KONKURRANSEEVNE. Status for norsk økonomi

Transkript

1 KONKURRANSEEVNE Status for norsk økonomi Betydningen av god konkurranseevne er svært viktig i dagens globale marked. En stat som klarer seg bra på verdensmarkedet, vil ofte være en stat som sitter igjen med stor velstand. World Economic Forum publiserte tidligere i år The Global Competitivness Rapport for I denne rapporten ser WEF på ulike lands konkurranseevne, og endringer i handelen mellom land det siste året, og utsiktene videre. De introduserte i denne rapporten også en oversikt over tolv pilarer, eller søyler, som gjør at et land har god konkurranseevne. De tolv pilarene som beskrives er ikke ment å virke isolerte, men er heller en del av et større bilde. Likevel er det er klart at betydningen av de ulike pilarene varierer fra land til land, og at de Norge ble i årets rapport rangert som nummer 15, noe som er svært bra globalt sett, men vi har et stort forbedringspotensial i forhold til våre viktigste handelspartnere. Hva er årsakene til Norges gode konkurranseevne? Hvordan kan den bedres? Når man skal vurdere Norges konkurranseevne er det naturlig å se på norsk eksportnæring. Ser man bort i fra oljeeksporten, er fisk den viktigste næringen, men Norge har også økt sine markedsandeler på kjemikalier, industriutstyr og medisinsk utstyr. Norges ikke-oljerelaterte eksport har nemlig vist seg som svært konkurransedyktig når man ser på endringen i forhold til nedgangen andre avanserte økonomier har hatt i sin andel i verdenshandelen. Andelen av ikke-oljerelatert eksport i forhold til brutto nasjonalprodukt har også holdt seg konstant i det foregående tiåret, på rundt 30 prosent. Dette vitner om at Norges økonomi som en helhet går svært bra, og at konkurranseevnen er sterk, også når det kommer til ikke-oljerelatert handel. Likevel er det hovedsakelig oljen og oljeindustrien, som er avgjørende for Norges sterke konkurranseevne. Oljen gir Norge en enorm fordel globalt. Oljeeksporten er en sikker inntekt, og sørger for at det alltid er nok av penger i den norske statskassa. Det er ikke en selvfølge at midlene brukes fornuftig, og at det automatisk fører til at den norske økonomien vokser. (husk at bytteforhold har noe med prisutvikling på eksport- og importvarer å gjøre) Heldigvis er Norge er et samfunn med gjennomsiktige og velfungerende institusjoner, som befolkningen har stor tillit til. Sammenligner man med andre oljeeksporterende nasjoner gjør Norge det svært godt, både når det gjelder konkurranseevne og generell levestandard. Dette illustrerer hvor viktig gode institusjoner er for norsk konkurranseevne. Grunnen til at Norge har en så mye bedre konkurranseevne enn andre oljeeksporterende land, som for eksempel Saudi- Arabia, er nettopp de gode norske institusjonene med forutsigbare rammebetingelser. Side 1 av 8

2 Myndighetene allokerer ressursene på en måte som tilrettelegger for vekst i økonomien, og dermed en god konkurranseevne overfor utlandet. Gjennom en god forvaltning av statens inntekter bidrar norske myndigheter til vekst og utvikling i økonomien. Norges gode konkurranseevne skyldes altså i stor grad tilgang på oljereserver, kombinert med god økonomisk styring. Høykonjunktur i innenlandsøkonomien er likevel også et problem for norsk konkurranseevne. Den store oljesektoren sørger for at lønnsnivået er svært høyt, og stadig i vekst. NHOs konkurransebarometer viser til de høye lønnskostnadene i Norge som en av Norges største problemer for å opprettholde konkurranseevnen. For høy lønnsvekst vil gjøre den øvrige norske eksportnæring mindre konkurransedyktig. Diagrammet nedenfor viser svært tydelig Norges høye lønnsnivå i forhold til våre viktigste handelspartnere. Høy lønnsvekst krever en sterk produktivitetsvekst ellers vil det slå uheldig ut for norsk eksportnæring. Om norske bedrifters lønnskostnader blir en for stor del av de totale kostnadene, vil norske bedrifter ikke ha mulighet til å selge sine varer til markedspris og vil dermed bli konkurrert ut av det globale markedet. For at norsk lønnsvekst ikke skal skyte i været, er det altså viktig med en velfungerende statlig styring og samarbeid med arbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjonene. Side 2 av 8

3 Lønnsdannelse tilpasset en åpen konkurranseutsatt økonomi Partene i arbeidslivet (arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene) er enig om å legge til grunn den såkalte frontfagsmodellen ved forhandling om lønnsendringer for den kommende periode. Frontfagsmodellen innebærer at de konkurranseutsatte næringene alltid er først ute ved lønnsoppgjør, og setter standarden for de øvrige lønnsoppgjørene. Målet med frontfagsmodellen er å holde lønningene for eksportindustrien på et konkurransedyktig nivå, samt sørge for at lønnsveksten i resten av økonomien ikke blir så høy at den trekker arbeidskraften vekk fra den konkurranseutsatte industrien. Det er svært viktig for å forhindre at norske bedrifter priser seg ut av markedet. Det ville resultert i økt arbeidsledighet, som en følge av tapte inntekter. Altså verken gunstig for konkurranseevnen eller samfunnet generelt. For tiden er Norge i en svært spesiell situasjon. Økonomien er i en høykonjunktur, mens flere av våre viktigste handelspartnere er kriserammede. En sterk norsk økonomi er i utgangspunktet positivt, men setter oss også i en sårbar posisjon. Gode økonomiske tider i Norge gjør Norge til et trygt, og dermed attraktivt, sted å plassere pengene sine. Gode tider i norsk økonomi - og problemer i mange andre land - med store overskudd på Norges handelsbalansen gjør at kursen på norske kroner har steget mye. Økt etterspørsel etter norske kroner gjør at norske varer som eksporteres ut av landet blir dyrere. Norske bedrifter står dermed overfor den utfordringen at de både må takle en høyere lønnsvekt enn konkurrentene, samt kompensere for at kronen har styrket seg i verdi sammenlignet med f. eks euro og dollar, som er de valutaene som benyttes i de største markedene for norsk eksport. Human kapital Den humane kapitalen er svært viktig for en nasjons næringsliv, og utdanning er derfor en sentral faktor med tanke på å opprettholde, og forbedre, konkurranseevnen. Norge har et godt utgangspunkt i det høye bruttonasjonalproduktet, og har relativt store midler tilgjengelig for investering i utdanningssektoren. Vi er blant de landene som investerer aller mest av det totale BNP i utdanning. Dette har blant annet resultert i at en over gjennomsnittet stor andel av befolkningen har høyere utdanning. Denne bredden fører til et generelt høyt kompetansenivå blant de norske arbeidstakerne, og det er en viktig forutsetning for et produktivt næringsliv. På tross av den store satsningen på utdanning, skårer de norske utdanningsinstitusjonene relativt lavt når kvaliteten på grunnskole, videregående skole og universitetsutdanningen vurderes. Vi har valgt å fokusere på de to områdene vi mener at forbedringspotensialet er størst: Realfagsutdanningen og tilpasningen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Side 3 av 8

4 Som en følge av at industrien har blitt mer teknologisk, etterspørres det en større mengde av arbeidskraft med realfagsutdannelse, som for eksempel ingeniører. Dette illustreres på grafen nedenfor ved et skifte i etterspørselskurven. Et betydelig skifte i etterspørselen skulle tilsi en like betydelig økning i mengden av arbeidskraft, som en følge av lønnsøkning (W1). Men den norske tilbudskurven er relativt uelastisk, og endringen i mengden (fra M0 til M1) blir mindre enn ønsket. Det norske arbeidsmarkedet for MNT-næringer har dermed stabilisert seg på et nivå der mengden av arbeidstakere med realfagskompetanse (M1) er lav. Blant mange av våre handelspartnere er tilbudskurven mer elastisk, og dermed mengden av ledig arbeidskraft større. Dette bidrar til å svekke vår konkurranseevne innenfor områder som krever en slik kompetanse, og et samfunnsøkonomisk mål burde derfor være å øke elastisiteten på tilbudskurven. Lønn W1 W0 M0 M1 Arbeidskraft På universitetsnivå er andelen som søker seg til realfaglige studier svært lav med tanke på den enorme etterspørselen etter studenter med denne typen kompetanse. Nylig har flere politikere og aktører innenfor næringslivet uttrykket bekymring for mangelen på norske ingeniører. Det er flere årsaker til at studenter velger andre studier enn de rent realfaglige. En viktig faktor er kvaliteten på den grunnleggende kompetansen innenfor disse fagene. I følge en undersøkelse gjennomført av International Institute for Management (IMD) får Norge 4,34 poeng av ti mulige, når det gjelder vektlegging av naturfag i skolen. 1 Sammenlikner vi dette med tall fra de 11 andre landene som inngår i NHOs konkurransedyktighetsbarometer, ligger vi markant 1http:// 12%20data.pdf Side 4 av 8

5 under gjennomsnittet, og er rangert som nummer 10. Disse resultatene sier ikke noe direkte om nivået blant dagens studenter, men gode resultater på de grunnleggende nivåene er en forutsetning for å gi flere kompetanse som motiverer til å velge en realfaglig utdannelse. Den manglende interessen fra studentene fører til en risiko for at flere av MNT-fagene på universiteter og høyskoler kan bli lagt ned. Dette kommer som en konsekvens av utformingen av statsstøtten. Størrelsen på støtten universiteter og høyskoler mottar, er nemlig avhengige av antall studenter de uteksaminerer. Dermed skapes det et økonomisk incentiv for la studentenes preferanser styre studietilbudet, altså de individuelle interessene og ikke samfunnets behov. Ideelt sett burde det være et visst samsvar mellom fagene som tilbys, og de fagene dagens unge ønsker å studere. Likevel er det problematisk hvis studentenes ønsker fortrenger etterspørselen fra næringslivet. Det er derfor nødvendig at det eksisterende studietilbudet på MNT-fag opprettholdes, og at antallet studieplasser ved disse fagene økes. Det er derimot ikke bærekraftig med en modell der tilbudet av studier er i ubalanse med etterspørselen av studier. Skal man øke satsningen, må man forutsette en økning i antall studenter. Som nevnt er studentene vanskelige å motivere tilstrekkelig mange studenter, og av dette kan man konkludere med at det er et behov for økt regulering av de unges valg av studieretninger, i tillegg til økt satsning på matematikk og naturfag i grunnskolen. Innovasjon I følge World Economic Forum er Norges konkurranseevne på et så høyt nivå at endringer i hovedsak avhenger av innovasjon. Kostnadsnivået i den norske industrien og næringslivet er høye, særlig på grunn av de høye lønningene. Derfor er Norges konkurranseevne veldig avhengig av en sterk innovasjonsevne. Faktorer som institusjoner og høyere utdannelse er altså ikke lenger det viktigste for å konkurrere med de stadig mer avanserte økonomiene på verdensmarkedet. Likevel henger det sammen. Om innovasjon skal muliggjøres, er det et behov for gode institusjonelle ordninger som legger til rette for dette. Som nevnt er en av de mest sentrale utfordringene norske myndigheter står overfor mangelen på MNT-utdannet arbeidskraft. Norge forbigås av 41 land når det gjelder antall forskere og ingeniører i forhold til befolkningen. Dette er en av faktorene som har ført til at norsk innovasjon, i følge WEF, kun er rangert som nummer 15. Dette er ikke dårlig på global basis, men det er dårlig om vi sammenligner oss med våre viktigste samarbeidspartnere. Tall fra SSB viser i tillegg at den norske innovasjonsevnen i 2010 hadde vært dalende i seks år på rad. Side 5 av 8

6 Det finnes åpenbart mange grunner til at den norske innovasjonsevnen har vært dalende, og det er mulig å forbedre den på flere punkter. Vi har her valgt å legge vekt på utformingen av støtteordningen til tiltak innen forskning og utvikling. Støtten til Forskning- og utviklingstiltak (FoU-tiltak) er betydelig lavere i Norge enn i for eksempel de andre nordiske landene. Som vist på diagrammet nedenfor ligger Norge midt på treet blant de tolv landene som blir vurdert i NHOs konkurransedyktighetsbarometer. Man skal selvfølgelig ikke vurdere innovasjonspolitikken ut ifra størrelsen på beløpene som blir investert, men det er et tankekors at man i de skandinaviske landene, i tillegg til i Tyskland og USA, bruker en langt større del av offentlige midler på tiltak innen forskning og innovasjon. Side 6 av 8

7 Mangelen på tilstrekkelig finansiering kommer særlig til utrykk blant nyetablerte bedrifter. Såkalte kunnskapsbaserte bedrifter, der fokuset i større grad er nyskapning og langsiktig vekst, har ikke like lett for å tiltrekke seg investorer. I etableringsfasen møter bedriftene mange økonomiske utfordringer, som igjen kan føre til at potensielt gode initiativ blir skrinlagte. Derfor er det viktig at støtteordningene for pilotprosjekter utvides, slik at tiltak uten umiddelbar avkasting får tilgang nødvendig kapital, så sant prosjektet har gode forutsetninger for resultater på lang sikt. Norsk konkurranseevne er uten tvil god, men har på mange områder et forbedringspotensial. Gode institusjoner og en høyt utdannet befolkning er to av de mest grunnleggende årsakene til Norges konkurransedyktighet. Vi er likevel avhengige av en god økonomisk politikk, som holder lønningene nede og hindre en styrket krone, slik at norsk næringsliv ikke lider under gode tider i norsk økonomi og dermed priser seg ut av det globale markedet. Det er ingen tvil om at Norge er et høyt utviklet og velfungerende samfunn, der forholdene ligger til rette for å styrke konkurranseevnen ytterligere. Likevel møter Norge en utfordring når det kommer til innovasjon. Hvis vi skal bedre vår konkurranseevne burde kompetansenivået innenfor de teknologiske områdene heves, blant annet gjennom en økning i antall realfagstudenter. Vi ser også nødvendigheten av at næringslivet i enda større grad tilrettelegges for innovasjon, og mener at Norges største forbedringspotensial ligger i å skape en enda sterkere innovasjonsdrevet økonomi. Side 7 av 8

8 Kilder: et% pdf %20lowres.pdf et% pdf Side 8 av 8