«PULS og VOKAL som grunnlag for profesjonsutvikling» - teorigrunnlag og praktiske eksempler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«PULS og VOKAL som grunnlag for profesjonsutvikling» - teorigrunnlag og praktiske eksempler"

Transkript

1 «PULS og VOKAL som grunnlag for profesjonsutvikling» - teorigrunnlag og praktiske eksempler

2 Evidensinformert kvalitetsarbeid (EIKA) Hovedformålet med prosjekt EIKA (EvidensInformert KvalitetsArbeid) er å utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Prosjektet omfatter 27 skole- og barnehageeiere som deltar med 90 virksomheter fordelt på videregående skoler, grunnskoler og barnehager. Troms, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordland, Akershus, Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Buskerud og Vest-Agder Fylkeskommuner Nittedal, Fredrikstad, Odda, Sørum, Nedre Eiker, Marnardal, Karmøy, Tønsberg, Drammen, Haugesund, Førde, Flora, Time, Gjesdal, Hå, Klepp, Søgne Kommuner Conexus/Læringslaben IMTEC Gyldendal Knut Roald, Høgskulen i Sogn og Fjordane Professor Louise Stoll, University of London Andy Hargreaves, Boston College Forskningsrådet/innovasjon Norge

3 Eksempler på signifikante endringer på systemnivå Systems 1 Systems with Special Assumptions 3 Singapore Hong Kong South Korea Ontario, Canada Saxony, Germany England Latvia Lithuania Slovenia Poland Long Beach, CA, USA Boston/MA, USA Armenia Jordan Western Cape, SA Chile Ghana Aspire Public Schools Minas Gerais, Brazil Madhya Pradesh, India Poor 2 Good 2 Fair 2 Great SOURCE: TIMSS, PISA, NAEP, national and provincial assessments.

4 Academic Feedback From: Professor Erling Lars Dale Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Louise Stoll Professor Kjell B. Hjertø Professor Andy Hargreaves Professor Viviane Robinson Professor Lorna Earl Professor Michael Fullan Yngve Lindvig, Louise Stoll, Michael Fullan, Andy Hargreaves, Jarl Inge Wærness, Lorna Earl & Anders Fosnes in Toronto January 2015

5

6

7

8 Teorigrunnlag: Inquiry Undersøke, Dewey Vurdering for læring, Hattie Balansert målstyring, Kaplan & Norton Egenskaper ved kvalitetsarbeid, Knut Roald PLC, Louise Stoll Distinksjon, Systemtenkning og U-teori, Bourdieu, Senge og Scharmer Profesjonell kapital, Stratosphere, Hargraves og Fullan Profesjonell kompetanse, Erling Lars Dale Elevsentrert ledelse, Robinson Kunnskap om grunnleggende metode og statistikk

9 Inquiry and Action Spørre Gå i dybden Finne svar Løse tvil Utvikle kunnskap We do not learn from experience... we learn from reflecting on experience. John Dewey

10 What drives good results is not 1. Don t make it a goal to be at the top 2. Don t just follow others to the top 3. Don t focus single-mindedly on hitting every milestone (eg KPIs) along the way 4. Don t push people to the limit 5. Don t race to the top as quickly as possible Uplifting Leadership 2014, A Hargreaves, A Boyle and A Harris

11 Not chose between the alternatives, but combine them into one Soft Hard Dreaming Persisting Creating Challenging Collaborating Competing People-centered Data-driven Pulling Pushing Long-term Short-term Uplifting Leadership 2014, A Hargreaves, A Boyle and A Harris

12 Not everything that counts can be counted. And not everything that can be counted counts. - Sign hanging in Einstein s office at Princeton

13 Conexus Release Knowledge! Our passion is to create tools for Learning Analytics and Key Capacity Development to release the potential in every learner for sustainable global development. Learning Analytics Key Capacity Building Process design Group Level (PULS) Individual Level (VOKAL) Data from student administrative systems Data from learning management systems Data from Adaptive learning progress Public data Data flow layer Parents Students Professionals Professional Learning Environment Learning Environment Teaching Appraisal 21st Century Key Capacities Parental Feedback Learning Mindset Professional School Ownership Lead Like a Pro Teach Like a Pro Professional Career Development

14 Never Forget: 1. Not only focus on the easy counted information. 2. Build capacity and evidence informed processes. 3. Improve students and school performance by assessment for learning. 4. Sufficient trust in relation between government, school leadership, teachers, students and the community is paramount.

15 Change of Focus

16

17 21st Century capacities Survey and E-learning

18

19 Learning mindsets for an authentic inquiry-driven learning culture 1. Openness 2. Humble inquiry 3. Growth orientation 4. Problem-solving 5. Valuing mistakes 6. Co-learning 7. Intentionally interrupting 8. Talking the walk Resilience Depth New focus

20

21 Stratosphere Technology Change Knowledge Pedagogy (Fullan 2013)

22 Fra: fra 3 til 4 Prestasjonsdrevet kvalitet Til: Oppdrags-og situasjonsdrevet kvalitet Overtalte lærere og fagforeninger Datadrevne team og beslutninger Fysisk tilstede Lærere og fagforeninger som partnere Til datainformerte beslutninger og skoler Psykisk tilstede

23 Wrong vs Right Drivers (Fullan 2014, p 25) Wrong Drivers: Accountability Individualistic solutions Technology Fragmented strategy Right Drivers: Capacity building Collaborative effort Pedagogy Systemness

24

25 Problem Fokus Se informasjon med friske øyne Utvidelse Se informasjon fra et utenfraperspektiv Fordypning Dialog og gi slipp på gamle handlingsmønster Dyp felles forståelse av situasjonen Reaksjon Restrukturering Redesigning Skape nye rammer Regenerering Felles vilje til handling Ny tenkning Kollektivt ansvar for tiltakene Løsning Ny praksis Ny drift beskrives og organiseres Nye prosesser Beskrive hva som skal gjøres og prøve ut Klargjøre visjon og intensjon

26

27 Etablere systemer og prosesser som gjør oss i stand til å oppdage og se Reaksjon Restrukturering Redesigning Måle effekter og dele erfaringer Dokumentere og implementere ny praksis Øve og lage prototyper (gode praksisbeskrivelser) Skape nye rammer Kartlegge og utvikle kompetanse Regenerering Alle ønsker å ta kollektivt ansvar for prosessen Finne løsninger og tiltak sammen

28 A tool is only as good as the mindset using it - Fullan 2013

29 Lærer går inn i Vokal. Får oversikt over klassens resultater.

30

31

32 Suggestions for assessment for learning: Mindsets are beliefs beliefs about yourself and your most basic qualities. Think about your intelligence, your talents, your personality. Are these qualities simply fixed traits, carved in stone and that s that? Or are they things you can cultivate throughout your life? People with a fixed mindset believe that their traits are just givens. They have a certain amount of brains and talent and nothing can change that. If they have a lot, they re all set, but if they don t... So people in this mindset worry about their traits and how adequate they are. They have something to prove to themselves and others. People with a growth mindset, on the other hand, see their qualities as things that can be developed through their dedication and effort. Sure they re happy if they re brainy or talented, but that s just the starting point. They understand that no one has ever accomplished great things not Mozart, Darwin, or Michael Jordan without years of passionate practice and learning.

33 Model 1: Relations in Data MAP Results MAV Support from home Class climate Teacher Self-eff Motivation

34 Learning Analytics in Norway Final estimation of fixed effects Fixed Effect Coefficient t -ratio d.f. p -value For INTRCPT1, β 0 INTRCPT2, γ 00 3,78 169, <0.001 TRINN_ME, γ 01 0,03 0, ,52 K_MILJ4, γ 02 0,13 2, ,01 LAERER17, γ 03 0,33 4, <0.001 For KJONN slope, β 1 INTRCPT2, γ 10 0,09 2, ,01 For KARAKT6 slope, β 2 INTRCPT2, γ 20 0,08 4, <0.001 For VEIL3_11 slope, β 3 INTRCPT2, γ 30 0,19 11, <0.001 For HJEM3_09 slope, β 4 INTRCPT2, γ 40 0,14 8, <0.001 Final estimation of fixed effects Fixed Effect Coefficient t -ratio d.f. p -value For INTRCPT1, β 0 INTRCPT2, γ 00 3,78 166, <0.001 TRINN_ME, γ 01-0,02-0, ,70 K_MILJ4, γ 02 0,20 3, <0.001 LAERER17, γ 03 0,42 5, <0.001 For KJONN slope, β 1 INTRCPT2, γ 10 0,10 2, ,01 For KARAKT6 slope, β 2 INTRCPT2, γ 20 0,08 4, <0.001 For VEIL3_11 slope, β 3 INTRCPT2, γ 30 0,20 12, <0.001 TRINN_ME, γ 31 0,02 0, ,58 LAERER17, γ 32 0,10 1, ,05 For HJEM3_09 slope, β 4 INTRCPT2, γ 40 0,14 8, <0.001

35

36 Step vise analyzing 1. Testing of scales 2. Factor analyzes 3. Correlation between data 4. Testing of significant differences 5. Path-analyzes 6. Color setting

37 Skalaer Er du interessert i å lære på skolen Trives du a. med skolearbeidet?

38 Fakta Hauketo Marienlyst skole skole Motivasjon se delskår 2,5 2,9 Trivsel se delskår 3,3 3,3 Mobbing se delskår 3,7 3,7 Elevmedvirkning se delskår 2,3 2,0 Elevdemokrati se delskår 2,8 2,7 Fysisk læringsmiljø se delskår 2,3 2,2

39 Hva er et bra resultat?

40 Kriterier: Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød Hva er grunnen til at vi har svart slik? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i de forutsetninger vi har? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i måten vi jobber på? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i det vi ikke gjør?

41

42 Vurdering for læring Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for tilpasset opplæring. Nivå 3 Lærerne forteller elevene hva de skal lære og hvordan de kan forbedre seg, og lærerne gir elevene tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Nivå 2 Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering. Tilbakemeldingene kan bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Nivå 1 Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner.

43 Vurdering for læring Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 VI ER RÅGODE I VURDERING FOR, SOM OG AV LÆRING. Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for økt tilpasset opplæring. Sonen skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra trinn. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL). Lærerne opplever seg kollektivt ansvarlig for prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Foresatte får jevnlig informasjon og barnets måloppnåelse. Foresatte gir støttende tilbakemeldinger til egne barn. Prosjektets måloppnåelse skal sees i lys av kjennetegn på kvalitet og resultater. Vi ser praksis og resultater i lys av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Det skal være etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. (1.året). Elevene er kjent med mål og kriterier. Elevene får tilbakemeldinger på det de har lært. Hvordan de kan forbedre seg. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Lærerne jobber systematisk og deler erfaringer mht. vfl. Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale skal være definert og gjennomføres i praksis (NB: Fronter som tiltak). Foresatte skal forstå hensikten med underveisvurdering. Vi benytter oss av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Skolen har definert den gode time. Planen for prosjektet er forankret i personalet. Det er satt av tid til å jobbe med VFL. En utfordring på dette nivået er at tilbakemeldingene kan bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Enkelte lærere prøver ut nye prinsipper og metoder. Foresatte skal være kjent med skolenes endrede vurderingspraksis. Vi innhenter teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Lærernes praktisering av vfl er usystematisk og lærerne har behov for felles begreper og rutiner.

44

45

46 Betre leseopplæring Spørsmål Korleis arbeider vi med den andre leseopplæringa for å betre elevane sine læringsresultat Alle diagnostiske prøver er registrerte i VOKAL. Resultata blir følgde opp for grupper og individ i elevsamtalar, foreldresamtalar, foreldremøte og interne fagmøte til faste tider. Det blir gjort handfaste avtalar om tiltak når utviklinga ikkje er god nok, og tiltaka blir gjennomførde og evt justerte. Leiinga er velorientert om utviklinga, ogdeltar i vurderingar og avgjerder. Potensielt svake lesarar blir oppdaga når dei er 4 år i barnehagen gjennom bruk av kartleggingsverkty. Skulen har ein velfungerande kollektiv strategi for innlæring og bruk av lese- og læringsstrategiar. Skulebiblioteket er tidsmessig utstyrt og organisert og blir brukt så ofte som råd av skule og barnehage. Hva er vi gode på? (her kan du også ta utgangspunkt i andre ting enn dataene på denne siden) Hva kan jeg forbedre? Hvilke tiltak skal vi gjøre

47

48

49

50

51

52

53 Eksempel fra Vennesla VGS, Vest-Agder

54

55

56

57 Plankvelden vil ha følgende struktur: Kl 16:00. Rektor kommer med en kort innledning Kl 16:10. Lærerne arbeider i tverrfaglige grupper der det på forhånd er pekt ut en leder. Gruppa velger en sekretær. Gruppedeltakerne har rekkefremlegg av eget beste egenvurderingsopplegg og tanker om forbedring. Kl 17:00. Gruppa kommer fram til tre egenvurderingsopplegg som dere ønsker å presentere for resten av lærerne og beskriver disse på et flippoverark som gruppeleder henger opp på veggen. Gruppeleder blir stående ved arket for å presentere resultatet. Kl 17:15. Gruppens øvrige medlemmer fordeler seg rundt på de øvrige standene for å få informasjon og stille spørsmål. Hver lærer er innom 3 stand. Ca. 10 min på hver stand. Rektor gir signal om bytte av stand. Kl 17:45. Pause Kl 18:00. Lærerne samler seg i sine faste fagseksjoner under ledelse av fagutvikler og med utgangspunkt i seksjonens tiltaksbeskrivelse i PULS reflekterer om følgende: * Hva lærte vi i de tverrfaglige gruppene og på stendene som vi kan nyttiggjøre i egen seksjon? * Hvordan skal vi jobbe for å få denne nye kunnskapen etablert som en del av fremtidig praksis i fagseksjonen? * Hvilket nivå befinner vi oss på nå? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå? Kl 19:00. Plankvelden slutter. Etterarbeid for den enkelte lærer: Planlegge en revidering av egen praksis og tidfeste denne. Høste erfaringer med revidert praksis. Legge ny praksis fram for fagseksjonen på et tretimers fagseksjonsmøte i juni. Ledelsen ønsker å forbedre prosessen rundt denne plankvelden og ønsker derfor før påske å få tilbakemelding fra fagseksjonene på følgende: Ble tilstrekkelig informasjon sendt ut til lærerne på forhånd? Møtte alle tilsatte forberedt? Klarte lærerne å beskrive nå-situasjonen konkret? Ble det definert konkrete forbedringspunkter? Ble det konkret avtalt hvordan det skal jobbes videre med dette? For hvert av punktene over: Tydeliggjør hva som bør gjøres annerledes/bedre ved neste korsvei. I løpet av første uken etter plankvelden tar avdelingsleder i samarbeid med fagutvikler og går inn i seksjonens tiltak i PULS. Her formuleres og skrives inn erfaringer i feltet for Refleksjon, effekt, justering på det nivået seksjonen befinner seg på og hva som skal til for å stabilisere seg på et høyere nivå.

58

59

60 Kriterier for å vurdere prosesser 1. Tydelig mål med prosessen Minst ett spesifikt mål knyttet til prosessen hva ønsker vi å oppnå med denne prosessen? Viktig at det beskrives hvordan denne prosessen er tenkt å få konsekvenser for elevenes læring. 2. Klar sammenheng med overordnet strategi Hvordan henger denne prosessen sammen med skolens og skoleeiers strategi? 3. Klar sammenheng med andre relevante prosesser Hvis det finnes andre nærliggende prosesser, hva er behovet for denne? 4. Beskrivelse av nåsituasjonen En kvalitativ og/eller kvantitativ beskrivelse av status i dag knyttet til det vi ønsker å jobbe med i denne prosessen. 5. Relevante data Hvilke data er relevante, dvs. at de belyser temaet i prosessen? 6. Spørsmål/problemstillinger egnet for refleksjon (inquiry) Ikke be om årsaksforklaringer, men bruk spørsmål som leder til undring og refleksjon. Still alltid spørsmål før du ber om forslag til tiltak. Reflekter over positive erfaringer før negative. 7. Tydelig avgrenset og går i dybden Prosessens omfang må stå i stil med tidsbruken som er avsatt. Ofte er det bedre å gå i dybden på noe enn å ta «litt av alt». 8. Indre sammenheng Alle elementer i prosessen må stå i forhold til hverandre og det må framgå hvorfor de er inkludert i prosessen. Ingen elementer står for seg selv. 9. Høyt presisjonsnivå i hva som skal skje når prosessen gjennomføres Dette kan for eksempel være en framdriftsplan (presentasjon, gruppearbeid, oppsummering etc). 10. Klar ansvarsfordeling med hensyn til dokumentering av det som kommer fram i prosessen Hvordan tar vi vare på kunnskapen som utvikles i prosessen? Viktig at det beskrives hvordan det vi kommer fram til skal forbedre elevenes læring. 11. Vurdering av prosessen (metaspørsmål) Inkluder spørsmål som evaluerer prosessen kvaliteten på kvalitetsarbeidet for eksempel: møtte alle forberedt? 12. Beskrivelse av hva som skal skje etter prosessen I forberedelsesarbeidet bør det beskrives hva som er planlagt neste skritt, for eksempel hvordan ledelsen har tenkt til å følge opp, neste møte etc. Dette kan revideres under prosessen, men en bør ha noen tanker om dette i forkant.

61

62 Professional Development of Teachers and Educational Leaders Teachers can make nuanced judgements about learners based on many dimensions of information that are not going to be represented in the data of personalized learning systems. - The Learning Analytics Workgroup

63

64

65

66

67 E-learning

68

69 Teach Like a Pro

70 Stafettloggen setter barnets utvikling og foreldrenes medvirkning i sentrum. Vi lanserer høsten 2015 Stafettloggen en webbasert løsning for å sikre en bedre tverrfaglig innsats for barn i risiko. Utviklet i samarbeid med 8 pilotkommuner i prosjekt Bedre Tverrfaglig Innsats initiert av Helsedirektoratet

71

72

73 21st Century Capacities survey and e-learning

74 21 CENTURY CAPACITY Information literacy What it means The term 21 st century skills refers to a broad set of knowledge, skills, work habits, and character traits that are believed to be critically important to success in today s world, particularly in collegiate programs and modern careers. Generally speaking, 21 st century skills can be applied in all academic subject areas, and in all educational, career, and civic settings throughout a student s life. Do it again

75 Information literacy I can use information ethically I can assess whether or not the information at hand is reliable I can use the internet safely while aware of privacy concerns

76

77 Information literacy I can use information ethically Ethics is about thinking through what is right and wrong. We do this especially when we are not sure what the right thing to do. I can assess whether or not the information at hand is reliable I can use the internet safely while aware of privacy concerns

78 Information literacy Here you can learn more about Information literacy Decision-making Creativity and innovation Critical thinking Problem solving Learning to learn Collaboration Information literacy Literacy in ICT Citizenship Locally and globally Life and career Personal and social responsibility Environment literacy

79 Information literacy Use information ethically Introduction Information sources Use information ethically Censorship and freedom of speech Privacy and security There are a number of cultural, ethical, economic, legal and social issues that surround the use of information for your research. This module introduces you to some of the main issues and considerations that you should be aware of to ensure the appropriate use of information. At the end of this module you will understand how to: Identify some of the issues associated with intellectual property Use information appropriately without breaching copyright Identify issues with Indigenous cultural and intellectual property Discuss censorship and freedom of speech issues Use information technology appropriately Use inclusive language in your communications.

80

81

82

83

84

85

86 Conexus Release Knowledge! Our passion is to create tools for Learning Analytics and Key Capacity Development to release the potential in every learner for sustainable global development. Learning Analytics Key Capacity Building Process design Group level Individual level Data from student administrative systems Data from learning management systems Data from Adaptive learning progress Public data Data flow layer Parents Students Professionals Professional Learning Environment Learning Environment Teaching Appraisal 21st Century Key Capacities Parental Feedback Learning Mindset Professional School Ownership Lead Like a Pro Teach Like a Pro Professional Career Development

Evaluering av nasjonale prøver som system. Idunn Seland Nils Vibe Elisabeth Hovdhaugen

Evaluering av nasjonale prøver som system. Idunn Seland Nils Vibe Elisabeth Hovdhaugen Evaluering av nasjonale prøver som system Idunn Seland Nils Vibe Elisabeth Hovdhaugen Rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system Idunn Seland Nils Vibe Elisabeth Hovdhaugen Rapport 4/2013

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

«Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering

«Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering «Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering Berit Lødding Nils Vibe Rapport 48/2010 «Hvis noen forteller om

Detaljer

Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen

Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Petter Aasen, Jorunn Møller, Ellen Rye, Eli Ottesen, Tine S. Prøitz

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013. Tone Cecilie Carlsten Jørgen Sjaastad

Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013. Tone Cecilie Carlsten Jørgen Sjaastad Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 Tone Cecilie Carlsten Jørgen Sjaastad Rapport 4/2014 Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 Tone Cecilie Carlsten Jørgen

Detaljer

INTET MENNESKE ER EN ØY

INTET MENNESKE ER EN ØY INTET MENNESKE ER EN ØY Rapport fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall Trond Buland og Vidar Havn i samarbeid med Liv Finbak og Thomas Dahl SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning

Detaljer

«En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd»

«En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd» «En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd» Hvordan kan skole og bedrift samarbeide, slik at helsefagarbeideren får den helhetlige yrkeskompetansen som helsevesenet har bruk for? Kari Glasø Masteroppgave

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

SØF-rapport nr. 05/11. Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

SØF-rapport nr. 05/11. Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Hans Bonesrønning Jon Marius Vaag Iversen Ivar Pettersen SØF-prosjekt nr. 7000: Analyse av ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere FORORD

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere FORORD Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere ICNs etiske regler FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. Retningslinjene beskriver sykepleiernes

Detaljer

Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten» Malin Dahle Jostein Ryssevik

Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten» Malin Dahle Jostein Ryssevik Klart vi kan! - en evaluering av effektene av prosjektet «Klart språk i staten» Malin Dahle Jostein Ryssevik ideas2evidence rapport 11/2013 Malin Dahle Jostein Ryssevik Klart vi kan! - en evaluering av

Detaljer

Evaluering av returtiltak i ordinære mottak

Evaluering av returtiltak i ordinære mottak Evaluering av returtiltak i ordinære mottak Februar 2014 Prosjekt: Evaluering av returtiltak i ordinære mottak Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI) Periode: November 2012 februar 2014 Team: Senior

Detaljer

Folkehelse og forebygging. Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner

Folkehelse og forebygging. Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner Marit K. Helgesen Hege Hofstad Lars Christian Risan Ingun Stang Grete Eide Rønningen Catherine Lorentzen Folkehelse og forebygging. Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner Folkehelse og forebygging.

Detaljer

Guri C. Bollingmo, May-Len Skilbrei og Ellen Wessel. Troverdighetsvurderinger: Søkerens forklaring som bevis i saker om beskyttelse (asyl)

Guri C. Bollingmo, May-Len Skilbrei og Ellen Wessel. Troverdighetsvurderinger: Søkerens forklaring som bevis i saker om beskyttelse (asyl) Guri C. Bollingmo, May-Len Skilbrei og Ellen Wessel Troverdighetsvurderinger: Søkerens forklaring som bevis i saker om beskyttelse (asyl) Guri C. Bollingmo, May-Len Skilbrei og Ellen Wessel Troverdighetsvurderinger:

Detaljer

Et lag rundt læreren. Elin Borg, Ida Drange, Knut Fossestøl og Harald Jarning. En kunnskapsoversikt. Arbeidsforskningsinstituttet, r2014:1

Et lag rundt læreren. Elin Borg, Ida Drange, Knut Fossestøl og Harald Jarning. En kunnskapsoversikt. Arbeidsforskningsinstituttet, r2014:1 AFI-rapport 8/2014 Elin Borg, Ida Drange, Knut Fossestøl og Harald Jarning Et lag rundt læreren En kunnskapsoversikt Arbeidsforskningsinstituttet, r2014:1 i ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Det vil helst gå bra...

Det vil helst gå bra... Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2009 med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og Det vil helst gå bra... Rapport fra Helsetilsynet 2/2010 Mars 2010 Rapport fra Helsetilsynet 2/2010

Detaljer

Politiarbeid i et multietnisk samfunn. Ulike erfaringer fra engelsk politi

Politiarbeid i et multietnisk samfunn. Ulike erfaringer fra engelsk politi Politiarbeid i et multietnisk samfunn Ulike erfaringer fra engelsk politi KONFERANSE PÅ POLITIHØYSKOLEN I OSLO 19. OKTOBER 2006 Arrangert av: OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) All Sports

Detaljer

Ann Oline Vuttudal. Kartleggingsprøver og skoleledelse

Ann Oline Vuttudal. Kartleggingsprøver og skoleledelse Ann Oline Vuttudal Kartleggingsprøver og skoleledelse En fenomenologisk studie av hvordan rektor erfarer kartleggingsprøver som utgangspunkt for skolebasert kompetanseutvikling Masteroppgave i skoleledelse

Detaljer

Elevenes motivasjon for å lære matematikk og undersøkende matematikkundervisning

Elevenes motivasjon for å lære matematikk og undersøkende matematikkundervisning Kjersti Wæge Elevenes motivasjon for å lære matematikk og undersøkende matematikkundervisning Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, desember 2007 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Når skal jeg flytte hjemmefra?

Når skal jeg flytte hjemmefra? Marit Ekne Ruud Siri Nørve Når skal jeg flytte hjemmefra? Erfaringer med boliganskaffelse for ungdom med utviklingshemming Når skal jeg flytte hjemmefra? Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2008:15

Detaljer

Effektvurdering av store statlige investeringsprosjekter

Effektvurdering av store statlige investeringsprosjekter 1 Concept-programmet 2007 Effektvurdering av store statlige investeringsprosjekter Bjørn Andersen, Svein Bråthen, Tom Fagerhaug, Ola Nafstad, Petter Næss og Nils Olsson ISSN: 0803-9763 (papirversjon) ISSN:

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge NIBR-rapport 2012:5 Susanne Søholt Aadne Aasland Knut Onsager Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Andre publikasjoner fra

Detaljer

NIBR-rapport 2009:34. Lillin Knudtzon og Trond Tjerbo. De unge stemmene. Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker

NIBR-rapport 2009:34. Lillin Knudtzon og Trond Tjerbo. De unge stemmene. Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker Lillin Knudtzon og Trond Tjerbo De unge stemmene Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker De unge stemmene Lillin Knudtzon og Trond Tjerbo De unge stemmene Innflytelsesorgan for barn og

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse

Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse NIBR-rapport 2013:29 Helge Renå Camilla Lied Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:8 NIBR-rapport 2012:15 NIBR-rapport

Detaljer

Jeg gidder ikke bry meg mer!

Jeg gidder ikke bry meg mer! Jeg gidder ikke bry meg mer! En studie av hva åtte ungdomsskolelever mener påvirker deres læring i matematikk. Mona Røsseland Veileder Marit Johnsen-Høines Toril Eskeland Rangnes Masteroppgaven er gjennomført

Detaljer

Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen?

Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? RAPPORT 45/2008 Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? En analyse av ulikhet i elevers prestasjonsnivå i fjerde, syvende og tiende trinn i grunnskolen og i grunnkurset i videregående

Detaljer

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor Masteroppgave i skoleledelse Anders Lehn SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor NTNU, Høsten 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Program for

Detaljer