Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-21/12 ENDRING ØKONOMIREGLEMENT KST-22/12 VERBALVEDTAK 2012 KST-23/12 TAP PÅ FORMIDLINGSLÅN KST-24/12 TILSKUDD TILTAK - KJØR FOR LIVET KST-25/12 ELEKTRONISKE SAKSDOKUMENTER - VALG AV PC-LØSNING KST-26/12 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET KST-27/12 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2011 KST-28/12 SPREDNING AV PLANTEVERNMIDLER FRA HELIKOPTER I SKI KOMMUNE

2 KST-29/12 VALG AV STYRE FOR EMPO AS KST-30/12 EMPO ØNSKER Å KJØPE/LEIE AREAL AV SKI KOMMUNE PÅ DRØMTORP KST-31/12 OPPNEVNING AV STYREMEDLEM MED VARAMEDLEM TIL STYRET FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON KST-32/12 VALG AV KANDIDATER TIL STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO KST-33/12 SUPPLERING TIL STYRET FOR NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Ski, Anne Kristine Eikebråten ordfører

3 Saksbehandler: Terje Trovik Arknr.: 145 Arkivsak: 12/278-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 3/ Kommunestyret 21/ ENDRING ØKONOMIREGLEMENT Forslag til vedtak: Fullmakt for inngåelse av rammeavtaler, for en varighet av inntil fire år, legges til rådmannen. Jfr. innkjøpsreglementets punkt 7 (vedlegg a) til økonomireglementet. Ingress/hovedbudskap: Som følge av endret organisatorisk plassering av innkjøpsseksjonen er det nødvendig å gjøre en mindre tilpasning i innkjøpsreglementet (vedlegg a) til økonomireglementet). Saksopplysninger: Forslaget om endring gjelder innkjøpsreglementets bestemmelser om fullmakt til å undertegne kontrakt, pkt.7. I henhold til eksisterende reglement har økonomisjef fullmakten til å inngå rammeavtaler. Endringer i reglementet skal vedtas av kommunestyret. Vurdering: Eksisterende bestemmelse legger skranker på rådmannens mulighet for effektiv organisering av administrasjonens arbeid med anskaffelser. Rådmannen har vedtatt endret organisatorisk plassering av innkjøpsseksjonen, og det er derfor naturlig å endre bestemmelsen. Endringen innebærer at at rådmannen blir fullmaktsinnehaver. I henhold til ordinære delegasjonsprinsipp vil rådmannen, med den foreslåtte endringen, ha mulighet til å delegere fullmakten til det ledd i administrasjonen som mest hensiktsmessig bør besitte fullmakten. Endringen gjør at rådmannen mer effektivt kan organisere arbeidet i henhold til skiftende behov. Økonomiske konsekvenser: Endringen medfører ingen økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Endringen har ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Side 3

4 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at fullmakt for inngåelse av rammeavtaler, for en varighet av inntil fire år, legges til rådmannen. Jfr. innkjøpsreglementets punkt 7. Ski, Audun Fiskvik rådmann Per Erik Andersen økonomi- og personalsjef Vedlegg som følger saken: Vedlegg som ligger i saksmappen: a) Forslag til innkjøpsreglement, vedlegg a) til økonomireglementet Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 4

5 Saksbehandler: Terje Trovik Arknr.: 145 Arkivsak: 12/279-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 4/ Kommunestyret 22/ VERBALVEDTAK 2012 Forslag til vedtak: Plan for oppfølging av verbalvedtak og oversendelsesforslag 2012 tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen har initiert oppfølging av verbalvedtakene og oversendelsesforslag fra kommunestyrets behandling av budsjett og handlingsplan Hensikten med saken er å gi formannskapet en foreløpig orientering av hvordan rådmannen planlegger å følge opp vedtakene og forslaget. Rådmannen vil der det er naturlig se vedtakene i sammenheng med overordnet planverk. Saksopplysninger: I vedlegget til saken gjengis de enkelte vedtak/forslag og rådmannens plan for videre oppfølging. I tillegg til oppfølgingen som er beskrevet i vedlegget, vil status for verbalvedtakene rapporteres ved tertialrapporteringer og årsmelding. Vurdering: Det vises til sakens vedlegg. Økonomiske konsekvenser: Eventuelle økonomiske konsekvenser vil beskrives i tilknytning til det enkelte verbalvedtak. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Eventuelle konsekvenser for bærekraftig utvikling vil beskrives i tilknytning til det enkelte verbalvedtak. Konklusjon: Rådmannen følger opp verbalvedtak 2012 som vist i vedlegget. Ski, Audun Fiskvik rådmann Per Erik Andersen økonomi- og personalsjef Side 5

6 Vedlegg som følger saken: a) Oppfølging av verbalvedtak og oversendelsesforslag 2012, status per januar 2012 Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 6

7 Saksbehandler: Aud Kristiansen Arknr.: 252 L70 Arkivsak: 12/158-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 5/ Kommunestyret 23/ TAP PÅ FORMIDLINGSLÅN Forslag til vedtak: Tap startlån kr pluss renter og omkostninger til anvisningen skjer, dekkes av fond tap formidlingslån. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune mottar årlig boligtilskudd fra Husbanken som skal viderefordeles til innbyggerne. Midlene skal gå til egenkapital sammen med startlån i forbindelse med kjøp av bolig eller til å utbedre/tilpasse boligen. Ordningen er sterkt behovsprøvd. Fra og med 1996 har Husbanken gitt kommunen anledning til å avsette inntil 20 % av årlig mottatt boligtilskudd til å dekke eventuelle tap på etableringslån/startlån. Den siste tapsavsetningen ble foretatt i I dag må kommunen søke spesielt om å avsette midler til fond. Fondet er pr på kr Ski kommune har hittil hatt lite tap med låneordningen, noe som skyldes grundig saksbehandling og effektiv innkreving av lån. I tillegg har økte boligpriser ført til inndekning ved salg. Siste tapsføring var i 2010 på kr Det foreligger nå en ny sak som etter anmodning fra økonomiavdelingen anbefales tapsført. Saksopplysninger: Startlån ble utbetalt i Boligen ble solgt ved frivillig salg i april 2009, men hele lånet ble ikke innfridd. Restlånet til Ski kommune er kr pluss renter og omkostninger til anvisning skjer. Namsmannen avholdt utleggsforretning som sikrer kravet i 10 år. Begrunnelsen var at lånetaker ikke hadde inntekter det kunne trekkes av eller formuesgoder det kunne tas utleggspant i. Vurdering: Økonomiavdelingen anser lånetaker som ute av stand til å betjene restlånet. Kravet settes på overvåking for eventuelt endring i skyldners økonomiske situasjon. Ski kommune har kun et gjeldsbrev som sikkerhet for lånet, (pantobligasjonen er slettet i forbindelse med salget), men har ved avholdt utleggsforretning 10 års foreldelsesfrist. Restgjelden overføres til langtidsovervåking. Side 7

8 Økonomiske konsekvenser: Tap startlån kr pluss renter og omkostninger til anvisningen skjer, dekkes av fond tap formidlingslån. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen konsekvnes for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Tap startlån foreslås dekket av fond tap formidlingslån. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Vedlegg som ligger i saksmappen: Mail fra økonomiavdelingen datert Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 8

9 Saksbehandler: Knut E. Johnsen Arknr.: 223 C10 Arkivsak: 12/320-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 7/ Kommunestyret 24/ TILSKUDD TILTAK - KJØR FOR LIVET Forslag til vedtak: Alt. 1 Ski kommune yter et tilskudd på kr ,- til Kjør for livet under forutsetning av at det etableres et tiltak for 5 ungdommer i Ski kommune. Tilskuddet er kommunal andel for 1 års drift. Alt. 2 Søknad om tilskudd til drift av tiltak innen rammen av Kjør for livet imøtekommes ikke. Saken kan vurderes på nytt, men det forutsettes da at det foreligger en innstilling fra SLT hvor ulike alternativer/konsekvenser er nærmere belyst. Ingress/hovedbudskap: Kjør for livet er et tilpasset fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge. Aktivitetene er i utgangspunktet relatert til motorsport/ mekking. Kjør for livet ønsker nå å etablere en klubb/tiltak i Ski kommune. Saksopplysninger: Kjør for livet er et konsept som er etablert med utgangspunkt i et motorsportiltak etablert på Ler i Sør-Trøndelag. De søker nå å etablere klubber slik at de kan bli et landsdekkende tiltak. Målsetting for 2012 er å etablere 25 klubber. Pr.d.d framgår det av tiltakets hjemmeside at det i ut over moderklubben er 3 klubber etablert/under etablering. I tillegg er det etablert et tiltak i Bergen hvor Kjør for livet er underleverandør til Aleris as som har rammeavtale med Bergen kommune i fht. kjøp av hjelpetiltak til barneverntjenesten. Kjør for livet har fått støtte fra statlig hold, fra Ferd og fra Kronprinsparets fond. Fra tiltakets egen presentasjon refereres bl.a. følgende: Kjør for livet er et tilpasset opplevelses og fritidstilbud til barn og unge. Kjør for livet bruker motor og motorsport som utgangspunkt for å gi barn og unge positive opplevelser, mestring og økt sosial kompetanse. Ved hjelp av motor og motorsport skal vi inspirere unge til å ha tro på seg selv og sin fremtid. Kjør for livet arrangerer aktiviteter som bidrar til en bedre selvfølelse, opplevelse av mestring og økt sosial kompetanse. Kjør for livet har veiledere og ambassadører som er trygge og inspirerende rollemodeller. Kjør for livet er inspirerende fordi vi har fokus på det som fungerer og gir barn og unge tro på egne ferdigheter; både inne på verkstedet mens de skrur på en bil, men også i livet i sin helhet. Side 9

10 Kjør for livet samler barn og unge rundt en motor og ønsker å engasjere, inspirere og skape et likeverdig fellesskap hvor det er plass til alle. Et fellesskap som gir trygghet, tilhørighet og fordeler men også krav, forpliktelser og utfordringer. Gjennom samarbeid med Politiet, Trygg trafikk og Statens Vegvesen jobber vi også tett opp på temaet Sikkerhet. Gjennom samarbeid med Redd Barna er vi også opptatt av å skape en bedre oppvekst for barn og unge på andre arenaer også. Tiltaket i Ski er ment å ha tilhold på Gjersenga. Det vil gi tilbud til 5 barn/ungdommer pr. kveld. Tilbudet vil da være av 4 timers varighet. Etableringen forutsetter et kommunalt tilskudd som utgjør kr. 410,- pr. time pr. ungdom, dvs. kr. 1640,- pr. ungdom pr. aktivitetskveld. Med et tilbud til 5 barn/ungdommer i 44 uker framkommer et behov for tilskudd som utgjør kr ,-. Dersom det ytes et tilskudd som vist ovenfor vil kommunen måtte sikre at valg av ungdommer som skal gis et slik tilbud skjer av kommunal virksomhet. P.t er det ikke etablert tilsvarende tiltak i Ski. Vurdering: Motorsporttiltak i fht. ulike ungdomsgrupper har vært etablert tidligere, og med god erfaring. Som sådan må det legges til grunn at et tilbud som det Kjør for livet ønsker å etablere i Ski kan være er bra supplement til eksisterende tilbud. Målgruppen kan også være barn/ungdom som ikke fanges opp av andre tilbud i kommunen. Det kunne være nærliggende å se et samarbeide med barneverntjenesten i fht. slik etablering. Dette ville imidlertid kreve en mer omfattende avklaring mht. målgruppe, valg av brukere og om det er grunnlag for å etablere et nytt tiltak som benyttes som hjelpetiltak nå. Dette bør også avklares og sees i lys av de rammeavtaler som barnverntjenesten forutsettes å inngå. Et slikt tiltak kunne også sees innen SLT s ramme. P.t. synes det fra SLT viktig å ville vektlegge samordnet bruk av eksisterende ressurser. Sentralt i dette er at det i kommunen finnes kompetanse i fht. drift av tiltak for ungdom, og at det finnes ressurser som bør vurderes brukt utvidet i fht. dagens bruk. For eksempel bør det avklares om Verkstedveien kan benyttes ut over dagens bruk og da også med tilbud innen motorsport etc. Beliggenheten på Gjersenga vil i seg selv være krevende med tanke på at det ikke vil være mulig å benytte offentlig kommunikasjon på kveld. Økonomiske konsekvenser: For å få etablert et tiltak i Ski må det fra kommunens side bevilges et beløp på kr ,-. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Side 10

11 Konklusjon: På den ene side vil dette kunne være et bra tiltak for et begrenset utvalg ungdom. På den annen side hadde det vært nærliggende å foreta en bredere utredning innen rammen av SLT før man bidrar til å etablere et tiltak som krever et vesentlig tilskudd fra kommunalt hold. På denne bakgrunn fremmer rådmannen to alternative forslag til vedtak. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brosjyre Kjør for livet b) Orientering fra Kjør for livet Formannskapets behandling : Innstilling: 1. Forslag til vedtak alt. 1 innstilles med 1 (KRF) mot 10 stemmer. 2. Forslag til vedtak alt. 2 innstilles med 10 (2H, 1FRP, 1KRF, 1PP, 4AP, 1V) mot 1 stemme. Side 11

12 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 12/275-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 6/ Kommunestyret 25/ ELEKTRONISKE SAKSDOKUMENTER - VALG AV PC-LØSNING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret, formannskap og hovedutvalgene går over fra papir til å bruke elektronisk verktøy og motta elektroniske dokumenter i denne kommunestyreperiode. Det kjøres ikke ut sakskart til den enkelte når ordningen er innført med mindre særskilte grunner tilsier det. 2. Kommunerepresentantene, medlemmene i hovedutvalgene og et representativt utvalg varamedlemmer får tildelt egen I-pad med ferdig installert programvare til bruk for kommunestyreperioden. Folkevalgte, som har eget utstyr som ønskes benyttet i stedet, mottar en økonomisk engangskompensasjon tilsvarende verdi av I-pad. 3. Kommunen utstyrer møterommene funksjonelt og tilrettelagt for elektronisk visning av sakskart. 4. De folkevalgte tilknyttes skytjenester for nedlasting av dokumenter og effektiv dokumentveksling. 5. Ordningen evalueres i forkant av neste kommunestyrevalg og senest høsten 2014 før budsjettet for 2015 vedtas. Saksopplysninger: Litt historikk og kort oppsummering: I prosjekt helhetlig styring vedtok kommunestyret at det skulle legges til rette for en elektronisk løsning for politikerne i Ski kommune hva angår mottak av møteinnkalling og sakspapir. Det er avsatt økonomiske midler til å gjennomføre vedtaket. Målsetting er at alle politikere får eget egnet verkstøy som tas med til politiske møter til erstatning for papir (minst en kilo pr kommunestyremøte) Tilgang til politisk kalender og saker på nett. Elektronisk møtehåndtering på sikt (taleliste-votering-endringsforslag) Innbyggerdialog via nett/e-post Ordningen bør være på plass ila Opplæring gis samlet til alle. Drift og vedlikehold av verktøy om PC velges i stedet for I-pad, må vurderes i forhold til kapasitet på IKT-avdelingen (ordningen medfører nærmere 100 nye brukere). E-demokrati og ESA: E-demokrati er et elektronisk verktøy/program som muliggjør automatisk publisering fra vårt sak-arkivsystem ESA og med det, konvertering fra word-fil til pdf-fil. Side 12

13 Vi kan ta det i bruk i dag, men da vil det ha som følge at det er word-filer som blir publisert automatisk. Det er ikke ønskelig av flere grunner. For det første av sikkerhetsmessige årsaker, dvs. en word-fil kan endres, men ikke minst er det slik at ikke alle kan lese wordfiler. Pdf-filer derimot, er leselig for alle ved hjelp av Adobe-reader som kan lastes ned gratis. E-demokrati, når det er klart, og kobling mot ESA (vårt sak-arkivsystem) vil lette arbeidet og frigjøre mye tid for sekretariatet. I dag gjøres det mye manuelt og tidkrevende publiseringsarbeid ift. kalender, sakspapirer og politikeroversikter. E-demokrati er først og fremst en løsning mot leserne på våre nettsider. Vurdering: Papirløse politikere : Foruten den miljøgevinst, kostnadsbesparelse og effektivisering som følger med overgang til elektronisk håndtering av saksdokumenter, er det også en forventning om at Ski kommune skal være moderne og ta i bruk ny kommunikasjonsteknologi. I det ligger elektronisk utsending av innkalling med saksdokumenter og vedlegg til sakene. Dokumentene skal sendes med e-post med en zip-fil (pakket fil) som vil åpne seg i riktig rekkefølge, sak 1,2 3 osv. Ved hjelp av tekstbehandler(for eksempel One-note) på I-pad eller lignende verktøy, skal man kunne jobbe med dokumentet som om det var et papirdokument, dvs. streke under, lage notater, sette inn bokmerker, osv. Løsningen forutsetter av dokumentene er ferdig lastet ned før møtet for å unngå at nettet blir overbelastet under møtet, noe som vil forsinke møtets fremdrift. Løsningen forutsetter også at alle har egnet verktøy til dette. Man skal kunne jobbe med saksdokumenter hvor som helst og når som helst. Dette forutsetter en lagringsmulighet som vil bli ivaretatt ved hjelp av en såkalt sky eller ved at man lagrer lokalt. Videre krever løsningen at Ski kommune tar i bruk en mer moderne versjon av ESA (sakarkivsystem) og tar i bruk nyeste office-pakke. Dette skal gjøres ila. våren Valg av verktøy: PC: krever mye installasjon og vil involvere kommunens IKT-avdeling hva angår drift. Windows lesebrett: i følge leverandør er dette en løsning som ikke er godt utviklet pt. Android: Samsung galaxy bl.a. dette er en løsning som det satses lite på i dag. I-pad: Er en plug and play-løsning som vil belaste kommunens ikt-drift i svært liten grad i tillegg til at det skjer mye utvikling på området. Erfaringer fra andre kommuner: Flere kommuner bruker elektroniske sakspapirer og PC. Erfaringer som går igjen er: politikerne ønsker å kunne jobbe lokalt, (ha lokal lagringsmulighet) at sakene oversendes som en fil (pr. mail) eller kan lagres lokalt på en enkel måte (lastes ned ved et klikk fra hjemmesiden) tilstrekkelig brukerstøtte og opplæring nødvendig teknisk bistand tilgjengelig i møtet (som kan hjelpe til hvis det oppstår problemer. Rådmannen anbefaler I-pad til dette formålet etter en samlet vurdering. I tillegg til at den er enkel for kommunen å drifte, så er den liten og hendig for de folkevalgte. Side 13

14 I-pad kan ikke brukes om kommunestyret skal ha kommunal e-postadresse og med det inn på kommunens excange-server. Kommunen benytter out-look, som er et officepakkeprodukt. I-pad er et Apple-produkt med Apple-programmer. Foreløpig snakker de to systemene dårlig sammen. Det er ingenting i veien for at folkevalgte, som ønsker det, kan kjøpe annet verktøy for kompensasjonssummen. Man må da selv besørge og bekoste vedlikehold. Skal de folkevalgte ha kommunale e-post adresser må det også påregnes en vaktordning på Ikt-avdelingen. Det må alltid sikres service om tilgangen skulle svikte. Rådmannen har bedt Kemneren i Follo uttale seg om det skattemessige ved pc-ordning og Kemneren sier følgende: Spørsmålet er om PC-ordningen vil utløse skatteplikt for de folkevalgte? Hovedregelen om hva som er skattepliktig inntekt finner vi i skattelovens ledd, ( )enhver fordel som er vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. Altså enhver fordel som skriver seg fra et arbeidsforhold er å anse som skattepliktig inntekt. At arbeidsgivers PC stilles til arbeidstakers disposisjon gjennom hele valgperioden vil isolert sett innebære en privat fordel, (naturalytelse, jfr. sktl 5-12, sktl 5-10 a). Det er således av underordnet betydning hvorvidt PC en de facto benyttes til private formål. I forskrift til skatteloven (forskrift nr. 1158), åpnes det for at fordel ved privat bruk av datautstyr som eies av arbeidsgiver, gis unntak fra skatteplikt, jfr , sktl ledd, såfremt utplasseringen av arbeidsgivers PC er begrunnet i tjenstlig bruk. Et avgjørende vilkår for hvorvidt ordningen omfattes av unntaket fra skatteplikt er at eiendomsretten til datautstyret ikke overføres til arbeidstaker. Såfremt avtalen med de folkevalgte om fri PC inngås under forutsetning om datautstyret forblir i kommunens eie under hele valgperioden (underforstått at utstyret tilbakeleveres ved valgperiodens slutt eller tidligere ved arbeidstakers fratreden), inntreffer det ingen skatteplikt for arbeidstaker. Dersom enkelte representanter ikke ønsker å nyttiggjøre seg av denne ordningen, og det tilstås et kontant beløp, vil dette være å anse som en godtgjørelse som sidestilles på lik linje med annen lønn. Følgelig vil godtgjørelsen fullt ut være skattepliktig inntekt iht. sktl 5-1, 1.ledd, jfr a. Såfremt godtgjørelse tilstås arbeidstaker som kompensasjon for bruk av egen PC, vil det iht. skattelovgivningens terminologi være snakk om en utgiftsgodtgjørelse, se sktl Rent generelt vil det ved en utgiftsgodtgjørelse være snakk om en utbetaling fra arbeidstaker/oppdragsgiver til dekning av kostnader vedkommende arbeidstaker har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeid/oppdrag eller verv. En såkalt utgiftsgodtgjørelse er bare skattepliktig så langt den gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid. Ved vurdering av om det foreligger en utgiftsgodtgjørelse må kostnadene som arbeidstaker pådrar seg må være reelle. Dvs som utgiftsgodtgjørelse anses bare godtgjørelser som er knyttet opp mot og vurdert i forhold til kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeidet. Dersom kontantbeløpet som tilstås arbeidstaker er ment å kompensere slitasje, bruk, forringelse etc. av eget datautstyr vil det være utfordrende å anslå størrelse på kostnader og samtidig kunne dokumentere slike kostnader. Side 14

15 På bakgrunn av ovennevnte er jeg av den oppfatning at godtgjørelsen fullt ut må regnes som lønn, og følgelig vil bli behandlet som skattepliktig inntekt. Rådmannen har som målsetting at Ski kommune er i gang med ny løsning for møtehåndtering og utsending av sakdokumenter ila våren 2012 og vil rapportere fremdrift til formannskapet. Økonomiske konsekvenser: Ski kommune har egen innkjøpsavtale for IKT-produkter. Vår avtalepartner tilbyr I-pad i sitt sortiment. Kommunestyret har bevilget penger til innkjøp. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 15

16 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arknr.: B00 &32 Arkivsak: 11/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 1/ Kommunestyret 26/ TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET Forslag til vedtak: 1. Forslaget til tilstandsrapport vedtas og legges inn på Utdanningsdirektoratets nettside, som Ski kommunes rapport. 2. Kommunestyret, som skoleeier, forutsetter at man fortsetter arbeidet med en best mulig læringssituasjon for elevene i Ski. Heri ligger målet om at skoleverket i Ski skal være blant den beste tredjedelen i landet på alle områder det foretas nasjonale målinger. 3. Når det gjelder mobbing, gjelder fortsatt visjonen om at ingen elever i grunnskolen i Ski skal oppleve mobbing og trakassering. Ingress/hovedbudskap Alle kommuner utarbeider en tilstandsrapport for sitt grunnskoletilbud. Tilstandsrapporten bekrefter at skoleverket i Ski kommune i hovedsak gir et godt tilbud. Dette gjelder både grunnskolens faglige og sosialiserende oppdrag. Herværende rapport omhandler altså forrige skoleår, herunder Nasjonale prøver (NP) avholdt høsten Resultatene på disse var dårligere enn foregående år. Resultatene på NP nå i høst viser en forbedring. Saksopplysninger: Ski kommune har seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole, Skotbu skole, for trinn. Denne er administrativt lagt til Kråkstad skole, og elevene telles under denne. Det blir dermed åtte skoler på barnetrinnet og fire på ungdomstrinnet. Tilstandsrapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, og ligger med fortrykte spørsmål på direktoratets nettside. Den skal besvares av alle kommuner, og skal forankres i et kommunestyrevedtak. Tilstandsrapporten bygger på data fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen, karakterer på10. trinn og diverse statistikk. Rapporten tar for seg følgende hovedområder Tilstandsrapporten tar for seg følgende hovedområder: - Den tallmessige relasjonen elever undervisningspersonale. - Læringsmiljøet - Læringsresultater innefor områdene lesing, regning og engelsk. - Sammenhengen mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater - Grunnskolepoeng for avgangselevene. - Overgang fra grunnskole til videregående skole, andelen av elevene som begynner i videregående opplæring. - Kommunens system for oppfølging av skoleverket. Det vises til vedlagte tilstandsrapport, pkt. 1 Sammendrag, og til rapportens utdyping av de enkelte ovennevnte områder. Side 16

17 Herværende tilstandsrapport for skoleåret , omhandler bl.a. resultatene på de nasjonale prøvene, som ble avholdt i fjor høst. Disse prøvene ble grundig omtalt i egen sak i kommunestyret i våres (KST-sak 47/11). Her framkommer at resultatene på nasjonale prøver i 2010 falt fra året før. Resultatene på nasjonale prøver nå i høst vil bli presentert i egen sak, når resultatene er ferdig analysert, og man har identifisert tiltak for den enkelte skole og fellestiltak for hele kommunen. Her kan kort nevnes at de fleste resultatene i år er bedre enn i fjor. Når det gjelder sammenligning fra år til år, er det viktig å ha in mente at elevene på for eksempel 5. trinn i år, ikke er de samme som tok prøvene på 5. trinn i fjor. Det er derfor ikke uvanlig at resultatene for ett og samme trin kan variere noe fra år til år. Prøvene har ikke år for år den nøyaktig samme fordelingen av lette og vanskelige oppgaver. I tillegg må man ta hensyn til at prøvene på nasjonalt nivå gir noe ulik fordeling på nivåer og gjennomsnitt fra år til år. Endelig kan nevnes at fritaksprosenten her i Ski både i fjor og i år er lav. Kommuner som fritar en større andel av de svakeste elevene, vil dermed få noe bedre resultater enn Ski. Dette må man ta med i betraktningen når media presenterer prøveresultatene i de enkelte kommunene. Både nasjonal- og internasjonal forskning understreker at foreldrene og lærerne er de viktigste enkeltkomponentene bak elevenes læringsresultater. På barnetrinnet er det 17 elever pr. lærerårsverk. Landsgjennomsnittet er 14,2 elever. På ungdomstrinnet: 16,9 elever pr. lærerårsverk. Landsgjennomsnittet er 16 elever. Måten dette er regnet ut på er å ta alle elevene på skolen og dele på antall lærere. Noen elever får undervisning i spesielle grupper, og at det er delingstimer i for eksempel i Kunst og håndverk, slik at gjennomsnittlig elevtall dermed blir lavere enn elevtallet i den vanlig klassesituasjonen. Tallene viser at Ski kommune har færre lærere enn kommunene som vi sammenligner oss med. Like fullt opplever elevene i Ski at de får like god veiledning av sine lærere, som elever flest i Norge: Skår for Ski 3,3. Sammenliknbare kommuner og nasjonalt 3,3. Ved siden av en presentasjon av resultater på de nasjonale prøvene hver høst, gjengis også resultatene på Elevundersøkelsen, som tas på våren. Den er en nettbasert undersøkelse, der elevene vurderer sitt eget læringsmiljø. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Skoleeier har valgt å legge hovedvekten på to områder; mobbing og faglig veiledning. I Elevundersøkelsen defineres mobbing som gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Kommunestyret sluttet seg til i mai til den landsomfattende aksjonen mot mobbing.(kst-sak 43/11). Selv om ambisjonsnivået om at ingen elever skal bli mobbet ikke er oppfylt, er utviklingen positiv. I var snittet for skolene i Ski 1,4, som var likt med snittet i Akershus og nasjonalt. På 7. trinn var snittet 1,3, mens snittet var 1,5 på 10. trinn i Ski. For de to siste skoleårene og er scoren 1,3 på både 7. og 10. trinn. som er 0,1 under snittet i Akershus og nasjonalt. Et annet satsningsområde i Ski, er elevenes opplevelse av faglig veiledning. Her framkommer i hvilken grad elevene mener at de får god veiledning i fagene, om elevene mener at lærerne forteller hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene, og om elevene opplever at de får faglig hjelp når de trenger dette. Elevene i Ski 3,3, som er likt med landsgjennomsnittet. (7. trinn: 3,4, 10. trinn 3,1.) Side 17

18 I juni 2010 ble rapporten Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring tatt til orientering av kommunestyret (KSTsak 59/10). Hovedmålet med prosjektet er å gjøre Ski-skolene bedre i stand til å favne flest mulig innenfor et tilpasset opplæringstilbud og dermed redusere behovet for spesialundervisning. Arbeidet med prosjektrapporten har 2010/11 blitt videreført av skoleeier, skoleadministrasjonen og PP-tjenesten, og vært et sentralt tema på ledermøter med rektorer, inspektører og ressursteamkoordinatorer og skoleutviklingsseminar for plangruppene ved alle skolene. Sentrale tiltak har blitt igangsatt. Her kan nevnes; definere ressursteam på skolene, frikjøp av pedagogisk programvare, styrke PP-tjenesten og videreføre satsningen med PALS. Sentrale tiltak vil videreføres skoleåret 2011/12 og flere andre skisserte tiltak vil foredles og iverksettes kommende skoleår. Et sentralt arbeid blir å definere konkrete tilretteleggingstiltak (systemtiltak). PPT vil deretter kunne vurdere om elever som pr. i dag har spesialundervisning i lite eller moderat omfang, med deltakelse på konkrete systemtiltak, vil ha et forsvarlig og likeverdig tilbud innenfor skolens ordinære opplæringstilbud. Skoleadministrasjonen har videre foredlet ressursfordelingsmodellen når det gjelder spesialundervisning og kommet med forslag om hvordan dette kan utføres kommende år. Sentral momenter her vil være å skjerme de elevene som vurderes å ha de største behovene for spesialundervisning, mens de andre ressursene til spesialundervisning fordeles skolene etter elevtall. Arbeidet med prosjektrapporten vil intensiveres skoleåret 2011/12 og være klart for implementering fra og med skoleåret 2012/13. Behovet for spesialundervisning har økt skoleåret 2010/11 og viser nødvendigheten av å jobbe systematisk med dette området de kommende årene. Vurdering: Kommunestyret er skoleeier. Iht. opplæringslovens plikter kommunestyret å holde seg oppdatert over viktige sider ved skoleverket i egen kommune. Her i Ski har man et System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling. Her er det nedfelt en rekke prosedyrer for læring, vurdering, håndtering av en rekke enkeltvedtak (bl.a. om spesialundervisning, vurdering, disiplinærforføyninger mv.). Dette systemet kan leses på Ski kommunes nettside, og er utviklet over tid i samarbeid med andre kommuner gjennom et nettverk ledet av KS. Etter rådmannens vurdering bidrar dette til at elevene får et likeverdig og akseptabelt skoletilbud her i Ski. Imidlertid ser rådmannen at det er realistisk at elvenes læringsutbytte kan bedres. Rådmannen mener den vedlagte tilstandsrapporten for forrige skoleår, , gir kommunestyret, som skoleeier, et verdifullt grunnlag for å vurdere viktige sider ved elevenes læringsmiljø og læringsresultatene innefor områdene lesing, regning og engelsk. Rådmannen vil framheve det positive i at man bevisstgjør elevene om ulike læringsstiler. Elevene trenes i å vurdere sin egen arbeidsform og resultater. Det arbeides bevisst med elevenes psykososiale miljø og deres forståelse av medansvar for dette. Rådmannen har merket seg at det fortsatt er et lavt antall elever som oppgir at de blir utsatt for mobbing, plaging eller trakassering. Like fullt; målsettingen er fortsatt nulltoleranse mot mobbing. Her i Ski har man, i tillegg til elevråd på den enkelte skole, også et kommunalt elevråd, som med bistand fra en lærer, tar for seg viktige fellessaker. Barn og unges kommunestyre (BUKS) er et viktig element i oppbygging av innsikt og ferdigheter i demokratiske prosser. Rådmannen har merket seg at man har et positivt skole - hjemsamarbeid på den enkelte skole. Dette skjer ved direkte kontakt mellom skolen og den enkelte foresatte (med og uten eleven) og gjennom foreldremøter på klasse- og skolenivå. Det er etter rådmannens vurdering en positiv samhandling mellom skolen og de foresattes organer på skole- og kommunenivå (FAU, Foreldrenes arbeidsutvalg og Kommunalt FAU). Side 18

19 Elevene i Ski konkurrerer om de samme plassene på videregående skoler. Rådmannen ser seg derfor tilfreds med at skolene i Ski samarbeider om felles vurderingspraksis. Rådmannen har merket seg at Ski kommune - når det gjelder mobbetall - ligger bedre an enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Gjennomsnittstallet for Ski var våren ,3, mot landsgjennomsnittet på 1,4. Rådmannen peker på at elevene scorer det samme som landsgjennomsnittet, 3,3, på spørsmålet i hvilken grad de opplever faglig veiledning. Beklageligvis er det en nedgang på 5. trinn; fra 3,5 i fjor til 3,4 i år. På 10. trinn er det uforandret score, 3.1. Rådmannen vil peke på at prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er et krevende prosjekt å implementere. Rådmannen har like fullt forventninger om at de metoder og arbeidsformer som det nå arbeides med, vil føre til bedre tilpasset opplæring for elever flest, og dermed redusert behov for spesialundervisning. Rådmannen vil understreke at elever som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær, tilpasset opplæring i tilstrekkelig grad, fortsatt skal få et likeverdig opplæringstilbud ved bruk av spesialundervisning etter enkeltvedtak. Økonomiske konsekvenser: En fortsatt målbevisst satsning i årene framover vil trolig føre til reduserte behov for ekstra ressurser bundet til enkeltvedtak om spesialundervisning til de av barna/elevene, som har store behov for kostnadskrevende støtte. Frigjorte ressurser vil benyttes til å gi alle elever et bedre, tilpasset opplæringstilbud Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Skoleverket vil fortsette arbeidet med å være en bærekraftig del av Ski kommunes virksomhet. Konklusjon: Skoleverket i Ski kommune gir i hovedsak et godt tilbud. Dette gjelder både grunnskolens faglige - og sosialiserende oppdrag. Lokalitetene i skoleåret var ikke tilfredsstillende ved Siggerud skole. Her pågår påbygging og utbedring. Rådmannen ønsker at man fortsatt prioriterer følgende områder: Positivt læringsmiljø og Holdningsskapende arbeid. Fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø samt arbeid mot mobbing. Det er nå fem skoler som er PALS-skoler". (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Ledelsen og personalet mottar ekstern veiledning fra Atferdssenteret / Torshov kompetansesenter og fra kommunes PPT. De tre skolene som brukte forrige skoleår på å forberede metoden, har nå tatt den i bruk ovenfor barna/elevene. To skoler startet denne høsten med forberedende arbeid og utvikling i personalet. Rådmannen forventer at flere av skolene følger på, slik at alle kommunens skoler om noen år arbeider etter PALS-metoden. Fortsatt arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet på alle trinn. Lesing er en forutsetning for godt læringsutbytte. Dette gjelder også i realfag på ungdomstrinnet. Vurdering. Det skal arbeides videre med å innarbeide gode rutiner for underveisvurdering på alle trinn. Side 19

20 Skoleeier vil fortsette å følge opp og analysere resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene i samarbeid med skolene, PPT og de skolefaglige rådgiverne på Rådhuset. Skoleeier ved kommunalsjef vil følge opp resultatene med den enkelte skole i det årlige skoleeiers tilsynsmøte. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef oppvekst Vedlegg som følger saken: a) Tilstandsrapport, grunnskolen i Ski kommune. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Utvalget foreslår at ordet visjonen i pkt. 3 i forslag til vedtak endres til målet. Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak med endringen i pkt. 3 ble enstemmig innstilt. Utvalg for Oppvekst og kulturs uttalelse til Kommunestyret: 1. Forslaget til tilstandsrapport vedtas og legges inn på Utdanningsdirektoratets nettside, som Ski kommunes rapport. 2. Kommunestyret, som skoleeier, forutsetter at man fortsetter arbeidet med en best mulig læringssituasjon for elevene i Ski. Heri ligger målet om at skoleverket i Ski skal være blant den beste tredjedelen i landet på alle områder det foretas nasjonale målinger. 2. Når det gjelder mobbing, gjelder fortsatt målet om at ingen elever i grunnskolen i Ski skal oppleve mobbing og trakassering. Side 20