Statsbudsjettet 2008.

Transkript

1 5. oktober 2007 Deloitte Advokatfirma DA Statsbudsjettet Skatt og avgift

2 1. Innledning Endringer i anvendelsesområdet for reglene om norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS-reglene) og for fritaksmetoden Beskatning av NOKUS-deltakere og forholdet til fritaksmetoden presisering av lovteksten Skattlegging av gevinst ved utflytting av europeisk selskap (SE-selskap m.v.) Endringer i reglene om avskrivning av driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde m.v Endringer i rederiskatteordningen Ny rederibeskatningsordning Uttreden av gjeldende ordning Tonnasjeskatt Endringer i skattereglene for kraftforetak Skattemessig behandling av fri bolig i utlandet Skatteplikt ved utleie av mer enn halvparten av egen bolig Innføring av dokumentasjonskrav for utgifter på tjenestereiser m.v Endret verdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond ved formuesskatteligningen Endringer i 80-prosentregelen og skattebegrensningsreglen Korrigering av aksjers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag som følge av ikke mottatt utbytte Justering av overgangsreglene til skattereformen 2006 beregnet personinntekt Beskatning av bonus fra samvirkeforetak Endring i arveavgiftsloven innføring av årlig fribeløp Fritak for bruttoskatt ved realisasjon av tomt i landbruket Fritak fra leveringsplikten for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse Forhåndsutfylt selvangivelse for personlig næringsdrivende endringer i selvangivelsesfrister Bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen Endringer i lovbestemte beløpsgrenser m.v Endringer i merverdiavgiftsloven Næringsmessig utleie av fritidseiendommer Innføring av merverdiavgiftsunntak for omsetning av tjenester innenfor staten Endringer i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v Andre avgifter Co2 avgift Bilavgifter Grunnavgift på fyringsolje m.v

3 1. Innledning I dette nyhetsbrevet gis en oversikt over Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med fremleggelse av Nasjonalbudsjettet for inntektsåret Det gjøres oppmerksom på at vi vil sende ut et separat nyhetsbrev i tilknytning til de relativt omfattende regelendringer innenfor rederiskatteordningen. Vi minner om følgende seminar vedrørende Statsbudsjettet: Sted Bergen 8. oktober, kl Grand Hotell Terminus Haugesund 9. oktober, kl Park Inn Haugesund Airport Hotel Kristiansand 9. oktober, kl DnB NOR, Sjølystveien 3 Oslo 9. oktober, kl Deloitte, Karenslyst alle 20 Stavanger 9. oktober, kl Deloitte, Strandsvingen 14A Trondheim 8. oktober, kl Rica Nidelven Hotel Tønsberg 9. oktober, kl Quality Hotel Tønsberg, Vi avholder også separat kurs vedrørende Regjeringens forslag til nytt rederiskattesystem i Norge: Sted Bergen 10. oktober, kl Grand Hotell Terminus Haugesund 10. oktober, kl Haugesund Rederiforening Oslo 11. oktober, kl Deloitte, Karenslyst alle 20 Påmelding til Heidi Kristiansen: hkristiansen@deloitte.no Seminarene er gratis 2. Endringer i anvendelsesområdet for reglene om norskkontrollerte utenlandske selskaper (NOKUSreglene) og for fritaksmetoden Det er foreslått at EF-domstolens avgjørelse vedrørende Cadbury Schweppes-saken inkorporeres i de norsk NOKUS-reglene. Skatteloven foreslås endret slik at selskaper hjemmehørende i lavskatteland innen EØS som driver reell økonomisk virksomhet der ikke vil omfattes av NOKUS-reglene forutsatt at Norge kan kreve utlevert opplysninger fra myndighetene i landet (typisk etter skatteavtale). Reell økonomisk virksomhet er forutsatt å kreve tilstedeværelse i landet med egne ansatte, egne lokaler m.v. Følgende passus fra Ot.prp. nr 1 er verdt å merke seg: Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, bl.a. ved påviselig inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet. Etter gjeldende rett er utbytte fra og gevinster ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innen EØS unntatt fra skattlegging i Norge uavhengig av graden av økonomisk aktivitet forutsatt at aksjonæren er norsk selskap m.v. 2

4 Videre er utbytte fra norske selskaper unntatt fra kildeskatt ved utdeling til selskaper m.v. hjemmehørende i EØS uavhengig av satser som følger av skatteavtaler. Endringer i NOKUS reglene foreslås å tre i kraft med virkning for inneværende år. 3. Beskatning av NOKUSdeltakere og forholdet til fritaksmetoden presisering av lovteksten Det er foreslått at fritaksmodellen kun skal gjelde ved investeringer i selskaper m.v. hjemmehørende i lavskatteland innen EØS i den grad selskapet m.v. driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten det er hjemmehørende i, det vil si av en art som nevnt under beskrivelsen av forslaget til endringer av NOKUS reglene, jf. forrige avsnitt. Forslaget vil for det første ha stor betydning i de tilfeller selskaper m.v. hjemmehørende i lavskatteland (typisk investeringsselskaper m.v. - ikke sjelden hjemmehørende i Luxembourg) eies med mindre enn 50 % av norske aksjonærer. Videre er det foreslått at utdeling av utbytte fra norske selskaper m.v. til selskaper m.v. hjemmehørende i EØS bare skal unntas kildeskatt (etter fritaksmodellen) hvis det utenlandske selskapet driver reell økonomisk aktivitet. Utenlandske (sub)holdingselskaper m.v. vil derfor ofte kunne bli gjenstand for kildeskatt i Norge så sant skatteavtale med vedkommende land ikke unntar utbytte fra beskatning. Det er verd å merke seg at denne innskrenkningen av fritaksmodellen ikke fordrer at aksjonæren er hjemmehørende i lavskatteland Endringene i reglene i fritaksmodellen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret Skattlegging av gevinst ved utflytting av europeisk selskap (SEselskap m.v.) Etter gjeldende rett anses ikke utflytting av SE-selskaper til et annet EØS land som likvidasjon av SE-selskapet. Det er kun hjemmel for å foreta beskatning etter reglene om uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde, som innebærer at kun differansen mellom faktiske saldoavskrivninger og beregnede lineære avskrivninger kan beskattes i visse tilfeller. Det er foreslått at latente gevinster på eiendeler eiet av SE-selskaper hjemmehørende i Norge skal beskattes ved flytting av SE-selskapet til en annen EØS-stat. (Tilsvarende skal latent tap kunne beregnes på dette tidspunktet). Gevinst og tap beregnes etter hvert på utflytningstidspunktet (siste dag før selskapet anses skattemessig hjemmehørende i Norge etter norsk intern rett eller skatteavtale). Det er forutsatt at bestemmelsene i skatteloven om oppgjør av gevinst- og tapskonti m.v. ikke vil komme til anvendelse dersom SEselskapet fortsatt driver skattepliktig virksomhet i Norge (normalt via fast driftssted slik det er definert i skatteavtaler). Likeledes er det forutsatt at eventuelt underskudd til fremføring fortsatt vil være i behold i den grad selskapet fortsatt driver virksomhet i Norge via fast driftssted. De foreslåtte bestemmelsene gjelder eiendeler. Dette skal gjelde alle eiendeler. Ofte vil en vesentlig del av latente merverdier i et selskap relatere seg til goodwill. Dette er ikke omtalt i Ot.prp. nr 1, og det er uklart hvorvidt Finansdepartementet faktisk har ment at egen opparbeidet goodwill 3

5 (fremdeles) skal unntas fra beskatning ved flytting av SE-selskap. Slik vi ser det gir den foreslåtte lovteksten ikke hjemmel for beskatning av latent goodwill (da dette nettopp ikke er en eiendel ). Endringene i reglene om emigrasjon av SE selskaper forslås å tre i kraft med virkning for emigrasjon etter 4. oktober Endringer i reglene om avskrivning av driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde m.v. Departementet foreslår endringer i reglene om fastsetting av inntaksverdi, avskrivninger m.v. for driftsmidler (som etter sin art kan saldoavskrive) som tas inn og ut av norsk beskatningsområde. Endringene gjelder for driftsmidler eid av skatteyter hjemmehørende i EØS-land. Inntaksverdi (saldoverdi) på driftsmidler som tas inn i norsk beskatningsområdet skal beregnes basert på anskaffelseskost, fratrukket maksimale saldoavskrivninger etter norske regler i eierperioden (samt tillegg for eventuelle påkostninger). Inntaksverdien beregnes pr 1. januar i inntaksåret. For driftmidler som tidligere har vært i norsk beskatningsområdet trekker man fra tidligere norske avskrivninger i stede for de maksimale saldoavskrivningene ved beregning av inntaksverdi. Departementet advarer om regelendringer (innstramminger) dersom reglene blir missbrukt, eksempelvis hvor man kort tid før inntak av driftsmidler i norsk beskatningsområde selger driftsmiddelet konserninternt for å øke inntaksverdien. Inntaksverdien vil danne grunnlag for avskrivninger og eventuelle gevinster mens driftsmiddelet er i norsk beskatningsområde. Mens driftsmiddelet er i norsk beskatningsområde så avskrives det etter de ordinære norske avskrivningssatsene. For driftsmiddel som er midlertidig i landet, foretas det forholdsmessig avskrivning (det er ikke krav til at driftsmiddelet befinner seg innenfor norsk beskatningsområde pr. 31. desember for å få forholdsmessige saldoavskrivninger). Etter skatteloven skal det under visse betingelser foretas et inntektsoppgjør når driftsmidler som har vært saldoavskrevet tas ut av norske beskatningsområde. Reglene innebærer at positiv differanse mellom foretatte saldoavskrivninger og fingerte linære avskrivinger skal tilakeføres når driftsmiddelet tas ut av beskatningsområdet. Denne regelen foreslås opphevet for driftsmidler eid av skattyter hjemmehørende innenfor EØS området. Reglene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret For driftsmiddel som allerede er innenfor norsk beskatningsområde ved innføringen av de nye reglene er det ikke nødvendig å foreta omberegning av inntaksverdi. 6. Endringer i rederiskatteordningen Det foreslås at det innføres en ny rederibeskatningsordning med endelig fritak for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet og at den gjeldende rederibeskatningsordningen oppløses med virkning fra og med inntektsåret Ny rederibeskatningsordning I den nye rederibeskatningsordningen vil skipsfartsinntekter opptjent innenfor denne være endelig fritatt for skatt. Finansinntekter vil fortsatt bli beskattet i samme utstrekning som i dag. 4

6 Det er foreslått at reglene om inntektsoppgjør ved inntreden endres og at det innføres en ordning hvor differansen mellom markedsverdi og skattemessige verdier vil komme til beskatning. For inntreden i den nye ordningen fra ordinær beskatningsområde gis det en overgangsregel for inntektsårene 2007 og 2008 hvor det legges til grunn at regnskapsmessige verdier anvendes som et mål på markedsverdiene av driftsmidler m.v.. Eventuell gevinst i forbindelse med inntreden i ordningen kan inntektsføres med 20 % av gjenværende saldo pr år. Ved overgang fra den gjeldende rederibeskatningsordning til den nye ordningen skal det foretas et skatteoppgjør. Oppgjøret skal skje ved at det beregnes en differanse mellom markedsverdier og skattemessige verdier i selskapet. Som en praktisk tilnærming baseres verdsettelsen av driftsmidler m.v. på regnskapsmessige verdier pr. 31. desember To tredjedeler av beregnet gevinst ved inntektsoppgjøret skal føres på egen oppgjørskonto som skal inntektsføres lineært over 10 år fra og med inntektsåret En tredjedel av gevinsten kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak m.v.. Selskaper innenfor den nye ordningen kan i tillegg til kjernevirksomheten i form av drift og utleie av skip også drive virksomhet nært knyttet til denne kjernevirksomheten. Dette innebærer at også denne virksomheten vil bli fritatt for skatt. Nært tilknyttet virksomhet vil være strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide fartøy, samt fartøyer i konsernforbundet rederibeskattet selskap. Videre vil annen virksomhet nært tilknyttet sjøtransportvirksomheten i det rederibeskattede selskapet eller det konsernforbunede rederibeskattede selskapet bli ansett som nært tilknyttet virksomhet. Strategisk og kommersiell ledelse vil også omfatte andre selskapers skip i poolsamarbeid. Rene managementselskaper vil ikke omfattes av ordningen. 6.2 Uttreden av gjeldende ordning Hvis man velger å tre ut av den gjeldende ordning og gå over til ordinært beskatningsregime fra 1. januar 2007 skal inntektsoppgjøret ved uttreden skje etter dagens gjeldende regler. 6.3 Tonnasjeskatt Det foreslås ingen endring i reglene om tonnasjeskatt. 7. Endringer i skattereglene for kraftforetak Regjeringen foreslår følgende forslag til endringer i skattereglene for kraftforetak; Samordning av all ny, negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå samt mellom kraftforetak innen samme konsern tillates. o Negativ grunnrenteinntekt pr kraftverk beregnet fra og med inntektsåret 2007 skal kunne samordnes med positiv grunnrenteinntekt ved andre kraftverk som er eiet av samme skattyter (verksamordning). 5

7 o Adgang til samordning av positiv grunnrenteinntekt etter verksamordning hos et (ytende) foretak mot negativ grunnrenteinntekt etter verksamordning hos et annet (mottagende) konsernselskap i samme inntektsår (konsernintern samordning). Ordningen gjelder for selskapslignende kraftforetak som inngår i skattemessige konsern som omfattes av reglene om konsernbidrag. Risikotillegget i normrenten for beregning av friinntekt og fremføring av eventuell ny negativ grunnrenteinntekt fjernes. Den risikofrie renten skal tilsvare renten på statskasseveksler med et års løpetid. Videre reduseres risikotillegget i rente for fremføring av gammel, negativ grunnrente fra 4 % til 2 %. Satsen i grunnrenteskatten økes fra 27 % til 30 %. Disse endringene foreslås innført fra og med I tillegg foreslår regjeringen enkelte endringer som innføres fra og med 2008: Grensen for hvilke kraftverk som skal svare grunnrenteskatt reduseres fra kva til kva. Driftsstøtte til kraftproduksjon skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på lik linje med andre inntekter. Reglene for innfasing av minimums- og maksimumsgrensene i grunnlaget for eiendomsskatten for nye kraftverk justeres slik at de baseres på gjennomsnittlig faktisk produksjon over maksimalt 7 foregående driftsår. Departementet uttaler videre generelt at det vil bli vurdert også andre endringer slik at grunnrenteskatten ikke skal hindre en samfunnsmessig fornuftig opprustning/utvidelse av eksisterende kraftverk. 8. Skattemessig behandling av fri bolig i utlandet Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for fordel av fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet. Det legges opp til at fordelen skal begrenses til norsk leienivå for tilsvarende bolig. For pendlerboliger i utlandet foreslås det at skattefritaket videreføres. Endringsforslaget kommer som en følge av dom avsagt av Høyesterett 27. februar 2007 hvor resultatet ble at det ikke skulle betales arbeidsgiveravgift av fordel ved fri bolig dekket av arbeidsgiver i utlandet, ytelsen var heller ikke skattepliktig for arbeidstaker. Endringen innebærer at skattepliktig fordel også vil inngå i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift. 9. Skatteplikt ved utleie av mer enn halvparten av egen bolig Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt ved utleie av mer enn halvparten av egen bolig regnet etter utleieverdi når boligen leies ut under halve inntektsåret. Det er foreslått at årlig brutto leieinntekt på kr eller lavere skal være skattefri. Fradrag for vedlikeholdskostnader innrømmes ikke ved utleie under halve inntektsåret, kun faktiske driftskostnader. 6

8 10. Innføring av dokumentasjons krav for utgifter på tjenestereiser m.v. Regjeringen forslår at det innføres skatteplikt for arbeidstakere for losjikostnader/nattillegg ved tjenestereiser innenlands og utenlands som ikke er dokumentert overfor arbeidsgiver. Ved overnatting innenlands foreslås det at den lave satsen for ulegitimerte kostnader på kr 400 fremdeles skal anses som skattefri. Ved overnatting i utlandet og ved høyere kostnader ved overnatting innenlands, vil arbeidsgiver måtte innberette dekning etter satser som en skattepliktig ytelse for arbeidstaker dersom ikke kostnadene dokumenteres. Det legges opp til en nettometode for beregning av overskudd hvor forskjell mellom utbetaling etter sats og dokumenterte kostnader behandles som lønn. Dette overskuddet gjøres til gjenstand for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. 11. Endret verdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond ved formuesskattelig ningen Regjeringen foreslår å fjerne verdsettelsesrabatten ved formuesverdsettelsen av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler. Etter gjeldende rett verdsettes aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond til 85 % av formuesgrunnlaget, dvs med en rabatt på 15 %. Regjeringen foreslår at de aktuelle formuesobjektene skal verdsettes iht sin fulle formuesverdi. Regjeringen foreslår at endringen vedrørende verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond trer i kraft straks, og med virkning fra og med inntektsåret Endringer i 80- prosentregelen og skattebegrensningsregelen Etter gjeldende rett skal formuesskatten nedsettes dersom skattyters samlede skatter ved ligningen overstiger 80 % av alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt fremkommer pr. i dag etter fradrag for skjermingsfradrag. Skatt av nettoformue over kr 1 million kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formuen. Regjeringen foreslår at nettoformue over kr 1 million ikke skal kunne nedsettes under 0,8 % av den overskytende formuen. Videre foreslås det at aksjeinntekter i sin helhet, også den delen som inngår i skjermingsfradraget, skal inngå i alminnelig inntekt ved beregningen av 80 prosentregelen. 13. Korrigering av aksjers inngangsverdi og skjermingsgrunn lag som følge av ikke mottatt utbytte Aksjers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag ble ved overgangen til skjermingsmetoden satt til aksjenes historiske kostpris tillagt RISK-regulering i aksjonærens eiertid. RISK-systemet kunne imidlertid medføre at RISK ble nedjustert på én aksjonærs hånd som følge av utbytteutdeling til en annen tidligere eier av aksjene. For å avverge slike skjevheter inneholdt RISKsystemet nærmere korrigeringsregler. Disse ble imidlertid opphevet ved innføringen av skjermingsmetoden, noe som har medført at enkelte aksjer har fått lavere inngangsverdi og skjermingsgrunnlag enn de økonomiske realiteter skulle tilsi. På denne bakgrunn har regjeringen foreslått at det innføres en overgangsregel som åpner for å oppregulere inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjer i slike tilfelle. Frist for å kreve oppregulering av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag er foreslått satt til 30. april

9 14. Justering av overgangsreglene til skattereformen 2006 beregnet personinntekt Dersom personlig skattyter arbeidet aktivt i delingspliktig selskap i 2005, og selskapet var eid indirekte gjennom et aksjeselskap, vil det kunne oppstå en utilsiktet ekstrabeskatning. Dette skjer ved at aksjeselskapet deltakerlignes for sin andel av det deltakerlignede selskapets inntekter i 2005 i tillegg til at det for den personlige skattyteren er beregnet personinntekt av samme inntekt. I tillegg vil inntekten ved utdeling i 2006 eller senere undergis utbytteskatt etter skjermingsmetoden for personlige aksjonærer. Regjeringen har for å unngå denne utilsiktede ekstrabeskatningen foreslått at det innføres en overgangsregel som gir skattyter adgang til å kreve at aksjeselskapets andel av det deltakerlignede selskapets inntekter for 2005 unntas fra beregning av personinntekt på skattyters hånd. Det er foreslått at krav om endring av ligningen må fremsettes innen utløpet av Beskatning av bonus fra samvirkeforetak Regjeringen har pga behov for å bruke lengre tid på vurderingen av reglene for beskatning av bonus fra samvirkeforetak foreslått at bonus fra samvirkeforetak ikke skattlegges som utbytte i inntektsåret Endring i arveavgiftsloven innføring av årlig fribeløp Avgiftsfriheten i dag for leilighetsgaver (gaver til fødselsdager, jul, bryllup o.l.) av et visst omfang foreslås erstattet med et årlig fribeløp tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp, dvs pr i dag kr pr år. Fribeløpet gjelder kun gaver til fysiske personer. Verdien av tingsgaver inngår i fribeløpet. Den foreslåtte fritaksregel gjelder ikke ikke-børsnoterte aksjer m.v., eller overføring av fast eiendom. Det alminnelige fribeløpet på kr videreføres, og kommer i tillegg til det foreslåtte fribeløpet. Gaver innenfor fribeløpet er ikke oppgavepliktig til skattekontoret. 17. Fritak for bruttoskatt ved realisasjon av tomt i landbruket Beskatning av tomtegevinst i næring skattelegges i dag med toppskatt og trygdeavgift i tillegg til 28 % alminnelig inntektsskatt. Departementet foreslår å frita gevinster ved realisasjon av tomtearealer i enkeltpersonforetak i landbruksnæringen fra toppskatt og trygdeavgift dersom samlet årlig tomtesalgsgevinst er under NOK Overstiger gevinsten dette beløpet inngår hele gevinsten i næringsskattegrunnlaget. 18. Fritak fra leveringsplikten for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse Departementet foreslår at skattytere som mottar fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse, slik at disse ikke har behov for å foreta endringer, kan slippe å levere selvangivelse. Disse skattyterne vil da anses å ha godkjent innholdet og levert selvangivelsen innenfor fristen. Forslaget medfører ingen endring i skattyters opplysningsplikt, og skattyter vil fremdeles ha ansvar for at de formues- og inntektsopplysninger som legges til grunn for ligningen er riktige. Tilleggsskatt kan derfor ilegges hvis ligningsmyndighetene finner at skattyter gjennom unnlatt korrigering har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. 8

10 19. Forhåndsutfylt selvangivelse for personlig næringsdrivende endringer i selvangivelsesfrister Departementet foreslår endring i ligningslovens selvangivelsesfrister med bakgrunn i Skattedirektoratets beslutning om å utvide ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse til også å omfatte personlige næringsdrivende (enkeltpersonforetak). Forslaget innebærer at de personlige næringsdrivende beholder dagens selvangivelsesfrist 31. mai ved elektronisk levering av selvangivelsen. 20. Bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgiv ningen Regjeringen foreslår at skatte- og avgiftsmyndighetene gis adgang til å gi bokføringspålegg og ilegge betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringsreglene. Bakgrunnen er behovet for å bedre kvaliteten på næringsdrivendes regnskaper. Iht Regjeringens forslag skal det organ som ilegger et bokføringspålegg gi frist på minst tre uker, maksimalt ett år, for utbedring. Dersom skatte- og avgiftsyndighetene innen fristen ikke mottar bekreftelse fra den bokføringspliktige om at feilene eller manglene er rettet, foreslår regjeringen at det skal ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkt er foreslått satt til en standardisert sats på én ganger rettsgebyret (1 R), for tiden kr 860 pr dag. I særlige tilfelle skal tvangsmulkten kunne settes lavere eller høyere enn 1 R pr dag, men aldri høyere enn 10 R pr dag. Tvangsmulkt ilagt med hjemmel i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven skal følge reglene for innkreving etter de respektive lovene, og innkreves således av skattefogden eller kemneren. 21. Endringer i lovbestemte beløpsgrenser m.v Forslag Toppskatt trinn 1- innslagspunkt Toppskatt trinn 2- innslagspunkt Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % 11 % Øvre grense minstefradrag Fradrag Individuell pensjonsordning Fradrag fagforeningskontingent Tillegg for barnepass ut over første barn Formuesskatt innslagspunkt Lønnsoppgaveplikt frivillige organisasjoner Ligningsverdi for fast eiendom økes med 10 % i 2008 med unntak av for landbrukseiendom og kraftverk. 22. Endringer i merverdiavgiftsloven 22.1 Næringsmessig utleie av fritidseiendommer Regjeringen foreslår at det innføres merverdiavgift ved næringsmessig utleie av fritidseiendom med lav sats på 8 % fra 1. januar Ved avgrensing mot ikke næringsmessig utleie skal det legges vekt på en rekke ulike faktorer. 9

11 Utleie av fritidseiendom til andre avgiftspliktige som omsetter overnattingstjenester, f.eks. til hoteller, vil etter endringen kunne frivillig registreres etter forskrift nr 117. Forslaget innebærer at yrkesmessige utleiere av fritidseiendom vil kunne gjøre fullt fradrag for inngående merverdiavgift på: oppføringskostnader, og anskaffelser til bruk i virksomheten Det forventes at det kun er inngående avgift påløpt etter 1. januar 2008 som kan trekkes i fra. Dersom oppføring av fritidseiendom tar til før 1. januar bør utleievirksomheten vurdere å anvende fullført kontraktsmetode ved oppføringen, slik at merverdiavgift ikke påløper før reglene trer i kraft. Sammenholdt med justeringsreglene som innføres 1. januar 2008 skal fradrag for inngående merverdiavgift justeres opp eller ned etter bruken av fritidseiendommen i næringsmessig utleie. Fullt fradrag forutsetter dermed 100 % næringsmessig utleie i 10 år. Regjeringen foreslår samtidig at det tidligere unntaket for formidling av fritidseiendom oppheves. Ved formidling av næringsmessig utleie av fritidseiendommer foreslås det avgiftsplikt med lav sats. Det vil dermed oppstå ett skille i forhold til formidling av annen utleie av fritidseiendom som etter hovedregelen blir avgiftspliktig med 25 %. Formidling av utleie av fritidseiendom i utlandet er foreslått nullsatset Innføring av merverdiavgiftsunntak for omsetning av tjenester innenfor staten Finansdepartementet har foreslått å innføre et unntak for omsetning av tjenester mellom forskjellige statlige enheter. Bakgrunnen for forslaget er at merverdiavgiftsplikt på leveranse av tjenester fra en statlig enhet til en annen kan medføre vridninger i retning av å utføre oppgaver i egen regi framfor å ha mer rasjonelle statlige fellesløsninger. Departementet har valgt begrepet statlig enhet, som skal omfatte eksempelvis forvaltningsorganer og forvaltningsbedrifter. Forslaget skal derimot ikke omfatte statsforetak, statseide selskaper eller statlige stiftelser. Det er videre et krav om at leverandøren ikke driver økonomisk aktivitet, dvs. ikke tilbyr sine tjenester på markedet til andre aktører enn staten. Dersom en statlig enhet gjennomfører en anbudskonkurranse legger departementet til grunn at det bør skilles mellom interne bud (kontrollbud) og formelle anbud der flere leverandører konkurrerer om et oppdrag. Departementet foreslår at både leverandør og mottaker må være en del av staten som juridisk person for at unntaket skal komme til anvendelse. Det er oppstilt et vilkår om at leverandøren ikke også har leveranser i markedet. 10

12 Unntaket gjelder for alle typer av tjenester. Varer som omsettes som et naturlig ledd i omsetningen av tjenestene er også omfattet av unntaket. 23. Endringer i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. ESA fattet 3. mai 2007 vedtak om at en del av den eksisterende kompensasjonsordningen er i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. På denne bakgrunn har Regjeringen fremsatt forslag om å innføre en begrensning i kommunesektorens rett til kompensasjon. Virksomhet som omfattes av den foreslåtte begrensningen vil f.eks. være en kursvirksomhet som går utover det lovpålagte ansvar for kommuner og fylkeskommuner. Begrensningen medfører at den frivillige registreringsordningen for uleie av fast eiendom iht. forskrift nr. 117 ikke lenger vil omfatte utleie til slik ikkekompensasjonsberettiget virksomhet. Begrensningen medfører videre at kompensasjonsbeløp som tidligere er ytt kompensasjonsberettigede som rammes, må tilbakebetales til Staten. 24. Andre avgifter 24.1 Co2-avgift Regjeringen foreslår at det med virkning fra januar 2008 innføres et kvotesystem for handel med CO 2 -kvoter. Systemet er basert på EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) og innebærer at visse utslippskilder som i dag er ilagt CO 2 -avgift blir kvotepliktige. Det nye kvotesystemet vil gjelde for bruk av mineralolje i nærmere angitte sektorer, samt utslipp av CO 2 i olje- og gassektoren. Regjeringen foreslår at CO 2 -avgiften fjernes for landbasert industri som får kvoteplikt. Utviklingen i kvoteprisen vil dermed bli avgjørende for de aktuelle bedriftenes utslippskostnader. Når det gjelder petroleumssektoren foreslår Regjerningen at CO 2 -avgiften opprettholdes, men reduseres tilsvarende den antatte kvoteprisen slik at utslippskostnadene videreføres på dagens nivå Bilavgifter Engangsavgiften på motorvogner foreslås ikke endret da omleggingen her er gjennomført fra Årsavgiften som gjelder kjøretøy under kg foreslås differensiert slik at bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter får redusert avgiften med kr 330 i forhold til dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. For øvrig foreslås prisjustering av årsavgiften. Årsavgiften blir dermed foreslått til å utgjøre hhv. kr og kr Innkreving av årsavgiften foreslås endret til etterskuddsvis innkreving også for biler som registreres i løpet av året. Regjeringen foreslår å øke avgiften på diesel med kr 0,20 pr liter utover prisjustering. Det foreslås ingen endring i bensinavgiften, og det foreslås ikke avgiftsbelegging av alternativt drivstoff. 11

13 24.3 Grunnavgift på fyringsolje m.v. Grunnavgiften på fyringsolje foreslås øket med 40,5 øre pr liter utover prisjustering. 12

14 2007 Deloitte AS Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, its member firms, and their respective subsidiaries and affiliates. Deloitte Touche Tohmatsu is an organization of member firms around the world devoted to excellence in providing professional services and advice, focused on client service through a global strategy executed locally in nearly 140 countries. With access to the deep intellectual capital of approximately 135,000 people worldwide, Deloitte delivers services in four professional areas audit, tax, consulting and financial advisory services and serves more than 80 percent of the world s largest companies, as well as large national enterprises, public institutions, locally important clients, and successful, fast-growing global growth companies. Services are not provided by the Deloitte Touche Tohmatsu Verein, and, for regulatory and other reasons, certain member firms do not provide services in all four professional areas. As a Swiss Verein (association), neither Deloitte Touche Tohmatsu nor any of its member firms has any liability for each other s acts or omissions. Each of the member firms is a separate and independent legal entity operating under the names Deloitte, Deloitte & Touche, Deloitte Touche Tohmatsu, or other related names. Deloitte & Touche DA is the Norwegian member firm of Deloitte Touche Tohmatsu. In Norway, services are provided by the subsidiaries and affiliates of Deloitte & Touche DA (Deloitte AS, Deloitte Advokatfirma DA and its subsidiaries), and not by Deloitte & Touche DA.