Vedlegg for rapport Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg for rapport Formueskattens rolle for investeringer i distriktene"

Transkript

1 Vedlegg for rapport Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? November 2012 En rapport fra BedreSkatt Utarbeidet av NyAnalyse AS Innholdsfortegnelse 7. VEDLEGG SKATTEINNGANG FOR AS NORGE TALL OG FAKTA OM REGIONER OG SYSSELSETTING HVOR KOMMER JOBBVEKSTEN I NORGE? KORT OM FORMUESSKATTENS VIRKNINGER PÅ NYSKAPING FJERNING AV HELE FORMUESSKATTEN ELLER DELEN PÅ ARBEIDENDE KAPITAL BEDRIFTSEKSEMPLER TILKNYTTET FORMUESSKATTEN SITATER FRA VIKTIGE BEDRIFTSLEDERE OG EIERE I NORGE ULIKE FORMUESOBJEKTERS BIDRAG TIL FORMUESSKATT EGENKAPITAL ETTER BRANSJE OG REGION BANKENE ØKER FOR TIDEN KRAVENE TIL EGENKAPITAL I BEDRIFTENE

2 7. Vedlegg 7.1 Skatteinngang for AS Norge Det har vært en kraftig økning i skatteinngangen de siste 10 årene i Norge. En årsak er selvfølgelig høye oljeskatter, men også skatteinntekter fra fastlands- Norge har steget betydelig. Andelen av samlede skatteinntekter som følger av formuesskatt på arbeidende kapital er ca 0,7 prosent i Figuren nedenfor viser hvor lite relativt sett formuesskatte betyr i den større fiskale sammenhengen, og målt opp mot over 1300 milliarder i samlede inntekter på statsbudsjettet. Skatteproveny arbeidende kapital Ifølge Handlingsregelen for merbruk av oljepenger etter innføringen i 2001, skulle prioriteringen av oljepengebruken gå til forskning og utdanning, infrastruktur og skattereduksjoner. Dette var langsiktige investeringer som bidro til å øke vekstevnen i økonomien. En økning i eier- og bedriftsbeskatningen siden 2005 har gått i motsatt retning. En reduksjon i formuesskatten ved å innføre fritak for arbeidende kapital, vil være i tråd med intensjonen i Handlingsregelen slik en Arbeiderpartiregjering utformet dette i mars Det er slik at formuesskatten på arbeidende kapital kun utgjør i underkant av 1 prosent av samlede skatter og avgifter i fastlandsøkonomien i 2012 (anslag). Av hele inntektssiden på statsbudsjettet er andelen drøyt 0,5 prosent. De siste årene har finansdepartementet oppjustert skatteinntektene med mellom 10 og 30 mrd kroner mer enn det som var anslått i budsjettdokumentene. En forenklet tilnærming til provenydiskusjonen for arbeidende kapital er at provenyet i praksis ligger innenfor feilmarginen til departementets anslag på skatteinntekter. Figur 7.1 Fordeling av ulike skatter og avgifter, Påløpt for Fastlands- Norge i 2012 Direkte skad på inntekt 28,8 % Direkte skad på Annen formuesskac 0,7 % bedrieer Formuesskac på arbeidende 8,4 % kapital 0,7 % Eiendomsskac, andre skacer og avgider 3,8 % SæravgiEer og toll 10,1 % TrygdeavgiE 10,5 % MerverdiavgiE 22,1 % Arbeidsgiveravgi E 14,9 % Kilde: Prop. 1 LS Skacer og avgider

3 7.2 Tall og fakta om regioner og sysselsetting Befolkningsvekst siste året Tabell 7.1 Befolkningsendringer 2011K4-2012K3 Kommun er i gruppe Fødselsover skudd Innvandring Utvandring Innflytting Utflytting Netto innvandring Størrelse Folketall < > Totalt Kilde: SSB Tabellen over viser befolkningsvekst dekomponert etter fødselsoverskudd, flytting og innvandring de siste fire kvartal. I kommuner med færre enn innbyggere er det et negativt fødselsoverskudd, det betyr at uten flytting og innvandring ville folketallet ha blitt redusert i alle disse kommunene. Innvandring sikrer befolkningsvekst i alle kommunestørrelser, men av en innvandring på nesten mennesker siste fire kvartal, bosatte bare seg i de 229 kommunene med færre enn innbyggere. Tabell 7.2 Befolkningsendringer etter fylke, 2011K4-2012K3 Fylke Folketall Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting Utflytting Netto innvandring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: SSB Tabellen viser befolkningstrender på fylkesnivå. Fødselsoverskuddet kommer særlig i Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Sør- Trøndelag. Dvs. i fylkene med de største byene/regionene. Innvandringene kommer til de samme regionene. 34

4 Sysselsetting etter sektor Tabell 7.3 Sysselsetting etter kommunestørrelse, per 4.kvartal 2011 Størrelse Kommuner i gruppe Alle sektorer Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak < % 1 % 31 % 64 % % 2 % 28 % 65 % % 2 % 25 % 68 % % 2 % 22 % 69 % % 2 % 18 % 70 % > % 1 % 14 % 71 % Totalt % 2 % 18 % 70 % Kilde: NyAnalyse Tabellen viser antall sysselsatte etter kommunestørrelse og fordeling av sysselsettingen mellom sektorer. Vesenlige trender er: Kommunal sektor er en viktigere arbeidsgiver i de små kommunene Statlig forvaltning har størst representasjon i de store kommunene. Privat sysselsetting er høyest i de største kommunene. Tabell 7.4 Sysselsetting etter kommunestørrelse, per 4.kvartal 2011 Fylke Alle sektorer Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Østfold % 2 % 19 % 70 % Akershus % 1 % 15 % 72 % Oslo % 0 % 12 % 73 % Hedmark % 2 % 21 % 65 % Oppland % 2 % 21 % 68 % Buskerud % 1 % 18 % 73 % Vestfold % 2 % 18 % 70 % Telemark % 2 % 22 % 68 % Aust- Agder % 2 % 20 % 69 % Vest- Agder % 2 % 20 % 70 % Rogaland % 2 % 16 % 75 % Hordaland % 2 % 17 % 71 % Sogn og Fjordane % 3 % 22 % 67 % Møre og Romsdal % 2 % 20 % 71 % Sør- Trøndelag % 2 % 17 % 67 % Nord- Trøndelag % 3 % 21 % 67 % Nordland % 3 % 23 % 62 % Troms % 3 % 21 % 59 % Finnmark % 3 % 25 % 59 % Totalt % 2 % 18 % 70 % Kilde: NyAnalyse Statlig forvaltning er særlig representert på Østlandet, Sør- Trøndelag og i de nordlige fylkene. Privat sysselsetting er høyest på Vestlandet, men også høy på Østlandet. Lavest i Nord- Norge. 35

5 Bedriftsstørrelse / Næringsstruktur Størrelse Kommun er i gruppe Alle størrelse sgrupper Ingen og over < > Totalt Kilde: SSB / NyAnalyse Av i alt bedrifter med flere enn 250 er 90% lokalisert i kommunene med flere enn innbyggere. De store bedriftene er lokalisert i de store kommunene, hvor også tilgangen på arbeidskraft gjør det mulig å drive større virksomhet. I de minste kommunene er det få av de største bedriftene, men i snitt har kommuner med færre enn innbyggere 6 større bedrifter (mer enn 50 ). Fylke Alle størrelsesgrupper Ingen og over Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: SSB De store bedriftene er lokalisert i tilknytning til de store byene. 36

6 7.3 Hvor kommer jobbveksten i Norge? Svak privat jobbvekst i Oppland, men sterk vekst i Rogaland Hvis man ser nøyere på i hvilke sektorer de nye sysselsatte har kommet, så er det store regionale forskjeller. Et eksempel er Oppland fylke som de siste elleve årene har hatt en sysselsettingsvekst på 3250 årsverk, men bare omtrent 10 prosent av disse kommer i privat sektor. På motsatt side er Hordaland og Rogaland hvor nesten 80 prosent av de nye sysselsatte kommer i privat sektor. Med unntak av Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark så ligger alle fylkene mellom 36 og 80 prosent av nye sysselsatte i privat sektor. Nederst finner vi de tre nordligste fylkene og Østfold og Telemark. Fylke I alt, alle næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenesteyt ende næringer Endring Off.adm. og forsvar, sosialforsi kr. Undervisni ng Helse- og sosialtjene ster Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum bransje Kilde: SSB / NAV, sammenstilt av NyAnalyse, kommuner som har slått seg sammen el. er ikke med i statistikk Ujevn fordeling av nye jobber mellom næringer Selv om antall sysselsatte har økt med siden 2000 så betyr ikke det at alle sektorer har økt like mye. Forsvaret har blitt kraftig nedbygd i antall sysselsatte og det samme har landbruket. Det er omtrent færre som jobber i landbruket i dag enn det var i år De sektorene med flest nye sysselsatte er tjenesteytende sektor samt helse og omsorgssektoren. Til sammen er veksten her på nærmere sysselsatte. Tjenesteytende sektor er ikke spesielt dekkende og omfatter alt fra oljekonsulenter til i dagligvarebutikkene. Veksten i helse og omsorgssektoren er en politisk prioritering og delvis en følge av en rikere og eldre befolkning. Vi bør likevel nevne at mange jobber deltid i helse og sosialsektoren. 37

7 Innvandring forsterker trenden Innvandrere: Som en følge av den store forskjellen i økonomiske utsikter mellom Norge og våre naboland i Europa har vi hatt en stor økning i innvandrere de siste fire årene. Disse trekker inn mot de sterke vekstsentrene i Norge og forsterker bildet av sentraliseringen av Norge. Likevel stor vekst i antall sysselsatte innvandrere i distriktet Selv om de fleste trekker til de store byene er det også mange som trekker til tynnere befolkede fylkene. Finnmark for eksempel har hatt en økning 44 prosent i antall sysselsatte innvandrere i perioden Et annet fylke som har hatt stor vekst er Sogn og Fjordane som hadde en 60 prosents økning. Færre norske og flere sysselsatte med innvandrerbakgrunn Siden 2008 har det blitt færre norske sysselsatte, dette skyldes i stor grad folk som går ut av arbeidsmarkedet med pensjon er flere enn de som kommer inn i arbeidsmarkedet. Dette er en konsekvens av de store etterkrigskullene. Denne negative effekten på sysselsettingen kompenseres fullt ut og mer til av innvandring. Hele nye sysselsatte innvandrere i Norge gjør at vi har hatt en betydelig sysselsettingsvekst i Norge de siste årene. Arbeidstilbudet har vært mer fleksibelt enn noen gang før, og det er i stor grad innvandrerne som gjør at vi har fått til dette. Noen få har positiv sysselsettingsvekst uten innvandrere. Når vi trekker fra innvandringen på sysselsettingstallene får vi nemlig et noe annet bilde. Det er bare Rogaland, Hordaland og Oslo som ville hatt positiv sysselsettingsvekst fra 2008 til i dag hvis du ikke regner med innvandrerne. Det betyr at vi hadde hatt færre hoder og hender i arbeid i resten av våre fylker uten arbeidsinnvandring i dag enn vi hadde hatt i De tre nabofylkene Buskerud, Telemark og Vestfold ville alle hatt 3000 færre sysselsatte i 2011 hvis det ikke hadde vært for innvandringen fra

8 Tabell 7.5 Sysselsetting med og uten innvandring Sysselsatte innvandrere 2011 Andel Netto sysselsettingsen dring Netto sysselsettingsen dring blant innvandrere Netto sysselsetting ekskl. innvandring Fylke Sysselsatte 2011 Østfold % Akershus % Oslo % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- Agder % Vest- Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør- Trøndelag % Nord- Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Sum % Kilde: SSB, sammenstilt av NyAnalyse 39

9 7.4 Kort om formuesskattens virkninger på nyskaping Et problem med formuesskatten er at den skaper mindre insentiv til og miljø for investeringer i oppstartbedrifter. I Norge er det mer vanlig å bruke oppsparte midler til å pusse opp badet enn å være med på nyskapende virksomhet. Steget fra småsparer til å delta i næringsutviklingen, både lokalt og nasjonalt, oppfattes som stort for mange. Formuesskatten må betales løpende. En investor som vurderer å investere i et usikkert prosjekt hvor det tar lang tid fra oppstart til inntjening, vil risikere å måtte betale formuesskatt i en periode på en investering som ikke gir løpende avkastning. Formuesskatten påfører investoren en økende negativ tidseffekt. Hvordan effekten vil slå ut, vil avhenge av flere forhold, blant annet om prosjektet startes som en sidevirksomhet til eksisterende drift eller om prosjektet finansieres separat. Hvis et prosjekt skal finansieres separat fra annen virksomhet, vil formuesskatten diskriminere prosjekter som har tilsvarende forventet avkastning før skatt, men hvor det tar lengre tid fra oppstart av et prosjekt til inntjening. En kan si at formuesskatten er innrettet slik at den medfører et behov eller en forventning hos investorer om årlige utbytteutdelinger for selskaper som ikke er lett omsettelige. Formuesskatten bidrar til å vri plassering av formue vekk fra næringslivsinvesteringer. Utviklingen fra oppstart til kommersielt produkt kan ta lang tid. I noen tilfeller må eierne i tillegg betale formuesskatt underveis og lenge før realisasjon av investeringen. Det medfører at færre slike prosjekter realiseres enn uten slik særnorsk beskatning av formue. Det er vanskelig å anslå samfunnsnytten av slike prosjekter og hvordan miljøet for utvikling av oppstartsbedrifter i Norge ville ha vært uten formuesskatt, men formuesskatten er trolig en faktor som motvirker utvikling av større bedriftsutviklingsmiljøer. Enkelte selskaper kan også oppleve at formuesskattens innrettning medfører en ekstra hindring mot å børsnotere et selskap. Ved å notere et selskap på børs vil formuesverdsettelsen av eierposter i et selskap bli bestemt basert på kursverdi og ikke lengre av fastsatt formuesverdi i ligningen. Selskaper med stort markedspotensial kan få en verdsettelse i markedet som i stor grad overstiger formuesverdsettelsen i selskapet. BOKS - Svensk forskning på betydning av formuesskatt Åsa Hansson, forsker ved Lund Universitetet i Sverige, har studert virkningen av formuesskatt på antallet gründere mellom ulike land. Tallene tyder på at færre starter nye bedrifter i et regime med formuesskatt ved å sammenlikne skattevilkår i OECD- landene. Å fjerne formuesskatten kan føre til at andelen egenetableringer øker med mellom 0,2 og 0,5 prosentpoeng. Dette betyr isolert sett fra hennes analyse et mulig tap av mellom og selvstendig næringsdrivende i Norge. I tillegg kommer effekter for eksisterende næringsliv. Disse virkningene på arbeidsplasser i Norge kan bli større etter at Sverige har fjernet formuesskatten og i disse dager reduserer selskapsskatten på overskudd. 40

10 7.5 Fjerning av hele formuesskatten eller delen på arbeidende kapital Tabell 7.6 Etter- skatt avkastning ved ulike formuesplasseringer Boliginvestering Rentemarked Næring Før skatt på investors hånd 4,0 % 4,0 % 4,0 % Etter skatt - Uten formuesskatt 4,0 % 2,9 % 2,9 % - Uten formuesskatt på arbeidende kapital 3,7 % 1,8-2,9 % 2,9 % - Med formueskatt 3,7 % 1,8 % 1,8 % Kilde: NyAnalyse, basert på Norges Bank Staff memo 2010/1 Dagens skattesystem har flere skjevheter. En viktig skjevhet er den lave beskatningen av bolig. Dette i form av flere fritak; Rentefradrag for privatpersoner på gjeldsrenter Skattefritt salg av bolig etter ett års botid Skattefri leieinntekter ved utleie av deler av bolig Flere av disse fritakene kan ikke fjernes, uten at det kan skape vesentlige problemer. For eksempel vil en fjerning av skattefritak ved realisasjon av bolig kunne påvirke mobiliteten i arbeidslivet. Måten en definerer arbeidende kapital vil påvirke virkningen, men om en fjerner formuesskatt på arbeidende kapital, blir det i prinsipp en skatt på bolig og bankinnskudd/børsnoterte aksjer. Dermed fremstår investeringer i næringslivet relativt bedre enn om de alternative investeringene også fikk tilsvarende skattelette. Siden boliggoder alt blir svært gunstig behandlet i formuesskatten da ligningsverdier ligger langt under markedsverdi, er nok denne effekten noe begrenset. Ønsker en å innrette formuesskatten slik at det skaper et sterkt insentiv til å flytte kapital fra boligsektoren til investeringer i næring kunne en ha hevet ligningsverdiene, samtidig som en faset ut formuesskatt på arbeidende kapital. 41

11 7.6 Bedriftseksempler tilknyttet formuesskatten Aass Bryggerier: Langsiktig vekst hindres av formuesskatten - Formuesskatt er en skatt på arbeidsplasser, sier adm. dir Terje Aass Selv bruker jeg nesten hele mitt utbytte til å betale formuesskatt. Med knappe marginer burde jeg prinsipielt avstått fra utbytte, og i stedet pløyd midlene tilbake i bedriften. Men det tillater ikke dagens skatte- og avgiftspolitikk politikk meg. Aass Bryggeri betalte i prosent av sin verdiskaping til det offentlig i form av skatter og avgifter. En bedrift og dens og eiere bidrar allerede til fellesskapet gjennom blant annet selskaps-, inntekts- og utbytteskatt og arbeidsgiveravgift. Ressursene som i dag brukes til å betale formuesskatten kan i vanskelige tider sikre etablerte arbeidsplasser og i gode tider bidra til nye arbeidsplasser. Uten formuesskatten vil skatteinngangen via selskapsskatten også øke. Tilbake vil bedriften få større bunnlinje som igjen beskattes. Staten vil ikke tape inntekter på å fjerne formuesskatten. Aass Bryggeri har 100 aksjonærer, blant annet fordelt på syv familiegrener. Rundt 90 prosent av den formuesskatten jeg betaler som bedriftseier, betales gjennom utbytte som tas ut av bedriften. Det er ikke en ukjent brøk for andre aksjonærer heller. Aksjonærene har et stort behov for å ta ut utbytte ut av bedriften for at aksjonærene skal kunne betale formuesskatten sin. I forlengelse av dette kan man stille spørsmål ved om vi i Norge ønsker et skattesystem der bedriftseiere driver med ekstrem skattetilpasning. Det vil blant annet si at bedriftseiere plasserer ressurser i eiendom for å unngå høy skatt. På denne måten fjernes ressursene fra å bli investert i produksjon. Ekstra uheldig er at formuesskatten må betales uansett om det går bra eller dårlig i bedriften det året. Vi ville latt ressursene bli i bedriften, investere langsiktig og ansatt flere dersom formuesskatten ble avskaffet. Den viktigste grunnen at Aass Bryggeri eksisterer, er at vi alltid har investert langsiktig. Vi bygger soliditet for å kunne stå imot blant annet finanskriser og den økende konkurransen fra for eksempel dagligvarebedriftene. Vi må hele tiden balansere mellom det å investere og ha liten gjeld i forhold til det å få en bunnlinje og tjene penger. Aksjonærene i Aass Bryggeri ville ikke øke forbruket av luksusvarer, slik noen later til å tro. Jeg er født inn i denne bedriften og har lært litt av å være med i en familiebedrift. Aass Bryggeri holdes oppe av det emosjonelle eierskapet. Vi må ha en interesse i bedriften ut over det at det skal gi en avkastning. Vi føler et stort ansvar for de arbeidsplassene vi har. Som industrimann blir jeg trist til sinns når de som driver nøkternt i stedet blir straffet. 42

12 Jangaard Export AS Formueskatten gjør det mindre lønnsomt å investere i distriktsarbeidsplasser - Slik formueskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet. Gunnar Haagensen, Jangaard Export. Kort om selskapet og virksomheten Jangaard Export er en av Norges største eksportører av hvit fisk. Bedriften har produksjonslokaler langs hele norskekysten og er dermed en viktig arbeidsplass flere steder. De har 336 i Norge og hovedkontoret ligger i Ålesund. Selskapet er eid av Haagensen familien som i årenes løp også har gjort investeringer i eiendom, primært i Ålesund. Kort beskrivelse av virksomhetens marked Jangaard Export har egne fiskemottak der de mottar fisk fra forskjellige kystbåter. Fisken flekkes (ryggbein fjernes), tørkes, saltes og pakkes hos selskapet før det ferdige produktet sendes direkte til kunder i Europa, Afrika og Sør- Amerika. Selskapet driver i et svært konkurranseutsatt marked med tøff konkurranse fra tilsvarende bedrifter i Kina og i EU. Som eksportbedrift er de helt avhengig av forutsigbare rammevilkår for å kunne gjøre investeringer i videre drift. Viktig hjørnesteinsbedrift Jangaard Export har alltid vært opptatt av å utnytte og skape bærekraftige verdier langs kysten. Selskapet sikrer nasjonalt eierskap av ressurser som uten deres virksomhet kanskje ville ligget ubrukt. Ved å holde fast på hele verdikjeden i Norge bidrar de til å skape arbeidsplasser i områder der det i utgangspunktet er lite private bedrifter. Det gir viktige ringvirkninger på annet næringsliv og bidrar til å finansiere lokal velferd. Hvor stor er skattebelastningen til selskapet? Vi i Jangaard Export har ingen problemer med selve skattenivået og betaler gjerne vårt bidrag til samfunnet. Det er ikke aktuelt å flytte ut av Norge. Det eneste er at vi synes dagens formuesskatt sender et rart signal til alle de som skaper lokale arbeidsplasser rundt omkring i landet. Vi betaler en formueskatt på ca fem millioner kroner i året som må tas rett ut av selskapet og dermed svekker selskapets konkurransekraft sammenlignet med våre utenlandske konkurrenter. Utbytteskatt kommer i tillegg på aktuelt utbytte som må tas ut for å betale formuesskatten. Paradokset er at investeringer i eiendomsdriften vår, som har verdier flere ganger investeringen innen fisk, utløser bare en femtedel av den formuesskatten vi betaler. Dette oppmuntrer til investering i fast eiendom i sentrale strøk, en investering som på sikt sannsynligvis vil ha en verdiøkning som er mangedobbelt av verdiøkningen eiendomsmassen innen fisk vil ha. 43

13 7.7 Sitater fra viktige bedriftsledere og eiere i Norge "Formuesskatten er skatt på arbeidsplasser. Hvorfor da betale formuesskatt når regjeringens uttrykte mål er å sikre norske arbeidsplasser?" "Selv bruker jeg nesten hele mitt utbytte til å betale formuesskatt." Terje Aass, bedriftsleder og eier, Aass Bryggeri i Drammen. ** "Formueskatten bidrar til redusert investering i næringsvirksomhet og økt investering i boliger. Lavere næringsinvestering gir mindre næringsvirksomhet og dermed lavere verdiskaping. Det fører til lavere barriere mot en svekkelse av konjunkturene i Norge" Adm. direktør Per Håvard Kleven, Kongsberg Devotek ** "Dette reduserer muligheten for fremtidig vekst, innovasjon, investering i ny teknologi og utvikling av nye produkter" "Ingen av Brunvolls konkurrenter blir belastet med formuesskatt slik vi blir i Norge" Terje Dyrseth, Adm. direktør i Brunvoll Holding AS, som eier familie- og industribedriften Brunvoll AS Andre viktige sitater fra politikk og næringsorganisasjoner "Høyre har programfestet å fjerne skatten på arbeidende kapital og å øke bunnfradraget i formueskatten. Vi har foreslått reduksjoner på i overkant av 3 milliarder hvert år, omtrent en fjerdedel av provenyet" Jan Tore Sanner, Finanspolitisk talsmann og nestleder i Høyre "Formueskatten er ikke perfekt. Men det er det beste vi har. En ensidig fjerning slik Høyre og FrP går inn for, vil være oppskriften på å gjeninnføre nullskatteyteren i Norge, gi klart større forskjeller i samfunnet og tappe felleskassa til samfunnet med rundt 15 mrd. kr" "Vi har også skapt nye arbeidsplasser i løpet av de fem siste årene. Det i tillegg til at norsk næringsliv har gått veldig bra i mange år også med formueskatt, gjør at jeg ikke er urolig for akkurat denne virkningen av beskatningen" Torgeir Michaelsen, AP- stortingsrepresentant og leder av Finanskomiteen 44

14 7.8 Ulike formuesobjekters bidrag til formuesskatt Tabell 7.7 Grunnlag for beregning av formuesskatt regler Ligningsobjekt Grunnlag for beregning av formueskatt Andel av markedsverdi i grunnlag Aksjer/fond 1. Børsnoterte Kursverdi/Markedsverdi per 1.1 i ligningsåret 100 % 2. Unoterte Skattemessig formuesverdi av selskapet per 1.1 året før ligningsåret. Skattemessig formuesverdi er for mange selskaper nær eller lik regnskapsmessig egenkapital. 3. Unoterte utenlandske Antatte salgsverdi per 1.1 i ligningsåret, evt. likt som norske børsnoterte selskap 4. Aksjefond Andelsverdien per 1.1 i ligningsåret /kombinasjonsfond /obligasjonsfond Bolig/eiendom Løsøre Avhenger av forholdet mellom markedsverdi og bokført verdi, normalt % av markedsverdi. Kan også være høyere eller lavere % 100 % Primær Etter sjablongregel, begrenset til 30 % av markedsverdi Normalt % av markedsverdi. Fritidseiendom Etter ligningstakst Normalt % av markedsverdi Sekundær Etter sjablongregel, begrenset til 60 % av markedsverdi Normalt % av markedsverdi Næringseiendom Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, alternativt etter sjablongregel, oppad begrenset til 60 % av markedsverdi. Maksimalt 60 % av markedsverdi Bil Listepris med fradrag for bilens alder 1-75 % Båt 75 % av forsikringssum, Evt. antatt salgsverdi Normalt 75 % av forsikringssum Innbo kr 0 % av forsikringssum Neste kr 20 % av forsikringssum Over 40 % av forsikringssum Annet Bankinnskudd Etter pålydende 100 % Fordringer Etter pålydende 100 % Pensjon Tvungen innskudd i pensjonssparing er fritatt, herunder Avhenger av pensjonsordning. Fleste utbredte ordninger er fritatt fra formuesbeskatning % Kilder: Skatteloven, FSFIN, FD boligkalkulator, Skatteetaten.no, Sammenstilt: NyAnalyse Tabellen over gir en oversikt over skattemessig verdsettelsen av forskjellige formuesobjekter. Det er særlig relevant å legge merke til verdsettingen av unoterte foretak. Formuesverdien av aksjer og eiendeler i selskaper fastsettes i forbindelse med ligningen av selskapet. Dette medfører en forsinkelse fra tidspunktet formuen i et selskap fastsettes til denne verdifastsettelsen inngår som grunnlag i skatteligningen til privatpersoner. I utgangspunktet danner regnskapsmessig verdi av egenkapitalen i et selskap grunnlaget for formuesfastsettelsen av aksjene i et selskap. Normalt korrigeres egenkapitalen for å komme frem til formuesverdsettelsen. Denne korrigeringen gjelder blant annet avvik mellom regnskapsregler og skatteregler for noen typer næringseiendom. På generelt grunnlag vil regnskapsmessig verdi av egenkapitalen være en god indikator for et selskaps bidrag til skattegrunnlaget i formuesskatten. 45

15 Selv om regnskapsreglene er omfattende er ikke regnskapsmessig verdsetting nødvendigvis sammenfallende med markedsverdi på et selskap. Ved foretaksoverdragelser vil selskap generelt prises basert på fremtidig evne til å skape verdier, noe som ofte vil utgjøre en vesentlig andel av selskapets verdi. Denne verdieffekten fanges ikke opp av formuesskatten, noe som medfører at det reelt sett gis en rabatt i fastsettelsen av et selskaps skattemessige formue. Denne rabatten vil avhenge av selskap og selskapstype. Et selskap som er i en næring som konsolideres eller har pressede marginer vil også kunne oppleve at formuesverdien fastsatt i ligningen er høyere enn markedsverdien av egenkapitalen i selskapet. Skille mellom primær- sekundær- og fritidsbolig Tabell 7.8 Forskjeller på skattebehandling av primær- sekundær- og fritidsbolig. Primærbolig Sekundærbolig Fritidsbolig Formuesverdsettelse Sjablongregel maksimalt 30 % av markedsverdi Sjablongregel maksimalt 60 % av markedsverdi Ligningstakst, fastsettes ved oppføring til maksimalt 30 % av byggekost og markedsverdi. Årlige reguleringer. Realisasjon av gevinst/fradrag for tap Primærbolig er fritatt for gevinstbeskatning ved mer enn et boår de siste to årene forut for salg Mulighet for fritak ved bruk av sekundærbolig som pendlerbolig. Fritatt ved egen bruk av fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene. Leieinntekter Leieinntekter er fritatt om inntektene utgjør mindre enn halve utleieverdien. Årlige leieinntekter på under kr er fritatt. 28 % skatt om årlige leieinntekter overstiger kr. Mulighet for skattefri leieinntekt ved bruk av sekundærbolig som pendlerbolig. Leie under er fritatt. 85 % av overskytenede leie skattelegges. Kilde: Skatteloven, Lignings ABC 10-11, Skatteetaten.no Fra tabellen er det tydelig at formue plassert i bolig har gunstig skattebehandling relativt til andre investeringsobjekter. Skattesystemet er altså ikke nøytralt da kombinasjonen av flere skattehjemler medfører at bolig er gunstig beskattet. Tabellen illustrerer årsaken til vridningen i sparesammensetning som følge av at vi har et skattesystem som favoriserer investeringer i primærbolig mv. 46

16 7.9 Egenkapital etter bransje og region Figur 7.2 Egenkapital etter bransje, tall i millioner kroner Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, bilverksteder Transport og lagring Overnapngs- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 0 Kilde: SSB Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyqng Forretningsmessig tjenesteyqng Grafen viser samlet egenkapital etter sektor. Særlig er det mye egenkapital samlet i industrisektoren, men også transport, it og varehandel har mye egenkapital. Tabell 7.9 Egenkapital etter bransje og fylke, tall for 2010 i millioner kroner. Industri Transport Varehandel Bygge- og anleggsvirksomhet Informasjons- sektor Alle fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB, sammenstilt av NyAnalyse Tabellen viser den regionale fordelingen av egenkapital basert på utvalgte bransjer. En stor andel av egenkapitalen befinner seg i de sterke næringslivsregionene, men også en del utenfor. Dette kan være en indikator på at tilgangen på egenkapital også er begrenset i en del regioner. 47

17 7.10 Bankene øker for tiden kravene til egenkapital i bedriftene Nedenfor er det sammenstilt noen utviklingstrekk for bankenes kredittpraksis hvor krav til egenkapital er en viktig del. Endring i samlet kredittpraksis Bankene blir spurt om utvikling i kredittpraksis de foregående tre månedene. Negative tall betyr strammere kredittpraksis sammenlignet med foregående kvartal. Faktorer som påvirker kredittpraksisen Bankene blir spurt om faktorer som påvirket utvikling i kredittpraksis de foregående tre månedene. Positive tall betyr strammere kredittpraksis sammenlignet med foregående kvartal. 48

18 Forklaring fra Norges Bank Bankene bruker en skala med fem alternativer for å svare på spørsmålene. Store endringer får dobbelt så stor vekt i beregningen av resultatene som små endringer. Svarene vektes med bankenes andel av endringen i utlån til ikke- finansielle foretak. De fremkomne nettotallene angis i en skala fra til 100 prosent. Dersom alle bankene i utvalget har svart med at det er noe innstramming i kredittpraksis, vil nettotallet være - 50 prosent. Dersom noen av bankene har strammet inn sin kredittpraksis noe uten at de andre bankene har endret kredittpraksis, vil nettotallet ligge mellom 0 og - 50 prosent. Dersom alle bankene i utvalget har strammet inn sin kredittpraksis mye, vil nettotallet være prosent. Bedrifter i distriktene rammes De virkelige store utslagene for innstramming i kredittpraksis kom under finanskrisen i 2008/2009. Vi ser likevel fra figurene at samlet kredittpraksis er strengere, og det er en klar indikasjon på at næringslivet opplever høyere lånekostnader og mindre tilgang på kreditt. Det er også slik at bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning. 49

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En informasjonsbrosjyre fra BedreSkatt basert på rapport utarbeidet av Ny Analyse

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

SpareBank1 Nøtterøy Tønsberg

SpareBank1 Nøtterøy Tønsberg SpareBank1 Nøtterøy Tønsberg Kapitalmarkedsdag Oslo 18. august 2015 Den internasjonale økonomiske uroen og usikkerheten i norsk økonomi som følge av oljeprisnedgangen, har så langt gitt begrensede utslag

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En rapport fra BedreSkatt utarbeidet i samarbeide med Ny Analyse AS Sammendragogkonklusjoner

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3.

Næringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. 1 Næringslivets økonomibarometer for Vestfold. kvartal 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. januar 201 Kort om undersøkelsen - - - 3 Utført i tidsrommet 28. oktober

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

2 kvartal 2013 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: Til en samlet verdi: 48,7 mrd

2 kvartal 2013 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: Til en samlet verdi: 48,7 mrd 2 kvartal 2013 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: 243 744 Til en samlet verdi: 48,7 mrd Antall kvinner som eier aksjer: 111 544 Til en samlet verdi: 14,3 mrd Det er til sammen 355 288 privatpersoner

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere

Detaljer

Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester

Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester SSB-Oslo 19. oktober 2018 Gunnar Claus Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk Avdeling for person- og sosialstatistikk Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

RAPPORT REGIONAL FORDELING AV ARBEIDERPARTIETS FORSLAG OM 15 MILLIARDER KRONER I SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER

RAPPORT REGIONAL FORDELING AV ARBEIDERPARTIETS FORSLAG OM 15 MILLIARDER KRONER I SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER RAPPORT REGIONAL FORDELING AV ARBEIDERPARTIETS FORSLAG OM 15 MILLIARDER KRONER I SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER MENON-PUBLIKASJON NR. 56/2017 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Leo A. Grünfeld Forord På

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.

Detaljer

Høring Kapitaltilgangsutvalget NOU 2018:5 Innspill fra Alliansen for norsk privat eierskap

Høring Kapitaltilgangsutvalget NOU 2018:5 Innspill fra Alliansen for norsk privat eierskap Til Nærings- og fiskeridepartementet Fra Alliansen for norsk privat eierskap Ved Jarle Hammerstad, Leder av arbeidsgruppen i Alliansen og leder av Handelspolitikk i Virke 29. juni 218 Høring Kapitaltilgangsutvalget

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kolumnetittel

Kolumnetittel 14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Agder på Børsen. Selskaper og aksjonærer fra Agder GEIR HARALD AASE, 4. SEPTEMBER 2017

Agder på Børsen. Selskaper og aksjonærer fra Agder GEIR HARALD AASE, 4. SEPTEMBER 2017 Agder på Børsen Selskaper og aksjonærer fra Agder GEIR HARALD AASE, 4. SEPTEMBER 2017 Egder på Børsen 370 365 360 355 350 345 340 335 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Private sparer mer i aksjer DET PRIVATE

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Thon Hotel Linne

Thon Hotel Linne Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Men først et bakgrunnsteppe Thon Hotel Linne - 17.11.2016 «Sakset fra» Lav rente lenge? Dagens rentebane Sysselsetting

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket. RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer