Studieplan for Master i offentlig ledelse og styring (Public Administration) 90 og 120 studiepoeng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for Master i offentlig ledelse og styring (Public Administration) 90 og 120 studiepoeng"

Transkript

1 Studieplan for Master i offentlig ledelse og styring (Public Administration) 90 og 120 studiepoeng Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk Studieplanen er akkreditert av NOKUT: Kunnskapsdepartementet har godkjent studiets etablering:

2 A. Master i offentlig ledelse og styring Bakgrunn Effektivisering og utvikling av offentlig sektor har stått på dagsorden over lang tid. Effektiviseringen har blant annet gått ut på å forbedre måten offentlig sektor styres og ledes. I denne forbindelse har det utviklet seg et behov om å øke ledelseskompetansen hos det offentlige lederskapet. Dette er bakgrunnen for at Høgskolen i Hedmark, Avdeling for økonomi samfunnsfag og inforrmatikk, i samarbeid med Karlstads Universitet, siden 2000 har tilbudt en master i offentlig lederskap og styring på 90 studie poeng. Masteren i offentlig ledelse og styring har til nå vært et deltidsstudium rettet mot de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskolegrad. Studiet har både norske og svenske studenter og har hatt god rekruttering og gjennomstrømming og fått meget gode evalueringer. Spesielt har koblingen av svenske og norske studenter, og det potensial dette gir for erfaringsutveksling, vist seg nyttig. Det er med bakgrunn i dette mastergradssamarbeidet med Karlstads Universitet at Høgskolen i Hedmark nå tilbyr to mastertilbud i offentlig ledelse og styring; én dybdemaster og én erfaringsbasert master, på henholdsvis 120 og 90 studiepoeng. Innenfor fagfeltet Master of Public Administration (MPA) finnes det etter hvert flere tilbud. Høgskolen i Hedmarks tilbud setter fokus på at offentlig forvaltning og ledelse skjer innenfor komplekse velferdssamfunn, der forvaltningsutøvelsen preges av sammensatte aktørrelasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det overordnede fokus i studiet er derfor å få fram hvilket handlingsrom og hvilke styringsbetingelser som gjelder for offentlige ledere innenfor komplekse velferdssamfunn, nå og i framtiden. Det gis tilbud om både en dybdemaster på 120 studiepoeng og en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng. Studiene kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Masteren(e) er flervitenskaplige utdanningsprogram som er midtskandinaviske og internasjonale i sine perspektiver. Det vil si at de henter sine praksiseksempler fra virksomheter og samfunnsforhold som preger det indre av Skandinavia. Programmene integrerer fagene statsvitenskap, forvaltningsøkonomi, organisasjon, strategi og endring, samt samfunnsvitenskaplige metode og vitenskapsteori. I tillegg kommer et antall valgbare emner. Tilbudet om en erfaringsbasert master i tilegg til en dybdemaster, bunner i ønsket og ambisjonen om å være en høgskole som både nyttiggjør seg, og bidrar til å videreutvikle, den brede og relevante lederkompetanse som allerede finnes innen offentlig forvaltning, ikke minst på regionalt nivå, i det indre av Skandinavia. 2. Mål for studiet Det overordnede målet for masteren(e) er at uteksaminerte kandidater er kjennetegnet av å være helhetsorienterte, og at de i en lederfunksjon kan oppfylle omverdenes krav til lederskap innenfor komplekse velferdssamfunn. De forstår politiske prosesser og handler i forhold til dem. Viktige mål på vegen dit er å gi studentene en god forståelse for hvilke roller de spiller som offentlige ledere, og sette dem i stand til å kombinere oppgaver og ressurser på en hensiktsmessig måte. For dybdemasteren (120 studiepoeng) er det dessuten en målsetting å danne grunnlag for videre PhDutdanning. 3. Målgruppe Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) retter seg mot personer med minimum treårig høyere utdanning på bachelornivå og med mint to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig, med relevans for offentlig virkesomhet. Spesielt passer den for de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa 2

3 representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå. Dybdemasteren (120 studiepoeng) retter seg mot personer som har bachleorgrad eller tilsvarende innen offentlig administrasjon, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller andre typer organisasjonsfag, og som ønsker en fordypning i studier av offentlig ledelse og styring og/eller som ønsker mulighet for senere utdanning på PhD-nivå innenfor samfunnsvitenskapelige fag. 4. Opptakskrav For opptak til studiene forutsettes forkunnskaper slik dette framgår av Regelverk for opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Hedmark. Søkere til begge varianter må ha fullført ett av følgende utdanningsløp: - bachelorgrad - cand.mag.-grad - annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang - utdanning som i hht 3-4 i Lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevne grader eller utdanningsløp. Høgskolen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor. For opptak til den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) kreves det i tillegg minst to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig med relevans for offentlig virkesomhet. For opptak til dybdemasteren (120 studiepoeng) forutsettes det en faglig fordypning fra grunnutdanningen innenfor offentlig administrasjon, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller ande typer organisasjonsfag. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) er normert til 1 ½ års fulltidsstudium og består av 90 studiepoeng i hht 5 i Forskrift om krav til Mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet Dybdemasteren (120 studiepoeng) er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng i hht 3 i Forskrift om krav til Mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet Kompetanse Masteren(e) i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for lederjobber innen offentlige og halvoffentlige virksomheter. Fullført studium gir rett til tittelen Master i offentlig ledelse og styring. Dybdemasteren (120 studiepoeng) vil dessuten kunne kvalifisere for opptak til PhD-program innen samfunnsvitenskaplige fag. For å yte et tilbud til studenter som ønsker å styrke sin kompetanse spesielt innen økonomi, regnskap og finansiering, er det utviklet en fordypning med vekt på slike økonomifag. 3

4 7. Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse innebærer forståelse for når det er behov for informasjonsinnhenting, samt å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk ved studiestart. Videre får studentene tilbud om opplæring i bruk av et referansehåndteringsverktøy. Kildekritikk, kildebruk og henvisningsteknikk vil bli særlig vektlagt i et eget skrivekurs i tilknytning til Masteroppgaven. 8. Innhold, oppbygging og organisering Grunndesign på masterne Masteren gis i to varianter: én erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster på 120 studiepoeng. Erfaringsbasert master (90 studiepoeng) Den erfaringsbaserte masteren på 90 poeng har denne oppbygningen: Semester 1 Semester 2 Semester 3 Statsvitenskap 15 st.poeng Forvaltningsøkonomi 10 st.poeng Valgemne 10 st.poeng Masteroppgave 30 st.poeng Samfunnsvitenskapelig metode 10 st.poeng Organisasjonsteori og strategi 15 st.poeng Dybdemaster (120 studiepoeng) Dybdemasteren på 120 poeng har denne oppbygningen: Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Statsvitenskap 15 st.poeng Valgemne 10 st.poeng Forskningsmetode 5 st.poeng Forvaltningsøkonomi Organisasjonsteori og strategi 15 st.poeng 15 st.poeng Vitenskapsteori med utdyping av forskningsmetode 15 st.poeng Masteroppgave 45 st.poeng Masterstudiet i offentlige ledelse og styring er bygget opp omkring tre obligatoriske hovedemner, og en avsluttende Masteroppgave på 30/45 studiepoeng. I tillegg til tre obligatoriske emner, tilbys et antall valgbare emner, der fagmiljøet som tilbyr masterutdanningen samarbeider med andre fagmiljøer ved høgskolen om gjennomføringen. Valgemnene skal primært velges slik at det understøtter valg av tema for masteroppgaven. Valgemner som tilbys vil være: International Governance, Forvaltningsrett, Knowledge Management, Ledelse av servicevirksomheter, Internasjonale konflikter og konflikthåndtering, hver på 10 studiepoeng. De obligatoriske emnene er lagt opp i en rekkefølge der vi går fra samfunnsnivå, med et spesielt fokus på kravstrukturer og overordende kontekster, til organisasjonsnivå med spesielt fokus på spenninger 4

5 og motsetninger, for å ende på individnivå med spesielt fokus på lederroller og konkrete handlingsstrategier. Det gjennomgående og sammenbindende elementet i studiet er det historiske perspektivet og at offentlig ledelse og styring foregår i ulike kontekster. For de studenter som velger fordypning innen økonomi, regnskap og finansiering vil emnene Offentlig regnskap og Finans- og formuesforvaltning, hver på 10 studiepoeng, inngå i studieplanen (andre valgemner utgår da). Her inngår også egne varianter av de obligatoriske emnene Statsvitenskap og Organisasjonsteori og strategi, hver på 10 studiepoeng. Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra emnene i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjenomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieforløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet. Studentene på studiet skal redegjøre for bakgrunn, faglige interesser og forventninger i forhold til studiet, inklusive masteroppgaven. Ved studiestart gjennomføres det en samtale med den enkelte student, og det settes opp en kortfattet individuell utdanningsplan. I utdanningsplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Valg av valgbare studieemner og eventuelt fordypning - skal være en del av utdanningsplanen. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven, som legges til grunn for valg av veileder. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet. 9. Internasjonalisering Alle studenter må ha gjennomført en internasjonal sommerskole for å få godkjent masteren. Høgskolen i Hedmarks sommerskole går over én uke, etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk oppmøte og studentene må få godkjent individuell rapport om egen læring fra sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering eller reformstrategier blir gjennomgått og sammenlignet. I tillegg til obligatorisk sommerskole er det lagt inn et obligatorisk individuelt besøk/opphold ved en utenlandsk forvaltningsinstitusjon eller et utenlandsk lærested, på minimum to dager. Også fra dette oppholdet må studentene skrive en rapport om eget læringsutbytte. Rapporten må godkjennes for å få ut godkjent masteren. Studenter som ønsker å ta deler av sin masterutdanning ved en utenlandsk institusjon, vil ha anledning til det. Selv om utenlandsstudium i prinsippet kan tas hvor en vil, kan det lønne seg å velge et lærested som Høgskolen i Hedmark har etablert samarbeid med via utvekslingsprogrammer eller avtaler. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd. Ambisjonen om å rekruttere inn både norske og svenske studenter innebærer i seg selv en viktig internasjonalisering av studiet, og på sommerskolen vil det også være invitert studenter fra MPAprogrammer utenfor Norge og Sverige. Dette gir mulighet for faglig utvikling og erfaringsutveksling på tvers av ulike nasjonale grenser. 5

6 I alle emner vil det være innslag av utenlandske gjesteforelesere. Dette gjelder spesielt innenfor emnene International Governance og Knowledge Management som i sin helhet foregår på engelsk. 10. Undervisnings- og læringsformer Studiet kan tas både som heltids- og deltidsstudium. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ha en faglig progresjon med ulikt tempo. Undervisningen vil være lagt til samlinger der både heltids- og deltidsstudentene møtes. Det vil bli lagt opp til arbeidskrav mellom samlingene, med veiledning og tilbakemeldinger på utførte arbeidsoppgaver. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Fronter, som er høgskolens generelle verktøy for elektronisk studiestøtte. Lærestoffet vil dels være teori- og litteraturorientert, og dels problemorientert, der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil styrings- og ledelsesutfordringer i det indre av Skandinavia bli løftet opp og drøftet, ikke minst gjennom gjesteforelesninger og studentenes egne erfaringer. Studiet er generelt lagt opp slik at studentene skal skrive forholdsvis mye, da vi anser at dette er en meget effektiv læringsform på dette nivået. På en del emner er det lagt inn arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen, og det legges vekt på jevnlig tilbakemelding til studentene om faglig utvikling. Eksamen består i stor grad av skriving av essays på de ulike emnene, men det er også innslag av skoleeksamener. Essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Problemstillingene må være godkjent av faglærer, og det vil bli lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven. Essayene vil normalt ha et omfang på sider. 11. Vurderingsformer Det vises til emnebeskrivelsene. Besvarelsene evalueres med karakterer A - F. Ved evalueringen av Masteroppgavene skal det være ekstern sensor med høy fagkompetanse på fagområdet. B. Emnebeskrivelser Organisasjonsteori og strategi Studiepoeng: 15 Semester: 2. semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk Mål Modulen har til hensikt at studentene skal tilegne seg/anvende: - både bred og høy faglig kunnskap om organisasjonsteoriens begreper, modeller og teorier - innsikt i ulike analytiske skoleretninger innen organisasjonsteorien - teoretisk grunnlag for å kunne analysere organisasjonsdesign og organisatorisk virksomhet i offentlige organisasjoner 6

7 - kunnskaper til å se på organisasjonen fra flere ulike perspektiver - en kritisk holdning til organiseringen av offentlig virksomhet - etiske holdninger og ferdigheter det er nødvendig å ha som leder - bred og relevant teorikunnskap og innsikt i strategiutvikling, endringsarbeid og innsikt i ulike prosesser som fører til krav om fornying og omstilling - kunnskap om grunnleggende teorier som behandler strategisk styring - kunnskap til kritisk gransking av ulike metoder for endringsarbeid - kunnskaper om ulike strategiske analyseverktøy Innhold Her formidles og utdypes organisasjonsteoriens begreper, teorier og modeller. Det legges stor vekt på å diskutere det som særpreger de ulike organisasjonsformene, deres styrker og svakheter samt mulighetene for å endre og omstille. Ulike valg av organisasjons- og lederskapsløsninger i Sverige, Norge og internasjonalt diskuteres og analyseres. Systemtenkning, strukturelle perspektiv, menneskelige ressurser, organisasjonskultur samt makt og konflikter, ledelse og organisasjonsatferd gjennomgås på et videregående nivå. Kommunikasjon og krisehåndtering tas også opp. De ulike perspektivene og tolkningsrammene kombineres mot samme virkelighet med hensikt på å utvikle lederskap. De grunnleggende perspektivene fordypes gjennom arbeid med ulike case og litteratur som fokuserer 1) mål, struktur og styring, 2) utvikling og bruk av menneskelige ressurser og kompetanse, 3) politikk, makt og konflikt, samt 4) organisasjonskultur og symbolsk lederskap. Modulen vektlegger også strategi og strategisk ledelse, endring og omstilling. Styrings-, organisasjons-, og ledelsesformer fra privat sektor behandles, og deres tilpasning til forholdene i offentlig sektor diskuteres. Fokus legges på å sikre kvalitet og dynamikk ved strategisk ledelse og endringer. Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, arbeid i grupper og diskusjoner. Det legges stor vekt på å integrere og tematisere emner på tvers av fag, og å knytte undervisningen til deltakernes erfaringer. Mellom undervisningsenhetene skal deltakerne arbeide med oppgaver og selvstudier, og ha kontakt med øvrige deltakere og forelesere per e-post og et nettbasert system. Faste kollokviegrupper anbefales. Forkunnskaper Ingen utover opptakskravene til studiet. Obligatoriske krav Minimum 50% oppmøte på emnets samlinger. Samt innlevering av ett gruppearbeid. Vurdering Én ukes individuell hjemmeeksamen. Innlevering av paper. Litteratur Perspektiver på organisasjon og ledelse: Bolman, L. G. & Deal T. E. (2008). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN , Kap. 1-14, 15, 17, 20. Ca 370 sider. Organisasjonsteori: Hatch, M. J. (2001). Organisasjonsteori : moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forl. ISBN Ca 390 sider. Artikkelsamling vitenskaplige artikler sum ca 145 sider 7

8 Institusjoner Paul J. DiMaggio and Walter W. Powell (1983) The iron cage revisited: Institutional isomorphism and collective rationality in organizational fields, i American Sociological Review, 48: Nettverk Mark Granovetter (1985) Economic action and social structure: The problem of embeddedness, i American Journal of Sociology, 91: Makt Chandler, Alfred D, Jr. (1969) The structure of american industry in the twentieth century: A historical overview. Business History Review, 43: Herbst, Philip (1976) The product of work is people. I Davis and Cherns (red.) The Quality of working life, Vol. 1, Free Press, N.Y. Kognisjon Weick, Karl (1996) Drop your tools: An allegory for organizational studies, i Administrative Science Quarterly 41/2: Beslutninger og ledelse Luhmann, Niklas (2003) Organization, i T. Bakken and T. Hernes (red.), Autopoietic organization theory, Liber, Copenhagen Business School Press, s James March (1991) Hvordan beslutninger bliver til i organisationer, oversatt til dansk i boken Fornuft og forandring. Ledelse i en verden beriget med uklarhed, Samfundslitteratur, 1995., s James March (1984) Hvordan vi taler, og hvordan vi handler. Ledelse i teori og praksis, oversatt til dansk, samme som ovenfor, s. 29 Strategi og endringsledelelse Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN , Ca 170 sider Berg, P. O., & Jonsson, C. (1991). Strategisk ledning på politiska marknader : opinionsbildning och intern förankring i förvaltningar och folkrörelseorganisationer. Lund: Studentlitteratur. ISBN Kap. 4-7, ca 130 sider Busch, T., Johnsen, E, Valstad, S.T & Vanebo, J.T (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Oslo: Universitetsforl. ISBN Kap Ca 200 sider Røvik, K. A. (2007). Trender og translasjoner: ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforl. ISBN Kap sider. Ledelsesteori offentlig sektor Strand, T (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN: Kap. 4, 7, 9, 10, 12, 13. Ca 160 sider Yukl, G. A. (2006). Leadership in organizations (6.utg.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN Kap 15: Major Findings in Leadership Research 23 sider. Vanebo, J. O., & Busch, T. (2005). Modernisering av offentlig sektor : utfordringer, metoder og dilemmaer. Oslo: Universitetsforl. ISBN Kap sider. Til sammen ca 1750 sider. Statsvitenskap Studiepoeng: 15 Semester: 1. semester (høst) 8

9 Språk: Norsk og svensk Faglig ansvar: Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. Mål: Modulen har til hensikt at studentene skal tilegne seg/anvende: - fordypende kunnskap om den offentlige sektorens forandring og de problemer og utfordringer som den står ovenfor, spesielt i Indre Skandinavia - teoretiske rammer for å forstå og analysere forandringer av offentlige institusjoner - kunnskaper for kritisk å granske ulike metoder for styring og ledelse - fordypende kunnskap om rolleproblematikken i offentlig virksomhet, spesielt i relasjonen mellom politiker og administrativ leder - evne til å initiere, utvikle og drive endringsprosesser. Innhold Her fokuserer vi på velferdsstatens utforming, funksjonsmåte og endring, samt relasjonen mellom statlig, regionalt og lokalt nivå. Hvor godt passer de styringsmetoder som er utviklet for private foretak (New Public Management) i den offentlige sektoren? Det offentlige lederskapet behandles, med fokus på relasjonen til politikere, profesjonelle grupper, brukere og media. Spenningen mellom forandringene som skjer i samfunnet og kravene som stilles til den offentlige sektoren behandles med utgangspunkt i kulturteori. Det blir lagt særlig vekt på styringsvilkår for offentlig sektor og de grunnleggende antagelser sektoren hviler på. Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, arbeid i grupper og diskusjoner. Det legges stor vekt på å integrere og tematisere emner på tvers av fag, og knytte undervisningen til deltakernes erfaringer. Mellom undervisningsenhetene skal deltakerne arbeide med oppgaver og selvstudier, og ha kontakt med øvrige deltakere og forelesere per e-post og et nettbasert system. Faste kollokviegrupper anbefales. Forkunnskaper Ingen utover opptakskravene til studiet. Obligatoriske krav Oppmøte på minimum 50% av emnets samlinger. Innlevering av ett gruppearbeid. Vurdering 6 timers individuell skoleeksamen, uten hjelpemidler Litteratur Baldersheim H & Rose L (red) (2005): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Fagbokforlaget. (kap 1-4, 6, 8-10) (180 sidor) - andra delar i andra kurser. Egeberg, Morten (2003): How Bureaucratic Structure Matters: An Organizational Perspective. I Peters B Guy & Pierre Jon, eds. (2003): Handbook of Public Administration. Sage: London (12 sidor) Gilljam Mikael & Hermansson Jörgen, red (2003): Demokratins mekanismer. Malmö:Liber (350 s) Hofstede G (1991): Organisationer och kulturer - on interkulturell förståelse. Lund: Studentlitteratur. Kapitel 1-7 (200 sidor). 9

10 Ingelhart, Ronald (2000): Culture and democracy. I Culture Matters. How values shape human processes. Harrison & Huntington (eds.). New York: Basic Books (p ) Lindvert, J (2002): Feminism och förvaltning. I Rothstein (red.): Politik som organisation: Förvaltningspolitikens grundproblem. SNS förlag: Stockholm (22 sidor) Montin S (2007): Moderna kommuner. Malmö: Liber (200 sidor) Mydske PK, Claes, DH & Lie A (2007): Nyliberalisme idéer og politisk virkelighet. Oslo: Universitetsforlaget (kap 1-3 och 5-7) (125 sidor) Newman, Janet (2001): Modernizing Governance, New Labour, Policy and Society. Sage. (180 sidor) Norell PO (2007): Governing Karlstad: an Insider s Story. I Rhodes RAW, t Hart Paul and Noordegraaf Mirko, eds, (2007): Observing Government Elites. Up Close and Personal. New York: Palgrave Macmillan. (28 sidor) Pollitt Christopher & Bouckaert Geert (2004): Public Management Reform. A Comparative Analysis. Oxford University Press. (340 s) Sörensen, Eva (2007): Public Administration as Metagovernance. I Gjelstrup Gunnar & Sörensen Eva. Public Administration in Transition. Copenhagen: DJÖF Publishing (20 s). Aktuella artiklar efter lärares anvisningar 200 sidor. Totalt ca 1700 sidor Referanselitteratur Busch Tor, Johnsen Erik, Klausen Kurt Klaudi och Vanebo Jan Ole, red. (2005): Modernisering av offentlig sektor. Utfordringer, metoder og dilemmaer. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1-5) (75 s) Blomqvist Paula, red. (2007): Vem styr vården? Organisation och politisk styrning inom svensk sjukvård. Stockholm: SNS Förlag (248) Bukve & Offerdal (2002), red: Den nye kommunen. Kommunal organisering i endring. Det Norske Samlaget: Oslo Bäck H (2000): Kommunpolitiker i den stora nyordningens tid. Malmö:Liber. (200 sidor) Clark T N & Ingelhart R (1998): The New Political Culture: Changing Dynamics of Support for Welfare State and Other Policies in Postindustrial Societies, i Clark T N & Hoffmann-Martinot V (eds) The New Political Culture. Westview Press. (60 sidor) Eklund K (senaste upplagan): Vår ekonomi. En introduktion till samhällsekonomin (85 sidor); övrigt i förvaltningsekonomikursen. Eriksen E O (2001): Demokratiets surte hull - om spenningen mellom fag og politikk i velfersstaten. Abstract forlag: Oslo. 10

11 Hanssen G S, Helgesen M K & Vabo, S I (2005): Politikk og demokrati. En innföring i stats- og kommunalkunskap. Oslo: Gyldendal Akademisk Harrison L E & Huntington S P, eds (2000): Culture Matters. How Values Shape Human Progress. New York: Basic Books (särskilt introduktion och kapitel 7-9) Holmberg S (1999): Representativ demokrati. Demokratiutredningens skrift nr 24. SOU1999:64. (55) Jacobsen D I (1997): Administrajonens makt. Om forholdet mellom politikk og administrasjon, og administrasjonens rolle som politisk aktör. Fagbokforlaget. Kap. 1-4 (90 sidor). Klausen K K (2001): Skulle det vaere noget saerligt? Börsen Forlag: Köpenhamn (250) Laegreid P & Pedersen O K (red): Fra opbygning til ombygning i staten. Organisationsforandringer i tre nordiske lande. Jurist- og Ökonomiforbundets Forlag. (115 sidor) - andra delar i strategikursen Lundquist L (1998): Demokratins väktare. Studentlitteratur. (275 sidor) Norell P O (1989): De kommunala administratörerna. En studie av politiska aktörer och byråkratiproblematik. Studentlitteratur. (275 sidor). Peters B Guy & Pierre Jon, eds. (2003): Handbook of Public Administration. Sage: London (kapitel: Intro, 1, 9, och 37) (100 sidor Petersson, Olof (2007): Den offentliga makten. Stockholm: SNS Förlag (250 s). Rhodes, RAW (1997): Understanding Governance: policy Networks, Governance, Reflexivity and Accountability. Buckingham: Open University Press (180 sidor) Rothstein B (2003): Sociala fällor och tillitens problem. Stockholm: SNS Förlag Rothstein, red.(2002): Politik som organisation: Förvaltningspolitikens grundproblem. SNS förlag: Stockholm Johansson J (1995): Europeiska regioner. Regionforskning i empirisk och normativ belysning. Örebro Studies 13, Örebro universitet. (130 sidor). SOU 2000:1. En uthållig demokrati. Demokratiutredningens betänkande. (232 sidor). Wetterberg G (2000): Kommunerna. SNS Förlag. (278 sidor). Klausen K K & Ståhlberg K (1998): New Public Management i Norden. Nye organisations- og ledelseformer i den decentrale velfaerdsstat. Odense Universitetsforlag. (220 sidor). SOU 2000:3: Välfärd vid vägskäl. Utvecklingen under 1990-talet. Delbetänkande/Kommittén Välfärdsbokslut. (300 sidor). Lindbeck A et al (2000): Politisk makt med oklart ansvar. SNS Förlag. (165 sidor). Putnam R D (1993): Making Democracy Work: Civic Traditions in Modern Italy. Princeton University Press. (275 sidor). (Finns i översättning). Leach Robert & Percy-Smith Janie (2001): Local Governance in Britain. Palgrave (250 sidor) Olsen J.P. (1995): Statsstyre og institusjonsutforming. Universitetsforlaget: Oslo 11

12 Strömbäck J (2002): Medialiserat politiskt ledarskap. En kunskapsöversikt. Rapport 2002:5. Stiftelsen Institutet för mediastudier. Stockholm (ISSN ). 65 s Tranöy B S & Österud Ö, red (2001): Mot et globalisert Norge? Rettslige bindninger, ökonomiske föringer og politiks handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk Österud Ö (1996): Statsvitenskap. Innföring i politisk analyse. Universitetsforlaget. (130 sidor). (Finns i svensk översättning). Österud Ö, Engelstad F & Selle P (2003): Magten og demokratiet. En sluttbok fra Magt- og demokratiutredningen. Gyldendal: Oslo Forvaltningsøkonomi I (erfaringsbasert) Studiepoeng: 10 Semester: 2. semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. Mål Modulen har til hensikt at studentene skal tilegne seg/anvende: - kunnskaper i markedsøkonomiens funksjonsmåte og spesielt om de betingelsene som råder ved anvendelse av økonomiske prinsipper og styringsmetoder i et offentlig-politisk miljø. Hovedvekten ligger på økonomistyring i offentlig sektor. - innblikk i New Public Mangement (NPM) som synsmåte og utfordring for offentlig sektor, spesielt med hensyn til effektivitetsproblematikken - kunnskaper for kritisk gransking av ulike alternative økonomistyringsmodeller (inklusive budsjettmodeller) - kunnskaper om besparingsteori og kvalitetsstyring innen offentlig sektor, samt kostnadnytteanalyse. Innhold Emnet omfatter både samfunnsøkonomiske problemstillinger og økonomisk styring. Fokus ligger på mikroteori. Sentrale ledelsesverktøy knyttet til økonomistyring, budsjetteori samt balansert målstyring vektlegges særlig, og problemstillinger knyttet til besparingspolitikk, markedsorientering, effektivitet og konkurranseutsetting belyses. Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, arbeid i grupper og diskusjoner. Det legges stor vekt på å integrere og tematisere emner på tvers av fag og knytte undervisningen til deltakernes erfaringer. Mellom undervisningsenhetene skal deltakerne arbeide med oppgaver og selvstudier, og ha kontakt med øvrige deltakere og forelesere per e-post og et nettbasert system. Faste kollokviegrupper anbefales. Forkunnskaper Ingen utover opptakskravene til studiet. Obligatoriske krav Obligatorisk oppmøte på minimum 50% av emnets samlinger. Innlevering av én gruppeoppgave. 12

13 Vurdering Én ukes individuell hjemmeeksamen. Litteratur Emnets pensumslitteratur utgjør til sammen ca 900 sider. Busch, Johnsen, Klausen & Vanebo (2005): Modernisering av offentlig sektor: New Public Management i praksis. Universitetsforlaget, 330 sidor. Busch, Johnsen & Vanebo (2002): Ökonomistyring i det offentlige. Tano Aschehoug, 260 sider Dalby, Kristen (2005): Omstilling i kommunen med fokus på New Public Management (18 sidor) Nettressurs: Hallin Bo & Siverbo Sven (2003): Styrning och organisering inom hälso- och sjukvård. Lund: Studentlitteratur (alternativ A2) Hansen N H, Hansen F S, Lonning E, Paulsen C-P & Wolff-Petersen (2005): Samfundsökonomi og internationale forhold. Nyt fra samfundsvidenskaberne (alternativ B3). Jensen, Bjarne (2007): Offentlige velferdsgoder : økonomistyring, regnskapsprinsipper og New Public Management. Høgskolen I Hedmark Kaplan S E & Norton D P (1992): The Balanced Scorecard Measures that Drive Performance, Harvard Business Review 70: Norell PO (2003): Kompendium Ekonomistyrning 1 och 2 distr. genom kursledningen 150 sidor. Ringstad, Vidar (2004): Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk. Cappelen Akademiske. Kapitel 1-13 (alternativ B2) Svenska Kommunförbundet (1999): Balanserad styrning. Konsten att styra. Svenska Kommunförbundet, 90 sider Östre, Stein (2006): Forvaltningsøkonomi: MPA. Høgskolen i Hedmark (Forelesningsnotater) Referanseliteratur Anthony R & Young D (2003): Management Control in Nonprofit Organizations 6th ed. Boston: Irwin/McGraw Hill. Arvidsson & Jönsson (red) (1991): Valfrihet och konkurrens i sjukvård, Kapitel 1-4. SNS Förlag, 65 sidor Broström B, Haglund A och Solle R (1999): Förvaltningsekonomi. Lund: Studentlitteratur. Kap 11,13 och 14. Brunsson Nils (2002): The organization of hypocracy: talk, decisions, and actions. Chichester: Wiley. Hansson & Lindh (1998): Marknadsorientering i kommuner och landsting erfarenheter och lärdomar från pionjärernas kamp. Nerenius & Santérus Förlag, 190 sidor (alternativ) Jansson Lennart (1995): Utveckling och tillämpning av ekonomistyrning i en decentraliserad kommunal organisation. Problem och möjligheter vid förändringsarbete en fallstudie om ekonomistyrning. CEFOS, Göteborgs universitet 13

14 Lindwall, Jan (2001): Verksamhetsstyrning. från traditionell ekonomistyrning till modern verksamhetsstyrning. Lund: Studentlitteratur Mattson I (2002): Den statliga budgetprocessen rationell resursfördelning eller meningslös ritual. Nilsson, Jan-Eric, Bergman Mats & Pyddoke Roger (2005): Den svåra beställarrollen: om konkurrensutsättning och upphandling i offentlig sektor. Stockholm: SNS Förlag Rombach Björn (1991): Det går inte att styra med mål. Lund: Studentlitteratur. NOU 1998:16 Nytte-kostnadsanalyser veiledning i bruk av lönnsomhetsanalyser i offentlig sektor. Söderström L & Lundbäck M (2001). Vinsten som drivkraft. Ekonomisk forskning om effekterna av etableringsfrihet och vinstmotiv inom sjukhusvård och utbildning. Nationalekonomiska institutionen, Lunds universitet. Wildavsky Aaron & Caiden Naomi (2000): The New Politics of the Budgetary processes. New York:Longman Forvaltningsøkonomi II (dybdemaster) Studiepoeng: 15 Semester: 2. semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. Mål Modulen har til hensikt at studentene skal tilegne seg/anvende: - dyptgående kunnskap i markedsøkonomiens funksjonsmåte spesielt om de spesielle betingelsene som råder ved anvendelse av økonomiske prinsipper og styringsmetoder i et offentlig-politisk miljø. Hovedvekten ligger på økonomistyring i offentlig sektor. - innblikk i New Public Mangement (NPM) som synsmåte og utfordring for offentlig sektor, spesielt med hensyn til effektivitetsproblematikken - kunnskaper for kritisk gransking av ulike alternative økonomistyringsmodeller (inklusive budsjettmodeller) - kunnskaper om besparingsteori og kvalitetsstyring innen offentlig sektor, samt kostnadnytteanalyse. Innhold Emnet omfatter både samfunnsøkonomiske problemstillinger og økonomisk styring. Fokus ligger på mikroteori. Sentrale ledelsesverktøy knyttet til økonomistyring, budsjetteori samt balansert målstyring vektlegges særlig, og problemstillinger knyttet til besparingspolitikk, markedsorientering, effektivitet og konkurranseutsetting belyses. Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, arbeid i grupper og diskusjoner. Det legges stor vekt på å integrere og tematisere emner på tvers av fag og knytte undervisningen til deltakernes erfaringer. Mellom undervisningsenhetene skal deltakerne arbeide med oppgaver og selvstudier, og ha kontakt med øvrige deltakere og forelesere per e-post og et nettbasert system. Faste kollokviegrupper anbefales. 14

15 Forkunnskaper Ingen utover opptakskravene til studiet. Obligatoriske krav Obligatorisk oppmøte på minimum 50% av emnets samlinger. 1nnlevering av én gruppeoppgave Vurdering Én ukes individuell hjemmeeksamen. Innlevering av paper. Litteratur Emnets pensumslitteratur utgjør til sammen 1200 sider. Busch, Johnsen, Klausen & Vanebo (2005): Modernisering av offentlig sektor: New Public Management i praksis. Universitetsforlaget, 330 sidor. Busch, Johnsen & Vanebo (2002): Ökonomistyring i det offentlige. Tano Aschehoug, 260 sider Dalby, Kristen (2005): Omstilling i kommunen med fokus på New Public Management (18 sidor) Nettressurs: Hallin Bo & Siverbo Sven (2003): Styrning och organisering inom hälso- och sjukvård. Lund: Studentlitteratur (alternativ A2) Hansen N H, Hansen F S, Lonning E, Paulsen C-P & Wolff-Petersen (2005): Samfundsökonomi og internationale forhold. Nyt fra samfundsvidenskaberne (alternativ B3). Jensen, Bjarne (2007): Offentlige velferdsgoder : økonomistyring, regnskapsprinsipper og New Public Management. Høgskolen I Hedmark Kaplan S E & Norton D P (1992): The Balanced Scorecard Measures that Drive Performance, Harvard Business Review 70: Norell PO (2003): Kompendium Ekonomistyrning 1 och 2 distr. genom kursledningen 150 sidor. Ringstad, Vidar (2004): Samfunnsökonomi og ökonomisk politikk. Cappelen akademisk. Kapitel 1-13 (alternativ B2) Svenska Kommunförbundet (1999): Balanserad styrning. Konsten att styra. Svenska Kommunförbundet, 90 sider Östre, Stein (2006): Forvaltningsøkonomi: MPA. Høgskolen i Hedmark (Foreläsningsnotater) Artikler + materiale om servicekvalitet och best practice; ca 200 sidor Referanseliteratur Anthony R & Young D (2003): Management Control in Nonprofit Organizations 6th ed. Boston: Irwin/McGraw Hill. Arvidsson & Jönsson (red) (1991): Valfrihet och konkurrens i sjukvård, Kapitel 1-4. SNS Förlag, 65 sidor Broström B, Haglund A och Solle R (1999): Förvaltningsekonomi. Lund: Studentlitteratur. Kap 11,13 och 14. Brunsson Nils (2002): The organization of hypocracy: talk, decisions, and actions. Chichester: Wiley. 15

16 Hansson & Lindh (1998): Marknadsorientering i kommuner och landsting erfarenheter och lärdomar från pionjärernas kamp. Nerenius & Santérus Förlag, 190 sidor (alternativ) Jansson Lennart (1995): Utveckling och tillämpning av ekonomistyrning i en decentraliserad kommunal organisation. Problem och möjligheter vid förändringsarbete en fallstudie om ekonomistyrning. CEFOS, Göteborgs universitet Lindwall, Jan (2001): Verksamhetsstyrning. från traditionell ekonomistyrning till modern verksamhetsstyrning. Lund: Studentlitteratur Mattson I (2002): Den statliga budgetprocessen rationell resursfördelning eller meningslös ritual. Nilsson, Jan-Eric, Bergman Mats & Pyddoke Roger (2005): Den svåra beställarrollen: om konkurrensutsättning och upphandling i offentlig sektor. Stockholm: SNS Förlag Rombach Björn (1991): Det går inte att styra med mål. Lund: Studentlitteratur. NOU 1998:16 Nytte-kostnadsanalyser veiledning i bruk av lönnsomhetsanalyser i offentlig sektor. Söderström L & Lundbäck M (2001). Vinsten som drivkraft. Ekonomisk forskning om effekterna av etableringsfrihet och vinstmotiv inom sjukhusvård och utbildning. Nationalekonomiska institutionen, Lunds universitet. Wildavsky Aaron & Caiden Naomi (2000): The New Politics of the Budgetary processes. New York:Longman Forskningsmetode (dybdemaster) Studiepoeng: 5 Semester: 1. semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdelingen for økonomi samfunnsfag og informatikk Mål Studentene skal videreutvikle sin basiskjennskap til ulike grunnprinsipper i samfunnsvitenskapelig forskning, herunder kvalitativ og kvantitativ metode med sikte på å utføre mer omfattende selvstendige empiriske undersøkelser. Innhold Det legges vekt på å gi studentene en mer dyptgående forståelse for ulike arbeidsprosesser i samfunnsvitenskapelig forskning. Studentene vil lære å begrunne metodevalget og forholde seg kritisk til faglitteratur og andre kilder. Sentrale tema i kurset vil være: Problemutforming, forskningsdesign, kunnskapsinnhenting (informasjonssøkning), bearbeiding, analyse og tolkning av data. Samfunnsvitenskapens betydning i samfunnet vil bli diskutert. Forkunnskaper Ingen, utover opptakskravet til studiet. Obligatoriske krav Obligatorisk frammøte på 80% av samlingene. 16

17 Organisering og arbeidsformer Forelesninger, seminar, gruppearbeid. Vurdering Én ukes individuell hjemmeksamen. Innlevering av paper, med skisse til begrunnet metodisk design av masteroppgaven. Pensum Emnets pensumslitteratur er på ca 500 sider Silvermann, David: Interpreting Qualitative Data, (2006). London Sage. Side (155 sider) Skog, O-J. (2004): Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Revidert og utvidet Utgave. Gyldendal, Oslo kap 1-15 (ca 350 sider) Referanselitteratur Robson, C (2002) Designing case studies. I Real world research. A resource for social scientists and practioner-researchers, kap 6. Oxford, Blackwell. Robson, C (2002) Interviews and questionnaires. I Real world research. A resource for social scientists and practioner-researchers, kap 9. Oxford, Blackwell. Solberg, A. (1996) Erfaring fra feltarbeid. I Kvalitative metoder i samfunnsforskning, Holter, H. og R. Kalleberg. Oslo, Universitetsforlaget. Samfunnsviteskaplige metoder (erfaringsbasert) Studiepoeng: 10 Semester: 1og 2 semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdelingen for økonomi samfunnsfag og informatikk Mål Studentene skal ha kjennskap til de grunnleggende spørsmål innen vitenskapsteorien, og kjenne grunnprinsippene i samfunnsvitenskaplig forskning, herunder kvalitativ og kvantitativ metode. Ha kunnskaper om hvordan forskningsprosesser utformes og bygges opp, og hvordan metodiske problem håndteres. Vise evne til kritisk gransking av vitenskaplige metoder herunder forskningsetikk, kunne formulere og utvikle vitenskaplige problem og samle inn, bearbeide og analysere data Innhold I kurset arbeider man med vitenskapsteoriens grunnspørsmål - spesielt knyttet til ontologi og epistemologi. Det legges vekt på å gi studentene en mer dyptgående forståelse for arbeidsprosessene i samfunnsvitenskapelig forskning - herunder forskningsdesign, designkriterier, problemformuleringer og analytiske kategorier. Studentene vil lære å begrunne sitt metodevalg og forholde seg kritisk til faglitteratur og andre kilder. Casestudier og komparativ forskning gjennomgås spesielt. Sentrale tema i kurset vil være: Problemutforming, forskningsdesign, kunnskapsinnhenting (informasjonssøkning), bearbeiding, analyse og tolkning av data. Forskningsetikk vil bli diskutert. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, seminar, gruppearbeid. Forkunnskaper 17

18 Ingen, utover opptakskravet til studiet. Obligatoriske krav Obligatorisk frammøte på 80% av samlingene. Vurdering Én ukes individuell hjemmeksamen, som har form av en skisse til begrunnet metodisk design av masteroppgaven. Pensum Emnets pensumslitteratur er på ca 1000 sider Silvermann, David: Interpreting Qualitative Data, (2006). London Sage. Side (155 sider) Skog, O-J. (2004): Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Revidert og utvidet Utgave. Gyldendal, Oslo kap 1-15 (ca 350 sider) Johannesen, A, Tufte, P:A, og Kristoffersen, L (2005): Introduksjon til samfunnsvitenskaplig metode. Abstrakt forlag (ca 380 sider) eller Hellevik, O (2000): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, Universitetsforlaget (ca 470 sider) Referanselitteratur Robson, C (2002) Designing case studies. I Real world research. A resource for social scientists and practioner-researchers, kap 6. Oxford, Blackwell. Robson, C (2002) Interviews and questionnaires. I Real world research. A resource for social scientists and practioner-researchers, kap 9. Oxford, Blackwell. Solberg, A. (1996) Erfaring fra feltarbeid. I Kvalitative metoder i samfunnsforskning, Holter, H. og R. Kalleberg. Oslo, Universitetsforlaget. Vitenskapsteori med utdyping av metode (dybdemaster) Studiepoeng: 15 Semester: 2 og 3. semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdelingen for økonomi samfunnsfag og informatikk Mål Studentene skal tilegne seg innsikt i vitenskapens filosofiske grunnlag og metoder som er nødvendig for et høgere grads studium. Målsettingen er at studentene skal utvikle forståelse for vitenskapelig kunnskap slik at de kan vurdere kritisk kvaliteten på kunnskapen, hvilke muligheter og begrensninger den har, og hvordan den kan anvendes i konkrete situasjoner. Dette innebærer at studentene skal få innsikt i de filosofiske og teoretiske problemer som reiser seg i sammenheng med vitenskapelig kunnskap og bruk av metoder i forskningsprosessen. Særlig vekt vil bli lagt på samfunnsvitenskapene og humanistisk orientert vitenskapsteori. Kvantitativ og kvalitativ metode og forskningsopplegg vil også stå sentralt. Hensikten er å sette studentene i stand til både å produsere vitenskapelig kunnskap og å kritisk vurdere vitenskap og kunnskap/forskning, samt vitenskapelige tekster og resultater. 18

19 Studentene skal: tilegne seg innsikt i hvordan vitenskap og forskning blir vurdert, blant annet ved å tilegne seg kjennskap til grunnleggende vitenskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske begreper og perspektiver tilegne seg dyptgående kunnskap om konkrete framgangsmåter i produksjon av kunnskap og forskning, samt en forståelse av hvordan vitenskapelig kunnskap begrunnes, det vil si de kunnskapsmessige standarder som vitenskapelige metoder hviler utvikle forståelse for hvilke etiske problemer som reiser seg i sammenheng med vitenskap og forskning, kunne ta hensyn til, etiske problemstillinger i forskningen, spesielt samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. oppøve evne til å forholde seg kritisk til egne og andres vitenskapelige påstander og resultater Innhold Emnet tar opp mange ulike problemstillinger. Litteraturen har derfor et bredt tilfang. Den omfatter både vitenskapshistoriske og vitenskapsteoriske/filosofiske problemstillinger, kvantitative og kvalitative metoder og etiske problemer som reiser seg i forskning. Det er fire tema som gis en særlig grundig gjennomgang: hva er vitenskap og kunnskap?, samfunnsvitenskapenes og humanioras vitenskapsteori, kvantitativ og kvalitativ metoders vitenskapsteoretiske status, samt vitenskap og etikk. Under det siste tema vil forskerens ansvar i forhold til samfunn og vitenskapens rolle i samfunnet mer allment stå sentralt. Det understrekes at den delen som omhandler forskningsmetode, er en videreføring fra BA-nivået og kurset i vitenskaplig metode fra første semester. Undervisnings- og læringsmetode Arbeidsformene er en kombinasjon av forelesninger, seminarer og arbeid med essay og forskningsdesign individuelt og i grupper. Det vil også bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene. Forkunnskaper Ingen, utover opptakskravene for studiet Obligatoriske krav Studentene skal lage en forskningsdesign for en mulig masteroppgave (eksamen i metodekurset 1 semester). Dette kravet må være godkjent før studentene går opp til eksamen. Vurdering Én ukes individuell hjemmeeksamen, der studentene skriver et essay om vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger. Litteratur Emnets pensumslitteratur på ca sider. Av dette er ca. 750 sider obligatorisk knyttet til vitenskapsteori og 250 til metode. 200 sider er gjort valgfritt for den enkelte student avhengig av design på masteroppgaven. Dette pensum klargjøres i samarbeid med veileder i forbindelse med designet av masteroppgaven. Alvesson, Mats og Sköldberg, Kaj: Tolkning och reflektion : vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Studentlitteratur. Lund Kap. 1-4, kap. 8 Totalt 207 sider Hollis, Martin: The Philosophy of Social Science. An introduction. Cambridge University Press. Cambridge Ch. 1-7, 9, 11, 12 Totalt 217 sider 19

20 Chalmers, Alan F.:What is this thing called Science. Open University Press. Buckingham Ch. 1, 2,5,6, 7,15 Totalt 89 sider Ringdal, Kristen: Enhet og Mangfold. Fagbokforlaget. Bergen Kap. 3,4,5,12,13, 16,19 Totalt 190 sider ) Aboulafia, A. (1999): An interpretation of social constructivism and social constructionism I Axel et al (eds) Virksomhed,viden, læring. Aarhus: Aarhus univ.forla. s s. Olsen, H. (2003) "Gode" kvalitative interview med "riktige" informanter. Sosiologisk tidsskrift 11(2) , 216. Lincoln, Y. S. & Guba (2000) The only generalization is: There is no generalization. I R. Gomm, M. Hammersley & P. Foster (eds.) Case Study Method, Key Issues, Key texts. London: Sage Publications. 17 sider Brante, T. (1997) Kausal realism och sociologi. Sociologisk Forskning nr. 1-2,s Nordby, H. (2005) Livsverdener og begrepsbeherskelse. Impuls 59(1), Nordby, H. (2004) The importance of knowing how to talk about illness without applying the concept of illness. Nursing Philosophy 5(1), Masteroppgave Studiepoeng: 30 for den erfaringsbaserte masteren 45 poeng for dybdemasteren Semester: 3. semester Språk: Norsk Faglig ansvar: Avdelingen for økonomi samfunnsfag og informatikk Mål Masteroppgaven har til hensikt at studentene på bakgrunn av teori og metodiske tilnærminger belyser problemstillinger med relevans for offentlig ledelse og styring. Konkret skal masteroppgaven gi studentene trening og erfaring i å gjennomføre ett omfattende forsknings- og utredningsarbeid, trening i kritisk gransking av et vitenskapelig arbeid, og på en konstruktiv måte delta i diskusjonen i et vitenskapelig forum. Innhold Masteroppgaven kan være en undersøkelse, et utviklingsarbeid eller et teoretisk studium der aktuelle problemstillinger innen offentlig lederskap, drift eller utvikling av institusjoner eller virksomheter belyses. Organisering og arbeidsformer Studentene får oppnevnt faglig veileder. Veiledningen skal omfatte minimum to veiledningsmøter mellom student og veileder. Ett i innledningen av avhandlingsarbeidet og ety i avslutningen av arbeidet. For øvrig er veiledningen i omfang avgrenset oppad til maks 10 timer. Formen på veiledningen avtales mellom den enkelte veileder og student, men det anbefales at mest mulig av veiledningen foregår på bakgrunn av skriftlig materiale som studenten har sendt veileder på forhånd. Forkunnskaper studiets emner må være bestått. 20

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Master i offentlig ledelse og styring, med spesialisering innen økonomi, regnskap og finansiering Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 120. Studiets varighet, omfang og nivå

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Master i offentlig ledelse og styring, med spesialisering innen økonomi, regnskap og finansiering Studiepoeng: 120 Studiets varighet, omfang og nivå Den erfaringsbaserte masteren (90

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 Master i offentlig ledelse og styring Studiepoeng: 120 Studiets varighet, omfang og nivå Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) er normert til ett og et halvt års fulltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2010/2011. Master i offentlig ledelse og styring. Studiepoeng: 120. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning

Studieplan 2010/2011. Master i offentlig ledelse og styring. Studiepoeng: 120. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning Studieplan 2010/2011 Master i offentlig ledelse og styring Studiepoeng: 120 Studiets varighet, omfang og nivå Dybdemasteren (120 studiepoeng) er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng

Detaljer

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1.

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1. Litteraturlista (MPA 7) Organisationsteori och strategi (10 hp) Busch T, Johnsen E, Valstad, S J och Vanebo, J O (2007): Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Universitetsforlaget: Oslo (kap10) (15

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Master i offentlig ledelse og styring. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 120. Studiets varighet, omfang og nivå

Studieplan 2009/2010. Master i offentlig ledelse og styring. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 120. Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 30 Studieplan 2009/2010 Master i offentlig ledelse og styring Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 120. Studiets varighet, omfang og nivå Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) er normert

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 1 / 25 Studieplan 2010/2011 Master i offentlig ledelse og styring, med spesialisering innen økonomi, regnskap og finansiering Studiepoeng: 120 Studiets varighet, omfang og nivå Den erfaringsbaserte masteren

Detaljer

MPA Master of Public Administration. Master i offentlig ledelse og styring

MPA Master of Public Administration. Master i offentlig ledelse og styring MPA Master of Public Administration Master i offentlig ledelse og styring Utfordringer, mål og løsninger for en ny tid... Vi lever i en tid der forandring og fornyelse er en grunnleggende forutsetning

Detaljer

Master of Public Organisation MPA Master i offentlig styring og ledelse

Master of Public Organisation MPA Master i offentlig styring og ledelse Master of Public Organisation MPA Master i offentlig styring og ledelse Utfordringer, mål og løsninger for en ny tid... Vi lever i en tid der endringer i befolkningssammensetningen, økonomisk ustabilitet

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i statsvitenskap Studieplan 2015/2016 Beskrivelse Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative prosesser på nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil gjøre det mulig for studenter med en master (minimum 90 studiepoeng) å bli tatt opp på FSV sitt doktorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan for 1-årig studium i statsvitenskap

Studieplan for 1-årig studium i statsvitenskap Høgskolen i Hedmark Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk, Rena Studieplan for 1-årig studium i statsvitenskap 60 studiepoeng Godkjent: 24.11.05 1. Innledning Seksjon for samfunnsfag ved ØSIR

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Norsk kommunesektor og EU/EØS - KS-studium (2016) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Ved fullført studie er det et mål at studentene skal: kjenne til EUs utviklingshistorie og forstå integrasjonsprosessen

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Årsstudium i statsvitenskap Studieplan 2014/2015 Beskrivelse Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative prosesser på nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Master i offentlig ledelse og styring, med spesialisering innen økonomi, regnskap og finansiering Studiepoeng: 120 Studiets varighet, omfang og nivå Den erfaringsbaserte masteren er

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

MPA Master of Public Administration 2009

MPA Master of Public Administration 2009 MPA Master of Public Administration 2009 Innhold Utfordringer, mål og løsninger for en ny tid 3 Lederskapets utfordringer 3 Masterutdanning i offentlig lederskap og styring 4 Et kompetanse- og lederutdanningsprogram

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Brukerinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Grunnutdanning på bachelornivå. Studiet tilbys på deltid, er samlingsbasert over ett

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Oppnådd grad ved fullført studium: Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Master of Business Administration

Oppnådd grad ved fullført studium: Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Master of Business Administration Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i strategisk ledelse og økonomi (Master of Business Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag

Detaljer

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng Studieplan for Motiverende Intervju 10 studiepoeng Studieplanen er godkjent 28.02.2013 Overordnet beskrivelse av studiet Navn på fag/studieplan Motiverende Intervju (MI) FS kode MOI Studiepoeng 10 Dato

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Engelsk:

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Serviceledelse Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium over et år. Gjennomføringen av studiet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Årsstudium i administrasjon og ledelse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Årsstudium i administrasjon og ledelse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

MPA emne 1: STV-6330 Organisasjonsmodeller og prosesser i offentlig sektor. Navn Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Organisasjonsmodeller og prosesser i offentlig sektor. Emnekode og emnenivå

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Kunnskapsledelse Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Serviceledelse Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium over et år. Gjennomføringen av studiet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien

Detaljer

Lederskap og mestring

Lederskap og mestring Lederskap og mestring Emnekode: E-MBA100_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: UiS EVU: Etter- og videreutdanning, UiS EVU: Etter- og videreutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 14 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i offentlig styring, ledelse og økonomi Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer