til Sveits og Nederland april 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra studietur til Sveits og Nederland 22.- 25. april 2014"

Transkript

1 Rapport fra studietur til Sveits og Nederland april 2014 En gruppe seksjons- og teamledere og seksjonsoverleger var på studietur til rehabiliteringssykehus i Sveits og Nederland. Gruppen besøkte Nottwil i Sveits (Swiss Paraplegic Centre) og Roessingh Rehabilitation Center i Nederland (primært ryggmargsskader og hjerneskader) Deltagere: Anne Karine Dihle (seksjonsleder HS), Margrethe Hoen (seksjonsleder VO), Jon Ivar Sørland (seksjonsleder RMN), Ellen Combs (teamleder RMN), Allan Jørgensen (teamleder HS), Geir Ove Karlsson (teamleder VO), Liv Heyerdahl Janzon (leder ressursenhet), Ellen Schaanning (seksjonsoverlege RMN), Angelina Sergeeva (seksjonsoverlege HS) Intensjon med reisen Innhente kunnskap om: Organisering av tjenester Personell, pasienter, fag Poliklinisk tilbud Behandlingsprogram, innhold, lengde Forskning og innovasjon Dette er en del av Sunnaas sykehus' internasjonale satsing.

2 Swiss Paraplegic Centre (SPC) Nottwil, Switzerland 23. April Generelt I Sveits er det ca 6,7 millioner innbyggere med totalt fire spinalenheter lokalisert i Nottwil (SPC), Zurich, Basel og Sion, der SPC er den største spinalenheten. SPC ligger ca 1 times togreise fra Zurich og 10 min fra byen Luzern. Sveits har per i dag ikke oversikt over antall personer med ryggmargsskader i landet. Et nasjonalt register er under oppbygging. Barn blir behandlet på barneavdelinger ved akuttsykehusene fram til fylte 16 år. Struktur Senteret består av fire ulike enheter: Stiftelsen o Består av økonomiavdeling, kommunikasjonsavdeling og HR. Klinikk o Består av intensivavdeling med kirurgi, medisinsk rehabilitering, poliklinikk og sport. Swiss paraplegic association o Som landsforening for ryggmargskadde (LARS) i Norge Forskningsavdeling (SPF) Visjon We are Europe's leading centre for paraplegia, spinal cord injuries and diseases. We have a common objective of delivering holistic, lifelong care for patients. We claim to be the "best in class" in all important disciplines, as well as acute and long-term treatment.

3 Forskning Egen stor forskningsavdeling (SPF) o SPF består av to forskningsenheter: SwiSCI (Spinal Cord Injury Cohort Study) The Division of Health Sciences and Health Policy in cooperation with the University of Lucerne Clinical trial unit knyttet til SPC. o Forskningsstøtte til klinikken. o Flytskjema for å vurdere alle prosjekter som blir meldt inn. o Forskning innen ulike temaer knyttet til ryggmargskade o Har nå 41 ulike prosjekter gående. 16 i samarbeid med eksterne partnere 13 med ekstern finansiering 7 multisenterstudier (både nasjonale og internasjonale) o I 2013: ca 50 publikasjoner o Er i ferd med å bygge opp et ryggmargsskaderegister i Sveits. Innovasjon: o Samarbeid med tekniske universiteter i utviklingsprosjekter. o Lite kontakt med private firmaer. Finansiering Forsikringsbasert finansieringssystem, hvor alle innbyggere er pålagt et minimum privat helseforsikring. Denne forsikring kan gjelde rehabiliteringstjenester i bare den aktuelle kantonen (23 stk.) de bor i (laveste forsikringsnivå) eller for rehabiliteringstjenester i hele Sveits. SPC er også åpent for privatbetalende (ikke forsikringsdekket behandling). Dette har da eksempelvis en kostnad på kr ,- for en dags poliklinisk undersøkelse. Senteret baserer seg på dagsrater for behandling pr. pasient, men jobber med utvikling av dette til å være mer differensiert med tanke på kompleksiteten i behandlingen, samtidig som akuttbehandling (inkludert kirurgi) har en aktivitetsbasert finansiering (DRG). Stiftelsen for SPC baserer seg på donasjoner, legater og medlemsavgifter. Stiftelsen bistår blant annet med ,- sveitsiske franc til pasienter med en traumatisk ryggmargskade, som blir permanent rullestolbruker og som før skaden er medlem av stiftelsen.

4 Klinikken Kjernetall 2013 Antall senger 140 Ant utskrevne pasienter 933 Gj.sn. opph.lengde 54 Antall liggedøgn Antall liggedøgn for pasienter med respirator Beleggsprosent 98,8 Polikliniske konsultasjoner Ca Generelt for klinikken: Klinikken er organisert i tre ulike avdelinger: Intensiv, smerte og operativ medisin Akuttmedisin og rehabilitering Ambulant medisin og sport Totalt har SPC 140 senger i klinikken, hvor de fleste av rommene er dobbeltrom. Rehabiliteringsavdelingen har seks ulike enheter med mellom 16 og 26 senger. 10 av sengene er lagt til intensivenheten sammen med 3 operasjonsrom. Utviklingen for SPC er at de i mindre grad utfører akuttkirurgisk behandling, men at pasientene blir sendt til nærmeste traumesenter for utdypende diagnostikk før de ankommer SPC for videre rehabilitering. SPC har tett samarbeid med eksterne spesialister (blant annet håndkirurg, plastisk kirurg, tannlege) som utfører operasjoner på senteret. Liggetiden for pasientene er 3-5 måneder for paraplegikere 54%, og 7-9 måneder for tetraplegikere 46%. Hvorav 51% er forårsaket av sykdom og 49% forårsaket av ulykker. I klikken benytter de ICF som rammeverk: Standardiserte målformuleringer Få tverrfaglige målmøter med pasient og familie (2-3 per forløp) Særfaglige rapporter og legeepikrise Pågående prosjekt med standardiserte behandlingsprogram integrert i et felles dokumentasjonssystem. Organisering av klinikken Klinikken er særfaglig organisert. Personell o 80 ulike profesjoner fra 30 ulike nasjonaliteter o Ca. 50 fysioterapeuter o Ca. 30 ergoterapeuter o 5 ernæringfysiologer o Jobber mot rehabiliteringsterapeuter tettere samarbeid mellom ergo og fysio. Omorganisering nå det nærmeste året.

5 Poliklinisk tilbud Organisering av det polikliniske tilbudet Stor poliklinisk aktivitet med ca unike konsultasjoner hvert år. All kontroll og oppfølging etter primærrehabilitering skjer poliklinisk, med unntak av høye tetra pasienter (mulig innleggelse eller opphold på hotellet) Poliklinikken har fast ansatte leger, i tillegg til noen faste ansatte ergoterapeuter og sykepleiere. Ut over dette utførte de ansatte oppgaver både i klinikk for inneliggende pasienter og på poliklinikken. Behandlingstilbud i poliklinikken o Livslang oppfølgingstilbud for pasienter med RMS. Oppfølging etter 3, 6 og 12 mnd, deretter fast kontroll hvert år. o Oppølgingstilbudet består av: Konsultasjon og undersøkelse med lege Samtale med sykepleier Undersøkelse av fysioterapuet Undersøkelse av ergoterapeut Etter behov var det mulighet for konsultasjon med de øvrige profesjonene i klinikken. Ulike diagnosegrupper i poliklinikken: o MMC o Ulike nevrologiske skader og sykdommer o Medfødte lidelser (CP)

6 Roessingh center for rehabilitation Vi ble svært hyggelig mottatt, første del av dagen til forelesninger og praktiske demonstrasjoner i forskningssenteret. Etter lunsj ble vi presentert klinikken ved omvisning og presentasjoner før vi avsluttet med felles tre retters middag. Hele dagen ble holdt sammen av vår engasjerte og hyggelige vert; pensjonert professor Annan. På mange vis, både innen utvikling/forskning og i det kliniske opplevde vi å dele tanker og erfaringer. På enkelte felt lar vi oss klart inspirere av Roessingh, som deres samarbeide med tekniske universitetsmiljøer og bruk av tekniske løsninger i kartlegging og trening. I klinikken viser de beundringsverdig mot til å dytte pasienter ut i et samfunn som ennå ikke er tilrettelagt. Pårørende deltok for å få konkret opplæring i rehabilitering rundt den enkelte pasient. De kartlegger heller ikke fall som uønsket hendelse, men oppfatter dette mer som noe pasienter må mestre. I løpet av de siste årene har Roessingh klinikk utarbeidet tydelige behandlingspakker med fast bestemt innhold og oppholdslengde, noe som forteller pasienter og pårørende hva pasienten kan forvente som inneliggende. Fra å møte mye motstand ved implementeringen forteller de ansatte i dag, etter fire år, at det også er godt for dem da de vet hva som forventes til hvilken tid gjennom behandlingsforløpet. På den annen side oppfattet vi at Roessingh har et sterkt skille mellom drift og medisinsk ledelse og de har en særfaglig organisering av tjenesten som vi gjenkjenner fra 1980 tallet, hvor legen administrerte alt og hvor sykepleiere ikke vurderes ut fra egen rehabiliteringskunnskap. Generelt Nederland har 17 millioner innbyggere. Avstandene er korte og det er max en times kjøretur til et spesialistsykehus. Struktur Klinikk Forskning (20års jubileum i år) Kommersiell virksomhet; ortopedi Verdier Utvikling Lyttende/ oppmerksom I samarbeid Forsknings- og utviklingssenteret Forsknings- og utviklingssenteret har 45 ansatte, tverrfaglig representasjon. Klinikere er gått fra klinikken til forsknings og utviklingssenteret og det er i dag tett samarbeid. For tiden har de over 40 pågående prosjekter. Sentret har et tett samarbeid med det tekniske universitetet i regionen. Forskning og utvikling foregår innenfor to hovedtemaer: Rehabiliteringsteknologi o Bevegelsesanalyse o Treningshjelpemidler, inkl. spillutvikling o Kompenserende hjelpemidler Vi ble introdusert for to VR (viritual reality) spill og en gangtreningsrobot (Lopes).

7 Ett VR spill var beregnet for slagpasienter der pasientene brukte en robothånd for å styre spillet gjennom ulike bevegelser. Pasienten fikk lære spillet som inneliggende pasient, dernest ble treningshjelpemidlet overført hjem for videre trening. Hittil viser det seg at de fleste pasienter får økt funksjon etter at de gjennomsnitt trener i 15 min hver dag og det er langt mer enn hva pasienter med tradisjonelle hjelpemidler og treningsprogram utfører etter utskrivelse. (Dette er et multicenterstudie). Et annet VR spill var beregnet på hjerneskadede unge, der pasienten kunne stå eller sitte og styre spillet gjennom bevegelser av truncus eller hodet. Spesielt for begge spillene var at terapeuten kunne bestemme vanskelighetsgrad og nivå og at spillet fokuserte på mestring. Lopes er en egenutviklet Locomat med større bevegelsesfrihet, (11 bevegelige punkt). Det ligger en videodemonstrasjon av Lopes på Youtube. Telemedisin Overvåkning og vurdering Telemedisinsk support inkl. opplæring og oppfølging av klinisk personell (!) Telemedisin ble definert som minst 1 profesjonell involvert i tjenesten og delt i fem kategorier: Kat.1: telefoner, videokonferanse direkte kontakt mellom pasient og behandler Kat.2: mail og meldinger, utsatt kontakt mellom pasient og behandler Kat.3: bruk av måleredskap, eks. pasientens hjerteslag gjennom aktivitet videre til behandler. Kat. 4: treningsprogram til hjemmebruk, med logg og chat-kontakt mellom pasient og beh. Kat.5: motiverende stimuleringsprogram, eks. sykle til videofilm. Finansiering Budsjett på 4 mill. euro. Dels fra det offentlige, fra veldedighet og fra næringslivet. Senteret hadde tett samarbeid med andre rehabiliteringssentre for å stå sterkt overfor forsikringsselskapene.

8 Effektstudier CLEAR, en internasjonal smertestudie viser at trening med bruk av telemedisin er like effektiv som vanlig behandling og pasienttilfredsheten er god. Terapeutenes holdning til telemedisin er spesielt viktig og derfor arbeider senteret fokusert med dette. At tverrfaglig team lett har tilgang til samme data gir godt og effektivt samarbeid. Klinikken Kjernetall 2012 Voksne Barn Totalt Antall senger Ant pasienter Gj.sn. opph.lengde Kliniske behandlingstimer Polikliniske behandlingstimer Generelt for klinikken: Store åpne arealer, mye plass, mange treningsrom: idrettshall, svømmehall ICF benyttes som referanseramme, hovedfokus mot aktivitet og deltagelse. Inntakskriterier: medisinsk stabile, pasienter tas vanligvis inn 1-2 uker etter ulykken, - litt lenger tid med tracheostomerte pasienter, men de tas inn. Finansiering: fra tidligere å telle timer, til at de nå får diagnosebasert finansiering DRG poeng. I tillegg setter forsikringsselskapene krav om måloppnåelse. De forteller at de opplever press på økonomien. Roessingh er et Fase 2 senter, dvs. har de mest spesialiserte tjenestene i regionen. Ellers gis rehabiliteringstjenester på lavere nivå, Fase 1, lokalt eller som oppfølging fra Roessingh. Det gis lik behandling uansett om det er skade eller sykdom. Roessinghs leger samarbeider tett med akuttsykehus. Spørreskjema til pasienter ved utskrivelse om tilfredshet. Organisering av klinikken: 6 avdelinger: spinal, hjerneslag, traumatisk hjerneskade/ hjerneslag med store kognitive utfall, ortopedisk/amputasjoner, barn og smerte. Det samarbeides på tvers, eksempler ble nevnt spesielt i forbindelse med hjerneslag/traumatisk hjerneskade. Faste strukturerte behandlingsprogram ut fra funksjonsvurdering, med fast utdato (noe de var veldig fornøyd med, både pasienter og ansatte) Inneliggende og outpatient : (hjemmeboende pasient som kommer til poliklinisk oppfølging eller dagrehabilitering). Ved individuelle konsultasjoner og i treningspoliklinikk vil samme lege som fulgte pasienten som inneliggende følge opp. Alle enheter har egen poliklinisk oppfølging. Flerfaglig og tverrfaglig. Hadde alle profesjoner inkludert, men psykiater på avtale. Aktivitets/ arbeidsterapeuter, rehabiliteringsterapeut, psykologer, logopeder(4), diettetikere (3) Legestyrt og egen linje. Hver lege har ansvaret for eget team og individuelt behandlingsansvar. (problemstillinger sendes ikke videre til sjefsoverlege) Sykepleiere gir i gjennomsnitt 4,5 timer pleie hver dag og de fungerer som treningsassistent for terapeutene. Strengt skille mellom faglig ledelse og drift. Prosess Manager for personell og drift. Ressursmangel løftes opp. Legene hadde ikke greie på antall terapeuter og sykepleiere. Har ikke pasientkoordinator, søker å ivareta driv og systematikk ved ytre struktur: ukeplaner som følger fastlagte behandlingsprogram. (litt mer slakk ved hjerneskade-avdelingen)

9 Spinalavdelingen: Dette er en av 8 spesialiserte sentre i Nederland. Hvert senter har spesialoppgaver. ( max 1 times kjøretur), mange nivå 2. rehabsentre. 50 nye spinale pasienter pr. år, 1-2 barn. (ca. 300 nye pr. år i hele landet. Det lever med spinalskade i Nederland.) Klinikken gir også håndoperasjoner. Tett samarbeid med forskning. Har oppfølging av utskrevet pasient: tverrfaglig inkl. sykepleiere med spesialkompetanse/ de samme som hadde pasienten til primærrehabilitering. Tid som inneliggende pasient: Paraplegi: 3-4 mnd, tetraplegi ca. 7 mnd. Generelt ser de at pasientgruppen har økende alder, flere med inkomplette skader. Barneavdelingen: Barn er unntaksvis innlagt; kun 1-2 pr. år med ryggmargsskade. Hjerneskadebarn sendes først til et annet senter ved kysten og kan senere få skole og oppfølgende behandling ved Roessingh. Skole for funksjonshemmede barn opp til 20 år, er knyttet til barneenheten. Denne er for barn som bor i distriktet. Har pediater tilknyttet. Generelt for hjerneskade og hjerneslagpasienter Mål: å få pasienten hjem igjen. Kommunikasjon med pasienten: pasienten er ikke med på møtene i starten, men i for- og ettermøter, pasientene kommer inn etter hvert. Først settes mål av teamet. (tidsbesparende) Forholdet til pårørende: med i behandlingstimer, i møter, får opplæring i hvordan forholde seg til pasienten hjemme, først ved permisjoner, deretter som utskrevet. Kun ett generelt opplæringsmøte i året for oppfølgende instans. Permisjoner: så fort som mulig, uansett om det var tilrettelagt eller ikke / fortrinnsvis etter to uker. Bruker spørreskjema for evaluering etter helgen. Pasienter spiste i felles kantine så fort som mulig, annen servering var unntakene. Pasienter ble trent i bruk av offentlig kommunikasjon for å komme seg rundt på egenhånd, det var bygd opp en trang og bratt trapp for å trene pasienter i utfordringer de møtte hjemme osv. Inntakskriterier o Lærings og tilpasningsevne, alternativt hos pårørende (!) o Kan ta inn pasienter i PTA-fase og gir derfor 3 ukers vurdering først. Behandlingsprinsipp: benytter omgivelser med reduserte stimuli. (vi fikk ikke se, da alle pasientrom var opptatt) Behandling gis både individuelt og gruppebasert ( stadig mer). Ca. 50% av pasientene følges opp etter 3-6 og 12 måneder etter utskrivelse. Følges opp av sykepleier. Avd. for traumatisk hjerneskade/ hjerneslag med store kognitive utfall 15 senger, 59 nye pr. år, gjennomsnittlig liggetid 77,6 dager (fra 3 dager til ett år). Pasienter på tvers i avdelinger ut fra behov

10 Poliklinisk: 144 pr. år (fra ett til hyppige besøk/ trening) 40 % av deres outpatiens hadde tidligere vært inneliggende i eget sykehus. Øvrige kom fra distriktet. 3 ukers vurderingsopphold før behandlingspakke med (vanligvis) fast utreisedato: o Sensorikk/motorikk, o Balansetrening, o Kognisjon/atferd, o Psykososialt. Behandlingstilbud kunne også helt individualiseres om pasienten ikke kunne ta imot standardisert program. Tett samarbeid med andre institusjoner, inkl. psykiatrien. (hadde tatt tid å etablere) Breakfast club alle terapeuter stiller som deltagere i frokostgruppa for å se pasientens faktiske utfordringer i normalsituasjon. Alle ansatte får opplæring i nevrorehabilitering og i kognitiv rehabilitering. Treningsleilighet, inntil 3 mnd. Ledsager/ pårørende bor sammen med pasienten. Evaluering hver 4 uke, kunne kombineres med poliklinisk trening. Hjerneslagavdelingen 40 senger, 3-16 uker (faste program) 3 evalueringsmøter med pasient/pårørende: 3,5 uke, 9,5 uke og 15,5 uke. Intensive, oppgaveorienterte behandlingsopphold, med fast utreisedato: o Bevegelseslab/motorikk, (10-16 uker) o Virutal reality/robot-teknologi, tilknyttet forskningen o Opptrening etter håndkirurgi, (3 uker) o Afasi (10-16 uker) Fysioterapeut 1/2 time pr dag, ergo x 3 pr. uke, psykolog 1-2 ganger pr. uke, logoped varierer. Betydelig kognitive følgevirkninger: pasienten overføres til hjerneskadeavdelingen. Poliklinikk: Individuell oppfølging Treningspoliklinikk (individuelt eller i gruppe) Polikliniske timer: pr. år.

11 Innhente kunnskap om: Organisering av tjenester Personell, pasienter, fag Poliklinisk tilbud Behandlingsprogram, innhold, lengde Forskning og innovasjon Refleksjoner og veien videre Vi besøkte to ulike institusjoner i to land med ulike rammebetingelser for virksomheten. Felles for de to landene var at finansieringen er basert på en obligatorisk forsikringsordning for alle innbyggerne i landet. Nottwil er en stiftelse med et stort fond som gjør at de har en friere stilling enn andre rehabiliteringsinstitusjoner i Sveits. I Nederland er det korte avstander og pasientene måtte sjelden reise mer en km for å komme til det aktuelle tilbudet. Dette gjør satsing på utstrakt poliklinisk trening og oppfølging enklere enn i Norge. Pasientarbeidet på Nottwill var mer preget av flerfaglighet enn tett tverrfaglig samarbeid. Dette er betinget i finansieringssystemet som f.eks. ikke belønner trening av dagliglivets aktiviteter ved sykepleiere. Det er sterkt fokus på antall behandlingstimer og ressurser synes å føre til at flere faggrupper i liten grad er samtidig til stede hos pasienten. Videre synes det å være lite fokus på sengepostene på å skape arenaer for fellesmøter mellom pasientene og hvor det er gruppe- og aktivitetstilbud, f.eks. på ettermiddag/kveld. Rehabiliteringen synes til en stor grad å foregå i terapitimene, mens det i mindre grad ble fokusert på rehabilitering gjennom hele døgnet. Roessingh er en institusjon som ligner mer på Sunnaas sykehus HF. Målgruppene er stort sett de samme og begge steder er det et tett tverrfaglig samarbeid om pasientens tilbud. Begge institusjonene har lagt vekt på store treningsarealer med mye forskjellig utstyr. Utearealene er også lagt til rette for treningsaktiviteter. Forsking har en sterk stilling ved begge institusjonene og det jobbes godt med samarbeidet mellom forskningsavdelingene og klinikken. På Roessingh var forskningen fokusert på teknologi, teknologiutvikling bruk av teknologi i rehabilitering. Flere av prosjektene er multisenterstudier som foregår på tvers av landene i EU. I Nottwil var forskningen mer rettet mot levevilkår for personer med RMS. Den var ikke så direkte knyttet opp mot trening og den kliniske virksomheten. Områder SunHF skal jobbe videre med: Utmerkelse av ansatte Bruke systematisk registrerte data til jevnlig kvalitetskontroll og i forbedringsarbeid Vurdere bruk av netbeds for pasienter med redusert innsikt / forvirring (se bilde) Sikre høy treningsintensitet fra dag 1 Program definisjon av det polikliniske tilbudet Utstyr til balansetrening som kartleggingsverktøy og tilbud Utvidet bruk av læringsportalen Ytterligere vitalisering av våre verdier, holdninger, service, imøtekomme mennesker. Samarbeid - og sammenheng mellom forskning og klinikk. Stor grad av forskningshypoteser med utgangspunkt i klinikken, hvor det blir lagt til rette med betydelig forskningskompetanse og ressurser for gjennomføring av studiene og forskningsprosjektene.

12 Organiseringen av det polikliniske tilbudet med mulighet for flere undersøkelser lagt til samme polikliniske innkalling Bilder og illustrasjoner av utstyr i bruk som eksempler Glassmontere med utstyr Bilder av ansatte Nødvendigheten av gjennomtenkte program ved besøk i eget HF. Det er inspirerende at rene, ryddige lokaliteter og vakre omgivelser blir lagt stor vekt på. Å kople vårt innovasjonsmiljø og bevegelseslab med Roessingh Å benytte enkelte pensjonister som vert gjennom heldagsprogram for utenlandske gjester. Å prøve ut behandlingspakker i hjerneslagsteamet. Å kople vårt Sunnaasmiljø med smerteprogram til deres smerteprogram. Diskutere med fysioterapeutene om en mulig søknad til Stiftelsen om midler til gangbane med projiserte hindringer for å motivere pasienter til ytterligere trening. Innføre breakfast-club tankegang for at alle terapeuter skal se hvordan pasienter fungerer i reelle situasjoner. Gjenoppta diskusjonen om empowerment : i hvilken grad vi tør å utfordre våre pasienter til egenmestring/eller om vi beskytter dem for mye. Utprøving av innovative og nye hjelpemidler i klinikken. Gamefication utvikling av spill til trening, både fysisk og kognitiv trening. Erfaringene delegasjonen har gjort seg vil integreres i det framtidige utviklings- og planarbeidet og bidra til å operasjonalisere våre målsettinger og strategier.

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10.

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10. Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? 1 Disposisjon Hvem er vi? Faktorer som påvirker ideologi mellom-menneskelige forhold organisatoriske forhold Dokumentasjon

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Risikoområder Status og utviklingstendens Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Kondemnabel bygningsmasse Konseptfasedokument med skisseprosjekt og romfunksjonsprogram

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2012 - tiltaksplan

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2012 - tiltaksplan Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2012 - tiltaksplan Sted/dato Forbedringsområder Tiltak Ansvarlig Frist Evaluering RMN 1 Sikkerhetskultur Gjennomført møte med oppfølging av undersøkelsen (få tilstede).

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina

Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina Bakgrunn 16. mars 2014 reiste en delegasjon fra SunHF på 3 dagers studietur til Carolinas Rehabilitation

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.6: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab Tema Tema som belyses særskilt 1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet Beskrivelse Økt fokus og satsing på rehabilitering

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune

Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune 3 februar 2016 Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune Østfold rehabiliteringskonferanse, Kalnes Døgnavdeling Helsehuset med 12 plasser med tilhørende dagavdeling Ambulant rehabiliteringsteam (ART)

Detaljer

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år 2011-2012-2013. Sunnaas Sykehus HF

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år 2011-2012-2013. Sunnaas Sykehus HF Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år 2011-2012-2013 Sunnaas Sykehus HF 1 1459 pasienter har svart på undersøkelsen 2013. Svarprosent 62 % RMN= 165 pasienter 6,0% 5,3% 32,7% VO = 1088 pasienter

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle Sunnaas sykehus HF Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle 05.01.2011 Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan

Detaljer

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT NSH KONFERANSE OM REHABILITERING 9. Mai 2014 Ingebjørg Irgens 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for

Detaljer

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF SKUP = Samhandlings- og kompetanseutvekslingsprosjektet Pilotprosjekt mellom

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Delytelse G 1.6: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Pasienttilfredshet 2014 Trendutvikling fra 2011, 2012, 2013, 2014

Pasienttilfredshet 2014 Trendutvikling fra 2011, 2012, 2013, 2014 Pasienttilfredshet 2014 Trendutvikling fra 2011, 2012, 2013, 2014 Sunnaas Sykehus HF 1 1359 pasienter har svart på undersøkelsen i 2014. Svarprosent 57,7% Seksjon for ryggmargssk ader, multitraume og nevrologi

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Bakgrunn for modellen

Bakgrunn for modellen OPPFØLGING AV BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppfølging i Helse Vest og spesielt i Helse Bergen Vernepleier Liv Reidun Botne Fysioterapeut Tone Kyte Bakgrunn for modellen

Detaljer

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem

Detaljer

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2011

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2011 Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2011 Risikoområder Status Trend Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering neste tertial Kondemnabel bygningsmasse Har fått klarsignal fra HSØ om å iverksette

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F Delytelse F1.3: Hjerneslag og traumatiske hjerneskader, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, individuelt tilpassede tilbud - døgntilbud

Detaljer

Forløp og saksgang for slagpasienter

Forløp og saksgang for slagpasienter Forløp og saksgang for slagpasienter Beskrivelsen av forløpet tar utgangspunkt i pasienter innlagt ved Slagenhet v. UNN- Narvik. AKUTT FASE Diagnostisering, vurdering om trombolysebehandling er aktuelt

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder

Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder Risør kommune, Helse og omsorgskomiteen 13. august 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand Vegårshei Gjerstad

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.2: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, kartleggings- og vurderingstilbud

Detaljer

Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted

Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted Stamcelleforskningskonferanse I regi av Forskningsrådet, Oslo 12. februar 2013 Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Presentasjon av

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J Delytelse J1.2: Kronisk muskel- og bløtdelssmerte, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe

Detaljer

Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG 2010. Rehabilitering ved overvekt

Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG 2010. Rehabilitering ved overvekt Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG 2010 Rehabilitering ved overvekt Hjelp24 NIMI Ekeberg Hjelp24 NIMI er et privat sykehus, spesialistsenter og opptreningssenter for pasienter med skader og lidelser i muskel- og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer