Eksamensforberedelse 2013

Transkript

1 Eksamensforberedelse 2013 NOR0214-NOR Norsk Sidetall refererer til nettversjonen

2 Innholdsfortegnelse Norsk for elever og voksne deltakere og privatister etter 10. trinn... 3 Eksamensinformasjon... 3 Forberedelse... 3 Eksamensdagene... 3 Hjelpemidler... 3 Bruk av kilder... 3 Praktiske opplysninger... 3 Vurdering... 4 Norsk for elevar og vaksne deltakarar og privatistar etter 10. trinn... 4 Eksamensinformasjon... 4 Førebuing... 4 Eksamensdagane... 4 Hjelpemiddel... 4 Bruk av kjelder... 4 Praktiske opplysningar... 5 Vurdering... 5 Heilt helt?... 6 Guttetur for Amundsen dødskamp for Scott... 7 Arnulf Øverland Til Kongen... 9 Helter i vår tid Ein helt kan ha mange ansikt Rosa Louise Parks ( ) Julian Paul Assange (1971 ) Balto helten frå Alaska Jeanne d Arc ( ) Vakker og ventande Pinkstinks-kampanjen Varselsignal ROLLEmodellar, takk! Brains over beauty Skammarens dotter HÅREK av Dik Browne Musa Mutaev Soldaten som ikke skjøt Kven hugsar Michael Collins? Informasjon

3 Tomm Kristiansen Strikkhopper nr Om hundre år er allting glemt Knöff av Ola A. Hegdal Nemi av Lise Myhre Bjørnstjerne Bjørnson Ørneredet Askeladden Er Askeladden en helt eller antihelt? Suarez slår tilbake mot kritikken: Jeg filmer aldri Liverpool-spiss Luis Suarez (25) insisterer på at han aldri forsøker å jukse til seg fordeler på fotballbanen Folkets helter «Har du en helt/heltinne?» Har du det i deg? Vakt123 merkar større etterspurnad og treng 30 nye topptrente kvardagsheltar Vi søkjer Kvalifikasjonar Bli ein del av Vakt Søknad Ein farfar i livet Informasjon

4 Norsk for elever og voksne deltakere og privatister etter 10. trinn Eksamensinformasjon Forberedelse: onsdag 22. mai 2013 Eksamen: torsdag 23. mai 2013: hovedmål sakpreget skriving fredag 24. mai 2013: sidemål skjønnlitterær skriving Eksamenstid: 5 klokketimer x 2 Tema: Heilt helt? Forberedelse I forberedelsestiden kan du lese om temaet Heilt helt? på disse nettsidene. Du kan også finne stoff andre steder, for eksempel tekster du har arbeidet med i opplæringen, i bøker eller på Internett. Tekstene i forberedelsesdelen er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene, og flere av eksamensoppgavene er knyttet til tekster i forberedelsesmateriellet. Eksamensdagene På eksamensdagene blir det gitt oppgaver til valg. Du skal skrive én sakprega tekst på hovedmålsdagen og én skjønnlitterær tekst på sidemålsdagen. Dersom du er fritatt for vurdering i sidemål, skal du skrive på hovedmål begge dagene. Hjelpemidler På eksamensdagene er alle hjelpemidler tillatt med unntak av oversettelsesprogram, Internett og verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder Når du velger å bruke stoff fra en eller flere kilder i din egen tekst, skal du oppgi hvilke kilder du har brukt. Hvordan du bør oppgi disse, finner du eksempler på i eksamensveiledningen. Praktiske opplysninger topptekst: kandidatnummer og skole bunntekst: sidenummer og antall sider skriftstørrelse: 12 skrifttype: Arial linjeavstand: 1,5 husk å lagre ofte Dersom du skriver for hånd: bruk godkjente innføringsark skriv kandidatnummer, navn på skole og nummer på oppgaven du har valgt bruk svart eller blå penn Informasjon

5 Vurdering Eksamensforberedelse Norsk Tekstene du har skrevet til eksamen, blir vurdert av to eksterne sensorer. Du får én karakter i hovedmål og én karakter i sidemål. Er du fritatt for vurdering med karakter i sidemål, får du én samlet karakter i hovedmål. Eksamenskarakteren skal settes på individuelt grunnlag, og karakterene, eller karakteren dersom du skriver på hovedmål begge dagene, skal gi uttrykk for kompetansen du har vist gjennom tekstene du har skrevet. Når sensor skal vurdere besvarelsen, skal hun eller han bruke eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse. Denne finner du her: Eksamensveiledning. Norsk for elevar og vaksne deltakarar og privatistar etter 10. trinn Eksamensinformasjon Førebuing: onsdag 22. mai 2013 Eksamen: torsdag 23. mai 2013: hovudmål sakprega skriving fredag 24. mai 2013: sidemål skjønnlitterær skriving Eksamenstid: 5 klokketimar x 2 Tema: Heilt helt? Førebuing I førebuingstida kan du lese om temaet Heilt helt? på desse nettsidene. Du kan òg finne stoff andre stader, til dømes tekstar du har arbeidd med i opplæringa, i bøker eller på Internett. Tekstane i førebuingsdelen skal vere inspirasjon til begge eksamensdagane, og fleire av eksamensoppgåvene er knytte til tekstar i førebuingsmateriellet. Eksamensdagane På eksamensdagane blir det gitt oppgåver til val. Du skal skrive éin sakprega tekst på hovudmålsdagen og éin skjønnlitterær tekst på sidemålsdagen. Dersom du er friteken for vurdering i sidemål, skal du skrive på hovudmål begge dagane. Hjelpemiddel På eksamensdagane er alle hjelpemiddel tillatne med unntak av omsetjingsprogram, Internett og verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Bruk av kjelder Når du vel å bruke stoff frå ei eller fleire kjelder i din eigen tekst, skal du føre opp kva for kjelder du har brukt. Korleis du skal føre dei opp, finn du døme på i eksamensrettleiinga. Informasjon

6 Praktiske opplysningar topptekst: kandidatnummer og skole botntekst: sidenummer og talet på sider skriftstorleik: 12 skrifttype: Arial linjeavstand: 1,5 hugs å lagre ofte Dersom du skriv for hand: Vurdering Eksamensforberedelse Norsk bruk godkjente innføringsark skriv kandidatnummer, namn på skole og nummer på oppgåva du har valt bruk svart eller blå penn Tekstane du har skrive til eksamen, blir vurderte av to eksterne sensorar. Du får éin karakter i hovudmål og éin karakter i sidemål. Er du friteken for vurdering med karakter i sidemål, får du éin samla karakter i hovudmål. Eksamenskarakteren skal setjast på individuelt grunnlag, og karakterane, eller karakteren dersom du skriv på hovudmål begge dagane, skal gi uttrykk for kompetansen du har vist gjennom tekstane du har skrive. Når sensor skal vurdere svaret, skal ho eller han bruke eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing. Denne rettleiinga finn du her: Eksamensrettleiing. Informasjon

7 Heilt helt? Bilde: Øystein Runde, for Utdanningsdirektoratet, 2013 Start

8 Guttetur for Amundsen dødskamp for Scott Da Roald Amundsen og hans følgesvenner stilte opp for det historiske bildet fra Sydpolen, hadde Robert Falcon Scott fremdeles 670 kilometer igjen. Utmagret og utslitt nådde Scott og hans følge Sydpolen 17. januar 1912, over fire uker etter Roald Amundsen. Amundsen, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Olav Bjaaland og Helmer Hanssen kom tilbake til basen, Framheim, 26. januar. De var i fin form, gode og mette, og hadde til og med lagt på seg underveis. Robert F. Scott, Edward Wilson, Henry Bowers, Lawrence Oates og Edgar Evans omkom, en etter en, i isødet på veien tilbake. Til tross for det totale nederlaget, oppnådde Robert F. Scott heltestatus hjemme i Storbritannia for sitt mot og sin utholdenhet. Ikke bare under kappløpet med Amundsen, men også som leder for Discovery-ekspedisjonen til Antarktis Dette bildet endret seg mot slutten av 1900-tallet. I 1979 ga Roland Huntford ut en bok, «Scott and Amundsen». Boken er i stor grad basert på dagboknotater, ikke bare fra Roald Amundsen og Robert F. Scott, men også fra deres følgesvenner til polpunktet. Gjennom Huntfords bok får vi innblikk i hvordan de to ekspedisjonene ble forberedt og gjennomført. Hvordan hadde det seg så at Roald Amundsen og hans følge kunne gjennomføre 3000 kilometer frem og tilbake fra Sydpolen nærmest som en litt lang guttetur, mens Robert F. Scott og hans menn slet seg fordervet og til slutt bukket under? Amundsen-biografen Tor Bomann Larsen sammenfatter sin mening om dette slik overfor BT: Den store forskjellen ligger i transportmetoden, i skiene og hundene. Amundsen er hele tiden sikker på hva han må gjøre. Scott tviler seg frem til polpunktet. Han gir opp motorsleder, ponnier og hunder, før mannskapet ender med å trekke sledene selv, dels til fots, dels som middelmådige skiløpere. Og det dreide seg ikke om lettvektskjelker, som dagens ekspedisjoner kan utruste seg med. Vinteren og våren 1911 benyttet Amundsen til å legge ut depoter med mat langs den planlagte ruten til Sydpolen. Dette ga mannskapene verdifull trening og var samtidig en god anledning til å teste utstyret. Og særlig jobbet de med å gjøre sledene så lette som mulig. Til slutt hadde de tre sleder som veide 24 kg og fire som veide 35 kg. Til sammenligning veide sledene i Scottekspedisjonen 75 kg. Og verken Amundsen eller noen andre av hans menn dro sledene selv underveis. Det overlot de til grønlandshundene. Amundsen hadde enda en fordel. Basen, Framheim, lå 280 kilometer nærmere Sydpolen enn Scotts base, Kapp Evans. Begge to var sånn omtrentlig klar over denne forskjellen. Bortsett fra det hadde Amundsen og Scott ingen kontakt med hverandre. Begge var nervøse for at konkurrenten skulle «tyvstarte» og skaffe seg et forsprang. Til slutt kom Amundsen seg av gårde med fire mann 20. oktober Scott la i vei 1. november. Da hadde Amundsens ledelse økt til 370 kilometer. Begge to hadde flere hundre kilometer å tilbakelegge på den flate Rossbarrieren før oppstigningen til selve polplatået. Roland Huntford er hard i sin omtale av hvordan Scotts utstyr fungerte underveis. En fortropp med to motordrevne sleder hadde startet 24. oktober. De skulle frakte forsyninger sørover og vente på de andre. Men motorsledene brøt sammen. Side 1 / 17

9 Mennene måtte selv trekke 336 kg forsyninger de 240 kilometerne som gjensto til det avtalte møtestedet. Også ponniene var bevis på Scotts manglende evne til å fatte fullt ut problemene med kulden, vinden og det uberegnelige føret i Antarktis. Ponniene stampet av sted i løssnøen, 3700 kilometer unna det nærmeste sted der det vokste noe de kunne spise. Scott hadde ikke tatt lærdom av noe. Han brukte fortsatt verken pelsklær eller anorakker, bare de samme ubrukelige plaggene med løse hetter som hadde forkrøplet Discovery-ekspedisjonen, skriver Huntford. Til gjengjeld fremstiller han Amundsen som den overlegne, med god kontroll over situasjonen: Oppstigningen fra Rossbarrieren til polplatået innebar en høydeforskjell på ca meter. Amundsen og hans menn forserte denne stigningen på fire dager. Den tilbakelagte distansen er målt til 70 km. I løpet av de samme fire dagene tilbakela Scottekspedisjonen 84 kilometer på den flate Rossbarrieren. Og hos Amundsen var alle detaljer vel gjennomtenkt: Ved starten fra Framheim hadde de fem karene med seg fire sleder og 52 hunder. Vel oppe på polplatået ble over halvparten av hundene skutt og slaktet. Av kjøttet fikk de gjenlevende hundene en god del. Amundsen og hans menn forsynte seg også. Ferden mot Sydpolen fortsatte så med tre sleder og 18 hunder. 8. desember passerte de 88 grader og 23 minutter syd, det sydligste punktet noe menneske hadde nådd frem til før denne dag. Den prestasjonen tilhørte Ernest Schackleton, britisk polarforsker som Amundsen satte meget høyt. Men her snudde Shackleton, ca. 180 kilometer fra Sydpolen. På dette tidspunkt lå Scott værfast på Beardmorebreen, som fører opp til polplatået. Han var 460 kilometer bak Amundsen. Huntford siterer fra Scotts dagbok: «Man kan ikke se det neste teltet, og slett ikke land... Jeg tviler på at noen kan reise i slikt vær, i alle fall ikke imot det.» Men Huntford slår nøkternt fast at Amundsen akkurat da var ute i nøyaktig det samme været, og i tillegg hadde høydeproblemer 3000 meter over havet, 15 grader lavere temperatur og et terreng der ingen før hadde satt sin fot, mens Scott kjørte Shackletons rute fra Fra Amundsens dagbok siterer Huntford: «Himmel og horisont i ett. Ser absolutt ingenting. Likevel har vi gjort våre 20 kvartmil». Omregnet til kjente mål er det ca. 37 kilometer. Amundsen nådde polpunktet 14. desember 1911 og startet tilbaketuren 18. desember. Fire uker senere, 17. januar, kom Scott til Sydpolen og fant teltet med det norske flagget. Fortvilet skrev han i dagboken: «Store Gud! Dette er et skrekkelig sted, og det er fryktelig at vi har slitt oss hit uten den belønningen å være de første». 12. november 1912 ble likene til Scott, Wilson og Bowers funnet i teltet på Rossbarrieren. Siste dagboknotat fra Scott er datert 29. mars Edgar Evans døde 17. februar og Lawrence Oates 17. mars. De to ble aldri funnet. Kilde: Bergens Tidende, Kultur og medier Lastet ned Side 2 / 17

10 Arnulf Øverland Til Kongen Ditt løfte: Alt for Norge, det har du trofast holdt. Om vi stod frem på torget og ropte på revolt, om våre ord falt krasse, deg ledet ingen vill! Du hørte ingen klasse men hele folket til! Slik skal vår konge være, så rolig og så rank! Du er vår egen ære, ulastelig og blank! Selv på den tunge dagen, da skjold og verge brast, og da vår hær var slagen, stod du fremdeles fast! Mot usseldommen, sviket, mot nidings leiesvenn står samlet hele riket: Vi venter deg igjen! Om våpenløse, svake, vi holder ennu stand. Vi venter deg tilbake; her er ditt folk, ditt land! Arnulf Øverland var kommunist og mot kongedømmet i sin ungdom. Men kong Haakon 7. motarbeidet ikke kommunistene og de radikale, men sa at han også var deres konge. Kilde: Askeland, Norunn og Ytter- Falck, Cecilie, Litteratur før og nå, Aschehoug, 1992 DIKTATOREN SADDAM HUSSEINS FALL I 2004 Bildekilde: news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/ stm TYSKLANDS FORBUNDSKANSLER ANGELA MERKEL Bildekilde: istockphoto Kilde: Arnulf Øverland: Vi overlever alt. Dikt fra krigsårene, Aschehoug, 1945 Side 3 / 17

11 Helter i vår tid Ved en Helt forstaar man den, der med ophøjet Energi og Mod sætter sit Liv ind i Kampen for en stor Sag [ ] der kommer Menneskeheden til gode. - Salomonsens konversationsleksikon, 1915 Kilde: JOHN CAREW Bildekilde: Ein helt kan ha mange ansikt ROSA PARKS, JULIAN ASSANGE, BALTO OG JEANNE D ARC Side 4 / 17

12 1. Rosa Louise Parks ( ) Rosa Parks, ei afroamerikansk syerske, skal ha mykje av æra for protestane mot raseskillet som starta i USA på og 1960-talet. Ho nekta å gi ifrå seg setet i den «farga» delen av buss No til ein kvit mann. Han gjorde krav på det sidan den «kvite» delen av bussen var full. Ho vart arrestert, dømd og fengsla. Dette førte til at heile det farga miljøet gjennomførte ein 381 dagar lang boikott av bussane i Montgomery, og etter kvart vart lovene som tillét segregering på offentlege kommunikasjonsmiddel oppheva. Denne hendinga sette i gong fleire protestar mot segregeringa. Kjelde: lasta ned Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet 2. Julian Paul Assange (1971 ) Assange er ein australsk journalist, dataprogrammerar, internettaktivist og hackar, mest kjend som talsmann for nettstaden WikiLeaks. Denne varslar-nettstaden har som mål å offentleggjere hemmelegstempla dokument. WikiLeaks gir ut dokument frå styresmakter og andre organisasjonar, men held kjeldene anonyme. WikiLeaks tek ikkje imot pengar frå statar eller store selskap. Alt arbeidet vert finansiert av private donorar, som alle er anonyme. Dei har fem tilsette og over 1000 medarbeidarar. Assange omtalar seg sjølv som medlem av det rådgjevande styret i WikiLeaks. Journalistar i avisa The Australian har kalla Assange for «grunnleggjaren av WikiLeaks». Kjelde: lasta ned , Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet 3. Balto helten frå Alaska Den norskeigde hunden Balto vart ein stor helt og Hollywood-stjerne då han frakta fram medisin og redda menneska i byen Nome, Alaska, frå å døy under ein epidemi vinteren Men etter eitt år med heider og turné i USA følgde eit liv i fangenskap og elende. Ein statue av Balto er sett opp i Central Park, New York til minne om heltegjerninga. Kjelde: lasta ned , Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet 4. Jeanne d Arc ( ) Kjend som Jomfrua av Orléans er ho ei nasjonal heltinne i Frankrike og ein helgen i den katolske kyrkja. Under hundreårskrigen leia ho Frankrike i kamp mot England fram til ho vart teken til fange og henretta. Jeanne d Arc vart som 19-åring brend på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklede. Kjelde: lasta ned Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet Bildekilder: AP Photo/Montgomery County, Side 4 / 17

13 Vakker og ventande Jenter blir framleis lært opp til at ein perfekt utsjånad er det viktigaste dei kan og bør prestere i livet. «I songar og forteljingar ser ein den unge mannen som dreg modig i veg på leit etter kvinna; han kjempar mot drakar, han vinn over kjemper. Ho er innestengd i eit tårn, eit slott, ein hage eller ei underjordisk hole, lenka fast til ei klippe, fanga, sovande ho ventar.» «Det er absolutt nødvendig for kvinna å forhekse eit mannshjarte. Sjølv når heltinnene er dristige og eventyrlystne, er det denne løna dei alle hungrar etter, og ofte vert dei ikkje bedne om å ha andre dydar enn venleik. Det er forståeleg at uroa over utsjånaden kan verte eit hovudfokus for småjenta. Anten kvinna er prinsesse eller gjetarjente, må ho alltid vere fin for å vinne kjærleik og lukke. Det stygge vert assosiert med det å vere slem, og ein veit ikkje heilt om lagnaden straffar ugjerningane eller det stygge når ein ser på dei ulukkene som rammar dei stygge...» Utdraga over er henta frå Simone de Beauvoirs berømte bok Det annet kjønn, som kom ut for 62 år sidan. Det er leitt å slå fast at orda hennar framleis er aktuelle for jenter i dag. Pinkstinks-kampanjen LARA CROFT Bildekilde: 05/art/tra-lara-croft2.jpg (Lasta ned ) I England har Emma og Abi Moore lansert pinkstinks-kampanjen, ein motreaksjon til det rosa prinsessehelvetet som møter jenter i ein sårbar alder. Dei utfordrar «the culture of pink which is based on beauty over brains», og har eit mål om å auke jentene si sjølvkjensle. Det trengst! I 2005 oppgav 66 % i eit utval på 1800 tenåringsjenter at dei ville vurdert plastisk kirurgi, og 20 % ville operert seg akkurat no. Side 5 / 17

14 Varselsignal Det manglar ikkje på varselsignal frå barn og ungdom. Nokre av dei er presentert på pinkstinks.co.uk: I ei undersøking blant jenter oppgav 44 % at dei kunne namnet på fleire WAGS (fotballspelarane sine koner/kjærastar) enn kvinnelege politikarar. Den dopavhengige og anorektiske artisten Amy Winehouse vart kåra til den ultimate heltinna i ei avstemming blant ungdom under 25 år. ROLLEmodellar, takk! AUNG SAN SUU KYI Bildekilde: guardian.co.uk Pinkstinks presenterer kvar månad ein kvinneleg rollemodell som har gjort noko anna enn å gifte seg med ein kjendis eller ta av seg kleda på TV og det er mange gode kandidatar å velje mellom: Irakiske Zaha Hadid er ein av dei viktigaste arkitektane i verda. Den afrikanske miljøaktivisten Wangari Maathai grunnla Green Belt Movement og fekk Nobels fredspris for arbeidet sitt i Det engelske matematikktalentet Ada Lovelace vart den første dataprogrammeraren i verda allereie på 1800-talet. Iranske Marjane Satrapi har gjeve ut film og teikneserie om oppveksten sin i eit svært turbulent, politisk miljø. Brains over beauty Det er trist at ressurssterke kvinner som gjer nytte for seg i samfunnet druknar i umælande, PR-kåte realitystjerner og utmagra modellar. Vi har alle ansvar for å lære jentene våre at det finst alternativ til konkurransen om beste utsjånad, at det finst andre vegar til karriere og suksess; til dømes i det økonomiske, i det kunnskapsbaserte eller det kreative. Brains over beauty NOW! Kjelde: Lasta ned Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet Side 5 / 17

15 Skammarens dotter Dina har arva den eigenskapen frå mora som gjer at alle må frykte henne: Berre med blikket kan ho få folk til å tilstå kriminelle handlingar. Når Skammaren blir kalla til Dunark-borga der den vonde fyrst Drakan herskar, må Dina komme mora til unnsetning. Heller enn å spele helt, ønskjer Dina eigentleg å vere heilt vanleg slik som den eldre broren Davin, men det går ikkje når ein er Skammarens dotter og har fått auge som ingen vanlege menneske tør sjå inn i. SKAMMARENS DOTTER bokserier/skammarserien/ skammarensdotter/innbunden.aspx (Lasta ned ) [...] Sjå på meg, sa våpenmeisteren stille og nesten blidt. Sjå på meg, jenta mi... Som om han lokka på eit barn eller eit dyr han heldt på å trene opp. Ja vel, tenkte eg. Når han beintfram ber om det, så skal eg sjå på han. Og eg opna auga og møtte blikket hans. Slepp meg, sa eg med mi beste skammarstemme. Er det slik de behandlar folk som er svakare enn de sjølve? Dei sleppte meg, begge to. Eg rygga vekk frå dei, bort mot døra. Dres stod og virra med hovudet og såg ut som om nokon hadde slått han med ein smihammar. Våpenmeisteren stod berre heilt still. Blikket hans flakka, men vende likevel stadig tilbake til meg. Du er Skammarens dotter, sa han. Ja. Og no vil de kanskje fôre drakane med meg òg? Og ta pengar for at folk skal kome og sjå på? Eg klarte ikkje å få den rette klangen i stemma. Ho var for usikker og for sint på ein gong. Som om det skulle vere eit gjøglarnummer... Stemma brast, og eg fekk ikkje fram eit ord til. Men våpenmeisteren senka likevel blikket og såg ned i golvet. Vi gjer deg ingenting, sa han. Kjelde: Lene Kaaberbøl, Skammarens dotter, Samlaget, 2005 Side 6 / 17

16 Maximilian Kolbe Eksamensforberedelse Norsk Ved oppstillinga den 29. juli i 1941 fann SS-folka ut at det mangla tre fangar. Som straff for dette bestemte Fritzsch at ti tilfeldige fangar skulle låsast inn i ei celle i kjellaren i blokk 11 eller 13. Der skulle dei sitje innesperra og svelte i hel. Ein av dei var Franciszek Gajowniczek. Han vart heilt ute av seg og ropte fortvila: «Då vil eg aldri få sjå familien min att!» Då gjekk fransiskanarpresten Maximilian Kolbe fram og tilbydde seg å ta plassen hans. Etter over to veker i dødscella var berre Kolbe i live. No skulle cella takast i bruk til nye fangar, og Kolbe vart drepen i den underjordiske bunkeren med ein dødeleg injeksjon fenol. (Kolbe vart seinare kåra til helgen av pave Johannes Paul II.) Kjelde: Lasta ned Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet En helt er ikke modigere enn en vanlig mann, han er bare modig i fem minutter lenger. Ralph Waldo Emerson ( ) HÅREK av Kjelde: Bladkompaniet Side 7 / 17

17 Musa Mutaev Eksamensforberedelse Norsk Soldaten som ikke skjøt Bildekilde: DER SER DU, DU SOM IKKE SKJØT, hvor heldig du har vært! Nå blir du selv skutt av tsjetsjenerne. Om et øyeblikk er ingen av oss i live. Og du som trodde at man kan la være å skyte når det er krig. Umulig! I krig skyter de alltid, sa kapteinen, som var kommet til krigen i Tsjetsjenia for å tjene penger til en leilighet. Vår avdeling sto i utkanten av Serzjen-Jurt. Jeg hadde ofte observert denne merkelige soldaten og kunne slett ikke forstå hva slags menneske han var. Hans oppførsel ble alltid utsatt for spydigheter fra soldatene. Han sa aldri at alle tsjetsjenere skulle drepes. Han satt alltid og leste. Han fortalte morsomme fortellinger om dyr, så gikk han over til historie, deretter til emner som var vanskelige for meg. Til slutt begynte han å snakke som en liten gutt: Hvorfor kan ikke menneskene leve uten krig? Jeg vil ikke skyte på mennesker. Jeg elsker livet, men menneskene skyter. Hvorfor skyter ikke dyrene? Fordi de ikke har noen stat. Han kunne slett ikke venne seg til krigen. Han snakket alltid om krigen med en slik avsky at jeg også begynte å unngå ham, fordi jeg var redd for offiserene. De og de eldre soldatene gjorde alltid narr av ham. Han satte seg alltid et stykke unna, tok frem Bibelen og begynte å lese. Nei, han leste aldri høyt. Jeg tror ikke han likte å lese høyt. En gang sa han til meg: Vet du, gamle venn, jeg lurer alltid på hvorfor jeg ikke har lest Bibelen før. Hva står det der? spurte jeg. Alt! Alt, min gamle venn! Jeg husker hvordan han nektet å skyte under den første trefningen. Kamerat kaptein, han sier at han ikke vil skyte! Hva, er du syk, eller? Nei, svarte han rolig. Side 8 / 17

18 Hva er du for en drittunge? skrek kapteinen, tok ham i nakken og ristet ham lenge. Du er jo i kri-i-ig! Jeg er motstander av vold. Hvafforno? Kapteinen brølte av latter. Soldatene lo. Jeg lo også. Er du syk eller dum? Jeg sa at jeg ikke kommer til å skyte! Soldatene sluttet å le. De så forskremt på ham. Det luktet død av ham. Gi deg, da, når fedrelandet ditt går til grunne Det går ikke til grunne, svarte han kort. Åssen er det du snakker, din grønnskolling? Kapteinen ga ham et slag på haken så han for av sted. Men jeg skal lære deg i straffebataljonen skal du få ete din egen dritt! Vi bandt ham. Han så på meg. Alle dyttet til ham et par ganger. Jeg også, men ikke hardt. Leppene hans skalv, og han begynte å hulke. Senere, jeg vet at jeg kommer til å skamme meg senere, når jeg blir gammel. Når jeg blir trett. Der ser du, din grønnskolling! Du ville ikke skyte, og så heldig du var! Nå blir du skutt selv. Om et øyeblikk er ingen av oss i live. Og du som trodde at man kan la være å skyte når det er krig. Umulig. I krig skyter de alltid. Nå var det ingen trussel i stemmen til kapteinen. Soldaten sto rett overfor meg. Plutselig sprang en ung tsjetsjener bort til ham. Med begeistring, med et slags barnslig skrik omfavnet han ham. Alle rundt sto og måpte. Det er ham, ropte den unge tsjetsjeneren. Det er han som ikke skjøt på meg! Er det ham? spurte de andre tsjetsjenerne. Ja, det er ham! Tsjetsjenerne tok ham med seg. Vi ble løslatt, takket være ham. Etter det så jeg ham aldri. Jeg fikk høre at han senere ble sett sammen med geriljasoldatene. Jeg vet ikke. Jeg skal ikke lyve. Kilde: Musa Mutaev, Kuntas skygge, Aschehoug, 2007 Bildekilde: Side 8 / 17

19 Kven hugsar Michael Collins? Michael Collins var den tredje astronauten i ekspedisjonen som landa på månen i Mens Neil Armstrong og Buzz Aldrin gjekk på måneoverflata, sat han igjen i romskipet åleine. Collins må ha opplevd ei einsemd ingen mann hadde opplevd før han. Kjelde: Lasta ned Side 9 / 17

20 Tomm Kristiansen Strikkhopper nr. 13 Eksamensforberedelse Norsk [ ] Jeg står på broen i egne tanker og føler meg gammel. De to andre vet ingenting, men jeg har fått det travelt. Det er noe med menn som ikke vil eldes. De får det plutselig for seg at tiden er inne for store utfordringer. De kjøper stor motorsykkel, de kjøper elektrisk gitar, og de hopper i fallskjerm eller strikk. Jeg er ikke slik. Tvert imot har jeg vedgått for meg selv at det nok aldri blir noe av drømmen om den susende sykkel, den feiende fender og det sinnssyke svev. Jeg står ved mine begrensninger, særlig den siste. Men så hoppet en kollega en kvinnelig kollega over kanten for en tid siden og forsvant i juvet med strikken rundt bena. Verdens høyeste naturlige strikkhopp, utført av en frue med høydeskrekk. Det var da jeg ga etter for overgangsalderens krav til handling. Kan hun, kan jeg. Men det kunne jeg jo ikke. Men så ser jeg dette voldsomme hoppet på avstand. Kroppen duver i grasiøs eleganse når strikken strammer og rykker hopperen nesten helt opp igjen. Skrikene av fryd og begeistring. Klokken to om natten våkner jeg. Selvfølgelig skal jeg hoppe. Det er jo bare å la seg falle. Ingen innsats eller påpasselighet som ved fjellklatring, basehopp og fallskjermhopp. Dessuten gjør jo «alle» det. Jeg sovner og bråvåkner igjen klokka fire. Aldri i livet om jeg skal hoppe. Jeg har sett juvet. Jeg vet at jeg ikke kan. Neste morgen er jeg forvirret og utilgjengelig. Men et sted i hodet må beslutningen være tatt. Føttene mine går mot fossen. Og jeg blir med. Som i transe kjøper jeg billett, 700 kroner, på Zambia-siden. Og nå står jeg på broen. Der dundrer popmusikken. Det er umulig å tenke selv. En sikkerhetssele festes av en australier som vet hva han gjør: Han ser meg i øynene og snakker hele tiden. «Se rett fram, og tenk positivt!» Drittprat. Med tusj skriver de et nummer på armen min. Jeg er nr. 13 i dag. Takk for oppmerksomheten. Det legges puter om leggene, et dobbelt tau kveiles rundt og enden festes til strikken. Det er alt. Vil den skli av underveis? Jeg ser at gummistrikken er fliset opp. Så hinker jeg mot avgrunnen. Det er der jeg bestemmer meg for ikke å hoppe likevel. Den trange kløften Side 10 / 17

21 med de brune vannmassene i bunnen, etthundreogelleve meter herfra. Skal jeg kaste meg med hodet først nedi der? Det strider mot alt, og jeg sier til han som klapper meg på skulderen: Jeg gjør ikke dette. Jeg tør ikke. Han hører ikke på det øret. Ikke det andre heller. Han har hørt det før. Varsomt legger han ut strikken som er festet til bena mine, og teller meg ned: Five-four-three-two-one-BUNGI! Men hopperen står. Han kaster seg ikke ut. Han snur seg mot sin bøddel og ber om nåde. Jeg våkner av at strikken strammer. Verden har gått tre sekunder videre. Det er da jeg ser det. Jeg torde ikke, og tør fortsatt ikke. De tør. Og de er alle jenter. Har jeg hoppet utfor Victoriafallene i strikk? Jo, jeg har det på video, men jeg tør fortsatt ikke. Og at jeg faktisk hoppet, er bare et resultat av omstendigheter jeg ikke behersket. Nå gjenstår bare motorsykkelen og stratocasteren, sier jeg ved middagen. De to andre femtiåringene ser på hverandre. Tror det er best vi drar videre, sier de. Kilde: Tomm Kristiansen, Langs Myrraveien, Cappelen, 2002 Utdraget er forkortet av Utdanningsdirektoratet Bildekilde: Side 10 / 17

22 Om hundre år er allting glemt Eksamensforberedelse Norsk Hvorfor denne nesegruse tilbedelsen av tøffinger med trebein og lapp for øyet? Jeg snakker naturligvis om sjørøvere. I Kristiansand har Kaptein Sabeltann regjert lenger enn noen skulle tro var mulig, ved Norsjø i Telemark drømmer man om lokale pirater og i Moss Bymagasin kunne vi for litt siden lese at Kaptein Rødskjegg og hans mannskap ankrer opp i Vansjø. Nesparken blir fast base for byens egen sjørøverbande. Drømmen er visstnok å lage et opplevelsessenter, og både kommunen og private interesser er med som bakmenn for denne banden. Og jeg gjentar: Hvorfor denne begeistring for kriminelle fra 1700-tallet? AV TOR ÅGE BRINGSVÆRD Det var aldri noe romantisk over disse havets bøller. Tvert imot var de ganske ekle og brutale. Snare til å hogge hodet av folk og ivrige etter å la fanger bli haimat. Romantikken kom med Hollywood og Errol Flynn. Piraten ble den vågale outsider og eventyrer, misforstått av stivbente øvrighetspersoner, men beundret og tilbedt av kvinner i alle aldre. Han var helten med stor H. I vår egen tid har Johnny Depp tatt opp stafettpinnen og går nå fra det ene karibiske eventyret mer morsomt enn det andre. For humor hører med. Men hva med våre dagers ekte pirater? De sjørøverne som lenge har herjet i Asia, og som i de siste par årene har gjort farvannet utenfor Somalia så utrygt at vi til og med har sendt et norsk krigsskip til havområdet, for å sikre at all verdens handelsskip kommer frem dit de skal. Er det noe romantisk over dem også? Banker kvinnehjerter like heftig for disse bandittene? Jeg mener: Synes man først sjørøvere er tøffe og kule, så liker man vel de somaliske også? Eller er det slik at sjørøvere må ha brede hatter, høye støvler og bølgende silkeskjorter for å tekkes oss. Nei, det holder nok ikke med skitne jeans og det er helt feil at det er NÅ, romantisk blir det først på lang avstand i tid og rom. Uansett er det underlig. Men romantisering av skurker handler jo ikke bare om pirater. Også andre røvere og slabbedasker har med årene umerkelig glidd over i en slags heltestatus. Napoleon er for eksempel for lengst blitt stueren, og blir beundret over hele det Europa han forsøkte å erobre. Turistene vandrer andektige gjennom hans minnested i Paris, den pompøse Invalidedomen. Jeg gremmes. Og enda mer gremmes jeg over at Djengis Khan historiens største slakter og brutale krigsforbryter i dag feires i Mongolia, som en stor mann og nasjonens stolthet. Jeg sier ikke at slike mennesker er uinteressante, for det er de så visst ikke. Men å beundre dem? Det er til å spy av. Hva blir det neste? Hva vil barna leke om hundre eller to hundre år fra nå når alt er glemt, som det heter? Vil de kanskje leke Gestapo og gå i hanemarsj rundt barnehagen? Og vil Hitler bli betraktet som en ålreit fyr og gjøre comeback på østerrikske frimerker? Hvor vil jeg hen med alt dette? Jeg vil slå et slag for vår kollektive hukommelse. Jeg vil at vi skal hjelpe hverandre til å huske. Slik at ikke alt blir like dumt og meningsløst som Side 11 / 17

23 Kaptein Sabeltann-brød og Kaptein Sabeltann-iskrem. Og nå hører jeg mine lesere stønne: «Men er e så farlig a?» Ja, svarer jeg da. For det mener jeg virkelig. Etter min mening er det viktig å velge seg helter som er Virkelige Helter, og ikke bare banditter og brøleaper. For vi trenger idealer, vi trenger noen å beundre. Men da må vi lete andre steder enn på historiens skraphaug. Det handler om rollemodeller. Og verken sjørøvere eller djengis khaner er noe å strekke seg etter eller forsøke å etterligne. Men som Jan Eggum synger: Hvor ble så alle gamle helter av? Sosialrealismen veltet inn over oss. Grå og tung. Og fortalte at helter og idealer var noe tøys. Alle mennesker er like jævlige, sa forståsegpåerne. Godhet finnes ikke, belærer de oss. Du har ingenting å skamme deg over. De som vil være snille er hyklere. Og så videre. Driver jeg og moraliserer? Javisst. Det er akkurat det jeg gjør. Og da er det jo ikke noe å bry seg om. For er det noe vi ikke liker så er det surmagete moralister. Ikke sant? Gledesdreper, det er det jeg er. En sånn som ser feil ved alt mulig. Og som helst burde holde kjeft. For det blir nok bare fint og koselig i Vansjø. Helt sikkert. Kilde: Lastet ned Teksten er forkortet av Utdanningsdirektoratet Side 11 / 17

24 Knöff av Ola A. Hegdal Kjelde: (Lasta ned ) Nemi av Lise Myhre Kilde: (Lastet ned ) Side 11 / 17

25 Bjørnstjerne Bjørnson Ørneredet Endregårdene het en liten bygd der lå for seg selv med høye fjell omkring. Den var flat i bunnen og fruktbar, men ble skåret i stykker av en bred elv, som kom fra fjellene. Denne elv bar ut i et vann som lå opp til bygden, og ga utsikt langt utover. Opp efter Endrevann var den mann kommet roende som først hadde ryddet dalen; hans navn var Endre, og hans ætlinger var det som bodde her. Somme sa han var rømt hit opp for draps skyld, derfor var hans slekt så mørk; andre sa at dette skyldtes fjellene, der stengte solen ute kl. 5 eftermiddag midtsommersdag. Bildekilde: Hugo Løhre Over den bygd hang et ørnerede. Det var lagt på en bergknatt oppi fjellet; alle kunne se når hunørnen satte seg, men ingen kunne nå. Hanørnen seilte over bygden, slo snart ned efter et lam, snart efter et kje, engang tok den også et lite barn og bar bort; derfor var der ikke trygt i bygden, så lenge ørnen hadde rede i Flakfjellet. Det sagn lå over folket at i gamle dager var der to brødre som hadde nådd opp og revet redet; men nå til dags var ingen så god at han kunne nå. Hvor tvenne møttes i Endregårdene, talte de om ørneredet, og så oppefter. De visste når ørnene var kommet igjen på det nye år, hvor de hadde slått ned og gjort ugagn, og hvem som sist hadde prøvd å gå dit opp. Ungdommen øvde seg fra smågutten av i berg og trær, i brytning og tak, for engang å kunne nå opp og rive redet liksom hine to brødre. På den tid hvorom her fortelles, het den beste gutt i Endregårdene Leif, og var ikke av slekten. Han hadde krøllet hår og små øyne, var ferm i all slags lek, og kvinnekjær. Han sa tidlig om seg selv at ørneredet skulle han engang nå; men gamle folk mente han burde ikke si det så høyt. Dette tirret ham, og ennå før han var kommet i sin beste alder, gikk han til værs. Det var en klar søndags formiddag først i sommeren; ungene måtte nettopp være utklekket. Folk hadde samlet seg i stort følge under fjellet for å se på, de gamle rådet ifra og ungdommen til. Men han hørte blott sin egen lyst, ventet derfor til hunørnen forlot sitt rede, gjorde da et hopp, og hang i et tre flere alen fra jorden. Det grodde i en rift, og etter denne rift begynte han å gå opp. Småsten løsnet under foten på ham, muld og grus rant ned, ellers var det ganske stilt; kun elven gikk bak med dempet, bestandig sus. Snart bar fjellet mer utover; han hang lenge efter den ene hånd, lette med foten efter feste, og kunne ikke se; mange, især kvinner, vendte seg bort og sa han hadde ikke gjort dette hvis han ennå hadde hatt foreldre i live. Han fant dog feste, lette igjen, så med hånden, så med foten, det glapp, han gled, men hang atter fast. De som sto nede, hørte hverandre dra pusten. Da reiste en høy, ung jente seg, som satt alene på en sten; de sa hun hadde lovt seg til ham fra barn av, skjønt han ikke var av slekten. Hun strakte armene oppover og ropte: «Leif, Leif, hvorfor gjør du dette?» Alt folket vendte seg mot Side 12 / 17

26 henne, faren sto tett ved og så strengt på henne, men hun kjente ham ikke. «Kom ned igjen, Leif», ropte hun; «jeg, jeg holder av deg, og der opp har du intet å vinne!» Man så ham betenke seg, det varte et øyeblikk eller to, men så gikk han lenger opp. Han var fast i hånden og foten, derfor gikk det lenge godt; men snart begynte han å bli trett, ti han stanset ofte. En liten sten kom rullende som et forbud, og alle som sto der, måtte følge den med øynene helt ned. Noen kunne ikke holde det ut, men gikk. Jenten alene sto ennå høy der på stenen, vred hendene og så opp. Leif tok atter for seg med hånden, da slapp den, hun så det tydelig, han slo i med den andre, den slapp også; «Leif!» ropte hun, så det skar i berget, og alle de andre tok i med. «Han glir!» ropte de og strakte hendene opp imot ham, menn og kvinner. Han gled også, tok med seg sand, sten, muld, gled, bestandig gled, fortere; folket vendte seg, og siden hørte de en rapen og skrapen i fjellet bak seg, derpå noe tungt falle ned som et stort stykke våt jord. Da de atter kunne se seg om, lå han der, opprevet og ukjennelig. Jenten lå over stenen, faren bar henne bort. Ungdommen, som mest hadde hisset Leif til å gå opp, torde nå ikke engang ta i og hjelpe ham, somme var ikke god til å se på. Så måtte de gamle frem. Den eldste av dem sa idet han tok fatt: «Dette var galt; men», la han til og så opp, «det er dog godt noe henger så høyt at ikke alt folket kan nå.» Kilde: Bjørnstjerne Bjørnson, Fortellinger, Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1969 Forståelse av hva som er mulig og umulig, er det som skiller helten fra eventyreren. Theodor Mommsen ( ) Side 12 / 17

27 Askeladden "HAN VILLE ALDRIG GJØRE NOGET, BARE LIGGE OG GRAVE I ASKEN." Kilde: (Lastet ned ) Er Askeladden en helt eller antihelt? Hei! Har da kommet opp i norsk og temaet "Helt og antihelt" i muntlig eksamen! Sliter litt med å finne ut av en ting, og det er om Espen Askeladd er en helt eller antihelt? Har lest en del rundt på nettet nå, men alle har jo forskjellige meninger om det. Vil jo ikke komme på muntlig og drite meg ut! Beenja7 Innlegg: :07 Hadde vært fint om du begrunnet hvorfor du mener at han er en helt/antihelt. Kom gjerne med tips og hjelp til innhold osv. i presentasjonen! Takker for all god hjelp! Side 13 / 17

28 Antihelt. Han er jo en helt, men har ikke særlig mange egenskaper som helter ofte har (eks. styrke). Les hva en antihelt er her: M-T Innlegg: :36 En antihelt er en viktig person i en handling, som regel hovedpersonen, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har, f.eks. mot, styrke, måtehold, kjærlighet, godhet og/eller evnen til å dømme rettferdig. En antihelt kan også karakteriseres ved hans bruk av uheroiske metoder for å nå fram til et mål. Han kan f.eks. gå inn for tortur av "de onde" for å få oppfylt et "godt" mål. En antihelt er ifølge denne definisjonen en helt som besitter visse usympatiske trekk: OrigoKing Innlegg: :36 Askeladden er tvers i gjennom sympatisk, han mangler bare anerkjennelse i starten av eventyrene. Han er derfor å regne som en "unlikely hero", som ikke er det samme som en antihelt. OrigoKing: Askeladden er tvers i gjennom sympatisk. Tror ikke trollet, som han lurte til å skjære opp magen sin, er enig i det... twu Innlegg: :59 Kilde: (Lastet ned ) Side 13 / 17

29 Suarez slår tilbake mot kritikken: Jeg filmer aldri Eksamensforberedelse Norsk Bildekilde: telegraph.co.uk Liverpool-spiss Luis Suarez (25) insisterer på at han aldri forsøker å jukse til seg fordeler på fotballbanen. Jeg insisterer på at jeg aldri filmer innenfor sekstenmeteren. Dette er karrieren min, og det dårlige ryktet jeg har fått er urettferdig, sier Suarez til Skysports foran dagens storkamp mot Chelsea på Stamford Bridge. Uruguayaneren har scoret sju seriemål så langt denne sesongen og vært blant Liverpools viktigste spillere i seriestarten. Bortdømt på grunn av ryktet Likevel har de gode prestasjonene ofte havnet i skyggen av spissens konstante jag etter straffespark. Mot Manchester United i september gikk han i bakken i duell med Johnny Evans, men dommeren lot spillet passere. Også mot Norwich uka etter ropte Suarez på straffespark, uten å bli bønnhørt av kampdommeren. Synes du synd på Luis Suarez? Resultatet av spørreundersøkelsen: Nei! Det ryktet har han skapt helt selv. Han får som fortjent. (56%) Ja, dommerne bør se forbi et rykte, og dømme etter hva de ser. (43%) Det har fått Liverpool-manager Brendan Side 14 / 17

30 Rodgers til å reagere. Han mener Suarez' dårlige rykte gjør at dommere tenker seg om to ganger før de blåser straffespark. Alle på stadion så at det var straffespark. Alle utenom dommeren, sa Brendan Rodgers etter den klare fellingen av Suarez mot Norwich. Får ofte frispark Foran dagens storkamp mot Chelsea ønsker Luis Suarez å slå tilbake mot de som mener han faller for lett, og mot de som mener at han forsøker å filme seg til straffespark. Jeg godtar kritikken, men mange kritiserer meg uten grunn. Det gjør meg opprørt for jeg prøver bare å gjøre mitt beste, sier Suarez, og legger til: Hvis du ser på statistikken, er jeg en av de spissene som oftest blir felt og får frispark. Kilde: Lastet ned Omarbeidet av Utdanningsdirektoratet Side 14 / 17

31 Folkets helter FOLKETS HELTER ER EN DEL AV PROSJEKTET ROM FOR KUNST PÅ OSLO S. «Har du en helt/heltinne?» Dette spørsmålet fikk 1033 tilfeldig utvalgte mennesker på Oslo S. Mange svarte at man er seg selv nok, og at man ikke trenger helter i dag. Noen sa at det var ingen de respekterte nok til at de kunne anses som helter, og flere svarte at helter bare er vanlige mennesker som også har feil. De typiske heltene som har krysset poler, besteget høye fjell og vunnet store kriger, ble kun nevnt 5 6 ganger. På spørsmålet om hva en helt er, svarte mange at det er en som har gjort noe godt for andre, eller en som har slåss for det hun/han mener uten å la seg knekke. Selv om det var mange, statistisk sett, som ikke hadde noen helt, var det likevel over 70 % av de spurte som faktisk hadde én. I noen tilfelle viste det seg å være dem selv! Ja, vi lever i en individualisert verden... Kilde: Lastet ned Omarbeidet av Utdanningsdirektoratet 10 på topp 1. Ingen 2. Mamma 3. Meg selv 4. Jesus 5. Pappa 6. Nelson Mandela 7. Supermann 8. Gud 9. Ronaldinho 10.Bob Marley Side 15 / 17

32 Har du det i deg? Vakt123 merkar større etterspurnad og treng 30 nye topptrente kvardagsheltar. Vakt123 arbeider i dag innanfor eit stort område. Kundane våre er først og fremst familie, venner og arbeidskollegaer, men vi har òg kundar i andre marknader. Vi har avdelingar i Noreg og i store delar av utlandet. For å komme behovet i møte søkjer vi no etter kvardagsheltar innan mange arbeidsområde. Vi søkjer Vi søkjer menneske som set det å vere ærleg høgt, og som ønskjer å hjelpe andre. Du må kunne stille opp på kort varsel og heile døgnet. Kjønn og alder er uvesentleg. Du kan ikkje vente å få lønn. Har du det som skal til for å bli ein av oss? Kvalifikasjonar Er du ein person med integritet? Ein som kan jobbe utanfor rampelyset, vere proaktiv og halde roen dersom det skulle dukke opp plutselege utfordringar? Andre har kanskje lagt merke til at du er på vakt, at du hjelper til og at du er ansvarleg. Desse eigenskapane er kanskje sjølvsagde for deg, men vi ser på dette som ein spesiell og verdifull kombinasjon. Det er nemleg desse eigenskapane som viser seg hos medarbeidarane våre, dei vi kallar kvardagsheltar. Bli ein del av Vakt123 Vi i Vakt123 trur at dei som gjer noko godt for andre òg har det bra sjølve. Gjennom arbeidet hos oss vil du utvikle deg som menneske og lære om mange sider ved livet. Søknad Du treng ikkje sende eit elektronisk søknadsskjema for å bli ein kvardagshelt. Det er nok at du er eit medmenneske. Kjelde: Utdanningsdirektoratet, eksamen 2013 Side 16 / 17