Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 116/11 11/393 HYTTEFELT GREVSJØEN/FJØLTJERN 117/11 11/515 ANNEKS PÅ FRITIDSEIENDOM - GBNR 40/32 SØKNAD OM DISPENSASJON 118/11 11/703 SØKNAD OM TILTAK - TILBYGG/PÅBYGG - GBNR. 9/16 - MERKNAD TIL NABOVARSEL 119/11 11/463 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG PÅ EIENDOMMEN GBNR 60/ /11 11/398 DELING AV GRUNNEIENDOM - PARSELL FRA GBNR 85/3 - TILLEGG TIL GBNR 85/4 121/11 11/489 DELING AV GRUNNEIENDOM - PARSELL FRA GBNR. 76/7 - EKSIST. BEBYGGELSE I GRIMEKROKEN 15 (KRISTENSTUEN). 122/11 11/652 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 SØKNAD OM TILSKUDD TIL MINNESMERKE OVER HURTIGRUTESKIPET "ERLING JARL" 123/11 11/764 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - BJØRNEN KARI 124/11 11/831 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - CITY CAFE 125/11 11/736 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING - FORENINGEN HELE VESTSIDA 126/11 11/17 REFERATSAKER FORMANNSKAPET MØTE DEN Hov, den Reidar Eriksen ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 116/11 HYTTEFELT GREVSJØEN/FJØLTJERN Saksbehandler: Tore Stenseng Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/393 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/11 Formannskapet Innstilling: Saken fremmes med tre alternativer til vedtak. Vedlegg: Bakgrunn: Nils Kristian Blom har ønske om å utvide hyttefeltet ved Grevsjøen og inkludere areal ved Fjøltjern i utbyggingsplanene. Ønsket ble fremmet vinteren som et innspill til arbeidet med kommuneplanens arealdel som var forventet å starte i løpet av I 2008 mottok kommunen mulighetsskissen (som er limt inn nedenfor). I 2009 ble det utarbeidet et forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Planutvalget vedtok å legge forslaget til planprogram ut til offentlig ettersyn høsten Nye hyttefelt inngikk ikke som tema for rullering i forslaget til planprogram. Planutvalget mente dette var prioritert og godt ivaretatt ved rulleringen i Planprogrammet kom ikke til endelig behandling i Kommunestyret etter offentlig ettersyn. I 2010 ble det ikke arbeidet med planprogrammet eller kommuneplanens arealdel. I mars 2011 mottok kommunen ønske fra Blom om at det ble tatt stilling til hans ønske om utvidelse uten å måtte vente ytterligere på rullering av arealplanen. Kartet nedenfor viser kommuneplanens arealdel med de gamle feltene Kallingen og Rostberget Veidemark med mørk oransje farge og de nye feltene fra 2001 (jfr tabellen) med lysere oransje. Side 3 av 39

4 Sak 116/11 Før arealplan-rulleringen i 2001 var det kun 15(!) tilgjengelige hyttetomter i regulerte felt i hele kommunen. Følgende hyttefelt på Vestsida, med mulighet for ca 120 nye hytter, ble lagt inn i kommuneplanens arealdel i 2001: Navn Område Grunneier Ca.antall 1. Rostberget Blåkollen Veståsen Ole Chr. Rostad/ Øivind Tandberg omsøkt Areal antall godkjent da 30 A 2. Viker skog Veståsen Lillemor Viker ca da 8 B 3. Grevsjøen Veståsen Nils Kr. Blom 8 42 da 8 C 4. Bergevatnet Veståsen Ring sameie ved Lars Grøholt 5. Buheim Veståsen Ring sameie ved Lars Grøholt 6. Sør for Myrsjøen Veståsen Ring sameie ved Lars Grøholt 7. Myrvang Veståsen Ring sameie ved Lars Grøholt 4 12 da 4 D 4 11 da 4 E 4 12 da 4 F da 4 G 8. Abbortjern Veståsen Lars Nordraak da 20 H Kart Side 4 av 39

5 Sak 116/11 9. Søfferud, ved Bergestuen Vestsida Torgeir Søfferud 6 10 da 6 M I Rostberget-Blåkollen ble det ved detalj-reguleringen godkjent omtrent 60 tomter. (I tabellen fra arealplanen 2001 over her, står det bare 30. Det er fordi det ble godkjent at kun 30 av de ca 60 skulle kunne bebygges i den første fireårsperioden.) I løpet av de 10 årene som er gått, er ca av de ca 120 tomtene som ble lagt ut på Vestsida blitt bebygd. I samme periode er det blitt bygget på tomter i de eldre feltene Kallingen og Rostberget Veidemark, der det fortsatt er ca10-15 ubebygde tomter. I perioden etter at arealdelen ble vedtatt, er det kommet flere felt på østsida av fjorden ved Trevatn: Bekk- Solliøygarden, Kinnslien, Vassendgrenda, Vassendmoen, endring Ringstad Bysmarka og Bratvold-Gjerdvika med til sammen mellom 150 og 200 tomter. Det er et følgelig et vesentlig antall tilgjengelige tomter for fritidsboliger i kommunen på begge sider av fjorden. Dét var grunnlaget for at Planutvalget i 2009 ikke så behov for å ta med hyttefelt som tema i den kommende rulleringen av arealplanen. (Til orientering: I tillegg til utvidelse ved Grevsjøen Fjøltjern er det kommet innspill fra andre grunneiere om et relativt stort hyttefelt ved Abboren, et mindre i Scheeskroken og et lite ved Bjoneroa.) Skissen fra N.K.Blom v/ Areal+: Side 5 av 39

6 Sak 116/11 Arealdisponeringen er vist på vedlagt mulighetsskisse for feltene og vil kunne bearbeides videre i dialog med dere. Feltene tenkes utviklet / utbygd slik: Grevsjølia II, område for fritidsboligbebyggelse, som utvidelse av godkjent felt Grevsjølia, felt nr. 3, med nye hyttetomter. Fjøltjenn / Fjøltjønn, utbyggingsområde med 5 6 enheter for turistbebyggelse / turistanlegg besøkssted / evt. kombinert med fritidsbebyggelse vest for Fjøltjenn Disse områdene på Veståsen er meget godt egnet til friluftsliv, jakt, fiske, turopplevelser til fots, på ski eller sykkel. Området har stor rekreasjonsverdi og det er tenkt en felles reguleringsplan for begge områdene, med en arealavgrensning slik innspillet viser. Utbyggingsområdene er tenkt utviklet med en nøktern og naturbasert bebyggelse, med fellesbygg for alle fasiliteter, samt en liten bu for sanitære forhold, dusj og vaskerom med infiltrasjon i grunnen, vannposter, utedo, evt. biodo. Vurdering: Ønsket om, og omfanget av, denne utvidelsen ved Grevsjøen - Fjøltjern var kjent for den administrative arbeidsgruppen, for den politiske arbeidsgruppen og for Planutvalget (=Formannskapet) da forslag til planprogram ble laget i Dersom Planutvalget fortsatt mener at nye hyttefelt ikke skal med i rulleringen av arealdelen av kommuneplanen, altså at Planutvalget ikke ønsker å endre kommuneplanens arealdel i Side 6 av 39

7 Sak 116/11 området (LNF), må utvalgets konklusjon i denne saken bli at kommunen ikke ønsker å behandle et eventuelt forslag til privat reguleringsplan; fordi det ikke er i samsvar med arealdelen av kommuneplanen og fordi Planutvalget ikke tenker å foreslå endringer av den. I veiledningen på planoppland.no heter det: Forslag til detaljregulering skal innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i godkjent arealdel til kommuneplan eller områderegulering. Dersom forslag til detaljregulering ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan kommunen la være å fremme forslaget på dette grunnlaget. Kommunen kan også kreve at forslagstiller utreder konsekvensene av de endringer som planen medfører for å ta planen opp til behandling. En del vann har rent i Randsfjorden siden Dersom Planutvalget har endret eller ønsker å endre oppfatning, bør det gis uttrykk for dét: gjennom å vedta at kommunen vil ta et eventuelt forslag til privat regulering til behandling når det foreligger. Kommunen bør i så fall be forslagsstiller om å utrede konsekvensene av de endringer som reguleringsplan-forslaget medfører. Utfra dette legges saken fram med tre alternative forslag til vedtak alt etter i hvilken retning Planutvalget ønsker å gå: Alternativ 1. Planutvalget (=Formannskapet) vedtar å ta et privat forslag til regulering for Grevsjøen II / Fjøltjern til behandling når det foreligger. Forslagsstiller pålegges å utrede de konsekvenser forslaget medfører i og med at arealet som berøres ikke er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Alternativ 2. Planutvalget (=Formannskapet) vedtar å ta et privat forslag til regulering for Grevsjøen II, uten utbygging ved Fjøltjern, til behandling når det foreligger. Forslagsstiller pålegges å utrede de konsekvenser forslaget medfører i og med at arealet som berøres ikke er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planutvalget ønsker konsentrert utbygging på Veståsen og ikke utbygging ved Fjøltjern i tillegg til Grevsjøen II. Alternativ 3. Planutvalget (=Formannskapet) vedtar, med bakgrunn i gjeldende arealplan og med bakgrunn i Planutvalgets forslag til planprogram for rullering av den, at et privat forslag til regulering av Grevsjøen II / Fjøltjern ikke tas til behandling. Side 7 av 39

8 Sak 117/11 ANNEKS PÅ FRITIDSEIENDOM - GBNR 40/32 SØKNAD OM DISPENSASJON Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 40/32 Arkivsaksnr.: 11/515 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygnngsloven (pbl) 19-2 og 20-2 gir Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner oppføring av et anneks (bruksareal 16 m 2 og bebygd areal 17,6 m 2 ) på fritidseiendommen gnr. 40 bnr 32, Flubergvegen 418 i Søndre Land, som omsøkt. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Situsjonsplaner med flyfoto, side 1 og 2 Bakgrunn: Erik Raustøl søker om å få sette opp et anneks i tilknytning til sin hytte på fritidseiendommen gnr 40 bnr 32. Eiendommen ligger innafor 50 meters beltet rundt Randsfjorden, hvor det er byggeforbud. Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Søknaden begrunnes med at de trenger flere sengeplasser når hele familien skal samles på hytta. Annekset er på 16 m 2 og skal ligge usjenert til. Søker mener det ikke vil være til hinder for naboer eller forbipasserende eller sjenere noen som er ute i båt på Randsfjorden. Annekset skal ha samme stil (samme takvinkel, taktekking og farge) som hytta og skal inneholde to rom og minst fire sengeplasser. Vurdering: Arealdelen av kommuneplan for Søndre Land har egne bestemmelser knyttet til LNF-områder og til 50 meter sonen rundt større innsjøer og vassdrag. I disse områder skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. I LNF-områder er det kun tillatt med tiltak i forbindelse med stedbunden næring. Andre tiltak krever endring av eller dispensasjon fra plan. I 50 meters beltet rundt Randsfjorden er det byggeforbud og alle tiltak her må dispensasjonsbehandles. Plan- og bygningsloven har egne bestemmesler om dispensasjon Søknad om dispensasjon Side 8 av 39

9 Sak 117/11 Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kommuneplan for Søndre Land (sist revidert i 2001) har ingen spesifikke bestemmelser eller retningslinjer knyttet til eksisterende bebyggelse i 50 meter sonen rundt Randsfjorden. Kommunedelplan for Trevatn (vedtatt i 2005) har med en bestemmesle om at maksimal utnyttingsgrad i reguleringsplaner skal angis med maksimalt bebygd areal 10 % eller totalt bruksareal 100 m 2 i 50 meter sonen rundt Trevatn. Eiendommen gnr 40 bnr 32 ligger i sin helhet innenfor 50 meters beltet rundt Randsfjorden. Eiendommen er på 1151,9 m 2 og er bebygd med en hytte. Bruksareal er 69,5 m 2 og bebygd areal er 84 m 2. Dette er inkludert omkledningsrom og badstue som ble bygd inntil hytta i Det vil si at 7,3 % av tomta er bebygd i dag. Omsøkt anneks har bruksareal 16 m 2 og bebygd areal 17,6 m 2. Dette medfører at 8,8 % av tomta blir bebygd, mens totalt bruksareal blir 85,5 m 2. Strandsonen i området (tomtene 40/32, 40/33 og 40/3/4) er allerede privatisert. Eksisterende hytter ligger mellom 10 og 20 meter fra strandlinja. Omsøkt anneks er tenkt plasserert noe tilbaketrukket i forhold til eksisterende hytten, ca. 14 meter unna strandlinja. Administrasjonen kan derfor ikke se at allmennhetens mulighet til ferdsel i strandsonen blir ytterligere forringet av omsøkte tiltak. Side 9 av 39

10 Sak 117/11 Det foreligger et utkast til reguleringsplan for Lyngstrand camping som så langt ikke er tatt til behandling. Planområdet omfatter hyttetomtene 40/32, 40/33 og 40/3/4. Utkastet skisserer følgende for disse tomtene: Totalt 120 m 2 bebygd areal for fritidsbolig og anneks/uthus til sammen. Anneks og uthus tillates med både saltak eller pulttak. Tekking og fasader med mørk og matt fargevirkning. Største tillatte mur- eller pillarhøyde 40 cm i flatt terreng og 100 cm i skrått. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen peker på at det er et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Kommunene er i nevnte stortingsmelding oppfordret til å fastsette bygegrenser langs vassdrag, og følge opp disse grensene i detaljplaner og enkeltsaker. Fylkesmannen etterlyser en mer konsekvent oppfølging av kommuneplanens byggeforbud langs vassdrag, og ber kommunen fastsette arealgrenser for eksisterende bebyggelse i strandsona for å begrense omfanget av ny bebyggelse, tilbygg og anneks. Omsøkt tiltak vil medføre at bebygd areal på tomta kommer opp i 101 m 2. Til orientering viser Fylkesmannen til at både Jevnaker og Gran i sine nylig vedtatte kommuneplaner har fastsatt 80 m 2 bebygd areal (BYA) på tomta som øvre arealgrense fr eksisterende fritidseiendommer i 100-metersbeltet langs Randsfjorden. Fylkesmannen anbefaler dette som en felles grense for kommunene som sogner til Randsfjorden. De ser henvisningen til kommunedelplan for Trevatn som lite relevant, o og med at det der er snakk om regulerte byggeområder, mens foreliggende sak gjelder spredt fritidsbebyggelse i LNF-område. Omsøkte hytteeiendom og de to nabohyttene ligger i et smalt belte mellom dyrka mark og Randsfjorden, bare m fra vannet. Ut fra den privatiseringen som eksisterende hytter allerede innebærer, er Fylkesmannen enig i at omsøkt anneks isolert sett ikke vil forringe muligheten for allmenn ferdsel i strandsona. Fylkesmannen ser det imidlertid som svært uheldig dersom kommunen gjennom dispensasjoner i enkeltsaker setter en norm for bebygd areal som gjør at mindre hytter i strandsona kan utvides og beslaglegge en stadig større del av vassdragsnære arealer. Fylkesmannen mener en tillatelse i denne saken kan medføre uheldig presedens for senere søknader om bygging i strandsona, og vil ut fra dette frarå at dispensasjon gis. Fylkesmannen ber om å få tilsendt kommunens vedtak i saken. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert 3. juni 2011: Regionalenheten har ingen merknader til at kommunen gir dispensasjon i denne saken. Kulturarvenheten uttaler seg ikke i denne saken. Side 10 av 39

11 Sak 117/11 Konklusjon: Allmennhetens mulighet til fri ferdsel blir ikke ytterligere forringet.administrasjonen mener at det kan gis dispensasjon for oppføring av omsøkte anneks på fritidseiendommen gnr. 40 bnr. 32. Side 11 av 39

12 Sak 118/11 SØKNAD OM TILTAK - TILBYGG/PÅBYGG - GBNR. 9/16 - MERKNAD TIL NABOVARSEL Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 9/16 Arkivsaksnr.: 11/703 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/11 Formannskapet Innstilling: Kommunen gir tillatelse til søknad om tilbygg/påbygg til bolig på gnr. 9 bnr. 16 (bygningsnr ) med tegninger, kart og beskrivelser mottatt , jf plan- og bygningsloven (pbl) Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under avsnittet «Ansvar og kontroll». Nabomerknader er ikke tatt til følge. Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Situasjonsplan 3. Plan- og fasadetegninger 4. Merknad til nabovarsel fra Bjørg Nordraak, datert , postført her Søkers kommentar til nabomerknaden, datert , postført her Bakgrunn: Sverre Grøv søker om tilbygg/påbygg til sin bolig i Madsstuguvegen 3, gnr. 9 bnr. 16, på Vestsida. I den forbindelse ble det innhentet kvittering fra fire av naboene, mens den femte Side 12 av 39

13 Sak 118/11 naboen, Bjørg Nordraak Hagen, fikk varsel tilsendt i rekommandert sending (poststemplet ). Den skrev Bjørg Nordaak Hagen en merknad til nabovarselet, postført her Merknader til nabovarsler skal sendes til ansvarlig søker, ikke til kommunen. Merknaden ble derfor videresendt til ansvarlig søker. Det har ikke lykkes ansvarlig søker å komme til enighet med naboen. Ansvarlig søker har derfor sendt merknaden, sammen med en kommentar og gjenpart av tinglyst vegrett, tilbake til kommunen. Aktuell byggesak ville normalt blitt avgjort ved et delegert vedtak, men på grunn av at det foreligger en merknad fra nabo, meldes saken opp til politisk behandling, jf. gjeldende delegasjonsreglement. Ansvar og kontroll Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett: Foretak L/S* Funksjon/Tiltaksklasse/Ansvarsområde Sverre Grøv (selvbygger) L SØK/PRO/KPR av hele tiltaket, tiltaksklasse 1 * S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning Tegningsoversikt Situasjonsplan av og fasadetegninger, plantegninger og snitt av Arealoversikt Gammel del Tilbygg/påbygg SUM BRA 1. etasje 44,5 5,7 53,3 BRA 2. etasje 41,1 9,6 50,7 BYA 48,6 6,9 55,5 Vurdering: Merknaden fra Bjørg Nordraak Hagen omhandler i vesentlig grad privatrettslige forhold som ikke har noen relevans til byggesaken. I siste setning skriver hun at de kommer til å få mindre sol som følge av byggetiltaket. Det er 27 meter mellom husene, og når sola er på sitt høgeste i sør står den langt over mønet på søkers bolig, og kaster kun skygge på egen eiendom. Side 13 av 39

14 Sak 118/11 Administrasjonen mener det ikke kan tas hensyn til innkommet merknad fra nabo i denne saken, og anbefaler Formannskapet å godkjenne tiltaket som omsøkt. Side 14 av 39

15 Sak 119/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG PÅ EIENDOMMEN GBNR 60/282 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 60/282 Arkivsaksnr.: 11/463 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gir søndre land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner at det kan bygges en ny bolig på eiendommen gnr 60 bnr 282 på følgende vilkår: Ingen arbeider kan starte før fullstendig byggesøknad er levert og godkjent i kommunen. Det må søkes om utslippstillatelse for avløpsvann fra bolig. Utslippstillatelse må være gitt før byggearbeidene kan starte. En eventuell riving eller restaurering av husmannsstua må behandles som egen sak og oversendes kulturvernmyndighetene til uttalelse. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Situasjonsplan 3. Bilder fra befaring Bakgrunn: Det søkes om dispensasjon for oppføring av enebolig på eiendommen gnr 60 bnr 282 i Søndre Land. Dispensasjonssøknaden begrunnes med at familien ønskes å samles og at tomta ligger fint til rett for dette. Søker har vurdert restaurering/ombygging av husmannsstua på eiendommen Vollheim (gnr 60 bnr 56) også, men på grunn av at terrenget ned mot huset er så bratt synes de dette er en dårlig løsning. Vurdering: Eiendommen gnr 60 bnr 282 ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det er egne bestemmelser knyttet til LNF-områdene. Her skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Fradeling og byggetiltak etter plan- og bygningsloven er bare tillatt i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områdene. Side 15 av 39

16 Sak 119/11 Dette er en mindre landbrukseiendom som består av ca. 10 dekar dyrket mark som blir brukt og 73 dekar skog. Det er etter forholdene i dag ikke behov for kårbolig på denne eiendommen. Det må derfor innhentes tillatelse for oppføring av bolig nr. 2 som dispensasjonssak etter planog bygningsloven. Kommuneplanen har retningslinjer for planlegging og saksbehandling i henhold til planen. Blant annet står det at dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område kan gis når særlige grunner foreligger. Særlige grunner er et begrep som var knyttet til 7 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. Denne loven er nå opphevet. Vi har fått ny plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr. 71 og her står det følgende om dispensasjon: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Videre står det i kommuneplanens retningslinjer at av hensyn til å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen ønsker en å ha en liberal holdning til dispensasjoner i LNF-områder med eksisterende spredt bosetting. For at en dispensasjon skal kunne imøtekommes bør følgende vilkår innfris: Side 16 av 39

17 Sak 119/11 a) Atkomster må legges i samsvar med rammeplan for avkjørsler langs riks- og fylkesveger b) Ny bebyggelse bør etableres i forbindelse med eksisterende bosettingsstruktur c) Bebyggelse må bare plasseres der det oppnås tilfredsstillende forhold for vannforsyning og avløp, og må ikke plasseres i konflikt med landbruks-, naturvern- eller friluftsinteresser eller kulturminner d) Tiltaket bør tilpasses til områdets bygningsmiljø og en skal ta hensyn til kulturlandskap, estetikk og lokal byggeskikk e) Ved ombygging og tilbygg bør en ta hensyn til bygningens form og karakter, om mulig bør eksisterende materialbruk oppretholdes f) Det skal legges til rette for tilstrekkelige og egnede arealer til lek og utfoldelse for barn og gode felles oppholdsplasser ute Atkomst til boligen blir via private veger, først ca 2,5 km langs Tyskervegen fra nord (avkjørsel fra fv 247) og videre ca 1,4 km langs privat veg inn til Slåttsveen. Denne vegen går videre innover til Haraldsrud (se vedlegg 1). Barn i skolepliktig alder vil være avhengig av drosje til skolen og/eller til bussen. Vannforsyning er tenkt løst ved eget borehull. Eksisterende bolig på eiendommen har borehull med tilfredsstillende vannkvalitet. Avløp er tenkt løst felles med eksisterende bolig, ved at eksisterende avløpsanlegg kontrolleres og oppgraderes for to boliger. Administrasjonen kan ikke se at boligen vil komme i konflikt med verken naturvern- eller friluftsinteresser eller kulturminner. Boligen er tenkt plassert innenfor eksisterende tun, på jordekt fastmark, like nord for eksisterende bolig (se vedlegg 2). Det er tenkt en hekk som skjerming mot eksisterende hus. Parkering blir nord for huset, mot eksisterende landbruksgarasje. Det er grunn til å påpeke at det på sikt vil være sannsynlig at en av boligene vil søkes fradelt og at plasseringen av boligene i forhold til hverandre i et slikt perspektiv kan gi en del utfordringer. Administrasjonen ville derfor i utgangspunktet peke på beliggenheten til husmannsstua som alternativ plassering, enten gjennom restaurering eller riving og bygging av ny bolig. Etter å ha vært på befaring konstaterer administrasjonen at husmannsstua sannsynligvis ikke er mye å ta vare på. I tillegg er det forståelig at ny bolig ønskes plassert lenger opp i terrenget enn husmannsstua, slik at en kan nyte den utsikt en da får (se bilder i vedlegg 3). I denne saken mener administrasjonen fordelene synes større enn ulempene totalt sett og er i samsvar med retningslinjene i kommuneplanens arealdel (jfr over, oppettholde spredt bosetting). Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, Region øst, datert 31. mai 2011: Side 17 av 39

18 Sak 119/11 Fylkesveg 247 er i rammeplan for avkjørsler klassifisert i holdningsklasse C, mindre streng holdning. Statens vegvesen har ingen merknader til at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Ved en eventuell dispensasjon må det søkes om utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesveg 247. Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert 14. juni 2011: De viser til kommunens vurdering og har ikke vesentlige merknader til at det gis dispensasjon i denne saken med de vilkår som er foreslått. En eventuell riving eller restaurering av husmannsstua må behandles som egen sak og oversendes kulturvernmyndighetene til uttalelse. Side 18 av 39

19 Sak 120/11 DELING AV GRUNNEIENDOM - PARSELL FRA GBNR 85/3 - TILLEGG TIL GBNR 85/4 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 85/3 Arkivsaksnr.: 11/398 Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 m), jordloven 12 og gjeldende delegasjonsbestemmelser gir Søndre Land kommune dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og godkjenner fradeling av ca. 7 dekar fra eiendommen Bredviken, gnr. 85 bnr. 3, på følgende vilkår: Parsellen skal være et tillegg til eiendommen gnr. 85 bnr. 39 og skal sammenføyes med denne. Parsellen kan ikke gjerdes inn eller på annen måte hindre allmennhetens frie ferdsel i strandsonen. Gjeldende planstatus for området opprettholdes, og området vil etter fradeling fortsatt være et LNF-område der bygging og tiltak til fritidsformål ikke er tillatt. I tillegg gjelder et generelt bygge- og deleforbud i 50-meter sonen rundt Lomsjøen. Dersom det likevel ønskes å gjennomføre tiltak på eiendommen, slik som bygging av flere fritidsboliger eller fradeling av tomter for fritidsbolig, skal ikke dette skje gjennom dispensasjoner, men gjennom en plan for hele eiendommen. De registrerte nasjonale verdiene knyttet til området med slåtteenger skal ivaretas. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeid straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Flyfoto m/eiendomsoversikt Bakgrunn: Hjemmelshaver Ole Andreas Bredviken søker om å få dele ifra ca. 7 dekar fra eiendommen Bredviken, gnr 85 bnr 3. Parsellen skal være et tillegg til eiendommen Søndre Bredviken, gnr 85 bnr 4. Side 19 av 39

20 Sak 120/11 I forbindelse med salg av gnr 85 bnr 4 samt gnr 85 bnr 39 (ble godkjent delt ifra gnr 85 bnr 3 den , FSK sak nr. 275/09) er det ønskelig at et tilleggsareal mot sør skal tas med. Det er dette arealet det nå søkes om fradeling for (se vedlegg 2). Fradeling av omsøkte areal krever at det gis dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at det ønskes en buffersone/skjerming mot innsyn/støy fra et eventuelt framtidig hyttefelt. Vurdering: Omsøkte parsell ligger i LNF-område i arealdelen til kommuneplan for Søndre Land. I LNFområder er fradeling kun tillatt i forbindelse med stedbunden næring. I denne saken kreves det derfor at kommunen dispenserer fra kommuneplanens bestemmelser. Plan- og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. I LNF-områder skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Side 20 av 39