MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:30 - Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste MØTEINNKALLING Offentlig versjon 39/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /15 NORE SETERGREND- NOREFJELL, BEHANDLING AV PRIVAT PLANPROGRAM /15 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING KRØDSHERAD KOMMUNE OG KRØDSHERAD EVERK KF /15 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE /15 KRØDSHERAD EVERK ÅRSBERETNING OG REGNSKAP /15 ÅRSMELDING FOR REGIONRÅDET /15 ÅRSMELDING - RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE I KRØDSHERAD KOMMUNE /15 INTERKOMMUNALT KRISESENTERSAMARBEID - KRISESENTERET I HØNEFOSS - ÅRSMELDING OG ÅRSRAPPORT /15 LOKALISERING AV LEGEVAKT - RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT /15 SALG - REHABILITERING AV GAMLE BARNEHAGER /15 BYGDEMUSIKKFESTIVALEN SKJENKELØYVE /15 REHABILITERING AV SVØMMEHALL /15 SØKNAD OM STARTLÅN Det vil bli gitt en orientering om henvendelser vedrørende bosetting av flyktninger i etterkant av behandlingen av sakene. Noresund Olav Skinnes ordfører

2 39/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/370 39/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Protokollen godkjennes 2

3 22/15 NORE SETERGREND- NOREFJELL, BEHANDLING AV PRIVAT PLANPROGRAM Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/676 22/15 FORMANNSKAPET /15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Forslag til planprogram datert Høringsinnspill samlet i ett dokument: Merknader fra Buskerud Fylkeskommune datert Merknader fra Fylkesmannen i Buskerud datert Merknader fra Norefjell vel datert Merknader fra Direktoratet for mineralforvaltning datert Merknader fra Mattilsynet datert Merknader fra Statens vegvesen datert Saksopplysninger: Linda og Ola Nore har engasjert Grindaker Utvikling AS til å starte arbeidet med å regulere deler av deres eiendom, 208/1 og en liten del av naboeiendom 207/1. Reguleringsplanen er ikke i tråd med vedtatte kommunedelplan for Norefjell, og de har derfor utarbeidet et planprogram for arbeidet, og lagt dette ut til offentlig ettersyn. Selve planområdet avgrenses av reguleringsplanen Norehammeren B i syd, Fosslielva i vest, Parkeringsplassen ved Bøseter i Nord og den innregulerte nye Norefjellvegen i nord-øst. Planområdet er totalt 1200 daa og delt opp i tre delområder. Formålet med planprogrammet er å beskrive videre planarbeid, planprosess, medvirkning, problemstillinger og utredningsbehov for dette aktuelle området og tenkt utbygging. Videre planarbeid planlegges gjennomført med tre separate detaljreguleringsplaner. Planprogrammet har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden Gjennom ettersynet har det totalt kommet inn 8 merknader som er vurdert og tatt inn i planprogrammet av forslagsstiller. Vedlagte planprogram gir en god beskrivelse av området og forholdet til eksisterende planer. 3

4 Rådmannens vurderinger av planprogrammet: Administrasjonen har gått gjennom planprogrammet, og mener planprogrammet gir en god beskrivelse av dagens situasjon, både i forhold til beliggenhet, adkomst, V/A og skiløyper/turstier. Planprogrammet legger ikke opp til å vurdere effekter av en slik utbygging på et overordnet nivå utenfor selve planområdet. Av utredningsbehov kommer følgende frem: Adkomst/trafikkløsning. Delområde G og H kan ha adkomst direkte fra eksisterende Norefjellveg, mens Delområde F må ha adkomst fra den innregulerte fremtidige Norefjellvegen gjennom Snekkermyra. Administrasjonen savner en trafikkanalyse rundt hvordan disse nye enhetene vil påvirke eksisterende Norefjellveg, som allerede delvis er sterkt belastet, og mener det burde vært lagt inn en utredning rundt dette. Vann/avløp og strømforsyning. Planprogrammet fastslår at fremtidig V/A skal løses gjennom Norefjell vann- og avløpsselskap, og etablert strømforsyning. Planprogrammet fastslår ikke at det skal lage overordnede vann- og avløpsplaner, men dette bør utarbeides i forbindelse med detaljregulering. Videre har ikke planprogrammet lagt opp til å vurdere samlet kapasitet for eksisterende hovedvann- og avløpssystem. Dette bør også innarbeides i planprogrammet. Kommunen utreder for tiden forskjellige renseløsninger. Hvorvidt ytterligere utbyggingsområder vil påvirke slike vurderinger er vanskelig å vurdere i et planprogram, men bør også være en del av en helhetsvurdering. Skiløyper, turstier og friluftsliv Gode skiløyper og turstier vil være en viktig del av planarbeidet, og hovedgrepene i KDP stier- og løyper skal følges. I tillegg skal lokal skiløyper og akebakker vurderes. For delområde F skal det vurderes tilkopling til Norefjell skisenter med alpinbakker og skitrekk. Administrasjonen mener at det skal undersøkes hvorvidt dette er mulig også for de øvrige delområdene. Det er i planprogrammet nevnt ny planfri kryssing av Norefjellvegen ved Puttanseter. I tillegg til denne kryssingen bør planfri kryssing ved P1 vurderes i videre planarbeid. De øvrige utredningstemaene som er skissert i planprogrammet virker kurante. Overordnet blikk på planprogrammet Selve planprogrammet er utarbeidet fordi planforslaget er i strid med gjeldende kommunedelplan for Norefjell. For å kunne regulere i strid med kommunedelplanen må man gjennomføre en slik prosess. Utfordringen med planforslag som er i strid med overordnede planer er at man kun planlegger en del av en helhet som burde vært avklart i en samlet prosess. Gjeldende kommunedelplan ble vedtatt , og kommunen har historisk vært nøye med å forholde seg til hovedgrepene som er vedtatt i denne planen. 4

5 Siden kommunedelplan ble vedtatt har det skjedd store endringer på Norefjell, hvor bl.a. hotellet på Bøseter er bygget, og bruksmønsteret for fjellet har endret seg. Generelt har også næringsutvikling og destinasjonsutvikling for skisteder endrede problemstillinger i forhold til da dagens plan ble utarbeidet Isolert sett virker forslaget til utbyggingsområde fornuftig, siden området er godt tilrettelagt for utvikling med mye av den overordnede infrastrukturen etablert gjennom eller i nærheten av planområdet, og de utredningene som så langt er gjennomført viser at området er velegnet for utbygging. Utfordringen er at vi på Norefjell har flere slike områder som isolert sett kunne vært velegnet for utbygging, men som ikke er vurdert i en helhet. Krødsherad kommune vil starte forberedelsene til ny kommunedelplan for Norefjell i løpet av året, og gjennomføre en næringsanalyse for å vurdere videre ønsket utvikling av reiselivsdestinasjonen. Gjennom en slik prosess vil man forsøke å finne en overordnet utvikling, og forsøke å finne metoder for at denne utviklingen kan realiseres. Ved utarbeidelsen av eksisterende kommunedelplan ble det klart at opparbeiding av grønn infrastruktur, som skiløyper og turstier måtte vies et større fokus enn tidligere. Det ble i etterkant av dette utviklet prinsipper for finansiering av utbygging og drift av dette. Slike mekanismer kan man også tenke seg på andre områder for å kunne utvikle en attraktiv reiselivsdestinasjon. Det er vanskelig å vurdere slike mekanismer i en såpass lokal prosess som kommunen nå har fått forelagt. Planforslaget er også i strid med intensjonene i reguleringsplanen S2 infrastruktur, hvor man i planprogrammet legger opp til kun å regulere ca. halvparten av delfelt A opp til innregulert ny Norefjellveg. Innenfor S2 er det tenkt et nytt områdesentrum, og spesielt innenfor delområde A er det et stort potensiale for å utvikle et nytt sentrum på linje med hva man har bygget ut på Bøsetrer. Foreløpig er det ikke noen planer for dette området, men dersom man starter utbygging/ regulering av det mest perifere av dette området vil det gi føringer for en fremtidig utvikling som kan vise seg å være uheldige for en større helhetlig utvikling av området. Rådmannen mener generelt at overordnet planverk skal følges. I enkelte tilfeller kan dette være fornuftig å fravike fra denne hovedregelen, men da bør det være spesielle grunner for at dette må gjennomføres raskt uten en overordnet vurdering. I dette planforslaget ligger det bl.a. inne et forslag til oppsetting av ansatte boliger for sesongarbeidere på Norefjell, noe som kan være av en såpass stor viktighet at man kan vurdere å tillate dette i strid med gjeldende kommunedelplan. Men hovedvekten av utbygging som er skissert i planprogrammet er en utvikling av nye fritidsenheter, hovedsakelig hytter. Dette er ikke et presserende behov, siden det er et stort antall ubebygde og ferdig regulerte tomter på Norefjell. Ut fra dette mener rådmannen at et såpass omfattende planverk som det her legges opp til bør avvente en revidering av kommunedelplanen for Norefjell. Rådmannen anbefaler at planprogrammet ikke fastsettes av kommunestyret. Rådmannen mener for øvrig at deler av delområde F, syd for Norefjellvegen inneholder såpass viktige elementer for utvikling av fjellet at dette området bør kunne reguleres parallelt med at ny kommunedelplan utarbeides. Behovet for en regulert massetak på Norefjell er viktig for å redusere unødvendig massetransport opp Norefjellvegen. Dette behovet økes når nå P1 ferdigstilles i Dette arealformålet er også avsatt i gjeldende kommunedelplan. Videre er behovet for ansatte boliger på Norefjell stort, og dette området er velegnet for dette 5

6 formålet. Slik sett er rådmannen positiv til å åpne for en regulering av dette mindre området. Dersom forslagsstiller ønsker å gjennomføre en slik utbygging må forslagsstiller henvende seg til administrasjonen for å avklare denne prosessen. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Planprogram for Nore setergrend datert fastsettes ikke hit plan- og bygningslovens Planprogrammet legger opp til en utbygging som bryter med overordnede føringer i gjeldende kommunedelplan, og vil ikke belyse viktige utredninger for utviklingen av Norefjell. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 22/15 Behandling: Ordfører olav Skinnes foreslo på vegne av H+TPBL; Saken utsettes til møte med planeier er gjennomført Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til møte med planeier er gjennomført 6

7 40/15 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING KRØDSHERAD KOMMUNE OG KRØDSHERAD EVERK KF Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 15/320 40/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: 1.Årsrapport finansforvaltning 2014 for Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF. 2.Uavhengig attestasjonsrapport om rutiner og årsrapport for finansforvaltningen 2014 Krødsherad kommune. (Samlet i separat dokument) Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokumenter. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsrapport finansforvaltning 2014 samt revisjonens attestasjonsrapport for finansforvaltningen 2014 tas til orientering. 7

8 41/15 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/321 41/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Årsberetning og regnskap med revisjonsberetning for 2014 Uttalelse fra kontrollutvalget fremlegges i formannskapsmøtet (Kontrollutvalget har behandling av saken ). Saksopplysninger: I henhold til KL 43 er det kommunestyret selv som vedtar årsregnskapet. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Årsregnskap med kommentarer og årsberetningen er utarbeidet i eget dokument som følger som vedlegg. Årsberetning og regnskap har følgende innhold: Del 1 Årsberetning og Regnskap Del 2 Årsberetning sektorene Del 3 Årsregnskap med regnskapsskjemaer og økonomiske oversikter, noter og revisjonsberetning. I vedlegget gis en grundig redegjørelse for regnskap og virksomheten i Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig resultat på 8,62 mill. kroner. Sett i forhold til totale driftsinntekter på 178,57 mill. kroner utgjør dette 4,8 %. Av regnskapsresultatet er 2,4 mill. kroner bruk av disposisjonsfond (overskudd fra tidligere år) og inntektsført premieavvik på 4,4 mill. kroner. I tillegg er det for 2014 inntektsført ekstra statstilskudd på vel 2 mill. kroner knyttet til ressurskrevende brukere. Dette ble avklart sent i 2014 og i 2015 vil man ikke få dette statstilskuddet. Den underliggende økonomiske situasjonen er stram og det er gjennomført innsparinger og god økonomistyring for å kunne oppnå regnskapsresultatet. Netto driftsresultat som er resultat før avsetninger, er på 6,25 millioner kroner. Korrigert for årets og amortisert premieavvik (3,31 mill. kr) er netto driftsresultat på 2,94 mill. kroner. Netto driftsresultat er på 3,5 % sett i forhold til samlede driftsinntekter mens korrigert netto driftsresultat er på 1,65 % av driftsinntektene. Anbefalt driftsresultat er 1,75%. Hovedforklaringene til regnskapsresultatet/ mindreforbruket på 8,6 millioner kroner sett i forhold til budsjett er følgende: - Renteutgifter/inntekter og avdrag bidrar netto positivt med 1,65 mill. kroner. - Innsparinger i sektorene beløper seg til samlet 5,72 mill. kroner inklusive ekstra statstilskudd til ressurskrevende brukere. 8

9 - Tekniske føringer knyttet til premieavvik pensjon (inkl. aga) for året og amortisering for tidligere år forfiner resultatet 2,2 mill. kroner mer enn budsjett. - Frie inntekter totalt sett viser en svikt på 0,81 mill. kroner i forhold til budsjett. Skatt og rammetilskudd isolert sett viser svikt på 1,05 mill. kroner. Hovedårsakene til innsparingene i sektorene er god økonomistyring herunder at en har vært forsiktig med å forskuttere/bruke inntekter som er kommet sent på året. I deler av driften har det vært et betydelig press i løpet av året og merinntektene som en har mottatt på slutten av året/inntektsføring av fordring/statstilskudd har vært av stor betydning for resultatet. Det er for 2014 foretatt budsjettjusteringer i tråd med lønnsoppgjør. Dette gjør det enklere å analysere resultatet pr sektor. Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har; Sektor Administrasjon/ felles drift et mindreforbruk kr hovedsakelig knyttet til netto inntektsføring av premieavvik pensjon på 2,2 millioner kroner. Budsjettpost på 0,5 millioner til uforutsette utgifter/inntektssvikt er ikke benyttet. For øvrig har blant annet planarbeidskostnadene blitt mindre enn budsjettert da utgiftene kommer i Sektoren har forsøkt å styre stramt ift. å kunne få avsatt til fond til å dekke en del fremtidig tiltak utenfor ordinære budsjettposter jfr blant annet de bemerkninger kontrollutvalget har påpekt og som kommunestyret har bedt om oppfølging på. Sektor Oppvekst kommer ut med et mindreforbruk i forhold til netto budsjettramme på kr Sektoren har hatt en stram økonomistyring opp mot opprinnelig vedtatt budsjett og mulig innsparing har vært forutsatt å kunne avsettes til bufferfond i sektoren. Sektor Helse og omsorg har et mindreforbruk på kr i forhold til netto budsjettramme. Sektoren har i 2014 hatt store økonomiske utfordringer rundt flere ressurskrevende tjenester. Statlige tilskudd som ble avklart helt i slutten av 2014 har bidratt til overskuddet. Uten dette ville man hatt et underskudd i sektoren. Reell innsparing er imidlertid kr hensyntatt kr ,- for mye estimert inntektsført statstilskudd knyttet til ressurskrevende brukere. Sektorens mindreforbruk er også et resultat av at medarbeiderne er fleksible og løsningsorienterte. Sektor Teknikk, næring og miljø kommer samlet ut med et mindreforbruk/merinntekter på kr Innsparing i forhold til budsjett er i hovedsak knyttet til mindreutgifter ad. Brannvesen og merinntekter fra vann- og avløpsområdet til dekning av kommunens andel av utgiftene. Innsparingene vil bl.a. bli benyttet til ekstra innsats på matrikkelområdet der det er stort behov for opprydding. Sektor NAV har et mindreforbruk på kr i forhold til netto budsjettramme. Mindreforbruket kan i hovedsak knyttes til besparelse vedrørende sosialhjelp samt besparelse innenfor sosialkontortjenesten, herunder lønn. Avsetning av innsparinger i sektorene Det vises til kommunestyresak 105/13 der det ble gjort følgende vedtak i punkt 5: «Kommunestyret vedtar i prinsippet at sektorenes eventuelle mindreforbruk avsettes til disposisjonsfond til sektorenes eget bruk.» 9

10 Sektorene har hatt en stram styring av økonomien. Mulighetene for å kunne avsette til disposisjonsfond og dermed kunne ha en buffer mot uforutsette utgifter samt kunne planlegge tiltak og utgifter over flere år ses på som svært motiverende og positivt. Det har vært gjort en vurdering av om alle innsparingene skyldes sektorenes egen økonomistyring. For sektor administrasjon/ felles drift foreslås kun innsparinger på driften avsatt til sektorfond. Avvik som følge av premieavvik (2,2 mill. kr.) samt innsparing på uforutsettpost (0,5 mill. kr.) foreslås avsatt til henholdsvis utjevningsfond pensjon og disposisjonsfond fritt. For øvrige sektorer kan innsparingene henføres til god økonomistyring eller at utgiftene kommer på et senere tidspunkt. Disse foreslås derfor avsatt til sektorfond. Andre hovedtall i regnskapet Sum driftsinntekter var i 2014 på 178,57 mill. kroner. Investeringsutgiftene var på 21,97 mill. kroner. Netto lånegjeld til investeringer (ikke korrigert for ansvarlig lån til E-verket) var på ca. 72 mill. kroner ved utgangen av 2014 som utgjør kr pr innbygger. Sammenlignet med mange andre kommuner er lånegjelden relativt lav, men med en økonomi der inntektene går med til å dekke utgifter til tjenester til innbyggerne, er det likevel ikke rom for å øke lånegjelden uten å redusere driften. Akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) er på netto 12,98 millioner kroner. Dette er ca 3,31 mill. kroner høyere enn i Utjevningsfond pensjon er på 3,1 mill. kroner. Akkumulert premieavvik har sin bakgrunn i inntektsføring av premieavvik som er en ren regnskapmessig føring uten likviditetseffekt. Dette samt usikkerhet knyttet til fremtidig pensjon og premieavvik, tilsier at en bør styrke utjevningsfondet ytterligere. Akkumulert premiavvik skal for øvrig også «nedbetales»/amortiseres de kommende år. Fritt disposisjonsfond er på 4,2 mill. kroner. Disponering av regnskapsresultat Det regnskapsmessige resultat/ mindreforbruk er på 8,6 mill. kroner. Innsparinger i sektorene jfr ovenstående, foreslås avsatt til disposisjonsfond til sektorene i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak. Budsjettavviket på 2,2 mill. kroner knyttet til tekniske føringer vedrørende premieavvik pensjon foreslås avsatt til utgjevningsfond pensjonskostnader. Det resterende resultatet kr 1,2 mill. kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond fritt. 10

11 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsberetning og regnskap for Krødsherad kommune for året 2014 med vedlagt revisjonsberetning og obligatoriske regnskapsskjemaer, oversikt og noter, godkjennes. Mindreforbruket, totalt kr disponeres som følger: Avsetning til utjevningsfond pensj.kostnader kr Avsetning disposisjonsfond Adm./fellesdrift kr Avsetning disposisjonsfond Oppvekst kr Avsetning disposisjonsfond Helse og sosial kr Avsetning disposisjonsfond Teknikk,næring og miljø kr Avsetning disposisjonsfond NAV kr Avsetning disposisjonsfond fritt kr

12 42/15 KRØDSHERAD EVERK ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014 Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 212 &14 Arkivsaksnr.: 15/369 42/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Årsberetning og regnskap for Krødsherad Everk med revisjonsberetning. Kontrollutvalgets behandling av KEV s regnskap. (Kontrollutvalgets uttalelse foreligger etter møte i utvalget ) Saksopplysninger: Krødsherad Everkstyre har i møte behandlet årsberetning og regnskap for Krødsherad Everk KF for Everkstyret fattet i ovennevnte sak slikt vedtak: Styret godkjenner det fremlagte forslag til årsberetning og regnskap for Regnskapet for Krødsherad Everk viser et overskudd på kr ,- etter skatt som utgjorde ,-. Netto finansinntekter, inkl. andel FKV Ramfoss Kraftlag utgjør kr ,-. Krødsherad Everks egne netto finansinntekter utgjør kr ,-. Endring i fondsplasseringene er hensyntatt. Renter på ansvarlig lån på 35 mill. kr med kr ,- er utgiftsført. Avsatt til utbytte kr ,- Tilført egenkapitalen kr ,- Årsoverskudd kr ,- Kontrollutvalget har møte den og uttalelsen vil følge som vedlegg til kommunestyret og bli fremlagt for formannskapet i møte Rådmannens kommentar: Det vises til vedtak i K-sak 126/08 som følger: "Nettdriften er skilt ut som eget regnskap av skattemessige årsaker. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter ut fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks. oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskudd forventer eier å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte." Krødsherad kommune har mottatt renter på ansvarlig lån med kr ,- og disse er utgiftsført i Everkets regnskap for Resultat nettdrift, jfr. note 0, er (kr % skatt ) = netto kr

13 + andel finansinntekter x 15,5/28,3 = kr Totalt beregnet tilført Everkets EK (Everkets beregning ) Som det fremgår av ovenstående blir det et lavt utbytte også for Tabellen nedenfor viser renter ansvarlig lån og utbytte de siste fire år Renter ansvarlig lån Utbytte Krødsherad kommune Sum Det kan også nevnes at det var et kontantuttak i 2013 på 10 mill. kroner som bidrar til å redusere finansinntektene i foretaket i I 2013 var regnskapsresultatet påvirket av betydelige kostnader til pensjon/premieavvik. Foretaket har endret regnskapsprinsipp i 2014 (gått over til regnskapslovens bestemmelser for små selskap jfr. note 12) slik at man ikke fører premieavvik i En viktig årsak til regnskapsresultatet er reduserte inntekter som det fremgår av regnskapet. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Regnskapet for Krødsherad Everk KF godkjennes. I henhold til kommunestyrets vedtak i sak 126/08 disponeres overskuddet, totalt kr som følger: - Avsatt til utbytte kr Tilført egenkapitalen kr Eier, Krødsherad kommunes utbytte, kr tilføres disposisjonsfondet Innstilling: Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Regnskapet for Krødsherad Everk KF godkjennes. I henhold til kommunestyrets vedtak i sak 126/08 disponeres overskuddet, totalt kr som følger: - Avsatt til utbytte kr Tilført egenkapitalen kr Eier, Krødsherad kommunes utbytte, kr tilføres disposisjonsfondet 13

14 43/15 ÅRSMELDING FOR REGIONRÅDET 2014 Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/359 43/15 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET Vedlegg: Årsmelding Saksopplysninger: Det vises til vedlagt dokument. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsmelding fra Regionrådet 2014, tas til orientering. 14

15 44/15 ÅRSMELDING - RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE I KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Mette Jahr Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 15/354 44/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Årsmelding 2014, rådet for eldre og funksjonshemmede i Krødsherad kommune. Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokument. Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret: Årsmeldingen 2014 fra rådet for eldre og funksjonshemmede i Krødsherad kommune tas til orientering. Kommunestyret ser på rådets engasjement og aktiviteter som viktig for kommunen. 15

16 45/15 INTERKOMMUNALT KRISESENTERSAMARBEID - KRISESENTERET I HØNEFOSS - ÅRSMELDING OG ÅRSRAPPORT 2014 Saksbehandler: Mette Jahr Arkiv: H43 &14 Arkivsaksnr.: 15/355 45/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Årsmelding 2014 Årsrapport 2014 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokumenter. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret: Årsmeldingen 2014 og årsrapporten 2014 for Interkommunalt krisesentersamarbeid tas til orientering. 16

17 46/15 LOKALISERING AV LEGEVAKT - RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Saksbehandler: Mette Jahr Arkiv: G21 &47 Arkivsaksnr.: 15/356 46/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Saksframlegg fra Ringerike kommune vedrørende lokalisering av legevakt. Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokumenter. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Saken om lokalisering av legevakten tas til orientering. 17

18 47/15 SALG - REHABILITERING AV GAMLE BARNEHAGER Saksbehandler: Arne Hilde Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/358 47/15 FORMANNSKAPET Vedlegg: Situasjonskart over barnehagene Saksopplysninger: Det vises til vedtak fra budsjettsak i kommunestyret punkt 17: «Tidligere bygg som har vært benyttet til barnehage søkes omgjort til bolig/-bruksendring. Det gjøres en vurdering av bygningsmessige endringer i forhold til tilrettelegging for utleie. Utleie forutsetter at dette gir kostnadsdekkende leie eventuelt vurderes salg. Det innhentes også en prisvurdering i forhold til salg av eiendommene.» Krøderen gamle barnehage: Byggeår 1978 med tilbygg fra Bygget er modent for overflatebehandling og en del modernisering av noe teknisk utstyr. Tomten (ca.4000m2) er inngjerdet, men en del av tomten er ganske skrå og vanskelig å utnytte. Bygget har stått tomt siden «nye» Krøderen Barnehage sto ferdig høsten Bygget fyres og ettersees. Nytun (Noresund gamle barnehage): Byggeår 1959 som enebolig i en etasje med kjeller og kaldt loft. Moden for en grundig oppgradering innvendig og utvendig. Tomten (844 m2)er inngjerdet og opparbeidet med noe plen og kjørbar vei til kjellerinngang. Boligtomten grenser bare mot andre kommunale eiendommer. Bygget har stått tom siden høsten Bygget fyres og ettersees. Det er utført takst med tanke på normal markedspris for eiendommene solgt i dagens eiendomsmarked. Normal markedspris er den pris flere sannsynlige investorer kan være villig til å betale for eiendommen. Krøderen gamle barnehage antas å ha en markedsverdi ihht. verditakst på 1 mill. kroner mens Nytun antas å ha en markedsverdi ved salg på 1,3 mill. kroner. Vurdering av bruk av byggene som boliger for utleie Administrasjonen har, i tillegg til takstvurdering, innhentet priser/gjort en grov vurdering i forhold til kostnader til rehabilitering med tanke på utleie til boligformål. Basert på en enkelt gjennomgang vil Krøderen gamle barnehage kunne bygges om til 3 utleieenheter: 1 stk 145m2: 4 sov.-kjøk.-stue-bad-bod 1 stk 105m2: 1 sov.-kjøk.-stue-bad-bod 1 stk 136m2: 3 sov.-kjøk.-stue-bad-bod 18

19 Nytun (Noresund gamle barnehage) kan være en utleieenhet med 2 sov.-kjøk.-stue-bad. Krøderen gamle barnehage: Rehabilitering til 3 stk. boenheter kr: Kapitalkostn. pr. år (3% rente, 20 års avskriving/avd.tid) kr: FDV utgifter pr. år (eks kommunale avgifter og strøm) kr: Leie inndekning kapitalkostnader nyinvestering forsikring og løpende vedlikehold eks avgifter og strøm kr: Månedlig gj.sn. leie pr enhet eks avgifter og strøm kr Nytun (Noresund gamle barnehage): Rehabilitering kr: Kapitalkostn. pr. år (3% rente, 20 års avskriving/avd.tid) kr: FDV utgifter pr. år (eks kommunale avgifter og strøm) kr: Leie inndekning kapitalkostnader nyinvestering forsikring og løpende vedlikehold eks avgifter og strøm kr Månedlig leie eks avgifter og strøm kr Begge byggene er av eldre dato og de foreslåtte tiltak vil ikke medføre at man vil få en levetid som på nybygg. Det er derfor brukt en avskrivingstid/avdragstid på 20 år i beregningene. Det er lagt inn midler til forsikring og løpende vedlikehold. Dette er anslagsbeløp sett over tid. Kostnader til vedlikhold av bygg og utstyr vil påløpe og det er viktig å synliggjøre dette. Kostnader til rehabilitering er kun grovberegnet og det er særlig usikkerhet til den gamle barnehagen på Krøderen. Rehabiliteringskostnadene er inklusive merverdiavgift da det ikke er merverdikompensasjon på utleiebygg. Månedlig leie ligger betydelig over leien på øvrige kommunale bygg men viser hva kostnadsdekkende leie er og en bør i utgangspunktet legge denne til grunn ved utleie. Med dette kostnadsbildet vil rådmannen anbefale at Krøderen gamle barnehage legges ut for salg. Dersom man skal kjøpe planlagte nybygde leiligheter på Krøderen er dette et tilleggsargument for å begrense investeringene. Salgsinntektene bør avsettes på investeringsfond til kjøp/rehabilitering av boliger med sikte på mulig reduksjon av husleien i nybygg/rehabilitert bygg. Nytun ligger i en boligrekke der alle boligene er kommunale med unntak av bygget nærmest «Engset» garasjen. Tomta grenser også opp mot barnehagen. Det er behov for bolig til bosetting av flyktningefamilie og rådmannen vil derfor anbefale at man beholder dette bygget og rehabiliterer så snart som mulig. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Forslag til vedtak: 19

20 Krøderen gamle barnehage legges ut for salg og selges til høystbydende. Salgsinntekten avsettes til fond kjøp/rehabilitering av boliger. Det søkes bruksendring for Nytun til bolig. Nytun rehabiliteres og leies ut. Det vedtas en kostnadsramme på 1 mill. kroner for rehabiliteringen. Rehabiliteringen finansieres med lån. Det legges i utgangspunktet til grunn kostnadsdekkende husleie men denne fastsettes endelig på et senere tidspunkt. 20