Pumamannen. Verdens største miljøkampanje. Norskehavet - rikt og sårbart. Issmeltingen i Arktis dreper hvalrossen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pumamannen. Verdens største miljøkampanje. Norskehavet - rikt og sårbart. Issmeltingen i Arktis dreper hvalrossen"

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 4 / Å R G A N G Pumamannen Verdens største miljøkampanje Norskehavet - rikt og sårbart Issmeltingen i Arktis dreper hvalrossen

2 Rodrigo Donadi Pumamannen side Ørnefest på Træna side Issmeltingen i Arktis dreper hvalrossen side Ylva Lindberg En blå vei til en grønn jord side Et grønt løfte Etter fire rødgrønne år fikk vi omsider et grønnere statsbudsjett: Nasjonalpark-planen skal fullføres, og forvaltningen skal få mer kapasitet til å gjøre jobben. Vår elendige behandling av eksisterende nasjonalparker, som Riksrevisjonen påpekte i 2006, skal bli bedre. Mange nye millioner vil gi mer skogvern. Det blir økt kartlegging av arter til lands og til havs. Norge slår omsider følge med Sverige i det storslagne prosjektet som skal dokumentere artene i nordisk natur, og det kommer mer penger til redningsplaner for truede arter. Naturen, de siste tiårs evige budsjett-taper, er endelig blitt politisk viktig. Regjeringen holder også løftet om internasjonal milliardsatsing på skog og klima. Viktig for jordas miljø, men også for desillusjonerte utviklingsland som har opplevd utallige brutte miljøløfter fra rike land. Det blir mer forskning om skog/klima og samarbeid med internasjonale faginstitusjoner og miljøorganisasjoner. I Norge øker bevilgningene til fornybar energi, energisparing og CO 2 -rensing atskillig. Kraftig togsatsing og mye gunstigere avgifter for lavutslippsbiler vil bidra til mer klimavennlig transport. Det blir mer tydelig i dagliglivet at klimasatsing er mer enn politisk snakk. Gode miljøpolitikere er det såpass langt mellom at WWF bør gratulere dem som dukker opp: Erik Solheim og Heidi Sørensen for godt politisk arbeid, Kristin Halvorsen og trolig til og med Jens Stoltenberg som gode dirigenter. Dessuten kan vi trygt gratulere oss selv og kolleger i miljøbevegelse, forskning og forvaltning: Samtlige miljøseire i 2009-budsjettet er direkte resultat av utrettelig innsats i over lang tid. Men 2009-budsjettet er bare en begynnelse. Som helhet er Stoltenbergs og Halvorsens budsjett langt fra bærekraftig; for det skal også bli økt satsing på oljeutvinning, økt forbruk og mer veibygging. Om budsjettet vil gjøre Norges samlede klimapåvirkning mindre, er tvilsomt. Men regjeringen bekrefter at miljøvern har økende prioritet, selv når penger skal fordeles. Det er minst like viktig som budsjettøkingen i seg selv. Det er et grønt løfte, som bekrefter at jobben vår nytter. Det gir oss en bedre grunnmur på bygge videre på. Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet åpnet et nytt, norskstøttet nasjonalparksenter i Armenia i september. FOTO: MARIANNE GJØRV, MILJØVERNDEPARTEMENTET. Gjennomslag for klimavennlig bilavgift Statsbudsjettet 2009 fortsetter omleggingen av engangsavgiften på personbiler i klimavennlig retning. WWF og Norge ruster opp armensk nasjonalpark I september åpnet statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet et nytt besøkssenter i den armenske nasjonalparken Khosrov. Senteret er bygget med støtte fra WWF og norske myndigheter som et ledd i en større opprusting av parken. Vi håper det nye senteret blir en naturlig innfallsport til nasjonalparken for skoleklasser, turister og andre interesserte, sier direktør Karen Amvelyan i WWF-Armenia. Landskapene i den 240 kvadratkilometer store parken er dominert av tørre fjell gjennomskåret av dype kløfter. Den skrinne einerskogen oppe i fjellet er leveområder for noen av de få gjenværende kaukasiske leopardene. Nesten 2000 plantearter er funnet i Khosrov-parken. Blant dyreartene er besoargeit, armensk muflon, villsvin, villkatt, steinmår, gaupe, ulv og bjørn. At norske myndigheter kan være med og ta vare på dette gjør meg stolt, sa Heidi Sørensen under åpningsseremonien. Panorama side 30 Lyspunkter side 3 Earth Hour side 8 Pandaklubben side 17 Oljefondet side 32 ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tor Traasdahl Redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Tor Traasdahl Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Studentmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: Stavanger Offset Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Havørn Foto: Tom Schandy Regjeringen bestemte for to år siden at CO 2 -utslippet skulle få direkte betydning for prisen på nye biler, sammen med bilens vekt og motoreffekt. WWF var positiv til dette, men kritisk til at avgiften ikke ga tilstrekklig incentiv til å velge biler med det aller laveste utslippet. Nå fjerner regjeringen CO 2 -avgiften helt for biler med utslipp lavere enn 120 gram per kilometer, (omtrent en halv liter per mil) og gir i tilegg disse bilene et direkte fratrekk i avgiften på kr 500 for hvert gram CO 2 mindre en 120 g/km de slipper ut. Dette vil gi større prisdifferensiering blant de «beste» bilene og dermed drive etterspørselen mot stadig mer effektive biler. WWF har også oppfordret til fullt fritak fra fordelsbeskatning for elektrisk firmabil (samme for sykkel og støtte til offentlig kommunikasjon), samt momsfritak for leasing. Regjeringen halverer nå fordelsbeskatningen, men WWF etterlyser ytterligere avgiftslette og spesielt tydelige signaler om at plugg-inn hybrider med batterikapasitet til 30 km kjøring på strøm får samme avgiftslette som elbiler.. Ny avgiftspolitikk skal sørge for lavere beskatning av miljøvennlige biler. 3

3 Tekst : Andrew Kroglund O m jeg elsker dama mi, mer enn jobben her i jungelen? Jeg aner en lettere rødfarge krype oppover velskapte kinnbein. Pumamannen er tydeligvis ikke upåvirkelig. Bak det tøffe ytret er det et bløtt hjerte, selv om han katteaktig prøver å smyge seg unna mitt nærgående, private spørsmål. Jeg befinner meg dypt inne i peruviansk Amasonas; dette myteomspunne grønne teppet av skog som fascinerer og lokker eventyrere, gullgravere, oljefolk, veibyggere, botanikere, biologer, antropologer - og wwf ere. Jeg er i Tambopata-regionen, helt på grensen til Bolivia. Dette er kjent som et av de flotteste gjenværende regnskogsområdene i landet. I grenseområdene lenger nordover mot Brasil lever ukontaktede indianergrupper. Mer enn 500 år etter at Christoffer Columbus gjorde Europa oppmerksom på den nye verden. Pumamannen På tre måneder merket han og teamet 13 kattedyr og satte uoffisiell Amasonas-rekord. Arbeidet foregår i Tambopata øst i Peru i et av klodens aller mest artsrike områder. Drømmen om skogen Mange av de spanske conquistadorene som etterfulgte Columbus, drømte om El Dorado, Gull-landet, som ryktene sa skulle befinne seg dypt inne i jungelen. Men det var et uveisomt og farefullt terreng. Det gjelder ennå. Derfor er skogen fortsatt et skattkammer, og av den grunn har WWF-Peru prosjekter i regnskogen. Og det er her jeg treffer direktør for WWFs Malinosky Research Station, Rodrigo Donadi, en mann som vier seg helt og holdent til store kattedyr, trær og mye småkryp. Jobben er tydeligvis mangfoldig, for akkurat nå er han vertskap for en større internasjonal WWF-gruppe: En brasilianer, en spanjol, en italiener med eget kamerateam, på jakt etter unike bilder for italiensk tv, og en nordmann. Vi trasker svettende bak Rodrigos veltrente rygg inn mot forskningsstasjonen. Annenhver meter stopper vi opp og ser på merkelige trestammer, lianer, blomster og in- sekter og en og annen papegøye og apekatt. En stor ugle flyr opp like foran oss. Og Rodrigo forteller villig vekk om art, klasse og latinsk navn. Rodrigo, 29, er opprinnelig fra Mexico, men har studert i USA og jobbet en periode også for WWF- USAs ferskvannsteam. Men da han fikk sjansen til å jobbe i regnskogen her i Peru, kunne han ikke la den gå fra seg, forteller han. Som leder av forskningssenteret har han lært seg å elske regnskogen som en moderne Tarzan. Han turnerer engelsk like bra som spansk, og overrasker plutselig med å snakke flytende italiensk med filmteamet. Det viser seg at Rodrigo har en italiensk kjæreste, som han har parkert mange hundre kilometer over fjellene, nede i hovedstaden Lima. Du skjønner, hun liker ikke alle krypene i regnskogen, forklarer han plutselig, og trekker på skuldrene. Nå har han bodd her ute i to år og har ingen planer om å skifte jobb, og kjæresten ser han en gang i måneden. Tre dager i byen er nok, sier Rodrigo. Dessuten, peker han på, så tar vi imot mange besøkende her ute, både nasjonale og internasjonale, så kjedelig er det aldri. I tillegg er vi tilkoblet internett, har solpaneler som gir energi, så vi kan prate med familien og venner på nettet. Alt her inne på forsøksstasjonen er for øvrig bygget av jungelens egne produkter, det er nedbrytbart og en del av kretsløpet. Når dyrene gir mennesket navn Rodrigo er ivrig på å ta oss med ut i skogen for å se på puma- og jaguarfellene hans. Det er plattformer med nett, hvor kattedyrene fanges, bedøves og blir radiomerket. Det er når jeg ser en opprømt Rodrigo fortelle om de store kattedyrene at jeg begynner å omtale ham som Pumamannen. Damene fra forsøksstasjonen veksler blikk og nikker anerkjennende med OPPSLUKT AV SKOGEN: Pumamannen lever og ånder for den uberørte regnskogen. FOTO: ANDREW KROGLUND. RADIOMERKING: Jaguaren har blitt fanget og bedøvet. Nå skal den lære forskerne om sitt liv. FOTO: WWF PERU. 4 5

4 Rodrigo Donadi viser fram halsbåndet som hans jaguarer og pumaer får på seg, slik at vi kan lære mer om de store kattedyrenes liv i regnskogene. FOTO: ANDREW KROGLUND hodet og ler. Dette virker oppkvikkende på svette sjeler. Det var utrolig frustrerende i begynnelsen da vi startet kartleggingsprosjektet, forteller Rodrigo, og forsøker å bringe litt vitenskapelig seriøsitet inn i forsamlingen. Vi klarte nesten ikke å fange noen av de sky kattedyrene. Men så kom jeg på ideen med å utplassere i-poden min, med forsterker. Vi lastet inn lyden av brunstige hunndyr, og på tre måneder hadde vi klart å radiomerke 13 dyr. Det er rekord her i Amazonas. Dette har også vakt oppsikt internasjonalt, og et eget filmteam fra Discovery Channel har planlagt et besøk. Det er nesten så mannen maler, i det han legger ut om kattedyrenes liv. Men forskningen hans viser nå at jaguaren og pumaen deler territorier, men pumaen er aktiv bare og morgenen og kvelden, mens jaguaren holder det gående hele dagen. Elvene er helt avgjørende for deres overlevelse. Store områder må til. Med den planlagte nye riksveien kommer også kvegranchere inn, og motsetningene mellom rovdyr og husdyr tør være velkjente for norske lesere. Olje, vei og utvikling Jeg prater med mange ildsjeler her ute på den vitenskapelige stasjonen; unge, nyutdannede jenter og gutter, som er eventyrlystne og som har lyst til å gjøre en innsats for natur og fedreland. Til sammen er det 20 ansatte som kommer og går, og som forsker i ulike treslag, følger villsvin, tapirer, papegøyer, jaguarer og pumaer i deres vandringer. Etter hvert har de fått frem viktige vitenskapelige data BILDET I MIDTEN: Elvene bukter seg som slanger gjennom de urørte regnskogene i Amasonas. FOTO: ANDREW KROGLUND. TIL VENSTRE: Jaguaren har avsatt sitt spor i mudder i regnskogen. FOTO: WWF PERU. på om hvor store leveområder og hva slags økosystemer slike dyr trenger for å overleve. De har finansiering for fem år til sammen, hovedsakelig fra More Foundation i USA. Nå nærmer de seg halvkjørt løp. Hva med dere i Norge? Kanskje dere er interessert i regnskog, spør Rodrigo lettere henslengt i hengekøya om kvelden. Vi har inntatt en bedre middag. Peru rangeres som et av verdens 10 beste kjøkken, og hele 10 prosent av turiststrømmen til landet kommer i form av «gourmet- reiser». Kokken, Louis, sørger for at også maten her ute i skogen er ypperlig. Den store hodepinen for Rodrigo og andre miljøvernere i disse dager er den nevnte «interoseaniske» veien som kommer østfra, fra Brasil, og som er planlagt å gå helt ned til kysten av Peru. På den måten forbindes Stillehavet med Atlanterhavet. Det gir raskere utskiping og transport av varer og vekst i økonomien. Hva skjer da med dyrelivet rundt her? Hva vil skje med skogen? Spør Rodrigo. WWF sysler med planer om å bygge dyretrekk-bruer over veien, slik at dyr ikke får ødelagt vandringsrutene sine. Slik vi har bruer eller tunneler for elger, frosker og padder her hjemme. Men i Peru er det en ekstra fare som truer livet oppå bakken; olje. Regjeringen har allerede gitt bort 70 prosent av peruviansk Amazonas til oljekonsesjoner. Indianerorganisasjoner har gjennomført massedemonstrasjoner, politi og militære har blitt satt inn, og det hele begynner å tilspisse seg. Få kontrollmekanismer er på plass. Men jeg er likevel optimist, sier Rodrigo, folk må jo ta til vettet. Sjefen i WWF-Peru, Fred Prins derimot, rister oppgitt på hodet, fra en annen hengekøye. Om 15 år er mye av dette ødelagt, mumler han. Begge er enige om at det som mangler i Peru, er mer makt bak lovene. Korrupsjon er et stort problem. Det må satses mer på opplæring av lokale kommunalt ansatte. De spisser ørene når jeg forteller om det norske Olje for Utvikling-programmet, administrert av NORAD, som bistår nye oljeproduserende land med ekspertise på åpenhet og miljøanalyser i forbindelse med oljeutvinning. Peru er lappeteppet som avgjør Amasonas fremtid, sier Fred Prins. Her starter mange av de store elvene som renner inn i Brasil. Prins bedyrer at WWF, sammen med det peruvianske indianernettverket skal gjøre alt i sin makt for å hindre at olje- og veiutbygging skal ødelegge skogen som økosystem. Vi ønsker å vise omverden at det går an å høste av skogen uten å ødelegge den. Se for eksempel hvordan lokale småbønder som har konsesjon på å høste og selge paranøtter, er en del av økosystemet her. All erfaring viser også at der det kommer ny vei, hogges det store korridorer, og nybyggere og annen industri følger etter. Det er vår jobb å få til fredede soner med minimale inngrep, forklarer Rodrigo. Jeg går ut for å klare tankene litt. Det er sen kveld over Amasonas, og månen står gul og tung over elven. En oterfamilie driver dovent forbi, og en skarv kaster et årvåkent blikk på dem. Sydkorset står rett over meg og gir en magisk og annerledes stemning enn med Nordstjernen, som jeg er vant med hjemmefra. Men idyllen forstyrres av den vedvarende brummingen av en av de mange små gullgraverbåtene som ligger ved motstående elvebredd. Her har de et lite samlebånd gående for å skille gullet fra sand og mudder. Det er lovlige konsesjoner på slike småskala gullbedrifter, men antallet gullgravere er mye høyere enn antallet utdelte konsesjoner. Og det øker. Jeg hiver småstein ut i den stille elven og tenker at alle er vi ute på et eller annet ærend; enten det er for å berike oss selv, brødfø familien, redde stammen vår, redde klimaet eller redde pumaene. Og mange av oss møtes en eller annen gang her i Amazonas. Livets salt Morgenen gryr i det vi blir vekket av intense brølapeskrik, som får det til å høres ut som om en «heavy metal»- gruppe er i anmarsj. Vi pakker med oss vann, kjeks og toalettpapir og drar ut med Rodrigo og hans folk i små elvebåter. Målet er et berømt frokostmåltid, som finner sted daglig i denne delen av Amazonas. Hundrevis av papegøyer (opptil 12 forskjellige typer), og inkludert de majestetiske ara-papegøyene flyr til utvalgte klippevegger for å få i seg sitt daglige kosttilskudd, i form av salt og mineralrik leire fra klippeveggen. Dette utrolig fargerike skuet skyldes at papegøyene spiser frukt i alle sesonger, men frøene går ikke rett gjennom som hos en del andre fugler. I et sinnrikt selvforsvarssystem er frøene fulle av gift, og papegøyene har bruk for en viss «avrusning». Leiren de gomler i seg, absorberer alkaloidene i den umodne frukten, og har nødvendig kalsium, et element som vanligvis er fraværende i tropisk jord. Med andre ord, en gave fra Amasonas til fugleelskere. På vei tilbake trasker vi gjennom et større skogsområde, hvor WWF under ledelse av botaniker Paula Martinez kartlegger 1000 kvadratkilometer skog, for å studere 1900 ulike trær og 200 forskjellige arter. En kan bli svett av mindre, og det ble vi alle der vi trasket under trekronenes opphøyde ro. Rett i elva På vei tilbake skjer ulykken: det italienske filmteamet i nabokanoen kommer i ubalanse og velter. Kamerautstyr for over hundre tusen kroner havner i elva, og mye av det blir neppe brukbart igjen. Forbannet, fortvilet, men likevel lattermilde kommer de uheldige latinere seg opp i båten igjen, glad for at ikke kaimaner eller små pirajaer tok et tak i rumpeballene. Vi gjør oss klar til å forlate pumamannen og hans skogsklan. Egentlig skulle han ha vært i Lima senere denne måneden, men har bestemt seg for å droppe det. Flere ekspedisjoner og sporing står på timeplanen. Jeg klarer ikke å dy meg: Ok, hva fasinerer deg mest; damer eller pumaer? Stikk! sier pumamannen. Og så glir han raskt i ett med jungelvegetasjonen. FOTO: ANDREW KROGLUND F A K T A WWFs nye prosjekter i Amazonas Fra og med høsten 2008 støtter og miljøorganisasjoner i landet WWF Norge sin søsterorganisasjon i Peru. Støtten kommer via jeutvinningen i Amazonas. og for å stå bedre rustet mot ol- det nystartede Norad-programmet «Styrking av miljøroganisadianernettverk i arbeidet med å Likeledes støttes regionale insjoner i Sør». WWF Peru samarbeider med nasjonale indianer- for hele lage bedre forvaltningsplaner Amazonas-skogen. Nasjonalparker i Peru Peru har flere nasjonalparker, og glarter. Og 632 fuglearter. WWF arbeider i flere av disse. Et Reservatet er mer enn hovedsatsingsområde har vært ha (27.000km2), og et av 60 reservater i Peru. Ideen bak er å ta reservatet Tambopata, ved den kjente elven Madre de Dios (Guds vare på mangfoldet, landskapet Mor). Den ble opprettet i år 2000, og samtidig inkludere lokalbefolkningen i bærekraftige meto- er et av klodens mest biodiversitetsrike steder, med 169 forskjellige pattedyr, 103 amfibiearter, 205 bruke landskapet i rekreasjonsder for å høste paranøtter og å fiskearter og 1,200 sommerfuøyemed. Økoturisme i Peru Peru har åpnet landet for opplevelsesturisme, på en måte som til- kommer først og fremst for å se turist-strømmen tiltar og mange taler alle som er opptatt av naturvern, kultur og økoturisme. Med Andes-fjellene. Og flere og flere Machu Pichu, inkaenes ruinby i sine økologisk svært ulike soner, kommer også for å få en smakebit med en tørr kyststripe, de høystrakte Andes-fjellene i midten, den eneste byen i nærheten av av Amazonas. Puerto Maldonado, og Amazonas i øst, finner alle kategorier besøkende spennende punkt og her ligger mange fine Tambopata er et godt utgangs- ting å se og gjøre. økoturismesenter som har opplevelsesturer i Økonomien vokser i takt med at jungelen. 7

5 Tekst : Ina Toften Earth Hour: Bli med på verdens største Lørdag 28. mars 2009 klokken slukker verden lyset i en time. WWF inviterer også deg til å bli med på det som kan bli verdens største miljøaksjon: Earth Hour. Sammen med hundretusener av mennesker i Norge og flere hundre millioner verden rundt, kan du sende et tydelig signal til politikerne om at det er på tide å ta klimaendringene på alvor. miljøkampanje! Toronto sentrum, Canada, før og etter at lyset ble slukket under Earth Hour FOTO: IVY IMAGES V erdens politikere skal møtes i København i desember 2009.Der skal de få på plass en ambisiøs, global klimaavtale. Den kan bli avgjørende for klodens framtid. Å slå av lyset i en time er en symbolsk handling, et klart signal til verdens beslutningstakere om at de skal slå et slag for en lysere framtid. Men skal dette virke, MÅ vi være mange. Målet er at en milliard mennesker jorden rundt deltar i Earth Hour og slukker lyset. Merk deg datoen og tidspunktet: 28. mars, klokken Over 60 land har allerede meldt seg på kampanjen. WWF og Norge en del av en global kampanje Earth Hour ble utviklet av WWF i samarbeid med Leo Burnett reklamebyrå i Sydney i Noen spurte seg hvordan folk kan vise at de er mange som bryr seg om klimaendringene. Det enkle svaret ble å slå av lyset på samme tidspunkt, i en time. Over to millioner deltok i Earth Hour i Australia. I 2008 spredte kampanjen seg til 35 land og sju kontinenter, og mer enn 50 millioner mennesker deltok. Norge rundt? I år har WWF-Norge stablet ressurser på føttene, slik at vi i samarbeid med andre kan gjennomføre denne engasjerende og morsomme kampanjen forhåpentligvis landet rundt. Vi har forespurt de største norske byene/ kommunene om å bli med, og for øyeblikket er vi i samtaler med aktuelle hovedsamarbeidspartnere. Hvilke byer som blir med, kan vi ikke røpe før lanseringen i desember. Hold deg oppdatert på Slik blir du med Registrer engasjementet ditt på og bli en del av en verdensomspennende kampanje Involver deg i Earth Hour slukk lyset 28. mars 2009 eller delta på annen måte (engasjer venner og familie, skoleklassen eller arbeidsplassen, organiser egne events etc) Du kan redusere egen innvirkning på klimaet (slå av strømmen på elektriske husholdningsapparater, skift til sparepærer, slå av lyset i rom du ikke oppholder deg etc.) Mer kommer følg med på Wat Arun-templet i Bangkok før og etter Earth Hour. FOTO: EARTH HOUR 2008 WWF Earth Hour- slukk lyset! trenger ditt engasjement for å bli verdens største miljøaksjon. Bli med - slå et lite slag for en lysere fremtid! 8 9

6 Tekst : Asle Rønning WWF krever: Norskehavet - rikt og sårbart Norskehavet rommer en av verdens største fiskebestander, enestående korallrev og store sjøfuglkolonier. Økosystemene er allerede sterkt belastet. Nå truer klimaendringer og ytterligere oljeutbygging. WWF krever klare grep i forvaltningen av havområdet. Nasjonal og internasjonal innsats for å få ned utslippene av klimagasser er nødvendig. Tildeling av leteareal for oljeindustrien må sees i sammenheng med norske klimaforpliktelser. Samtidig må forvaltningen sikre robuste økosystemer som i best mulig grad kan motstå negative effekter av klimaendringene. R egjeringen skal neste år legge fram en forvaltningsplan for Norskehavet. Den skal dekke både kontinentalsokkelen fra Møre og nordover til Vestfjorden og Lofoten, dyphavsområder utenfor, samt området rundt Jan Mayen og farvannet vest for Svalbard. Fra før finnes det en tilsvarende forvaltningsplan for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten. Havets sølv Norsk vårgytende sild er en av verdens største fiskebestander. Gytebestanden ble anslått til utrolige 12 millioner tonn i På slutten av 1960-tallet var bestanden nesten borte etter hardt fiske. Silda - havets sølv - er nå mer eller mindre tilbake på nivået før kollapsen. De fleste gyte- plassene og mange av de viktigste beiteområdene er i Norskehavet. Dimensjonene er overveldende. Det er antatt at bestanden på nåværende nivå produserer mer enn to millioner tonn rogn og melke hvert år! Silda er en nøkkelart i økosystemet. Den beiter på plankton og fiskelarver og utgjør selv mat for torsk, hyse, sei og sjøpattedyr. Flokker av spekkhoggere følger silda med sin avanserte jaktteknikk. Silda betyr også mye som mat for sjøfugl. For norske fiskere er silda ved siden av torsken den viktigste kommersielle arten. Fisket skaper arbeid og verdier langs hele norskekysten, og sild fanget i Norskehavet er en viktig eksportvare til EU. Norsk sild har de siste ti årene blitt en viktig proteinkilde også for mindre velstående land i Øst-Europa og Afrika. Verdien av norsk eksport av sild (inkludert fangster tatt av utenlandske fartøy og bearbeidet i Norge) var tre milliarder kroner i Eldgamle koraller Den enorme bestanden av norsk vårgytende sild er bare ett eksempel på naturverdiene som finnes i Norskehavet. En annen er forekomstene av kaldtvannskorallrev av arten Lophelia pertuasa. Ikke noe annet sted i verden kjenner man til så store og så mange korallrev av denne typen. Utenfor kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag kan de danne sammenhengende rev som er flere kilometer lange. Korallrevene finnes på mellom 40 og 3000 meters dyp. Sularevet utenfor Hitra, Iverryggen utenfor Rørvik og Røstrevet sør for Lofoten er blant de største. Korallrev er viktige tilholdssteder for en lang rekke marine organismer, inklusive fisk. Koraller vokser langsomt og de eldste korallrevene kan være mer enn tusen år gamle. Sjøfugler i fare Norskehavet har en stor artsrikdom av sjøfugl. Lunde og krykkje danner store kolonier ved fastlandet, og på Jan Mayen er det havhest, polarlomvi og alkekonge som er mest tallrike. Ærfugl, gråmåke, toppskarv, storskarv og teist er typiske arter langs norskekysten. Til sammen hekker det 1,6 millioner par sjøfugl i Norskehavet Jan Mayen inkludert. Runde er det største fuglefjellet i forvaltningsområdet, men det finnes mange mindre kolonier langs kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Mange av sjøfuglartene er i tilbakegang spesielt de som henter sin næring et stykke ute på havet. Det gjelder både krykkje, lunde, havhest og lomvi, som alle har hatt nedgang siden slutten av 1970-tallet. Situasjonen for lomvi er spesielt alvorlig, og denne arten er oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Årsaken til tilbakegangen er antatt å være en kombinasjon av redusert næringstilgang og drukning i fiskeredskaper. Utsatt for klimaendringer Motoren i økosystemene i Norskehavet er havstrømmene som sørger for tilførsel av næringsstoffer og vekstbetingelser for plante- og dyreplankton. Norskehavet ligger som et veikryss der varmt atlanterhavsvann sørfra møter kaldt, arktisk vann fra nord. Endringer i havstrømmene kan gi store endringer i næringstilgang. Området er derfor sårbart for klimaendringer som følge av global oppvarming. (f.v.) Norskehavet har verdens største kjente forekomster av kaldtvanns-koraller. Bildet viser en amfipode som hviler på en korall av arten Paramuricea placomus. FOTO: ERLING SVENSEN / WWF-CANON Norsk vårgytende sild er en nøkkelart i økosystemet i Norskehavet. Fisket utgjør en fornybar ressurs verdt flere milliarder kroner årlig. FOTO: QUENTIN BATES / WWF-CANON Varmere vann kan gi økt næringstilgang, men kan også endre økosystemet fundamentalt. For eksempel kan sammensetningen av dyreplanktonet endres. Raudåte er et lite krepsdyr - en hoppekreps - som finnes i store mengder i Norskehavet og utgjør en enorm biomasse. Silda er i tidlige livsfaser avhengig av raudåte som næring. Det er nå stor oppmerksomhet om at raudåta kan bli skjøvet lenger nord som følge av varmere vann og bli erstattet av en beslektet art. Det kan bety mindre næringstilgang for silda i kritiske faser. Endringer i mattilgang for sild og andre typer fisk, som tobis og lodde, vil få direkte konsekvenser for bestandene av sjøfugl. Økt CO 2 -innhold i atmosfæren kan føre til økt opptak av CO 2 i havene og dermed surere hav. Dette kan gi dårligere betingelser for organismer som er avhengige av å produsere kalk for å leve, blant dem koraller. Forskerne har ikke full oversikt over de kompliserte sammenhengene, men mange frykter at forsuring kan bli en alvorlig trussel mot de marine økosystemene. Mange trusler Det har vært en betydelig utbygging av olje- og gassvirksomhet i Norskehavet. Oljeindustrien presser nå på for å slippe til i svært sårbare områder, noe som vil være en økt belastning på økosystemene og innebære betydelig risiko. Et av de (f.v.) Norskehavet har store bestander av sjøfugl. Havhest hekker blant annet ved fastlandet og på Jan Mayen. På Røst har bestanden gått betydelig tilbake de siste ti årene. FOTO: TOM SCHANDY. Sola bryter gjennom tunge skyer i Vestfjorden. FOTO: WIM VAN PASSEL WWF-CANON verdifulle og sårbare områdene er Mørebankene - det viktigste gyteområdet for norsk vårgytende sild og et område der tusener av sjøfugl fra Runde og andre kolonier finner mat. Vindkraft vil være en ny bruk av havet. Norskehavet har mye vind, og det foreligger ideer om å bygge ut gigantiske vindmøller plassert flytende ute i havet. Offshore vindkraft kan bety en ny, bærekraftig energikilde, men kan også utgjøre en trussel mot biologisk mangfold i havet om det ikke tas hensyn til negative konsekvenser under planleggingen. Det er også store uløste utfordringer knyttet til fiskeri. De omfatter uønsket bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl, et for høyt fiskepress på utsatte bestander og fare for skade på koraller og annet liv på havbunnen. Også skipsfart har utfordringer som må løses, blant annet med sikte på å redusere risikoen for kollisjoner og utslipp av olje eller andre kjemikalier. Fiskeriforvaltningen må sikre gjenoppbygging av truede bestander, hindre bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr i fiskeredskaper og sikre at koraller ikke skades av tråling. Beskatningen av tobis, som er viktig matkilde for sjøfugl, må stanses i en periode. Offshore vindkraft kan bare tillates der det ikke skader biologisk mangfold. Mulige negative effekter på fisk, sjøfugl, bunnhabitat og sjøpattedyr må vurderes ut fra en streng førevar-tilnærming. Vindkraftanlegg som medfører store inngrep i naturen kan ikke regnes som miljøvennlig. Det må etableres petroleumsfrie soner i de mest verdifulle og sårbare områdene. WWF foreslår Mørebankene, Trøndelagskysten med Haltenbanken og Frøyabanken, Helgeland med Sklinnabanken, Eggakanten (kanten av kontinentalsokkelen), Vestfjorden og deler av Jan Mayen-sonen som petroleumsfrie områder

7 Tekst og foto: Tom Schandy Havørnene trives på Træna langt ute i havgapet på Helgelandskysten. Fra ei lita hytta har vi orkesterplass til den store ørnefesten. Ørnefest på Træna Det er vinter, og sammen med fotografkollega Kai har jeg kommet til den lille øykommunen i Nordland for å se og fotografere havørn. Det blåser opp mot storm da vi kjører om bord på ferja, så ferjemannskapet tjorer rett og slett fast bilen. Jeg skjønner at det skal bli huskestue og hiver innpå et par sjøsyketabletter for sikkerhets skyld. Det blir nesten to timer i opprørt hav før vi endelig ankommer Husøya, hovedøya i den lille øykommunen med 450 innbyggere på Helgelandskysten. Kommunen er bare 15,2 km 2 - Nordlands nest minste. Her ute lever man av havet kyst- og havfiske, oppdrett, salting/frysing og foredling. På kaia blir vi tatt hjertelig imot av Ivar Johansen som jobber på øyas fiskemottak, men som i tillegg driver «Ivars Naturopplevelser». Han forsøker å få til en levevei ved å vise fram øyrikets flotte natur med havørna som attraksjon nummer én. Om det er havørn her nå? Ikke vær bekymret, du vil se mye havørn, smiler trænværingen, mens vinden prøver å få oss over ende. Over 20 par med havørn hekker i Træna-skjærgården. Fra mai til august har ørnemor og ørnefar sin fulle hyre med å samle mat til sine sultne unger, og da hjelper Ivar Johansen ørnene med matsankingen. Han reiser rundt med båt og kaster ut fisk til ørnene, og i løpet av en tur har turistene sett mellom 15 og 20 havørnstup tett inntil båten. Mye vær Nå vinterstid frister det ikke med båtturer til sjøs, men Ivar har etablert en foringsplass hvor han fra november til mars legger ut fisk. I nærheten av foringsplassen har han satt opp ei fotobu hvor fotografer kan boltre seg i havørnmotiver. Bue er vinterisolert og utstyrt med både varme og toalett, så her lider man ikke noen nød. Tidlig neste morgen sitter vi i bua, men været er fortsatt stormfullt. Kamuflasjehytta knaker når stormen river og sliter i grunnvol- Havørnparet sitter på skjæret i snødrevet

8 Havørn går inn for landing i Trænas øyrike. I Træna kan man se flokker av havørn. F A K T A Norges største rovfugl: Havørna blir opp mot 100 cm lang og med vingespenn opptil 240 cm. Havørn-bestanden har vokst seg stor og livskraftig de senere årene. Bestandstall varierer fra rundt 2000 par til par. Hekker langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark. Størst tetthet av havørn er det i enkelte deler av Nordland. Utbredelsesområdet utvides stadig, og en videre spredning mot Telemarkskysten og Oslofjorden de kommende årene er ikke usannsynlig. Havørna bygger store reir av kvister og greiner som den forer med lyng, tang, mose og gress. Reiret kan ligge i stupbratte fjell, på flate holmer eller i kraftige furutrær. De to-tre eggene legges gjerne i slutten av mars og ruges i ca 38 døgn. Ungene er flyvedyktige etter ca 70 døgn, normalt i slutten av juli. Mer informasjon om «Ivars Naturopplevelser» finner du her: lene. Det regner, det sludder, det snør og sola skinner. Heldigvis er havørnene vant til mye vær. De boltrer seg i lufta og bruker minimalt med energi. Rundt omkring på skjærene er det fisk, masse fisk, så havørnene lider ingen nød. Men de må dele fisken med store mengder svartbak, ravn og kråker. Jeg teller minst 20 fugler på skjærene i nærheten, men det er ingenting i forhold til hva lokalbefolkningen har observert: 100 havørner på en gang slå den! Da snakker vi om virkelig ørnefest. På formiddagen sitter havørnene mest og speider fra høydene rundt middagsbordet. De lar måker og kråkefugl forsyne seg først. Så kommer springfloa og tar med seg all fisken som ikke ligger plassert på de aller høyeste steinene. Tidevannsforskjellen er nesten to meter. Flokker med skarv kommer padlende og dykker etter fisk. Fisk til middag Snart er det havørnenes tid. De lander med store, brede vinger på de høyeste steinene hvor det fortsatt ligger fisk. Det ser ut som flokker med gribber som skal ta for seg av åtslene. Mange er ungfugler, men det er også voksne fugler med lys fjærdrakt og knall gult nebb. Det er fantastisk å sitte tørr og varm og se på flotte ørner like utenfor vinduet. Et kraftig snødrev kommer over øya. Ørnene huker seg sammen og kniper øynene igjen. Jeg får fine bilder i snødrevet. Ruskevær er standard her ute i havgapet vinterstid. Dette er rett og slett ørnevær. Helt rått for en fotograf! På himmelen ser vi havørner som tydeligvis har kommet i hekke-modus. De angriper hverandre: Klørne hekter seg fast i hverandre, og så går det trill rundt et par ganger før de slipper taket. Noen par har begynt å kakle til hverandre. Vinteren er kort, for allerede i mars legger havørna seg på reiret for å produsere enda flere ørner til å delta i den store ørnefesten neste vintersesong Ungørna forsyner seg med fisk. Havørna skriker mot kveldshimmelen

9 Ren luft forurenser E/S ORCELLE REPRESENTS WWL S AMBITION FOR A ZERO EMISSIONS VESSEL Stort Lite Save the rainforest or feed the growing population? Through responsible use of mineral fertilizers, we can do both. Grow your knowledge for the future. Learn more about our sustainable solutions at Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To find out more, visit our website at: Knowledge grows

10 H ei! Dette året har gått så fort, synes jeg. Mye fordi jeg fikk en baby i sommer, og han vokser så raskt! Snart skal han feire sin første jul. Han skjønner nok ikke mye av det, men jeg regner med at dere småpandaer gleder dere. Det er mange dyr vi forbinder med jula. Noen av dem skal det handle om her. Pandaen du ser på plakaten, er ikke et «juledyr», men siden så mange har spurt etter bilder av panda, er dette vår julegave til dere. Nå skal vi også fornye og gjøre pandasidene på nettet mye bedre. Dem kan du besøke på wwf.no/pandaklubben. Nå kan du fortelle oss hva du ønsker deg på nettsidene. Send oss en e-post til God jul fra alle oss i WWF! wwf.no/pandaklubben. Hilsen Pandaredaktør Elizabeth Kjempepanda den kinesiske bambusbjørnen Kjempepandaen (Ailuropoda melanoleuca) har mange navn, blant annet stor panda, bambusbjørn og pandabjørn. Den er også symbolet til vår organisasjon, WWF. Kjempepandaen lever bare i bambusskogene i Kina og er en av verdens sjeldneste dyrearter. Kina er det landet i verden med flest mennesker, og folketallet vokser stadig. Derfor har det blitt mindre og mindre plass til kjempepandaen. I tillegg ble pandaen jaktet på for den sjeldne pelsen sin, slik at i 1976 mener man at det bare var 100 kjempepandaer igjen i verden. Organisasjoner som blant annet WWF har jobbet hardt for å redde den, så nå er det rundt 1600 dyr, men den er fremdeles truet. En voksen panda blir vanligvis cm lang og veier kg. Hannen blir større enn binna. Den har også en sjette «finger» som ligner på en tommel. Den er svært fleksibel og setter pandaen i stand til å håndtere bambus og annen mat. Pandaen spiser nesten bare bambus og trenger derfor mye, mellom 10 og 38 kilo hver eneste dag. 10 til 14 timer av hvert døgn bruker den på å spise. Av og til spiser den også andre planter, insekter og en sjelden gang et lite dyr, for eksempel en gnager, slik som mus. Pandaer trives best alene og omgås andre pandaer bare i paringstiden. Pandamor med sin en måned gamle baby i Wolong naturreservat i Kina. FOTO: SUSAN A. MAINKA / WWF-CANON 17

11 PANDA I WOLONG NATURRESERVAT I KINA. Foto: Tom Schandy

12 Visste du at... R UDOLF ER RØD PA NESEN, men de fleste reinsdyr (Rangifer tarandus) har en sort, grå eller brun nese. I dag finnes det ville reinsdyr i bare tre land i Europa, nemlig i Norge, Finland og Russland. I Norge finnes det villrein bare i Sør-Norge. Alle de som holder til nord i landet er tamme. Reinsdyret er det eneste dyret i hjortefamilien der både hunnen og hannen har gevir. Ekornet sitter på en stubbe i skogen. FOTO: TOM SCHANDY. Ville reinsdyr fantes opprinnelig over hele den nordlige halvkule. Nå er det få land som har ville bestander. FOTO: FREDY MERCAY / WWF. EKORNFAMILIEN OMFATTER RUNDT 200 ARTER i omkring femti slekter. De dyrene du kanskje først og fremst tenker på som ekorn, er de som lever i trær. Men også flere andre arter, som præriehunder og murmeldyr, tilhører ekornfamilien. I Norge har vi bare det røde ekornet (Sciurus vulgaris). Vi kjenner det igjen på den store, bustete halen. Ekornet veier fra 200 til 400 gram og kan bli 43 cm lang. Halen er cm lang. Ekornet lever av nøtter, røtter, frø og knopper. Hvis du legger ut mat, så er det slik mat du må legge ut. Da kommer ekornet kanskje tilbake. Ekorn kan bli opptil 15 år gamle. De er utbredt i skogsstrøk over hele landet. Måren er blant de dyrene som har ekorn på menyen. DET FINNES EN MYTE OM AT FUGLEHANDLERE i Tyskland lærte opp små dompapunger til å synge. Metoden var å ta de små fugleungene fra reiret og sette dem i bur i et mørkt rom. Flere ganger om dagen gikk en fløytespiller inn i det mørke rommet og spilte noen enkle toner. Når fugleungene har hørt dette ofte nok, blir fugleburet flyttet fra det mørke rommet og inn til et rom hvor sola skinner inn. Gleden over å oppleve solskinnet skal da, etter sigende, få de små dompapungene til å synge de tonene de tidligere har hørt. Dompapen utmerker seg på juleneket med det røde brystet sitt. Hunnen derimot er gråbrun. Dompapen liker seg best i nåle- og blandingsskog, men også i parker og hager. Den bygger reir i busker og trær og legger 4-7 egg. Noen ganger besøker den folks hager og tar for seg av knopper på f. eks. frukttrær, noe som gjør at enkelte ikke er så glade i den. Dompap-hann. FOTO: TOM SCHANDY. 20 Husk å besøke pandasidene på nettet også. Der er det mye spennende stoff om alle slags dyr og kryp. wwf.no/pandaklubben.

13 Tekst : Ina Toften Issmeltingen i Arktis dreper hvalrossen Isen i Arktis smelter fortere enn hva selv den største pessimist hadde forutsett. Også denne sommeren har issmeltingen vært dramatisk og tangerte nesten fjorårets rekord. For Stillehavshvalrossen er mangelen på is dødelig. E n nylig utgitt rapport om isbjørn svømmende i havet utenfor Alaskas kyst langt fra isen - understreker poenget. Rapporter fra det nordlige Russland viser at den smeltende isen har fatale konsekvenser for hvalrossen. Utenfor Tsjukotka-kysten er isen som hvalrossen vanligvis oppholder seg på, borte. Global oppvarming er synderen Stillehavshvalrossene tilbringer vintrene i Beringsundet. Om våren følger de sjøisens tilbaketrekning og vandrer nordover til Tsjukotka-havet, hvor de har sitt næringsområde om sommeren. Om høsten returnerer de til Beringsundet. Mangelen på havis tvinger hvalrossen til å slå seg ned på overfylte tilholdssteder, såkalte «haulouts». I fjor samlet over dyr seg på samme tilholdssted på Tsjukotka-kysten, rett ved byen Ryrkarpij. Så mange dyr har aldri vært observert samlet på ett sted tidligere. Dette forholdsvis nye fenomenet skyldes global oppvarming, og det har dramatiske konsekvenser for arten. Så klimaendringene med egne øyne WWFs isbjørnpatrulje var i Tsjukotka-området i fjor vinter for å følge isbjørnenes vandring. På turen samlet jeg harde fakta som forteller at de arktiske delene av Tsjukotka-området er rammet av en voldsom økologisk forandring knyttet til issmeltingen, sier dr. Tom Arnbom i WWF- Sverige. Med egne øyne har jeg sett tusener av døde hvalross og isbjørner som ikke når fastlandet for å føde, sier han. Fram til midten av 1990-tallet tok hvalrossen til seg næring innenfor et stort og forholdsvis grunt område av Tsjuktsjerhavet sommerstid. Da var is ennå et vanlig skue om sommeren, og hvalrossen brukte de spredte isflakene for å hvile. Nå er havet helt isfritt om sommeren, og iskanten trekker seg tilbake til dypere vann. En følge av dette er at hvalrossene dukker opp i isområder hvor de ikke kan ta til seg føde på normalt vis, fordi de ikke greier å dykke ned til bunnen på store dyp. Under slike forhold Hvalross ligger tett i tett på stranden i Tsjukotka, Russland. FOTO: WWF RUSSIA/POLAR BEAR PATROL/ V.KAVRY

14 Mangel på is fører til problem for hvalross rundt hele nordkalotten. Denne har funnet seg et lite isflak i Hinlopenstredet på Svalbard. FOTO: TOM SCHANDY. F A K T A HVALROSS Det er to underarter av hvalross: 1. Den atlantiske hvalrossen (Odobenus rosmarus rosmarus) utgjør ca dyr og finnes i den kanadiske delen av Arktis, rundt Grønland, Svalbard og i den vestlige delen av russisk Arktis (Barentshavet). Hanndyrene veier mellom kilo, mens hunnene veier mellom kilo. Arten kan bli opp til 2,5 meter lang. 2. Stillehavshvalrossen (Odobenus rosmarus divergens) teller ca dyr og lever i Alaska og det nordøstlige Russland (Tsjukotka). Denne underarten er den største; et hanndyr kan veie opp til 1700 kilo og bli nesten fire meter lang. Hvalrossen trenger tykk sjøis som kan bære vekten av dyret, og den er avhengig av grunnere farvann for å kunne ta til seg næring. Oppvarmingen av Arktis fører til redusert istykkelse og -omfang og bidrar til å redusere hvalrossens habitat. har de bare en mulighet, nemlig å danne tilholdssteder langs kysten. Fraværet av is i denne delen av Arktis har ført til en endring både for dyr og mennesker som bor her, forteller Arnbom. Hvalrossen er en viktig matkilde for urbefolkningen langs kysten, men nå er den tradisjonelle jakten på hvalross på isen umulig kanskje for alltid, sier han. Hvalrossen vandrer med isflakene som er i bevegelse, men drar aldri langt fra kysten siden den tar til seg føde på grunnere vann. For å fange bløtdyr og andre virvelløse dyr svømmer hvalrossen vanligvis til en dybde på meter, men den kan gå så dypt som 100 meter. Alle hvalrosser av hankjønn og enkelte hunndyr har en større luftpose i halsen. Forskerne tror den hjelper dem med å holde hodet over vann når de svømmer. Denne brukes også til å lage en bjellelignende lyd i brunsttiden. Sulter i hjel eller dør av utmattelse I desember 2007 fant WWFs isbjørnpatrulje 1000 døde hvalrosser langs en knapt 350 kilometers strandlinje på Tsjukotka-kysten. Det har vist seg at de overfylte tilholdsstedene fører til høyere dødelighet: Dyrene blir liggende som sild i tønne, noe som fører til panikk når de forsøker å forflytte seg. Den ekstreme konsentrasjonen av hvalross fører dessuten til en knallhard konkurranse om matressurser og til at infeksjoner spres lettere. Mangelen på is i umiddelbar nærhet betyr også at havet er røffere. Konsekvensen er at dyrene dør av utmattelse, fordi de må bruke mer krefter på å svømme lenger. Jeg var med isbjørnpatruljen for å overvåke isbjørn, men det som var mest skremmende og overraskende, var alle de døde hvalrossene vi støtte på. Ingen hadde kunnet forutse dette. I følge klimaforskerne skulle et isfritt Arktis sommerstid inntreffe først om 50 år. Jeg var sjokkert over synet av alle de døde hvalrossene, jeg kunne knapt holde tårene tilbake, avslutter Tom Arnbom. (Kilder: og The North Atlantic Marine Mammal Commission) Døde hvalross på en strand nær Vankarem, Tsjukotka, Russland. FOTO: WWF RUSSIA/POLAR BEAR PATROL/VIKTOR NIKIFOROV. 24

15 Tekst : Tor Traasdahl En blå vei til en grønn jord FOTO: BARD GUDIM Ylva Lindberg utfordres av «umulige kombinasjoner»: Hun vil vise hvordan bedrifter får best lønnsomhet ved å bli miljøpådrivere. Og så er hun blitt styreleder i WWF-Norge. T rettifire-åringen fra Stavanger har allerede vært med på litt av hvert og er kjent for å få til ting: Bachelor fra Oxford, med filosofi, politikk og økonomi, russisk fra Moskva, markedssjef i Baltic Beverages Holding, konsulent i McKinsey, aksjeanalytiker i Kommunal Landspensjonskasse, der hun bidro avgjørende til at KLP ble den første norske finansinstitusjonen med etiske minimumskrav til alle finansielle investeringer. I 2008 startet hun rådgivingsselskapet SIGLA. Ylvas visjon er at bedrifter kan bidra til å løse de store samfunnsproblemene og samtidig tjene gode penger. Jeg går til møtet en grå oktobermorgen i en grå hovedstad, med de mange statsbudsjettmilliardene skvulpende i bakhodet. Det lyser på Ylvas kontor. Hun tar imot, byr på kaffe - og unnskylder seg for at hun gomler på bagels. Vitaliteten og Stavanger-skarringen slår mot meg. Hvor kommer engasjementet fra? For meg finnes det egentlig ikke noe alternativ. Delvis kom det inn med morsmelka - vi har hatt mange lange diskusjoner om politikk og verdensproblemer over middagsbordet. Og så elsker jeg å være på tur, første gang på Svalbard var en opplevelse. Man er helt prisgitt naturen, det var stort og en «blir så liden og eg lige den følelsen.» mebetingelser som for eksempel klimaendringene som kommer til å bli morgendagens vinnere, også når det gjelder lønnsomhet. Næringslivet er jo også avhengig av et velfungerende samfunn: Bedrifter kan ikke lykkes i et samfunn som mislykkes for eksempel på grunn av utstrakt fattigdom, korrupsjon eller klimakrise. Eksempel på bedrifter som er blitt pådrivere? Toyota er et godt eksempel, de har vedtatt sin nullutslippsvisjon og er i full gang med å utvikle og produsere produkter som peker i den retningen. Hybridbilen Prius er et slikt produkt. Et annet eksempel er amerikanske General Electrics «Ecomagination»-initiativ som innebærer at GE fordobler investeringene i «rene» teknologier til 1,5 milliarder dollar innen 2010, og også at de fordoblet inntektsmålet for produkter og tjenester med positiv miljøeffekt til minst 20 milliarder dollar i løpet av samme periode. Dette handler om alt fra sol og vindkraft til lavenergipærer og ny teknologi. Som Jeff Immelt, selskapets administrerende direktør sier det: «Vi skal løse vanskelige problemer for kunder og for verden, og tjene penger på det». Bedrifter vil utvikle «grønne produkter» og tjenester som lønner seg. For å få til dette trengs både forutsigbare tydelige regler og krav fra myndighetene og en etterspørsel fra kundene. Det begynner vi å se mer av, heldigvis. Damen er intens, logisk og overbevisende. Men det er vel et problem at foregangsbedrifter lett taper konkurransefortrinn, og hadde det vært motsatt, så hadde vel jorden for lengst vært et miljøparadis? Ja, det har vært en oppfatning om at man må dusje kaldt, gå i fotformsko og tape penger for å tenke miljø. Dette er i endring, og det skjer fort: Jeg tror det er helt riktig det en professor nylig sa, om næringsliv og klima: «Sitter du ikke ved bordet, så står du på menyen». Klimaspørsmålet er sentralt for det å drive business, og vi vil se store endringer i økonomien og i rammebetingelser. Bedrifter kan velge mellom å være med og forme denne agendaen og forstå konsekvensene eller å late som det hele er noen andres ansvar. Det er bedrifter som innser dette og innstiller seg på å tjene penger på å løse problemene, som vil være godt posisjonert for fremtiden. Klimaoppvåkningen Klimaoppvåkningen har gått fort de tre siste årene hva mener du det kommer av? Det er vanskelig å peke på en enkelt forklaring. Jeg tror mange og mye har bidratt for eksempel rapportene fra FNs klimapanel, bilder og fortellinger fra issmelting i Arktis, organisasjoner som WWF og fredsprisen til Al Gore. Klimaoppvåkningen er også en konsekvens av at bedriftene ser forretningsmuligheter og utvikler nye produkter og finner nye markeder som bidrar til å løse energi og klimautfordringene. De smarte investerer heller i det enn i å forverre problemene. Skal vi tro Ylva, og det er vanskelig å la være, så finnes det en «blå vei til en grønn jord», ja kanskje en hel aveny Det er altså slik å forstå at greier vi å få lønnsomhet og bærekraft til å bli to sider av samme sak, så vil miljøproblemene bli løst; greier vi det ikke så blir de ikke løst? Ja, det kan man godt si. Samtidig som det er viktig å understreke at næringslivet alene ikke er løsningen. Vi er avhengige av et samspill mellom bedrifter, organisasjoner og stater ikke minst på internasjonalt plan. Men da må vel myndighetene lage rammebetingelser som ikke er til å misforstå og som holder over tid? Ja, det er klart, vi må få lover og re- Morgendagens vinnere Hvorfor er næringslivet viktig i miljøkampen? Ganske enkelt fordi utfordringene er for store til at stater og organisasjoner klarer dem alene. Vi trenger den kunnskapen og de ressursene som næringslivet har evnen til å drive innovasjon og levere produkter og tjenester som samfunnet trenger. Ylva er overbevist om at det er de bedriftene som greier å trekke gode strategiske konklusjoner av dominerende ramgler som fremmer miljøhensyn, og skatter og avgifter må trekke i samme retning. Slik blir næringslivets naturlige næringsvett en motor istedenfor en bremsekloss. Men skal politikerne våge, må de ha noenlunde ryggdekning i opinionen, altså må vi fortsette å bygge opinion. De fleste bedrifter er mer langsiktige enn vi kan få inntrykk av fra media. Når man skal investere millioner eller milliarder må man tenke utover neste kvartalsresultat. Da er forutsigbarhet i rammebetingelser viktig. Mange organisasjoner får pengestøtte fra næringslivet og begrenser seg til det. Nye muligheter i klimaendringenes tid? Jeg tror organisasjonene må bort fra «sjekk mot-logo»-konseptet potensialet i mange bedrifter er mye større enn som så. Selv om pengestøtte er viktig er strategisk samarbeid viktigere. Organisasjoner som WWF kan bidra med sin kompetanse og dermed hjelpe bedrifter til å forstå miljøutfordringer og ta hensyn til disse i sitt arbeid. Et slikt perspektiv er stadig viktigere når bedrifter velger samarbeidspartnere. Særlig i økonomiske nedgangstider kan dette være avgjørende, for det er lettere å kutte milde gaver enn strategiske partnere som gir valuta for pengene. Så det finnes håp? JA! Fordi det ikke finnes noe alternativ til håp! Og fordi det har skjedd store positive endringer bare i løpet av noen få år: I mine samtaler med næringslivsledere opplever jeg at miljø har gått fra å være tema for aktivister til å bli en del av bedrifters virkelighet. På veien tilbake til kontoret synes «den blå veien til en grønn jord» å ha blitt nesten innlysende farbar. Mange vil nok trenge den. Så får «den smale sti» være for de spesielt interesserte

16 Bokhjørnet 100 rariteter i norsk natur Det er ikke bare i regnskogene i varmere strøk det finnes merkelige livsformer. I denne boka forteller redaktøren av Verdens Natur, Tom Schandy, og Arild Hagen fra NRK historien til 100 rariteter i norsk natur. Her er insekter, sjødyr, amfibier, krypdyr, fisker og pattedyr i skjønn forening. Ledsaget av flotte bilder, de fleste tatt av forfatterne selv, er dette en pirrende familiebok til glede for både små og store naturinteresserte. 100 rariteter i norsk natur av Tom Schandy og Arild Hagen. Forlaget Tom & Tom. ISBN Kr. 398,- På sporet av de fire store De store rovdyrene var i lengre tid så sjeldne i Norge at den praktiske kunnskapen om dem nesten gikk tapt. Målet med denne boka er derfor å gjenetablere kunnskapen og relatere den til forskning og forvaltning. Dette er en bok om spor, sportegn, tegn, atferd og levesett hos bjørn, ulv, jerv og gaupe og forvaltningen av disse. Her er omtalt alle sportegn fra sporavtrykk til bevegelsesmønster, ekskrementer, hi og yngleplasser, byttedyr og håndtering av byttedyr samt revirmarkeringer. Bokas primære formål er å være lærebok i viltforvaltning ved universiteter og høyskoler, men den burde også være av stor interesse for alle som på en eller annen måte er opptatt av store rovdyr. «På sporet av de fire store. Sporog sportegn feltbiologi praktisk forvaltning» av Arne J. Mortensen (red.). Høyskoleforlaget. ISBN Kr. 439,--. Arktis en verden som forsvinner Dette er en fantastisk bok om en verden av is og ekstreme forhold, men også en bok om en verden hvor den globale oppvarmingen får dramatiske konsekvenser. Det har tatt fem år for fotograf Mireille de la Lez og produsent Fredrik Granath å lage denne boka. De har fulgt isbjørnen, de har opplevd polarnatta og årstidene i isens verden. Boka har blitt et visuelt dokument fra Arktis en kjærlighetserklæring til et område som nå er i faresonen for den globale oppvarmingen. Fordordet er skrevet av Dr. Neil Hamilton som er direktør i WWF Arctic Initiative. «Arktis en verden som forsvinner» av Mireille de la Lez (foto) og Fredrik Granath (tekst). Gyldendal. ISBN Kr. 449,- Antarktis natur og historie ved verdens ende Dette er boka om Antarktis, skrevet av redaktøren av Verdens Natur, Tom Schandy. Her får du vite litt om det meste. Den mektige naturen blir grundig beskrevet. Her kan du lære om klima og isforhold, om tørre daler, vulkaner og mystiske innsjøer under isen. De mange øyene omkring selve kontinentet er vel så spennende og har fått sitt eget kapittel hvor du blant annet kan lese om Falklandsøyene, Sør-Georgia, Heard, Kerguelen, Aucklandøyene og Macquarieøya. Dyre- og fuglelivet er viet stor plass. Møt de enorme elefantseler, de hissige pelsselene, albatrossene, kjempepetrellene og de mange pingvinartene. Boka tar også for seg polarheltenes fascinerende historie, og dessuten er forskning og klimaforandringer omtalt. Boka har et stort utvalg av flotte bilder både fra så vel nåtid som fortid. Forordet er skrevet av miljøvernminister Erik Solheim. «Antarktis-natur og historie ved verdens ende» av Tom Schandy. Forlaget Tom og Tom. ISBN: Kr. 398,- Klimagåten Antarktis Med fire beltevogner legger tolv personer ut på en krevende forskningsekspedisjon til det indre av Antarktis. Foran dem ligger nesten 3000 km med ukjent land, bresprekker og temperaturer ned mot 50 kuldegrader. Målet med ekspedisjonen er å finne ut hva isen i Antarktis forteller om fortidens klima, og hva den betyr for framtidens havnivå. Her er spektakulære bilder fra det indre av Antarktis der ikke noe menneske har satt sin fot tidligere. Forfatteren og ekspedisjonslederen er direktør ved Norsk Polarinstitutt. «Klimagåten Antarktis» av Jan-Gunnar Winther. Gyldendal. ISBN Kr. 449,-,- Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen. Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktisk. Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. 28

17 Overfiske gir dystre utsikter for kolmula Gytebestanden av kolmule har vist en nedadgående trend siden den var på topp i Synderen er overfiske. Det internasjonale havforskningsrådet ICES slår fast at en for stor andel av bestanden ikke når voksen alder, det vil si at arten overfiskes. Anbefalingen er på maks tonn for 2009, som er under halvparten av den kvoten som ble anbefalt av Havforskningsinstituttet i ifjor. Den årlige fangsten av kolmule har vært på over 1,5 millioner tonn siden 2003, noe som er mye høyere enn det bestanden tåler. I 2007 ble det satt en totalkvote på tonn - nesten det dobbelte av forskernes anbefalinger på tonn. Rådet fra ICES for 2008 var en totalkvote på tonn - likevel ble den vedtatte totalkvoten for 2008 på 1,25 mill. tonn. Norge er største aktør i kolmulefisket og må ta hovedansvaret for at gytebestanden nå går kraftig tilbake. I 2007 hadde Norge en kvote på tonn, men fisket nesten tonn kolmule - altså et overfiske på nesten tonn! På tross av advarsler fra havforskerne og miljøorganisasjonene setter forvaltninga konsekvent kvotene på kolmule over de gitte anbefalingene. Resultatet er et ikke-bærekraftig høstingsnivå og en kraftig nedgang både i bestanden og på sikt i inntektene fra fiskeriet. Dersom gytebestanden skal holde seg over føre-var-nivået, må uttaket reduseres betydelig de nærmeste årene. WWF oppfordrer nok en gang forvaltningen til å følge kvoterådene fra havforskerne for 2009 og støtter rådene om at totalfangsten ikke bør overstige tonn for at gytebestanden skal holdes over føre-var-nivået i FOTO: -PETIT / WWF-CANON. WWF en effektiv bistandsorganisasjon En uavhengig konsultentgruppe ledet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt har gjennomgått WWF-Norges bistandsinnsats. Hovedkonklusjonen er meget oppmuntrende: WWF er en effektiv leverandør av bistand og har kapasitet for videre vekst. Konsulentgruppas tre medlemmer har jobbet i to måneder med rapporten, som er bestilt av Norad. Gjennomgangen er basert på dokumentstudier, intervjuer med ulike deler av WWF-nettverket og WWFs partnere, samt besøk til to av WWF- Norges prosjekter i Uganda og Kenya. WWF bidrar helt klart til å nå norske bistandsmål om miljø, særlig innenfor biologisk mangfold og bærekraftig naturressursforvaltning. WWF er en effektiv og profesjonell organisasjonen som er kvalifisert og har kapasitet til å øke budsjettene sine, sier Øyvind Eggen, NUPI-forsker og hovedforfatter av rapporten. WWF har et gjennomgående profesjonelt apparat og benytter seg av det internasjonale WWF-nettverket, som har en god evne til å håndtere bistandsmidler. WWFs internasjonale nettverk kan måle seg med de fleste frivillige organisasjoner, sier Eggen. WWF-Norge har vokst betydelig som bistandsaktør de siste årene og er i dag en viktig kanal for den norske miljøbistanden. Når rapporten konkluderer med at WWF er en effektiv leverandør av miljøbistand og har kapasitet for videre vekst, er dette er et tydelig signal til politikerne om at ting ligger til rette for å øke miljøbistandens andel av den totale bistanden ytterligere. Det var et av målene i Regjeringens handlingsplan om miljø i bistanden, som ble lagt fram i Rapporten drøfter også naturvern og hensyn til lokalbefolkning og konkluderer med at WWF- Norges bistandsprosjekter har stor betydning for målgruppene og for lokalsamfunnene som er avhengige av naturressursene for å trygge livsgrunnlaget sitt. WWF legger i sine bistandsprosjekter stor vekt på at lokalbefolkningen skal tjene både på kort og lang sikt ved å forvalte naturressursene sine på en bærekraftig måte. WWF kan med fordel bygge opp mer kompetanse på generelle interessekonflikter knyttet til lokalsamfunn og naturvern, avslutter Eggen. Rapporten slår fast at WWFs internasjonale nettverk er en unik aktør i norsk miljøbistand. Den diskuterer også på en balansert måte de ofte innebygde konfliktene mellom kortsiktig utnytting av naturen og langsiktig bærekraftig naturforvaltning. WWF ønsker denne faglige debatten velkommen, sier Andrew Fitzgibbon, utenlandssjef i WWF. WWF-nettverket er en effektiv og profesjonell bistandsaktør. Her ser vi en dame som har laget sin egen energieffektive ovn i WWFs miljøbistandsprosjekt for å ta vare på skogen som er vannkilden til den viktige Maraelva i Kenya. FOTO: KJERSTI VEEL KRAUSS. Krillbestanden i Antarktis er under press både fra en økende fiskeflåte, men også som følge av klimaendringer. Norge er største aktør i krillfisket, og WWF har gjennom sitt samarbeid med Aker oppfordret Aker Biomarine til å søke om en MSC-sertifisering av krillfisket. MSC er en uavhengig miljøsertifisering som har svært strenge krav til bærekraft i et fiske. Krillfisket i Antarktis er kontroversielt og kan potensielt gjøre stor skade på økosystemet dersom det ikke er bærekraftig. Krill er den viktigste arten i økosystemet i Antarktis og enhver høsting av krill er risikofylt. Sertifiseringsprosessen vil gi en grundig gjennomgang av alle aspekter ved fiskeriet. Det er nå viktigere enn noen gang at forvaltningen av krillfisket styrkes, og at man sørger for å avdekke alle usikkerheter knyttet til fisket og effektene på økosystemet. Næringskjeden i Antarktis er kort og tett sammenvevd, og dramatiske endringer i en bestand vil få store konsekvenser for de andre artene. Dette gjør det ekstremt viktig å ha en god, økosystembasert forvaltning som sikrer disse ressursene også for fremtiden. Denne må også ta hensyn til det økologiske samspillet mellom krill, artene som er avhengig av den, og det kommersielle fisket. Krill er små rekelignende krepsdyr, som blir inntil seks cm lange og veier ca. to gram. Men til tross for at de er små, er de trolig det viktigste dyret i det antarktiske økosystemet. Krillen er viktig mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk, som trolig konsumerer årlig mellom millioner tonn krill.biomassen er estimert til å ligge i størrelsesorden 125 og 750 millioner tonn, og totalkvoten er satt til 3,47 mill. tonn, men av denne tillates det hittil kun et årlig fiske på ca tonn. Aker BioMarine er den største aktøren i krillfisket i Antarktis, med et årlig kvantum på ca tonn krill. Krillen er trolig det viktigste dyret i det Antarktiske økosystemet, og er under hardt press både fra en økende fiskeflåte og som følge av klimaendringer. FOTO: UWE KILS. Oppvarming truer pingvinene Den globale oppvarmingen truer også pingvinene i Antarktis. I følge den ferske WWF-rapporten «2 C is Too Much» vil 50 prosent av keiserpingvinene og 75 prosent av adeliepingvinene få store problemer hvis temperaturen stiger med to grader. Pingvinene er tilpasset et liv under ekstreme forhold i Antarktis. Med stigende temperatur vil derfor disse fuglene få problemer. Keiserpingvinen hekker rett på havisen i spesielle beskyttede bukter. Hvis havisen sprekker opp og forsvinner tidligere enn vanlig, så vil dette kunne gå kraftig utover hekkingen slik at bestanden etter hvert vil gå tilbake. Dessuten vil varmere hav minske tilgangen på fisk og krill som er hovedføden for pingvinene.den antarktiske halvøya er en av de plassene i verden hvor årets klimaforandringer har vist seg tydeligst. De seneste 50 årene har isbreenes ferskvannsreserver sunket med 70 meter. I 1995 brast isbarrieren «Larsen C» som besto av 1600 kvadratkilometer is. Adeliepingvinen vil få problemer i et varmere Antarktis. FOTO: TOM SCHANDY.. Miljøsertifisering av krillfisket i Antarktis 30 31

18 Tekst: Jenny Skagestad Oljefondet: Ikke best i klimaklassen Nye medarbeidere En ny rapport fra WWF og Innovest viser at det norske oljefondet ligger bak andre store offentlige investeringsfond når det gjelder investering i lavkarbonsamfunnet. D e etiske retningslinjene til Statens Pensjonsfond - Utland, bedre kjent som Oljefondet, har vært ute på høring i høst. Som en del av sitt høringsinnspill har WWF laget rapporten Fund Management in the 21st century: The role of sovereign wealth funds in contributing to a low carbon future sammen med finansanalytikere i Innovest Strategic Values Advisors. Rapporten viser at Norges store og innflytelsesrike oljefond ikke lever helt opp til sitt rykte som etisk ansvarlig investor. Fondet følger ikke dagens beste praksis for bærekraftige investeringer og tar ikke konsekvensene av global oppvarming alvorlig. Velger bort verstingene Dagens etiske retningslinjer sier at oljefondet skal forsøke å påvirke selskapene i riktig retning gjennom aktivt eierskap, og i siste instans utelukke selskaper som utgjør en «uakseptabel risiko» for at fondet medvirker til for eksempel alvorlig miljøskade. Dette kalles negativ filtrering, men WWF mener at det ikke er godt nok. Det holder ikke bare å unngå de mest miljøskadelige investeringene, sier Rasmus Reinvang, rådgiver i WWF- Norge og medforfatter av rapporten. Lederne for institusjonelle fond kontrollerer i dag mer enn 80 prosent av investeringene i verden og må derfor spille en aktiv rolle i å støtte bedrifter som kan bli vinnere i lavkarbonøkonomien, sier han. Ansvar for å bidra til klimateknologi Oljefondet med sine 381 milliarder dollar er verdens nest største statlige investeringsfond og eier alene mer enn én prosent av alle europeiske aksjer. Fordi oljefondet er bygget opp på Norges petroleumsinntekter, har vi et spesielt ansvar for å investere i klimaløsninger for å forhindre global oppvarming som truer liv og helse for millioner av fattige i verden, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. Nå revideres oljefondets etiske retningslinjer. Vi har derfor en unik mulighet til å ta grep som fremmer bærekraftige investeringer - så som positiv filtrering og et eget klimafond for å investere i ny fornybar energiteknologi. Schwarzenegger bedre enn Halvorsen Rapporten rangerer sentrale offentlige investeringsfond ut fra hvordan de bruker de sentrale verktøyene for bærekraftig investering, spesielt med hensyn til å håndtere klimaendringer. Rangeringen viser at offentlige pensjonsfond som ABP Nederland og CalPERS California leder an, mens statlige investeringsfond som det norske oljefondet ligger betydelig bak, hovedsakelig fordi fondet ikke benytter nyeste beste praksis for positiv filtrering og målrettede miljøinvesteringer. Lønnsomt og mindre risiko Sosialt ansvarlige investeringer kan ikke lenger bli sett på som en ren etisk øvelse som gjør godt, mens fortjenesten skal skaffes på andre måter, sier Karina Wong, seniorkonsulent hos Innovest og hovedforfatter av rapporten. Det er snarere slik at i en verden med stadig mer begrensede naturressurser, er bærekraftige businessmodeller avgjørende for langsiktig lønnsomhet og risikoreduksjon. Vi ser lovende tegn, for eksempel annonserte Kinas statlige investeringsfond CIC nylig at de vil investere i miljøvennlig teknologi, sier Rasmus Reinvang. WWF vil nå undersøke mulighetene for at verdens største statlige investeringsfond (Norge, De forente arabiske emirater, Saudi Arabia, Singapore, Kuwait og Kina) kan gå foran og implementere og videreutvikle investeringspraksis og verktøy som kan fremme en lavkarbonutvikling i det 21. århundre. F A K T A Tre kjappe om Oljefondet Verdens nest største statlige investeringsfond Forvaltet 381 mrd dollar per september 2008 Ønsker å bli et ledende fond innen etiske ansvarlige investeringer Etiske investeringer: Negativ filtrering: Et fond utelukker enkelte selskaper eller sektorer av etiske årsaker. Ofte utelukkes selskaper som produserer tobakk, alkohol, våpen, eller selskaper som er engasjert i gambling eller pornografi. Dette er et av dagens etiske grep fra oljefondet, og den hittil vanligste måten å ta etiske hensyn i fond internasjonalt. Positiv filtrering: Et fond fremmer selskaper som har et bevisst sosialt og miljømessig ansvar, samt at selskapene har en god forretningsetikk. Målrettede miljøinvesteringer: Fond kan for eksempel etablere egne klimafond som investerer i lavkarbonteknologi. Nederlands og Californias pensjonfond har gjort dette. Les rapporten her: Zanete Andersone-Lilley (34) Fra Riga i Latvia. Zanete har begynt som rådgiver i Internasjonal avdeling. Hun har jobbet med store rovdyr siden Hun har en Ph.d. i biologi, kan bl.a. mye om ulv. Zanete har jobbet i Kemeri nasjonalpark i Latvia og i miljøverndepartementet i Storbritannia, men flyttet til Norge i Hun tilbrakte barndommens somre på landet, hvor hun fikk førstehåndskjennskap til husdyrhold, fiske og krepsing, og hvor hun så spor etter rovdyr. Zanete var imidlertid mer redd for sau enn for ulv, og bestemte seg allerede da for at hun ville bli zoolog, var zoolog. Hun er gift og har en sønn på 1 år, og liker å lese, ri, gå på ski og plukke sopp og bær. FOTO: ANDREW LILLEY Anne Væhle (44) Fra Bærum. Anne har begynt som HR-konsulent og prosjektadministrator. Hun har bakgrunn innen bedriftsøkonomi og arbeids- og organisasjonspsykologi, og kommer fra stilling som nestleder på Aurora Verksted. Hun har tre sønner på 1-18 år. WWF stod øverst på ønskelisten over steder hun ønsket å jobbe, og hun er ifølge seg selv «100 prosent kongruent med WWFs visjon om et menneske i harmoni med naturen». Anne brenner for miljøtiltak på individnivå og er glad i all slags friluftsliv, som padling, ski, sykkel og fotturer, men fremfor alt: soppturer. FOTO: WWF / ANDREAS B. SCHEI Pandabrød Ekstra Grovt Saftig og sunt brød med lang holdbarhet Kontakt Pals Kundeservice som kan fortelle deg hvem som baker Pandabrødet. Tlf , fax , SMAKER GODT - GJØR GODT! Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere over hele landet. - for de profesjonelle 32 33

19

20 V E N att föda upp ungen. Världsnaturfonden WWF Solna Tel: Fax: TIS Solna Solna Tel: 08 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Naturvennlige julegaver Symbolske gavekort WWF-kalender Gavekortene er ment som symboler på hvordan WWF jobber med for eksempel klimaendringer, bevaring av regnskog i Afrika eller kampen for å bevare et oljefritt Lofoten. Foto: WWF / Isbjørnens rike smelter. Den globale oppvarmingen som vi nå er vitner til, skjer ikke av seg selv. Hver liter bensin og olje, hver tank med gass og hver kullbit vi brenner øker klimagassinnholdet i luften. Arktis varmes opp to til tre ganger raskere enn resten av kloden, og bare i løpet av de siste to årene har is tilsvarende tre ganger Norges areal smeltet bort. Isbjørnen er helt avhengig av isen for å overleve. Kollaps i det arktiske økosystemet kan dessuten få kritiske konsekvenser for arter over hele kloden, blant annet fordi issmeltingen bidrar til enda høyere temperatur og høyere havstand. For å stoppe issmeltingen, må vi redusere verdens CO 2-utslipp gjennom energieffektivisering og satsning på fornybar energi. Bare slik kan vi bremse temperaturøkningen og gi isbjørnen en lysere fremtid. Hvordan hjelper din gave? Dette gavekortet er ment som et symbol på hvordan WWF-Norge jobber ute i verden. WWF har topp prioritet på klima-tiltak over hele kloden, fra politisk påvirkning og samarbeid med næringslivet, til konkrete feltprosjekter i sårbare økosystemer som allerede merker klimaendringene. Slik som Arktis. Pengene fra din gave vil gå til dette eller andre prosjekter, for å bidra der det til enhver tid er mest nødvendig for å redde vår fantastiske natur. EN GAVE MED MENING du har fått et bidrag til en levende planet! Til:... Fra:... Følg årets gang med bilder av vakre fugler fra hele verden. Kalenderen er trykket på miljøvennlig papir, innbundet med spiral og praktisk utformet med ukenummer og de viktigste merkedagene. Flere produkter på wwf.no F E B R UARI 2009 V MÅNDAG TISDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LÖRDAG SÖNDAG Kr 175 * K ejsarpingvinerna lever hela sitt liv i Antarktis. De häckar i stora kolonier långt in på havsisen under vintern. Parningen och läggningen av ägget sker därför i mörker och de identifierar varandra med hjälp av trumpet liknande ljud. När honan lagt ett enda ägg färdas hon över isen ut till havs för att söka föda, vilket kan betyda sträckor på 200 kilometer bort. Hanen är ensam ansvarig för ruvningen och hanarna samlas i flockar om minst M A J djur. Genom att hålla ägget på sina fötter under en hudflik som består av ett tjockt lager fett och fjädrar skyddas det från kyla. Efter två månader kläcks ägget och hanen matar pingvinungen trots att han själv inte ätit på hela tiden. När honan återvänder hjälper hon till J 2009 MÅN DAG TISDAG ONSDAG TORSDAG FRE DAG LÖRDAG SÖN DAG K olibrin har alltid sporrat fantasin. Portugiserna kallade dem flower kissers blomkyssarna. Bland dem finns världens minsta fågel, humle kolibrin, som väger två gram och är cirka fem cm lång. Fåglarnas metallglänsande färger är så kallade strukturfärger och den skarpa glansen skapas när ljuset bryts mot fågeldräkten. Kolibrier livnär sig framför allt på nektar och näbbens form är anpassad efter den typ av blommor som respektive art besöker. Många växtsläkten har anpassat sig till att pollineras av kolibrier och ett ömsesidigt beroende har uppstått. Det som främst utmärker kolibrier är deras förmåga att hålla sig svävande medan de äter av blommornas nektar. Vingarna roterar i en kulled som gör att fågeln kan stå stilla i luften med kroppen lodrät. När en kolibri lämnar blomman flyger den baklänges ett trick som de är så gott som ensamma om bland fåglarna. Världsnaturfonden WWF Världsnaturfonden WWF Tel: Fax: Tel: Fax: Du har fått 100 m 3 solid is! Du har 3 Du har fått 100 m 2 regnskog! Nydelige WWF NATURKALENDER 2009 Tiger kr 229* Lengde 25 cm Kr 100 * Du har fått oljefri Lofottorsk Gavekortene er symbolske. Det vil si at din gave kan gå til disse prosjektene eller andre, for å hjelpe der det til enhver tid er mest nødvendig for å redde vår fantastiske natur. Jaguar kr 125* Lengde 20 cm Barnas favoritter! På wwf.no/pandashop kan du se flere fløyelsmyke kosedyr, alle i miljøvennlig kvalitet. Bestill på wwf.no/pandashop * Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller.

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008.

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. 1 Kjære organisasjon, For første gang blir Earth Hour gjennomført

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Maja Lunde Bienes historie. roman

Maja Lunde Bienes historie. roman Maja Lunde Bienes historie roman Om forfatteren: Maja Lunde (f. 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter. Hun er født og oppvokst i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn. Lunde har skrevet fem

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge 1 Kjære skole, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer