Eurojuris. Nr. 1/ årgang. Tema: Skatt og avgift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eurojuris. Nr. 1/2010 16. årgang. Tema: Skatt og avgift"

Transkript

1 Eurojuris informerer Nr. 1/ årgang Tema: Skatt og avgift

2 SIDE 2 Eurojuris Informerer Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av i alt 9 norske advokatkontorer. Vårt hovedfokus er kvalitet, faglig dyktighet og lokalkunnskap om våre klienter og deres nærmiljøer. Vårt internasjonale nettverk gir oss tilsvarende kontaktnett i hele Europa og i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Fra ble Advokatfi rmaet Alver AS nytt Eurojuris kontor. Firmaet har hovedkontor på Lillehammer og avdelingskontorer på Gjøvik, Moelv og Otta. Vi gleder oss over at Eurojuris nå også er godt representert av svært dyktige advokater i Mjøstraktene! Temaet for det første heftet i 2010 er skatt og avgift. Dette fagfeltet innen jussen er svært komplekst, og preges av stadig endringer av regelverket. Dertil kommer at feiltrinn svært ofte kan bli kostbare. Jeg tror artiklene tar opp sentrale problemstillinger som er nyttig for deg som leser enten du driver egen næringsvirksomhet selv eller av andre grunner har behov for å kjenne til sentrale skatte- og avgiftsmessige problemstillinger. Dersom du synes skatt og avgift er et vanskelig temaer er det ingen grunn til å fortvile. Vi advokater som ikke driver med skatt og avgift til daglig synes også at dette er komplisert! Som daglig leder av Eurojuris Norge AS tør jeg derfor ikke drive selskapet uten kompetent juridisk bistand på skatt og avgift tør du? God lesing! Advokat Hege Mortensen Daglig leder for Eurojuris Norge AS. Redaktør: Daglig leder Hege Mortensen Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: hege.mortensen@eurojuris.no. Telefon: Faks: Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: mars 2010

3 Innhold Dokumentavgift 4 7 Av advokat Ottar Nilsen Realiseringstidspunkt 8-11 Av advokat John Steen Holm Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom Av advokat Roald Lund Eriksen Earn-out og fortsatt arbeidsplikt ved salg av virksomhet Av advokat Sigrund Sagedahl Bortfall av fremførbart underskudd ved kjøp av underskuddsselskap Av advokat Marit Stålesen

4 SIDE 4 Fremgangsmåte ved oppfør av arbeidsforholdet Dokumentavgift Av advokat Ottar Nilsen, advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS ottar.nilsen@eurojuris.no Advokat Ottar Nilsen er advokat og partner i advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS og har Møterett for Høyesterett. Han har lang erfaring på en rekke rettsområder både i tilknytning til rådgivning og prosedyre. Hans hovedarbeidsområde er innenfor fast eiendom herunder ekspropriasjon, kontraktsrett og andre forretningsjuridiske problemstillinger. 1. Innledning. Dokumentavgift er en avgift som påløper ved tinglysning av dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom. Plikten til å betale dokumentavgift er regulert gjennom lov om dokumentavgift av med tilhørende forskrift av I tillegg omfattes dokumentavgiften av Stortingets årlige avgiftsvedtak. Hvert år utgir Toll- og avgiftsdirektoratet et rundskriv som for 2010 har fått betegnelsen Rundskriv nr. 12/2010 og som utfyllende redegjør for gjeldende regelverk og praksis. 2. Når påløper dokumentavgift. Utgangspunktet er at det skal betales dokumentavgift ved tinglysning av dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, herunder bygninger og faste anlegg. Ved overdragelse av bygning på festetomt, beregnes avgiften også for festeretten til tomten. Eventuelt fritak for dokumentavgift må være hjemlet i lov eller stortingsvedtak. Ved overdragelse i tilknytning til fusjoner, fisjoner og omdanninger som foretas i henhold til lovregler som bygger på kontinuitetsbetraktninger, gjelder spesielle regler. Her er det gjennom rundskriv slått fast at overdragelser ikke utløser plikt til å betale dokumentavgift for fast eiendom som blir overført i forbindelse med fusjon, fisjon eller omdanning etter reglene i aksjelovens kapittel 13, 14 og 15 og tilsvarende bestemmelser i allmennaksjeloven. I rundskrivet er også nevnt overdragelse etter andre lovregler som bygger på kontinuitetsprinsippet. Det er verdt å merke seg at fritaket ikke gjelder i forbindelse med selskapsrettslige omorganiseringer som ikke gjennomføres etter et regelsett som bygger på kontinuitetsbetraktninger som for eksempel sammenslåing av ansvarlige selskaper. 3. Avgiftsgrunnlaget. Dokumentavgiften er for tiden 2,5 % av salgsverdien av den faste eiendommen; herunder bygninger og faste anlegg som det erverves eiendomsrett til. Det tas ikke hensyn til verdien av løsøre. Det er salgsverdien på

5 Dokumentavgift S I D E 5 Utgangspunktet er at det skal betales dokumentavgift ved tinglysning av dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, herunder bygninger og faste anlegg tinglysningstidspunktet som er avgjørende for beregningen av avgiften. Med salgsverdien menes det samlede vederlaget selgeren vil kunne få for eiendommen når partene ikke har felles interesser som påvirker prisfastsettelsen. Ved fritt salg legges den avtalte pris til grunn. Ved gave og gaveliknende transaksjoner som f. eks ved salg til nærstående, kan det bli aktuelt å konstruere en salgsverdi dersom registerføreren finner at den oppgitte verdi åpenbart er for lav. Den avgiftspliktige har plikt til å gi alle nødvendige opplysninger og herunder angi avgiftsgrunnlaget etter beste skjønn. Ved overdragelse av tomter skal kostnader til opparbeidelse av veg, vann og kloakk regnes med i avgiftsgrunnlaget når kjøpesummen er bestemt også av disse verdier. Ved innløsning av festetomter som er innløst i medhold av tomtefesteloven, settes avgiftsgrunnlaget til den pris som følger av loven. Dette gjelder også tomter som er innløst fra Opplysningsvesenets fond i medhold av tomtefesteinstruksen. Er grunneieren andre enn Opplysningsvesenets fond og tomtefesteinstruksen benyttes ved prisfastsettelsen, er det åpnet for å søke dispensasjon for differansen mellom faktisk beregnet dokumentavgift og avgift beregnet av innløsningssummen. Videre nevnes at ved overdragelse med grunnlag i åsetesrett, er det åsetespris som benyttes ved avgiftsberegningen. Ved tvangsauksjon åpnes det for videresalg direkte til kjøper slik at dokumentavgift bare svares en gang. Under forutsetning av at videresalgsverdien fremgår av skjøtet, legges denne til grunn med mindre den åpenbart er for lav. 4. Fritak og dispensasjon. Ved overføring av hjemmel til ektefelle ved den annen ektefelles død, eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, gjelder et alminnelig fritak for dokumentavgift. Ved overføring etter død til ektefelle gjelder fritaket selv om vedkommende eiendom overstiger arvelodden. Også annen overføring av fast eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift. Tilsvarende gjelder et alminnelig fritak ved overføring til samboer etter samlivsbrudd forutsatt at lovens krav om ekteskapslignende forhold er oppfylt. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle er fritatt for dokumentavgift i forbindelse med tvangssalg. Det forutsettes at det ikke foreligger

6 SIDE 6 Dokumentavgift ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk og ved overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta noen mellomliggende hjemmelsoverføring før eiendommen tilbakeskjøtes. Etter avgiftsvedtakets 2 pkt. f gjelder et fritak for ideell arveandel i den enkelte eiendom ved overtakelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Med ideell arveandel etter loven forstås arv som følger direkte av arvelovens alminnelige arvegangsregler. Det vil si at det ikke tas hensyn til disposisjoner som forrykker arvens størrelse eller den opprinnelige arverekkefølgen. Testamentsarv er avgiftspliktig. Videre bør en merke seg at forskudd på arv ikke regnes som arveandel i denne sammenheng. Gaveandel til allmennyttige institusjoner, legater og stiftelser samt til det offentlige er fritatt for dokumentavgift. Begrepet gaveandel kjennetegnes ved at disposisjonen skjer uten motytelse eller mot vederlag som klart ligger under salgsverdien. Det er ikke avgjørende om det foreligger noen gavehensikt. Ved oppløsning av sameie for fast eiendom er egen sameieandel fritatt for dokumentavgift ved overtagelse. Dokumentavgift beregnes derfor bare av verdien av de andeler som erverves fra andre av sameierne. Et viktig unntak fra avgiftsplikten er hjemlet i avgiftsvedtakets 3. Her er det bestemt at ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk og ved overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne. Bestemmelsen gjelder selv om det tidligere har vært bygg på eiendommen forutsatt at dette er revet og at den bygning som nå overføres i sin helhet er nyoppført. Etter praksis kan denne bestemmelse også benyttes selv om bygningen er tatt i bruk før førstegangsoverføringen. Forutsetningen er at bygningen ikke har vært utleid og at det foreligger en mellomliggende transaksjon som salg til tredjemann. Videre er det et vilkår at bygningen ikke har vært tatt i bruk i mer enn maksimalt 3 år. I Stortingsvedtaket er også hjemlet en rekke andre særtilfeller som jeg her ikke går nærmere inn på. Avslutningsvis nevnes at det i dokumentavgiftslovens 3 er gitt hjemmel for i enkelttilfeller å frita for eller sette ned avgiften når særlige forhold taler for det.

7 Dokumentavgift S I D E 7 Praksis på dette området er meget restriktiv og blir anvendt bare unntaksvis. Hvert enkelt tilfelle må vurderes opp mot uttalelsene i lovforarbeidene og den praksis som har utviklet seg. 5. Hvem skal betale dokumentavgiften? Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i eiendomsmeglingsloven, er ansvarlig overfor avgiftsmyndighetene for at riktig avgift blir betalt. Det har i praksis vært vist mye kreativitet for å unngå å betale dokumentavgift. Den metode som oftest er brukt for forretningseiendommer er at eiendommen eies av et aksjeselskap med eiendommen som hovedaktiva og hvor samtlige aksjer og ikke eiendommen skifter eier. Dette er i mange tilfeller gunstig, men kan for kjøperen være skattemessig ugunstig når virkelig verdi av eiendommen er vesentlig høyere enn den skattemessige verdi. Vurdering av hvorvidt en slik løsning er aktuell, bør overlates til advokat. En annen metode er unnlatelse av Etter min vurdering bør en avstå fra opplegg av denne karakter da risikoen kan være langt større enn kostnadene ved dokumentavgift. Mellom partene er det avtalefrihet om hvem som skal dekke dokumentavgiften. Ofte er det kjøperen som skal dekke avgiften i tillegg til kjøpesummen, men andre løsninger kan også avtales. I avhendingslovens 2-6, 3.ledd er det bestemt at kjøperen normalt skal dekke dokumentavgiften. I Bustadoppføringsloven, som gjelder i de tilfeller hvor boligen ikke er ferdigstilt på overtakelsestidspunktet, har vi ingen tilsvarende bestemmelse. Det er antatt at presumsjonen for at kjøperen skal dekke dokumentavgiften i disse tilfeller bare gjelder tomten. hjemmelsoverføring kombinert med fullmakt for kjøperen til senere å tinglyse skjøte. Videre ser en eksempel på bruk av blanco-skjøte. Etter min vurdering bør en avstå fra opplegg av denne karakter da risikoen kan være langt større enn kostnadene ved dokumentavgift. *** Avslutningsvis påpekes at det svært ofte vil lønne seg å benytte juridisk bistand i forbindelse med eiendomsoverdragelser; både ved rådgiving om dokumentavgift og ved selve gjennomføringen av transaksjonen. 6. Mulige metoder for å unngå avgift.

8 SIDE 8 økonomisk SAMLIVSBRUDD oppgjør OG BARN etter endt samboerforhold Realiseringstidspunkt HØYESTERETTS DOM AV 7. OKTOBER Av advokat John Steen Holm, Advokatfirmaet Holm og Benson i Bodø. john.s.holm@eurojuris.no John Steen Holm er advokat og partner i advokatfirmaet Holm og Benson ANS i Bodø. Hans hovedarbeidsområder er ekspropriasjon, fast eiendoms rettsforhold og arbeidsrett. Han har også gjennom snart 40 år prosedert skattesaker for det offentlige. Advokat Holm er fast formann i Bodø overformynderi fra I de fleste tilfeller vil det ikke spille noen vesentlig rolle når et formuesgode ansees realisert. Oftest vil realiseringstidspunktet falle sammen med oppfyllelsestidspunktet slik det vil være i de fleste av dagliglivets små eller noe større transaksjoner, men det vil ikke alltid være slik. Typisk ser man gjerne ved salg av fast eiendom at det kan gå forholdsvis lang tid fra avtale til overtagelse/ oppgjør. Avtaletidspunktet kan da ofte ligge i et skatteår, overtagelse og oppgjør i det etterfølgende skatteår. Begrepet realisasjon dekker egentlig to forhold a) tidspunkt for skattemessig innvinning b) tidspunkt for beskatning (periodisering) Det første er det denne artikkelen omhandler og styres av skattelovens 5 30, jfr. 9 2 og 10 31(for aksjer), og forståelsen av disse bestemmelsene; beskatningstidspunktet styres av skattelovens 14 1 som sier at..fordel skal tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. hvilket normalt vil være ved oppgjør eller når selger har oppfylt sin del av avtalen og dermed fått et ubetinget krav på oppgjør. Innvinningstidspunktet ved aksjesalg var tidligere regulert i selskapsskattelovens 5 2 (Lov av 20. juli 1991) som brukte avhendelse som grunnlag for gevinstbeskatning. Ved høyesterettsdom av 19. mai 1995 ( Eide-dommen) ble innvinningstidspunktet knyttet til 1) at det forelå en bindende og endelig avtale, 2) at størrelsen på vederlaget var fiksert, og 3) at gevinsten kunne anses klarlagt og sikret for selger. Som hovedregel vil fastsettelse av tidspunkt for den skattemessige innvinning ikke ha stor selvstendig betydning i forhold til periodiseringstidspunktet, men i noen tilfeller kan innvinningstidspunktet likevel være avgjørende.

9 Realiseringstidspunkt S I D E 9 Typisk vil dette skje ved endring av skatteregimet gjennom endring av skattereglene. Et slikt tilfelle oppsto da Stortinget ved lovendring av foretok en endring av skattelovens 2-38 som medførte at et Det skattemessige spørsmål var om man skulle legge avtaletidpunktet til grunn som skattemessig innvinningstidspunkt med den følge at gevinsten ved salget var skattepliktig, eller om det først forlå innvinning etter at de to forbehold var avklart - i hvilket fall gevinsten var skattefri. aksjeselskaps gevinst eller tap ved salg av aksjer skulle være skattefritt (ikke gi rett til fradrag) i de tilfeller hvor aksjene ble realisert etter 26. mars Lovendringen ledet til flere tvister i de tilfeller hvor avtale om salg var inngått før 26. mars 2004, men hvor salget først ble gjennomført etter denne datoen. Den saken jeg skal si noe om, var i korthet at OVDS ( senere Hurtigruten ASA) solgte sin 50% andel av aksjene i NorCargo Holding AS til Posten Norge AS ved en avtale datert 9. mars I avtalen var det inntatt to forbehold: 1) at Konkurransemyndighetene ikke traff endelig vedtak som innebar forbud eller inngrep av tyngende art som medførte at avtalen falt bort eller ga Posten Norge AS rett til å heve avtalen, og 2) At hverken selger eller kjøper hevet avtalen som følge av at det under Due diligenceperioden ble avdekket forhold som berettiget til heving. Oppgjørstidspunkt var satt til 10. mai 2004 eller til det tidspunkt hvor endelig vedtak fra Konkurransemyndighetene forelå. Due diligence-gjennomgangen medførte ikke heving av avtalen, men en mindre (relativt sett) reduksjon i kjøpesummen i tråd med avtalens reguleringsbestemmelser. Endelig godkjenning fra Konkurransetilsynet forelå ved tilsynets brev av 8. juni 2004, og avtalen ble kort etter gjennomført.

10 SIDE 10 Realiseringstidspunkt Det skattemessige spørsmål var om man skulle legge avtaletidpunktet til grunn som skattemessig innvinningstidspunkt med den følge at gevinsten ved salget var skattepliktig, eller om det først forlå innvinning etter at de to forbehold var avklart - i hvilket fall gevinsten var skattefri. Skattemyndighetene la avtaledato til grunn og vant frem med dette i tingretten som konkret vurderte at det ikke hadde vært så stor risiko for at noen av de to forbeholdene skulle slå inn at dette kunne forrykke avtaledato som innvinningsdato. Gevinsten måtte altså anses klarlagt og sikret alt fra avtaledato. Hurtigruten ASA la på sin side til grunn at gevinsten ikke kunne anses klarlagt og sikret før de to forbeholdene i avtalen var avklarte, og anket saken til lagmannsrett hvor rederiet fikk medhold. Staten anket saken videre til Høyesterett. Anken var begrunnet dels i at lagmannsretten hadde tatt feil i sin lovanvendelse og i sin konkrete vurdering av usikkerheten de to forbehold skapte, og dels i at det avgjørende for skatteplikten måtte være at de to forbeholdene rent faktisk ikke hadde hatt betydning for gjennomføring av avtalen. I dommen slo Høyesterett først fast at det ikke var rettskildemessig grunnlag for å legge avgjørende vekt på om avtalen faktisk ble gjennomført innenfor sine rammer når realisasjonstidspunktet skulle fastsettes, og at en reell usikkerhet på avtaletidspunktet derfor måtte lede til at gevinsten (eller tapet) ikke kunne anses klarlagt og sikret før usikkerheten var eliminert.

11 Realiseringstidspunkt S I D E 1 1 Dette siste argumentet var begrunnet med at det alltid er forbundet med usikkerhet å skulle vurdere risiko i ettertid og at det derfor ville være en rettsteknisk forenkling å legge avtaletidspunktet til grunn i de tilfeller hvor salget blir gjennomført etter avtalen eller i alle fall innenfor avtalens rammer. Ettersom partenes forutsetning måtte kunne antas å være at avtalen skulle gjennomføres, ville dette heller ikke virke urimelig i forhold til partene ettersom ingen av disse kunne forutse skattelovendringen. Høyesterett kom i sin dom av 7. oktober 2009 enstemmig til at Staten ikke kunne gis medhold. Høyesterett at det hadde vært en reell usikkerhet både m h t Konkurransetilsynets mulige inngripen og m h t at due diligencegjennomgangen kunne lede til heving av avtalen, og at realisasjonstidspunktet derfor ikke kunne settes til avtaletidspunktet. Dommen fastslår således at vi fortsatt står igjen med læren fra Eide-dommen, trolig med særlig vekt på sikringsaspektet, og at domstolene fortsatt må foreta en konkret risikovurdering m h t faren for at de forbehold som er tatt kan bli en realitet, og at vurderingen skal skje ut fra forholdene på avtaletidspunktet. Underveis var partene enige om det rettslige utgangspunkt fra Eide-dommen, men så forskjellig på den konkrete risikovurderingen og på betydningen av at avtalen faktisk ble gjennomført uten at de to forbehold fikk betydning. For ordens skyld: Jeg prosederte saken for Staten i alle instanser. I dommen slo Høyesterett først fast at det ikke var rettskildemessig grunnlag for å legge avgjørende vekt på om avtalen faktisk ble gjennomført innenfor sine rammer når realisasjonstidspunktet skulle fastsettes, og at en reell usikkerhet på avtaletidspunktet derfor måtte lede til at gevinsten (eller tapet) ikke kunne anses klarlagt og sikret før usikkerheten var eliminert. I sin begrunnelse la Høyesterett vesentlig vekt på sikringsaspektet. Retten tok ikke eksplisitt standpunkt til om den vederlagsjustering som fant sted etter due diligence-gjennomgangen innebar at gevinsten ikke kunne anses klarlagt, men uttrykte at ikke enhver avtalebestemmelse om justering av vederlaget etter avtaleinngåelsen, ville innebære en forskyving av realisasjonstidspunktet. Når det gjaldt sikringsaspektet, fastslo

12 SIDE om kausjon Artikkel i Eurojuris Informerer Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom Av advokat Roald Lund Eriksen, Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund DA roald.lunderiksen@eurojuris.no Roald Lund Eriksen er partner i Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund Da. Han jobber hovedsakelig med saker innen alminnelig forretningsjuss, omstrukturering av virksomhet, arv og generasjonsskifte, skatt og avgift, samt bobestyrelse i så vel konkurs- som dødsbo. Han er også statsautorisert revisor. Innledning Hovedregelen i skatteloven er at skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret, jfr. skatteloven (skl) 4-1 (1). For fast eiendom har imidlertid ligningsverdien ved verdsettelse av boliger, herunder fritidsboliger, kunne settes lavere enn omsetningsverdien. Nyere boliger har gjerne fått fastsatt ligningsverdi til ca. 30 % av det eieren har betalt for bygning og tomt. For eldre boliger har ligningsverdien vært satt vesentlig lavere enn dette. Det har vært anslått at ca. 5 % av eneboligene har hatt en ligningsverdi under 5 % av omsetningsverdien regnet i 2007-tall. Også for næringseiendom har ligningsverdien tradisjonelt vært satt svært mye lavere enn omsetningsverdien. Myndighetene har søkt å øke ligningsverdien ved årlig justering med prosentvise påslag. Samtidig har det vært en betydelig prisstigning på fast eiendom, noe som har medført at ligningsverdi på eiendom fortsatt har vært lavt vurdert i forhold til omsetningsverdi. Fra og med 2009 har myndighetene vedtatt en omlegging av formuesverdifastsettelsen for næringseiendom som leies ut. Fra og med 2010 er det videre vedtatt nye regler for formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom. Videre er det for boligeiendommer fra og med 2010 vedtatt nye regler for fastsettelse av ligningsverdi. Hensikten med disse endringer er at ligningsverdien på de nevnte eiendommer i større grad skal gjenspeile markedsverdier. For verdsettelse av fritidseiendommer, våningshus og bolig i utlandet er det ikke foretatt noen endring av reglene. Justering av verdien av disse eiendommer vil skje som tidligere.

13 Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom SIDE 13 I det følgende gis en kort gjennomgang av de nye verdsettelsesregler for næringseiendom og boligeiendommer gjeldende fra og med b) jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven 4-11 c) kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven Næringseiendom Fra og med inntektsåret 2009 ble det vedtatt økt formuesfastsettelse på næringseiendom som leies ut. Med virkning fra og med inntektsåret 2010 er det nå videre vedtatt nye regler også for formuesfastsettelse av ikke-utleid næringseiendom. Det følger nå av skl 4-10 (4) at Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Av skl 4-10 (5) følger videre at Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Med hjemmel i denne bestemmelse er det i Forskrift av nr Forskrift til utfylling og gjennomføring m.v. av skatteloven gitt nærmere regler om verdsettelse av utleid næringseiendom (Forskr.1158), jfr til Begrepet næringseiendom Begrepet næringseiendom er nærmere definert i Forskr som alle typer næringseiendom, herunder tomter, eiendom i utlandet og bolig- og fritidseiendom som leies ut i eierens næringsvirksomhet. Følgende eiendommer anses positivt ikke som næringseiendom etter denne bestemmelse: a) andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven 4-10 annet ledd Reglene om verdsetting av utleid næringseiendom omfatter heller ikke eiendom som i sin helhet eies av ikkebørsnotert selskap, hvor selskapet ved utgangen av inntektsåret direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap, av et allmennaksjeselskap, eller av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven 2-30 (skattefri institusjon). Utleid næringseiendom Når omsetningsverdien av den utleide del av en eiendom, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50% av eiendommens samlede verdi, skal formuesverdien settes til 40 % av den kapitaliserte utleieverdien. Alternativt kan en eier kreve at næringseiendom verdsettes til 40 % av den kapitaliserte utleieverdien dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 % av eiendommens samlede areal. Det ses i dette tilfelle bort fra grunnareal (tomt) der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Krav om at areal skal legges til grunn ved vurdering av hvor stor del som anses utleid, må framsettes ved levering av selvangivelsen. Som en sikkerhetsventil er det fastsatt at formuesfastsettelsen for næringseiendom uansett ikke skal overstige 60 % av eiendommens omsetningsverdi. Etter krav fra skattyter skal formuesverdien da settes ned til 60 % av eiendommens omsetningsverdi.

14 SIDE 14 Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom Hovedregelen er at utleieverdien for en næringseiendom utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader, dividert med en kalkulasjonsfaktor som beregnes årlig av Skattedirektoratet og kunngjøres i januar i året etter inntektsåret. Grunnlaget for fastsettelse av kalkulasjonsfaktoren er et årsgjennomsnitt av renter på statsobligasjoner med 10års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Til orientering er kalkulasjonsfaktoren for inntektsåret 2009 fastsatt til 0,09. Fradraget for eierkostnader er et standardfradrag og beregnes som 10 % av gjennomsnittet av samlet bruttoinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene. Eksempel på beregning av formuesverdi basert på kalkulasjonsfaktor 0,09: Brutto utleieinntekter utgjør kr Fradrag for eierkostnader på 10 % utgjør kr Grunnlaget utgjør da kr som skal divideres med kalkulasjonsfaktor 0,09. Utleieverdien er da Kr : 0,09 = kr Dvs. at formuesverdien utgjør: kr x 40 % = kr Dersom næringseiendommen har vært utleid i mindre enn tre år beregnes utleieverdien som inntektsårets brutto utleieinntekt fratrukket eierkostnader, dividert med forannevnte kalkulasjonsfaktor. Eierkostnader fastsettes til 10 % av inntektsårets brutto utleieinntekt. For næringseiendom som kun har vært utleid i deler av inntektsåret eller ved utleie av kun deler av eiendommen, må det foretas en omregning av den årlige utleieinntekt før utleieverdien kan beregnes. For næringseiendom som kun har vært utleid i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt i året dividert på antall måneder utleie, multiplisert med 12, legges til grunn ved beregning av utleieverdien. Samme beregning benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregning av utleieverdien skjer for øvrig som foran nevnt. Utleie i deler av måneder avrundes opp til nærmeste hele måned. Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren i inntektsåret. For næringseiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie), skal inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn ved beregning av utleieverdien. Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Der fellesområder inngår i avtalt leie skal forholdsmessig andel av fellesområdene medregnes som utleid del av eiendommen. Der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon skal det ses bort fra grunnareal (tomt). Eiendommens utleieverdi beregnes for øvrig i henhold til hovedregelen. Ved ny bruk av eiendommen, eierskifte m.v. er det fastsatt følgende: (1) Ved overgang i året fra utleid

15 Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom S I D E 1 5 næringseiendom til ikke-utleid næringseiendom skal siste fastsatte formuesverdi legges til grunn i overgangsåret. (2) Ved overgang fra utleid næringseiendom til boligeiendom skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fastsatt ved ligningen for foregående inntektsår. (3) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt. (4) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen. Ved redusert utleieinntekt som følge av utleie til nærstående, til selskap i samme konsern eller i andre tilfeller hvor leie ikke er avtalt på armlengdes vilkår, vil ligningsmyndighetene kunne fastsette grunnlaget for formuesverdsettingen ved skjønn. Ikke-utleid næringseiendom For næringseiendom som ikke er utleid skal formuesverdsettelsen f.o.m skje etter en sjablonmetode på grunnlag av markedsverdi beregnet på grunnlag av en beregnet kvadratmetersats multiplisert med eiendomsarealet. Den beregnede kvadratmetersats skal utarbeides av myndighetene med utgangspunkt i selskapenes innrapportering av leieinntekter for utleid næringseiendom. Satsene skal differensieres i ulike kategorier etter geografi og bygningstype. Faller en eiendom inn under flere eiendomskategorier, f.eks. butikk og lagerlokale, skal en benytte kvadratmetersats for den kategori som eiendommen hovedsakelig brukes til. Formuesverdien for ikke-utleide næringseiendommer skal settes til 40 % av beregnet markedsverdi. Som for utleid næringseiendom skal heller ikke formuesverdi for ikke-utleid næringseiendom overstige 60 % av eiendommens omsetningsverdi. Etter krav fra skattyter skal formuesverdien da settes ned til 60 % av eiendommens omsetningsverdi. Disse regler omfatter alle typer ikke-utleid næringseiendom, herunder kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker, verksteder m.v. Jord- og skogbrukseiendommer formuesverdsettes etter særlige regler og omfattes ikke av de nye regler for verdsetting av ikke-utleid næringseiendom. Det samme gjelder for kraftanlegg. Hver matrikkelenhet skal vurderes under ett i forhold til om eiendommen faller inn under de nye regler. Dette innebærer at denne metode i utgangspunktet skal anvendes ved formuesverdsettingen hvis hoveddelen av eiendommen benyttes som ikke-utleid næringseiendom. Motsatt skal eiendommen f.eks. verdsettes etter reglene om bolig hvis boligen utgjør hoveddelen beregnet etter leieverdi. Er mindre enn 50 % av en næringseiendom, beregnet etter leieverdi (eventuelt areal) utleid, skal hele eiendommen verdsettes etter reglene for ikke-utleid næringseiendom. Dette medfører at også utleid del formuesverdsettes etter fastsatte kvadratmetersatser. Eiendommens reelle status ved utgangen av inntektsåret vil være avgjørende for bruk av verdsettingsmetode. Ved endring

16 SIDE 16 Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom av status fra å være utleid til ikke-utleid næringseiendom skal eiendommen formuesverdsettes etter metoden for ikkeutleid næringseiendom. Næringseiendom som ved bruksendring eller realisasjon før årets utgang går over til å være boligeiendom, skal verdsettes etter reglene for boligeiendommer. prosentandel av beregnet omsetningsverdi pr. kvadratmeter, hvor det skal tas hensyn til boligtype (enebolig, småhus eller leilighet), byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsen fastsettes årlig av Skattedirektoratet basert på prisstatistikk for omsatte boliger utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. For eiendommer som i inntektsåret går over fra å være næringseiendom til fritidseiendom, vil det være unntak fra reglene om at eiendommens status ved årets utgang skal være avgjørende. For slike eiendommer gjelder at ligningsverdien i overgangsåret skal bygge på formuesgrunnlaget for eiendommen fastsatt for foregående inntektsår. I overgangsåret skal imidlertid formuesverdien på fritidseiendom justeres ned fra 40 % til maksimalt 30 % av beregningsgrunnlaget. Regelen om nedsettelse til maksimalt 30 % av markedsverdien etter krav fra skattyter vil gjelde også i disse tilfellene. Ved overgang fra utleie av boligeiendom i virksomhet til bruk som egen bolig eller fritidsbolig, skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fastsatt ved ligning for foregående inntektsår. Verdien skal imidlertid fastsettes til 30 % av beregnet utleieverdi. Utfyllende forskriftsregler om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom, med inndeling i eiendomskategorier, er ennå ikke fastsatt. Boligeiendom For boligeiendom skal ligningsverdien f.o.m settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen skal settes til en Ved verdifastsettelsen skilles det mellom primærbolig (bolig hvor eieren bor) og sekundærbolig (dvs. andre boliger som ikke defineres som fritidsbolig eller næringseiendom). For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 % av beregnet kvadratmeterpris. For sekundærboliger settes kvadratmetersatsen til 40 % av beregnet kvadratmeterpris. Som en sikkerhetsventil gjelder for primærboliger at skattyter kan kreve beregnet formuesverdi nedsatt dersom den overstiger 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. For sekundærbolig er sikkerhetsventilen tilsvarende 60 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Dokumentasjon av markedsverdi kan skje med takst, verdivurdering eller ved observerbar markedsverdi, dvs. ved oppnådd salgssum for den aktuelle eiendom eller en helt lik eiendom i samme område. De nye reglene om formuesverdsetting skal i utgangspunktet gjelde for alle typer boligeiendommer. Hva eiendommen faktisk brukes til, skal ikke være avgjørende for om det er en boligeiendom. Dette medfører at både egen helårsbolig, pendlerbolig og utleiebolig er omfattet av begrepet boligeiendom. Bolig på festet grunn er også omfattet. Bolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet, og eiendom

17 Formuesbeskatning av nærings- og boligeiendom S I D E 1 7 hvor hoveddelen blir benyttet som næringseiendom, får fastsatt verdien etter reglene om næringseiendom, se omtale ovenfor. Fritidseiendommer, våningshus på gårdsbruk og boliger i utlandet omfattes ikke av de nye reglene om verdsetting av boligeiendom. For slike eiendommer er det ikke foreslått noen endret verdsettingsmetode. Skillet mellom boligeiendom og fritidseiendom skal bygge på særtrekk ved eiendommen. Det er ikke avgjørende hvordan eiendommen faktisk brukes. Som fritidseiendom regnes typiske hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende for fritidsformål. I utgangspunktet vil det fremgå av matrikkelen hva som er fritidsbygg. Hvis eiendommen fremstår som en fritidseiendom, vil den bli regnet som dette, selv om den faktisk benyttes som helårsbolig. Tilsvarende vil en bolig som fremstår som helårsbolig være omfattet av verdsettelsesreglene for bolig, selv om den benyttes som fritidseiendom. Fritidseiendom De nevnte sjablonregler under foregående punkt gjelder ikke for fritidsboliger. Likningsverdi for fritidseiendom vil bli fastsatt som tidligere. For 2010 skal ligningsverdien for fritidsboliger oppjusteres med 10 %. Bolig og fritidseiendom i utlandet Ligningsverdi for fast eiendom i utlandet skal fastsettes etter norske regler. Det tas utgangspunkt i salgsverdien der eiendommen ligger. For bolig- og fritidseiendommer må det legges til grunn tilnærmet samme forhold mellom ligningsverdi og salgsverdi som i skattyters bostedskommune i Norge. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn. Våningshus på gårdsbruk Våningshus på gårdsbruk formueslignes ikke særskilt, men inngår i den samlede ligningsverdi på gårdsbruket. Selveierleiligheter og bolig i seksjonerte bygg vil bli verdsatt etter reglene for boligeiendom. For boenhet i boligselskap som lignes etter skl. 7-3 (borettslag og boligaksjeselskap) vil verdsetting av boenhet tilsvarende skje etter de forannevnte regler. Som et ledd i å fastsette de nye ligningsverdier for boliger, vil boligeierne i løpet av 2010 måtte innrapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype til Skatteetaten. For boenhet i boligselskaper vil det være selskapet som står for innrapporteringen.

18 SIDE SAMLIVSBRUDD OG BARN Earn-out og fortsatt arbeidsplikt ved salg av virksomhet - Risiko for at (deler av) salgsvederlaget beskattes som lønnsinntekt - Av advokat Sigrun Sagedahl, Advokatfirma ProJure Sigrun.Sagedahl@projure.no Sigrun Sagedahl er advokat og partner i ProJure Advokatfirma DA i Stavanger. Hun har hatt møterett for HR siden Hun arbeider særlig med rådgivning til næringslivet innen arbeidsrett og selskapsrett, herunder tilstøtende skatterettslige problemstillinger. Innledning Grensedragningen mellom kapitalbeskatning og lønnsbeskatning skaper mange vanskelige spørsmål. Et av de typetilfellene hvor det er vanskelig å forutse hvor grensen for lønnbeskatning går, er ved salg av virksomhet hvor det avtales at deler av salgssummen skal gjøres avhengig av at virksomheten oppnår et fremtidig avtalt resultat (earn out) og med en forpliktelse for selger til å fortsette som ansatt i virksomheten. Man står da overfor et klassifikasjonsspørsmål: Er hele vederlaget for virksomheten kapitalinntekt, eller er det i realiteten et (delvis) vederlag for den fremtidige arbeidsinnsatsen og således en fordel vunnet ved arbeid som skal skattelegges som lønnsinntekt for selgeren som også er ansatt? I tilfelle utløses også plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Det er særlig to aktuelle nyere dommer fra Høyesterett, nemlig Skogli-dommen i Rt s og Maritime-dommen (også kalt Gaard-dommen) i Rt s. 813 som går langt i å skattlegge vederlag som lønnsinntekt. Skogli-dommen dreier seg ikke egentlig om earn-out, men i begge tilfeller dreier det seg om omklassifisering av vederlag for virksomhet til lønn for fremtidig arbeidsinnsats. I det juridiske miljø har enkelte tatt til orde for at dommene avviker fra tidligere rettspraksis og en uttalelse fra Finansdepartementet om hvor grensen for omklassifisering går, og at det nå er et sterkt behov for klargjøring og forutsigbarhet. Det har også vært reist skriftlig spørsmål til finansministeren om han vil ta initiativ til klargjøring av skattemessig behandling av earn-out avtaler, men finansministeren har i svar datert 13. november 2009 avvist at det er behov for dette. 1 Kriterier for lønnsbeskatning Den alminnelige forståelsen av skatteloven 5-10 og begrepet enhver fordel vunnet ved arbeid er at det skal anses som svært vidtfavnende jf. uttrykket enhver (se Rt.

19 Earn-out og fortsatt arbeidsplikt ved salg av virksomhet S I D E s Pre-Finans, på s ) Utgangspunktet i skatteretten er videre at de skattemessige virkninger av en transaksjon beror på det innhold partene selv har gitt transaksjonen, bedømt etter alminnelige formuerettslige regler dvs at den materielle ordning partene har etablert også styrer skattevirkningen ( se Rt s Byedommen). Omklassifisering innebærer ikke gjennomskjæring, men at avtalepartenes betegnelse må vike for en riktig skatterettslig bedømmelse av faktiske forhold.(se Rt s. 1307, Skogli, premiss 23). Retten skal foreta en selvstendig prøving av skattyters opplysning, etter en fri bevisvurdering, for å fastsette det mest sannsynlige faktum som legges til grunn for ligningen. (se Rt s. 146 SEB-dommen, premiss 112 og Rt s. 813 Maritime, premiss 53 ) Selv om begrepet enhver fordel vunnet ved arbeid anses vidtfavnende, så er det ikke tilstrekkelig for lønnsbeskatning at det er en eller annen sammenheng mellom et vederlag og et arbeidsforhold, det kreves noe mer enn rent faktisk årsakssammenheng. Det må vurderes om det i det enkelte konkrete tilfelle er en så nær sammenheng mellom arbeid og fordel at det er naturlig å se den som vunnet ved arbeidet. (se Rt s Hagerup). Når det gjelder spørsmål om earnout skal beskattes som lønn, så har Finansdepartementet (se Utv. 1999/225 FIN) gitt uttrykk for at følgende kombinasjon av forhold kan gi grunnlag for delvis omklassifisering, men at den nærmere bevismessige og praktiske bedømmelse må foretas av ligningsmyndighetene : o Aksjevederlag i avtalen synes høyere enn selskapets verdier og inntjeningsevne kan forklare, gitt at de gamle eiere snarlig avslutter eller vesentlig innskrenker sin aktivitet o De gamle eiere binder seg til en lengre arbeidsperiode i bedriften, evt. kombinert med forbud mot å starte konkurrerende virksomhet o De lønnsmessige vilkår i denne arbeidsperioden er atskillig under markedsverdi. I ettertid har flere forsøkt å unngå omklassifisering ved at man sørger for at selgeren i alle fall har en lønn som minst er på markedsnivå eller kanskje godt over markedsnivå. Det har imidlertid vist seg gjennom disse siste to dommene at det i seg selv ikke er nok. 2 Nærmere om Skoglidommen og Maritime-dommen. Skoglisaken ( Rt s. 1537), gjaldt salg av enkeltmannsforetak hvor Skogli var eneste maler i firmaet, men han hadde to underentreprenører fast knyttet til virksomheten. Det var avtalt bindingstid for Skogli, men denne ble ikke ansett som rettslig bindende. Høyesterett uttalte : o Jeg tolker både Paulsen-og Alstdommen slik at man ved den skatterettslige bedømmelsen av forretningsverdien skal holde utenfor verdien det har for kjøper at selger tar ansettelse hos ham etter overdragelsen. Forretningsverdien skal fastsettes som om selgeren tenkes borte. Dette innebærer at personavhengig forretningsverdi trekkes ut før den skatterettslige forretningsverdien fremkommer o (35)Jeg legger videre til grunn at i den grad det i forbindelse med virksomhetsoverdragelse ytes vederlag eller annen fordel foranlediget av selgers senere innsats for kjøper, må dette anses som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven 5-10 og beskattes som arbeidsinntekt

20 SIDE 20 Earn-out og fortsatt arbeidsplikt ved salg av virksomhet o (49)For meg er det ikke avgjørende om klausulen om bindingstid var reell følger uansett at det var en forutsetning at Skogli tok ansettelse.. Høyesterett synes å ha lagt avgjørende vekt på at styreleder /daglig leder hos kjøper bekreftet at det var en forutsetning at Skogli skulle arbeide en periode etter overdragelsen, og at det ville ha blitt betraktet som et brudd på forutsetningen for kjøpsavtalen om han hadde sluttet umiddelbart. Når det på dette grunnlaget var klargjort en sammenheng mellom vederlag og senere arbeid, så ga Høyesterett uttrykk for at lønnsnivå hos ny eier var uten særlig betydning. Saksøker hadde med henvisning til Finansdepartementets uttalelse påberopt at siden selger hadde markedslønn hos ny eier, så var ikke vilkårene for omklassifisering tilstede. Men høyesterett avviste altså at lønnsnivå hos ny eier var avgjørende. Maritime-dommen i Rt s. 949 gjaldt salg av aksjeselskapet Maritime Industry Services AS som hadde 47 ansatte samt innleide personer. Selskapet var eid av tre aksjonærer som også arbeidet i selskapet. Samlet kjøpesum utgjorde 12 millioner, hvorav 5 millioner ble betalt sammen med overdragelse av ca. 91% av aksjene. Det var en forutsetning for dette vederlaget at selskapet oppnådde et bestemt resultat i salgsåret. Restvederlaget på 7 millioner ble overført i to etapper sammen med de siste ca. 9% av aksjene. Forutsetningen for de siste to etappe-betalingene var at selgerne fortsatt var ansatt i bedriften på betalingstidspunktene. Høyesterett la til grunn at en klausul i salgsavtalen om arbeidsplikt og karens var reell, og at betaling av de siste 7 millionene var betinget av at selgerne etterlevde denne klausulen. Høyesterett uttalte videre at selgerne : Høyesterett synes å ha lagt avgjørende vekt på at styreleder/ daglig leder hos kjøper bekreftet at det var en forutsetning at Skogli skulle arbeide en periode etter overdragelsen, og at det ville ha blitt betraktet som et brudd på forutsetningen for avtalen om han hadde sluttet umiddelbart.

Rettledning til RF-1098 Formue av næringseiendom 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet

Rettledning til RF-1098 Formue av næringseiendom 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet Rettledning til RF-1098 Formue av 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet Hvem skal levere RF-1098? Skattyter eller selskap med deltakerfastsetting som eier som skal verdsettes etter forskrift 19. november

Detaljer

Rettledning til RF-1098 Formue av næringseiendom 2017 Fastsatt av Skattedirektoratet

Rettledning til RF-1098 Formue av næringseiendom 2017 Fastsatt av Skattedirektoratet Rettledning til RF-1098 Formue av 2017 Fastsatt av Skattedirektoratet Hvem skal levere RF-1098? Skattyter eller selskap med deltakerfastsetting som eier som skal verdsettes etter forskrift 19. november

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

HVEM SKAL OVERTA HYTTA? Advokat Randi B. Bull og advokat Anne-Sofie Rolfsjord 21. oktober

HVEM SKAL OVERTA HYTTA? Advokat Randi B. Bull og advokat Anne-Sofie Rolfsjord 21. oktober HVEM SKAL OVERTA HYTTA? Advokat Randi B. Bull og advokat Anne-Sofie Rolfsjord 21. oktober 2015 10 gode råd for et vellykket generasjonsskifte 1. Snakk med familien om dine ønsker. 2. Sett deg inn i hvilke

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter AKTUELT Tekst: Gjesteskribenter: advokat Thorvald Nyquist og advokatfullmektig Ina Wikborg, Deloitte Advokatfirma DA Foto: Arvi Tikkanen & IstockPhoto DOKUME 68 ESTATE MAGASIN 4/2008 NTAVGIFT flere tilpasningsmuligheter

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Høringsnotat - Forskriftsbestemmelser til ny metode for formuesverdsettelse av utleid næringseiendom

Høringsnotat - Forskriftsbestemmelser til ny metode for formuesverdsettelse av utleid næringseiendom Høringsnotat - Forskriftsbestemmelser til ny metode for formuesverdsettelse av utleid næringseiendom Side 1 1. Bakgrunn I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 er det vedtatt en ny verdsettelsesmetode

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2

Detaljer

Hvor vanlig er eiendomsskatt i Norge? Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)viser at av 355 av 428 kommuner i Norge har innført eiendomsskatt.

Hvor vanlig er eiendomsskatt i Norge? Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)viser at av 355 av 428 kommuner i Norge har innført eiendomsskatt. Spørsmål og svar eiendomsskatt Fra og med 2016 innføres eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom som ubebygde tomter, fritidsboliger mv. Eiendomsskatt på næringseiendom samt verk og bruk i Oslo kommune

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Dokumentavgift ved oppløsning av sameie

Dokumentavgift ved oppløsning av sameie Dokumentavgift ved oppløsning av sameie Sundvolden 08.09.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare Innhold Dokumentavgift ved oppløsning av sameie, der sameiet består av flere bruksnumre. Må hele sameiet

Detaljer

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32 Vår dato Din dato Saksbehandler 19.05.2017 05.04.2017 Anna Lie 800 80 000 Din referanse Telefon Skatteetaten.no 46055-501-5460393 22077350 Org.nr Vår referanse Postadresse 2017/418932 Postboks 9200 Grønland

Detaljer

Salg mv. av fast eiendom

Salg mv. av fast eiendom Salg mv. av fast eiendom Skattereglene ved salg mv. av bolig, fritidseiendom og tomt. Innhold Innledning 3 Hva regnes som realisasjon? 4 Når regnes en eiendom som realisert? 4 Skattefri gevinst ved salg

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (v14) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Investering i fast eiendom/ bolig skatt, generasjonsskifte mv. Advokat, Siv.øk. NHH Per Asle Ousdal Advoka7irma Bull Årstad ANS.

Investering i fast eiendom/ bolig skatt, generasjonsskifte mv. Advokat, Siv.øk. NHH Per Asle Ousdal Advoka7irma Bull Årstad ANS. Investering i fast eiendom/ bolig skatt, generasjonsskifte mv. Advokat, Siv.øk. NHH Per Asle Ousdal Advoka7irma Bull Årstad ANS. Foredrag for Huseiernes landsforbund 6. mars 2014 Disposisjon Innledning

Detaljer

Høring av utkast til forskrift om fastsetting av inngangsverdi ved realisasjon av landbrukseiendom

Høring av utkast til forskrift om fastsetting av inngangsverdi ved realisasjon av landbrukseiendom Notat Til høringsinstansene Høring av utkast til forskrift om fastsetting av inngangsverdi ved realisasjon av landbrukseiendom I Innledning Skatteloven 9-3 sjette ledd ble med virkning fra 1. januar 2005

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling

Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling 2016-11/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret 2016.

Detaljer

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS Side 1 av 5 Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos I henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Skattemessig gjennomskjæring

Skattemessig gjennomskjæring Skattemessig gjennomskjæring Aktualitet - mål Skattemessig gjennomskjæring stadig aktuelt, særlig i lys av to nyere dommer fra Høyesterett Conoco Pillips III (fisjon «i spranget» og Armada Eiendom AS (avskjæring

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour v16) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 Oppgave a: Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Skatt på arv og gave

Skatt på arv og gave Skatt på arv og gave Aktualitet Arveavgiften fjernet i 2014 kontinuitet innført som hovedregel «Arver» også inngangsverdier og andre skatteposisjoner latent skatt overføres til arving/gavemottaker Praktiske

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 06.03.12 Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning (Skatteloven 5-1 annet ledd, jf. 9-3 fjerde ledd) Saken gjaldt

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

VEDLEGG TIL SELVANGIVELSEN 2016 VEDLEGG TIL SELVANGIVELSEN 2016 DEN ENKELTE SAMEIER I SAMEIET SOLHAUGEN COLLETS GATE, 0169 OSLO

VEDLEGG TIL SELVANGIVELSEN 2016 VEDLEGG TIL SELVANGIVELSEN 2016 DEN ENKELTE SAMEIER I SAMEIET SOLHAUGEN COLLETS GATE, 0169 OSLO VEDLEGG TIL SELVANGIVELSEN 2016 Skatt Øst Oslo Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref. Vår ref. Ansvarlig partner: 189740001/HPS/HPS Jan-Erik Nielsen Oslo, 10. april 2017 20562 VEDLEGG TIL SELVANGIVELSEN

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd)

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 23/13. Avgitt 1.11.2013. Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, 10-40 første ledd, 10-41 annet og tredje ledd, 10-44

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum og jus Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 28 /11. Avgitt 8.12.2011 Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på fusjon med etterfølgende nedbetaling av gjeld (skatteloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01916-A, (sak nr. 2009/276), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01916-A, (sak nr. 2009/276), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01916-A, (sak nr. 2009/276), sivil sak, anke over dom, Staten v/skatt nord (advokat John Steen Holm) mot Hurtigruten ASA (advokat Harald

Detaljer

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform Side 1 av 8 Rettskilder Uttalelser Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 28.01.2015 Avgitt: 25.11.2014 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Aksjesalg og etterfølgende fisjon ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring) Et selskap (S AS) driver to virksomheter,

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C D (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) mot Statens kartverk

Detaljer

Fisjon/fusjon er meget praktisk i en rekke tilfeller eksempler:

Fisjon/fusjon er meget praktisk i en rekke tilfeller eksempler: Fisjon og fusjon Aktualitet - mål Fisjon/fusjon er meget praktisk i en rekke tilfeller eksempler: Sammenslåing (fusjon) eller fisjon (deling) i ren form Etablering av konsernstruktur/konserninterne omorganiseringer

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30 /11. Avgitt 16.12.2011 Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser (skatteloven 11-7 og 11-8) Tre personlige

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013. Omstrukturering AS og borettslag (Skatteloven 14-90, ulovfestet gjennomskjæring, skattefri fusjon etter ulovfestet rett

Detaljer

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften

Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften Generasjonsskifte Aktualitet - mål Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften Norsk undersøkelse for noen år siden: 37% planla generasjonsskifte de neste 5 år 50% neste

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

JU Skatte- og avgiftsrett

JU Skatte- og avgiftsrett JU-407 1 Skatte- og avgiftsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering JU-407, forside Dokument Ikke vurdert JU 407 - CASE Dokument Ikke vurdert 1 Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Spørsmål 2 Skriveoppgave

Detaljer

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen Mye taler for lovfesting Legalitetsprinsippet Respekt for Stortinget som lovgivende myndighet Forutberegnelighet 3 Omgåelse er noe

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding II AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding II AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding II AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

Streiftog i rettslige rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud

Streiftog i rettslige rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud Streiftog i rettslige spørsm rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud i nye lokaler hos Polaris World Norway AS for Resort Homes 14. august 2007 Presentasjon av advokat

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

vil medføre konsernopphør etter skattelovforskriften («fsfin») med hensyn til tidligere skattefri konsernintern overføring.

vil medføre konsernopphør etter skattelovforskriften («fsfin») med hensyn til tidligere skattefri konsernintern overføring. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 6 /14. Avgitt 11.3.2014 Spørsmål om konsernbrudd etter konsernintern overføring (Fsfin 11-21-10) Spørsmålet var om salg av aksjene i Datterdatter (EU-land

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra

Detaljer

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet . Lønnsutviklingen for toppledere Beregningsutvalget har siden 996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO)

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer