Erfaringar frå ekstremvêret Nina. januar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringar frå ekstremvêret Nina. januar 2015"

Transkript

1 Erfaringar frå ekstremvêret Nina januar R A P P O R T

2 Erfaringar frå ekstremvêret Nina Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Noregs vassdrags og energidirektorat Rannveig Baaserud Nilsen Rannveig Baaserud Nilsen Trykk: Opplag: Forsidefoto: ISBN NVEs hustrykkeri 100 Marit Hommedal / NTB scanpix Sammendrag: Emneord: Ekstremvêr, energiforsyning, beredskap, KBO, Nina. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Juni

3 Innhald 1 Innleiing Kort om ekstremvêret Ekstremvêrvarsel frå Meteorologisk institutt Vindmålingar frå Meteorologisk institutt Rapportering til NVE Skadar på kraftsystemet Antall råka kundar Samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar Tiltak i forkant Reparasjonsberedskap Kommunikasjon og samband Informasjonsberedskap og samarbeid i KBO Selskapa sine eigne vurderingar og innspel til forbetringspunkt NVE si vurdering/avslutning Kjelder... 17

4 2

5 Forord Denne rapporten er basert på innrapporteringar frå nettselskap i område som vart råka av ekstremvêret Nina i januar Totalt 25 selskap hadde utfordringar som følgje av uvêret. Selskapa har rapportert inn forhold knytt til skadar og årsaksforhold, konsekvensar, tiltak og eigne vurderingar og forbetringspunkt. Eit ekstremvêr er i dei aller fleste tilfelle varsla på førehand, og det er difor også mogleg å ta grep på førehand. Under ekstremvêret Nina viste førebuing seg å vera avgjerande, og fleire selskap tok gode grep ved å mobilisere både eigne og innleigde mannskap, klargjere ressursar og varsle kundar slik at også dei kunne førebu seg på eventuelle langvarige straumbrot. Kommunikasjon er viktig. Og kommunikasjon handlar både om kapasitet til å kommunisere og om kunnskap om kva ein skal fortelje om. I hendingar som denne kan ingen ta for gitt at dei ordinære kommunikasjonskanalane fungerer, og om dei gjer det så må selskapa ha bemanning nok til å ta mot informasjon og dele informasjon aktivt ut. Også under ekstremvêret Nina var det trefall som skapte størst utfordringar for energiselskapa. NVE registrerar at bransjen har styrka sitt arbeid med skogrydding. Samstundes meiner NVE at det fortsatt er nødvendig å vidareutvikla dette og oppmodar alle selskap til å gjennomgå sin tilnærming på området. NVE understrekar behovet for at alle selskap går gjennom sine strategiar for systematisk og målretta skogrydding med mål om å redusera risikoen for nye omfattande straumbrot grunna vind og trefall. NVE understrekar samstundes behovet for stadig å evaluera og utvikla sin informasjonsberedskap for krisesituasjonar. NVE meiner det er viktig å evaluere og følgje opp erfaringar i ettertid. Selskapa er sjølv pliktige til å gjennomføre eigne evalueringar etter ekstraordinære hendingar. Forhåpentlegvis kan også denne rapporten bidra til lærdommar etter ekstremvêret Nina, slik at neste uvêr vert handtert enda betre. Oslo, juni 2015 Ingunn Åsgard Bendiksen avdelingsdirektør Arthur Gjengstø seksjonssjef 3

6 1 Innleiing 1.1 Kort om ekstremvêret Ekstremvêret Nina traff Vestlandet laurdag 10.januar Eit kraftig lågtrykk førte til orkan på kysten av Vestlandet sør for Sognefjorden og storm på kysten av Austlandet og Sørlandet. Det var også sterke vindkast innover land (Met 2015). Nina i følgje Meteorologisk institutt blant dei fem sterkaste stormane med vestleg eller nordvestleg retning dei siste i områda den traff (Met 2015). Parallelt med varsel om ekstrem vind, vart det også varsla høg vannstand, opp mot ekstreme verdiar for kysten av Østfold (Met 2015). Ekstremvêret omfatta følgjande fylker: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold. I tillegg var det i tida før ekstremvêret slo til, knytt usikkerheit til lavtrykkets bane. Dei første varsla gjaldt difor også Møre og Romsdal fram til same morgon som ekstremvêret traff land (Met 2015). Det var kysten på Hordaland og Rogaland som vart hardast råka av ekstremvêret. Det vart også meldt om skader i Agder-fylka, medan Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold fekk mindre skader (Met 2015). 1.2 Ekstremvêrvarsel frå Meteorologisk institutt Ekstremvêrvarsel frå Meteorologisk institutt er delt inn i fire fasar: Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremt vêr kan nå met.no ansvarsområder. Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvêr. Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vêr ventes å inntreffe. Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvêr. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uvêret får navn. Fase C: Uvêret pågår. Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time. Fase D: Uvêret over. Opprydding og reparasjoner pågår. Det sendes varsel når fare for ekstremt vêr er over. Varselet skal informere om vêrutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner. Figur 1: Tidsfasar i vêrutviklinga av ekstremvêr (Met.no 2015) Det første varselet om auka overvaking (fase A) av denne hendinga vart sendt ut onsdag 7.januar kl Om lag to døgn seinare, fredag 9.januar kl , vart det oppgradert til ekstremvêr (fase B). Uvêret pågjekk (fase C) frå laurdag 10.januar kl og var over (fase D) natt til søndag 11.januar klokka Det vart sendt ut fire meldingar i fase A, fire meldingar i fase B, to meldingar i fase C og éi melding i fase D (Met 2015). 4

7 1.3 Vindmålingar frå Meteorologisk institutt I ekstremvêrrapporten til Meteorologisk institutt er det oppgitt at den sterkaste vinden under ekstremvêret Nina vart observert på kysten av Vestlandet mellom Sognefjorden og Eigerøya, med vind i orkan styrke. På kysten av Sørlandet kom vinden opp i sterk storm, og på Austlandet opp i liten til full storm på kysten. Det var også sterke vindkast inn over land, med vindkast opp i m/s på Sør- og Vestlandet og m/s på Austlandet. 1.4 Rapportering til NVE NVE ba undervegs om rapportar frå kraftselskap i dei råka områda via Kraftforsyningens distriktssjef (KDS) til faste tidspunkt. I henhold til beredskapsforskrifta (bfe) 2-6 skal alle einingar i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) utan ugrunna opphald og innan tre veker rapportere til NVE om uønska hendingar. I etterkant av ekstremvêret Nina fekk alle nettselskap i Hordaland, Rogaland, Agderfylka og Vest-Telemark i tillegg til Statnett tilsendt eit utvida rapporteringsskjema frå NVE som erstatta det det ordinære skjemaet for innrapportering av hendingar. Denne evalueringsrapporten er basert på innrapporteringa som vart gjort i etterkant av ekstremvêret Nina. 25 selskap rapporterte inn til NVE. Tre av dei førespurte selskapa oppgav av at dei ikkje hadde utfordringar som følgje av ekstremvêret og svarte difor ikkje på skjemaet. I tillegg har denne evalueringsrapporten tatt utgangspunkt i enkelte selskap sine tilsendte internevalueringar og informasjon som NVE fekk på befaring i delar av det råka området om lag to veker etter at uvêret var over. 2 Skadar på kraftsystemet Størstedelen av feila ramma 1-22 kv distribusjonsnett og lågspentnett, og henholdsvis 25 og 19 selskap oppgav at dei hadde feil på desse linjene. Det oppstod feil også på andre delar av distribusjonsnettet, regionalnettet og sentralnettet i tillegg til nokre kabelbrot. Nokre få selskap opplevde også feil på kraftstasjonar, trafostasjonar og øvrige bygg som administrasjonsbygg. På grunn av feil på overliggande nett er fleire selskap usikre på nøyaktig kva feila skuldast og dette kombinert med at selskapa vart bedt om å rapportere inn til NVE før nøyaktige tal var klare, gjer at dei oppgitte tala kun er å rekne som estimat. Det var heilt klart naturgitte forhold som var årsaka til dei fleste feila og skadane på kraftsystemet, noko som jo er naturleg i ein situasjon med ekstremvêr. Alle selskapa oppgav vind som ei årsak til feil. Det vart rapportert om i underkant av 4000 feilsituasjonar totalt i denne situasjonen. Størstedelen av feila skuldast trefall over linjer. Seks selskap oppgav trefall som årsak til alle feil, ti selskap oppgav trefall som årsak til prosent av feila og totalt 20 selskap oppgav trefall som årsak til meir enn halvparten av dei registrerte feila. Det knytt noko usikkerheit også til desse tala, då ikkje alle selskap har rapportert inn totalt antall feil, nokre selskap hadde ikkje tala klare og det er usikkert om alle selskap har talt antall feil på same måte. 5

8 I tillegg til trefall, oppgav sju selskap lyn som årsak til feil, åtte selskap oppgav snø og is, to selskap oppgav nedbør og flaum, ti selskap oppgav salting, eit selskap oppgav forureining som årsak til feil og det vart også meldt om skader som følger av at gjenstandar, til dømes hustak og plater, flaug gjennom lufta og traff linjer. At vinden var sterk vert også illustrert ved at eit selskap opplevde at ei tung ståldør i ein tårnkiosk fauk av hengsla etter at ein kjetting rauk. Som ei følgje av desse forholda, vart det fleire følgjefeil av teknisk/mekanisk art. Selskap oppgir mellom anna slitasje, varmgang, materielltretthet, mekanisk svikt, elektrisk svikt, korrosjon og brenselbrot på piggisolator. Selskapa har rapportert om fleire eksempel på følgjer av trefall, lyn, snø og is, nedbør og flaum, salting, forureining og flygande gjenstandar: Knekte master, leidningar og jordlinjer som falt ned på bakken, variasjon i spenning, havarerte brytarar eller brytarfeil, isolatorhavari, fasebrot, jordfeil, kortslutning, fasehavari, trafohavari og brytarhavari i trafokiosk, lupebrot, klemmefeil, overslag, lysboge i linjebrytar, samanslåing av linjetråd og jordtråd som tvinna seg rundt fasetråd og fysisk måtte tilbakestillast. Dei fleste selskapa hadde også ulike typar feil samtidig. Eit eksempel er eit kraftselskap som hadde problem med to høgspentlinjer som fekk fasebrot på grunn av vinden. Ein nettstasjonstrafo havarerte, ein transformatorstasjon hadde sikringsbrot og i tillegg var det problem med jordfeil på regionalnettet og problem med lyn på sentralnettet. Det førte mellom anna til at det tidvis var mykje spenningsvariasjon. 6

9 3 Antall råka kundar Antall kundar utan forsyning i. Under 1 time Over 1 time Over 6 timar Over 12 timar Over 24 timar Over 36 timar Over 2 døgn Over 3 døgn 443 Over 4 døgn 62 Over 5 døgn 14 Over 6 døgn 19 Over 8 døgn 47 TOTALT Tabell 1: antall kundar utan forsyning Totalt var det rett i overkant av kundar som mista straumen under ekstremvêret Nina. Det er eit betydeleg antall, samtidig som tala viser at om lag 40% fekk straumen igjen etter under ein time. Det er verdt å merke seg at fleire av straumbrota på under ein time var langt under ein time, og blant kundane som framleis var utan straum etter fleire døgn var det fleire fritidsboligar og hytter. Det er knytt usikkerheit til tala, då dei vart rapportert inn før alle selskapa hadde full oversikt over detaljar og det kan hende at enkelte selskap har summert dei oppgitte tala på noko ulikt vis. 7

10 4 Samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar Under ekstremvêret Nina var det stort sett privatkundar som vart råka. For skular, barnehagar og ulike verksemder vart konsekvensane mindre på grunn av at det var helg og difor stengt for ordinær drift. Nokre helsesenter og boligar, aldersheimar, kloakk og vatnforsyning vart råka, men straumen vart i dei tilfella raskt gjenoppretta. Fleire fellesfjøs og gardsbruk vart råka og det skapte frustrasjon til dømes hjå melkebønder. NVE viser her til sin kommentar i rapportens kapittel 10. På grunn av stengte vegar og trefall, tok det i enkelte område lenger tid å gjenopprette forsyninga i distrikta enn i sentrale strok. Eit selskap understrekar også at sentrale strok i større grad kan verte skåna for straumbrot på grunn av at forsyninga stort sett skjer via kabel. Økonomiske konsekvensar Produksjonstap KILE-kostnadar Kompensasjonsordninga Materielle kostnadar Arbeidskostnadar Anna USIKKERT TOTALT Tabell 2: Økonomiske konsekvensar av hendinga. Estimat, runda opp til nærmaste Dei økonomiske konsekvensane av ekstremvêret Nina var betydelege. Dei råka selskapa har estimert KILE-kostnadar til i overkant 88 millionar kroner og samla kostnadar til i overkant av 175 millionar kroner. Tala er usikre då dei vart rapportert inn som estimat før endelege tal var klare 1. Beløpa kan ha blitt høgare etterkvart som kostnadar knytt til mellom anna gjenoppretting vart klare, men også ha blitt lågare for det enkelte selskap etter forsikringsoppgjør. Tala i kategorien «anna» er usikre av årsaka nemnd over, men det vart her rapportert inn mellom anna KILE-kostnadar for overliggande nett og kostnadar knytt til etterarbeid. At nettselskap har innrapportert produksjonstap antas å skuldast at enkelte selskap har svart på vegne av ein konsern, og ikkje berre nettselskapet. 1 NVE får inn nøyaktige tal for avbruddsstatistikk (FASIT-rapportering) og årlege tal for KILE. Førstnemnde handlar ikkje om økonomi og sistnemnde er ikkje mogleg å sortere, og desse nøyaktige tala er difor ikkje eigna til å bruke i denne samanhengen. 8

11 5 Tiltak i forkant Med eit par unntak iverksatte alle selskapa ulike formar for tiltak før ekstremvêret slo til. Mange selskap samla beredskapsstaben for å gjennomgå potensielle scenario, kalle inn ekstra mannskap (både internt og eksternt og både montørar og skogryddarar) og auka vaktberedskapen både for feilhandtering og handtering av kundar og media. Det var også mange som i forkant gjekk gjennom lagerstatus for å vera sikre på at dei hadde alt naudsynt materiell og verktøy i tilfelle utfall. Enkelte selskap gjorde også enkelte omkoplingar i nettet for å redusere sannsynet for feil og gjere gjenoppretting etter eventuelle feil meir effektivt. 17 selskap understreka spesielt betydninga av at dei på førehand har jobba systematisk med skogrydding og dialogen med grunneigarar. For mange var dette eit resultat av ROSanalysar som hadde ført til auka fokus på «smart rydding» og meir aktiv dialog med grunneigarar om å utvide ryddebelter. Fleire understreka at dialogen med grunneigarane no er betre, men at det framleis er forbetringspotensiale då trea som falt over linjer i stor grad var tre utanfor det definerte ryddebeltet. Eit eksempel er Skånevik Ølen Kraftlag som understreker at dei gjennom ROS-analysar har kartlagt dei viktigaste risikofaktorane ved skog. Dei konkluderer at den menneskelege faktoren for å vurdere skogrydding er vanskeleg og har difor på ein meir systematisk måte definert krav til traséar og kartlagt granfelt og risikotre. På same tid har dei omarbeida skogvarslingsbrevet for å forklare betre kvifor dei ber grunneigarar om å få utvide ryddebeltet. Det har bidrege til betre dialog. Eit par selskap nemner også at dei har jobba systematisk over tid med å legge «verstinglinjer» i kabel slik at dei ikkje vert utsett for naturens påkjenningar i same grad. 18 selskap hadde tidlegare øvd på tilsvarande situasjonar som oppstod under dette ekstremvêret. Øvingane var både interne og i samarbeid med/regi av Fylkesmenn og kommunar og handla om både iverksetting av beredskap, handtering av feil og informasjonsarbeid. Blant dei 18, var det tre selskap som enten var usikre på om øvingane var av betydning for handteringa av ekstremvêret eller meinte at dei ikkje var det. Ingen av dei tre selskap hadde omfattande utfall utover ein time. Erfaringar frå øvingane gav betre samarbeid og informasjonsdeling mellom kraftselskap og kommune, endringar i beredskapsplan og rutinar og innkjøp av utstyr og materiell som dei fekk bruk for mellom anna under ekstremvêret Nina og raskare, betre prioriteringar av straum i ein gjenopprettingsfase. I tillegg understrekar fleire selskap at også erfaringar frå tidlegare, tilsvarande situasjonar har blitt gjennomgått og på same måte som øvingar gitt nyttige erfaringar og konkrete tiltak. 9

12 6 Reparasjonsberedskap Selskapa har innrapportert at dei gjennomgåande evna å gjenopprette forsyninga på ein god måte. Spesielt for dei mindre selskapa var lokal kunnskap om topografi, nett og kundar viktig for den ei effektiv gjenoppretting og fleire selskap var bevisste på å blande erfarne og nyare montørar på laga for å spreie kunnskapen best mogleg. Andre viktige moment for effektiv gjenoppretting var kor mange moglegheiter ein hadde for å rute om forsyninga via ringforbindelsar og tiltak ein hadde gjort på førehand med å mobilisere folk og klargjere bilar og utstyr på eit tidleg tidspunkt. I nokre tilfelle gjorde dårlige vêrforhold at gjenopprettinga måtte vente av omsyn til HMS. Sikkerheita til mannskap vart ansett som, og er, viktigast. Kategori Antall Eigne tilsette 650 Eksterne entreprenørar 204 Grunneigarar 7 Andre ressursar 66 TOTALT 927 Figur 2: Personar bistått med gjenoppretting Det var totalt i underkant av 1000 personar involvert i gjenopprettinga etter ekstremvêret. Størstedelen av dei involverte var selskapa sine eigne tilsette, men det var også eit betydeleg antall eksterne entreprenørar involvert. Dei fleste av dei var innleigde skogsentreprenørar til skogrydding. I tillegg bidro fleire grunneigarar med mellom anna traktor som hadde vinsj, også det til bruk i skogrydding. Av andre ressursar som var involvert, var både innleigde montørar frå andre kraftselskap i same område, skyssbåtar, helikopter, gravemaskin, kranbil og snøskuter. Tilgongen på eksterne ressursar som skogsentreprenørar var i stor grad styrt gjennom bindande avtalar, slik at selskapa var sikra ekstraressursar ved behov. Fordi mange selskap jobbar systematisk med skogrydding, var også fleire av entreprenørane allereie godt kjent i området og det effektiviserte arbeidet. Dei fleste selskapa trur dei kunne fått tak i endå fleire ressursar, spesielt mannskap, gjennom eksisterande avtalar med entreprenørar. Det var i tillegg nokre selskap, mellom anna Odda Energi, som omprioriterte både eigne folk og innleigde entreprenørar frå jobbing med prosjektarbeid til bistand i gjenopprettingsarbeidet. Eit eksempel på alternativ bruk av ressursar viste også Suldal e- verk der alle montørar har gjennomført kurs i handtering av motorsag og fjerning av tre, slik at endå fleire kan bidra med slik kompetanse i ein omfattande feilsituasjon. Der selskapa oppgav at dei ville fått problemer med å skaffa nok folk, handla det om tilgongen på montørar med kompetanse på høgspent nett, då fleire selskap hadde mest folk til handtering av feil på kabel og lågspent nett. Det ville blitt ei utfordring først om situasjonen hadde vore endå verre, og selskapa håpa då på at dei ville kunna leigd inn kompetansen frå selskap i andre delar av landet. Det er likevel ein interessant observasjon 10

13 at tilgongen på skogryddarar i nokre tilfelle såg ut til å vera betre enn tilgongen på høgspent elektrokompetanse i ein situasjon som dette. Det er sjølvsagt selskapsmessige forskjellar å ta omsyn til i desse konklusjonane. I gjenopprettingsarbeidet hadde dei fleste selskapa dei klarlagt liste over kva kundar som skulle bli prioritert. Liv og helse, ofte i form av ein sjukeheim, vart prioritert. Også kriterier som landbrukskundar, industri, samfunnskritiske tenester som ekom, befolkningstetthet, KILE-kostnad, næringsliv og spenningsnivå vart nytta i tillegg til at fastbuande vart prioritert foran fritidsbustadar/hytter. Berre eit selskap refererer i denne samanheng til rasjoneringsplanen, medan fleire selskap oppgav at dei retta feila fortløpande og ikkje fekk behov for å prioritere. Variasjonen i kriterier gjer at bevisstheita rundt dette framstår som for låg, og det er forventa av selskapa at dei på førehand har klart føre seg kva kundar som skal prioriterast ved større utfall av straum eller i ein rasjoneringssituasjon. Medan straumen framleis var borte nytta dei fleste selskapa både mobile og nokre stasjonære aggregat for å forsyne eigne anlegg, men også for å bistå kommunar, landbrukskundar med mjølkeproduksjon og sendarar tilknytta naudnett og ekom. I denne samanheng var det fire selskap som oppdaga at ein kommune ikkje hadde naudstraum til å forsyne (alle) sine viktige helseinstitusjonar som eldreheim. Det er også påfallande at sju selskap understrekar at eigenberedskapen i landbruket er for dårleg. Fleire kraftselskap opplevde å bli kontakta av personar som dreiv gardsbruk med ansvar for dyrevelferd og drift, som ikkje hadde naudstraum tilgjengeleg. Eit kraftselskap understreka at mange gardsbruk som opplevde ein ekstrem storm på 90-talet skaffa seg naudstraum i etterkant. Berre to selskap hadde på førehand kontakt med Telenor eller andre ekom-aktørar i forkant av ekstremvêret. Sjølv om nokre kraftselskap sjølv er leverandør av breiband og fiber, er det eit lågt tal. Nokre fleire oppgav at dei hadde vore i kontakt med Statens vegvesen, men heile 20 selskap hadde ingen kontakt med leverandørar av annan samfunnskritisk infrastruktur i forkant av ekstremvêret. 7 Kommunikasjon og samband 11 av 25 selskap oppgav at dei opplevde utfordringar i gjenopprettingsarbeidet som følge av forhold utanfor energiforsyninga. Fem av desse oppgav at utfordringane gjaldt ekomtenester som falt ut. Eit kraftselskap tok kontakt med Telenor for å skaffe oversikt over kva basestasjonar som burde få prioritet i gjenopprettinga av straum, slik at mobildekninga kunne oppretthaldast både for kraftselskapet og andre kundar. Telenor gav ikkje ei slik liste til kraftselskapet. Eit anna kraftselskap, derimot, opplevde å ha god kontakt med Telenor både i forkant og under hendinga, og det vart oppretta direkte kontakt mellom kriseleiinga og operasjonssenteret til Telenor på Fornebu. Andre utfordringar i gjenopprettingsarbeidet var vegar og ferjesamband som vart stengt på grunn av mellom anna trefall. 14 av 25 selskap oppgav enten at dei opplevde utfordringar i gjennopprettingsarbeidet som følge av forhold utanfor energiforsyninga, eller dei svarte ikkje på spørsmålet. Seks av 25 selskap opplevde at kommunikasjonen internt i verksemda og mellom verksemda og kundar vart påverka av forhold utanfor energiforsyninga. Hovudsakleg 11

14 handla det om utfall av ekom, som mellom anna førte til at kundar ikkje mottok sms om straumutfall. Øvrige selskap oppgav at dette i liten grad eller ikkje var eit problem. For dei selskapa som mista ekom i heile eller delar av sitt område, var både eige VHFsamband og satellitt alternative kommunikasjonskanalar. Seks selskap registrerte svakheiter ved eige samband. Eit kraftselskap opplevde at deira nye radiosamband var ute av drift og har fulgt det opp i etterkant, men dei var ikkje råka av svikt i ekom. Heller ikkje øvrige tilfelle fekk svarheiter ved eige samband store konsekvensar, då dette råka selskap som ikkje hadde store problemer med utfall av mobilnettet. 15 av 25 selskap hadde satellittelefon tilgjengeleg og to av desse fekk behov for å ta den i bruk. Begge selskapa opplevde utfordringar knytt til signalstyrke i dårlig vêr, dårlig dekning og kapasitetsutfordringar i nettet når mange ønska å bruke satellitt samtidig. 10 av selskapa hadde ikkje satelittelefon. Eit av dei oppgir at dei i etterkant har skaffa det. 16 av 25 selskap oppgav at driftskontrollsystemet i stor grad bidro til rask identifikasjon og gjenoppretting av feil, og fleire av selskapa understreker at driftskontrollen er avgjerande for å handtere denne typen situasjonar. Tre av selskapa oppgav at driftskontrollsystemet i liten grad grad bidro her, medan tre av selskapa oppgav at det i nokon grad bidro. Tre selskap har ikkje svart på spørsmålet eller har ikkje eit eige driftskontrollsystem, men fjernstyring av brytarar. Seks av 25 selskap mista samband i driftskontrollsystemet til anlegg i forbindelse med ekstremvêret «Nina». Dette var enten feil på satellittsamband, kontaktbrot til uklassifiserte stasjonar i distribusjonsnettet, feil med fjernstyrte effektbrytarar i distribusjonsnettet eller for dårlig batteribackup på enkeltbrytarar. Dette vart i stor grad løyst ved manuell styring og utplassering av mannskap på dei enkelte stasjonane. Eit kraftselskap opplevde likevel at fjernkontrollen av ein transformatorstasjon i klasse 2 var ute i 26 timar og eit anna selskap hadde utfordringar med tre av sine transformatorstasjonar i klasse 1. Selskapa har i liten grad lagt infrastruktur i samband med driftskontrollsystemet saman med kraftliner som vart råka av ekstremvêret «Nina», og i dei få tilfella det var gjort så fekk det ingen konsekvensar på grunn av redundans i nettet. 8 Informasjonsberedskap og samarbeid i KBO Dei fleste selskapa opplevde oppfølginga av kundar som god, og fekk gode tilbakemeldingar også i ettertid. Både sms-varsling, informasjon på heimesider og informasjon på sosiale medier (spesielt facebook) vart hyppig brukt. I tillegg var det fleire som oppbemanna sentralborda sine, sendte ut pressemeldingar og hadde direkte kontakt med spesielt lokalaviser. Nokre selskap ringte også direkte til kundar som hadde mista straumen, mellom anna Odda E-verk som ringte alle kundar med utfall over 12 timar. Eit anna godt eksempel er Agder Energi AS sitt interaktive kart som viser sanntidsoversikt 12

15 over utfall i nettet, og SKL som på førehand varsla kundar og gav tips til tiltak dei kunne gjera for å sikre seg før ekstremvêret kom med eventuelle utfall. Enkelte selskap ser i etterkant at dei kunne ha oppbemanna sentralborda sine endå raskare. For BKK sin del, som hadde den klart største påkjenninga med tanke på vêr, utfall og varigheit, var det ressursutfordringar på kundesenteret innleiingsvis med mange kundar som ikkje kom gjennom kombinert med problemer med utsending av sms. Etterkvart fekk dei god dialog med kundar på facebook og eit system for registrering av feil der kundar kunne få oversikt over kva som allereie var meldt inn. Det var ei lite oversiktleg situasjon for BKK, men mange av dei henvendingane vart likevel besvart. Felles for dei fleste var at kommunikasjonen mot kundar var basert på eit fungerande mobileller internett. Utan ekom ville dei fleste kommunikasjonskanalane over falt bort, og det påverkar mellom anna moglegheita til å kunne sende jamlege sms til kundar. Kontakten mellom energiselskapa og myndigheitene fungerte stort sett tilfredsstillande. Selskapa hadde kontakt med både kommunar, fylkesmenn og NVE. Kontakten med kommunar var i dei flest tilfella god, som til dømes hjå BKK som hadde ein person dedikert til direktekontakt med kommunar og Agder som ringte direkte til dei kommunane som var hardast råka av utfalla. I nokre tilfelle var kontakten med kommunen likevel mindre god, mellom anna var det eit energiselskap som ikkje fekk tak i ordføraren i den aktuelle kommunen. Dei aller fleste opplevde også at samarbeidet med andre KBO-einingar og KDS fungerte tilfredsstillande. Dette samarbeidet føregjekk både på telefon og e-post og faste rapportar til KDS, som rapporterte vidare til NVE på faste tidspunkt. Suldal elverk har i etterkant påpeika at det kunne vore nyttig for selskapa å sjå innhaldet i rapporten som gjekk frå KDS til NVE, for å få innblikk i situasjonen for naboeverka. 9 Selskapa sine eigne vurderingar og innspel til forbetringspunkt Selskapa sine eigne vurderingar av beredskapen under ekstremvêret Nina var stort sett at den fungerte godt. Forbetringspotensialer er identifisert i denne rapportens tidlegare kapittel, men på spørsmål frå NVE er det spesielt seks tema som vert nemnd: Førebuing er avgjerande for ein god beredskap. Dei fleste selskapa nemner dette eksplisitt og understreker at både mental og ressursmessig førebuing er viktig. Eit ekstremvêr er som regel varsla på førehand og selskapa nytta seg av den moglegheita til å planlegge si handtering av situasjonen som kunne oppstå. Fleire selskap samla krisestaben umiddelbart når dei første vêrvarsla kom, og gjekk gjennom beredskapsplanverk og utstyr, tenkte gjennom ulike scenario og mobiliserte både montørar og eksterne skogryddarar i henhold til avtalar. Agder Energi viser til eit godt eksempel når dei brukte den mørke tida av døgnet til å planlegge, slik at gjenoppretting kunne starte med ein gong det var vart lyst. Eit anna godt eksempel er Fusa kraftlag, som sørga for at montørane reiste heim med bilar med 13

16 gjennomgått utstyr og full drivstofftank. På den måten var mannskap fordelt rundt i kommunen og vart i mindre grad hindra av stengte vegar etter uvêret. I tillegg til førebuing, understreker fleire selskap at tilgong på kvalifisert mannskap er avgjerande. Fleire selskap hadde gode erfaringar med å mobilisere eksterne krefter som skogsentreprenørar på førehand, og fekk på den måten understreka viktigheita av gode avtalar. At vaktavtalar var klar på førehand gjorde det enklare å mobilisere eigne tilsette raskt, og dei er den viktigaste ressursen i ein beredskapssituasjon. Agder Energi hadde også gode erfaringar med at det var effektivt å kople saman montørar og skogryddarar i same vaktlag i gjenopprettingsarbeidet. Enkelte selskap opplevde også at dei burde hatt betre og tidligare bemanning av sentralbord og kommunikasjonseining, som hjå mange opplevde å få mange fleire henvendingar enn dei hadde forutsett. BKK hadde stort press på sin kommunikasjonsstab, men gjorde seg gode erfaringar med å dele også kommunikasjonsmedarbeidarane inn i vaktlag. God lokalkunnskap vert også nemnd som ei erfaring, og mellom anna SKL understreker i sin rapport at «ei desentralisert kraftforsyning med god lokalkunnskap er av stor betydning for beredskap og gjenoppretting ute i distrikta». Tilsette som stiller opp, og ein dugnadsand til arbeidet er ferdig, vert også understreka av fleire som ei god erfaring også i denne situasjonen. Til sist gjorde fleire selskap seg gode erfaringar med å ha mange fjernstyringspunkt i nettet. Det gjorde det lettare å styra arbeidet i gjenopprettingsfasen. Fleire selskap har allereie starta på ein jobb på dette, mellom anna ved å automatisering av linjer i distribusjonsnettet med eige vern og effektbrytarar for utsette linjestrek. Også det at ein hadde øvd på liknande scenario vert understreka som ei god erfaringar som gjorde arbeidet lettare. Mellom anna Skånevik Ølen kraftlag hadde i 2014 ei øving som den gong vart opplevd som «i drygaste laget» for enkelte. Ekstremvêret «Nina» viste at den ikkje var for dryg, men derimot hadde gitt verdifull erfaring når eit ekstremvêr slo til i verkelegheita. Når det gjeld selskapa sine innspel til NVE så er det enkelte tema som går igjen: Skogrydding er noko mange er opptekne av. Mange selskap påpeikar at dei har eit ønske og behov for breiare ryddebelter og moglegheit til å drive sikringshogst utanfor det definerte ryddebeltet. Fleire etterspør ein lovheimel i form av nasjonale reglar eller eit nytt regelverk, som på ein betre måte sikrar nettselskapa moglegheita for dette. Eit selskap meiner at ein til dømes kunne fått lov til å drive sikringshogst utanfor det definerte ryddebeltet dersom ROS-analysar viser at det er det samfunnsøkonomisk beste. Ei gjennomgåande tilbakemelding er også at selskapa ønsker NVE si hjelp til å få betre forståing i samfunnet og blant grunneigarar om behovet for skogrydding, og eit selskap oppfordrar NVE til å gå i dialog med landbruksmyndigheitene for å informere grunneigarar på ein betre måte om kva utfordringar spesielt granfelt kan medføre for linjenettet. Robuste kraftlinjer er eit anna punkt fleire selskap har nemnd. Fleire meiner at NVE må ha fortsatt fokus på oppgradering og reinvestering framover i tillegg til at nokon også meiner at NVE bør stille strenge krav til dimensjonering av kraftlinjer. Eksempel på kva dei meiner bør sjåast på er krav til kortare avstand mellom master, avstandshaldarar mellom fasar på særleg utsette linjestrekk, redusere bruken av luftisolerte brytaranlegg då desse er sårbare 14

«Når straumen er borte» og andre utfordringar

«Når straumen er borte» og andre utfordringar «Når straumen er borte» og andre utfordringar - Kva gjer PT? NVEs beredskapskonferanse 11. juni 2012 Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet 1 Dagmar lærte oss noko nytt 2 Sikkerheit «i vinden» i

Detaljer

Evalueringsrapport: Ekstremvêret Nina 10. januar 2015

Evalueringsrapport: Ekstremvêret Nina 10. januar 2015 Evalueringsrapport: Ekstremvêret Nina 10. januar 2015 Heile Rogaland blei ramma av ekstremvêr dette døgnet. Uvêret førte til at mange mista straum og telesamband. Vegar og ferjesamband blei stengde og

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Ekstremvêrhendingar - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Brukar samfunnet lærdommar frå handtering av ekstreme vêrhendingar til å redusere sårbarheit for m.a. klimaendringar? Brukar samfunnet lærdommar frå

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013 Evalueringsrapport

Øvelse Østlandet 2013 Evalueringsrapport Øvelse Østlandet 2013 Evalueringsrapport 49 2014 5 2014 Øvelse Østlandet 2013 R A P P O R T Øvelse Østlandet 2013 Evalueringsrapport Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport 49/2014 Øvelse Østlandet

Detaljer

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010 Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i er lokalisert på vestlandet, nord/aust i Rogaland Geografisk Høgspentnett Høgspentnett Historikk Starta 1916 Kommunalt

Detaljer

Velkomen til kriseøvings- og seminardag

Velkomen til kriseøvings- og seminardag Velkomen til kriseøvings- og seminardag 10.00-10.05 Opning Fylkesmannen 10.05-10.45 Flaumsituasjonen Orientering v/nve Spørsmål og diskusjon 10.45-11.15 Foredrag: Bruk av ELS DSB NVE, Fylkesmannen og politiet

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger.

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Juni, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking hjå

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Nynorsk sjå andre sida. Stråling fra elektronisk kommunikasjon. En orientering fra Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nynorsk sjå andre sida. Stråling fra elektronisk kommunikasjon. En orientering fra Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nynorsk sjå andre sida Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling,

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko ROS-analyse Huglo Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko 2009 Innleiing Målsetjinga med denne analysen er å laga ein overordna oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit i høve arealendringane i ny

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 16/07 07/710 MØTEPLAN FOR 2. HALVÅR

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Kommunikasjonsplan for NAV Sandøy

Kommunikasjonsplan for NAV Sandøy Kommunikasjonsplan for NAV Sandøy NAV-reforma sitt mål: Fleire i arbeid og aktivitet, og færre på stønad Enklare for brukarane og tilpassa brukarane sitt behov Ei heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Detaljer