FORORD Side 2. SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4. KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7. PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8

Transkript

1

2

3 FORORD Side 2 1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4 2 KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7 3 PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8 4 S SKE MÅL Side 10 5 VIRKEMIDLER Side 12 6 MEDARBEIDERE OG KOMPETANSE Side 13 Strategien ble fastsatt av Finanstilsynets styre 15. desember 2014.

4 FORORD Finanstilsynet gjennomgår hvert fjerde år strategien for virksom heten. Strategien er et viktig grunn lag for løpende prioritering og styring av tilsynets virksomhet, her under prioriteringer i årlige virksomhets planer. Strategien for har gitt et godt grunnlag for å prioritere og styre virksomheten. Finans markedene og reguleringene av finanssektoren endres imidlertid betydelig. For å få et godt grunn lag for den videre drift og prioriteringer, har det derfor vært nødvendig å gjennomgå mål, virkemidler og prioritering av virksomheten. Side 2

5 I arbeidet med ny strategi er det foretatt en vurdering av utviklingstrekk og mulige endringer i lovbestemte rammebetingelser, risikofaktorer, produkter og atferdsmønstre. Det er lagt vekt på å innhente synspunkter fra viktige bransjeorganisasjoner og fra sam arbeidende myndighetsorganer. I tillegg er strategiske vurderinger og planer fra en del andre lands tilsynsmyndigheter gjennomgått. Det lovmessige grunnlaget for Finanstilsynets virksomhet er gitt i lov om finanstilsyn og i bestemmelser i særlovgivningen på finansområdet. I tilsynsloven heter det blant annet at «Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonenes opprettelse, dens formål og vedtekter.» I tillegg skal Finanstilsynet føre til syn med atferden i verdipapir markedet, bekjempe ulovlig konsesjonspliktig virk somhet og «se til at institusjonene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.» Erfaringer fra den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen har tydelig vist at forebygging av finansielle kriser ikke kan be grenses til å føre tilsyn med enkeltinstitusjoner. Makroøkonomisk stabilitet og godt gjennomtenkte rammebetingelser for aktørene er avgjørende for at tilliten til finansforetakene skal opprettholdes, og for at markedene for finansielle tjenester skal fungere godt. Et godt tilsyn må ta hensyn til den gjensidige påvirkningen mellom makroøkonomien og finansmarkedene. I strategien er det derfor lagt stor vekt på betydningen av å bidra til finansiell stabilitet. En nødvendig forutsetning for å oppnå dette, er imidlertid at kapitalmarkedene til enhver tid fungerer tilfredsstillende for allokering av sparing og investeringer. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder er derfor videreført som hovedmål for Finanstilsynets virksomhet. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder avhenger av flere faktorer enn finanstilsyn. Det omfatter både økonomiske rammebetingelser og annen myndighetsutøvelse. Målrettet prioritering og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser er imidlertid viktig for at Finanstilsynet skal kunne bidra til å oppfylle målene i tilsynsloven og strategien. Finanstilsynets virksomhet påvirkes sterkt av EUs reformer av rammebetingelser og atferds regler for finanssektoren. For Finanstilsynet medfører endringene om fattende arbeid med tilpasning av regelverket innenfor bank, forsikring og verdipapirområdet. Et fortsatt høyt tempo i innføringen av nytt felles europeisk regelverk og tilsynsharmonisering vil derfor også i de nærmeste årene være utfordrende for Finanstilsynets ressursstyring. Det er viktig at bruken av ressurser knyttet til regelverksutvikling og forvaltningsoppgaver til enhver tid balanseres godt mot behovet for å prioritere tilsyn, overvåking og kontroll. Etter en lang periode med reell vekst i Finanstilsynets budsjetter, har tilsynet de seneste årene ikke hatt nevneverdig realvekst i driftsmidlene. Med en fortsatt vekst i arbeidsmengden har følgelig behovet for effektivisering og strengere prioritering økt. Strategien angir derfor i sterkere grad enn tidligere hvilke områder som krever særlig prioritet. Betydelige og raske endringer i finansmarkedene krever også at tilsynsmyndigheten har nødvendig beredskap og raskt kan tilpasse seg nye utfordringer. Dette stiller krav til fleksibilitet og evne til nytenkning hos organisasjonens ledere og medarbeidere. Samtidig må organisasjonen ha god evne til å tilegne seg nødvendig ny kompetanse. Endre Skjørestad Styreleder Morten Baltzersen Finanstilsynsdirektør Side 3

6 1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Ny finansregulering Den internasjonale finanskrisen og EUs ambisjon om å etablere et indre marked med felles regulering og harmonisert tilsyn har ført til strengere og langt mer omfattende reguleringer i EU, og dermed i EØS-området. Denne utviklingen påvirker sterkt Finanstilsynets virksomhet gjennom omfattende arbeid med tilpasning av regelverket innenfor bank, forsikring og verdipapirområdet. Et fortsatt høyt tempo i innføringen av nytt felleseuropeisk regelverk er utfordrende for Finanstilsynets ressursstyring. Stort behov for ressurser knyttet til rapportering, regelverks utvikling og forvaltnings oppgaver konkurrerer med behovet for å drive tilsyn, overvåking og kontroll. Økonomisk utvikling Økonomien og finansmarkedene internasjonalt er fortsatt preget av finans krisen og den europeiske statsgjeldskrisen, og det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Industrilandene, særlig i euroområdet, har fortsatt lav vekst og høy arbeidsledighet til tross for ekstraordinær pengepolitisk stimulans i form av lav rente og likviditetstilførsel. Statsgjelden er høy og økende i mange EU-land. Mye av den globale veksten etter finanskrisen har vært drevet av kinesisk økonomi og enkelte andre framvoksende økonomier. Veksten har imidlertid avtatt de seneste årene. Etter et kortvarig tilbakeslag i 2008/2009 har norsk økonomi utviklet seg gunstig, med god vekst i sysselsetting og produksjon og lav arbeidsledighet. Høy oljepris og lav rente har bidratt til økt etterspørsel. Den økonomiske utviklingen framover er imidlertid usikker. Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljeprisen, som kan svinge kraftig. En betydelig og varig lavere oljepris vil ramme norsk økonomi bredt. Lavere etterspørsel fra petroleumsaktiviteten vil gi ringvirkninger til resten av økonomien. Side 4

7 Boligprisene øker fortsatt, og hushold ningenes gjeld vokser sterkere enn inntektene. Lav rente har vært en viktig drivkraft bak denne utviklingen. Den høye husholdnings gjelden og de høye boligprisene er en kilde til ustabilitet. Økonomiske sjokk, som høyere rente eller lavere etterspørsel fra utlandet eller petroleumsvirksomheten, kan utløse et betydelig fall i boligprisene og gjelds kon solid ering i husholdningssektoren. Dette vil kunne bidra til et kraftig omslag i norsk økonomi. Realøkonomien og finansmarkedene henger nært sammen og påvirker hverandre gjensidig. Finanstilsynet må ha stor oppmerksomhet på dette samvirket og risikofaktorenes betydning for den finansielle stabiliteten. Ny teknologi og operasjonell risiko Finanssektoren er preget av omfattende teknologisk utvikling, og det har vokst fram kompliserte løsninger og prosesser innenfor betalingssystemer og den finansielle infrastrukturen. Sterk konkurranse om kundene gir behov for effektivisering og kostnads besparelser. Dette gir seg utslag i nye produkter og løsninger, i særlig grad innen for betalings formidling basert på Internett og mobil telefon applikasjoner. Høy utviklingstakt og kompliserte løsninger kombinert med høyt tempo og krav til effektivitet, gir økt risiko for feil eller misbruk. Utkontraktering av informasjonsteknologi tjenester kan øke sårbarheten. En robust finansiell infrastruktur er avgjørende for den finansielle stabiliteten. Alvorlig svikt eller sammenbrudd i betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur kan ramme finans sektoren og vitale samfunnsfunksjoner brått og kraftig. Myndighetene har begrensede muligheter og virkemidler for raskt å gjen opp rette infrastrukturen etter et sammenbrudd. Det er en viktig oppgave for Finanstilsynet å bidra til å forebygge kriser gjennom å stille strenge krav til sikkerhet og kontroll i institusjonene, samt å opprettholde god kriseberedskap. Det norske markedet for finansielle tjenester er preget av utstrakt bruk av nettbaserte «selv betjeningsløsninger». Innovasjons takten på området er høy. Stigende kostnadsnivå og strenge krav til kundebeskyttelse og dokumentasjon medfører at institusjonene i stadig mindre grad finner det regnings svarende å tilby fysisk individuell kundebehandling. Kundebehandlingen gjennomføres ved hjelp av digitale løsninger. For Finanstilsynet vil det framover være en betydelig utfordring å bidra til at løsningene tilfredsstiller krav til forsvarlig kunde beskyttelse. Det er viktig at risikoen for kriminelle handlinger knyttet til digitale løsninger forebygges. En annen side av operasjonell risiko som har fått økt internasjonal oppmerksomhet, er risikoen for erstatningssøksmål eller bøter for regelbrudd eller kritikkverdig atferd. Denne type hendelser har foreløpig hatt lite omfang i Norge. I enkelte europeiske land og USA har imidlertid slike saker fått stor oppmerk somhet. Bøter og erstatningskrav kan få store negative konsekvenser for enkeltforetak, både finansielt og omdømmemessig. Side 5

8 Endrede markeder og produkter De seneste årene har det skjedd en endring i det norske og de europeiske finansmarkedene ved at store foretak i større grad velger å finansiere seg ved direkte opplåning i obliga sjons markedene, framfor å benytte tradisjonell bankfinansiering. Utviklingen må blant annet ses i sammenheng med kapitaloverskudd og et vedvarende lavt rentenivå. Reduserte muligheter for avkastning har skapt økt interesse for investering i obligasjoner og andre renteinstrumenter med høyere risiko. Stor etterspørsel fra institusjonelle investorer har ført til at den effektive av kast ningen i perioder har gitt begrenset mer avkastning som kompensasjon for kreditt risikoen. Sam tidig kan strengere krav til bankenes finansiering ha påvirket deres utlånsmarginer. Utviklingen stiller store krav til at markedene er vel fun gerende og har nødvendig tillit. Større aktivitet i obligasjons markedet kan kreve økt oppmerk som het fra Finanstilsynet, både når det gjelder gjennomføringen av emisjoner og institusjonenes risikoeksponering. Omsetningen av verdipapirer har endret seg betydelig de seneste årene. En økende andel av omsetningen skjer utenfor de tradisjonelle børsene. Transaksjonskostnadene er kraftig redusert gjennom nettbasert handel framfor tradisjonell ordreformidling av meglere. Handel ved hjelp av teknisk avanserte løsninger har bidratt til sterk økning i antall transaksjoner og dermed et sikrere grunnlag for pris setting. På den annen side kan de nye handels mønstrene bidra til økt systemrisiko, mindre gjennomlysning av markedene og økt risiko for prismanipulasjon. Endringer i pensjonsordningene Markedet for privat tjenestepensjon preges av at mange ytelsesordninger avvikles eller lukkes for nye medlemmer, og erstattes av innskuddsbaserte avtaler. Også det nye hybridproduktet for tjenestepensjon krever i stor grad at avkastningsrisikoen bæres av den forsikrede. Det samme gjelder ved konvertering av fripoliser til avtaler med investeringsvalg. Når kunden gjennom egne investeringsvalg overtar ansvaret for framtidige pensjonsytelser, er det stort behov for faglig forsvarlig og balansert rådgivning. Det kan her oppstå utfordrende interessekonflikter mellom kunde og foretak som stiller økte krav til tilsyn. Selv om hovedtyngden av nye pensjonsavtaler vil være innskuddsbasert, vil likevel livsforsikringsselskapene og pensjons kassene lenge ha en betydelig gjenværende risikoeksponering knyttet til etablerte ytelsesavtaler, herunder fripoliser med garantert avkastning. Økt levealder og et fortsatt lavt rentenivå vil kreve at både livsforsikringsselskaper og pensjonskasser styrker solvenskapitalen for å kunne møte økte forpliktelser knyttet til inngåtte ytelsesbaserte avtaler. Fortsatt lav forventet avkastning i investeringsporteføljene vil medføre at en nødvendig økning av reservene må skje gjennom premieøkninger, tilbakeholdt overskudd og eventuelt tilførsel av ny egenkapital. For øvrig vil innføring av nye og omfattende krav til solvenskapital og beregningsmetoder i den europeiske forsikringsreguleringen (Solvens II), kreve mye av Finanstilsynet. Det har de seneste årene blitt etablert flere såkalte virtuelle valutaer, dvs. et betalingsmiddel i form av en digital verdienhet som kan anvendes for betalingstransaksjoner på eller via Internett. De skiller seg fra de nasjonale valutaene ved at det ikke er noe myndighetsorgan som regulerer utstedelsen. Selv om virtuelle valutaer foreløpig har et begrenset omfang, vil Finanstilsynet i årene som kommer måtte følge utviklingen og eventuelt etablere regelverk og tilsynsvirksomhet dersom det skulle kreves. Side 6

9 2 KRAV TIL VIRKSOMHETEN Ettersom dynamikken i finans markedene er stor, må det stilles strenge krav til Finanstilsynets evne til å fange opp utviklingstrekk og potensielle problemer på et tidligst mulig tidspunkt. Det er viktig at organisasjonens ledelse og med arbeidere følger godt med på sine respektive områder og er i stand til å tilpasse prosedyrer og arbeids prosesser til uventede hendelser og nye utfordringer. Stor vekst i Finanstilsynets oppgaver, særlig knyttet til nye finansreguleringer i EØS, krever at det må foretas en strengere prioritering av tilsynets innsats mellom de ulike tilsynsområdene, men også innenfor hvert av områdene. En risikobasert tilnærming må legges til grunn for prioriteringene. Dette innebærer at vurderinger av risikoen for, og konsekvenser av, hendelser og mulige brudd på regelverket må veie tungt ved allokering av ressursene. Med begrenset tilgang på ressurser må Finanstilsynet foreta en mer krevende avveining mellom prioritering av tilsyn, overvåking og kontrolloppgaver på den ene siden og utrednings- og forvaltnings opp gaver på den andre. I en slik situasjon må det legges til rette for at tilsynskapasiteten opprettholdes og til enhver tid er forsvarlig. Samtidig må det også i arbeidet med forvaltnings- og utredningsoppgaver utøves et skjønn som medfører at enkeltvedtak og tilrådninger som må antas å bidra mest til overordnede målsetninger, gis høyest prioritet. Dyktige og kompetente medarbeidere er Finanstilsynets viktigste ressurs og avgjørende for et godt tilsyn. God ledelse, effektiv organisering av arbeidet, målrettet rekruttering og kompetanse utvikling må gis høy prioritet. I tillegg må det løpende vurderes hvordan ytterligere anvendelse av informasjonsteknologi i arbeidsprosessene kan medvirke til effektivisering. I denne sammenheng må det legges stor vekt på antatt nytteverdi sett opp mot utviklings- og driftskostnader. Som et ledd i ressursstyringen må valg og utvikling av tilsynsmetoder løpende vurderes. Forventet effekt av de ulike tilsynsaktivitetene sammenholdt med antatt ressursbehov, må påvirke valg av tilsynsmetode. Løsningene vil kunne være forskjellige for de ulike tilsynsom rådene. Selv om noen tilsynsområder gis høy prioritet i ressursstyringen, må det til enhver tid legges vekt på å holde et forsvarlig tilsyn og tilfredsstillende forvaltningskapasitet på samtlige tilsynsområder. Side 7

10 3 PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet er avgjørende for en stabil realøkonomi og for at finansmarkedene skal tjene forbrukere og næringslivet på en god måte. Det er nær sammenheng mellom finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Alle tilsynsaktiviteter bidrar, om enn i ulik grad, til finansiell stabilitet. Tilsyn rettet direkte mot institusjonenes og særlig bankenes robusthet, er likevel Finanstilsynets viktigste virkemiddel for å bidra til finansiell stabilitet og må prioriteres høyt. Viktige tilsyns aktiviteter er i denne sammenheng: tradisjonelt soliditetstilsyn, her under tilsyn med finansierings struktur og risikostyring makrotilsyn, som er rettet inn mot den gjensidige påvirkningen mellom makroøkonomien og det finansielle systemet tilsyn med betalingssystemer og annen finansiell infrastruktur kriseberedskap for å dempe skadevirkning ene av kriser i enkelt institusjoner eller systemkriser utvikling av regelverk som under støtter finansiell stabilitet Forbrukervern Norske og internasjonale erfaringer har vist at det er behov for å gi forbrukere bedre beskyttelse i finansmarkedene. God forbrukerbeskyttelse er viktig for den enkelte forbruker og for tilliten til finans institusjonene. Finanstilsynet har en viktig rolle i arbeidet med forbrukerbeskyttelse, noe som ble gjort tydelig ved en endring av formålsparagrafen i lov om finanstilsyn i Det er også en klar trend i nytt europeisk regelverk at forbrukerbeskyttelse får økt betydning. Finanstilsynet skal derfor prioritere arbeid med forbrukervern høyt. Hensynet til forbrukerinteresser skal stå sentralt i planlegging og gjennomføring av tilsyn. Det skal legges særlig vekt på å følge opp krav til god forretningsskikk. Overgangen fra ytelsesordninger til innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg innebærer vanskelige valg av stor betydning for svært mange. Mulige interessekonflikter mellom tilbydere av pensjonsavtaler og den enkelte forbruker må håndteres på en god måte. Det samme gjelder for tilbud av fondsspareprodukter. Finanstilsynet vil derfor ha særlig oppmerksomhet på salg og rådgivning knyttet til pensjons- og fondsprodukter. For øvrig vil Finanstilsynets bidrag til finansiell stabilitet og velfungerende markeder indirekte være en viktig del av innsatsen for forbrukerbeskyttelse. Ulike forbyggende informasjonstiltak og et fortsatt nært samarbeid med forbruker organisasjon ene skal prioriteres. Side 8

11 Gjennomføring av internasjonalt regelverk og tilsynssamarbeid Finanstilsynet bruker løpende mye ressurser på regelverksutredning. Det er normalt oppdrag fra Finansdepartementet knyttet til gjennomføring av direktiver og forordninger som en del av EØS-forpliktelsene, som genererer arbeidet. I tillegg er endringer i den delen av regelverket som ikke er omfattet av EØS, for eksempel innen eiendoms megling, inkasso og regnskapsførervirksomhet, ofte initiert av andre enn Finanstilsynet. På samme måte som for forvaltnings oppgavene, er derfor arbeidsmengden i stor grad utenfor Finanstilsynets kontroll, og til dels vanskelig å planlegge. Mye tyder på at initiativet til nytt EØS-relevant regelverk vil øke ytterligere de nærmeste årene. Finanstilsynet deltar som observatør i EUs felles tilsynsmyndigheter for hhv. bank-, forsikrings- og verdipapirtilsyn. I strategi perioden vil det bli etablert tilsvarende myndighet også på revisjonsområdet. Arbeidet med regel verks utvikling og felles tilsynsstandarder i disse organene er om fattende og må forventes å vokse i årene framover. Tilsynsaktiviteter med høy prioritet Finanstilsynet skal søke å holde en forsvarlig aktivitet på alle tilsynsområder. Med dette som utgangspunkt, og basert på over ordnede pri oriteringer og vurderinger av sentrale utfordringer, skal Finanstilsynet særlig prioritere Soliditetstilsyn med banker og pensjons innretninger Makrotilsyn Tilsyn med betalings- og oppgjørssystemer og annen infrastruktur i finans sektoren Tilsyn med rådgivning og salg knyttet til pensjonsspareprodukter, fonds produkter og andre finansielle instrumenter Prioriteringene tar utgangspunkt i de utfordringer som strategien fanger opp. Finansmarkedene kan endre seg vesentlig, og den økonomiske utviklingen er usikker. Finanstilsynet må derfor være i stand til å tilpasse prioriteringene til endrede utfordringer og forutsetninger. Aktiviteten skal uansett innrettes i samsvar med det årlige tildelingsbrevet og andre oppdrag gitt av Finansdepartementet. Bred deltakelse er viktig for at tilsynet skal kunne forstå og forvalte felles europeiske regler tilfredsstillende. Effektiv ressursstyring krever likevel at Finanstilsynet ikke kan prioritere alt regelverksarbeid og deltakelse i internasjonale tilsynssamarbeid like høyt. Det må legges avgjørende vekt på hvilken betydning aktiv deltakelse vil ha for å kunne oppfylle strategiens prioriterte målsetninger. En annen side av regelverksendringene, som vil kreve systemutvikling og behandlingskapasitet, er økende krav til rapportering til EUs tilsynsorganer. Det dreier seg om omfattende datamengder innhentet fra norske finansinstitusjoner som skal inngå i den overordnede overvåkingen av finanssektoren i Europa. Side 9

12 4 S SKE MÅL Hovedmål Finanstilsynets hoved mål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Delmål For lettere å kunne operasjonalisere hoved målene og evaluere virksomheten, er det formulert et antall delmål: 1. Solide og likvide finansforetak Finanstilsynet skal: vurdere risikoen for ustabilitet i det finansielle systemet og aktivt bruke virkemidler for å redusere systemrisiko. kombinere og utnytte informasjon fra tilsyn med enkeltinstitusjoner og informasjon fra den makroøkonomiske overvåkingen. gjennom konsesjonskrav og løpende tilsyn bidra til at foretak under tilsyn har egnet ledelse og betryggende virksomhetsstyring. Foretakene må ha gode systemer for å overvåke og styre kreditt-, likviditets- og markedsrisiko, samt operasjonell risiko. medvirke til at finansinstitusjonene har tilstrekkelig egenkapital, robust finansiering og nødvendig tillit i kapitalmarkedene. Bankene skal ha evne til å opprettholde en normal utlånsvirksomhet, også i perioder med svakt fungerende penge- og kapitalmarkeder. 2. Robust infrastruktur Finanstilsynet skal bidra til: en robust finansiell infrastruktur som sikrer betryggende betalingssystemer, handel, prissetting og oppgjør. at risiko og sårbarhet i systemene håndteres på en god måte gjennom krav til virksomhetens styring og kontroll. 3. Investorbeskyttelse Finanstilsynet skal bidra til: at løpende og periodisk informasjon fra noterte foretak er tilstrekkelig, pålitelig og rettidig. at revisjonen av årsregnskap holder en tilfredsstillende kvalitet. god markedsdisiplin og tillit hos investorer og utstedere gjennom effektiv og rask håndheving av atferdsreglene. Side 10

13 Bak målene ligger det viktige samfunnsøkonomiske hensyn. Finansiell stabilitet og vel fungerende markeder er nødvendig for å sikre tillit til det finansielle systemet, en stabil økonomisk utvikling og beskyttelse av forbrukere og andre brukere av finansielle tjenester. I det finansielle systemet stilles kapital fra husholdninger, private og offentlige foretak med spareoverskudd til rådighet for sektorer med spareunderskudd og investerings muligheter. Risiko kan utjevnes, og betalinger kan gjennomføres. Investorene påvirker prisen på kapital gjennom avkastnings krav, basert på evne og vilje til å bære risikoen. Det finansielle systemet bidrar til å øke effektiviteten i fordelingen av samfunnets ressurser og til økonomisk vekst. 4. Forbrukervern Finanstilsynet skal: gjennom målrettet informasjon og tilsyn med produktleverandører og finansielle rådgivere bidra til at salg og formidling av finansielle produkter og eiendom foregår på en forsvarlig måte og tar behørig hensyn til kundenes forutsetninger for å forstå risikoen og andre egenskaper knyttet til produktene. 5. Effektiv krisehåndtering Finanstilsynet skal ha beredskap for å: håndtere kritiske situasjoner slik at skadelige ringvirkninger og varige problemer for finanssektoren og brukerne av finansielle tjenester unngås. møte både uforutsette problemer i enkeltinstitusjoner, markeder og infrastruktur så vel som mer omfattende kriser i det finansielle systemet. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet kan håndtere forstyrrelser og uventede sjokk og utføre sine funksjoner slik at det ikke oppstår store, negative konsekvenser for resten av økonomien. Velfungerende markeder bidrar til effektiv allokering og prising av kapital og risiko samt finansielle tjenester. Det er nær sammenheng mellom finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Uten finansiell stabilitet kan ikke markedene fordele kapital og risiko på en effektiv måte. Dersom fordelingen av kapital ikke skjer på en effektiv måte, og risiko blir feilpriset, kan dette skape finansiell ustabilitet. Den finansielle infrastrukturen, betalings- og oppgjørssystemer og utformingen av finansielle produkter påvirkes sterkt av utviklingen innenfor informasjonsteknologi. Avanserte tekniske løsninger og sterkt økende bruk av digitale løsninger øker effektiviteten og medvirker til lavere kostnader. Utviklingen innebærer imidlertid også økt sårbarhet og kan påvirke den finansielle stabiliteten og ha betydning for hvorvidt markedene er velfungerende. Risikoen for at enkeltinstitusjoner, betalingssystemer eller andre deler av den finansielle infrastrukturen kan bli rammet av feil eller kriminelle handlinger, er større enn tidligere. For å unngå store forstyrrelser eller tap av tillit til institusjoner eller systemer, er det derfor viktig at det stilles strenge krav til sikkerhetsrutiner og beredskap. Side 11

14 5 VIRKEMIDLER Finanstilsynets virksomhet er omfattende og krever aktiv bruk av ulike virkemidler, enkelt vis eller i kombinasjon. Finanstilsynets virke midler kan deles inn i fire hovedgrupper: Tilsyn, overvåking og kontroll Forvaltning Regelverksutvikling Informasjon og kommunikasjon Tilsyn, overvåking og kontroll: Tilsyn, overvåking og ulike kontrolloppgaver er Finanstilsynets primæroppgaver og skal til enhver tid ha høy prioritet. Ved allokering av ressurser mellom ulike tilsyns-, overvåkingsog kontrolloppgaver skal det løpende legges vekt på hvilken betydning den enkelte oppgave har for oppfyllelsen av Finanstilsynets hovedmål. I tillegg skal vurdert risiko for manglende oppfyllelse av lovbestemte krav eller for regel brudd påvirke styringen av ressurs bruken. Forvaltning: Finanstilsynet fatter enkeltvedtak hjemlet i særlovgivningen og forbereder saker for Finansdepartementet. Finanstilsynet skal tilstrebe høyest mulig effektivitet gjennom gode arbeidsmetoder og aktiv bruk av elektroniske virkemidler, betryggende faglig kvalitet og etterlevelse av krav til god forvaltningsskikk. Regelverksutvikling: Finanstilsynet forbereder regelverks endringer for Finansdepartementet. En betydelig opp gave er å forberede og legge til rette for gjennomføring av EU-regelverk som etter EØS-avtalen skal gjelde i Norge. Finanstilsynet skal gjennom løpende kontakt med de europeiske tilsynsorganene og deltakelse i relevante arbeidsgrupper søke å erverve tilstrekkelig kunnskap om nytt regelverk. Informasjon og kommunikasjon: Effektiv bruk av informasjon og kommunikasjon er viktige forebyggende tiltak som kan anvendes selvstendig eller i kombinasjon med øvrige virkemidler. Et stadig mer krevende og detaljert regelverk, og kompliserte finansielle produkter og prosesser stiller krav til effektiv massekommunikasjon. Institusjoner under tilsyn har en økt risiko knyttet til omfanget av regelverk og anbefalinger. Finanstilsynet skal tydelig formidle hvilke regler som anses særlig viktig å følge opp tilsynsmessig. For å nå et bredt publikum skal Finanstilsynet løpende vurdere hvilke kommunikasjons kanaler som er best egnet for formålet. En rask utvikling har utfordret eksisterende medier, og det er behov for å vurdere mulighetene som ligger i nye kanaler, blant annet sosiale medier. Høy beredskap og kapasitet for ekstern kommunikasjon er et viktig virkemiddel ved kriser og uventede hendelser. Virkemiddelet skal derfor ha høy prioritet, også i perioder med ressursknapphet. God ekstern kommunikasjon forutsetter også god internkommunikasjon. En nærmere beskrivelse av målsetningene for ekstern kommunikasjon følger av Finanstilsynets kommunikasjonsstrategi. Side 12

15 6 MEDARBEIDERE OG KOMPETANSE Finanstilsynet skal rekruttere, beholde og videreutvikle dyktige medarbeidere for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og oppgaver. Et viktig virke middel er en målrettet og systematisk tilnærming for å styre og utvikle relevant kompetanse. Behovet for spesialistkompetanse for å kunne følge opp nye og kompliserte tilsynsutfordringer, vil kunne bli større. Finanstilsynet skal være en attraktiv arbeidsgiver med god evne til å knytte til seg dyktige medarbeidere, både fra offentlig og privat virksomhet. Det er viktig å ha et godt innslag av medarbeidere med erfaring fra virksomheter under tilsyn. Et sterkt faglig og godt arbeidsmiljø preges av engasjement, kunnskapsdeling og læring. Det skal legges til rette for karriereplanlegging og utvikling av den enkelte medarbeider. Nærmere beskrivelse av mål og satsningsområder er nedfelt i Finanstilsynets HR-strategi. Organisering og drift Finanstilsynets samlede arbeidsmengde øker. Situasjonen krever at det legges stor vekt på effektivisering og rasjonell organisering av arbeidet. Et sentralt mål er redusert saks behandlingstid gjennom systematisk forbedring av interne arbeidsprosesser samtidig som man møter eksterne og interne kvalitetskrav. Utnyttelse av IT skal også bidra til utøvelse av effektivt tilsyn gjennom å: utvikle effektive rapporterings- og analyseløsninger etablere moderne og effektive informasjons- og samhandlingskanaler internt og mot tilsynsenheter og publikum Målrettet bruk av sikre og tidsmessige IKTtjenester skal bidra til å effektivisere tilsynsarbeidet i tråd med tilsynets egen IT-strategi. Side 13

16 Finanstilsynet har tilsyn med banker finansieringsforetak e-pengeforetak betalingsforetak forsikringsselskaper pensjonskasser og -fond forsikringsformidlere verdipapirforetak forvaltningsselskaper for verdipapirfond regulerte markeder (inkl. børser) oppgjørssentraler verdipapirregister eiendomsmeglingsforetak inkassoforetak regnskapsførere og regnskapsførerselskaper revisorer og revisjonsselskaper Andre tilsyns- og kontrolloppgaver makrotilsyn og -regulering kontroll med prospekter omsettelige verdipapirer finansiell rapportering fra noterte foretak markedsatferd i verdipapirmarkedet tilsyn med IT og systemer for betalingstjenester tiltak mot hvitvasking Side 14