ÅRSRAPPORT SJØFOSSEN. energi s. miljø energi kvalitet

Transkript

1 ÅRSRAPPORT SJØFOSSEN a energi s miljø energi kvalitet

2 Bodø Fauske Inndyr GILDESKÅL Moldjord BEIARN Mo i Rana Innhold side 1. ÅRSBERETNING ÅRSREGNSKAP NOTER TIL REGNSKAPET ANDRE NØKKELTALL

3 1. Årsberetning Virksomhetens art og beliggenhet Selskapets primære formål er produksjon, omsetning og distribusjon av elektrisk kraft. Selskapets kontor er på Inndyr i Gildeskål kommune. Organisasjonsform Sjøfossen Energi er organisert som aksjeselskap med org. Nr Aksjonærer er Gildeskål kommune med 43,18 %, Beiarn kommune med 25,44 % og private med 31,38 %. Selskapets aksjer er registrert i Verdipapirsentralen. Generalforsamlingen Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen. Generalforsamlingen er sammensatt av aksjonærer eller representanter for disse. Ordinær generalforsamling avholdes normalt i juni mnd. Styret Styret har etter ordinær generalforsamling hatt følgende sammensetning: AKSJEKLASSE A OG D, GILDESKÅL KOMMUNE: Representant: Vararepresentant: Svein Solvoll Arild Lekanger Steinar Pettersen Trond Gjelseth Oddlaug Didriksen Terje Karlsen Roger Granberg Ronny Seljeseth AKSJEKLASSE B OG E, BEIARN KOMMUNE Representant: Vararepresentant: Asbjørn Jørgensen Knut Haugmo Arvid Trolid Inger Grethe Johansen KLASSE C PRIVATE: Representant: Vararepresentant: Morten Moen Terje Kvarsnes Roy Rognan Torstein Eiterjord VALGT AV OG BLANT DE ANSATTE: Representant: Vararepresentant: Arne Larsen Erlend Hansten Styreleder har vært Svein Solvoll og nestleder Asbjørn Jørgensen. Generelt Kraftåret ble preget av fortsatt lave kraftpriser. Prisene i spotmarkedet var lavere i enn i 1999, og har preget prisbildet for de øvrige produktene i markedet. De fortsatt lave prisene skyldes i vesentlig grad forhold knyttet til rikelig tilgang fra det norske vannkraftsystemet, særlig i høstmånedene. Økende konkurranse med påfølgende pressede marginer har bidratt til at prisene i sluttbrukermarkedet har holdt seg lave. Pressede priser ble i noen grad kompensert ved større produserte volum. Med utgangspunkt i disse forhold er selskapets økonomiske resultat, målt med vanlige bedriftsøkonomiske mål, tilfredsstillende. Selskapet har i revidert mål og strategidokument. Dokumentet definerer konkrete og målbare målsettinger for selskapets foretningsaktiviteter. Dokumentet definerer også mål i forhold til våre eiere, hvor det bl.a. forutsettes følgende: «Lik behandling av samtlige aksjonærer er en grunnleggende forutsetning. Selskapet vil herunder sørge for følgende: Informasjon og distribusjon av informasjon skal ikke diskriminere noen aksjonær Drøftinger av saker med aksjonærene skal foregå i generalforsamling" og videre "Selskapet har som målsetting å kunne utdele utbytte til eierene på min. 20 % av netto resultat etter skatt" I brev av 4.oktober til kraftselskaper og eiere av kraftnæringen i regionen inviterer Salten Regionråd til å ta stilling til følgende alternative utvikling av kraftselskapene i Regionen: "Eierne ønsker å utrede muligheten av å utvikle Salten Kraftsamband AS til et integrert energiselskap som både omfatter produksjon, nettdrift, markedsføring og distribusjon gjennom i hovedsak å fusjonere SKS og lokale distribusjonsselskaper. Oppkjøp, helt eller delvis, av selskaper skal ikke utelukkes hvis det er nødvendig." Styret behandlet henvendelsen i møte 20. november hvor man som eier i SKS sa seg fornøyd med en forutsatt positiv utvikling av SKS og våre verdier ved videre vekst gjennom fusjoner og/ eller oppkjøp, noe som er i samsvar med våre definerte mål og strategier m.h.t vårt eierskap i SKS. Begrunnet i mulighetene for en positiv verdiutvikling av SE ved egne nye rentable kraftutbygginger, finner ikke SE at tidspunktet nå er riktig for å søke fusjonspartnere. Selskapets driftsresultat i var 7,1 mill. kr, mot 8,9 mill. kr i Ordinært resultat etter skatt var 5,57 mill. kr, mot 8,35 mill. kr i Kraftproduksjon Fysisk produksjon i Sjøfossen kraftverk i ble 17,728 GWh,ca.108 % av middelproduksjonen siste 25 år. I tillegg mottar 1

4 selskapet 8,5 GWh fra Sundsfjord kraftlag ANS, som kompensasjon for tapt driftsvann ved de reguleringer som Sundsfjord gjorde ved sine utbygginger, slik at sum produksjonstilgang som følge av Sjøfossen kraftverk i var 26,2 GWh. Selskapets utbyggingsplaner i Sundsfjordvassdraget, Reinskar kraftverk, ble besluttet konsesjonssøkt. Konsesjonssøknad vil bli meddelt NVE i løpet av mars Som hovedalternativ søkes konsesjon på Reinskar 2, dvs. utbygging hvor hele fallet mellom Storvann og sjøen utnyttes, og hvor Storvann senkes til LRV 170 moh. Produksjon i det nye kraftverket er simulert til 78 GWh. Hvis konsesjon gis, har selskapet lagt til grunn at utbyggingsstart tidligst vil bli i En avgjørende forutsetning for en investeringsbeslutning er at kraftmarkedet reflekterer priser som gir lønnsomhet for prosjektet. Selskapet igangsatte i 1999 et prosjekt med å kartlegge potensialer for småkraftverk i kommunene Gildeskål og Beiarn. Denne kartleggingen har resultert i at tre prosjekter er meldt til vurdering i Samlet plan. De tre prosjektene har i sum et potensiale på ca 40 GWh i midlere årsproduksjon. Eventuell videreføring av disse prosjektene vil måtte avvente til prosjektene er kategorisert i SP. Kraftomsetning Sjøfossen Energi`s kraftomsetning er begrenset til omsetning av egen kraftproduksjon og våre kvotekraftrettigheter fra Sundsfjord kraftlag ANS. I omsatte vi 77,3 GWh, hvorav 26,2 GWh var egenproduksjon, og 51,1 GWh var kvotekraft fra Sundsfjord Kraftlag ANS. Omsetningen i 1999 var 82,1 GWh. Av de 77,3 GWh ble 58,3 GWh omsatt i sluttbrukermarkedet og til dekning av tap i fordelingsnettet i forsyningsområdet, mens 19 GWh ble omsatt i engromarkedet. Sjøfossen Energi hadde i 92 % av sluttbrukermarkedet i Gildeskål og Beiarn kommuner. Driftsresultat for produksjon /omsetning (konkurranseutsatt virksomhet) var hhv. 2,65 mill. kr og 1,30 mill. kr, samlet 3,95 mill. kr. (mot 5,19 mill. kr for 1999). Nettvirksomhet Transport av kraft fra produksjonsted/- overliggende nett til sluttbrukere i Gildeskål og Beiarn er en vesentlig del av vår virksomhet. Nettet, eller transportsystemet, består av ca. 325 km høyspentnett, 435 km lavspentnett, og 300 fordelingstransformatorer. Fordi nettet er definert av myndighetene som et naturlig monopol, er forbrukerne bundet til å kjøpe nettjenestene fra sin lokale netteier. For å sikre brukernes rettigheter, og for å sikre en effektiv utvikling av nettet er det etablert en monopolkontroll. Denne monopolkontrollen utøves av NVE, Norges vassdrags-og energidirektorat. NVE fastsetter herunder årlig vår maksimalt tillatte inntekt i nettvirksomheten gjennom en inntektsrammeregulering. Gjennom denne reguleringen skal en sikre at nettselskapene ikke får en urimelig monopolfortjeneste, samt at kostnadsreduksjoner kommer kundene til gode.denne ordningen har fungert siden I denne perioden har Sjøfossen Energi vært pålagt et årlig effektiviseringskrav på 3,23 %. For å opprettholde et tilfredsstillende driftsresultat i nettvirksomheten har det vært nødvendig å redusere våre kostnader tilsvarende effektivitetskravet fra NVE. Arbeidet med dette har ført til at for eksempel en husholdningskunde med forbruk 0 kwh/år betaler tilnærmet det samme kronebeløp for transport av denne energimengden i nettet i 2001 som han gjorde i Selskapet har som en av sine hovedutfordringer fremover å ytterligere effektivisere nettvirksomheten, dvs. drive nettet med stadig reduserte kostnader, noe som skal komme våre kunder til gode, samtidig som leveringssikkerhet og god kapitalavkastning opprettholdes. I 1999 gikk SE og en del andre kraftselskap sammen om å forsøke påvirke sentrale myndigheter om å innføre en ordning med tariffstøtte til høyprisområder for å dempe de store forskjellene som en ser mellom spesielt by og land mht. overføringstariffer i fordelingsnett. Dette lyktes man med og det ble i bevilget 10 mill. kr over statsbudsjettet. Av disse 10 mill. kr ble SE tildelt 1,13 mill. kr, noe som førte til at SE kunne senke overføringstariffene med opp mot 2 øre /kwh på årsbasis. SE vil fortsatt arbeide aktivt med videreføring av ordningen. Utover ordinære/ tilfeldige feil og avbrudd innenfor hva som må karakteriseres som normalt, ble nettet berørt av en usedvanlig høststorm både hva angår retning og styrke i dagene Som følge av stormen fikk man en rekke fasebrudd, høgspentstolper ble knekt, en rekke skader på bolighus, uthus og hytter (fra småskader til totalhavari) førte til følgeskader på vårt nett. Våre mannskaper viste stor vilje og innsats til å utbedre feil, under til tider ekstremt vanskelige forhold, slik at normal leveringssituasjon kunne gjenopprettes. Så vel materiell-messig som personellmessig belaster slike ekstreme situasjoner selskapets økonomi utover det vanlige. Brutto transportert kraftmengde i nettet var 61,768 GWh, mot 63,724 GWh i 1999, hvilket er godt og vel 3 % lavere enn i Nettap var 4,644 GWh, tilsvarende 7,52 % av brutto kraftmengde. Netto transportert kraftmengde var 57,124 2

5 GWh, mot 57,832 GWh i 1999, hvilket er en nedgang på 1,2 %. Driftsresultat for nettvirksomheten var siste år 3,52 mill. kr mot 3,89 mill. kr for Dette gir en kapitalavkastning på 6,800 % mot 7,556 % for SE tjenester SE tjenester omfatter salg av materiell, inntekter fra utleie av bygningsmasse, inntekter bygging og vedlikehold av veglys, utleie av personale til andre, samt tilfeldig salg av tjenester. Tjenesten inkluderer også SE s ENØKregnskap (som ligger utenfor nettets intektsramme). Total omsetning var 1,47 mill. kr. mot 0,98 mill kr. for Driftsresultat (inkludert ENØK-kostnader) var negativt med 0,35 mill. kr. Styret Styret har i avholdt 9 styremøter og behandlet i alt 78 saker. Redegjørelse for eventuell usikkerhet ved årsregnskapet og ekstraordinære forhold Etter styrets mening gir årsregnskapet uttrykk for stilling og resultat. Det er ikke vesentlig usikkerhet knyttet til regnskapet. Heller er det ikke påvirket av ekstraordinære forhold. Forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat etter regnskapets slutt Det er ikke inntruffet forhold av vesentlig betydning etter regnskapets slutt Fortsatt drift Årsregnskapet er gjort opp under forutsetnng om fortsatt drift. Det er ikke noe som tilsier at denne forutsetningen ikke er realistisk. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Årets overskudd kr ,- Avsettes til utbytte: kr ,- Avsettes til annen egenkapital: kr ,- Utbytte utgjør kr. 8,- pr. utbytteberettiget aksje. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Internkontrollsystem er innført og implementert i organisasjonen. Arbeidstilsynet gjennomførte verifikasjonsbesøk i bedriften i forhold til hvordan systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeide fungerer, uten vesentlige merknader. Totalt sykefravær for var 4,2 %, mot 3,6 % for Herav utgjorde korttidsykefravær 0,9 %, mot 1,3 % for Bedriftens målsetting er at korttidssykefraværet ikke skal overstige 2 %. Bedriften har i år ikke hatt fravær på grunn av skader eller ulykker. Ytre miljø Styret er av den oppfatning at selskapet ikke forurenser det ytre miljø utover hva som aksepteres i lov, forskrift eller almenheten. Styret er av den oppfatning at selskapet bidrar positivt til å opprettholde og forbedre det ytre miljø gjennom produksjon og omsetning av fornybar elektrisk kraft. Utsikter for 2001 Selskapet vil legge vekt på å videreutvikle selskapet innen definert kjernevirksomhet, nett, kraftproduksjon og kraftomsetning. Selskapet arbeider med videre effektivisering av nettvirksomheten herunder utvikling av andre forretningsaktiviteter (SE tjenester) hvor kompetanse og overkapasitet kan nyttes. I januar inneværende år havarerte sjøkabel Sørarnøy Fleinvær. Sjøkabelen er 44 år og har levd sin normale levetid. Det er besluttet å legge ny kabel. Slike uforutsette hendelser vil i begrenset grad påvirke selskapets økonomi både kortsiktig og langsiktig. Etter et foreløpig bunnivå for kraftmarkedet i har situasjonen endret seg noe til det bedre. Situasjonen utover året synes usikker, men heller til et hevet prisleie i forhold til, noe som i såfall vil kunne gi bedre resultat på vår kraftproduksjon. Selskapets soliditet og finansielle evne er i de senere år målbevisst forbedret slik at selskapet skal være i posisjon til å foreta nye investeringer innenfor vår kjernevirksomhet. Totalt vurderer styret utsiktene som tilfredsstillende for å nå de mål som er satt, og dermed kunne betjene selskapets eiere med kapitalavkastning i form av utbytte og positiv verdiutvikling. Inndyr 26.mars 2001 Styret Steinar Pettersen (sign.) Svein Karstein Solvoll (sign.) Roger Granberg (sign.) Styreleder Oddlaug Didriksen (sign.) Asbjørn Jørgensen (sign.) Arvid Trolid (sign.) Morten Moen (sign.) Roy Rognan (sign.) Arne Larsen (sign.) Perry Strømdal (sign.) everksjef

6 2. Årsregnskap Resultatregnskap SAMMENDRAG Noter hele kroner hele kroner Kraftomsetning Overføringsinntekter Andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Beholdn.-endr. egentilv.anleggsmidler Kraftkjøp Overføringskostnader Innkjøp av varer for salg Lønns- og personalkostnader Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Tap på fordringer SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR FINANSPOSTER Renteinntekter Andre finansinntekter Verdiendring markedsbas. omløpsmidler Rente-/ finans-inntekter Rentekostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER ORD. RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT Ekstraordinær inntekt Skattekostnad på ekstraordinært resultat Resultat av ekstraordinære poster ÅRETS RESULTAT Disponering av årets resultat: Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer / disponert

7 Balanseregnskap SAMMENDRAG Noter hele kroner hele kroner EIENDELER Utsatt skattefordel SUM IMMATERIELLE EIENDELER Tomter Bygninger og boliger Kraftverk m/tilhørende anlegg Kraftlinjer og trafostasjoner m.v Anlegg u/ utførelse (Reinskar+småkr.) Driftsløsøre, inventar og lignende SUM VARIGE DRIFTSMIDLER Investeringer i aksjer og andeler SUM ANLEGGSMIDLER Varelager Kundefordringer Andre fordringer Markedsbaserte finansielle omløpsm Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Aksjekapital ( aksjer à kr. 10) Overkursfond SUM INNSKUTT KAPITAL ANNEN EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL SUM LANGSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentl. avgifter Skyldig utbytte Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL Pantstillelser Kausjonsansvar Inndyr, mars Arvid Trolid (sign.) Roger Granberg (sign.) Svein Karstein Solvoll (sign.) Perry Strømdal (sign.) styreleder everksjef Ansgar Odd Teigen Steinar Pettersen(sign.) Oddlaug Didriksen (sign.) Asbjørn Jørgensen (sign.) økonomisjef (sign.) Morten Moen (sign.) Roy Rognan (sign.) Arne Larsen (sign.) 5

8 3. Noter til regnskapet NOTE NR. 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet bygger på historisk kost prinsippet. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Regnskapet er satt opp etter fortsatt drift. Klassifisering Eiendeler knyttet til varekretsløpet klassifiserers som omløpsmidler. Samme regler gjelder for kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke knytter seg til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom de forfaller innen ett år. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler, og øvrig gjeld klassifiseres som langsiktig. Vurderingsregler Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet med forventet tap på fordringer. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Øvrige omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler aktiveres og avskrives dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Varige driftsmidler vurderes til historisk kost med fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Avskrivninger baseres på en vurdering av driftsmidlenes økonomiske og tekniske levetid. Selskapet benytter lineære avskrivninger for avskrivning av varige driftsmidler. Utsatt skatt/skattefordel i balansen avsettes på grunnlag av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier i henhold til norsk regnskapsstandard for skatt. Ved beregning av utsatt skatt/skattefordel gjøres det fradrag for eventuelle fremførbare underskudd. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. NOTE NR. 2 Bundet innskudd vedr. skattetrekk inngår med kr ,-. (Fra en ordinær skattetrekkskonto). Det er trukket kr ,83 på kassakredittkonto (med limit på 1,0 mill. kr.), men bankens motsvarende saldo er et innskudd kr Dette skyldes at renter/avdrag i banken (lån 16) er registrert betalt først den NOTE NR. 3 Utestående fordringer er vurdert til pålydende og redusert med avsetning kr ,- for påregnelig tap. NOTE NR. 4 Lagerbeholdninger er vurdert til anskaffelseskost inkl. invest.-avgift og dokumentert med lagertellingslister. I verdisettingen er det tatt hensyn til ukurans og antatt lav salgsverdi. NOTE NR. 6 Avskrivningsskjema Akk. kostpris Anl.-verdier An Eiendommer/Anlegg mv. pr solgt/+ferdig. ned Kraftverk m/tilh. Anlegg ,85 0,00 Kraftlinjer, Nettstasj., m&a ,05 0, Bygninger, Bolig, Hytter , ,40 Tomter , ,00 Driftsløsøre, mask./inventar ,12 0,00 Sum Anlegg /Driftsmidler , , Nettanlegg u/ Utførelse , ,09 Reinskar Kraft u/ Utførelse ,16 0,00 Småkraftverk u/ Utførelse 0,00 0,00 Sum Anlegg u/ Utførelse , ,09 Totalsum Anleggsmidler , ,

9 NOTE NR. 5 Selskapet hadde pr følgende aksjer/andeler i andre selskaper: Selskapenes Antall Pålydende Verdi i aksje-/andelskap. aksjer/ tilsammen balansen Navn i balansen kroner andeler kroner kroner Salten Kraftsamband AS Norsk Energiverk Forsikring AS Gildeskål Elektriske AS (solgt d.å. til S.A.) Inndyr Barnehage AS (solgt d.å. til G.k.) Nord-Norsk Vindkraft AS Norsk Systemplan og Enøk AS Sørarnøy Radio A/L Opplæringskontor for energifaget Sum aksjer/balanseverdi NOTE NR. 7 Skattesystemet for kraftforetak bestemmer en tredelt beskatning; naturressursskatt, grunnrenteskatt og inntektsskatt (overskuddsskatt). Naturressursskatten beregnes ut fra gjennomsnittet av de siste års kraftproduksjon og refunderes innenfor overskuddsskatten. For tilfelle naturressursskatten overstiger overskuddsskatten, fremføres ubenyttet naturressursskatt med rente. Grunnrenteskatt beregnes ut fra overskudd i hvert kraftverk hvor inntekten fastsettes ut fra spotpris, eventuelt pris på langsiktige kontrakter eller konsesjonskraft, og hvor det i tillegg til driftskostnader gis fradrag for friinntekt. Denne beregnes av gjennomsnittet av skattemessige verdier og etter en fastsatt normrente. Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rente etter den samme sats som friinntekten beregnes etter. Inntektsskatten beregnes på ordinært vis som for annen virksomhet. Utsatt skattefordel Utsatt inntektsskatt beregnes med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring. I disse beregningene benyttes en nominell skattesats på 28%. legg/utstyr Tilgang Akk. kostpris Avsk. Akk. Avskrivn. Anlegg/utstyr Ordinære Nye Akkumul. Bokførte verdier skrevet-00 (investeringer) pr % pr nedskrevet-00 Avskrivninger Avskrivninger pr ,00 0, , ,05 0, , , , , , , , , , , ,19 0,00 0, , ,65 0, , , ,04 0,00 0, ,00 0 0,00 0,00 0,00 0, , , , , , , , , , , , , , , , , ,25 0,00 0,00 0,00 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, , ,74 0 0,00 0,00 0,00 0, ,74 0, , ,48 0 0,00 0,00 0,00 0, ,48 0, , ,22 0,00 0,00 0,00 0, , , , , , , , , ,47 7

10 Midlertidige forskjeller vedrørende overskuddsskatt knyttet til: Endringer Omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer (markedsbaserte finans.oml.m.) Gevinst og tapskonto Tilskudd pensjonspremiefond Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skattefordel (v/ 28% skatt) Utsatt skatt/utsatt skattefordel på grunnrente Utsatt grunnrenrente beregnes ut fra de midlertidige forskjellene som er mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier på driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, samt negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel vedrørende grunnrentebeskatningen er ikke bokført. Midlertidige forskjeller knyttet til grunnrente: Endringer Anleggsmidler i kraftproduksjonen Utsatt skattefordel (v/27% skatt) Sum negative midlertidige forskjeller knyttet til grunnrente Betalbar skatt beregning a) Inntektsskatt (overskuddsskatt) Årets grunnlag for beregning av overskudds-/inntektsskatt fremkommer slik: Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt Årets overskuddsskatt 28% (før utbyttegodtgjørelse)

11 b) Naturressursskatt 1,3 øre/kwh av en produksjon på 19,024 GWh c) Grunnrenteskatt Årets grunnlag for beregning av grunnrenteskatt fremkommer slik: Inntekter Driftskostnader inkl. skattemessige avskrivninger Friinntekt Negativ grunnrente til fremføring Årets grunnrenteskatt 27 % 0 Spesifikasjon av årets skattekostnad: Naturressursskatt Inntektsskatt fratrukket naturressursskatt Utbyttegodtgjørelse Grunnrenteskatt 0 Endring utsatt skattefordel Til gode, skatt tidligere år Årets skattekostnad NOTE NR Annen kortsiktig gjeld består av: kroner kroner Påløpne kraftkjøpskostnader Ikke utbetalt utbytte (98+99) Feriepenger Andre påløpne tidsavg.-poster Til sammen NOTE NR. 9 Pantstillelser 1999 kroner kroner Bokført gjeld sikret ved pant (note 10) Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for denne gjeld (note 6): Fordringer Kraftanlegg Linjer, nettstasjoner, utstyr Bygninger Tomter Til sammen

12 NOTE NR. 10 Låneportefølje Banker/Kredittselskap Saldo kroner Saldo kroner pr pr Sparebank-Kreditt AS Nordlandsbanken ASA Norgeskreditt AS Bolig- og Næringsbanken Gildeskål Sparebank Sum Lånegjeld Gjeld som forfaller til betaling 5 år etter balansedagen utgjør kr NOTE NR. 11 Magasinbeholdninger/avvik fra maks beholdning: Maks beholdning (egen + andel) 34,5 GWh = 100,0 % Beholdning pr ,6 GWh = 65,4 % Beholdning pr ,8 GWh = 74,8 % Midlere beholdning pr siste 10 år 21,0 GWh = 61,0 % Beholdning i eget kraftverk, Sjøfossen kraftverk: Reguleringskonsesjon for kraftverket er tidsubegrenset, dog ikke utover utløp av leieavtale vedr. fallrett. Leieavtale har pt. varighet til Beholdning andel: Refererer seg til den andel av magasinkapasitet i Sundsfjord kraftlag ANS som Sjøfossen Energi AS disponerer til kraftproduksjon. Denne andelen er 8,9% av Sundsfjord kraftverks magasin kapasitet. Anleggene i Sundsfjord har tidsbegrenset konsesjon med utløp år NOTE NR. 12 Pensjonsforpliktelser kollektiv tjenestepensjon Gjennomsnittlig antall ansatte for regnskapsåret har vært 29 personer, tilsvarende 27,5 årsverk. Pensjonsforpliktelsene for de fast ansatte (28 personer) er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring i Vital (nr ). Forpliktelsen er ikke balanseført og den årlige pensjonspremien, samt eventuelle tilleggs-betalinger til pensjonspremiefond, anses som årets pensjonskostnad. Akkumulert innbetaling til premiefondet er heller ikke balanseført. Fondet hadde en saldo pr på kr (ubetydelig mindre enn året før). Det er foretatt en innbetaling på kr til fondet innen selvangivelsefristen Kollektivforsikringens tekniske avsetning viser følgende beløp (saldo og økning) for 1999 og : Saldo pr : kr Saldo pr : kr Dette gir en økning fra 1999 til på kr Beregning av selskapets fremt. pensjonsforpliktelser: Overforsikret kr ,

13 NOTE NR. 13 Selskapet har pr følgende andeler i aksjefond: Fonds-andeler i Skandia Fondsforvaltning AS verdsatt etter kostpris: 1. Skandia Europa Andeler: 1.273,2776 kr ,00 2. Skandia Grønt Norden Andeler: 1.487,6238 kr ,00 3. Skandia Japan Andeler: 241,0008 kr ,00 4. Skandia Global Andeler: 1.599,5958 kr ,29 Aksjefond pr (kostpris): kr ,29 Differanse kostpris-/markedspris kr ,00 Aksjefond pr etter markedspris kr ,29 NOTE NR. 14 Selskapets aksjonærer/aksjekapital Selskapets aksjekapital er på kr ,-. Totalt antall aksjer pr var , hver pålydende 10 kroner. En aksje representerer èn stemme. Akjekapitalen er fordelt som følger: Aksje- Ant. Eier- Selskapets aksjonærer er: klasse aksjer andel Gildeskål kommune A ,21 % ««D ,96 % tils ,18 % Beiarn Kommune B ,07 % ««E ,38 % tils ,44 % Private aksjonærer C ,38 % Totalt antall aksjer ,00 % Antall utbytteberettigede aksjer A+B+C (66,66 %) 11

14 NOTE NR. 15 ANSATTE, GODTGJØRELSE, STYRET, REVISOR Lønnskostnader inkl. egne investeringsarbeider består av følgende poster: Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Godtgjørelse til daglig leder, styret og revisor består av følgende poster: Daglig leder: Lønn Kollektiv pensjonspremie Styret: Godtgjørelser Annen godtgjørelse 0 Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar Andre tjenester Det er ikke gitt lån til ansatte eller til fordel for aksjonærene. Det er ikke inngått avtaler som gir daglig leder eller leder av styret vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold eller verv. NOTE NR. 16 Av styrets representanter, everksjef og revisor Ant. Aksjeer følgende aksjeeiere: aksjer klasse Svein Karstein Solvoll styrets leder 0 C Asbjørn Jørgensen styrets nestleder 0 C Steinar Pettersen styremedlem 0 C Oddlaug Didriksen " 0 C Roger Granberg " 0 C Arvid Trolid, " 0 C Morten Moen " 10 C Roy Rognan, " 0 C Arne Larsen " 40 C Perry Strømdal, Everksjef 10 C Noraudit AS Revisor 0 C 12

15 NOTE 17 BEREGNET NETTKAPITAL (GRUNNLAG FOR AVKASTNING) Anleggsmidler (+ Beregn.omløpsmidl.) Sum selskap Distribusjonsnett Se balanse note hele tusen hele tusen hele tusen hele tusen Kraftverk/K.-anlegg (+ Reinskar/Småk.) Kraftlinjer og trafostasjoner Kundespesif. anlegg (strømmålere) Transportmidler, båter, maskiner Inventar, utstyr, verktøy, EDB Drifts- og Adm.bygg (m/tomter) Øvrige bygninger (utleiebygg m/tomt) Sum anleggsmidler (kapital) (62 178) (63 403) Beregnede OM (NVE) = 1% av AM Sum Eiendeler / Nettkapital Gjennomsnittlig Nettkapital ( og ) Avkastning : (kr.3.524' i % av Nettkapitalen kr ') 6,800 % NOTE 18 ÅRSREGNSKAP FOR DISTRIBUSJONSNETT Inntekter/kostnader år 1999 hele tusen hele tusen Overføringsinntekter Mer-/mindreavkastning Sum driftsinntekter Beholdn.endr. egentilv. anleggsmidler Nettap (beregnet) Overføringskostnader Lønns- og personalkostnader Andre driftskostnader Eiendomsskatter Avskrivninger Tap på krav Sum driftskostnader totalt Driftsresultat Akk. Mindreavkastning ( ) NOTE 19 Ekstraordinær inntekt Posten gjelder gevinst ved salg av fast eiendom. Bolig «Steinhaug» (gnr. 25, bnr. 238) ble solgt Kai med påstående brygge i Inndyr havn (gnr. 25, bnr. 189) ble solgt

16 ØKONOMISKE NØKKELTALL Rentabilitet/Likviditet/Soliditet Totalrentabilitet (Driftsresultat+R.:Kap.) 12,166 18,337 15,733 15,245 16,466 10, Resultatgrad (Driftsresultat : Inntekt) 24,342 32,278 30,574 33,333 30,340 25, Kapitalens oml.hast. (Inntekt : Kapital) 0,500 0,480 0,409 0,371 0,372 0, Likviditetsgrad 1 *) (OM : KG) 0,911 1,741 1,936 1,661 2,054 2, Egenkapitalandel *) (EK : TK) 29,842 43,328 51,610 55,234 58,130 62,713 *) Tallene for 1998 og senere er påvirket av utbytte til egne aksjonærer TOTALRENTABILITET 1995 LIKVIDITETSGRAD ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, , EGENKAPITALANDEL

17 15

18 4. Andre nøkkeltall KRAFTPRIS NETTAP Gj.sn.pris SE`s pris Sammenligning kraftpriser (inkl. forbruksavgift eks. m.v.a) ø re/kwh jan mars 4. mai 6. juli 7. sept. 5. okt. 7. des. 8. feb. 4. april 9. mai 30. juli 5. sept. 7. nov. 2. jan Prosent Tapsutvikling fordelingsnett Fig. 1.: Sjøfossen Energi`s flytende kraftpris til sluttbrukere sammenlignet med gjennomsnittlig markedspris. Prisene er inklusive forbruksavgift. Fig. 2: Utvikling av tap i fordelingsnettet i Sjøfossen Energi AS. PRODUKSJON FORBRUK KVALITET NETT 100 SE's produksjon bruttofrorbruk G/B, (inkl. nettap) GW h Forbruk G+B Middel Produksjon Ikke varslet, eget nett 48 % Varslet, eget nett 22 % Ikke varslet, annet nett 16 % Varslet, annet nett 14 % Fig. 3: Utviklingen av forbruk i Gildeskål og Beiarn kommuner, samt Sjøfossen Energis krafttilgang. Fig. 4: Figuren viser hvordan ikke levert energi fordeler seg etter årsak. Ikke levert energi i er 51520kWh, som er 0,09 % av totalt levert energi til kommunene. 16

19 Fordelingsnettet Foto: Trygve Førde Utforming og trykk: Sentraltrykkeriet AS, Bodø