Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Transkript

1 Bardu kommune Foto: Vilhelm Kjelsvik Økonomiplan Årsbudsjett 2012 Kommunestyrets vedtak 14. desember 2011 Arkivsak 11/1563

2 Innhold 1 Forord Kort sammendrag Kommunens planverk Kommuneplanens langsiktige del Målformulering for økonomiplanperioden Helse, miljø og sikkerhet Årets Økonomiplan og budsjettprosess Arbeidsgiverpolitikk Prosess vedrørende overtallige Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Befolkningspyramide Forventet befolkningsutvikling Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Konsesjonsavgift Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjonsutgifter og premieavvik, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst Pensjonsutgifter og premieavvik Arbeidsgiveravgift Renter og avdrag Likviditet/finansforvaltning Likviditet Finansforvaltning Investeringer Drift Konsekvensjustert budsjett Tabell 1B før tiltak Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter Forslag til betalingsregulativ Økonomiplan Rådmannens innstilling Formannskapets behandling og vedtak Formannskapets behandling Formannskapets innstilling Vedtakspunkter Formannskapets innstilling - Hovedoversikter Kommunestyrets behandling og vedtak Kommunestyrets vedtak vedtakspunkter Kommunestyrets vedtak hovedoversikter Kommunestyrets vedtak Side 2

3 1 Forord for 2012 og økonomiplan for perioden legges med dette fram i henhold til kravene i kommunelovens 45 og 46 om at kommunestyret innen årets utgang skal vedta et budsjett for det kommende kalenderår, samt at det skal være realistiske vurderte inntekter og utgifter. De viktigste rammene for kommunens budsjett legges gjennom statsbudsjettet. Bardu kommune er inne i en vanskelig økonomisk situasjon. Et høyt aktivitetsnivå over mange år har latt seg gjøre fordi Bardu kommune har vært og er en høyinntektskommune. Aktivitetsnivået er imidlertid betydelig høyere enn de tilgjengelige økonomiske rammer. I tillegg endres rammebetingelsene for kommunene med flere oppgaver og mindre overføringer. På grunn av ekstraordinære inntekter har den økonomiske virkeligheten, slik realiteten har vært for øvrige kommuner de siste 10 år, ikke nådd Bardu før nå. Jfr siste økonomirapport for 2011 der prognosen viser et forventet underskudd på 10,8 mill i Uroen i finansverden påvirker også Bardu kommune. Dette først og fremst gjennom økte pensjonskostnader og rentenivå framover. I tillegg utfordres kommunene på stadig å levere flere og bedre tjenester gjennom føringer fra sentrale politikere, uten at det samtidig følger nødvendige ressurser med føringene. Dette gir forventinger hos innbyggere og ansatte om hvilke tjenester som skal ytes. For kommunen må det derfor settes ytterligere fokus på kommuneøkonomi og hvordan vi kan yte tilstrekkelig gode tjenester innenfor en mindre økonomisk ramme enn tidligere. Først og fremst må det vedtas tiltak som reduserer personellkostnadene og derigjennom tjenestetilbudet. KOSTRA viser at Bardu, innen omtrent alle områder, har prioritert høy aktivitet og romslige rammer. forslaget for 2012 er en konsekvensjustering av budsjett for Det er ikke tatt høyde for noen nye tiltak bortsett fra lovpålagte tjenester innen NAV/helse og omsorg. Total ubalanse er på ca 29 mill. Tiltak i denne størrelse vil nødvendigvis gå ut over den aktivitet og kvalitet som Bardu har vært kjent for. Men tiltak må iverksettes! Rådmannen må i større grad en tidligere benytte ressurser til indremedisinske tiltak. Dette er avgjørende for å få Bardu kommune i økonomisk balanse samtidig som nødvendige rutiner evalueres/etableres. Administrativ organisering må derfor gjennomføres som planlagt. Dette vil gi bedre styring og oppfølging av organisasjonen. Fokus i organisasjonen må være arbeide mot økonomisk balanse. Utfordringene med å få budsjett 2012 og økonomiplanen i balanse kan knyttes til: Pensjonskostnader Stor låneportefølje rente og avdragskostnader Lønnsoppgjør for 2012 Reduserte kraftinntekter Tidligere for høyt budsjetterte inntekter/for lavt budsjetterte faste utgifter Flere ressurskrevende tjenester Kommunestyrets vedtak Side 3

4 Gjennomføring av nedstyringsvedtak og nye tiltak som administrasjonen ikke klarer å handtere i takt med vedtatt gjennomføringsplan. Rådmannen må videre presisere at Bardu kommune framover er og vil være sårbar selv om alle foreslåtte tiltak vedtas. Dette grunnet forsinkelser eller mindre effekt enn forutsatt eller at rentenivået stiger. Det samme gjelder uforutsette utgifter. Ut fra prognoser i regnskapsåret 2011 vil gjenstående fond gå med til å dekke underskudd år Det må i fortsettelsen settes et betydelig fokus fra politikere, administrasjon og befolkning på hvordan vi kan yte tjenester for en mindre kostnad. Utfordringer i årene framover Samhandlingsreformen trer i kraft fra Dette er den største helsereformen i moderne tid. Store omsorgs- og pleieoppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette utfordrer spesielt kommunene ift forebygging, folkehelse, medisinsk rehabilitering etc. Bardu kommune har sammen med kommunene i legevaktsamarbeidet et eget prosjekt ift denne reformen. Dette samtidig med regionsamarbeidet i Midt-Troms sitt arbeid innen det samme. Kommunestyret er informert og orientert om disse prosjektene. Bardu kommune får 4,6 mill overført til dekning av disse kostnadene i fm reformen. Beløpet skal dekke 20 % av sykehusenes kostnader til medisinsk og poliklinisk behandling med et maksimumsbeløp på kroner pr. behandling. I tillegg skal det dekke kommunenes kostnader til ferdigbehandlede pasienter som kommunene evt ikke har kapasitet til å ta i mot. Bardu kommune har vært en foregangskommune ift forebygging og folkehelse. Rådmannen mener dette gir seg utslag ift innbyggernes helsetilstand. En god investering ift utfordringene som Samhandlingsreformen gir. Kommunene opplever i stadig større grad å få ansvar for særlig ressurskrevende brukere. Så også Bardu kommune. Dette er en brukergruppe med store individuelle forskjeller ift behov for hjelp. Noe som gjør utfordringene stor når det gjelder kostnader og tilbud. Dette er lovpålagte oppgaver som kommunen er pliktig å yte. Investeringene påvirker den totale økonomiske situasjonen. Bardu kommune har en svært høy lånegjeld pr innbygger. Vedtatte investeringer har de siste år ligget på ca 40 mill pr år. Dette kan ikke fortsette. Rådmannen legger derfor opp til et svært begrenset investeringsplan for Videre er Bardu kommune, med sin høye lånegjeld, sårbar ift renteutvikling. En prosent økning i rentekostnadene utgjør ca kr 3 mill pr år. Rådmannen legger med dette fram et budsjettdokument med utredede tiltak og konsekvensvurderinger for å oppnå balanse. Rådmannen håper at dette skal danne et godt grunnlag for den videre budsjettbehandlingen i formannskap og kommunestyre. Bardu Hege Walør Fagertun Rådmann Kommunestyrets vedtak Side 4

5 2 Kort sammendrag Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) er budsjettert med 203,3 mill kr i år Det er fra år 2013 forutsatt at denne inntekten øker med 0,5 mill. basert på prosjektet adressering. Det er ikke budsjettert inn noen buffer hvis skatteinngangen blir dårligere enn forutsatt i statsbudsjettet. Det er forutsatt at videre akkumulering av positivt premieavvik med 7,8 mill. nulles ut ved at tilsvarende beløp avsettes til fond per år fra år Rådmannen har imidlertid for år 2012 ikke funnet annen løsning enn å foreslå at fondsavsetningen strykes. (dette vil medføre at det skjulte underskuddet vil fortsette å øke i 2012). Det er budsjettert med at mva refusjon fra investeringer overføres uavkortet til investeringsregnskapet i økonomiplan perioden. Det er budsjettert med at konsesjonskraft inntekt utover 32 øre avsettes til fond med 3,5 mill. per år. I tillegg er differansen mellom foreslåtte tiltak og budsjettutfordringen per år budsjettert som avsetning til fond. Dette utgjør i ,161 mill., i ,613 mill. og i ,313 mill. Konsekvensjusteringen viser en budsjettutfordring på 29,5 mill. Hovedforklaringen er lavere konsesjonskraft inntekter, høyere pensjonskostnader, stor låneportefølje rente og avdragskostnader, lønnsvekst, tidligere for høyt budsjetterte inntekter / for lavt budsjetterte utgifter, flere ressurskrevende tjenester. De foreslåtte tiltakene fra Rådmann medfører kraftige reduksjoner/ økte inntekter på mange områder. Her kan nevnes særskilt; Utskriving av eiendomsskatt på boliger og næringseiendommer i sentrum, endret skolestruktur, nedleggelse av Steilia. Det er foreslått store kutt innenfor alle kommunens områder. Det vil ikke være rom for å gjøre investeringer/ låneopptak i økonomiplanperioden utover det aller nødvendigste, da kommunens lånebelastning allerede er svært stor (til tross for lavt rentenivå). 3 Kommunens planverk 3.1 Kommuneplanens langsiktige del Bardu kommune startet høsten 2010 opp arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Det er gjennomført gode prosesser med bred deltakelse. I løpet av kort tid vil kommunens planstrategi og plansystem foreligge til politisk behandling. Kommunestyrets vedtak Side 5

6 3.2 Målformulering for økonomiplanperioden. Ut fra de økonomiske utfordringer Bardu kommune har med å tilpasse utgiftene til inntektene, både på kort og lang sikt, foreslår Rådmannen følgende målformulering /hovedfokus for økonomiplanperioden : Å oppnå reel balanse mellom inntekter og utgifter i kommunens driftsbudsjett som sikrer god langsiktig økonomistyring, samtidig som tjenesteproduksjonen opprettholdes i tilfredsstillende omfang og kvalitet. Hovedoppgaven for det politiske nivå vil være prioritering av tjenestetilbudet innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer. Hovedfokus for administrasjonen og enhetene vil være å legge til rette for de politiske avveininger, og utrede konsekvenser av tiltakene for å rette opp budsjettbalansen. 3.3 Helse, miljø og sikkerhet Rådmannen har og vil fortsatt ha et sterkt fokus på å redusere sykefraværet. Sykefraværet var i 2009 på totalt 8,17 %, inklusiv egenmeldinger, mens det i 2010 på var på 7,7 %, inklusiv egenmeldinger. Sykefraværet i 2011 ser ut til å bli på 7,6 %, inklusiv egenmeldinger(prognoser pr. september ). Rådmannen registrerer at sykefraværet de siste årene er blitt noe redusert. Bardu kommune har i forhold til mange andre kommuner et noe lavere sykefravær. Dette kan skyldes mange forhold, men følgende ønsker rådmannen å trekke fram spesielt; Det generelle arbeidsmarkedet i Norge og Bardu kommune Bardu kommune har satt fokus på sykefraværet. Interne systemer, kompetanse og samarbeid med legene, NAV og våre pensjonsselskap Ulike seniortiltak og ulike trimtiltak i arbeidstiden Vi er aktive med å søke tilskudd/tilrettelegging gjennom NAV Da sykefravær koster Bardu kommune store beløp og gir til tider store driftsutfordringer (rekruttering vikarer og kompetanse), skal fokus hele tiden være at sykefraværet bør reduseres ytterligere. Måltallet er å redusere sykefraværet til vel 5 % i økonomiplanperioden. Endring i adm. struktur vil også medføre noen endringer i arbeidsmiljøorganisasjonen. AMU vil behandle egne saker om antall verneområder (størrelse) og etablering av underutvalg. Dette for å sette mer fokus på HMS arbeidet og målsettingen om å redusere sykefraværet, og øke nærværet i kommunen. Rådmannen mener at følgende må ha fokus for å nå denne målsettingen; Egen stillingsbank m/(ledige stillingshjemler) økonomiske midler + ulike HMS tiltak bør etableres ved omplassering. Dette for å få til en aktiv omplassering. I dag lar dette ikke seg gjennomføres pga ingen ledige stillingshjemler/lønnsmidler. Det utarbeides egen sak på dette. Opplæring av ledere og verneombud Kommunestyrets vedtak Side 6

7 Økt fokus på forebyggende arbeid, f. eks i samarbeid med Frisklivssentralen. Bedriftshelsetjeneste for alle ansatte Sykefraværet skal være fokus i ulike møtearena. Etablering av underarbeidsmiljøutvalg (UAMU) i de største enhetene i Bardu kommune. Etablering av ett felles IA - råd Etablering av ett felles AKAN - utvalg Utvikle et enda tettere samarbeid med NAV, legetjenesten og våre pensjonsselskap Vi må forebygge. Etablering av ressurser/kompetanse som kan jobb målbevist og systematisk innenfor hele fagområdet. I dag er det for mye brannslukking. Lovendring 1. juli 2011; tidligere oppfølging av sykemeldte, medførte en ytterligere innskjerping i forhold til å redusere sykefraværet. Dette vil medføre følgende viktige avtalepunkter som også vil kunne bidra til å nå målsettingen om å redusere sykefraværet til 5 %; Etter senest 4 uker skal arbeidsgiver lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker, bortsett fra i tilfelle hvor det åpenbart er unødvendig. Oppfølgingsplanen skal sendes sykemelder. Senest innen 7 uker arbeidsgiver å innkalle til et dialogmøte der også sykemelder deltar, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke ansees som hensiktsmessig. Innen 8 uker må legen fylle ut utvidet legeerklæring. Innen 9 uker skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplan og rapporteringsskjema til NAV. Senest innen 26 uker skal NAV kontoret innkalle arbeidstaker og arbeidsgiver til dialogmøte 2. Alle har møteplikt. Ved behov kan det innkalles til et dialogmøte 3. Senest innen 1 år, som er maksimal tid for sykepenger, skal NAV - kontoret på ny vurdere rettigheter og behov for arbeidsrettede tiltak. Hvis pliktene ikke overholdes, vil arbeidsgiver kunne ilegges overtredelsesgebyr tilsvarende 6 rettsgebyr (5 160 kroner pr ), arbeidstaker risikerer stans i sykepenger, og sykemelder risikerer å bli ilagt et overtredelsesgebyr på tilsvarende 12 rettsgebyr (10 320) pr ) ved manglende oppmøte på minst 7 dialogmøter. Sykemelder risikerer også å miste retten til å skrive sykemeldinger. Det vil sendes forhåndsvarsel før NAV eventuelt iverksetter sanksjoner. 3.4 Årets Økonomiplan og budsjettprosess Administrasjonen startet med sitt budsjettarbeid da økonomirapport september var ferdig. Rådmannen har sammen med avdelingsledere og tillitsvalgte utarbeidet konsekvensjustert budsjett som nå fremmes. På grunn av den store ubalansen har arbeidet med utarbeidelse av tiltak og konsekvenser vært prioritert. Rådmannen vil ikke legge skjul på at det har vært en betydelig utfordring å klare å utarbeide et realistisk budsjett i balanse. Året har bl a vært preget av personellmessige utskiftinger på økonomiavdelingen som har ført til at prosessen kom i gang senere enn planlagt. Kommunestyrets vedtak Side 7

8 Når det gjelder fordeling av nedtrekk i organisasjonen har rådmannen valgt å ta utgangspunkt i prioriteringer synliggjort gjennom KOSTRA. Da har vi valgt å gi de største utfordringene til de tjenesteområdene som avviker mest ift snitt for andre kommuner. For Bardu kommune sin del gjelder dette spesielt skole, kultur og administrasjon. Vurderingene knyttet til skole er å bevare best mulig kvalitet. Når man da skal foreslå nedtrekk blir det endringer i skolestruktur som gir best økonomisk uttelling. For kultur og administrasjon gjelder en generell nedstyring og bortfall av tjenester/oppgaver. 3.5 Arbeidsgiverpolitikk Bardu kommunes arbeidsgiverpolitiske plattform sier at arbeidsgiverpolitikken har som mål å forvalte kommunens menneskelige ressurser slik at vi kan løse eksisterende, nye og endrede oppgaver til best mulig kvalitet innenfor vedtatte rammer og samtidig skape trygge arbeidsplasser i et godt arbeidsmiljø. Bardu kommunes personalpolitikk skal medvirke til at kommunen oppnår sine mål om å yte kvalitativt gode tjenester til befolkningen. Fokusområder i årene fremmover; Organisasjonsutvikling generelt og eget lederutviklingsprogram Økt effektivisering gjennom bruk av mer datateknologi og bedre rutiner/forenkling, jf effektivisering av driften Rekrutteringsbehov (rekrutteringsplan) Redusere ufrivillig deltid Lærlinger (rekrutteringsplan) Arbeidstidsordninger (vurdere ulike modeller) Omdømmebygging Tiltakene vil bli vurdert som egne saker. I rekrutteringsplanen foreslås følgende tiltak; dekke grunnutdanning for sykepleiere og helsearbeidere og etablere lærlingplasser (økes fra fra 4 til 10). Rådmannen har ikke funnet økonomiske midler til disse tiltakene i Nåværende adm. struktur har fungert siden 1. mai 2002, da kommunen gikk over fra å være etatsorganisert til å være organisert etter to nivå - modell (flat struktur). I denne perioden har den adm. struktur bestått av strategisk ledelse, stab/støtte og 24 avdelinger. Fra 2007 har arbeidet med ny adm. struktur pågått. Arbeidet er blitt gjennomført/evaluert ved intern styringsgruppe og ulike arbeidsgrupper, og noe bistand fra ekstern konsulent (prosesskoordinator). Behov for ny adm. struktur skyldes kommunens utfordringer med hensyn til økonomi hvor kommunens tjenestetilbud må tilpasses nye økonomiske rammer, tverrfaglig brukerorientering, koordinering og samordning. Kommunestyret vedtok i møte , sak 14/11 kommunens nye administrative struktur. To myndighestsnivåer strategisk og operativ Strategisk ledelse: rådmann og to kommunalsjefer Kommunestyrets vedtak Side 8

9 Operativ nivå 8 enheter: skoler, barnehager, teknisk drift, helse/omsorg og barnevern, plan og utvikling, NAV, kultur og folkehelse, landbruk/næring Felles stab og fellestjenester Brann og redning organiseres direkte under rådmannen Større utviklings- og utredningsprosjekter organiseres direkte under rådmannen Implementering skal være gjennomført innen Etter kommunestyrets vedtak har det videre arbeid vært koordinert av rådmannen og egen styringsgruppe. I tillegg til ovennevnte har det også vært jobbet med å få på plass felles vedlikeholdstjeneste og felles renholdstjeneste. Dette har resultert i at det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for de nye enhetslederne, avdelingslederne (fagledere), leder felles vedlikehold og ledende renholder. Det er også utarbeidet egen lederavtale for enhetsleder. Rådmannen tar sikte på at alle aktuelle stillinger skal være på plass og operativ fra Prioritert oppgave første halvår 2012 vil være å få på plass den interne organiseringen i de ulike enhetene, nye reglement og gjennomføring av nødvendige tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Det vil bli også utvikles et eget lederutviklingsprogram i Implementeringen skal gjennomføres innenfor rådmannens delegasjonsmyndighet og handlingsrom, jf kommunestyrets budsjettrammer. I forhold til kommunens store budsjettutfordringer vil ny adm. struktur være et viktig og nødvendig verktøy for rådmannen for å nå målsettingen om budsjettbalanse snarest mulig. Rådmannen mener at ny adm. struktur vil gi en mer effektiv og omstillingsdyktig organisasjon. Ny struktur vil være et verktøy til å kunne redusere kommunens utgifter. Ny adm. struktur og betydelige budsjettutfordringer i årene fremover vil medføre flytting av medarbeidere og endring av oppgaver, ansvar og myndighet. Fremtidens medarbeidere må være omstillingsdyktige og fleksibel. 3.6 Prosess vedrørende overtallige Kommunens budsjettutfordringer i årene fremmover vil gi store arbeidsgiverutfordringer ved at antall stillinger i den kommunale organisasjonen må reduseres betydelig. Vi får overtallighet. Overtallighet betyr nedbemanning, omplassering og i noen tilfeller oppsigelser. Vi beveger oss innenfor et komplisert lov- og regelverk, og det er store krav til nøyaktighet i saksbehandlingen i slike saker. Bardu kommune har vedtatt (desember 2009) egne prosedyrer ved nedbemanning som gir en anvisning på prosedyrer og saksbehandling og avklarer begrep knyttet til nedbemanningsproblematikken. I tilknytning til dette skal alle fast ansatte som blir overtallige fylle ut skjema Omstilling registrering av ansattes kompetanse. Hensikten med kartleggingen er å sikre korrekt informasjon om de ansatte som blir berørt av nedbemanning. Rådmannen vil spesielt henvise til Lov om arbeidsmiljø kapittel 15. Opphør av arbeidsforhold, HTA 3 oppsigelse og omplassering, HA Del B 3 (arbeidsgivers og Kommunestyrets vedtak Side 9

10 tillitsvalgtes gjensidige rettigheter og plikter) og HA Del C 3 (tillitsvalgtes og bedriftens rettigheter og plikter). Nedbemanning: I forbindelse med nedbemanning er det nødvendig å ha felles forståelse av enkelte begreper som blir sentrale. Det er disse begreper sammen med lov og avtaleverket som legges til grunn for tolkingen. Nedbemanning kan skje på følgende måter: Holde budsjetterte stillinger vakante Oppsigelse av vikarer før avtaleperioden utgår Omplassere fast ansatte til andre ledige stillinger (kvalifikasjoner) Oppsigelse av fast ansatte Stillingsvern: Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er sakelig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold Overtallig: Dersom stillingen/arbeidsoppgavene har falt bort, er arbeidstaker overtallig Arbeidsgiver kan ikke opprette en ny stilling med en annen betegnelse, men med vesentlig de samme oppgaver Omplassering: Overføring fra et tjenestested til et annet med tilsvarende grunnpreg som den en hadde tidligere (arbeidsgiver styringsrett) Dersom bare deler av stilling har falt bort, må det vurderes endringsoppsigelse (oppsigelse fra nåværende stilling/tilbud om ny stilling) Oppsigelse: Avslutning av arbeidsforholdet i Bardu kommune Tillitsvalgtes rolle- medbestemmelse: Arbeidsmiljøloven og hovedavtalen har flere bestemmelser som sikrer at arbeidstakers rettigheter blir ivaretatt ved nedbemanning/omorganisering. Tillitsvalgte har rett og plikt til å delta i drøftinger. Drøfting skal skje så tidlig som mulig (hovedavtalen). Tillitsvalgte skal ha mulighet til å fremsette sine synspunkter før vedtak treffes slik at de har reell mulighet til å påvirke prosessen. Dette betyr følgende: Dersom rådmannens budsjettforslag innebærer stillingsreduksjon/omorganisering, bør drøfting senest skje når rådmannens budsjettforslag foreligger. Kommunestyrets vedtak Side 10

11 Dersom formannskapet gjør vesentlige endringer, bør det innkalles til et nytt drøftingsmøte før behandling i kommunestyret. Kommunestyret kan selv gjøre endringer i et budsjettforslag. Det vil i dette tilfellet ikke være mulig å informere om beslutningen og drøfte denne i forkant av beslutningen. Dette vil ikke være i strid med reglene om informasjon og drøfting. Kommunestyrets vedtak vil derfor bli informert om i ettertid (eget drøftingsmøte). Drøfting: Arbeidsmiljølovens 8-2 nr 3, setter visse krav til gjennomføringen: Informasjon skal gis slik at det er mulig for de tillitsvalgte å sette seg inn i saken, foreta en passende undersøkelse, vurdere saken og forbedrede eventuell drøfting. Formålet med drøftingen er å legge grunnlag for videre saksbehandlingsregler, og betryggende fremgangsmåte ved utpeking av overtallige dersom prosessen kan føre til oppsigelser. Drøfting med tillitsvalgte vil sikre best mulig beslutningsgrunnlag. Drøfting vil sikre at arbeidstakerne er best mulig informert om de beslutningene som tenkes gjennomført. Fasene i nedbemanningsprosessen: Utarbeidelse av bemanningsplan for alle avdelinger Kritisk vurdering av dagens organisasjon og hvilke endringer som ønskes gjennomført Drøfting med HTV etter HA del B 3-1 eller del C 3-2 Behandling i AMU Utpeking av overtallige i hht utvelgelseskriterier (ref prosedyrer for nedbemanning) Individuelle samtaler av overtallige og TV Omplassering av overtallige (AML 15 7) Vurdering av kommunens behov og de ulempene en oppsigelse vil påføre den overtallige Kommunestyrets vedtak Side 11

12 4 Kommunens rammebetingelser Bildet nedenfor viser utviklingen i folketallet de siste 50 årene. I perioden var innbyggertallet aldri lavere enn Fra 1988 sank innbyggertallet, mens det de siste fire årene frem til 2010 igjen har økt til over Antall innbyggere har stor betydning for kommunens inntekter, både rammetilskudd og skatteinntekter Bardu. Folkemengde 1. januar og endringer i året Folkemengde 1. januar Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Kommunestyrets vedtak Side 12

13 forts.. Folkemengde 1. januar Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Befolkningsutvikling Det er liten variasjon over år av folkemengde fordelt på aldersgrupper målt 1.januar. Grafen viser at aldersgruppa 0-5 år (barnehagealder), 6-16 år(skolealder) og år (videregående skole-, student- og arbeidsgruppa) svinger litt, men er like stor i dag som ved tusenårsskiftet. Aldersgruppa 67 år eller eldre viser en svak, jevn økning hele veien fra Kommunestyrets vedtak Side 13

14 Folkemengd 1.1. Folkemengd 1.4. Folkemengd 1.7. Folkemengd Fødde Døde Fødselsover skott Endringar hittil ( ) i 2011 Innflyttingar Av dette fra I alt utlandet Utflyttingar Av dette til I alt utlandet Nettoinnflytting Hele landet , , Fylke 19 Troms Romsa Kommune 1922 Bardu Bardu Bardu Bardu Bardu Folketilvekst Folkemengd Tabell: Kvartalsvis folketallsutvikling (Alle tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå) jan 01.apr 1. jul. 1. okt Graf: Kvartalsvis folketallsutviklingen fra 1.januar 2007 til 1.oktober 2011 Folkemengden i Norge og Troms fylke har ved hver måling økt. Ved siste telledato 01.oktober 2011 bodde det personer i Norge. Av disse bor i Troms. Folkemengden i Bardu har i de siste 5 årene variert fra knapt 3900 innbyggere til knapt 4000 innbyggere. Målingen varierer gjennom året. På tellerdatoen 1.juli, tellerdatoen for beregning av rammetilskuddet, ligger alltid innbyggertallet under maksimaltallet for året. En gang, ved målingen , var folketallet over 4000 innbyggere. I 2011 har folketallet igjen gått nedover. Målingen 1.oktober 2011 med innbyggere er det laveste tallet i femårsperioden. Kommunestyrets vedtak Side 14

15 4.1.1 Befolkningspyramide Bardus befolkning er ung med god fordeling mellom kvinner og menn Forventet befolkningsutvikling 5 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert Framskrevet , alternativ LLML Bardu Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert Framskrevet , alternativ MMMM 1922 Bardu Basert på historiske tall synes tallene som fremkommer ved fremskrivinger av folketallet for Bardu å være for optimistisk. 1. oktober 2011 var folkemengden i Bardu under tallet for 1.oktober Fremskrevet tall fra 2010 til 2011 er større enn faktisk registrert folkemengde per 01. januar Frie inntekter Frie inntekter er benevnelsen på rammetilskudd, skatteinntekter (fra personer og foretak), eiendomsskatt og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for driften av kommunen Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for år 2012 legger opp til en gjennomsnittlig nominell vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 4,7 % til kommunene. Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst på 3,8 %. For Bardu er nominell vekst 4,2 %. Kommunestyrets vedtak Side 15

16 Realveksten (da holdes effekt av lønns- og prisstigning utenom) på landsbasis er 1 %, gjennomsnittet for Troms kommunene er 0,15 %.. (KS har uttalt at overføringene av frie inntekter i 2012 medfører en reel innstramming for kommunesektoren.) Kommunenes real økning i de frie inntektene skal dekke opp for befolkningsendringer og økte pensjonskostnader. I tillegg forutsettes det i statsbudsjettet at kommunene skal ha rom til følgende: Innføring av 1,5 time valgfag for 8.trinn i skolen Videreføring av maksimalprisen i barnehage I tillegg er det lagt inn i rammetilskuddet til Bardu 4,615 millioner, i tråd med samhandlingsreformen, til å dekke kommunens nye medfinansieringsansvar / utskrivningsklare pasienter. (Disse er i sin helhet budsjettert som tilsvarende forventet økt utgift på rammeområde pleie og omsorg). Bardu kommune vil i frie inntekter motta 203,3 millioner i år 2012 (jamfør tabell nedenfor KS prognosemodell basert på folketall ). Naturskatt inngår i dette tallet. Det er ikke lagt inn noen buffer for eventuell lavere skatteinngang enn forutsatt i statsbudsjettet. I Rådmannens forslag er det i tillegg lagt inn økning i frie inntekter på kr ,- fra år 2013 som forventet effekt av prosjekt adressering. I tabellen nedenfor viser enkeltelementene i rammetilskuddet og skatteinntekter for Bardu kommune (KS prognosemodell). KS prognosemodell ----> 2012-priser Tekst Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordning/ Ingar Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd Skjønnstilskudd RNB2009/RNB2010/Prop 59S/RNB Inntektsutjevning skatt Sum rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd Beregningsgrunnlaget for innbyggertilskudd og utgiftutjevningen er befolkningstall pr 1. juli i året før budsjettåret. Det betyr at disse delene av rammetilskuddet er endelige tall, men at Kommunestyrets vedtak Side 16

17 inntektsutjevningen vil bli endret i henhold til oppdaterte befolkningstall pr 1. januar i budsjettåret Konsesjonsavgift Bardu kommune vil motta ca 3,15 mill. i konsesjonsavgift som avsettes fullt ut til kraftfondet Eiendomsskatt Eiendomsskatt er eneste form for fri inntekt som kommunen selv kan beslutte. For budsjettårene 2008, 2009, 2010 og 2011 vedtok Kommunestyret ikke å skrive ut eiendomsskatt på boliger og næringseiendommer, dvs at det kun har vært utskrevet eiendomsskatt på verker og bruk. Rådmannen foreslår at det fra år 2012 også skrives ut eiendomsskatt på boliger og næringseiendommer i sentrum. Rådmannen anslår at dette gir en merinntekt på 3,7 millioner. I forslaget til statsbudsjettet er det foreslått heving av makstak på kraftverk. Ved at statsbudsjettet ikke er vedtatt ennå, og at man per i dag ikke har tall på hva endringen eventuelt vil utgjøre for Bardu, er dette ikke lagt inn i Rådmannens forslag Konsesjonskraftinntekter Høy kraftpris tidligere år har gjort at Bardu kommune har hatt store netto inntekter fra kraftsalget. Særlig for 2009 ble det oppnådd en svært god pris på kraften. Etter det har prisen gått markant ned. Nesten hele salgsbeløpet har i tidligere år blitt brukt til løpende driftsutgifter. Dette gir derfor store utfordringer nå når prisen er lavere og kostnadene for salg av kraft høyere. For rådmannen er det viktig at det følges en handlingsregel for disponering av konsesjonskraftinntektene. Rådmannen har i det konsekvensjusterte budsjettgrunnlaget lagt til grunn en salgspris på 35,5 øre. Dette gir en netto inntekt på 18,4 millioner. (Medfører en redusert netto salgsinntekt på 7,6 millioner i forhold til budsjett 2011). I henhold til handlingsregelen er det foreslått at inntekt utover 32 øre skal avsettes til disposisjonsfond. Dette utgjør 3,5 millioner i år Konsesjonskraften for 2012 er per i dag ikke solgt. Rådmannen har budsjettert forventet salgspris på 35,5 øre ut fra de signalene vi har fått til nå Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiften, ved at Kommunestyrets vedtak Side 17

18 kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. I det konsekvensjusterte budsjettet er det forutsatt at all momskompensasjon på investeringer i økonomiplanperioden overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, slik at kompensasjonen går til dekning av de aktuelle investeringene (reduserer lånebehovet). Regnskapsreglene krever at 60 % overføres i 2012, og 80 % i Fra år 2014 skal all momsrefusjon for investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Bardu kommune mottar rentekompensasjon for investeringer gjort innenfor skole og omsorgsboliger med til sammen 1,2 millioner. Denne kompensasjonen varierer med endringer i rentenivået. Bardu kommune har beregnet å motta tilskudd til ressurskrevende tjenester med 1,8 millioner. Tilskudd til flyktninger (integreringstilskuddet) er budsjettert til 5,2 millioner, mens vertskommunetilskuddet er budsjettert med 3,3 millioner. 4.3 Lønns og prisvekst, pensjonsutgifter og premieavvik, arbeidsgiveravgift Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås lønns- og prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra år 2011 til år 2012 til 3,4 prosent. Kommunal deflator er sammensatt av forventet lønnsvekst og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 4,0 % (teller 2/3 deler) Prisvekst 1,8 % (teller 1/3 deler) Samlet gjennomsnitt 3,4 % Pensjonsutgifter og premieavvik I budsjettforslaget er pensjonskostnaden satt lik mottatte pensjonskostnadsberegninger fra kommunens pensjonsleverandører KLP og Statens pensjonskasse. Kommunestyrets vedtak Side 18

19 Total pensjonskostnad er budsjettert til 24,6 millioner. Det er da inntektsført positivt premieavvik inn i regnskapet med 7,8 millioner. Premieavvik Et positivt premieavvik betyr at premieinnbetalingen til pensjonsleverandøren har vært større enn pensjonskostnaden kommunen kan belaste i regnskapet. Et positivt premieavvik skal inntektsføres i regnskapet. Det er viktig å legge merke til at dette er en inntekt som ikke medfører noen innbetaling, og som ikke burde gå til å dekke annen aktivitet i kommunen. Tvert om, dette er en inntekt som har medført utbetaling (forverret kommunens likviditet). Et positivt premieavvik kostnadsføres deretter med 1/15 per år (fra opparbeidelsesår 2011 er delingstallet 1/10 per år) inn i kommuneregnskapet de neste 15 år / 10 årene. Per er det akkumulerte positive premieavviket (inklusiv arbeidsgiveravgift) i Bardu kommune 13,9 millioner. Det vil også regnskapsføres et positivt premieavvik i år 2011 med ca 2,0 mill. Det gjør at det akkumulerte premieavviket vil være over 22 millioner ved utgangen av år Positivt premieavvik er en stor belastning for kommunens likviditet, da pensjonspremien er betalt, men kostnaden vises ikke i kommunens regnskap. I det konsekvensjusterte budsjettgrunnlaget er det positive premieavviket foreslått avsatt til ubundet fond per år i økonomiplanperioden, slik at effekten av positivt premieavvik nulles ut. Dette bør gjøres for at regnskapet skal vise et mest riktig økonomisk bilde (ikke forsette å bygge seg opp et usynlig underskudd), og for likviditetens skyld er dette absolutt nødvendig. Rådmannen har imidlertid for år 2012 ikke funnet annen løsning enn å foreslå at fondsavsetningen på 7,8 mill. strykes. Men med helårs effekten av de foreslåtte tiltakene vil kommunen kunne handtere positive premieavvik fra år Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften i vårt geografiske område er 5,1 %. Ingen endringer fra år 2011 til år Renter og avdrag Renter på lån med fast rente er lagt inn etter gjeldende satser i bindingsperiodene. På lån med flytende rente er det lagt inn rente på 3,5 % i 2012, 4,0 % i 2013, 4,5 % i 2014, og 5,0 % i Nåværende flytende rente er på 3,45 % (Klp kommunalbanken). Det er veldig stor usikkerhet i markedet. Hvis bankene mister ytterligere tilliten til hverandre kan den flytende renta øke markant (selv om Norges bank senker styringsrenta). Samlet renteutgifter på lån i 2012 er beregnet til 12,1 millioner. Kommunestyrets vedtak Side 19

20 Låneavdrag i 2012, ifølge løpende låneavtaler (eksklusiv videreformidlingslån (startlån) som føres i investeringsregnskapet), er 17,15 millioner. Tabellen viser kommunens låneportefølge i 2012 (1000 kr). Husbanken Kommunalbanken KLP Kommune- kreditt Sum Fast rente Flytende rente Vedtatt låneopptak 2011,ikke gjennomført ennå Jf øk.rapport sept. 2012, avdragsutsettelse 2011 (anslag) Forslag låneopptak Sum lånegjeld - grunnlag for beregning av renter og avdrag Det er forutsatt at nye lån i 2012 tas opp seint på året, slik at man ikke betaler renter og avdrag for disse i år 2012 Eksempel på avdragsutsettelse Avdragsutsettelse på 4,0 millioner i 10 år ved gjennomsnittlig 5,0 % rente, gir i løpet av de 10 årene en merkostnad i renter på 2,5 millioner. Det vil si 2,5 millioner i mindre handlingsrom/ tilbud til innbyggerne i løpet av de 10 årene. Avdragene på 4 mill. skal også betales etter de 10 årene. Avdragsutsettelse kan også medføre at eiendelen er nedskrevet/kondemnert før kommunen har betalt ned lånet. Kommuner skal kun lån med like avdrag per år i hele nedbetalingstiden. Det første lånet i Bardu kommune er først nedbetalt om 5 år. Det vil si at avdragsbelastningen vil være lik (+ eventuelle nye avdrag nye lån) 5 år fremover. Eventuelle avdragsutsettelser gjør at tiden før første lån er nedbetalt forlenges ytterligere. Optimalt sett bør ikke Bardu foreta nye større investeringer før noen av de eksisterende lånene er nedbetalt. 4.5 Likviditet/finansforvaltning Likviditet Bardu kommune har de senere årene stort sett hatt god likviditet. Imidlertid har likviditeten blitt merkbart strammere i løpet av år Dette har sammenheng med at det akkumuleres pensjonskostnader som er betalt men ikke kostnadsført (se avsnittet pensjonsutgifter), Kommunestyrets vedtak Side 20