FORORD Side 2. SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4. KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7. PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD Side 2. SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4. KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7. PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8"

Transkript

1

2

3 FORORD Side 2 1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 4 2 KRAV TIL VIRKSOMHETEN Side 7 3 PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Side 8 4 S SKE MÅL Side 10 5 VIRKEMIDLER Side 12 6 MEDARBEIDERE OG KOMPETANSE Side 13 Strategien ble fastsatt av Finanstilsynets styre 15. desember 2014.

4 FORORD Finanstilsynet gjennomgår hvert fjerde år strategien for virksom heten. Strategien er et viktig grunn lag for løpende prioritering og styring av tilsynets virksomhet, her under prioriteringer i årlige virksomhets planer. Strategien for har gitt et godt grunnlag for å prioritere og styre virksomheten. Finans markedene og reguleringene av finanssektoren endres imidlertid betydelig. For å få et godt grunn lag for den videre drift og prioriteringer, har det derfor vært nødvendig å gjennomgå mål, virkemidler og prioritering av virksomheten. Side 2

5 I arbeidet med ny strategi er det foretatt en vurdering av utviklingstrekk og mulige endringer i lovbestemte rammebetingelser, risikofaktorer, produkter og atferdsmønstre. Det er lagt vekt på å innhente synspunkter fra viktige bransjeorganisasjoner og fra sam arbeidende myndighetsorganer. I tillegg er strategiske vurderinger og planer fra en del andre lands tilsynsmyndigheter gjennomgått. Det lovmessige grunnlaget for Finanstilsynets virksomhet er gitt i lov om finanstilsyn og i bestemmelser i særlovgivningen på finansområdet. I tilsynsloven heter det blant annet at «Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonenes opprettelse, dens formål og vedtekter.» I tillegg skal Finanstilsynet føre til syn med atferden i verdipapir markedet, bekjempe ulovlig konsesjonspliktig virk somhet og «se til at institusjonene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.» Erfaringer fra den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen har tydelig vist at forebygging av finansielle kriser ikke kan be grenses til å føre tilsyn med enkeltinstitusjoner. Makroøkonomisk stabilitet og godt gjennomtenkte rammebetingelser for aktørene er avgjørende for at tilliten til finansforetakene skal opprettholdes, og for at markedene for finansielle tjenester skal fungere godt. Et godt tilsyn må ta hensyn til den gjensidige påvirkningen mellom makroøkonomien og finansmarkedene. I strategien er det derfor lagt stor vekt på betydningen av å bidra til finansiell stabilitet. En nødvendig forutsetning for å oppnå dette, er imidlertid at kapitalmarkedene til enhver tid fungerer tilfredsstillende for allokering av sparing og investeringer. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder er derfor videreført som hovedmål for Finanstilsynets virksomhet. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder avhenger av flere faktorer enn finanstilsyn. Det omfatter både økonomiske rammebetingelser og annen myndighetsutøvelse. Målrettet prioritering og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser er imidlertid viktig for at Finanstilsynet skal kunne bidra til å oppfylle målene i tilsynsloven og strategien. Finanstilsynets virksomhet påvirkes sterkt av EUs reformer av rammebetingelser og atferds regler for finanssektoren. For Finanstilsynet medfører endringene om fattende arbeid med tilpasning av regelverket innenfor bank, forsikring og verdipapirområdet. Et fortsatt høyt tempo i innføringen av nytt felles europeisk regelverk og tilsynsharmonisering vil derfor også i de nærmeste årene være utfordrende for Finanstilsynets ressursstyring. Det er viktig at bruken av ressurser knyttet til regelverksutvikling og forvaltningsoppgaver til enhver tid balanseres godt mot behovet for å prioritere tilsyn, overvåking og kontroll. Etter en lang periode med reell vekst i Finanstilsynets budsjetter, har tilsynet de seneste årene ikke hatt nevneverdig realvekst i driftsmidlene. Med en fortsatt vekst i arbeidsmengden har følgelig behovet for effektivisering og strengere prioritering økt. Strategien angir derfor i sterkere grad enn tidligere hvilke områder som krever særlig prioritet. Betydelige og raske endringer i finansmarkedene krever også at tilsynsmyndigheten har nødvendig beredskap og raskt kan tilpasse seg nye utfordringer. Dette stiller krav til fleksibilitet og evne til nytenkning hos organisasjonens ledere og medarbeidere. Samtidig må organisasjonen ha god evne til å tilegne seg nødvendig ny kompetanse. Endre Skjørestad Styreleder Morten Baltzersen Finanstilsynsdirektør Side 3

6 1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Ny finansregulering Den internasjonale finanskrisen og EUs ambisjon om å etablere et indre marked med felles regulering og harmonisert tilsyn har ført til strengere og langt mer omfattende reguleringer i EU, og dermed i EØS-området. Denne utviklingen påvirker sterkt Finanstilsynets virksomhet gjennom omfattende arbeid med tilpasning av regelverket innenfor bank, forsikring og verdipapirområdet. Et fortsatt høyt tempo i innføringen av nytt felleseuropeisk regelverk er utfordrende for Finanstilsynets ressursstyring. Stort behov for ressurser knyttet til rapportering, regelverks utvikling og forvaltnings oppgaver konkurrerer med behovet for å drive tilsyn, overvåking og kontroll. Økonomisk utvikling Økonomien og finansmarkedene internasjonalt er fortsatt preget av finans krisen og den europeiske statsgjeldskrisen, og det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Industrilandene, særlig i euroområdet, har fortsatt lav vekst og høy arbeidsledighet til tross for ekstraordinær pengepolitisk stimulans i form av lav rente og likviditetstilførsel. Statsgjelden er høy og økende i mange EU-land. Mye av den globale veksten etter finanskrisen har vært drevet av kinesisk økonomi og enkelte andre framvoksende økonomier. Veksten har imidlertid avtatt de seneste årene. Etter et kortvarig tilbakeslag i 2008/2009 har norsk økonomi utviklet seg gunstig, med god vekst i sysselsetting og produksjon og lav arbeidsledighet. Høy oljepris og lav rente har bidratt til økt etterspørsel. Den økonomiske utviklingen framover er imidlertid usikker. Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljeprisen, som kan svinge kraftig. En betydelig og varig lavere oljepris vil ramme norsk økonomi bredt. Lavere etterspørsel fra petroleumsaktiviteten vil gi ringvirkninger til resten av økonomien. Side 4

7 Boligprisene øker fortsatt, og hushold ningenes gjeld vokser sterkere enn inntektene. Lav rente har vært en viktig drivkraft bak denne utviklingen. Den høye husholdnings gjelden og de høye boligprisene er en kilde til ustabilitet. Økonomiske sjokk, som høyere rente eller lavere etterspørsel fra utlandet eller petroleumsvirksomheten, kan utløse et betydelig fall i boligprisene og gjelds kon solid ering i husholdningssektoren. Dette vil kunne bidra til et kraftig omslag i norsk økonomi. Realøkonomien og finansmarkedene henger nært sammen og påvirker hverandre gjensidig. Finanstilsynet må ha stor oppmerksomhet på dette samvirket og risikofaktorenes betydning for den finansielle stabiliteten. Ny teknologi og operasjonell risiko Finanssektoren er preget av omfattende teknologisk utvikling, og det har vokst fram kompliserte løsninger og prosesser innenfor betalingssystemer og den finansielle infrastrukturen. Sterk konkurranse om kundene gir behov for effektivisering og kostnads besparelser. Dette gir seg utslag i nye produkter og løsninger, i særlig grad innen for betalings formidling basert på Internett og mobil telefon applikasjoner. Høy utviklingstakt og kompliserte løsninger kombinert med høyt tempo og krav til effektivitet, gir økt risiko for feil eller misbruk. Utkontraktering av informasjonsteknologi tjenester kan øke sårbarheten. En robust finansiell infrastruktur er avgjørende for den finansielle stabiliteten. Alvorlig svikt eller sammenbrudd i betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur kan ramme finans sektoren og vitale samfunnsfunksjoner brått og kraftig. Myndighetene har begrensede muligheter og virkemidler for raskt å gjen opp rette infrastrukturen etter et sammenbrudd. Det er en viktig oppgave for Finanstilsynet å bidra til å forebygge kriser gjennom å stille strenge krav til sikkerhet og kontroll i institusjonene, samt å opprettholde god kriseberedskap. Det norske markedet for finansielle tjenester er preget av utstrakt bruk av nettbaserte «selv betjeningsløsninger». Innovasjons takten på området er høy. Stigende kostnadsnivå og strenge krav til kundebeskyttelse og dokumentasjon medfører at institusjonene i stadig mindre grad finner det regnings svarende å tilby fysisk individuell kundebehandling. Kundebehandlingen gjennomføres ved hjelp av digitale løsninger. For Finanstilsynet vil det framover være en betydelig utfordring å bidra til at løsningene tilfredsstiller krav til forsvarlig kunde beskyttelse. Det er viktig at risikoen for kriminelle handlinger knyttet til digitale løsninger forebygges. En annen side av operasjonell risiko som har fått økt internasjonal oppmerksomhet, er risikoen for erstatningssøksmål eller bøter for regelbrudd eller kritikkverdig atferd. Denne type hendelser har foreløpig hatt lite omfang i Norge. I enkelte europeiske land og USA har imidlertid slike saker fått stor oppmerk somhet. Bøter og erstatningskrav kan få store negative konsekvenser for enkeltforetak, både finansielt og omdømmemessig. Side 5

8 Endrede markeder og produkter De seneste årene har det skjedd en endring i det norske og de europeiske finansmarkedene ved at store foretak i større grad velger å finansiere seg ved direkte opplåning i obliga sjons markedene, framfor å benytte tradisjonell bankfinansiering. Utviklingen må blant annet ses i sammenheng med kapitaloverskudd og et vedvarende lavt rentenivå. Reduserte muligheter for avkastning har skapt økt interesse for investering i obligasjoner og andre renteinstrumenter med høyere risiko. Stor etterspørsel fra institusjonelle investorer har ført til at den effektive av kast ningen i perioder har gitt begrenset mer avkastning som kompensasjon for kreditt risikoen. Sam tidig kan strengere krav til bankenes finansiering ha påvirket deres utlånsmarginer. Utviklingen stiller store krav til at markedene er vel fun gerende og har nødvendig tillit. Større aktivitet i obligasjons markedet kan kreve økt oppmerk som het fra Finanstilsynet, både når det gjelder gjennomføringen av emisjoner og institusjonenes risikoeksponering. Omsetningen av verdipapirer har endret seg betydelig de seneste årene. En økende andel av omsetningen skjer utenfor de tradisjonelle børsene. Transaksjonskostnadene er kraftig redusert gjennom nettbasert handel framfor tradisjonell ordreformidling av meglere. Handel ved hjelp av teknisk avanserte løsninger har bidratt til sterk økning i antall transaksjoner og dermed et sikrere grunnlag for pris setting. På den annen side kan de nye handels mønstrene bidra til økt systemrisiko, mindre gjennomlysning av markedene og økt risiko for prismanipulasjon. Endringer i pensjonsordningene Markedet for privat tjenestepensjon preges av at mange ytelsesordninger avvikles eller lukkes for nye medlemmer, og erstattes av innskuddsbaserte avtaler. Også det nye hybridproduktet for tjenestepensjon krever i stor grad at avkastningsrisikoen bæres av den forsikrede. Det samme gjelder ved konvertering av fripoliser til avtaler med investeringsvalg. Når kunden gjennom egne investeringsvalg overtar ansvaret for framtidige pensjonsytelser, er det stort behov for faglig forsvarlig og balansert rådgivning. Det kan her oppstå utfordrende interessekonflikter mellom kunde og foretak som stiller økte krav til tilsyn. Selv om hovedtyngden av nye pensjonsavtaler vil være innskuddsbasert, vil likevel livsforsikringsselskapene og pensjons kassene lenge ha en betydelig gjenværende risikoeksponering knyttet til etablerte ytelsesavtaler, herunder fripoliser med garantert avkastning. Økt levealder og et fortsatt lavt rentenivå vil kreve at både livsforsikringsselskaper og pensjonskasser styrker solvenskapitalen for å kunne møte økte forpliktelser knyttet til inngåtte ytelsesbaserte avtaler. Fortsatt lav forventet avkastning i investeringsporteføljene vil medføre at en nødvendig økning av reservene må skje gjennom premieøkninger, tilbakeholdt overskudd og eventuelt tilførsel av ny egenkapital. For øvrig vil innføring av nye og omfattende krav til solvenskapital og beregningsmetoder i den europeiske forsikringsreguleringen (Solvens II), kreve mye av Finanstilsynet. Det har de seneste årene blitt etablert flere såkalte virtuelle valutaer, dvs. et betalingsmiddel i form av en digital verdienhet som kan anvendes for betalingstransaksjoner på eller via Internett. De skiller seg fra de nasjonale valutaene ved at det ikke er noe myndighetsorgan som regulerer utstedelsen. Selv om virtuelle valutaer foreløpig har et begrenset omfang, vil Finanstilsynet i årene som kommer måtte følge utviklingen og eventuelt etablere regelverk og tilsynsvirksomhet dersom det skulle kreves. Side 6

9 2 KRAV TIL VIRKSOMHETEN Ettersom dynamikken i finans markedene er stor, må det stilles strenge krav til Finanstilsynets evne til å fange opp utviklingstrekk og potensielle problemer på et tidligst mulig tidspunkt. Det er viktig at organisasjonens ledelse og med arbeidere følger godt med på sine respektive områder og er i stand til å tilpasse prosedyrer og arbeids prosesser til uventede hendelser og nye utfordringer. Stor vekst i Finanstilsynets oppgaver, særlig knyttet til nye finansreguleringer i EØS, krever at det må foretas en strengere prioritering av tilsynets innsats mellom de ulike tilsynsområdene, men også innenfor hvert av områdene. En risikobasert tilnærming må legges til grunn for prioriteringene. Dette innebærer at vurderinger av risikoen for, og konsekvenser av, hendelser og mulige brudd på regelverket må veie tungt ved allokering av ressursene. Med begrenset tilgang på ressurser må Finanstilsynet foreta en mer krevende avveining mellom prioritering av tilsyn, overvåking og kontrolloppgaver på den ene siden og utrednings- og forvaltnings opp gaver på den andre. I en slik situasjon må det legges til rette for at tilsynskapasiteten opprettholdes og til enhver tid er forsvarlig. Samtidig må det også i arbeidet med forvaltnings- og utredningsoppgaver utøves et skjønn som medfører at enkeltvedtak og tilrådninger som må antas å bidra mest til overordnede målsetninger, gis høyest prioritet. Dyktige og kompetente medarbeidere er Finanstilsynets viktigste ressurs og avgjørende for et godt tilsyn. God ledelse, effektiv organisering av arbeidet, målrettet rekruttering og kompetanse utvikling må gis høy prioritet. I tillegg må det løpende vurderes hvordan ytterligere anvendelse av informasjonsteknologi i arbeidsprosessene kan medvirke til effektivisering. I denne sammenheng må det legges stor vekt på antatt nytteverdi sett opp mot utviklings- og driftskostnader. Som et ledd i ressursstyringen må valg og utvikling av tilsynsmetoder løpende vurderes. Forventet effekt av de ulike tilsynsaktivitetene sammenholdt med antatt ressursbehov, må påvirke valg av tilsynsmetode. Løsningene vil kunne være forskjellige for de ulike tilsynsom rådene. Selv om noen tilsynsområder gis høy prioritet i ressursstyringen, må det til enhver tid legges vekt på å holde et forsvarlig tilsyn og tilfredsstillende forvaltningskapasitet på samtlige tilsynsområder. Side 7

10 3 PRIORITERING AV TILSYNSOMRÅDER Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet er avgjørende for en stabil realøkonomi og for at finansmarkedene skal tjene forbrukere og næringslivet på en god måte. Det er nær sammenheng mellom finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Alle tilsynsaktiviteter bidrar, om enn i ulik grad, til finansiell stabilitet. Tilsyn rettet direkte mot institusjonenes og særlig bankenes robusthet, er likevel Finanstilsynets viktigste virkemiddel for å bidra til finansiell stabilitet og må prioriteres høyt. Viktige tilsyns aktiviteter er i denne sammenheng: tradisjonelt soliditetstilsyn, her under tilsyn med finansierings struktur og risikostyring makrotilsyn, som er rettet inn mot den gjensidige påvirkningen mellom makroøkonomien og det finansielle systemet tilsyn med betalingssystemer og annen finansiell infrastruktur kriseberedskap for å dempe skadevirkning ene av kriser i enkelt institusjoner eller systemkriser utvikling av regelverk som under støtter finansiell stabilitet Forbrukervern Norske og internasjonale erfaringer har vist at det er behov for å gi forbrukere bedre beskyttelse i finansmarkedene. God forbrukerbeskyttelse er viktig for den enkelte forbruker og for tilliten til finans institusjonene. Finanstilsynet har en viktig rolle i arbeidet med forbrukerbeskyttelse, noe som ble gjort tydelig ved en endring av formålsparagrafen i lov om finanstilsyn i Det er også en klar trend i nytt europeisk regelverk at forbrukerbeskyttelse får økt betydning. Finanstilsynet skal derfor prioritere arbeid med forbrukervern høyt. Hensynet til forbrukerinteresser skal stå sentralt i planlegging og gjennomføring av tilsyn. Det skal legges særlig vekt på å følge opp krav til god forretningsskikk. Overgangen fra ytelsesordninger til innskuddsbasert pensjonssparing med investeringsvalg innebærer vanskelige valg av stor betydning for svært mange. Mulige interessekonflikter mellom tilbydere av pensjonsavtaler og den enkelte forbruker må håndteres på en god måte. Det samme gjelder for tilbud av fondsspareprodukter. Finanstilsynet vil derfor ha særlig oppmerksomhet på salg og rådgivning knyttet til pensjons- og fondsprodukter. For øvrig vil Finanstilsynets bidrag til finansiell stabilitet og velfungerende markeder indirekte være en viktig del av innsatsen for forbrukerbeskyttelse. Ulike forbyggende informasjonstiltak og et fortsatt nært samarbeid med forbruker organisasjon ene skal prioriteres. Side 8

11 Gjennomføring av internasjonalt regelverk og tilsynssamarbeid Finanstilsynet bruker løpende mye ressurser på regelverksutredning. Det er normalt oppdrag fra Finansdepartementet knyttet til gjennomføring av direktiver og forordninger som en del av EØS-forpliktelsene, som genererer arbeidet. I tillegg er endringer i den delen av regelverket som ikke er omfattet av EØS, for eksempel innen eiendoms megling, inkasso og regnskapsførervirksomhet, ofte initiert av andre enn Finanstilsynet. På samme måte som for forvaltnings oppgavene, er derfor arbeidsmengden i stor grad utenfor Finanstilsynets kontroll, og til dels vanskelig å planlegge. Mye tyder på at initiativet til nytt EØS-relevant regelverk vil øke ytterligere de nærmeste årene. Finanstilsynet deltar som observatør i EUs felles tilsynsmyndigheter for hhv. bank-, forsikrings- og verdipapirtilsyn. I strategi perioden vil det bli etablert tilsvarende myndighet også på revisjonsområdet. Arbeidet med regel verks utvikling og felles tilsynsstandarder i disse organene er om fattende og må forventes å vokse i årene framover. Tilsynsaktiviteter med høy prioritet Finanstilsynet skal søke å holde en forsvarlig aktivitet på alle tilsynsområder. Med dette som utgangspunkt, og basert på over ordnede pri oriteringer og vurderinger av sentrale utfordringer, skal Finanstilsynet særlig prioritere Soliditetstilsyn med banker og pensjons innretninger Makrotilsyn Tilsyn med betalings- og oppgjørssystemer og annen infrastruktur i finans sektoren Tilsyn med rådgivning og salg knyttet til pensjonsspareprodukter, fonds produkter og andre finansielle instrumenter Prioriteringene tar utgangspunkt i de utfordringer som strategien fanger opp. Finansmarkedene kan endre seg vesentlig, og den økonomiske utviklingen er usikker. Finanstilsynet må derfor være i stand til å tilpasse prioriteringene til endrede utfordringer og forutsetninger. Aktiviteten skal uansett innrettes i samsvar med det årlige tildelingsbrevet og andre oppdrag gitt av Finansdepartementet. Bred deltakelse er viktig for at tilsynet skal kunne forstå og forvalte felles europeiske regler tilfredsstillende. Effektiv ressursstyring krever likevel at Finanstilsynet ikke kan prioritere alt regelverksarbeid og deltakelse i internasjonale tilsynssamarbeid like høyt. Det må legges avgjørende vekt på hvilken betydning aktiv deltakelse vil ha for å kunne oppfylle strategiens prioriterte målsetninger. En annen side av regelverksendringene, som vil kreve systemutvikling og behandlingskapasitet, er økende krav til rapportering til EUs tilsynsorganer. Det dreier seg om omfattende datamengder innhentet fra norske finansinstitusjoner som skal inngå i den overordnede overvåkingen av finanssektoren i Europa. Side 9

12 4 S SKE MÅL Hovedmål Finanstilsynets hoved mål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Delmål For lettere å kunne operasjonalisere hoved målene og evaluere virksomheten, er det formulert et antall delmål: 1. Solide og likvide finansforetak Finanstilsynet skal: vurdere risikoen for ustabilitet i det finansielle systemet og aktivt bruke virkemidler for å redusere systemrisiko. kombinere og utnytte informasjon fra tilsyn med enkeltinstitusjoner og informasjon fra den makroøkonomiske overvåkingen. gjennom konsesjonskrav og løpende tilsyn bidra til at foretak under tilsyn har egnet ledelse og betryggende virksomhetsstyring. Foretakene må ha gode systemer for å overvåke og styre kreditt-, likviditets- og markedsrisiko, samt operasjonell risiko. medvirke til at finansinstitusjonene har tilstrekkelig egenkapital, robust finansiering og nødvendig tillit i kapitalmarkedene. Bankene skal ha evne til å opprettholde en normal utlånsvirksomhet, også i perioder med svakt fungerende penge- og kapitalmarkeder. 2. Robust infrastruktur Finanstilsynet skal bidra til: en robust finansiell infrastruktur som sikrer betryggende betalingssystemer, handel, prissetting og oppgjør. at risiko og sårbarhet i systemene håndteres på en god måte gjennom krav til virksomhetens styring og kontroll. 3. Investorbeskyttelse Finanstilsynet skal bidra til: at løpende og periodisk informasjon fra noterte foretak er tilstrekkelig, pålitelig og rettidig. at revisjonen av årsregnskap holder en tilfredsstillende kvalitet. god markedsdisiplin og tillit hos investorer og utstedere gjennom effektiv og rask håndheving av atferdsreglene. Side 10

13 Bak målene ligger det viktige samfunnsøkonomiske hensyn. Finansiell stabilitet og vel fungerende markeder er nødvendig for å sikre tillit til det finansielle systemet, en stabil økonomisk utvikling og beskyttelse av forbrukere og andre brukere av finansielle tjenester. I det finansielle systemet stilles kapital fra husholdninger, private og offentlige foretak med spareoverskudd til rådighet for sektorer med spareunderskudd og investerings muligheter. Risiko kan utjevnes, og betalinger kan gjennomføres. Investorene påvirker prisen på kapital gjennom avkastnings krav, basert på evne og vilje til å bære risikoen. Det finansielle systemet bidrar til å øke effektiviteten i fordelingen av samfunnets ressurser og til økonomisk vekst. 4. Forbrukervern Finanstilsynet skal: gjennom målrettet informasjon og tilsyn med produktleverandører og finansielle rådgivere bidra til at salg og formidling av finansielle produkter og eiendom foregår på en forsvarlig måte og tar behørig hensyn til kundenes forutsetninger for å forstå risikoen og andre egenskaper knyttet til produktene. 5. Effektiv krisehåndtering Finanstilsynet skal ha beredskap for å: håndtere kritiske situasjoner slik at skadelige ringvirkninger og varige problemer for finanssektoren og brukerne av finansielle tjenester unngås. møte både uforutsette problemer i enkeltinstitusjoner, markeder og infrastruktur så vel som mer omfattende kriser i det finansielle systemet. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet kan håndtere forstyrrelser og uventede sjokk og utføre sine funksjoner slik at det ikke oppstår store, negative konsekvenser for resten av økonomien. Velfungerende markeder bidrar til effektiv allokering og prising av kapital og risiko samt finansielle tjenester. Det er nær sammenheng mellom finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Uten finansiell stabilitet kan ikke markedene fordele kapital og risiko på en effektiv måte. Dersom fordelingen av kapital ikke skjer på en effektiv måte, og risiko blir feilpriset, kan dette skape finansiell ustabilitet. Den finansielle infrastrukturen, betalings- og oppgjørssystemer og utformingen av finansielle produkter påvirkes sterkt av utviklingen innenfor informasjonsteknologi. Avanserte tekniske løsninger og sterkt økende bruk av digitale løsninger øker effektiviteten og medvirker til lavere kostnader. Utviklingen innebærer imidlertid også økt sårbarhet og kan påvirke den finansielle stabiliteten og ha betydning for hvorvidt markedene er velfungerende. Risikoen for at enkeltinstitusjoner, betalingssystemer eller andre deler av den finansielle infrastrukturen kan bli rammet av feil eller kriminelle handlinger, er større enn tidligere. For å unngå store forstyrrelser eller tap av tillit til institusjoner eller systemer, er det derfor viktig at det stilles strenge krav til sikkerhetsrutiner og beredskap. Side 11

14 5 VIRKEMIDLER Finanstilsynets virksomhet er omfattende og krever aktiv bruk av ulike virkemidler, enkelt vis eller i kombinasjon. Finanstilsynets virke midler kan deles inn i fire hovedgrupper: Tilsyn, overvåking og kontroll Forvaltning Regelverksutvikling Informasjon og kommunikasjon Tilsyn, overvåking og kontroll: Tilsyn, overvåking og ulike kontrolloppgaver er Finanstilsynets primæroppgaver og skal til enhver tid ha høy prioritet. Ved allokering av ressurser mellom ulike tilsyns-, overvåkingsog kontrolloppgaver skal det løpende legges vekt på hvilken betydning den enkelte oppgave har for oppfyllelsen av Finanstilsynets hovedmål. I tillegg skal vurdert risiko for manglende oppfyllelse av lovbestemte krav eller for regel brudd påvirke styringen av ressurs bruken. Forvaltning: Finanstilsynet fatter enkeltvedtak hjemlet i særlovgivningen og forbereder saker for Finansdepartementet. Finanstilsynet skal tilstrebe høyest mulig effektivitet gjennom gode arbeidsmetoder og aktiv bruk av elektroniske virkemidler, betryggende faglig kvalitet og etterlevelse av krav til god forvaltningsskikk. Regelverksutvikling: Finanstilsynet forbereder regelverks endringer for Finansdepartementet. En betydelig opp gave er å forberede og legge til rette for gjennomføring av EU-regelverk som etter EØS-avtalen skal gjelde i Norge. Finanstilsynet skal gjennom løpende kontakt med de europeiske tilsynsorganene og deltakelse i relevante arbeidsgrupper søke å erverve tilstrekkelig kunnskap om nytt regelverk. Informasjon og kommunikasjon: Effektiv bruk av informasjon og kommunikasjon er viktige forebyggende tiltak som kan anvendes selvstendig eller i kombinasjon med øvrige virkemidler. Et stadig mer krevende og detaljert regelverk, og kompliserte finansielle produkter og prosesser stiller krav til effektiv massekommunikasjon. Institusjoner under tilsyn har en økt risiko knyttet til omfanget av regelverk og anbefalinger. Finanstilsynet skal tydelig formidle hvilke regler som anses særlig viktig å følge opp tilsynsmessig. For å nå et bredt publikum skal Finanstilsynet løpende vurdere hvilke kommunikasjons kanaler som er best egnet for formålet. En rask utvikling har utfordret eksisterende medier, og det er behov for å vurdere mulighetene som ligger i nye kanaler, blant annet sosiale medier. Høy beredskap og kapasitet for ekstern kommunikasjon er et viktig virkemiddel ved kriser og uventede hendelser. Virkemiddelet skal derfor ha høy prioritet, også i perioder med ressursknapphet. God ekstern kommunikasjon forutsetter også god internkommunikasjon. En nærmere beskrivelse av målsetningene for ekstern kommunikasjon følger av Finanstilsynets kommunikasjonsstrategi. Side 12

15 6 MEDARBEIDERE OG KOMPETANSE Finanstilsynet skal rekruttere, beholde og videreutvikle dyktige medarbeidere for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og oppgaver. Et viktig virke middel er en målrettet og systematisk tilnærming for å styre og utvikle relevant kompetanse. Behovet for spesialistkompetanse for å kunne følge opp nye og kompliserte tilsynsutfordringer, vil kunne bli større. Finanstilsynet skal være en attraktiv arbeidsgiver med god evne til å knytte til seg dyktige medarbeidere, både fra offentlig og privat virksomhet. Det er viktig å ha et godt innslag av medarbeidere med erfaring fra virksomheter under tilsyn. Et sterkt faglig og godt arbeidsmiljø preges av engasjement, kunnskapsdeling og læring. Det skal legges til rette for karriereplanlegging og utvikling av den enkelte medarbeider. Nærmere beskrivelse av mål og satsningsområder er nedfelt i Finanstilsynets HR-strategi. Organisering og drift Finanstilsynets samlede arbeidsmengde øker. Situasjonen krever at det legges stor vekt på effektivisering og rasjonell organisering av arbeidet. Et sentralt mål er redusert saks behandlingstid gjennom systematisk forbedring av interne arbeidsprosesser samtidig som man møter eksterne og interne kvalitetskrav. Utnyttelse av IT skal også bidra til utøvelse av effektivt tilsyn gjennom å: utvikle effektive rapporterings- og analyseløsninger etablere moderne og effektive informasjons- og samhandlingskanaler internt og mot tilsynsenheter og publikum Målrettet bruk av sikre og tidsmessige IKTtjenester skal bidra til å effektivisere tilsynsarbeidet i tråd med tilsynets egen IT-strategi. Side 13

16 Finanstilsynet har tilsyn med banker finansieringsforetak e-pengeforetak betalingsforetak forsikringsselskaper pensjonskasser og -fond forsikringsformidlere verdipapirforetak forvaltningsselskaper for verdipapirfond regulerte markeder (inkl. børser) oppgjørssentraler verdipapirregister eiendomsmeglingsforetak inkassoforetak regnskapsførere og regnskapsførerselskaper revisorer og revisjonsselskaper Andre tilsyns- og kontrolloppgaver makrotilsyn og -regulering kontroll med prospekter omsettelige verdipapirer finansiell rapportering fra noterte foretak markedsatferd i verdipapirmarkedet tilsyn med IT og systemer for betalingstjenester tiltak mot hvitvasking Side 14

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fondsdagen 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Temaer Finanstilsynets strategi og prioriteringer Fondssparingens betydning i sparemarkedet Veksten i obligasjonsmarkedet Forvaltning av aksjefond

Detaljer

Tilsynet med forvaltningsselskaper Hva legger Finanstilsynet vekt på? Direktør Anne Merethe Bellamy 24. August 2015

Tilsynet med forvaltningsselskaper Hva legger Finanstilsynet vekt på? Direktør Anne Merethe Bellamy 24. August 2015 Tilsynet med forvaltningsselskaper Hva legger Finanstilsynet vekt på? Direktør Anne Merethe Bellamy 24. August 2015 Finanstilsynets mål Hovedmål: Finansiell stabilitet og velfungerende markeder Delmål:

Detaljer

Tilsyn med FINANSMARKNADEN FINANSTILSYNET

Tilsyn med FINANSMARKNADEN FINANSTILSYNET Tilsyn med FINANSMARKNADEN FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Rolla og oppgåvene til Finanstilsynet Finanstilsynet er eit sjølvstendig myndigheitsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak frå Stortinget,

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Ny lov om verdipapirhandel i 2007 - hva var motivene? erfaringer etter 2 år

Ny lov om verdipapirhandel i 2007 - hva var motivene? erfaringer etter 2 år Gardermoen, 26. april 2010 Eirik Bunæs AF Kommunepartner: Finansiell rådgivning og formelle rammer Ny lov om verdipapirhandel i 2007 - hva var motivene? erfaringer etter 2 år 2 Nytt EU-regelverk på verdipapirområdet

Detaljer

HØRINGSNOTAT MELDEPLIKT VED UTKONTRAKTERING AV VIRKSOMHET FRA FORETAK UNDER TILSYN

HØRINGSNOTAT MELDEPLIKT VED UTKONTRAKTERING AV VIRKSOMHET FRA FORETAK UNDER TILSYN 01.10.2014 HØRINGSNOTAT MELDEPLIKT VED UTKONTRAKTERING AV VIRKSOMHET FRA FORETAK UNDER TILSYN 1. Innledning Finanstilsynsloven har med virkning fra 1. juli 2014 fått en ny bestemmelse om utkontraktering.

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen

Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Pressekonferanse 4. november 2014 Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Disposisjon Økonomisk bakgrunn Banker Livsforsikring Boliglånsundersøkelsen

Detaljer

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Frede Aas Rognlien Head of Legal and Compliance SEB Enskilda AS 1 MiFID

Detaljer

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Finansforetakenes bruk av IKT og betalingstjenester Seksjonssjef Frank Robert Berg Finanstilsynet Risikobildet

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Bølgen av reguleringsreformer, følgene for kapitalmarkedene og tilsynsmessige utfordringer

Bølgen av reguleringsreformer, følgene for kapitalmarkedene og tilsynsmessige utfordringer Bølgen av reguleringsreformer, følgene for kapitalmarkedene og tilsynsmessige utfordringer v/anne Merethe Bellamy, Finanstilsynet, 28. oktober 2014 Jeg starter med litt orientering i dagens situasjon.

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet,

Detaljer

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Bernt S. Zakariassen Verdipapirfondenes forening Fondsdagen 11. april 2013 AIFM-direktivet AIFM-direktivet (Alternativ Investment

Detaljer

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle... Innføring i finansmarkedsrett_booktoc.fm Page 9 Thursday, June 9, 2011 12:33 PM Del i Innledning og bakgrunn... 17 1 Bokens tema... 19 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Detaljer

Høringsnotat - utlikning av Finanstilsynets utgifter, lovendring og forslag til forskrifter

Høringsnotat - utlikning av Finanstilsynets utgifter, lovendring og forslag til forskrifter FINANST1LSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY VAR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 12.11.2013 Høringsnotat - utlikning av Finanstilsynets utgifter, lovendring og forslag til forskrifter 1.

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

MiFID implementering i DnB NOR Markets. Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets

MiFID implementering i DnB NOR Markets. Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets MiFID implementering i DnB NOR Markets Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets MiFID: Innføring av ny verdipapirhandellov Konsesjonsforhold: Investeringsrådgivning blir ny konsesjonspliktig investeringstjeneste

Detaljer

Øystein Olsen Sentralbanksjef

Øystein Olsen Sentralbanksjef Strategi 2014-2016 Strategi 2014-2016 for Vedtatt av s hovedstyre 4. desember 2013 NORGES BANK MOT 2016 utfører viktige samfunnsoppgaver og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Gjennom sentralbankvirksomheten

Detaljer

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Verdipapirseminaret, 4. juni 2014 Britt Hjellegjerde og Lars Ove Hagset Disposisjon 1) Enkelte regelverksinitiativ på

Detaljer

CARL FLOCK ADVOKAT/LEDER FINANSJURIDISK ENHET

CARL FLOCK ADVOKAT/LEDER FINANSJURIDISK ENHET FINANSFORETAKSLOVEN HVILKE KRAV STILLES TIL COMPLIANCEFUNKSJONEN? CARL FLOCK ADVOKAT/LEDER FINANSJURIDISK ENHET CATHRINE NOVSETT BORGEN, ADVOKAT KONSERNJURIDISK GJENSIDIGE Ny bestemmelse 13-5 annet ledd

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Lav rente solid system - nye kapitalkrav konsekvenser for pensjonsordningene. Frederic Ottesen 23. september 2011

Lav rente solid system - nye kapitalkrav konsekvenser for pensjonsordningene. Frederic Ottesen 23. september 2011 Lav rente solid system - nye kapitalkrav konsekvenser for pensjonsordningene Frederic Ottesen 23. september 2011 Solvens II Viktigste prinsipielle endringer Kapitalkrav som gjenspeiler reell risikotagning

Detaljer

En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er

En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er Utfordringer i norsk livsforsikring Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen NFF seminar "Forvaltning av pensjonsmidler" Utfordringer i livsforsikring En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er Langvarige

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Nytt siden sist regulering. Anne Merethe Bellamy

Nytt siden sist regulering. Anne Merethe Bellamy Nytt siden sist regulering Anne Merethe Bellamy Nye krav i EØS Etter finanskrisen har strengere regulering og bedre tilsyn stått sentralt Nye fullharmoniserte regler («Single Rule Book») Økt bruk av forordninger

Detaljer

PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR

PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR HVORDAN VIL INNSKUDDS- OG HYBRIDPENSJON FUNGERE I PENSJONSKASSEN? tor.sydnes@gabler.no Agenda Produkter og krav til fremtidens pensjonsløsninger Situasjonen våren 2015

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Oversikt over rundskriv frå Finanstilsynet i 2014

Oversikt over rundskriv frå Finanstilsynet i 2014 Vedlegg til Finanstilsynets 1/2015 Oversikt over frå Finanstilsynet i 2014 Rundskriv Dato gjeld for: Tittel Erstattar tidlegare 1/2014 09.01.2014 Alle føretak under tilsyn Rundskriv sende ut i 2013 og

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle NFT 4/2000 Regjeringens vurdering av tilsynets rolle av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kredittilsynet arrangerte tidligere i høst et jubileumsseminar for å markere 100-årsjubileet for finansielt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Nasjonale og internasjonale forhold. Spesialrådgiver Rune Grundekjøn Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. 9. november 2012

Nasjonale og internasjonale forhold. Spesialrådgiver Rune Grundekjøn Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. 9. november 2012 Nasjonale og internasjonale forhold Spesialrådgiver Rune Grundekjøn Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. 9. november 2012 Agenda Innledning Samarbeid mot felles fiende Norske utfordringer: «pulsmåling

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Råd om sparing / investering hva er utfordringen?

Råd om sparing / investering hva er utfordringen? Oslo, 14. oktober 2010 Eirik Bunæs NFF seminar: Nye rammebetingelser for Finansiell rådgivning Råd om sparing / investering hva er utfordringen?.informere, evt advare, i forhold til: Avkastning / forrentning

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Revisjon av norske og utenlandske noterte foretak konsekvenser for norske revisjonsselskaper

Revisjon av norske og utenlandske noterte foretak konsekvenser for norske revisjonsselskaper Revisjon av norske og utenlandske noterte foretak konsekvenser for norske revisjonsselskaper Anne Merethe Bellamy Direktør regnskaps- og revisortilsyn 4. mai 2010 Oversikt over informasjonsflyt i markedet

Detaljer

Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet

Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet Einar J. Lyford, Finanstilsynet Oslo 3. mai 2012 Bankers 3 strategiske dimensjoner

Detaljer

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Stortinget, 21. mai 2013 Gjeldsvekst i husholdningene Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Dekomponering av gjeldsvekst

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn Fellesrapport Tilsyn med regnskapsførerselskaper som utfører regnskapstjenester for foretak av allmenn interesse Tematilsyn 2014 DATO: 15. juni 2015 NUMMER: 14/8978 m.fl. Seksjon/avdeling: Revisjon og

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

Utfordringer for finansiell handel i kraftmarkedet. Knut Godager Finanstilsynet

Utfordringer for finansiell handel i kraftmarkedet. Knut Godager Finanstilsynet Utfordringer for finansiell handel i kraftmarkedet Knut Godager Finanstilsynet Disposisjon Innledning Definisjonen av finansielle instrumenter Markedsplasser og CCPer Transparens Nye krav til konsesjon

Detaljer

Tjenestepensjon Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer. Frederic Ottesen 21. oktober 2011

Tjenestepensjon Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer. Frederic Ottesen 21. oktober 2011 Tjenestepensjon Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer Frederic Ottesen 21. oktober 2011 Innhold Utfordringer Løsningsalternativer Deretter.. 2 Lav rente utfordrer pensjonssystemet

Detaljer

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Pensjon har aldri vært så viktig som nå! 2 14. januar 2013 Agenda En bransje i endring Behov for tilpasning

Detaljer

Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs

Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs Verdipapirseminar våren 2012 Europeisk regelverk en oppdatering Prioriteringer i tilsynsarbeidet Tendenser i den europeiske regelverksutviklingen: Større grad av fullharmonisering:

Detaljer

Forskrift om forsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning.

Forskrift om forsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. Forskrift om forsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. Fastsatt av Finansdepartementet xx.yy 2006 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

«God pensjonsrådgivning» Pensjonskonferanse

«God pensjonsrådgivning» Pensjonskonferanse «God pensjonsrådgivning» Pensjonskonferanse Oslo, 9. desember 2015 Handelshøyskolen BI og Finans Norge Dag Jørgen Hveem, BI Hva er de sentrale områdene for «pensjonsrådgivning»? Rådgivning overfor selskaper

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Fra Finanstilsynets strategi delmål 6 Tilstrekkelig og pålitelig finansiell rapportering

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling

Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling ffoffor Rundskriv Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling RUNDSKRIV 4/2013 DATO: 07.02.2013 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Filialer

Detaljer

Høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning om ny finanslovgivning

Høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning om ny finanslovgivning Finansdepartementet Att.: Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 03.10.2011 SAKSBEHANDLER: Hole/Kværnø VÅR REFERANSE: 11/6019 DERES REFERANSE: 11/1000 GKB DIR.TLF: 22 93 97 72 ARKIVKODE: 501

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015

Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015 Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Lav oljepris Lav rente Moderat vekst

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo. 14. mai 1999. Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m.

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo. 14. mai 1999. Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m. Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo 14. mai 1999 Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m. Generelt Norges Fondsmeglerforbund er stort sett enig i lovutvalgets

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat

Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat Forslag til endring av taushetspliktbestemmelsene i finanstilsynsloven, sentralbankloven og folketrygdfondloven 1 Finansdepartementet 6. februar 2013...

Detaljer

Regulatoriske utfordringer ved distribusjon av finansielle produkter

Regulatoriske utfordringer ved distribusjon av finansielle produkter Regulatoriske utfordringer ved distribusjon av finansielle produkter NFMF bransjeseminar 4. juni 2009 Tore Mydske og Sverre Tyrhaug www.thommessen.no Disposisjon Konsekvenser av produktets rettslige kategorisering

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Vurdering av egnethetskrav

Vurdering av egnethetskrav Rundskriv Vurdering av egnethetskrav RUNDSKRIV: 14/2015 DATO: 03.12.2015 MOTTAKERE: Banker Kredittforetak Finansieringsforetak Betalingsforetak E-pengeforetak Forsikringsforetak Forsikringsformidlingsforetak

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 16/2216 02.03.2016

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 16/2216 02.03.2016 Styret i Help Forsikring AS Postboks 1870 Vika 0124 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 16/2216 02.03.2016 Varsel om tilsyn Som avtalt med Johan Dolven vil Finanstilsynet gjennomføre stedlig tilsyn

Detaljer

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012 Finanskomiteen Dato: 22.11.2012 Innspill til behandling av Prop. 11 L (2012-2013) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Lovvedtak 50. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 247 L (2009 2010), jf. Prop. 84 L (2009 2010)

Lovvedtak 50. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 247 L (2009 2010), jf. Prop. 84 L (2009 2010) Lovvedtak 50 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 247 L (2009 2010), jf. Prop. 84 L (2009 2010) I Stortingets møte 25. mai 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Strategi og virksomhetsstyring i Skatteetaten Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Skatteetatens samfunnsoppdrag Skatteetatens oppdrag er å sikre inntekter for å finansiere

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer