Forskningsplan del

Transkript

1 Forskningsplan del

2 Forord FFIs forskningsplan for fireårsperioden danner grunnlaget for videreføringen av instituttets sentrale forskningsoppgaver for Forsvaret. Det overordnede målet er at forskningen vår skal bidra til et effektivt og relevant forsvar, og Forsvarets behov ligger gjennomgående til grunn. Tidlig og god dialog med alle våre oppdragsgivere skal sikre at de forskningsaktiviteter som foreslås er godt forankret og svarer på etterspurte FoU-behov. Samtidig må prioriteringer av forskningsressursene også gjøres i et langsiktig perspektiv. Dette er en krevende, men viktig utfordring å møte når både tilgjengelig forskningskapasitet og midler til å finansiere forskningen er under økende press. Instituttet har etter årtusenskiftet opplevd økt etterspørsel etter FoU-tjenester. Dette har bidratt til at virksomheten har vokst de siste fem-seks årene. Veksten har ikke vært en planlagt utvikling fra FFIs side, men kommet som en naturlig konsekvens av Forsvarets behov for å utnytte FFIs kompetanse til å løse viktige utfordringer og belyse komplekse problemstillinger. FFI har i samme periode hatt en relativ nedgang i basisbevilgningen, og veksten har i all hovedsak vært finansiert av forprosjektmidler og prosjektmidler i forbindelse med større materiellanskaffelser i Forsvaret. Ser vi etter forklaringsvariabler, er det nærliggende å se dette i sammenheng med økt kompleksitet som følger med å framskaffe og innføre høyteknologisk avansert forsvarsmateriell. FFI har ofte bidratt med kritisk kompetanse i tidlige faser i anskaffelsesløpet. Dette er viktig og kosteffektiv innsats som bidrar til å redusere usikkerhet og risiko ved anskaffelse av høyteknologiske systemer. På sikt bidrar denne innsatsen til bedre kvalitet, reduserte kostnader og økt operativ effekt av Forsvarets systemer. Denne forskningsplanen legger til grunn en forsiktig reduksjon av den totale forskningskapasiteten. Prosjekter som svarer på sentrale FoU-behov for Forsvaret og hvor mulighetene for finansiering synes å være gode utgjør hoveddelen av planen. I tillegg inneholder planen en del prosjektmuligheter der FFI ser at Forsvaret kan ha et behov for forskning og forskningsbasert støtte, men der både behovene og finansieringsmulighetene er noe mer usikre. Til sammen gir dette oss et solid grunnlag med tilstrekkelig fleksibilitet til å utnytte forskningskapasiteten vår til det beste for Forsvaret, selv om utviklingen i perioden skulle komme til å innebære noe større usikkerhet om både behovet for forskning og evnen til å finansiere den forskningen det er behov for. Dette er del I av instituttets forskningsplan for perioden Den er beregnet på en bred leserkrets og gir et kortfattet sammendrag av FFIs formål og oppgaver og setter således rammen rundt FFIs forskningsvirksomhet. I tillegg gir den leseren et innblikk i FFIs strategi og grunnlaget for den planlagte forskningen i perioden. Del II utgis som en egen gradert rapport (FFI-rapport 2010/02010). Den gir en detaljert beskrivelse av de enkelte prosjektene i planen og vil bli brukt i vår interne styring av forskningen og i dialogen med våre hovedoppdragsgivere. Paul Narum Administrerende direktør 2 Forskningsplan del

3 Innhold 1 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT FORMÅL OG FUNDAMENT FFIs formål og rolle Organisering og styring FFIs grunnpilarer FFI i kontinuerlig utvikling for å møte framtidens utfordringer UTVIKLINGSTREKK AV BETYDNING FOR FOU-VIRKSOMHETEN I FORSVARET Utvalgte utfordringer i 4-års-perioden Andre utviklingstrekk av betydning for FoU-virksomheten HVORDAN SVARER FFI PÅ FORSVARETS BEHOV Oppdragsgivers behov i sentrum for planprosessen FFIs respons på Forsvaret behov og utvikling FINANSIERING AV FOU Basisbevilgningen Strategiske FoU-midler Oppdragsfinansiering fra Forsvaret Oppdragsfinansiering utenfor Forsvaret Finansiering utfordringer og muligheter FORSKNINGSPLANENS INNHOLD Nye virksomhetsområder og teknologisk modenhetsnivå Virksomhetsområde 1 - Forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser Virksomhetsområde 2 - Samfunnssikkerhet Virksomhetsområde 3 - Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon Virksomhetsområde 4 - Etterretning, overvåkning og oppklaring Virksomhetsområde 5 Kampsystemer Virksomhetsområde 6 Sensorsystemer og signaturtilpassing Virksomhetsområde 7 - Våpensystemer, -virkninger og beskyttelse Virksomhetsområde 8 - Menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse Basisfinansiert forskning Organisasjon og ledelse 31 Forskningsplan del

4 1 Forsvarets forskningsinstitutt formål og fundament Hensikten med kapitlet er å beskrive hvorfor FFI er til, formålet med virksomheten, karakteristika og rammebetingelser. Utviklingen av et moderne og fleksibelt forsvar i en tid preget av omfattende sikkerhetspolitiske, militære og teknologiske endringer, stiller store krav til kunnskap og kompetanse. Anvendelse av militærmakt bygger på bruk av moderne teknologi for å oppnå høy effektivitet, god beskyttelse av egne styrker og begrensning av skader på sivile og uskyldige parter. Teknologi alene løser ikke alle utfordringer norske styrker står overfor og vil stå overfor i framtiden. Skal vi kunne utnytte framtidens teknologiske muligheter til å vinne viktige kamper mot både asymmetriske og symmetriske trusler, krever det at teknologiske og militærstrategiske hensyn vurderes i et helhetlig perspektiv. Teknologiske muligheter må ses i sammenheng med nye operasjonskonsepter, doktriner, taktiske og operasjonelle disposisjoner, trening og utdanning Bare ved å se teknologiske muligheter i en større sammenheng, kan vi fullt ut nyttiggjøre oss effekten av høyteknologisk materiell. Samfunnet for øvrig blir også stadig mer avhengig av moderne teknologi. Samtidig blir mer avansert teknologi tilgjengelig for flere aktører rundt om i verden. Dette skaper nye trusler mot det sivile samfunn, noe som igjen skaper nye utfordringer for militærmakten som nasjonalstrategisk virkemiddel. En viktig del av FFIs rolle, som Forsvarets sentrale forskningsinstitutt, er å forstå og vurdere betydningen av den teknologiske utviklingen, og gi råd om muligheter og utfordringer knyttet til framskaffelse og bruk av militært materiell som følge av denne utviklingen. Dette gjør vi i konteksten av en grunnleggende forståelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge til enhver tid befinner seg i, og de oppgaver det norske Forsvaret må løse. FFIs formål og rolle FFIs formål er nedfelt i kongelig resolusjon av Av dette framgår FFIs viktigste roller: Drive forskning og utvikling for Forsvarets behov For det første er FFI Forsvarets forskningsinstitutt. Dette innebærer at instituttet må være en integrert del av Forsvarssektoren og selve Forsvaret, og at forskning og utvikling for militære formål vil prege instituttets virksomhet. Aktiviteter i grenselandet mellom militær og sivil side eller utelukkende for sivile aktører, vil bare bli utført i den grad det er hensiktsmessig og forenelig med Forsvarets behov. Vurdere konsekvenser av den teknologiske utvikling For det andre er FFI et institutt som driver med anvendt og teknologisk rettet forskning. I dette ligger et ansvar for å holde seg a jour med den alminnelige så vel som militærvitenskapelige og -teknologiske utvikling, og vurdere konsekvensene for det norske forsvar. Dette skal vi gjøre gjennom egen forskning, og i samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Anvendelsesperspektivet er sentralt. Vi jobber tett med brukere og oppdragsgivere for å forstå deres behov, og nytteverdi for brukeren er et avgjørende mål for FFIs forskning. Selv om teknologiforståelse utgjør hovedkomponenten i FFIs virksomhet, er det et mål at forskningen skal bestå av gjennomgående aktiviteter fra langsiktige grunnlagsstudier, til problemløsning, utviklingsprosjekter, beslutningsstøtte ved materiellanskaffelse og helhetlig strategisk rådgivning. Være strategisk rådgiver innen forsvar og sikkerhet For det tredje har FFI en strategisk rådgiverrolle overfor Forsvaret og Forsvarsdepartementet (FD). Rådgiverrollen innebærer en rett og plikt til å gi råd om hvordan Forsvaret best kan innrette sin struktur og virksomhet både på kort og lang sikt. Vi bistår den øverste ledelsen i Forsvaret med å framskaffe et best mulig grunnlag for å treffe beslutninger om Forsvarets utvikling. Dette henger tett sammen med FFIs integrerte rolle i Forsvaret, og det krever kunnskap utover det rent teknologiske perspektivet. Forståelse for utviklingstrender innen sikkerhetspolitikk, ressurstilgang, kostnader og eksisterende struktur på et overordnet nivå er nødvendig for å ivareta denne rollen. Bidra til industriell og teknologisk utvikling For det fjerde skal FFI bidra til utviklingen av industrielt levedyktige produkter for forsvarsmarkedet. Dette skal skje i nært samarbeid med Forsvaret og industrien for å dekke framtidige materiellbehov. I tillegg skal FFI bidra til å fremme norsk forsvars- og sikkerhetsindustris kompetanse og konkurranseevne. Dette er et sentralt industripolitisk virkemiddel. For å utnytte de muligheter teknologien gir til et effektivt og relevant forsvar, er Norge som liten nasjon avhengig av et nært og godt samarbeid mellom industrien, forskingsmiljøer og Forsvaret for å utnytte den komplementære kompetansen som samlet sett finnes i disse miljøene. Bidra til samfunnets totale sikkerhet Nye sikkerhetsutfordringer knyttet til endringer i samfunnsstrukturer, terrorisme og konsekvenser av klimaendringer påvirker 4 Forskningsplan del

5 samfunnet som helhet. Norge må evne å håndtere både velkjente og nye sikkerhetsutfordringer, og tilsiktede så vel som utilsiktede trusler mot norsk sikkerhet. Økt sivilt-militært forskningssamarbeid er nødvendig innenfor dette området. FFI vil utnytte sin tverrfaglige kompetanse i kombinasjon med lang analyseerfaring fra arbeid med komplekse problemstillinger. Dette vil bidra til at koordinerte råd til den sivile og militære ledelsen om den teknologiske utviklingens konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap gis. Gi forskningsbaserte bidrag til forsvarsplanleggingen Som forskningsinstitutt er det avgjørende at FFI følger anerkjente vitenskapelige prinsipper. Et utstrakt samarbeid med andre militære og sivile forskningsinstitusjoner er viktig av flere årsaker. Gjennom kraftsamling av vår kunnskap innenfor utvalgte områder får vi tilgang til andre kompetente fagmiljøer og den ekspertise som finnes der. Dette betinger at vi selv har noe å tilby. Med begrensede forskningsressurser blir dette en viktig styrkemultiplikator innen forskning og utvikling som kommer Forsvaret til gode. Samtidig er samhandling med øvrige forskningsmiljøer en viktig mekanisme for å kvalitetssikre arbeidet FFI gjør, og en viktig indikator på hvilket nivå forskningen vår holder. Som et nasjonalt forskningsinstitutt har FFI også en rolle i å formidle kunnskap innenfor sitt fagområde til allmennheten der dette er mulig ut fra sikkerhetshensyn. Blant annet er det viktig at vi deltar i den offentlige debatt, der vår kunnskap kan bidra til bedre beslutninger og vurderinger i samfunnet totalt sett. Organisering og styring FFIs forskningsvirksomhet er organisert i fem avdelinger (se organisasjonskart side 31). Omorganiseringen ble foretatt i 2004 og inndelingen er ment å speile oppdragsgiveres og samarbeidspartneres behov og gjøre det enklere å samarbeide med FFI. FFI mener dette best ivaretas gjennom brukerorienterte avdelinger. Hver avdeling ledes av en avdelingssjef som sammen med forskningssjefene og prosjektlederne utgjør ledergruppen i avdelingene. Dette innebærer at FFI har en prosjektbasert linjeorganisasjon, der det overordnede resultatansvaret er lagt til avdelingssjefene. For å støtte administrerende direktør ved FFI i å utvikle og styre forskningsvirksomheten, har FFI etablert en planenhet som skal bidra til å koordinere og styre utviklingen av instituttets prosjektportefølje. I Planenhetens mandat ligger ansvar for strategiutvikling, forskningsplanlegging og kompetanseutvikling, i tillegg til å koordinere og bistå avdelingene med markedsføring og prosjektfinansiering. I tillegg har instituttet en stab bestående av fellesfunksjoner som økonomi, innkjøp, arkiv, personal og lønn, felles it-tjenester og it-drift, informasjonsvirksomhet med bibliotek og alle publikasjonstjenester, samt et Prototypverksted. Instituttstaben legger til rette for at forskningsavdelingene skal kunne gjennomføre sine prosjekter så rasjonelt som mulig innenfor rammen av gjeldende regelverk, herunder et spesielt ansvar for at intituttet har en personalpolitikk som er motiverende. FFIs toppledergruppe består foruten administrerende direktør og stabssjef av plansjef og de fem avdelingssjefene. Eierstyringen Forsvarets forskningsinstitutt er et statlig forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. De viktigste dokumentene og prosessen i den løpende styringsdialogen mellom over- og underordnet nivå er knyttet til den årlige budsjettprosessen i staten. Med utgangspunkt i St.prp. nr 1 og Stortingets vedtak fastsetter Forskningsplan del

6 departementet overordnede mål, styringsparametre og hvilke resultater som skal nås i tildelingsbrev til underliggende virksomhet. I tildelingsbrevet gis også budsjettrammer for deler av grunnbevilgningen til FFI. Formålet med eierstyringen er å sikre at virksomheten har klare prioriteringer og god styring med hvordan begrensede ressurser utnyttes. Eierstyringen følges opp gjennom kvartalsvise eierstyringsmøter, der temaer av betydning for innrettingen av FFIs virksomhet tas opp. Etat med utvidede fullmakter Dels som en følge av omstruktureringen i Forsvaret, og dels som en følge av endret syn på hvordan statlige virksomheter bør drives, fikk FFI i 1995 en ny forvaltningsordning; instituttet ble et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. FFI har etter det vært nettobudsjettert; det betyr at styringen av FFI ikke skjer på hver enkelt budsjettpost, men på det totale budsjett. Det ble også vurdert om FFI skulle fristilles helt og knyttes inn under Norges forskningsråd, men det ble konkludert med at en slik løsning vanskelig lot seg forene med instituttets formål. To forhold ved FFIs forvaltningsordning er spesielt viktige. For det første er det ingen hjemmelsbegrensning i antall stillinger. FFI kan tilsette medarbeidere og forskere i den utstrekning arbeidsoppgavene tilsier det, og økonomien tillater det. Det andre forholdet gjelder størrelsen på FFIs grunnbevilgning som fastsettes over statsbudsjettet. I disse særskilte fullmaktene ligger derfor både stor frihet og tilhørende ansvar for forsvarlig styring og utvikling av egen virksomhet. Styret FFI har eget styre som FFIs styrende organ. Styret har ansvar for de løpende forvaltnings- og driftsoppgavene ved instituttet, herunder personalforvaltningen. Styret skal bidra til effektiv organisering og gjennomføring av den samlede virksomheten i samsvar med instituttets formål og hovedoppgaver. Styret utarbeider FFIs årlige budsjett, fremmer forslag til basisbevilgningen overfor FD og avlegger regnskap og årsrapport til FD. Finansieringsregimet for FoU Finansieringsstrukturen er en viktig faktor som påvirker utviklingen av FFI. Gjennom finansieringen utøves også en del av styringen. Basisbevilgningen utgjør i dag i overkant av 20 prosent av den totale finansieringen av FFI. FDs strategiske FoU-midler utgjør for tiden ytterligere 20 prosent av FFIs finansiering. Disse midlene disponeres av FD og bruken prioriteres av FD basert på prosjektforslag som fremmes fra FFI og FDs langsiktige helhetsbetraktninger om Forsvarets behov. FD vil også kunne prioritere deler av de strategiske FoU-midlene til annen forskningsaktivitet enn forskningsprosjekter ved FFI. Utover basisbevilgningen og de strategiske FoU-midlene, er FFI oppdragsfinansiert. Omlag 60 prosent av virksomhetens forskning er derfor styrt av etterspørselen etter vår kompetanse og våre tjenester. Denne kombinasjonen av bevilgnings- og oppdragsfinansiering fremmer evnen vår til å være konkurransedyktige og relevante i det vi leverer av tjenester til våre oppdragsgivere i og utenfor Forsvaret. En bærende idé for FFIs strategi er å beholde den nødvendige langsiktigheten i forskningen, og samtidig bistå med parat viten og evne til å respondere hurtig på oppdukkende behov hos våre oppdragsgivere. Finansieringsstrukturen stiller store krav til at FFI evner å prioritere begrensede forskningsressurser riktig, for både å møte brukernes kortsiktige behov, investeringsbehov eller langsiktige strategiske behov for forskning og utvikling (FoU). Samtidig må vi sikre at langsiktig kompetanseoppbygging ligger til grunn slik at vi som forskningsinstitutt kan holde internasjonal standard innen utvalgte satsingsområder. Figuren under viser FFIs finansieringsprofil i FFIs grunnpilarer FFIs opprinnelse og utviklingstrekk Forsvarets forskningsinstitutt har sine røtter i England under 2. verdenskrig, da norske vitenskapsmenn og teknologer tjeneste- Basismidler H.U. Sverdrup II Forvaltningsmidler Sivile / offentlig Forprosjektering CD&E Driftsmidler styrkeprodusent Strategisk FoU Driftsmidler FLO Prosjektmidler FLO FD og Forsvaret for øvrig 6 Forskningsplan del

7 gjorde i britiske forskningsinstitutter. De hadde nær kontakt med Norges politiske og militære ledelse i London. Krigen viste at land med umoderne krigsmateriell ikke kunne forsvare seg mot en teknologisk avansert krigsmakt. Derfor vokste erkjennelsen om at det frie Norge ville trenge et eget forskningsinstitutt for forsvarsformål. 11. april 1946 vedtok Stortinget å opprette Forsvarets forskningsinstitutt. Det ble organisert etter britisk mønster, og ledet av forskere som hadde tjenestegjort i England under krigen. Ved opprettelsen av FFI var hovedformålet klart formulert å forstå hvilke konsekvenser den vitenskapelige og teknologiske utvikling har for forsvaret av Norge, og sørge for at denne forståelsen er lagt til grunn for utviklingen av Forsvaret. Dette formålet har i alle år stått fast og vært styrende for FFIs virksomhet. Den ytre enkeltfaktor som klarest har påvirket instituttet de siste 20 årene, er selvfølgelig oppløsningen av Sovjetunionen og de endringer dette førte til i Natos prioriteringer. Dette har gitt både Forsvaret og FFI nye utfordringer og oppgaver. Den omfattende omstruktureringen av Forsvaret som fulgte, har hatt betydning for hvilke områder Forsvaret trenger støtte fra FFI, samtidig som det også har påvirket samhandlingen mellom FFI og Forsvaret. Et sentralt utviklingstrekk de siste 20 årene er presset i retning av mer kortsiktige oppgaver. Under den kalde krigen ble det planlagt for krigshandlinger som kanskje kom en gang i framtiden. Mangler og svakheter som ble avdekket, ble rettet opp gradvis eller forskjøvet. Når Forsvaret nå har deltatt i skarpe operasjoner, på Balkan og i Afghanistan, setter det helt andre krav til at teknologien og systemene fungerer, og at utbedringer skjer raskt. Overgangen fra å vedlikeholde et stort invasjonsforsvar basert på verneplikt, til å utvikle et forsvar som regelmessig deltar i skarpe operasjoner ulike steder i verden, krevde utvikling av nye teknologiske løsninger. I dette arbeidet har FFI hatt viktige oppgaver. Et annet grunnleggende utviklingstrekk gjelder størrelsen på basisbevilgningen til FFI. Gjennom 1970 og -80 årene kom det aller meste av inntektene som direkte bevilgning over forsvarsbudsjettet, mens tilsvarende tall i dag er i overkant av 20 prosent. Utviklingen mot lavere andel basisbevilgning begynte mot slutten av 1980-tallet, og ble forsterket ved innføringen av horisontal samhandel i forsvarssektoren. FFI modellen Siden 1946 har FFI vært i kontinuerlig utvikling. Likevel har noen grunnleggende prinsipper ligget fast. Et bærende prinsipp har vært å legge vekt på teknologiutvikling og å bidra til å ta fram forsvarsmateriell som senere kan bli industrialisert. På den måten gir FFI betydelige bidrag til utviklingen av en nasjonal forsvarsindustri. Nesten uten unntak har norske industriprodukter, som nå konkurrerer på det internasjonale forsvarsmarkedet, sitt utspring ved FFI. Det tette samarbeidet mellom Forsvaret, industrien og forskningsmiljøene er utvilsomt en viktig årsak til at Norge som liten nasjon kan konkurrere med produkter utviklet av stormakter som USA, Frankrike og Storbritannia på kvalitet og pris. I dag er ca 80 prosent av FFIs virksomhet fortsatt betydelig teknologirettet. Resten av virksomheten sikrer at instituttet også har den nødvendige bredde og helhetsforståelse for sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, den totale ressurssituasjon og god nok innsikt i operasjonskonsepter og doktriner til å kunne utøve rådgivningsrollen på strategisk nivå. Et annet grunnprinsipp for FFI er tanken om at forsvarsforskning i sin grunnleggende natur må være anvendt. Den kunnskap og teknologi som skapes, har sin nytte bare når den kommer til anvendelse og gir et bedre forsvar. Derfor har FFI i alle år tilstrebet nær kontakt og praktisk vekselvirkning med alle sine oppdragsgivere. Helt siden begynnelsen av 1960-tallet har FFI utført forskningen innenfor rammen av en prosjektorganisasjon. Det har gjort det mulig for oss hele tiden å tilpasse og endre den faglige innretningen mot det som til enhver tid er viktig, uten samtidig å måtte foreta krevende organisasjonsendringer. Det har derfor vært mulig for FFI å gjøre store endringer i innretningen av forskningen, samtidig som organisasjonen framstår som uforandret. Utviklingen av FFIs virksomhet er avhengig av utviklingen rundt oss. I tillegg til styringssignalene fra FDs eierstyring, er det en rekke andre behov og utviklingstrekk i Forsvaret som påvirker den videre utviklingen av FFIs virksomhet. Det er viktig at FFI følger med på og forstår de drivende faktorene i dette bildet, og ligger i forkant av utviklingen slik at vi kan gjøre de grep som er nødvendig for å sikre at instituttet også i framtiden møter Forsvarets behov for forskningsfaglig kompetanse og kunnskap. FFI i kontinuerlig utvikling for å møte framtidens utfordringer FFI er opptatt av å arbeide kontinuerlig med egen utvikling også ut fra et mer indremedisinsk perspektiv. Dette innebærer blant annet å sikre at vi har prosesser for virksomhetsstyring som fremmer de målene vi har satt oss, og at vi kontinuerlig søker å forbedre måten vi arbeider og organiserer oss på. Gode beslutnings- og prioriteringsprosesser skal fremme vår evne til å utnytte den totale kompetansen og ressursene vi besitter til det beste for Forsvaret. Tverrfaglig samarbeid og god kobling mellom den teknologiske grunnkompetansen og helhetsforståelsen for Forsvarets langsiktige utfordringer skal etterstrebes. Dette kommer ikke av seg selv, men må løftes høyt i bevisstheten til den enkelte medarbeider hvis vi skal lykkes. Interne styrings- og utviklingsprosesser Sammen med FDs virksomhetsstyring som tydeliggjør de politiske prioriteringene, skal instituttets strategiske mål bidra til å synliggjøre eksterne forventninger og tydeliggjøre FFIs ambisjoner som forskningsinstitutt på alle nivåer i organisasjon. Først når alle ledere og medarbeidere har en omforent forståelse for instituttets framtidige muligheter og utfordringer, og instituttets strategi for å møte disse, har vi gode forutsetninger for å lykkes med å nå våre mål. Ved at strategiske tema diskuteres og avklares på alle nivå i organisasjonen gjennom prosesser som involverer både ledere og medarbeidere, skal vi sikre forståelse, forankring og eierskap til beslutninger som tas og prioriteringer som må følges opp. Gjennom involvering i sentrale virksomhetsstyringsprosesser gis med- Forskningsplan del

8 arbeidere ved FFI forutsetninger for å ta medansvar for den ønskede utviklingen av instituttet. Gode brukerrelasjoner FFI vil fortsette å understreke betydningen av gode brukerrelasjoner og forståelse for våre oppdragsgiveres behov i egen organisasjon. Ved å delta i operasjoner, øvelser og på tokt og undervisning skal vi sikre at våre forskere i tillegg til å holde et faglig høyt nivå, har praktisk erfaring med og realistisk forståelse for utfordringer og muligheter knyttet til de problemstillingene de jobber med. FFI vil også i denne planperioden ha forskere i Afghanistan for å understøtte operative beslutningsprosesser og bistå med analyser etter behov. FFI vil legge vekt på at disse erfaringene blir overført til resten av organisasjonen slik at den generelle forståelsen for kompleksiteten i militære operasjoner fremmes. Bevisst etiske utfordringer Som et statlig institutt for anvendt forskning er FFI helt avhengig av samfunnets tillit tillit til oss som statsansatte, til oss som forskere og til forskningsresultatene våre. Dette krever etisk kvalitet i alt vårt arbeid. FFI er til enhver tid meget opptatt av å identifisere og håndtere etiske dilemmaer som kan forekomme i virksomheten. Våre etiske retningslinjer, og opplegg for dilemmatrening for instituttets ansatte skal sikre at vi alle er bevisste om hvilke etisk vanskelige situasjoner vi kan komme opp i, når vi står overfor et etisk dilemma og hvordan vi best kan håndtere det. Kvalitet i forskningen Som forskningsinstitutt er det en selvfølge at vi overholder forskningsetiske krav og krav til faglig kvalitet. Deler av FFIs forskning er gradert eller benytter seg av graderte kilder. FFI er dessuten i praksis enerådende innen store deler av forsvarsforskningen i Norge. Begge deler kan svekke den eksterne kontrollen med forskningen og friste til lettvint omgang med fakta og resonnementer. Forskningskvalitet måles ofte gjennom antall publikasjoner i fagtidsskrifter og publiseringer av forskningsresultater generelt. Dette er en måleparameter som også er sentral for FFI. Men det er også viktig at nytteperspektivet kommer tydelig fram når det snakkes om forskningskvalitet for et forskningsinstitutt som driver med anvendt forskning. Gode supplerende måleparametre i denne sammenheng er om missilsystemene vi utvikler treffer målet, om beskyttelsen av soldaten tåler påkjenningen de er beregnet for og om norsk industris produkter er konkurransedyktige på det internasjonale forsvarsmarkedet. Når FFI skal praktisere kvalitetssikring av egen forskning, er det derfor viktig å kombinere disse to perspektivene. Gode interne rutiner for kvalitetssikring, økt samarbeid med akademia og vekt på publisering skal sikre akademisk kvalitet i forskningen. Vår brede satsing på internasjonalt samarbeid brukes for å sikre at våre forskningsmiljøer har noe å måle seg mot og strekke seg etter. Dette suppleres med fortsatt stor oppmerksomhet på nytteverdien av forskningen, slik den kommer til uttrykk i vårt samarbeid med brukere i Forsvaret og industri om utvikling og tilpassing av forsvarsmateriell som har som formål å øke Forsvarets operative evne. Effektiv forskningsledelse Ett av våre strategiske mål er å utvikle gode ledere for å fremme effektivitet og kvalitet i forskningen. Dette skal skje gjennom langsiktig satsing på kompetansefremmende aktiviteter for dagens ledere og for potensielle nye lederkandidater. Vi tror at god ledelse er en viktig premiss for å skape relevante og nyskapende forskningsresultater, og for å sikre at vi møter oppdragsgivere og samarbeidspartneres behov. God ledelse vil også fremme FFI som en attraktiv arbeidsplass i framtiden. Utvikling av lederkulturen ved FFI er også viktig for å møte de utfordringene som ligger foran oss. Det stilles krav til at vi har evnen til å omstille oss etter skiftende behov. Da må vi ha fleksibilitet i vår egen organisasjon og portefølje. Økende kompleksitet i problemstillingene vi skal belyse stiller også krav til vår evne til å utnytte den tverrfaglige kompetansen instituttet besitter, fra teknologisk dybdeinnsikt til helhetlig problemforståelse på tvers av fagmiljøer og prosjekter. Attraktiv arbeidsplass FFIs verdi ligger i sin helhet i kompetansen og kunnskapen hos våre medarbeidere. Dagens arbeidsmarked og etterspørsel etter høyt kompetente arbeidstakere krever at FFI har en bevisst strategi for hvordan vi skal rekruttere og sikre nødvendig kompetanse for instituttet i årene som kommer. Dette krever at vi er målrettet i rekrutteringsarbeidet vårt, og er i stand til å tiltrekke oss de beste hodene gjennom å være en attraktiv arbeidsplass som tilbyr utfordrende oppgaver og gode utviklingsmuligheter for våre ansatte. Økt etisk bevissthet. Som et forskningsinstitutt kan vi bli konfrontert med mange etiske dilemmaer. For økt bevissthet, har vi utarbeidet eget etikkmateriale og et opplegg for dilemmatrening som kan hjelpe oss med å ta vanskelige etiske valg. 8 Forskningsplan del

9 2 Utviklingstrekk av betydning for FoU-virksomheten i Forsvaret Formål med kapitlet er å sette noen av utfordringene av betydning for Forsvarets FoU-behov i 4-årsperioden på dagsorden, og si noe om hvordan vi innretter vår strategi og vår forskningsvirksomhet slik at vi møter disse utfordringene og utviklingstrekkene. Utvalgte utfordringer i 4-års perioden Fortsatt ubalanse? Etter mange tiårs erfaring med langtidsplanlegging for Forsvaret er utfordringene knyttet til styringen av Forsvarets utvikling fortsatt betydelige. Kompleksiteten knyttet til hvordan sikkerhetspolitiske utfordringer, Forsvarets oppgaver, strukturkomponenter, kompetanse og personell og underliggende støttestruktur spiller sammen er stor. Avhengigheter mellom beslutninger og uoversiktlige forhold om årsak-konsekvens gjør helhetlige prioriteringer vanskelig. Dette i kombinasjon med svært lange anskaffelses- og levetidsperspektiv for materiell og store næringspolitiske konsekvenser både nasjonalt og lokalt, gjør at beslutninger som tas i denne sammenheng også får store og langsiktige følger. Evne og vilje til å prioritere bort oppgaver eller strukturelementer har over tiår vist seg å være mangelfull. Dette har resultert i at vi i dag til tross for omfattende omstilling, fortsatt har en ubalanse mellom faktisk struktur og økonomiske rammebetingelser for å løse Forsvarets oppgaver. St. prop. nr. 48 ga håp om en snuoperasjon med mål om å få til en stabilisering av Forsvarets struktur, operative evne og økonomiske forutsetninger. Om denne endringen blir stor nok og varig vil fortsatt være usikkert i mange år framover. Press på investerings- og driftsmidler krever innovative løsninger Utviklingen de siste årene har gått i retning av en sentralisering av prioriteringsprosesser knyttet til langtidsplanlegging og investeringsvirksomheten. Overgangen til kontinuerlig langtidsplanlegging er etter FFIs mening en riktig og viktig beslutning på grunn av de store ulemper 4-årsplanleggingen medførte. Denne prosessen har som mål å ta vare på det utredningsgrunnlaget som foreligger, og rette innsatsen mot de områdene der det faktisk er behov for et oppdatert beslutningsunderlag. Samtidig er det fortsatt betydelige utfordringer ved å få til gode prioriteringsprosesser også med denne tilnærmingen. Bredden på eksisterende forsvarsstruktur i kombinasjon med planlagte investeringsplaner gir høy sannsynlighet for at vi fortsatt vil oppleve et betydelig press på drifts- og vedlikeholdsutgifter, samtidig som presset på investeringsmidlene opprettholdes. I en slik situasjon er det en fare for at kortsiktige behovet i for stor grad får styre utviklingen av forsvarsstrukturen. På den annen side kan resultatet av økende sentralisering av beslutningsprosesser potensielt føre til at langsiktighet og overordnede behov i for stor grad settes i fokus. Balanse er derfor er nøkkelbegrep i denne sammenheng. Den optimale balansen mellom: 1) det strategiske langsiktige behovet og det operative kortsiktige behovet, 2) drifts- og vedlikeholdsutgifter til eksisterende struktur og investering i nye kapasiteter, og 3) videreutvikling og tilpassing av eksisterende materiell kontra kjøp av nytt materiell. Dette er både krevende og svært viktig å få til. Med disse framtidsutsiktene følger både utfordringer og nye muligheter for Forsvaret. Med økende press på investeringsmidler kan terskelen for å anskaffe nytt materiell bli større. Gode alternativer kan være å kjøpe billigere materiell, med god, om ikke optimal kvalitet. Samarbeid med andre nasjoner om felles materiellanskaffelser, deling av kapasiteter, og felles drift av systemer kan være et annet alternativ. Et tredje åpenbart alternativ er å redusere selve styrkestrukturen ytterligere. Uansett blir det under disse betingelsene enda viktigere at hver enkelt plattform utnyttes optimalt for å få mest mulig operativ effekt ut av det materiellet Forsvaret har. Mulighetssiden ligger for eksempel i å utnytte eksisterende materiell på innovative og intelligente måter. Dagens teknologiske løsninger går i retning av mer åpne systemer. Dette skaper rom for å implementere ny forbedret funksjonalitet i eksisterende systemer, i tillegg til økte muligheter for å integrere eksisterende og nye systemer. Nye måter å kombinere eksisterende utstyr på kan være et godt alternativ til å investere i nye kapasiteter. På den annen side er erfaringene de siste årene at Forsvaret i de fleste tilfeller velger å kjøpe nytt materiell når ulike alternativer vurderes opp i mot hverandre. Avveininger rundt behovet for nytt materiell kontra tilpassing og videreutvikling av eksisterende systemer må gjøres i et helhetlig kost-nytte-perspektiv. Dette er krevende, men viktige avveininger som primært må ivaretas gjennom en langtidsplanprosess, men også i forbindelse med alternativanalyser i tidlige konseptfaser av materiellanskaffelser. Forskningsplan del

10 Utviklingen for forsvarsmateriell går i retning av økende teknologisk kompleksitet i systemene, mer åpne systemer, større fleksibilitet, tettere integrasjon, behov for interoperabilitet og nettverkstilpassing. Med en slik utvikling vil heller ikke tradisjonelle midtlivsoppdateringer være like hensiktsmessige i framtiden. I stedet vil det være behov for kontinuerlige oppdateringer og oppgraderinger av strukturelementene gjennom hele levetiden. Fleksibilitet og åpne løsninger vil gi både kosteffektive løsninger og økt operativ evne. Utviklingen som skisseres her bør også få konsekvenser for prioritering av investeringer i framtiden. Både kontinuerlige oppgraderingsbehov og ideer om å utnytte eksisterende materiell på nye måter må identifiseres, prioriteres og finansieres når dette vurderes som formålstjenelig. Behovene og mulighetene vil måtte identifiseres både fra strategisk nivå og fra et brukerperspektiv for at nødvendig balanse mellom det langsiktige og kortsiktige skal ivaretas. Kampflyanskaffelsen Stortinget bestemte i juni 2009 at Norge skal ha kampfly som en del av forsvarsstrukturen også etter 2020 når levetiden på dagens F-16 er nådd. F-35 Lightning II (F-35) er valgt som F-16s etterfølger. Det er nå klart at det amerikanskledede utviklingsprogrammet for F-35 skal restruktureres og forlenges, og som følge av dette utsetter også Norge den endelige beslutningen om antallet fly og valg av kampflybase. Kampflyanskaffelsen vil føre til et sterkt kostnadspress på investeringssiden. Usikkerheten knyttet til både anskaffelseskostnad og levetidskostnader, samt selve finansieringen, vil medføre at det knytter seg ekstra stor usikkerhet til Forsvarets øvrige investeringsplaner framover. FFIs arbeider var viktige i evalueringsprosessen som ledet fram til valg av fly. Kampflyvåpenets operative ytelse, tilgjengelighet og levetidskostnader ble vurdert. Det ble gjennomført en analyse av sammenhengen mellom antall kampfly og et ambisjonsnivå for kampflyflåten i form av krav til beredskap og tilgjengelighet der FFIs verktøy og metodikk ble brukt. Kampflyinvesteringen vil være den største investeringen i Forsvaret de nærmeste årene, og vil få store konsekvenser for resten av forsvarsstrukturen. Flere store utfordringer knytter seg til anskaffelsen av et så komplekst system, og mange tilhørende problemstillinger bør belyses i kjølevannet av denne beslutningen. Fram mot kontraktsforhandlinger vil det være viktig å klargjøre for beslutningstakere de operative konsekvenser av ulike ambisjonsnivå og antall kampfly. Drifts- og vedlikeholdsproblematikk, konsekvenser av valg av kampflybase og behov for tilpassing av flyets evner til norske forhold og klima er blant de mer sentrale problemstilingene som må belyses nærmere. Norske myndigheter har klare forventninger om at en kampflyleverandør skal legge forholdene til rette for at norsk industri blir en del av kampflyprogrammet. I et slikt internasjonalt materiellsamarbeid vil det stilles strenge krav til kvaliteten på kompetansen Norge bidrar med. Utfordringer for Hæren og Heimevernet Sammfunnsutviklingen og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk bidrar til å bestemme Hærens og Heimevernets oppgaver og rammebetingelser. Utviklingen knyttet til militære operasjoner, herunder erfaringer fra pågående operasjoner, både i Nato, hos Norges nærmeste samarbeidspartnere og blant potensielle motstandere, vil sette krav til operasjonskonsepter, trening og materiell. Videre vil Forsvarets økonomiske rammer og prioriteringer gi viktige føringer samtidig som den teknologiske utviklingen vil by på nye muligheter og utfordringer. Kunnskap om disse forholdene og deres gjensidige påvirkning vil være viktig for langtidsplanleggingen og beslutninger som berører landmakten både på kort og lang sikt. Mens de nasjonale oppgavene fremdeles vil være dimensjonerende, vil Hæren stå overfor store utfordringer med samtidig å skulle møte kravet om kontinuerlige deltakelse i oppdrag internasjonalt. Et konstant trykk på enkeltmannsferdigheter og operasjoner på taktisk nivå fører lett til en forvitring av evnen til å operere i høyintensitets scenarioer og combined arms -operasjoner. Dette representerer et dilemma som må løses både på kort og lang sikt. Hæren vil i perioden stå overfor innføring og modernisering av betydelige deler av sine viktigste materiellkategorier. Dette omfatter ulike manøverkomponenter så vel som artilleri. Å sørge for at dette materiellet holder høy, framtidsrettet teknisk standard blir helt sentralt for å kunne løse de mest krevende oppgavene, samtidig som mannskapsbehov og driftskostnader holdes på et så lavt nivå som mulig. Samtidig som en rekke tunge materiellkategorier gjenanskaffes eller moderniseres, står Hæren også overfor betydelige utfordringer i å tilpasse struktur og volum opp mot leveranseambisjoner. For å støtte utviklingen av Hæren er det nødvendig å etablere sporbare sammenhenger mellom rammer i form av struktur og investeringer som inngangsparametere, og leveranser i form av volum av ulike komponenter med tilhørende ytelse, tilgjengelighet og utholdenhet. Det vil være viktig å analysere ytelse og evne både i et combined arms og et joint -perspektiv, spesielt med utgangspunkt i at nye landstridssystemer kan muliggjøre mer effektiv oppgavefordeling enn med tradisjonelle roller. Andre utviklingstrekk av betydning for FoUvirksomheten Verdifull innsats i tidlige faser Forsvarets finansieringsregime for FoU har også endret seg betydelig siden årtusenskiftet. Midlene til finansiering av FoU er sentralisert, og retningslinjene for bruk av de ulike finansieringskildene er rendyrket. Samtidig har Forsvaret i denne perioden gjennomført betydelige omstillingsprosesser knyttet til både organisering og innføring av nytt investeringskonsept i Formålet med investeringskonseptet var å integrere investeringsvirksomheten i den langsiktige og helhetlige forsvarsplanleggingen som skjer på strategisk nivå. Dette skulle bidra til styrket politisk kontroll i de tidlige og premissgivende fasene av en anskaffelse, og det skulle gi betydelig forbedret mulighet til helhetlig tverrprioritering av investerings- og driftsbudsjettene. Konseptet legger vekt på at det systematisk skal vurderes alternativer til tradisjonelle innkjøp før beslutning tas om valg av 10 Forskningsplan del

11 Veien videre. FFI ga viktige innspill i valget av Forsvarets nye kampfly F-35. Denne store anskaffelsen vil engasjere oss i lang tid framover og store og viktige problemstillinger må analyseres. (Foto: Lockheed Martin) løsning. Før FD/Forsvaret treffer beslutning om en konkret framskaffelse, skal alle mulige alternativer til tradisjonelt innkjøp vurderes: flernasjonale løsninger, leie-/lease-ordninger, bruktkjøp, offentlig-privat partnerskap (OPP) eller en kombinasjon av disse. Det sentrale er at den løsning som er mest kostnadseffektiv i et levetidsperspektiv, skal velges. Konseptet framhever også betydningen av innsats i tidlig fase, og en egen pott med forprosjekteringsmidler ble dedikert denne typen aktivitet. FFIs erfaringer er entydig positive til bruken av slike midler i tidlige faser som kosteffektivt og risikoreduserende tiltak. Alternative framskaffelsesstrategier retter seg i dag mot alternative anskaffelsesformer. FFI mener dette bør utvides til å omfatte vurdering av alternative operasjonskonsepter, nye anvendelser av eksisterende materiell, oppgradering av eksisterende materiell eller ny bruk eller sammensetning av eksisterende materiell. Her spiller FoU en viktig rolle for å forstå og se de teknologiske muligheter som ligger i eksisterende struktur. Det betinger imidlertid at denne kompetansen utnyttes til dette formålet i tidlige faser av anskaffelsesløpet. Det er også et poeng å holde mulighetsrommet åpent så lenge som mulig før bindende beslutninger om framskaffelsesstrategier tas. Et annet bærende element i det nye investeringskonseptet er økt oppmerksomhet på driftskonsekvenser og livsløpskostnader. Dette er viktig og nødvendig og her ligger ikke minst potensial for å bli flinkere til å planlegge behov for oppgraderinger, test og evaluering og levetidsforlengelse. På sikt kan dette redusere behovet for nye investeringer. FFIs erfaringer er at dette behovet ikke vies nok oppmerksomhet i tidlige faser hvor prosjektene budsjetteres. Dermed lukkes muligheten for å gjøre nødvendig og kosteffektiv innsats i senere faser av prosjektet. Test og evaluering eller andre aktiviteter i forbindelse med innfasing av materiell lar seg vanskeligere gjennomføre, og resultatet kan potensielt bli redusert effekt for det enkelte system og redusert operativ evne. Internasjonalt samarbeid I alle de store vestlige landene er forskning en strategisk kjerneaktivitet i forsvarssektoren. Samarbeidet med andre nasjoner er selektivt og ofte styrt av hensynet til å sikre nasjonal kontroll og gode betingelser for nasjonal industri. En viktigere årsak til hemmelighold er nok forsvarsforskningens nasjonalstrategiske betydning. Forskningsbasert forståelse av framtidens sikkerhetsutfordringer og egeninnsikt i den teknologiske utvikling anses å være en avgjørende del av det nasjonalstrategiske sikkerhetsfun- Forskningsplan del

12 Presisjon og fleksibilitet. Teknologien bak Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjon (RWS) har sitt utspring ved FFI. Dette er et godt eksempel på hvordan nært samarbeid mellom Forsvaret, industrien og FFI har brakt fram et forsvarsprodukt som gjør det svært bra på det internasjonale forsvarsmarkedet. (Foto: Kongsberg Protech Systems) dament. Graden av samarbeid er under sterk nasjonal styring, også i forholdet til allierte med felles sikkerhetsinteresser. Alle vestlige land legger stor vekt på å utnytte teknologiske muligheter, og de senere årene har den politiske interessen for internasjonalt materiellsamarbeid vært stigende. Erfaringer tilsier imidlertid at det er mange utfordringer og barrierer som må overkommes før dette gir ønsket effekt i praksis. Manglende koordinering og evne til kosteffektivt samarbeid om anskaffelse av felleskapasiteter, kan fort resultere i at utfordringene knyttet til samhandling øker snarere enn å konvergere mot ønskede forsterkende effekter av et alliansesamarbeid. Innen forsvarsforskning har Norge tradisjonelt hatt et relativt bredt internasjonalt samarbeidet. I første rekke gjelder dette innen rammen av Natos forsknings- og teknologiorganisasjon (RTO). I de siste årene har samarbeid med European Defence Agency (EDA) fått større betydning og omfang, ikke minst for å sikre deltakelse fra norsk industri. Fordelen med samarbeid innen Nato og det europeiske samarbeidet er definert struktur og gode rutiner for å fremme og gjennomføre samarbeidsprosjekter. Ulempen er at samarbeidet er basert på felles enighet mellom mange nasjoner og til dels tidkrevende prosesser for å etablere samarbeid. Samarbeidet innen forsvarsforskning i Norden har fram til i dag i hovedsak vært basert på direkte faglige relasjoner og informasjonsutveksling. I forbindelse med etableringen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) høsten 2009 ble det åpnet en mulighet for tettere og mer organisert samarbeid i Norden. I denne sammenheng vil det være særlig gunstig at den kunnskapsbaserte plattformen kommer inn som et bidrag til felles nordisk kapabilitetsutvikling på noen definerte områder. Samarbeid med industrien St.meld. nr. 38 ( ) trekker opp strategien for samarbeidet mellom Forsvaret og industrien ut ifra et næringspolitisk perspektiv. Målet med meldingen er å bidra til økt nasjonal verdiskapning og utvikling av en konkurransedyktig Forsvars- og sikkerhetsindustri, samt sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester gjennom å øke oppmerksomheten om de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Videre skal det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet styrkes. Forsvarets behov ligger ettertrykkelig til grunn for strategien, som for øvrig legger vekt på tidlig dialog og tidlig identifisering av samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og industrien. Åtte teknologiske kompetanseområder er identifisert som felles satsingsområder som skal danne plattform for kompetanseutviklingen nasjonalt, og skape forutsigbarhet for nasjonale aktører. Internasjonalt materiellsamarbeid vektlegges forøvrig som alternativ til nasjonale utviklingsløp der dette ikke anses kosteffektivt eller av sikkerhetsmessig strategiske betydning for Norge som nasjon. 12 Forskningsplan del

13 3 Hvordan svarer FFI på Forsvarets behov Formål med kapitlet er å beskrive hvordan forskningsplanen blir til, og hvordan FFI i årets planprosess responderer på Forsvarets behov for FoU og politiske styringssignaler forøvrig. Oppdragsgivers behov i sentrum for planprosessen Planprosessen Gjennom den årlige strategi- og planprosessen vurderer FFI utviklingen nasjonalt og internasjonalt, og hvilke konsekvenser dette kan medføre for FoU-virksomheten. Denne forståelsen danner sammen med innspill fra oppdragsgivere om deres behov, grunnlag for å justere forskningsvirksomheten vår i tråd med forventninger om hva som vil være Forsvarets framtidige behov for FoU. Planprosessen skal sikre at vi gjør de riktige tingene for Forsvaret, og at vi bruker forskningsressursene våre optimalt. Prioriteringen av forskningstemaer og prosjekter skjer med utgangspunkt i Forsvarets behov og instituttets kapasitet og kompetanse. Denne prosessen resulterer i en felles forskningsplan for instituttet med et perspektiv på fire år, og kan således oppfattes som en handlingsplan for den videre utviklingen av forskningsporteføljen ved FFI. Brukerkontakt og tidlig dialog FFI har de senere år lagt økt vekt på å ha tidlig dialog med alle relevante aktører i Forsvaret for å avklare behov og identifisere mulige forskningsprosjekter som svar på disse. Tidlig dialog med formål å koordinere aktørenes virksomhetsplaner gagner alle parter gjennom økt forutsigbarhet og helhetlig prioritering. Arenaer for kommunikasjon På instituttnivå har FFI i tillegg til kontinuerlig dialog med Forsvarsdepartementet og Forsvarssjef, årlige kontaktmøter med alle generalinspektørene, Forsvaret operative hovedkvarter (FOH), FLO, Forsvarets sanitet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). I tillegg stiller FFI med representanter i alle FDs programområder. Programområdene spiller en sentral rolle i investeringsvirksomheten i Forsvaret. Det er viktig at FFI har god kjennskap til Forsvarets investeringsplaner, og at vi også gjennom vår rådgivningsrolle kan bidra til at viktige behov spilles inn til en helhetlig prioritering av denne virksomheten. På avdelingsnivå er det også jevnlig kontakt med grenstabene eller andre relevante fagmiljøer i Forsvaret. I tillegg forsøker vi å ha et tett samarbeid og dialog med brukermiljøer og oppdragsgivere innenfor det enkelte prosjekt. I prosjekter der industriperspektivet står sentralt, har vi også kontakt med relevante industrirepresentanter. Forsvarets forskningsforum Alle prosjekter som skal settes i gang ved FFI blir behandlet i Forsvarets forskningsforum (F3). Her blir endelig tilslutning til prosjekter gitt, i tillegg til kommentarer og ønsker angående innretning og nytteverdien av forskningen. I forkant av at prosjekter godkjennes i F3, har det vært kontakt og dialog med interessenter i Forsvaret for å sikre at planlagte aktiviteter har sitt utspring i reelle behov. Avhengig av finansieringskilde og oppdragsgiver gir F3 sin tilslutning til prosjektforslagene eller prosjektene tas til etterretning. F3 er sammensatt av representanter fra FD, Forsvaret og Forsvarsbygg. Gjennom F3 mottar vi viktige tilbakemeldinger om gjennomførte prosjekter, samt innspill til innretning av nye prosjekter ut fra ulike interessenters behov. Her melder Forsvaret inn representanter til prosjektrådene, slik at mottakerne av forskningen underveis i prosjektet kan påvirke innretning og motta resultater fra forskningen fortløpende. Prosjektråd Dialogen på prosjektnivå er formalisert gjennom prosjektrådene, og dette er kanskje den aller viktigste arenaen for å sikre godt samspill mellom oppdragsgiver og FFI. Når et prosjekt er igangsatt, foregår den videre styringen av innretningen av prosjektet gjennom prosjektrådet. Her sitter de viktigste interessentene for å kunne sikre at prosjektets resultater både etterspørres og utnyttes i mottakerens organisasjon. Godt fungerende prosjektråd er en kritisk suksessfaktor for å bidra til at nytteverdien av forskningen er høy. FFIs respons på Forsvaret behov og utvikling I forskningsplanen for perioden har FFI lagt spesiell vekt på følgende hovedområder: Bredde i forskningsaktiviteter FFI skal bidra til et effektivt og relevant forsvar gjennom bredde i aktivitetene. Vi mener det er viktig, og har derfor som mål å bidra med forskning i alle faser av materiellets levetid for å redusere usikkerhet og heve kvaliteten på Forsvarets operative struktur og operasjoner. Vi ønsker å bidra med tunge og viktige bidrag i tidlig faser av anskaffelser der vi har nødvendig kompetanse for å iden- Forskningsplan del