magasinet KONGO: Voldtekt som våpen Furahe var bare 13 år da hun ble voldtatt av to soldater.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet KONGO: Voldtekt som våpen Furahe var bare 13 år da hun ble voldtatt av to soldater."

Transkript

1 NR 4/ ÅRGANG Vi ønsker våre medlemmer en god jul og et godt nytt år! magasinet JULEKAMPANJE: Møt de fire frivillige du kan gi bort til jul PORTRETTET: Sven Mollekleiv valgt til ny president NEPAL: Der menneskehandel er en del av hverdagen KONGO: Voldtekt som våpen Furahe var bare 13 år da hun ble voldtatt av to soldater. TEMA MIGRASJON: Flyktninger fra Etiopia finner seg til rette i Førde

2 INNHOLD Selv om kreft er en folkesykdom som rammer mange, blir stadig flere friske takket være forskning og moderne behandling. Vi lærer hele tiden mer om årsakene til kreft og om hvordan mange kreftsykdommer kan forebygges. Det forebyggende arbeidet var viktig da Kreftforeningen ble startet i I dag er vi Norges største bidragsyter til kreftforskning og resultatene viser at det nytter. Bli medlem i Kreftforeningen du også vær med på å skape håp og gode resultater. Bli med og redd enda flere! Slik melder du deg inn! Send sms Medlem til 2258 Ring Eller klikk deg inn på Medlemskap koster 250 kroner Bli medlem Kampen mot kreft koster. For alle som kjemper og overlever. For de som kjemper og dør. For alle som skal videre i livet. For alle som forsker og hjelper. Vi er her for alle. Foto: istockphoto.com Fra Etiopia til Førde SIDE 16 n Aktuelt Kongo: De som overlever krig 4 Myanmar: Utsatt og sårbar 10 Sri Lanka: Fire år siden tsunamien 12 Afghanistan: Klare roller kommer ofrene til gode 14 n Bloggen Sudan: Hvor mye kan et menneske tåle 15 n Tema: Migrasjon Fra Etiopia til Førde 16 «Friminuttet» et pusterom i hverdagen 18 Tilfluktsstedet Bergum 20 Arbeidsinnvandrere i faresonen 22 n Portrettet Sven Mollekleiv: Klar til ny innsats 24 n Nepal Der kvinner er til salgs 26 n Julekampanjen Gi bort en frivillig! 30 n Røde Kors Ungdom Innblikk i helvete 31 n Ildsjelen Et grepa kvinnfolk 32 n Landsmøtet Farget Tønsberg rød 34 Nytt Landsstyre 35 n Samarbeid Bedrifter engasjerer seg 36 n Litt av hvert 38 n Kryssord 46 ETTER TSUNAMIEN: Røde Kors bygget ny sykepleierskole på Sri Lanka. SIDE 12 årets julekampanje: Gi bort en frivillig! SIDE 30 Bli Røde Kors-fadder: Sms med kodeord fadder til 2221 FOTO: MORTEN hvaal FOTO: olav a. saltbones FOTO: olav a. saltbones Enda ett år er over og det nærmer seg jul. Finans krisen har rammet verdensøkonomien og det spås en nedgang i julehandelen på verdensbasis. Men Ola og Kari Nordmann har ikke merket finans krisen for fullt ennå, og strammer derfor lite inn på årets julegaveinnkjøp. Innstrammingene kommer på nyåret, ifølge en fersk undersøkelse om julehandel Synovate har gjort. Tallene viser at nordmenn vil bruke over seks tusen kroner på gaver og igjen slår vi sannsynligvis fjorårets kjøpsrekord. Men det gjelder ikke for Anita Bista, alene med to barn, som bor på landsbygda i Nepal. Hun er med i en kvinnegruppe startet av frivillige i Nepal Røde Kors. Hver måned sparer kvinnene fem kroner hver på en konto, for så å ha mulighet til låne et lite beløp, slik at de kan kjøpe seg en geit eller en symaskin, og så tjene egne penger og komme ut av den verste fattigdommen. Årets alternative julegavetips fra Røde Kors er å gi bort en frivillig. For noen få hundrelapper kan man gi noe til noen som trenger det mer enn andre. Da syklonen Nargis rammet Myanmar i mai i år, ble 32-årige Myint Myint Khine og hennes tre barn reddet av Chit Oo, frivillig i Myanmar Røde Kors. Over familier som fikk hjemmene sine ødelagt har fått nødhjelp av Røde Kors så langt, blant annet takket være bidrag og støtte fra privatpersoner og bedrifter. Hjelp og støtte trenger også det hardt prøvede folket i Kongo, som er i en håpløs situasjon. I flyktningleirene er det vanskelig å skaffe nok mat og utstyr. Folk er redde og sultne og trenger hjelp. Som medlem i Røde Kors bidrar du til å hjelpe mennesker i nød og gjøre en forskjell. God lesning! Marianne Wellén Redaktør RØDE KORS-MAGASINET / 87. ÅRGANG Utgiver: Norges Røde Kors. President: Sven Mollekleiv. Generalsekretær: Ole Jørgen Krohn-Nydal. Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland. Redaktør: Marianne Wellén. I redaksjonen: Jon Martin Larsen, Hilde Helene Rustad, Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen. Forsidefoto: Luca Kleve-Ruud. Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo. Tlf Faks E-post: marianne. Annonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon Design og layout: Millimeterpress as, Trykk: Artko as. ISSN Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresse-forandring eller annet, meld fra til medlemsservice på telefon eller send en e-post til Besøk oss gjerne på LEDER

3 AKTUELT De som overlever krig humanitær krise i kongo: Nok en gang forlater de sine hjem. De er på flukt. Hvor lenge vet de ikke. Heller ikke hvor langt de må gå, eller om de noen sinne kommer tilbake. Vil de se sine nærmeste igjen? Hvem skal redde dem? Hvem skal beskytte dem? Mot våpnene. Mot voldtektene. Vi dro til Kongo med mange spørsmål. Men dro igjen uten svar. Siden 1998 har 5,4 millioner mennesker omkommet i oppgjørene mellom hutuer og tutsier. Våpenhviler og fredsavtaler er brutt. I september tok tutsiopprørere ledet av Laurent Nkunda opp våpnene igjen. Clarisse (24) Vi har ikke mat eller ordentlige klær. Det er ingen som beskytter oss, sier 24-årige Clarisse. Hun gikk alene til fots i tre dager for å komme til flyktningleiren Mugumba 2 med den syke datteren sin på ryggen. Men køene til sykestua er lange. Den ni måneder gamle datteren har ennå ikke fått hjelp. Clarisse og datteren er en av rundt mennesker som er drevet på flukt på grunn av de siste ukers krigshandlinger. Over én million mennesker er på flukt i eget land i Øst-Kongo, det utgjør hele 25 prosent av befolkningen. På grunn av mangel på ressurser og den ekstremt farlige sikkerhetssituasjonen, når hjelpeorganisasjonene bare ut til et mindretall av dem som trenger hjelp. Nødhjelpen må beskyttes mot rebeller med væpnet eskorte. Clarisse ber verden trå til. Jeg forstår ikke hvorfor ikke FN kan beskytte oss. Jeg vet ikke hvorfor de kriger, jeg vet bare at de begynte å skyte mot landsbyen min, sier 24-åringen fortvilet. n TEKST: Heidi Taksdal Skjeseth/ Luca Kleve-Ruud FOTO: Luca Kleve-Ruud KAMP OM NATURRESSURSER: Krigen dreier seg om retten til landområder og viktige naturressurser som kobber, tinnmalm, diamanter og råolje. 4 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

4 AKTUELT Hakizii Mpfora (34) Hakizii mistet hele familien sin da han flyktet fra landsbyen Kiwanja for ti dager siden. Sammen med 25 familier fra den samme landsbyen, har Mpfora fått plass i et stort hvitt telt utenfor flyktningleiren Bulengo. Mens kvinnene lager mat og barna leker, sitter den 34 år gamle firebarnsfaren stille på en tregrein. Han har ikke sett kona eller de fire barna siden soldater fra mai-mai geriljaen inntok landsbyen. Jeg så soldatene drepe naboene mine. Alle i landsbyen løp samme vei, jeg var sikker på at barna mine var foran meg. Vi gikk sju mil og jeg har spurt over alt. Ingen vet noe, sier Mpfora fortvilet. Det finnes ennå ikke noen registre over de hundretusenvis av flyktningene som har blitt drevet på flukt de siste månedene. Jeg vet ikke hvorfor de kriger. Men jeg vet at mange mennesker lider, sier 34-åringen stille. n Furahe (15) og datteren Chance (1) RASJONERING: Matutdelingen i en av de mange flyktningleirene i byen Goma, like ved grensen til Rwanda. Hver registrerte person får åtte kilo mel, to kilo erter og 600 gram matolje i måneden. Det holder sulten unna, men maten er lite populær hos folket i leiren. For halvannet år siden ble Furahe funnet alene og høygravid på gata. Året før ble hun voldtatt av to soldater, og rømte fra landsbyen i skam og panikk. Voldtekter og seksuell vold er mer utbredt og mer brutalt i Øst- Kongo enn i noe annet land i verden. Furahe, som var 13 år da hun ble voldtatt, ble funnet av en av kvinnene som jobber på Ndosho-senteret i Goma. 32 kvinnelige ansatte går ut i landsbyene og fjellene i Øst-Kongo hver dag for å finne voldtatte og utstøtte kvinner. Heldigvis fant de meg, sier Furahe stille. Blikket hennes er tomt. Den unge moren tør ikke gå ut, hun tør ikke reise hjem. Resultatet av den brutale voldtekten, datteren Chance, ligger stille på fanget hennes. 15-åringen gir henne mat, klapper henne på ryggen, og ser vekk. n 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 AKTUELT Nyiramwari (32) To ganger har Nyiramwari prøvd å vende tilbake til landsbyen. Begge gangene har hun blitt voldtatt av soldater fra hutumilitsen FDLR. Rådgiver Claire holder godt rundt Nyiramwari, mens hun forteller sin historie. Hun har blitt brutalt voldtatt tre ganger. Hun tenker seg om, og ser ned. Det var først i 2003, i 2005 og så i fjor. Nå orker jeg ikke mer, sier hun stille. Hun skammer seg, og sier hun er flau over hva som har skjedd med henne. Etter de to første voldtektene, prøvde hun å vende hjem for å fortsette livet sitt i landsbyen. Etter det tredje overgrepet tør hun ikke prøve lenger. 32-åringen snakker lavt. Mannen hennes er drept i krigen, og hennes ene barn bor hos slektninger. Selv nekter hun å i det hele tatt gå ut av det lille kvinnesenteret i Goma sentrum. Underlivet hennes er helt ødelagt, og etter fem operasjoner, er hun fortsatt ikke frisk, verken mentalt eller fysisk. Senterleder MamaJane prøver å lære jentene og kvinnene å sy og å lage såpe. Ved å lære noe nyttig, kan de få tilbake noe av den tapte selvfølelsen og selvtilliten, og de får annet å tenke på, sier MamaJane. n GABON ANGOLA KONGO ZAMBIA RWANDA UGANDA TANZANIA For tre år siden flyktet 13-årige Sa- lomo fra opprørsleder Nkunda. Nå er han redd. - Jeg har så lyst til å dra hjem Salomo (13) igjen. Dette er ikke noe godt sted å bo, sier Salomo (13). I Øst-Kongo er nå hver fjerde innbygger på flukt i eget land. Salomo, hans seks søsken, mor og far er noen av dem som utgjør den uhyggelige statistikken. I tre år har de ventet på å komme hjem. Nå ser det ut som om muligheten til det er mindre enn noen gang. Jeg vet ikke hvorfor de kriger. Men jeg vet at vi ble jaget av general Røde Kors i Kongo Det økte konfliktnivået i Den demokratiske republikken Kongo har siden slutten av august jaget anslagsvis mennesker på flukt noen av dem for åttende gang i år. På tross av den vanskelige sikkerhetssituasjonen er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) plass med aktiviteter flere steder i konfliktområdene: Nkunda, og jeg husker at vi gikk veldig langt, kanskje i tre uker, sier Salomo Soke stille. 13-åringen hever stemmen, og gjentar det faren Efoko har fortalt utallige ganger. Nkunda er en kjeltring! Noen må jage han ut av Kongo, så han slutter å jage oss. Men det er ikke bare den fryktede opprørslederen flyktningene rømmer fra. Også Kongos egen regjeringshær beskyldes for plyndring og grove overgrep, og en rekke andre større n Mat og andre basisvarer distribueres fortløpende og i stor skala i de rammede områdene. n I Lubero og området rundt Goma produserer Røde Kors vannrenseenheter daglig omkring liter vann. n Tusenvis av barn og foreldre har kommet bort fra hverandre i konflikten. ICRC jobber for å spore opp disse. n ICRC arbeider for å at partene skal respektere internasjonal humanitær og mindre militser slåss om kontrollen over deler av det ressursrike Øst- Kongo. Salomos ni medlemmer store familie holder hus i to små skur på 11 kvadratmeter. Det er langt bedre enn de provisoriske teltene i flyktningleiren ved siden av. Her, på en slette dekket av grus og skarp lava, bor rundt kongolesiske kvinner, menn, barn og ungdommer. Hver dag strømmer nye mennesker til leiren. n rett, som blant annet forplikter dem til å beskytte sivile og legge til rette for humanitær hjelp. n ICRC støtter sentre der krigsofre mottar psykososial støtte. n I Goma jobber et kirug-team med å operere sårede soldater og sivile. n Situasjonen for de innsatte i fengselet i Goma overvåkes, og ICRC har levert 11 tonn mat til fengselet nok til å mette de innsatte i en uke. 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 AKTUELT STORE ØDELEGGELSER: Samfunnene langs elvene i Bogale provinsen er svært sårbare for naturkreftene. FAKTA KINA BANGLADESH MYANMAR THAILAND n De offisielle tallene på omkomne er , og savnede, etter den verste naturkatastrofen som har rammet landet. Deltaområdet sør i landet er svært flatt, og hadde ikke mye å stå i mot vindene og den påfølgende flodbølgen. Nå, seks måneder senere, er mange provisoriske hytter blitt bygd opp igjen blant annet ved hjelp av presenninger fra hjelpeorganisasjonene. Utsatt og sårbar Syklonen som rammet Myanmar for et halvt år siden forårsaket de største ødeleggelsene og tap av liv i Asia siden tsunamien fire år tidligere. Tekst: Vivian Paulsen FOTO: JASON SMITH/IFRC MYANMAR: Jeg visste ikke hva som ventet meg da vi var i helikopteret på vei fra den gamle hovedstaden Yangon til Bogale, på den sydligste spissen av Myanmar. Vi var på vei til ett av områdene som ble hardest rammet av syklonen Nargis og den påfølgende flodbølgen som traff landet 2. mai i år. Det første inntrykket jeg fikk var at landet er så utrolig flatt! Og jeg tenkte at det ikke var rart at så mange menneskeliv gikk tapt og at så store 10 RØDE KORS-MAGASINET ødeleggelser fulgte i kjølevannet av naturkreftene. Noe av det man lærer i kriseforberedelser er gjerne at man skal søke seg til høyder, for å komme seg bort fra flommer og stigende vannmasser. Vel, tenkte jeg, ikke så mye nytte for det rådet her. Det andre jeg la merke til var at midt i blant den grønne og brune naturlige fargen på landskapet vi fløy over, så var det mye blått. Det viste seg å være hustak. Før syklonen var det nesten ikke noe blått se. Nå, seks måneder senere, har de fleste hyttene og husene som ble ødelagt av de sterke vindene blitt gjenoppbygd så godt som folk har hatt mulighet for, og ofte med hjelp av presenninger som de har fått utdelt av internasjonale hjelpeorganisasjoner. Syklonens herjinger førte ikke bare til at hytter ble ødelagt, men mange trær forsvant, veier ble ødelagt, jordvollene rundt rismarkene ble vasket bort, som sammen med dette nye fargeelementet, har ført til en markert forandring av landskapet. Inntrykket av det blå som stod ut, som ikke hørte til der, ble forsterket da vi landet i Bogale by og dro nedover elven for besøke landsbyer som hadde blitt hardt rammet. Overalt langs elve- bredden, inne mellom trærne dukket denne blåfargen stadig opp, og jeg endte opp med å tenke at den symboliserte tragediene som hadde utspilt seg her i deltaet. Der hvor det var noe blått, der hadde en hytte blitt ødelagt. Det var høyst sannsynlig at liv hadde gått tapt akkurat der. En trist stillhet Stillheten på elven bidro til et inntrykk av at livet der på en måte hadde blitt satt i pausemodus. Hundretusener av husdyr, kuer, geiter, ender, kyllinger og griser ble vasket bort av vannet og vinden. Blant hyttene langs elvebredden så vi noen kvinner som vasket tøy, barn som badet, noen få mennesker som var ute på elven i fiskebåtene sine. De fleste båtene ble også ødelagt eller gikk tapt under syklonen, så det var ikke det yrende livet som hadde preget elven før, ble jeg fortalt av de lokale Røde Kors-frivillige jeg dro sammen med. Det må jo nevnes at menneskene i Myanmar ikke er av de mest bråkete de unge flokket seg rundt oss mens vi strevde med skolissene for å få dem av og på så fort som mulig. I motsetning til alle andre som hadde sandaler som de bare vippet av seg. folkeslag uansett, men det var noe veldig trist over denne stillheten. Da vi kom frem til landsbyene, flokket barn og voksne seg rundt båten vår for se hvem de besøkende var denne gangen. Mange har fått noe nødhjelp fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, og ikke minst har frivillige fra Myanmar Røde Kors vært svært aktive i området, så landsbyene var mer eller mindre vant til at fremmede troppet opp på hjemstedet sitt. De tre av oss som var fra utlandet ga landsbybeboerne litt underholdning for en stund, da vi skulle gå inn og ut av bygninger. Vi hadde nemlig på oss skikkelige fjellstøvler. De er kjekke å ha hvis det regner, stiene er full av gjørme, eller man er litt bekymret for mulige krypdyr. Listen er lang for hvorfor det er svært praktisk. Likevel, i over 30 grader, stekende sol, og veldig tørr jord, og med den lokale (ellers skal man si universelle?) tradisjonen at man selvfølgelig tar av seg på beina hvis man går inn i et hus, så ble støvlene våre den lokale vitsen. Særlig Der hvor det var mye blått, der hadde en hytte blitt ødelagt. Ord blir fattige Det ble mange sterke møter med landsbybeboerne. Det var ikke mange jeg snakket med som ikke hadde opplevd en tragedie under syklonen. En bestemor fortalte meg at hun hadde mistet sin yngste datter på 24 år, og hennes barnebarn på to år. En mann jeg møtte hadde mistet fem barn og 12 barnebarn. Hva sier man når man møter slik tragedie? Den gamle klisjeen om at ordene ikke strekker til er jo da veldig beskrivende. Jeg dro til landet for finne ut hvordan menneskene der hadde det seks måneder etter syklonen. Da jeg snakket med dem, og fikk historiene deres om hvordan de klarte seg, så var det naturlig å stille spørsmål om hva som skjedde med dem den natten syklonen traff. Det var ikke et spørsmål jeg gledet meg til, og jeg fikk jo som oftest høre de utrolige triste historiene om hvem og hva de hadde mistet. Likevel inne i mellom var det glad historier. Familier som hadde klart å komme seg til den eneste bygningen i landsbyen som var laget av murstein, som regel det lokale tempelet. En kvinne fortalte meg at den ene sønnen hennes ble vasket bort, men dukket opp igjen helskinnet to dager senere. Det var flere historier om folk som hadde blitt reddet av en venn, en nabo, og eller en Røde Kors-frivillig. De frivillige bor jo i mange av landsbyene som ble rammet, og med sin førstehjelpskunnskap og annen trening, var de uunnværlige den natten, og i tiden som fulgte. En møysommelig oppbygging Stillheten jeg beskrev tidligere ble ikke brutt av hektisk gjenoppbyggingsarbeid, som jeg hadde ventet meg. De har rett og slett ikke midler til det. De fleste har klart å bygge opp noe av sine tidligere hytter eller hus, for i hvert fall å få provisorisk ly for familien. En bonde fortalte meg at de nå bor i det som før var stallen til bøflene, da det ikke var noe igjen av det to etasjes huset de hadde hatt før. Han hadde ikke midler til bygge det opp igjen. Selv om han var blant de med relativ velstand før syklonen, med 20 mål rismarker, så har han veldig lite nå. Rismarkene er fremdeles fulle av saltvann, slik at avlingen som skulle vært høstet denne måneden er fullstendig ubrukelig. Menneskene jeg snakket med hadde alle én ting til felles: det de trenger mest er å få hjelp til å stå på egne ben igjen. De er et stolt folkeslag, og vil aller helst tjene til livets opphold selv. Nå er de fleste avhengige av hjelpeorganisasjonene for både mat og andre livsnødvendig utstyr. Røde Kors starter i disse dager gjenoppbyggingsarbeidet i deler av deltaet. SÅ ØDELEGOrganisasjonen GELSENE: Vivian skal gi hjelp til Paulsen er medie familier rådgiver i Røde Kors. i en treårs periode. Av de vil av de mest sårbare få støtte til prosjekter som gjør at de kan tjene til livets opphold igjen. Det kan være å kjøpe en fiskebåt, husdyr, eller rensing av rismarkene. Andre vil få støtte til å bygge hyttene sine igjen, slik at de er bedre rustet til et annet møte med naturkreftene. Likevel, den blå fargen vil nok være en del av bildet i det sørlige Myanmar en god stund fremover, som plaster på landskapet og livene deres. n Store tap Da syklonen Nargis kom inn over deltaet i det sørlig Myanmar 2. mai 2008, ble landsbyen Kyein Chaung Gui i Bogale provinsen hardt rammet. FRIVILLIGE: 32-årige Myint Myint Khine og hennes tre barn var blant de heldige, de ble reddet den natten av Chit Oo, en 20-åring som har vært frivillig i Myanmar Røde Kors i tre år. Han var blant de over frivillige i organisasjonen som hjalp til i nødhjelpsarbeidet den natten og tiden etterpå. Jeg vil fortsette å hjelpe, for å ære min beste venn Niang Linn Htun. Min frivillighet vil holde hans minne i live, sier Chit Oo. Hans venn mistet livet den natten, mens de var ute for å hjelpe menneskene under syklonen. Nødhjelp Så langt har over familier fått nødhjelp fra Røde Kors, alt fra mat til presenninger, kjøkkenutstyr, tepper, og myggnett. Selv om nødhjelpsfasen nå er nesten over, får noen berørte lokalsamfunn fremdeles nødhjelpsutstyr hvis de trenger det. Mar Mar Aye i landsbyen Pan Phu Myit Tan, to timer med båt sør for Bogale, fikk nylig utlevert presenning, myggnett og annet utstyr. Syklonen ødela mye av trærne, slik at det har vært vanskelig å finne nok materiale for å bygge opp igjen hytten, sier Mar Mar Aye. Hele hytten deres ble ødelagt av syklonen. Hun er takknemlig for at hun ikke mistet noen i familien den natten, selv om den ene sønnen var savnet i to dager. Nå vil hun, som alle de andre syklonofrene, gjerne tjene til livets opphold, og ikke være avhengig av hjelp fra humanitære organisasjoner. Vi kan ikke lenger fiske fordi vi mistet båten vår og alle nettene i syklonen. Vi har ingen måte å tjene penger på, så det er et vanskelig liv for oss, sier hun videre. Gjenoppbygging Det var ikke bare fiskebåter som gikk tapt, men de fleste husdyrene ble også borte. I tillegg er mange rismarker fremdeles dekket av saltvann, slik at avlingene neste måned vil stort sett være ubrukelige. Det viktigste nå er derfor å gi lokalsamfunnene en måte å tjene til livets opphold, og Røde Kors planlegger en snarlig start på flere slike prosjekter. Vi samarbeider med lokalsamfunnene med å identifisere hva som ble ødelagt i hver av de landsbyene vi har plukket ut som er mest nødstilte. Representantene for landsbyene bestemmer hva som trengs å bygges opp igjen, og Røde Kors støtter prosjektene med midler. På denne måten vil mange landsbybeboere tjene litt penger til livets opphold, samt at de får gjenoppbygd en liten vei, eller demningene til rismarkene, slik at saltvannet holdes ute i fremtiden, sier Liz Hughes, operasjonsleder for Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) for syklonen Nargis. n REDDET: Chit Oo (20), frivillig for Myanmar Røde Kors, reddet livet til Myint Myint Khine og hennes tre barn da syklonen herjet. RØDE KORS-MAGASINET

7 AKTUELT Tsunami-midler til sykepleieskole i Sri Lanka På tross av konflikten i landet, har Norges Røde Kors bygget en sykepleieskole som nå står ferdig i Ampara, på østkysten av Sri Lanka. Skolen er bygget med Tsunami-midler samlet inn i Norge. Fire år siden Tsunamien I respons til Tsunamien i Asia 26. desember 2004 gikk Røde Kors i gang med en av de største nødhjelpsoperasjonene noensinne. Norges Røde Kors samlet inn over 460 millioner kroner; inkludert fra private givere, næringsliv, norske myndigheter. LANGSIKTIG: De store ødeleggelsene på infrastrukturen og det store behovet for nødhjelp gjorde at man så tidlig at gjenoppbyggingen ville ta 5-10 år. De fleste prosjekter vil faktisk være ferdige innen utgangen av Norges Røde Kors har fokusert sin innsats i to av de hardest rammede landene, nemlig Indonesia og Sri Lanka, men har også hatt prosjekter i Thailand, Myanmar, og Øst-Timor. Prosjektene har vært basert på Røde Kors sine kjerneområder; helse, beredskap, vann og sanitær i nært samarbeid med de lokale Røde Kors-foreningene og Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC). n Tekst: Morten Hvaal OG Vivian Paulsen Foto: Morten Hvaal sri lanka: Vi har fått den beste sykepleierskolen i landet. God infrastruktur gir gode sykepleiere, og våre elever er veldig heldige som får studere her, sier rektor Menikkumbura Wimalasurendra. Han forteller stolt at tross de vanskelige forholdene var 10 av de 30 beste elevene, og den aller beste eleven, i Sri Lanka, i årets avgangsklasse fra Ampara. Tsunamien Ampara, på Sri Lankas østkyst, ble hardt rammet av tsunamien som drepte mer enn mennesker i Sri Lanka i Etter katastrofen måtte det utdannes langt flere sykepleiere, og sammen med Sri Lanka Røde Kors satte Norges Røde Kors opp en midlertidig lagerhall for sykepleierskolen. Det var varmt og primitivt, men undervisningen fortsatte. Samtidig begynte arbeidet med det som nå er blitt et landemerke i Ampara. To år og 15 millioner kroner senere kan 300 elever flytte inn i de enkle men praktiske bygningene. Jeg tror jeg kan få en god utdannelse her. Jeg har en eldre søster som er sykepleier, og vet at jeg også vil hjelpe mennesker, sier Menaka Kumuduy Kumari, 23 år gammel og første års student. Konfliktområde I Ampara alene omkom mer mennesker i tsunamien, og mer enn mennesker ble hjemløse. Samtidig pågår en annen, langsom katastrofe: området ligger i den delen av Sri Lanka som herjes av landets langvarige interne konflikt. n STOLTE: Sykepleierstudenter under åpningen av den etterlengtede sykepleierskolen i Ampara. Etter tsunamien har de holdt til i en varm og primitiv lagerhall. FAKTA Her er noen eksempler på prosjekter som Norges Røde Kors har brukt midlene til: Indonesia n Et stort feltsykehus behandlet over pasienter over en fem måneders periode. Dette ble senere donert til indonesiske helsemyndigheter. n Midler ble direkte overført etter appeller fra Den internasjonale Røde Kors bevegelsen, til deres nødhjelpsoperasjoner. n Brønnboring i 32 landsbyer. n 98 lastebiler ble sendt for bruk til transport av nødhjelp og materialer i områder hvor det var særdeles vanskelig å ta seg frem. n Psykososial støtte. n Konstruksjon av en sykepleierskole i Sabang, som har utveksling med Høyskolen i Hedmark. n Prosjekter til å skape inntektsbringende aktiviteter, opplæring i førstehjelp, lokal kapasitetsbygging, og katastrofeberedskap. n Fire store beredskapslagre, som det hardt utsatte landet kan dra nytte av i fremtidige naturkatastrofer. SRI LANKA n Helseopplysningsarbeid for lokalbefolkningen i Batticaloa, med formål om å redusere sykdommer. n Helseklinikk ble sendt til helsemyndighetene. I løpet av de første to måneders drift hadde klinikken over 5000 pasienter. n Bygde sykepleieskole i Ampara (som nevnt i artikkelen). n Forbedring av og delvis gjenoppbygging av diverse helseinstitusjoner som hadde fått stor skade, som sykepleieskoler og distriktsykehus. n Helseopplæring, katastrofeberedskap, og hjelp til inntektsbringende arbeid, som f. eks båtreparasjoner og gjenskaffelse av fiskegarn. n Vann- og sanitærprosjekter. andre prosjekter n Fokus på vannredning og lokal kapasitetsbygging i Thailand. n Styrking av katastrofeberedskap i Øst-Timor. n Støtte til katastrofeberedskap i Myanmar, opplæring i førstehjelp, og noe utstyr. 12 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

8 AKTUELT Afghanistan: Klare roller kommer ofrene til gode Røde Kors-aktiviteter i Afghanistan 2008: FAKTA Anine Kongelf (22) fra Jessheim er Røde Kors Ungdomsdelegat i Sudan, og jobber for Sudan Røde Halvmåne i Port Sudan. BLOGGEN Oppsporing og Røde Kors-meldinger n 284 besøk i 83 fengsler. n Gjorde individuell oppfølging av rundt innsatte. n Over Røde Korsmeldinger ble distribuert. n videosamtaler mellom innsatte og deres familie fant sted. Hvor mye kan et menneske tåle? FOTO: Olav A. SaltboneS En intens væpnet konflikt, ekstrem kulde og potensiell matkrise. Det er bare noen av utfordringene den afghanske sivilbefolkningen står overfor i tiden som kommer. Tekst: Ståle Wig Foto: Marko Kokic/ICRC AFGHANISTAN: I fjor frøs hundrevis av sivile i hjel i de rekordkalde vintermånedene i Afghanistan. Nå står en ny vinter for døren i det konfliktrammede landet. FNs spesialutsending til Afghanistan Kai Eide opplyser at det er lagret matforsyninger til å holde ut vinteren. Det blir gjort en god innsats i landet. Men er det nok? Nei. Er jeg bekymret? Ja. Ikke minst for bekymret: FNs spesialutsending til Afghanistan Kai Eide. matsituasjonen i mars april, når årets avlinger er brukt opp. Omkring åtte til ni millioner mennesker er i dag avhengige av matvarehjelp, forteller Eide. Han tar til orde for en mer helhetlig innsats i Afghanistan: Vi må komme oss vekk fra det jeg kaller donor-fragmentering. Det er viktig at hvert land ikke bare bruker penger på «sin» provins. Vi må se på hele landet, sier Eide, som i november besøkte Røde Kors og Institutt for fredsforskning (PRIO) sin konferanse om rolledeling i Afghanistan. Røde Kors uavhengige rolle Leder for Den internasjonale Røde Kors-komiteens (ICRC) Asia-operasjoner Jacques de Maio, forklarer hvorfor det er viktig å skille rent humanitære operasjoner fra operasjoner med politisk eller militær agenda: Vår nøytralitet er en bevisst avståelse fra å ta en politisk stilling. Det er et prinsipp, men også et redskap et redskap som virker, sier de Maio, som henviser til at ICRC har konstruktiv dialog og tilgang til alle partene i konflikten. På grunn av humanitær bekymring må Røde Kors ha dialog med alle parter også de som ikke har samme mål og ideer av et samfunn som de vestlige styrkene, påpeker han videre. Dette er grunnen til at ICRC og Norges Røde Kors sterkt støtter et klart og funksjonelt skille mellom ren humanitær handling og politisk-orientert assistanse, sier de Maio, og legger til: Dette betyr ikke at ikke militæret ikke kan utføre handlinger med «humanitær» virkning. Det som er urovekkende er bruken av humanitære midler for å nå politiske og militære mål, konkluderer han. Kai Eide stiller seg bak denne oppfatningen, og legger til at FN spiller både en politisk og en humanitær rolle. Vi kan ikke be soldater som ser folk sulte, å avstå fra å hjelpe, bare fordi de er soldater. Men hjelpen må skje på basis av humanitære prinsipper, understreker han. n Helse n ICRC støtter og trener sykehus og helsepersonell flere steder. n ICRC driver seks ortopediske sentre i Kabul, Mazar, Herat, Gulbahar, Faizabad and Jalalabad. n Siden 1988 har skadede fått hjelp på disse sentrene. Vann n Fullførte et vannprosjekt som sikrer vann til mennesker i Jalalabad og tre vann- og sanitærprosjekter som retter seg mot mennesker. Materiell kriseassistanse n ICRC har hittil i år distribuert krisehjelp, som mat, tepper og kjøkkensett, til nesten mennesker. n Over mennesker som ble rammet av årets tørke har mottatt mat. IHR-promotering n ICRC hold 162 møter med spredning av IHR-budskap for myndigheter, landsby-eldre, religiøse kretser, journalister og studenter. n 75 tilsvarende møter ble holdt for nesten 2500 soldater og ledere i den afghanske hæren. Utdanning og minerisiko n ICRC støtter Afghanistan Røde Halvmåne som hittil har holdt blant annet kurs i minerisiko for voksne og barn. n Hittil er 267 Mat for arbeidprosjekter fullført, som har kommet afghanske familier til gode. PORT sudan: Jeg hadde lyst til å skrive en glad-sak. En sånn «hilsen fra det store annerledeslandet Sudan»-type artikkel, med søte historier om kulturforskjellene. Om kvinnene, maten, og varmen, med hvordan alle kollegene mine forsøker å gifte meg bort-morsomheter. Jeg ville gi deg et annet bilde av Sudan, enn det du har fått gjennom nyhetene, som bare fokuserer på krig og konflikt, og Darfur og sult. Jeg ville vise deg det ekte, glade Sudan. Jeg ville nyansere bildet, og vise deg noe hyggelig. Realiteten vil det dessverre annerledes. Sannheten er, at i dette landet skjules så mange tragedier bak smilene, at det blir rett og slett umulig å skrive om noe annet. Menneskene i Sudan, det FOTBALL: Gatebarna spiller fotball utenfor byen Port Sudan. være seg arabere, afrikanere, nomader, kristne, muslimer eller ateister, er mennesker, som deg og meg, men de har måttet tåle mer enn det skulle være mulig for et menneske å tåle. Så hvor mye tåler egentlig et menneske, før det knekker sammen? Hvor mye smerte kan et menneske bære før det dør? Det finnes faktisk kalkuleringer for dette. Ut i fra anslag om hva mennesker i ulik alder tåler, kombinert med statistikker fra andre katastrofer, dannes kalkyler over hvor mange mennesker som høyst sannsynlig er døde, døende, syke, og truede. Groteske kalkuleringer, som blant andre Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) må benytte seg av, for På gatene i Port Sudan bor og lever omtrent 700 barn å beregne hvor mange som mister livet i Sudan. Det ikke er mulig å fysisk telle lidelsene. Siden konfliktene i Darfur startet i 2003, anslås det at mennesker er drept, og flere millioner mennesker har måttet flykte fra sine hjem. Mennesker, som lever som flyktninger i sitt eget land. Barna lider Noen av disse menneskene ender opp i Port Sudan, og mange av dem er barn. Barn uten foreldre, uten beskyttelse, barn uten trygghet. På gatene i Port Sudan bor og lever omtrent 700 barn under 18 år. To tredeler av disse er barn som har flyktet fra Sudans konfliktsoner, som Darfur, Kordofan og Sør-Sudan. De er barn som har opplevd store traumer. I Port Sudan er barna overlatt til seg selv. Små gutter og jenter, helt ned i syv års alderen, som er uten rettigheter i samfunnet. De er ofre for barnearbeid, og de jobber ofte 12 timers dager med hardt, fysisk arbeid på markedet. Barna får nesten ikke betalt, de er grovt utnyttet, men har ingen andre muligheter. I Port Sudan er jeg langt borte fra krigens Sudan, og allikevel er lidelsene så til stede. Her blir sultne barn varetektsfengslet for å ha stjålet småpenger, og i dømt 40 piskeslag som straff, etter å ha tilbrakt dager i fengsel. For gatebarna finnes ingen rettferdighet, ingen beskyttelse. Ingen muligheter til å komme seg ut av situasjonen, de får ikke adgang til skolen. De får ingen helseomsorg, selv om de er utsatt for sult, infeksjoner, narkotikarelaterte problemer, voldtekt, HIV-smitte og dehydrering i Port Sudans ubarmhjertige hete. Skrik om hjelp Tragedier blir en del av hverdagen i Sudan, og jeg har hatt en tøff dag på jobb, som ungdomsdelegat for Røde Kors i Sudan. Jeg får følelsen av at ingenting blir gjort, eller rettere, selv om man gjør alt, hjelper det så lite. Sudan Røde Halvmåne har jobbet hardt for å hjelpe gatebarna. Vi startet et drop in-senter for gatebarn, der de hver dag fikk mat, muligheten til å vaske seg selv og sine klær, og undervisning og omsorg. Da barna fikk tillitt til oss begynte det å gi resultater, barna kom, mange kom hver dag, og de fikk oppleve at noen brydde seg om dem igjen. Sudan Røde Halvmåne drev senteret uten midler i ett år, før den økonomiske situasjonen ikke lenger tillot å holde senteret åpent. I mai i år ble senteret stengt. Gatebarna fortsatte å møte opp, men vi har ikke lenger et tilbud til dem. Uten støtte fra myndighetene, næringslivet eller private donorer er det umulig å gjenåpne gatebarnas sted, selv om de skriker etter hjelp. Så derfor må vi også skrike etter hjelp. Jeg må skrike på vegne av barna. I Port Sudan lever barn som har flyktet fra grusomheter, og overlevd, men som fortsatt lider. Sudan Røde Halvmåne både kan og vil hjelpe, men uten økonomisk støtte er vi hjelpeløse. Barna trenger mat, klær og omsorg, grunnleggende behov som vi kan dekke med Gatebarnsenteret. På lang sikt kan vi hjelpe barna med utdanning og familiegjenforening. Vi kan gi dem en sjanse, en sjanse til et bedre liv, et liv borte fra gaten. n 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 TEMA migrasjon Fra Etiopia til Førde Luel møter oss med et stort smil i døra. Velkommen, så fint at dere kunne komme. Det er tydelig at han er glad og stolt over å kunne ønske oss velkommen i hjemmet sitt der Luel har bodd sammen med sin mamma Elsa siden i sommer. Tekst: Hilde Helene RustaD Foto: Olav A. Saltbones ÅPNE ARMER: Og vi er ventet. Frukt, kaker, kaffe og te står klart. Luel tripper utålmodig rundt i stua ivrig etter å snakke med gjestene og fortelle om alt han har å si. Mamma Elsa Getachen Tamiru og flyktningguide Berit Viken sitter og småprater i sofaen. To år er gått siden Luel og Elsa kom som asylsøkere fra Etiopia til Førde. De seks andre barna til Elsa måtte emigrere til Australia. Etter litt over ett år på Bergum Mottakssenter fikk de i sommer opphold og tilbud om bolig. Luel er som ti-åringer flest, veldig aktiv både hjemme og ute, kjent i lokalmiljøet etter at han var en av frontfigurene i forestillingen «Fargespill» på Kulturskolen i Førde og spiller både fotball og håndball. Og så er han veldig glad og stolt av mammaen sin. Eg er ein skikkeleg Barack O MAMA, storgliser han og tar et godt tak rundt mamma. Mamma blir rørt og feller en liten tåre. At det er av kjærlighet til sønnen er ikke vanskelig å se, men idet hånden stryker tårene vekk fra kinnet ser man et lite drag av tristhet i ansiktet. Flyktningguide Berit tar hånden hennes og gir henne et oppmuntrende blikk. Vi har på kort tid fått et godt og nært forhold, forteller Berit. Hun har fortalt meg at hun så gjerne skulle ha hjulpet sønnen sin mer med lekser og andre aktiviteter der hun så gjerne ville ha bidratt mer. Men språket er enda et hinder. Elsa går derfor hver dag de fem kilometrene til Førde Norsksenter for å lære norsk. Ting tar tid og i mellomtiden tar Luel jobben som tolk med den største selvfølge. Jeg føler virkelig at jeg har noe å bidra med i denne lille familien og de har tatt i mot meg med åpne armer. Vi har blitt en liten storfamilie, forteller Berit. Og vi kan se at det stemmer, de gode blikkene og de varme hendene sier sitt. Jeg har så godt av å bli minnet om min egen trygge hverdag. Jeg har så mye å lære, sier Berit. n AKTIV: Luel er som tiåringer flest, han spiller fotball og har fått nye venner i lokalmiljøet i Førde. 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 TEMA migrasjon Mitt møte med mennesker som bor på asylmottak har virkelig endret meg og mitt fokus på verden rundt meg. Jeg har møtt familiefedre som har flyktet fra krigssoner og har måttet la kone og barn være igjen. Ensomheten og angsten deres har vært til å ta og føle på, forteller Ann-Kristin Spijkers, engasjert Røde Kors-frivillig som står bak prosjektet «Friminuttet». Tekst: Hilde Helene RustaD Foto: Olav A. Saltbones GJØR NOE: Som mor til fem blir det helt uvirkelig å prøve å sette seg inn i en slik situasjon, og forstå hvordan de makter å holde på livsgnisten og livsmotet mens de sitter og venter i et mottak i et helt fremmed land, sier hun. Jeg fant ut at den beste måten å bruke mitt Røde Kors engasjement på var å gå fra tilskuerrollen til faktisk å gjøre noe. Med en mor, Jorunn Norstrand, som i år fikk «bry deg prisen» i Sogn og Fjordane, har Ann-Kristin fått med seg Røde Kors-verdiene gjennom hele oppveksten. Sitt engasjement har hun tatt med seg videre inn i sykepleiestudiet, et studie hun ser som naturlig for senere å kunne reise ut i verden under Røde Kors fanen. Det var gjennom et praksisopphold på Solbakken Asylmottak i Florø at ideen til prosjektet ble født. Vi ble sendt dit etter at høyskolelektor Siv Førde, som både er psykiatrisk sykepleier og har skrevet en masteroppgave om enslige mindreårige barn på asylmottak, hadde foret oss med kunnskap om migrasjon og helse. Kombinasjonen av teori og praksis gjorde at vi turde å tro at vi kunne gjøre en forskjell i lag med andre, forteller Ann- Kristin. Filosofien bak «Friminuttet» er å hjelpe mennesker i en svært vanskelig situasjon til å finne igjen sine egne ressurser, få et avbrekk, et friminutt i det som for de fleste mottaksbeboere er et ganske så ensformig og «Friminuttet» Vi ønsker å gi beboerne et mer aktivt liv et pusterom i hverdagen engasjert: De fleste beboerne har et positivt forhold til Røde Kors og dette åpner dører for oss, sier Ann-Kristin og René Spijkers som jobber som Røde Kors-frivillige. innholdsløst liv. I samarbeid med beboerne ønsker Ann-Kristin å sette i gang med konkrete prosjekter og aktiviteter der alle inviteres til å bidra med det de kan. Målet er at beboerne selv skal definere behov og ønsker og at aktiviteter skal skreddersys deretter. Åpent hus Og ting har allerede begynt å skje. De ansatte på Solbakken mottak i Florø grep ideen begjærlig da vi i sommer diskuterte våre tanker med dem, forteller Ann-Kristin entusiastisk. Mottaket ansatte mannen min, René, i fire uker for å bygge opp et «aktivitetshus» i et nærliggende lokale. René har i flere år arbeidet med Enslige mindreårige asylsøkere og Ferie for alle og vi jobber tett sammen om dette prosjektet. Han fikk med seg mange av beboerne på mottaket og i løpet av kort tid var huset møblert med biljard- og ping-pongbord samt åtte datamaskiner gitt av Datasenteret i Florø, forteller Ann-Kristin. Hver onsdag kveld blir det nå åpent hus i Florø, og Ann-Kristin er overbevist om at det kun er fantasien som setter grenser for hva de kan få til. Vi har nettopp hatt møte der vi inviterte Florø kommune, asylmottakets ledelse og beboere, Sogn og Fjordane Røde Kors samt lokalforeningen i Florø. Møtet var veldig bra og alle er veldig innstilt på å få dette til, sier hun. Sprer seg Prosjektet ønsker etter hvert samarbeid med flere mottak, og Pia Unni Magnussen, informasjons- og nestleder på Bergum mottakkssenter i Førde har allerede blitt presentert for planene. Innholdet i «Friminuttet» er som skreddersydd til de behov vi ser at våre beboere har. De ønsker aktiviteter og kunnskap som kan bidra til en raskere og bedre integrering i lokalsamfunnet, sier hun. Pia forteller videre at i de ti årene som mottaket har eksistert har det alltid vært et samarbeid med Røde Kors. Vi har i dag flere Røde Kors-aktiviteter på mottaket, men behovet er enormt. Hun tror veldig på at ideen om å involvere beboerne i større grad enn tidligere konkret er med på å utforme innhold i aktivitetene. Mange sliter med å løse dagligdagse utfordringer som for oss kan virke små, men for dem kan være uoverkommelige. Vi som arbeider på mottak har selvfølgelig et ansvar, men vi ser at med 155 mennesker her på mottaket, er det alltid noen som føler at de ikke blir hørt, understreker Pia. n Nasjonal dugnad På bakgrunn av økningen i antall asylsøkere det siste året, har Røde Kors satt i gang en nasjonal dugnad for å bedre situasjonen til flyktninger og asylsøkere i Norge. Formålet med mobiliseringen er å bidra til at asylsøkere og flyktninger får oppfylt sine rettigheter og dekket sine humanitære behov, forebygge og dempe konflikter og legge til rette for god integrering av flyktninger som bosettes. Arbeidet har et langsiktig perspektiv. Denne mobiliseringen innebærer blant annet å øke aktivitetstilbudet for og med beboere på mottak. Røde Kors ønsker at de som bor på mottak skal kunne få bruke sine ressurser og evner. Noen venter på svar på asylsøknaden sin, og andre venter på å bli bosatt i en kommune, forteller rådgiver Sidsel K. Hansen Persson i Røde Kors. Vi håper og ønsker at deltagelse i ulike aktiviteter initiert av våre lokallag, vil bidra til å øke trivselen under ventetiden. Like viktig er det at i møte med frivillige kan de bli kjent med mennesker og introdusert til og i lokalsamfunnet der mottaket ligger på en god måte. I den sammenheng kan prosjekt «Friminutt» tjene som et meget godt eksempel til etterfølgelse, sier hun. Det organiseres nå regionale møter over hele landet der økte asylankomstene og Røde Kors mobilisering står på agendaen. UDI, kommunene og Røde Kors setter i fellesskap søkelys på hvilke behov som eksisterer i den enkelte kommune, og hva Røde Kors konkret kan gjøre for å imøtekomme disse. Samarbeidet med det offentlige om konkrete prosjekter, både for målgruppen asylsøkere og flyktninger er godt. Vi er i dialog både med UDI ( Utlendingsdirektoratet), KS (Kommunenes Sentralforbund) og IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), forteller Persson. n Trygve G. Nordby: Migrasjon berører oss alle Tekst: Hilde Helene Rustad sårbare grupper: Det å bevege seg over grenser er for de fleste av oss noe positivt. Men for stadig flere er dette en reise man helst skulle ha sluppet å gjennomføre. Mange utsetter seg for enorme psykiske og fysiske belastninger for å flytte på seg til et bedre liv. Alle har sin historie, reisen kan være frivillig eller tvungen. For mange tar reisen aldri slutt, målet nås aldri. Dette sier Trygve G. Nordby, som de to siste årene har han vært Det internasjonale Røde Kors-forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC)s spesielle representant for migrasjon. Etter at han gikk av som generalsekretær i Norges Røde Kors i oktober, har det meste av tiden blitt brukt på dette arbeidet. Han vil gjøre Røde Kors bedre rustet til å hjelpe de av verdens millioner migranter som har behov for humanitær bistand. En stor og sårbar gruppe mennesker som stadig blir flere og som stadig velger nye reiseruter med håp om å komme fram til et sted de kan få bli. Trenger en nøytral part Dette brenner jeg for. Røde Kors-bevegelsen er overalt, vi har over 100 millioner frivillige i 186 land. De ser mye og kan gjøre enda mer. Den internasjonale Røde Kors-konferansen i fjor høst vedtok enstemmig å prioritere arbeidet med migrasjon. Utfordringene nå er å utvikle metoder, skaffe ressurser og sørge for at vi får et større humanitært handlingsrom, sier Trygve G. Nordby. Millionene som er i bevegelse trenger mer og mer en nøytral part som kan sikre deres rettigheter og at de blir behandlet på en human måte. Folkeretten og menneskeretten gjelder også for disse menneskene, noe mange land ser ut til å glemme eller bevisst overse, sier han. Røde Kors må tørre Han mener at tiden nå er moden for at Røde Korsbevegelsen må tørre å entre en arena som er meget politisk sensitiv og vanskelig. Røde Kors er kanskje en av de få internasjonale humanitære aktører som har den tilliten og nøytraliteten som kreves for et slikt arbeid, påpeker Nordby. Og arbeidet er i gang, i alle fall politisk og administrativt. Han skal nå lede dette arbeidet videre med konkret utforming av politikkens innhold, strategier, opplæring, håndbøker og annet materiell. Resultatet skal først presenteres for vedtak i Forbundets styre i mai 2009, for så å gå videre til Generalforsamlingen i november Alle har rett på hjelp Det viktigste for meg er at vi har oppnådd full enighet om at vårt arbeid med migrasjon skal være uavhengig av enkeltmenneskenes status. Når det kommer et menneske til et land lovlig eller ulovlig og trenger hjelp skal Røde Kors ikke spørre hvorfor de har reist. Vi skal kun forholde oss til sårbarhet og behov, det er vårt mandat, understreker Nordby. Trygve G. Nordby har et håp om at det i løpet av et par år skal ha utviklet seg en «Røde Korsmåte» å jobbe med migrasjon på. Vi skal være forutsigbare, slik at stater, Man trenger en nøytral part som kan sikre human behandling leder arbeidet: Trygve G. Nordby er spesielt opptatt av migrasjon. internasjonale organisasjoner og migranter skal vite at de kan regne med Røde Kors på dette området, sier Nordby. I desember skal han representere Det inter- nasjonale Røde Kors-forbundet på rådsmøtet i den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM). Røde Kors jobber lokalt Utfordringer er det nok av. For Kina Røde Kors er det helt tabu å ta opp slike tema som blant annet omhandler de tusener av kvinner fra Nord-Korea som er flyktninger i Kina og som ikke aksepteres av noen. Mange vil ikke til Sør-Korea, men det er det eneste landet som tar i mot dem. Når disse kvinnene søker asyl i vår del av verden vil de ha store problemer med å få opphold. Selv om de har vært utsatt for de grusomste overgrep under den lange flukten fra Nord-Korea. Jeg kunne dessverre fortalt liknende historier fra hele verden, sier Nordby. Som for eksempel alle meksikanerne som strander på grensen til USA, eller tusener som hvert år omkommer i Middelhavet på vei fra Afrika til Europa. Lidelsene er enorme, påpeker han. Og mange steder gjør Røde Kors allerede en betydelig innsats, som for eksempel langs grensen til Mexico, der beredskapsgrupper fra Røde Kors er til stede hele tiden for å redde liv. Lokalt Røde Kors er om bord i redningsbåter som møter flyktningene i Middelhavet og i Sør-Kivu, midt i krigen i Kongo, er lokale Røde Kors frivillige i intenst arbeid, forteller Nordby. n FOTO: olav a. saltbones 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 TEMA migrasjon EN VERDEN I MINIATYR: 155 mennesker har asylmottaket i Førde som sitt hjem. Noen har bodd der i over fire år, mens andre kun noen uker. Menneskene som bor her snakker 16 språk, kommer fra 18 land og alderen spenner fra 0 til 60 år. En stor verden plassert i en liten by midt i Norge. penger til å betale egenandelen hos legen hver gang jeg trenger hjelp, sier han. Det å akseptere at alt koster penger mange penger i et land som sies å være et av verdens rikeste, virket å være veldig vanskelig å begripe. Vi har jo lite penger, busskort til skolen har vi ikke råd til, og vi får det heller ikke av mottaket eller skolen, så da må vi gå, forteller en annen asylsøker. Det er slitsomt spesielt for barna å måtte gå så langt i et så kaldt land, sukker en annen beboer. Tilfluktsstedet Bergum En utålmodig stemning lå i rommet. Beboerne på mottaket i Førde stilte tallrike opp. Mange ville møte Røde Kors og beboerne hadde mye på hjertet. Så mye at vi knapt rakk å komme innenfor døra før det første spørsmål suste gjennom lufta. Vi var ventet og etterlengtet. Tekst: Hilde Helene RustaD Foto: Olav A. Saltbones BERGUM MOTTAKSSENTER: Hvorfor må jeg vente i tre måneder før jeg kan begynne på skolen? Jeg vil så gjerne sette i gang, lære norsk og kunne jobbe, men uten språket er det vanskelig. En ung og meget engasjert Samo fra Palestina, godt plassert på første rad, flommet over av energi og virkelyst. Forståelsen for hvorfor det, etter hans mening, ble lagt så mange praktiske hindringer i veien for en rask inkludering i samfunnet, var liten veldig liten. Møtet mellom Røde Kors og asylsøkerne kom stand etter avtale med informasjonsansvarlig og nestleder på Bergum mottakssenter, Pia Magnussen. Vi ønsket å snakke med et par beboere om hvordan livet på mottaket artet seg. Jeg har sagt fra til beboerrådet, det kommer sikkert en tre fire stykker, lovet Pia oss. Det er dumt når enkle praktiske ting blir et hinder i hverdagen Men ryktene hadde nok spredt seg fort i korridorene. I stedet for et rolig intervju med noen få, ventet det oss et sterkt møte med virkeligheten til mange. En virkelighet som ligger ganske så langt fra den de fleste av oss kjenner. Det var utfordrende å møte over 25 menneskeskjebner som alle har en ting felles, de har forlatt det som for mange er det kjæreste de har, fedreland og familie, med håp om å kunne starte på nytt. De venter alle på et svar om de får bli eller ikke i Norge, de venter på konvolutten fra UDI. Frustrasjon Spørsmålene haglet over oss og vi fortalte om Røde Kors og hva Røde Kors i Førde kunne bidra med. Mange mottaksbeboere var tydelig frustrerte over at det var så vanskelig å få ting gjort. Jeg må kanskje slutte å spille fotball, fortalte en litt oppgitt Khalifa, også fra Palestina. Han var ivrig fotballspiller og har fortsatt å spille fotball i Førde. Nå har jeg skadet meg så ofte at jeg ikke lenger har Rita Hjellestad, Førde Røde Kors Savner privatliv Vathani og Jawana, mor og datter fra Sri Lanka, har vært i Norge i snart tre år og snakker veldig godt norsk nynorsk. Vi vil så gjerne ha et aktivitetsrom bare for kvinner, der vi kan trene og holde på med «våre ting». Datteren viste tydelig at hun savner mer privatliv etter så mange år på mottaket. En annen beboer kunne ikke finne en ordbok på arabisk-norsk i Førde. Han hadde spurt overalt og er veldig overrasket over at det skal være vanskelig å få tak i. Rita Hjellestad som jobber som koordinator på distriktskontoret i Førde er helt enig. Det er dumt når slike enkle, praktiske ting skal bli et hinder i hverdagen. Dette er praktiske oppgaver vi trolig kjapt kan få gjort noe med, forsikrer Rita. Det virker som om det er vanskelig for en del asylsøkere å forstå hvem som har ansvaret for hva og hvordan man finner fram i det norske samfunn. Mangel på VIL LÆRE NORSK: Samo og Khalifa, begge fra Palestina, ønsker å gå på språkkurs. ØNSKER MER PRIVATLIV: Vathani og Jawana er mor og datter fra Siri Lanka. Jawana går i 8. klasse på Førde ungdomsskule og Vathani er ansatt som renholder ved Sogn og Fjordane Røde Kors. språkkunnskaper gjør også alt vanskeligere. De møter så mange ulike representanter fra både det private og offentlige at de lett kan bli forvirret. Vi vil i alle fall ta vår del av ansvaret her i Sogn og Fjordane og se hva vi, i samarbeid med mottaket og kommunen, kan gjøre for å komme disse beboerne bedre i møte, sier Rita engasjert. n Etter møtet på mottaket har mye skjedd i Sogn og Fjordane: n Bergum mottakssenter i Førde har fra og med mars 2009, fått tildelt 23 nye plasser for enslig mindreårige asylsøkere ( EMA). Røde Kors ønsker å være forberedt på kontakt med denne gruppen, og etablering av flere Røde Kors Ungdomsgrupper er i gang mange steder i fylket. n Nytt mottak etableres i Bremanger i desember n En regionskonferanse er planlagt i desember der UDI, kommunene, mottakene, Røde Kors hovedkontor og tillitsvalgte fra lokalforeningene som har eller skal få asylmottak i Sogn og Fjordane deltar. n Rekruttering er i gang av frivillige, gjerne med språkkompetanse, som besøksvenner på mottakene i fylket. n Mange aktiviteter og prosjekter er under planlegging. Har du lyst til å bli kjent med mennesker fra andre kulturer? Bli med! Ring Sogn og Fjordane Røde Kors ved Rita Hjellestad på telefon / RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 TEMA migrasjon Arbeidsinnvandrere i faresonen Ønsket: Asylsøker Mye blitt gjort siden vårens skandale om ulovlige arbeidsforhold blant østeuropeiske arbeidere. Men hva skjer når arbeiderne kommer fra jobb? Det er et spørsmål stadig flere bekymrer seg over. Tekst: Ståle Wig bekymret: Tidligere i år var ombudsmann Jonas Bals med på å avdekke ulovlige arbeidsforhold blant polske bygningsarbeidere. Han opplever at forholdene på arbeidsplasser er i ferd med å bedres, mye på grunn av at flere har fagorganisert seg. Hvordan er arbeidsinnvandreres situasjon utenfor arbeidsplassen? Man må skille mellom de som kommer hit med sin familie og jobber her over lengre tid, og arbeidere som nylig har kommet til landet på kortere oppdrag, er borte fra familien, og kanskje lever under kummerlige forhold. Mange av disse ender opp i en vanskelig situasjon. Blant annet er alkoholmisbruk et alvorlig problem, sier Bals. Han tror frivillig sektor kan spille en rolle for å fange opp de som faller utenfor. Arbeidsinnvandrere har like rettigheter som norske arbeidere, men blir ikke informert tilstrekkelig om dette av myndighetene. De har dessuten behov utover det norske arbeidere har, fordi mange forsøker å utnytte seg av deres utsatte posisjon på arbeidsmarkedet, sier Bals. Ombudsmannen mener Fant ikke lykken Siden juni har han bodd blant uteliggere og narkomane. For polske Damien (24) er ikke Norge lenger det lovede land. Tekst og foto: Christine Tetlie IKKE SÅ LETT: Jeg er så sliten fysisk og psykisk, det er nesten at jeg ønsker noen kan gi meg en kule. Livet mitt ble ikke akkurat sånn som jeg hadde tenkt. Nå har jeg sluttet å tenke, sier Damien. Mulighetene i hjemlandet var få. Med litt familie som allerede var i Norge, virket det som en god ide å flytte hit. Nå er det gått to og ett halvt år. En lang stund uten eget tak over hodet. Til nød en sofa å sove på hos tanten. Det har tatt på kreftene til den unge mannen, det må på plass flere tilbud for arbeidsinnvandrere: Da tenker jeg for eksempel på norskopplæring. Det finnes enkelte arbeidsplasser som tilbyr dette, men vi vet at de fleste står fullstendig uten språktilbud. Det er et enormt underskudd på viktig informasjon om det norske samfunnet, og hva man bør være på vakt mot. Frivillig sektor har kanskje en rolle å spille for eksempel i forhold til kulturelle tilbud. I dag står den en av over femti tusen polakker som har kommet til Norge for å arbeide. En av vel tretti tusen innvandrere som tenker å bli. Polakkene er nå den største innvandrergruppen i Norge. Livet var vanskeligere i Polen, sier han. Ikke militær Damien er født og oppvokst i Rydie, en liten by femti kilometer sør for hovedstaden Warszawa. Faren hans driver et eget snekkerverksted, moren har alltid vært hjemmeværende med Damien og hans to yngre brødre. Han fullførte videregående skole, og gikk over i det militære. Men etter tre og et halvt år var det slutt. Jeg fikk nok av våpen og machokultur, sier han. Damien vedgår også at han hadde et rusproblem. Det gikk i alkohol og amfetamin. Oppbyggingen Han kom til Norge og startet raskt som hjelpegutt i bygg og anleggsbransjen. Godt betalt etter polske katolske kirken sentralt i dette arbeidet, og det hadde vært fint med andre alternativer for de som ikke er religiøse, foreslår Bals. Utvikler tiltak John Hybertsen leder omsorgsarbeidet i Røde Kors, og er klar over at mange arbeidsinnvandrere står i fare for å falle utenfor samfunnet. forhold. Ikke fullt så bra etter norske forhold. Men likevel. Kun en gang betalte jeg skatt, og jobbet under normale forhold. Det var ved byggingen ved Oslo sentralbanestasjon. Hvorfor fortsetter du ikke i byggebransjen? Det er ingen vits. Det er ikke noe jobb for meg mer, svarer han. Han mumler at han vil bli musiker. Ikke hjelp Han er ikke særlig meddelsom der han sitter. Hele tiden holder han seg til kravebeinet. Han havnet i slåsskamp med en nesten dobbelt så stor kar for en stund siden. Damien er selv rundt 160 centimeter høy. Han gikk til legevakten etterpå. Fikk en støttebandasje og beskjed om å ta det rolig. Støttebandasjen har han lagt igjen ett eller annet sted. Han avviser tanken om røntgenbilder og mer oppfølging av lege. FOTO: SCANPIX/DAG W. GRUNDSETH FAKTA Arbeidsinnvandring n I 2007 kom over ikke-nordiske stats borgere til Norge for første gang. n Omkring halvparten kom på grunn av arbeid, mens en snau tredel kom på grunn av familie. n Med erfaringer fra aktiviteter som Flyktningguide og Nettverksarbeid, er Røde Kors i ferd med å sette i gang tiltak rettet mot denne gruppen. kilde statistisk sentralbyrå Vi ser et økende behov blant denne gruppen innvandrere, og jobber derfor nå med å utvikle tilbud som retter seg mot disse, sier Hybertsen. I vinter ble et utviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Samfunnsguide» satt i gang, i samarbeid med Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Målet er at arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere raskere skal komme inn i det norske samfunnet gjennom deltakelse og tilhørighet i lokalsamfunnet de bor og arbeider i. Blant annet skal vi nå koble arbeids og familieinnvandrere med frivillige som kan fungere som guider i det norske samfunnet, forklarer prosjektleder Sidsel Tømmerås, og legger til: Det er viktig å merke seg at dette er sammensatte grupper med ulik kulturbakgrunn og kompetanse, og derfor også svært ulike behov. Røde Kors skal gjennom prosjektet komme i dialog med disse gruppene lokalt, og skape gode inkluderingsarenaer. n Jeg er så ødelagt allerede, sier Damien. I forrige utgave av Røde Kors-magasinet utalte Endre Sandvik, direktør ved Oslo legevakt, at alle har rett på øyeblikkelig hjelp, vurdering og behandling av akutte oppståtte lidelser. Damien svarer han ikke vet hva han skal gjøre. De sier operasjon er FRA POLEN: For Damien er livet i Norge blitt vanskelig. dyr og jeg er redd for å bevege armen sånn at bruddet kanskje kutter noe inne i kroppen min. Jeg får bare prøve å holde meg i ro, sier han. Du vil ikke tilbake til Polen? For meg er det utenkelig. Savner du ikke familien din? Nei, jo lillebrødrene mine og hunden min, avslutter han. n PÅ FLUKT: Irakerne, sa den erfarne menneskesmugleren og lot øynene treffe jordgulvet i huset der ett sted ved den tyrkiske grensen til Iran. Hva kan jeg si om dem? De har ikke mer frykt igjen. Om jeg ser soldater eller grensepoliti prøver jeg å holde irakerne igjen, men de fortsetter å gå mot de møtende kulene. Når jeg spør dem hvorfor, svarer de at de allerede føler seg døde, sa han oppgitt og tok en av de fire døtrene sine på fanget. Holdt godt rundt henne, som for å flykte fra de indre bildene av de utallige turene han hadde hatt for å hente illegale innvandrere i nabolandet over til Tyrkia. Det er to år siden nå, men forholdene har ikke forandret seg. Ifølge FN forlater irakere sine hjem hver dag, med eller uten sine eiendeler. 20 prosent av det irakiske folket eller rundt 5 millioner av en befolkning på 25 millioner på flukt i og utenfor landet. Mange av disse klarer å ta seg over grensen til Tyrkia. Til tross for at flere hundre tusen soldater av Tyrkias stående hær på nær en million har tatt oppstilling ved grensene i øst, merkes ikke bare trykket fra Irak, men også trafikken som følge av kaoset i Afghanistan og fra personer som mener de er forfulgt i Iran. En av dem er 41 år gamle Massoumeh Tanabi. Sykepleieren viste stolt fram sitt medlemskap i Røde Halvmåne, mens hun snakket om klinikken sin for eldre, alvorlig syke og døende i hjembyen Sabsevar. Hun underviste også sykepleierstudenter og diskuterte helsepolitikk med dem. Men studentene forsvant en etter en fra klassen hennes. Foreldrene deres kom til meg og spurte hvor barna deres var. Da skjønte jeg at jeg måtte dra, fortalte Massoumeh. Tyrkia merker også presset fra et økende antall flyktninger fra Afrika som velger å dra rundt Middelhavet, i stedet for over. Reisen kan ta måneder og år gjennom konfliktfylte områder. Fra andre kanten, det sørlige Asia, er illegale innvandrere fra land som Bangladesh og Sri Lanka det siste året stoppet på grensen til land så langt nord som Latvia. Men Tyrkia er for mange førstevalget. Enn så lenge har Tyrkia en avtale om at flyktninger fra øst og sør kan sendes videre til et tredje land gjennom FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Men de aller fleste velger å oppholde seg i Tyrkia illegalt. Det forteller tallene fra det tyrkiske innenriksministeriet. I løpet av 2007 og halve 2008 uttransporterte Tyrkia nesten hundre tusen illegale innvandrere. En av årsakene er at det blir stadig vanskeligere å få asyl i et vestlig land. Etter at Tyrkia startet forhandlinger om EU-medlemskap har også interessen for Tyrkias flyktninger og viljen til å hjelpe dem sunket dramatisk. Danmark, for eksempel, har gitt beskjed om at Tyrkia må klare seg selv. Norge, som inntil 2006 var det landet i Europa som tok imot flest flyktninger gjennom UNHCR i Tyrkia, har valgt bort disse for å hente overføringsflyktninger fra Burma, Burundi og Kongo. Samtidig forteller den siste oppfølgingsrapporten om Tyrkias tilpasning til EU-regelverket at personer søkte asyl via UNHCR i Tyrkia i fjor. Det er 65 prosent flere enn i I de første åtte månedene i år er i tillegg søkere registrert, noe som forteller at antall søkere fortsetter å holde seg høyt. Massoumeh prøvde å komme til Norge. Hun ønsket å jobbe her som sykepleier. Men hun kom for sent. Hun og de to tenåringssønnene hennes fikk først avslag fra UNHCR. Deretter avsluttet Norge samarbeidet. Den norske stortingsrepresentanten Anette Trettebergstuen gikk ut i media og forsøkte å sette saken hennes på agendaen, uten å lykkes. Fra boligen sin i flyktningebyen Van i øst-tyrkia protesterte Massoumeh til hun ble pågrepet og satt i arrest. Frivillige både i og utenfor Tyrkia forsøkte å støtte henne i kravet hennes om en ny behandling av søknaden. Hun vant fram for ett år siden. For tre uker siden kom brevet som sier at den lille familien skal få reise til Australia like over nyttår. Australia får en ny sykepleier, en 17 år gammel gutt som vil bli lege og en 14 år gammel gutt som er et sjeldent talent i matematikk. Som følge av forhandlinger om EU-medlemskap, må Tyrkia innen få år ha sitt eget flyktning og asylsystem på plass. Dette er en av de viktigste forutsetningene for et medlemskap, og gjør at innvandringsbelastningen for Tyrkia ikke blir lettere. Men i utformingen av et slikt asylsystem øyner tyrkiske økonomer muligheter. Flere mener at Tyrkia snart vil trenge sine innvandrere. Tyrkias økonomi har bare pekt oppover de siste årene, og tyrkerne selv blir stadig bedre utdannet. Tyrkerne vil trenge noen som passer barna sine og som vasker gulv mens de er på kontoret. Tyrkia vil også trenge den afghanske farmasøyten, den tsjetsjenske fysioterapeuten og den iranske ingeniøren og førskolelæreren som fortsatt venter i Van. I følge stillingsannonsene hos NAV ønsker også Norge slike. Australia får en sykepleier, en gutt på 17 år som vil bli lege og en på 14 år som er et sjeldent talent i matematikk. Av Jon Martin Larsen Mediesjef i Røde Kors kommentar 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 PORTRETTET Sven Mollekleiv Født 1955 Sivilstand: Samboer, tre barn Utdanning: Kjemi, historie og samfunnsfag, hovedfag i historie og idrett ENTUSIASTISK: Sven Mollekleiv tar gjerne en tur med frivillige fra Røde Kors Hjelpekorps i Tønsberg. Arbeidserfaring: n Leder Norsk Studentunion Norges Idrettshøgskole n Norges Idrettsforbund (ass. generalsekretær, utviklingssjef, informasjonssjef ) n Norges Fotballforbund (marked og mediasjef) n Generalsekretær i Norges Røde Kors i 10 år n Personal- og organisasjonsdirektør i Det Norske Veritas n Direktør for samfunnskontakt og samfunnsansvar i Det Norske Veritas Tidligere og nåværende styreverv: n Styreleder, Frivillighet Norge n Norsk toppfotball n Birkeland Innovasjon n The Performance Theatre n Amnesty Norge n Norges Idrettshøgskole n Internasjonale Røde Kors n Nordic Red Cross United World Colleges n Vålerenga fotball n Det Norske Veritas Klar til ny innsats Det var ikke vanskelig å si ja! Sven Mollekleiv var lett å be da grasrota i Røde Kors ønsket ham som president etter Thorvald Stoltenberg. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones OVERTAR: Og det er en ekte røde korser som nå overtar roret som øverste leder av Røde Kors i Norge. Nå er jeg på en måte kommet hjem igjen, sier Sven. Fortsatt er han like ivrig etter å rette opp urettferdighet, hjelpe de mest sårbare og sette Røde Kors på dagsorden. Jeg har utrolig glede av å jobbe med frivillige og se at folk bryr seg. Ingenting gir mer mening i livet, understreker han. Mange kjenner Sven fra hans tid som generalsekretær og han er akkurat like engasjert og entusiastisk nå som den gang. Han snakker seg varm om Røde Kors helt spesielle mandat, om det å bry seg, om at det bare blir viktigere og viktigere med Røde Kors og hvorfor humanitære verdier trengs i hele Norge og i hele verden, om nye og gamle aktiviteter og om sårbarhet. Sven har den spesielle evnen at når han snakker, lytter man. Røde Kors viktigere enn noensinne Da frivillige fra nord til sør ønsket at jeg skulle være med å videreutvikle Røde Kors i Norge, kunne jeg ikke si nei. Jeg vil sammen med landsstyret bidra til å gjøre Røde Kors til en handlekraftig og sterk organisasjon, og jeg vil være de frivilliges fremste støttespiller, understreker han. Men det er krevende. Verden forandrer seg og spesielt klima gir oss nye utfordringer innen beredskap, redning og omsorg. Mer vind, flom og ras vil påvirke mange i Norge, sier han. På tross av velferdsøkningen er det store utfordringer innen ensomhet, inkludering, psykiske lidelser, et verdig liv til siste slutt, vold og respekt for medmennesker. Det er stadig bruk for Røde Kors, og vi må invitere flere til å engasjere seg, påpeker den nye presidenten. På grunn av finanskrisen vil det komme tydeligere fram for folk hva som er viktig. Medmenneskelighet, omsorg og deltakelse koster ikke penger og i en økonomisk krise kan det skape god energi, mener han. Nye inntekter Det er viktig å øke de humanitære aktivitetene lokalt, fortsetter Sven, vel vitende om de økonomiske utfordringene, både på grunn av frafallet av automatinntektene og på grunn av finanskrisen. Det må hele tiden iverksettes nye inntekstkilder og vi må utfordre befolkningen, næringslivet og myndighetene, understreker han. Vi må få flest mulig til å støtte opp om arbeidet vårt. Røde Kors nøytralitet og operasjonalitet sammen med den lokale forankring og det internasjonale nettverket, er et unikt utgangspunkt for verdibasert samarbeid og partnerskap med bedrifter og selskaper. Vi ser også at flere medarbeidere i bedrifter som sponser Røde Kors, er frivillige og engasjerte i sine lokalforeninger, sier han. Dette gjør oss attraktive for næringslivet. Et krevende verv Selv for Sven Mollekleiv har ikke døgnet mer enn 24 timer. Presidentvervet er frivillig og ulønnet og han har totalansvaret for hele organisasjonen. Verken mer eller mindre. Min arbeidsgiver Det Norske Veritas er stolt over at jeg er valgt til Røde Kors-president og vil tilrettelegge på best mulig måte, og jeg vil fortsette å være ombudsmann for alle Veritas ansatte i verden, forteller han. Da Sven sluttet som generalsekretær i november 2001 etter ti år, beholdt han flere bånd til Røde Kors og frivilligheten. Blant annet som nestleder i styret til Den internasjonale Røde Kors-komiteens Special Fund for Disabled, styremedlem i Red Cross Nordic United World College og styreleder i Frivillighet Norge. Nå avvikler jeg leder og styreverv i diverse lag og foreninger, men vil tviholde på fortsatt å være fotballtrener for laget til datteren min på 12 år. Hele døgnet må brukes og frivilligheten legges til helgene, forteller han. Imponert over ungdommen Det er flott å se hvor engasjert ungdommen i Røde Kors er, sier Sven begeistret. De er flinke, verdibaserte og opptatt av viktige ting. Jeg er håpefull for ungdommen fordi de representerer framtiden, og de som er med i Røde Kors Ungdom i dag har vi all grunn til å vente oss mye av, sier Sven. Som president og leder av landsstyret blir de viktigste oppgavene strategiutvikling, budsjettarbeid og å være de frivilliges talsperson. I tillegg er det viktig å tilrettelegge for at det blir et best mulig samspill mellom administrasjonen og alle ledd i organisasjonen, påpeker han. Det som nå står øverst på dagsorden er blant annet å ansette en ny generalsekretær. At tidligere generalsekretær Trygve G. Nordby valgte å gå, tar jeg til etterretning, men jeg er glad for alt han har gjort og for at han fortsetter det viktige arbeidet innen migrasjon, understreker Sven. Det er utrolig hyggelig å være tilbake igjen og et privilegium å få jobbe sammen med alle i Røde Kors, fastslår president Sven Mollekleiv. n Mollekleiv har betydelig kunnskap om frivillige og internasjonale organisasjoner. Han har omfattende erfaring fra inn- og utland, og har kunnskap og nærhet til lokal grasrotvirksomhet. Det er dere frivillige vi trenger, og sammen skal vi løfte blikket og utvikle oss, sa Sven Mollekleiv da han takket for tilliten. Vi skal sørge for at alle som kommer til Røde Kors, skal føle at det er godt sted å være, og vi trenger enda mer mangfold slik at organisasjonen blir enda mer komplett, sa Mollekleiv til Landsmøtet. OVERTAR: Ikke bli som meg, men lær deg å si nei, var ett av rådene Thorvald Stoltenberg ga da han overrakte stafettpinnen videre til den valgte presidenten Sven Mollekleiv. De to har jobbet sammen da Mollekleiv var generalsekretær og Stoltenberg president i Røde Kors. 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 NEPAL FAKTA KINA det laveste er 90 meter over havet og helt til toppen av Mount Everest, verdens høyeste fjell, 8850 moh. NEPAL BANGLADESH INDIA n Handel med mennesker, trafficking, regnes som den tredje mest innbringende illegale handelsvirksomhet i verden etter narkotika og våpen. THAILAND Nepal n Nepal ligger inneklemt mellom India i syd og den kinesiske provinsen Tibet i nord. I utstrekning er Nepal et lite land, med omlag en tredjedel av Norges overflate. Innenfor dette lille området finner vi den største høydeforskjellen i verden, fordi Nepal strekker seg fra lavlandsområder som på n Nepal er blant de fattigste i verden. I følge internasjonal statistikk er forholdene for kvinner dårligst av alle land i Sør-Asia. (Kilde: Wikipedia) Nepal Røde Kors er representert i alle Nepals 75 distrikter og har 1300 lokalforeninger over hele landet. En åttendedel av befolkningen på 27 millioner mennesker er med i Røde Kors. I faresonen Allerede før de fyller ti år, er mange jenter i faresonen for å ende som ofre for utspekulert trafficking. ILLUSTRASJONSFOTO Der kvinner er Historiene er sterke. De forteller om unge jenter som lar seg lokke til å tro på et bedre liv et annet sted. De aller fleste blir lurt. Med løfter om penger, fine klær og nok mat forlater de familien og hjem stedet sitt men ender som sexslaver i et fremmed land. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones FALSKE LØFTER: Unge nepalesiske jenter helt ned i 12 års-alderen blir på en utspekulert måte oppsøkt av en såkalt «broker» en velkledd, «verdensvant» og tilsynelatende hyggelig mann. Han kommer til en landsby der han blinker seg ut unge jenter, som han henvender seg til og gjør kur til. Det er ofte ensomme, uutdannede jenter som 26 RØDE KORS-MAGASINET blir oppsøkt. De mest sårbare og lettest påvirkelige. Noen lokker med giftemål for så etter et halvt års tid å selge jenta til bordeller i India. Menneskehandel eller trafficking er så utbredt at de fleste har en slektning eller en bekjent som er blitt utsatt for dette. En kvinne forteller at hun har en tante som var 15 år da hun dro til India, og ble der i 19 år. En annen forteller om en 13 år gammel jente som ble solgt av onkelen sin. På bordellene blir jentene tilbudt et rom som bare har plass til en smal seng, de må jobbe opp til 13 timer i døgnet og tjener bare noen få rupies per kunde. Flere har også opparbeidet seg gjeld i forbindelse med reisen fra Nepal til India, og blir bundet til halliken sin i årevis. En ond sirkel det nesten er umulig å komme ut av. Står sammen Lokale kvinnegrupper i regi av Røde til salgs Kors har reddet mange unge jenter fra bordellene i India eller andre naboland. De informerer og involverer mødre og politiet, og advarer jentene fra å tro på de mennene som kommer til landsbyen for å lokke dem med. Om nødvendig griper de direkte inn. Den 13-årige jenta som ble solgt av onkelen sin, hentet de hjem fra India og kjeppjaget onkelen fra hjemstedet. Han får aldri komme tilbake. Da politiet ikke kunne støtte dem i å pågripe en annen hallik, tok kvinnene saken i egne hender og fanget ham. Da ble han endelig fengslet. Når kvinnene ser at noen jenter er i faresonen, at halliken har oppnådd kontakt og jentene lar seg rive med av historier om gull og grønne skoger, hender det at kvinnene i Røde Kors rett og slett gjemmer jentene og prøver å advare foreldrene, som også blir lovet et bedre liv hvis døtrene drar. Takket være denne innsatsen har antallet på jenter som blir utsatt for menneskehandel sunket i de områdene der Røde Kors har etablert kvinnegrupper. Det ble i fjor politianmeldt 303 tilfeller, men i følge Nepal Røde Kors er det unge jenter fra hele Nepal som hvert år blir utsatt for trafficking til India og rundt nepalesiske kvinner er i bordeller både i India og i andre land. n Røde Kors driver opplysningsarbeid på skoler og i landsbyer, slik at både foreldrene og jentene skal være forberedt om det kommer såkalte «brokere» eller halliker som lokker med penger og velstand hvis de blir med til India. Røde Kors bruker ofte «gatedrama» et virkemiddel alle forstår og der budska- pet kommer klart og tydelig fram. «Gatedrama» brukes også for å belyse andre temaer som for eksempel seksuell helse og hiv/aids, overtro og heksedoktorer, og viktigheten av å fullføre skolen og ikke dra for å oppsøke lykken et annet sted. n ADVARES: Nepal Røde Kors gjør et viktig opplysningsarbeid mot menneskehandel. RØDE KORS-MAGASINET

15 NEPAL Får selvtillit Røde Kors gjør en forskjell! Hjelp til selvhjelp LÆRTE Å SY: Jeg var fullstendig avhengig av mannen min, og da han døde for ti år siden, var jeg helt hjelpeløs, forteller Bimala Thapa. Redningen min ble at jeg fikk kontakt med Røde Kors, og fikk være med på et seks måneders sykurs. Så ble jeg selv sylærer og tjente nok til både symaskin og sykkel, sier hun fornøyd. Nå tar hun egne syoppdrag og tjener til livets opphold for seg og sønnene Biru på 12 år og Bishal på 14 år. Jeg har også kjøpt en ku og en geit for Røde Kors-pengene og selger melken, forteller Bimala som er 32 år gammel. Det er ikke vanlig at enker i Nepal gifter seg igjen. Det passer seg ikke. Mennene derimot, gifter seg om igjen både en og to ganger. Men kvinnene blir overlatt til seg selv og må livnære seg selv og eventuelle barn ved egen hjelp. Røde Kors tar seg av disse kvinnene gjennom sitt hjelp-til-selvhjelpprogram, slik at de etter hvert er i stand til å greie seg selv. Røde Kors har ikke bare gitt meg et livsgrunnlag, men også selvtillit, forteller Bimala smilende som nå er foreslått til å bli med i styret i Røde Kors sin lokalforening i Kanchanpur. Det hadde vært helt utenkelig for få år siden, sier hun og ser lyst på fremtiden. n KVINNEGRUPPER: Å få være med i Røde Kors sin mødregruppe har betydd alt, forteller Anita Bista. Hun er mor til to døtre, Durga på fem år og Parvati på 2,5 år. Mannen har i fem år jobbet på et lite hotell i India og kommer hjem kun en gang i året. Anita har måttet klare seg alene, både økonomisk og i oppdragelsen av barna. Hovedformålet med mødregruppa er at medlemmene på sikt skal kunne greie seg selv. Medlemmene betaler 50 rupies i måneden (ca. fem kroner) og får da mulighet til å låne et større Kunnskap gir trygghet beløp til gunstig rente som da må tilbakebetales i løpet av et halvt år, hvis ikke blir renten betydelig høyere. Jeg ble medlem i gruppa for to år siden, forteller hun. I løpet av disse to årene har jeg tatt opp lån slik at jeg har kunnet kjøpe frø til grønnsaker og en geit, forteller hun. Jeg har sluppet å gå til andre, i tillegg har jeg fått en bankbok til å føre regnskapene i og jeg har fått opplæring av Røde Kors-frivillige til å drive grønnsakshage, forteller Anita som nå er leder for gruppa. n UNGDOMSARBEID: Det vi lærer i Røde Kors-gruppen sprer vi videre til familien vår og i nabolaget, forteller elever på ungdomsskolen Bhairavi Hither. Vi har fått kunnskap om hygiene, hiv/aids og bruk av kondomer, og hvis det er prat om usikker sex i venneflokken, forteller vi om det vi har lært, og hvordan man bør beskytte seg, sier de. Vi er på besøk på ungdomsskolen Bhairavi Hither som ligger høyt oppe i fjellene i Nuwakot, nord for Nepals hovedstad Kathmandu. Ungdomsskoleelevene som alle er kledd i rene skoleuniformer er blide og høflige og synes det er stas å fortelle om det de gjør. Nuwakot Røde Kors har startet en Røde Kors-gruppe på skolen som nå teller elever. De holder til i en sidebygning som er finansiert med støtte fra Norges Røde Kors. Jeg har fått mer selvtillit etter at jeg ble med i Røde Kors-gruppen, forteller 15-årige Sangeeta Tamang. Vi bruker det vi lærer til å snakke med andre jenter om blant annet trafficking, forteller hun. n Tar vare på hverandre HIV/AIDS: Etter besøket i Røde Korsgruppen på ungdomsskolen, møter vi fire kvinnegrupper på det lille avsides stedet Taruka, som ligger flere mil unna på en nesten uframkommelig vei. Rundt 25 kvinner har gått langt til fots og det er tydelig at de verken har mye mat eller mange eiendeler. Skolebarn flokker seg rundt i fillete skoleuniformer, mens mennene sitter i utkanten og følger nysgjerrig med på samtalen og det kvinnene forteller. Vi har møter hver måned, der vi tar opp forskjellige ting. Vi har også en eske der medlemmene kan levere spørsmål de lurer på og som vi prøver å løse enten gjennom distriktet eller lokalforeningen, forteller Calpana Adhikar. Tett inntil henne sitter ni år gamle Deepa Shrytha. Denne lille jenta har mistet begge foreldrene sine i aids, hun er selv hiv-positiv og det samme er tvillingbroren Deepak som også har tuberkolose, forteller Calpana. Røde Kors gir barna den tryggheten de trenger. n Vil du engasjere deg i kampen mot menneskehandel? Røde Kors Ungdom har mange forslag til hva du kan gjøre www. rodekorsungdom. no/menneskehandel Det som imponerte meg mest var hvordan Nepal Røde Kors hjalp kvinnene slik at de ble mer uavhengige og fikk bedre selvtillit, sier Sandra Asmyhr fra Sør-Varanger Røde Kors. Hun fikk sammen med Anna Maria Tau Strand Oanes fra Stavanger Røde Kors se hvilke utfordringer Røde Kors har på den andre siden av kloden. NYE INNTRYKK: De siste årene har 8. mai-kampanjen utlyst en vinnertur til et Røde Kors-prosjekt i utlandet for beste ververesultat og engasjement. Årets vinnertur gikk til Nepal, og det var Sandra Asmyhr (27) fra Sør- Varanger Røde Kors i Finnmark og Anna Maria Tau Strand Oanes (29) fra Stavanger Røde Kors, som ble kåret til årets ressurspersoner. Kvinnenes rolle gjorde sterkest inntrykk også på meg, sier Anna Maria. Det er ganske rystende å se kvinnenes kår i Nepal. Utviklingen har jo stått helt stille, sier hun. Derfor er det veldig motiverende å se hva Røde Kors kan få til og hvordan de gjør en forskjell, sier Anna Maria som begynte i Stavanger Røde Kors for FRIVILLIGE I NEPAL: (t.v.) Anne Maria Tau Strand Oanes fra Stavanger Røde Kors og Sandra Asmyhr fra Finnmark Røde Kors ble årets ressurspersoner i forbindelse med årets 8. mai-kampanje. fire år siden og var med å starte opp Leksehjelpen der. Nå er jeg mest involvert i Internasjonal Humanitær Rett og Røde Kors Ungdom, sier hun. Til daglig jobber hun som lærer på en ungdomsskole. Møtte frivillige Sandra og Anna Maria møtte mange frivillige på sin rundtur i Nepal. De fikk se hvordan Røde Kors flere steder hjalp til med å bygge toaletter og brønner. På den måten blir også helsesituasjonen bedre, ved at det blir færre tilfeller av diaré og Motiverende og lærerikt Lotte Lindbjør Nilsen fra Oslo har jobbet mye med kampanjen mot menneskehandel Røde Kors Ungdom har i Norge. Det var utrolig motiverende for meg å besøke Nepal og med egne øyne se at de aktivitetene Nepal andre smittsomme sykdommer. At Røde Kors starter med å flytte toalettet ut av husene og sørge for rent vann er veldig viktig og helt elementært, sier Sandra. Da ser man gangen i det; de fattigste får hjelp til å komme videre slik at de kan dyrke egne grønnsaker og bli mer selvhjulpne, og derav får de mer selvtillit. Det var interessant å se en helt annen del av organisasjonen, sier Anna Maria. Nepal Røde Kors må bygge opp et fundament fra grunnen av, sier hun et fundament vi i Norge har hatt i mange år. n Røde Kors setter i gang faktisk forhindrer at mange jenter blir ofre for trafficking, sier Lotte. Vi har jobbet og lært masse om prosjektet i min lokale gruppe i Oslo Røde Kors Ungdom, men det er noe helt annet å se det på nært hold. Takket være Nepal Røde Kors er det mange jenter som reddes fra et liv som sexslave eller tvangsarbeider, sier hun. n 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 julekampanjen røde kors ungdom Gi bort en frivillig! SKOLETURNÉ: Elevene fikk en sterk opplevelse da Involve Yourself kom på besøk med sin forestilling. Jeg stiller opp for årets julekampanje for å synliggjøre det viktige frivillige arbeidet som gjøres i Røde Kors og håper mange vil kjøpe årets julegave, sier Wenche Engebrethsen som er en av de fire frivillige som fronter Røde Kors sin julekampanje. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones FOTO: Vegard Titlestad Fokus på Omsorg Wenche Engebrethsen, Oslo, pensjonist og visitor for Røde Kors siden n Hva er visitortjenesten? Visitortjenesten er en ordning der innsatte som ønsker det får en visitor i fengsel. Vi reiser opp i fengslet og har en alminnelig samtale med den innsatte i noen timer. Vi sitter på besøksrommet og prater og hygger oss. Det er en samtale som foregår akkurat som om du skulle ha kommet i prat med noen på trikken. Og etter noen besøk blir man bedre kjent. Samtaler er noe som alltid har kommet lett for meg. n Hvorfor er du visitor? Å være visitor er noe jeg har ønsket i mange år. Det var først etter at mannen min gikk bort at jeg engasjerte meg som frivillig. Jeg har i grunnen alltid vært typen som har søkt andre mennesker, helt siden jeg var ung. Jeg har alltid vært engasjert i mennesker som befinner seg i vanskelig situasjon. n Hva har gjort størst inntrykk? Det er så mange ting. Visitortjenesten er noe som engasjerer på det menneskelige plan. Man treffer mange ulike mennesker, og får høre sterke historier som er taushetsbelagte. Det er nok ikke en enkelthendelse, men tristheten, og det menneskelige ved visitortjenesten, som gjør størst inntrykk. Fokus på Beredskap Anders Oustrup, Oslo. Er aktiv frivillig i Hjelpekorpset, delegat og jobber i Røde Kors. n Hva er hjelpekorpset? Hjelpekorpset er en frivillig ressurs for den profesjonelle redningstjenesten i Norge, spesielt det som går på søk og redning. Rollen til hjelpekorpset er å lete etter savnede mennesker og bistå det profesjonelle helsevesenet med mannskap og utstyr i tilfelle de trenger det, ofte innen redningstjeneste. I tillegg er vi sanitetsvakter for bedrifter, organisasjoner eller arrangører trenger førstehjelpskompetanse, f.eks. idrettsarrangementer og konserter. n Hvorfor er du hjelpekorpser? Først og fremst følelsen av å drive med noe meningsfylt på fritiden. Det jeg får med meg i tillegg er et sosialt nettverk, ledelseserfaring og faglig påfyll innen førstehjelp. Og for å kunne hjelpe folk som trenger det, om det er en fotballspiller eller familien til en som er savnet. n Hva har gjort størst inntrykk? Det er mange ting, men jeg vil si det er når vi finner den som vi leter etter levende. Det var en kvinne som brakk beinet ute på luftetur med hunden, og da var det noen timer hvor livet til familien ble snudd på hodet. Vi fant damen og hjalp henne tilbake til familien. Fokus på Vann Wishwa Thapa, Nepal, frivillig i fem år, ungdomsdelegat i Akershus. n Hva er en ungdomsdelegat? Ordningen med ungdomsdelegat i Røde Kors er et utvekslingsprogram mellom nord og sør. Røde Kors i Norge sender to delegater til fire andre nasjonalforeninger ute i verden. For tiden er disse landene Sudan, Rwanda, Nepal og Colombia. Så sender disse nasjonalforeningene to ungdomsdelegater tilbake. I hovedsak jobber vi med utveksling av erfaringer og læring. n Hvorfor er du ungdomsdelegat? Jeg har lang erfaring i Røde Kors og har vært frivillig i fem år i Nepal Røde Kors, det er nok derfor jeg ble valgt. Vi var 25 søkere fra Nepal, så ble det plukket ut fire som gikk på ungdomsdelegatkurs på Haraldvangen i Hurdal i februar. n Hva har gjort størst inntrykk? Den største forskjellen er at det er lettere å få tak i frivillige i Nepal enn i Norge. Det har sammenheng både med at det er synligere at flere trenger hjelp og at flere ikke er i arbeid. I Norge har man ressurser, men ikke nok arbeidskraft, mens i Nepal har vi arbeidskraft, men ikke ressurser. Folk i Norge er veldig hjelpsomme. Fokus på Nødhjelp Taha Hussein Ahmed, Sudan, frivillig i førstehjelp, ungdomsdelegat i Hordaland. n Hvorfor er du ungdomsdelegat? For meg var det mest av alt en utfordring og en stor mulighet. Det er første gang jeg er utenfor Sudan, og det er spesielt å komme til Europa. I Norge er alt sivilisert og trygt. Og selv om man noen ganger kan savne hjemlandet, er folk veldig snille mot meg. Det er jo også noen kriterier for å være ungdomsdelegat som jeg oppfyller: Å mestre engelsk og ha erfaring fra frivillig arbeid i Røde Kors. n Hva har gjort størst inntrykk? Arbeidet med ungdom har gjort stort inntrykk. Det er mye som er helt annerledes fra hva jeg er vant til, og det er noe som er likt for ungdom over hele verden. Ungdommen i Norge virker veldig selvstendige. Jeg har inntrykk at de tar sine egne beslutninger, uten å la seg styre av andre. Årets julegave kjøpes på Røde Kors sin nettbutikk med virtuelle gaver. Den symbolske gaven, som er en fin boks, koster 250 kroner og man velger mellom fire frivillige innen vann, nødhjelp, helse og omsorg. Boksen er naturligvis tom da den frivillige er ute på oppdrag og hjelper noen. Innblikk i helvete En liten smakebit av hvordan det er å være på flukt Over 20 millioner barn og unge er på flukt. De lever under ekstreme forhold, ofte uten tak over hodet og uten å vite når de neste gang får mat i magen. Frykt, savn og vonde drømmer gjør livet svært vanskelig. Tekst: Caroline ReinsKOU Foto: Olav A. Saltbones BEVISSTGJØRING: Involve Yourself har i høst gjennomført sin åttende skoleturné. De har besøkt 20 videregående skoler på Sørlandet, Vestlandet og Østlandet hvor de har gitt elevene en smakebit av hvordan det er å være på flukt. Sammen med tre skuespillere og frivillige fra Røde Kors Ungdom, PRESS (Redd Barna Ungdom), Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp Ungdom og Changemaker tas elevene med på en fiktiv flukt. Forestillingen er et samspill mellom scene og film. Filmene har høy action-faktor med krigslyder og dramatikk. Fiktive og virkelige historier flettes i hverandre for å skape en sterkest mulig emosjonell opplevelse for elevene. Vi ønsker å gi elevene et emosjonelt slag i magen. Man skal kunne kjenne på kroppen hvordan det er å være på flukt. Tall fra 2007 viser at det er over 42 millioner mennesker som flyktet fra hjemmene sine «Vi ble vekket av smell fra geværer utenfor huset vårt. Soldatene kom løpende inn i huset og skrek at vi skulle komme oss ut» så dette er et enormt viktig tema, sier prosjektmedarbeider Gunvor Bottheim. Fokus på menneskehandel Ungdomsorganisasjonene bak kampanjen har alle hvert sitt fokusområde under kampanjeperioden. Røde Kors Ungdom ønsker å få elevene mer engasjert i det utbredte problemet rundt menneskehandel. Menneskehandel er et stort problem. Vi vil at flere skal bli klar over at dette også foregår i Norge, sier Espen André Brevik (16) leder i Volda Røde Kors Ungdom. Han er med som frivillig på Involve Yourself sin skole turné, og mener at ungdom er flinke til å engasjere seg og si sin mening. Det er veldig spennende og lærerikt å være med i denne kampanjen. Mange av dem vi møter blir veldig engasjerte, så da ser man at det vi holder på med nytter! n For mer informasjon gå til ENGASJERT: Espen André Brevik er leder i Volda Røde Kors Ungdom. 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 ILDSJELEN Navn: Åshild Daleng Alder: 60 år bosted: Tromsø Aktuell: Har vært visitor i Tromsø fengsel i 30 år. En gang i uken i alle disse årene har hun besøkt innsatte, både kvinner og menn, til og med hver julaften. Nominert til Frivillighetsprisen av Troms fylkeskommune. I begrunnelsen for nominasjonen heter det: «Åshild gjør en innsats uten å forvente oppmerksomhet fra andre. Hennes omtanke for andre er sterk og utføres med et varmt smil og stort engasjement. Mange innsatte har fått gleden av hennes engasjement. Åshild har funnet sitt virkeområde og det behandler hun med respekt. Hun er en ekte frivillighetsarbeider.» Et grepa kvinnfolk Tips oss! Send mms/sms til 2221eller send e-post til Alle får en julegave fra Røde Kors, en klem og en samtale. Julaften er en spesiell dag å besøke de som sitter i fengsel, sier Åshild Daleng, visitor i Tromsø fengsel i 30 år. Hun ville ikke vært det foruten for alt i verden. Tekst: Vivian Paulsen Foto: KJELL ROGER ANDERSEN n Hva motiverer deg til å være visitor? Man føler at arbeidet man gjør er givende. Man gir, men får så mye tilbake. Man får et helt annet syn på livet, innser hvor heldig jeg er som har det så bra. Man setter pris på de uendelige små ting. Jeg ble visitor fordi jeg ville være meg selv, en person som støtter og trøster. Alle mennesker feiler jo i livet og noen tråkker lenger utenfor linjen enn andre. I vårt samfunn betaler de prisen med å sone innenfor murene, separat fra fellesskapet, men de er jo fortsatt mennesker. Med den nye status som fange som hovedidentitet, så blekner din opprinnelige person. Det er nettopp denne personen jeg brenner for. For å holde glød i den personen bak fangen. Det er viktig å bidra til at mennesker som utskrives fra fengsel først og fremst er mennesker, selv med soning i bagasjen. n Hva er du stolt over? Jeg er stolt over å ha vært visitor i 30 år, at jeg har betydd mye for mange jeg har besøkt. Mange har ikke venner eller pårørende som besøker en i fengselet, mange har ingen. Visitorer er den store gleden, de gleder seg til vi kommer. Et eksempel er en som jeg hadde besøkt i neste to år. Vårt forhold blir jo avsluttet når soningen er ferdig, men det hender jo at man møtes tilfeldig på gaten. Hvis de da tar kontakt så snakker man jo med dem. Han fortalte meg at jeg hadde reddet livet hans. Han hadde ingen venner eller familie, og hadde tenkt at det ikke var så mye poeng å leve videre. Han sa at jeg var hans eneste lyspunkt. Og det er jo en ganske fin tilbakemelding å få, man får jo en liten tåre i øyenkroken når man tenker på det. Mange mennesker har det veldig vanskelig. Min rolle krever at jeg er i stand til å komme i kontakt med mennesker med respekt og forståelse. Jeg har jo enorm respekt for dem, fordi de har et like stort menneskeverd som alle andre. n Hva gjør deg sint og opprørt? Når mange av disse menneskene kommer ut så er de alene. De har ingen støtte rundt seg, og så faller de tilbake til gamle venner og det gamle miljøet. Der er det et stort hull i samfunnet vårt, der burde det være et apparat som hadde tatt seg av dem, og det gjør meg ganske så sint. Fordi det er altså et stort svart hull samfunnet burde gjøre mye mer med. Jeg snakker jo med dem, og mange av de har ingenting når de kommer ut, annet enn dårlige venner som drar dem tilbake til samme kjøret. n Er du en inspirasjon for andre? Håper jo det, at jeg kan være det etter 30 år i denne tjenesten som frivillig. Og jeg prøver så godt jeg kan. Jeg er leder for visitorene her og jeg prøver å ta vare på dem alle. I tillegg har min datter vært visitor i seks år nå. Hun har jo sett fra hun var lita og sett at mora trives med det hun gjør. Og så må jeg jo si at min partner og mine tre jenter har vist veldig hensyn til meg, spesielt julaften. Da har de pyntet i huset og forberedt maten til jeg kommer hjem fra fengselet. Det er så spesielt å være i fengselet på julaften, at det går jeg aldri glipp av. Alle får en julegave fra Røde Kors, en klem og en samtale. Det er jo ikke alle som får en julegave av noen andre på den dagen, noen pakker til og med inn en gave til seg selv. Bare for at de skal få ha en til å åpne på julaften. Det gjør et enormt sterkt inntrykk, må jeg si. n Er det noe du ville ha forandret gjennom de siste 30 årene? Jeg ser jo det at utviklingen med de innsatte at folk blir mer og mer psykisk syke. Mange strir veldig og får ikke hjelp. Dette er veldig trasig, de bør virkelig få mer psykiatrisk hjelp. Men som de eneste som får lov til å gå inn på cella så må man være ydmyk og vise respekt. n Er du en ildsjel? Jeg er vel litt medmenneske kan du si, og et omsorgsmenneske. Jeg har fått inn med skje fra min mamma hvor viktig det er å ta seg av de svake i samfunnet. Hun holdt alltid store taler om at vi ikke måtte være med og mobbe noen på skolen. Hun var engasjert til hun forulykket 86 år gammel. Helt til det siste gikk hun rundt på et sykehjem med lesestoff og pratet med de som trengte sosial støtte. Den sjelen har nok vært inne i meg helt fra barn av, og den har jeg nok fått fra mor. Hun sa alltid at man skal leve godt i en vanlig hverdag. n Hvor lenge skal du være visitor? Så lenge jeg får lov, er frisk, og noen har bruk for meg. Det er jo veldig stor mangel på visitorer, så jeg skal ikke gi meg med det første. Visitorer er: Nøytrale samtalepartnere for innsatte i fengsler i hele Norge. Vi trenger mennesker som: n Er villig til å forplikte seg til tjenesten over en lengre periode. n Kan lytte og gi av sin tid. n Er gode til å sette grenser og holde seg til visitorrollen. n Gjerne er språkkyndige og behersker andre språk enn norsk. Les mer på 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 Tre i det nye Landsstyret Styremedlem Nils Henrik Jenssen Visepresident Svein Erik Aasen Landsrådsleder for Hjelpekorpset Jahn Petter Berentsen Vant tur til Solferino Farget Tønsberg rød Vi fikk virkelig synliggjort Røde Kors i byen vår. 200 frivillige var i aksjon og med Røde Kors-flagg på alle drosjer, og på en del busser, bygninger og i noen butikker, fikk vi virkelig markert oss, forteller Anne Meklenborg, lokalforeningsleder i Tønsberg. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones LANDSMØTET: Endelig ble det Tønsberg sin tur til å arrangere et landsmøte. Faktisk snakket vi om det allerede før Tromsø ble valgt i 2005, forteller hun. Vi profilert Røde Kors på mange måter under Landsmøtet, blant annet serverte vi suppe fra teltet vi hadde satt opp på torget, sier hun. Alle i byen er positive til Røde Kors, og mange ble spesielt positive under selve landsmøte-helgen, sier hun. Da inntok «den røde horde» byen med over 700 deltakere som alle hadde store forventninger til Landsmøtet. På den ene siden var det de formelle forhandlingene, på den andre siden det spennende og framtidsrettede. Balansen mellom disse to gikk fint, synes hun. Av de rundt 200 frivillige som var i aksjon BLÅSTE I DET: Et musikalsk Hjelpekorps ble trommet sammen fra hele landet for å sette tonen under årets landsmøte. under hele landsmøtehelgen, greide flere å opprettholde de vanlige aktivitetene i lokalmiljøet med besøkstjeneste, visitortjeneste og beredskap, forteller Meklenborg stolt. Alt i alt var det en flott profilering av Røde Kors i Tønsberg, sier Anne Meklenborg og håper nå at flere bysbarn blir med i Røde Kors etter denne helgen. n Bakgrunn fra ulike tillitsverv siden 1981 blant annet som lokalforeningsleder og Landsrådet for Hjelpekorps. Forventninger: Håper på mindre distanse og bedre forhold mellom landsstyret, landsrådet og de ansatte. Jeg ser frem til å å lære mye og jeg gleder meg til å ta fatt. Vi bidra med: Jeg kan bidra på redning og beredskap, men samtidig få innsikt i omsorgsaktivitetene. Utfordringer: Øke kompetansen i hele organisasjonen og i det å tenke helhetlig. Bakgrunn som styremedlem i Landsstyret i to perioder, diverse verv og kurs i Røde Kors. Forventninger: Jeg er interessert i utviklingen i organisasjonen, og at det blir et bedre samspill mellom ansatte og tillitsvalgte. Vi bidra med: Erfaringen jeg har bygget opp gjennom flere år i Røde Kors, og at jeg er forberedt på å lede Landsstyret dersom det skulle bli nødvendig. Utfordringer: Fram til neste landsmøte vil økonomi være den største utfordringen. Landsstyret Bakgrunn som regionsleder vest i Landsrådet for Hjelpekorpset. Forventninger: Følge opp strategien på vegne av Hjelpekorpset og ønsket om å bidra til å samle Røde Kors. Vi bidra med: Erfaringer fra ledelse og logistikk, styrke inntekter og tilrettelegge for gode aktiviteter. Utfordringer: Det må være en god arbeidsform i et så stort styre, alle må tenke hvorfor jeg er her, slik at organisasjonen får et tidsriktig og handlekraftig verktøy. MEDLEMSVERVING: I den nye kampanjen «medlem verver medlem» ble det på landsmøtet i Tønsberg kåret tre vinnere; Tolga Røde Kors ble kåret til beste lokal forening i økning av medlemmer relativt til medlemstallet. De har økt med hele 50 prosent, fra 65 til 98 nye medlemmer. I tillegg har Høyanger Røde Kors vervet flest medlemmer i tall. Siden 1. januar har de rekruttert 73 nye medlemmer i denne kampanjen. Og til slutt fikk Sogn og Fjordane prisen for det distriktet som har flest medlemmer i forhold til befolkningen, over 6 prosent. Du kunne ha slått meg i gulvet med ei fjøl, sier Harry Tjernstad, fungerende leder i Tolga Røde Kors. Jeg visste at vi hadde vervet mange, men at vi skulle vinne var jo helt overraskende. Nå får vi bare stå på å verve flere, avslutter Tjernstad. Belønning Etter flere år med negativ medlemsutvikling er Norges Røde Kors nå i gang med en treårig satsing på medlemsrekruttering. Basert på strategien «medlem verver medlem» er lokalforeningene i hele Norge i gang med verveaksjoner. Som belønning for god innsats får de beste lokalforeningene en reise til Solferino, Italia våren Da er det 150 år siden grunnlegger av Røde Kors, Henry Dunant, befant seg midt i slaget ved Solferino, som ble opptakten til Røde Kors-bevegelsen. Så langt er nye medlemmer vervet i år. FIN PROFILERING: Tønsberg Røde Kors har rundt 1300 medlemmer og lokalforeningsleder Anne Meklenborg håper på enda flere etter markeringene og synliggjøringen av Røde Kors i byen under Landsmøtet. STANDS: Landsmøtet er en viktig arena for å treffe folk fra hele organisasjonen og vise fram sine aktiviteter, planer og produkter. Rundt 25 ulike stands hadde rigget seg til på landsmøteområdet. PRESIDENTSKIFTE: Etter ni år overlater Thorvald Stolteberg styringen til Sven Mollekleiv, som fikk et klart flertall av stemmene. KLARE TIL DYST: 1.rad (f.v.): Styremedlem: Roy André Sørheim (Oppland), Tone Sissel Kise (Det sentrale råd, Telemark), Snorre Gundersen (Nord-Trøndelag), Bitten Linge (Det sentrale råd, Møre og Romsdal), Styremedlem: Eva Lervåg Gjersvold (Møre og Romsdal), Styremedlem: Nils Henrik Jenssen (Rogaland). 2. rad (f.v.): Røde Kors Ungdom: Camilla Helgesen, fung. Generalsekretær Ole Jørgen Krohn-Nydal, Visepresident: Svein Erik Aasen (Østfold), President: Sven Mollekleiv (Oslo), Visepresident: Linda Motrøen Paulsen (Sør-Trøndelag), Røde Kors Hjelpekorps: Jahn Petter Berentsen, Styremedlem: Hanne-Marie Heggdal (Sogn og Fjordane), Styremedlem: Sverre Lagerløv (Akershus), Styremedlem: Eva Brennvik (Nordland), Ansattes representant: Øyvind Bruflat, Ronald Rindestu (Troms) Mål I dag har Røde Kors i overkant av medlemmer, og målet i år er å øke det til Det er et stykke igjen, men lokalforeningene vil fortsette det gode arbeidet også etter landsmøtet i Tønsberg. Den nyvalgte presidenten i Røde Kors er svært opptatt av å øke antall frivillige og medlemmer. Det er viktig å konkretisere gode humanitære aktiviteter, bygge kompetansen og frigjøre mer frivillighet, og å invitere flere mennesker til å delta, sier Sven Mollekleiv, Røde Kors sin nyvalgte president. n 34 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 SAMARBEID Våre hovedpartnere engasjerer seg i frivillighet Røde Kors har seks langsiktige hovedpartnere i næringslivet. Mange ansatte er blitt engasjert i dette samarbeidet og stiller som frivillige i Røde Kors. TEKST: STÅLE WIG Navn: Kari Raundokken Alder: 55 år BEDRIFT: Tine FRIVILLIG som: Visitor, Blodgiver Navn: Tarjei Wolstad Alder: 31 år BEDRIFT: StatoilHydro FRIVILLIG som: Leksehjelper Navn: Maria Nisja Kvifte Alder: 23 år BEDRIFT: MøllerGruppen FRIVILLIG SOM: Aktivitetsleder i Ferie for alle Navn: Marit Reitan Alder: 56 år BEDRIFT: Rema 1000 FRIVILLIG SOM: Aktivitetsleder i Ferie for alle Navn: Siri Vikse Alder: 34 år BEDRIFT: AkerSolutions FRIVILLIG som: Leksehjelper Navn: May Inger Seipel Alder: 59 år BEDRIFT: Det Norske Veritas FRIVILLIG som: Flyktningguide Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? Jeg jobber i Tine, og vi har en samarbeidsavtale med Røde Kors som blant annet går ut på å engasjere ansatte i frivillig aktivitet. Jeg følte jeg måtte gå i bresjen ved å engasjere meg som blodgiver og visitor. Vår satsing Overskudd til å hjelpe, har som mål å skape verdier blant medarbeidere, eiere, og kanskje også i det norske folk. Hvor lenge har du vært frivillig? I to og et halvt år. Hva får du ut av ditt engasjement? Først og fremst føler at jeg får mer tilbake enn det jeg gir, som er et par timer i uka. Møtene med de innsatte er meningsfylt. Vi har gode dialoger som gir innsikt. Det viktigste er at det er gjensidig at begge får noe ut av det. Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors inn på din arbeidsplass? Tines visjon er at vi skal være Norges viktigste verdiskaper. Dette går utover den generelle foretningsideen. Dette er ikke bare det vi sier, men et mål vi aktivt følger. Alle har en mulighet til å gi et bidrag. Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? Jeg tror det som trigget var da en kamerat fortalte meg om sitt engasjement i leksehjelp. Så gikk jeg en dag forbi en Røde Kors-stand i StatoilHydro der jeg jobber, og bestemte meg for å engasjere meg. Hvor lenge har du vært frivillig? Det nærmer seg halvannet år. Jeg var med fra starten da Leksehjelpen i Stavanger startet opp. Hva får du ut av ditt engasjement? For det første er det er morsomt og engasjerende med folk som er interessert i å lære. Å kunne bidra med kunnskap er motiverende. Folk kommer igjen, og vi ser framgang. Dessuten er det en personlig utfordring å hjelpe. Noen ganger kan det til og med være faglig krevende. Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors inn på din arbeidsplass? Klarer ikke å se sammenhengen. Samtidig, når jeg forteller om det på jobb synes alle det er positivt at man er frivillig engasjert. Men jeg tror det bidrar mer for meg personlig, enn hva det gjør for min arbeidsplass som helhet. I forhold til positiv personlig utvikling har det helt klart mye å si. Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? Egentlig har jeg alltid vært opptatt av disse spørsmålene, men opplevde ofte at det var et tiltak å komme i gang. Jobben tilrettela med to fridager med lønn for at vi skulle kunne engasjere oss som frivillige. Hvor lenge har du vært frivillig? Jeg har vært frivillig siden juli. Samarbeidet med Røde Kors ble inngått i februar i år. Vi deltok på et møte hvor samarbeidet ble presentert i februar i år, og ble oppfordret til å engasjere oss. Hva får du ut av ditt engasjement? Jeg opplevde å få veldig mye ut av dette personlig. Spesielt flott var det å se hvor mye glede Ferie for alle brakte hos deltakerne. Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors inn på din arbeidsplass? Vi i bedriften som er frivillige i Røde Kors opplever det som veldig engasjerende. Jeg håper gjerne å kunne gjøre mer av dette arbeidet. Hittil er det rekruttert 15 frivillige til Ferie for alle-opphold. Jeg opplever også at når vi forteller om vårt opphold på Ferie for alle på Eidene blir folk engasjerte og lurer på hvordan de også kan bidra. Jeg tror det vil komme flere frivillige fra MøllerGruppen i framtiden. Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? Har alltid hatt lyst til å engasjere meg frivillig. Og det var min sønn Ole Robert Reitan, som er veldig begeistret for Røde Kors, som vervet meg til å bli frivillig. Hvor lenge har du vært frivillig? I ett og et halvt år. Hva får du ut av ditt engasjement? Jeg er utdannet sosionom, og har lenge jobbet med barnevern. Gjennom dette har jeg et stort engasjement i forhold til barn-foreldre-relasjoner. Derfor synes jeg Ferie for alle er et flott tiltak, nettopp siden barn og foreldre kan komme sammen på ferie. Jeg ser hvor viktig og virkningsfullt dette arbeidet er. Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors inn på din arbeidsplass? Selv om jeg ikke er direkte ansatt i bedriften, er jeg inne i miljøet, og er med på stormøter og andre arrangementer. Der blir samarbeidet med Røde Kors presentert, og jeg opplever at det vekker stort engasjement. Jeg har veldig tro på at samfunnsengasjement kan gi positive utslag i en bedrift. Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? At det ble nettopp Leksehjelpen var litt tilfeldig. Aker Solutions henvendte seg til Stavanger Røde Kors, og så ble vi med på hele oppstarten av Leksehjelpen i Stavanger. Hvor lenge har du vært frivillig? Siden januar Jeg jobber frivillig med å koordinere leksehjelp i Stavanger. Det finnes omkring 30 Røde Kors leksehjelpere i byen. Hva får du ut av ditt engasjement? Jeg synes det er veldig fint, blant annet fordi jeg treffer mange ny folk. Jeg vet at det betyr noe for andre. Det er mange som trenger hjelp med realfag, og det finnes nok mange potensielle Aker-ansatte, ingeniører og så videre, blant deltakerne på leksehjelpen. Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors inn på din arbeidsplass? Jeg har jo vervet et par av mine kolleger. Det er mange som har et par timer til overs. Det er mange som vil være frivillig, men kommer gjerne ikke på det selv. Ellers har vi fleksitid, så jobben gjør det enkelt å kombinere med frivillig innsats. Jeg tror de fleste Aker-bedrifter er ganske fleksible sånn sett. Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? Jeg engasjerte meg via avtalen mellom Veritas og Røde Kors. Arbeidet i Flyktningguiden passer meg fint siden det ikke krasjer med arbeidstider. Hvor lenge har du vært frivillig? Jeg har vært frivillig i tre år. Hva får du ut av ditt engasjement? For det første får jeg lære en del om andre kulturer. Det er dessuten inspirerende å se hvor godt flyktninger klarer seg på tross av den vanskelige situasjonen de har kommet opp i. Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors inn på din arbeidsplass? Jeg føler jeg får mest ut av mitt engasjement i Røde Kors på det personlige plan, og jeg kan ikke si det påvirker ikke min arbeidssituasjon. 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 HJEMME LITT AV HVERT Ny nettside om regler i krig Røde Kors vil at unge skal bli mer engasjert i hvilke regler som gjelder når krigen raser. Derfor er det nå laget en interaktiv nettside med mye informasjon, bilder og filmer. Gjennom nettsidene til «Når Krigen Raser» trer man inn i et univers der man kan navigere rundt og oppdage stadig nye elementer. Meningen er at hver enkelt skal kunne ta seg tid til å utforske dette universet, tilegne seg kunnskaper og samtidig bli berørt av det de ser og hører. «Når Krigen Raser» har som mål å gi unge i Norge kjennskap til folkeretten og aktuelle problemstillinger. Norge er et land som ofte er med i hjelpeoperasjoner og fredsforhandlinger, og derfor er det ekstra viktig at vi vet hvordan man skal behandle soldater og sivile i krigssituasjoner. Prosjektet handler ikke om å pugge fakta, men å involvere seg, ta standpunkt og å kunne sette seg inn i ulike menneskers livssituasjoner. Mye av fokuset på nettsiden er laget på sanne historier fra vår verden i land noen få tastetrykk unna oss. Røde Kors har sendt ut over 400 klassesett av «Når Krigen Raser», og tilbakemeldingene har vært svært positive. Nettsiden har ferdige Power Point-presentasjoner om ulike tema som man kan bruke i undervisningen. Det er også mulig å få tilsendt materiell ved å sende en e-post til Materiellet er gratis, men porto koster rundt 150 kr. Mer enn hundre land har i dag tatt i bruk dette materiellet. Les mer på: Grasrotandelen mulighet for nye inntekter ANDEL: Røde Kors lokalforeninger leter hele tiden etter nye muligheter for å skaffe seg inntekter. I Frivillighetsmeldingen fra Kultur- og Kirkedepartementet i 2007 ble Grasrotandelen lansert som en mulighet for de frivillige organisasjonene til å skaffe inntekter lokalt. Grasrotandelen er en ordning som skal gjelde fra 1.mars Alle som spiller på Norsk Tippings spill, for eksempel lotto, tipping, oddsen, keno og extra kan bestemme at fem prosent av innsatsen skal gå direkte til en lokal klubb eller forening etter eget valg. Et eksempel: Jeg spiller lotto for 1000 kroner. Da kan jeg bestemme at fem prosent av 1000 kroner, dvs. 50 kroner, skal overføres til min lokale Røde Korsforening fra Norsk Tippings overskudd. Din spilleinnsats endres ikke. Du bestemmer kun hvilken forening eller klubb du vil at fem prosent-beløpet skal gå til. Totalt er det ca. 500 millioner kroner til fordeling hvert år, som vil bli fordelt tre ganger i året. På nyåret vil Norsk Tipping komme med mer informasjon som du n Brevark, bygninger og lignende for å vise at vi er del av en større organisasjon. Den røde krystall skal i så fall alltid brukes samme med det røde korset og emblemet samt teksten «Norges Røde Kors er en del av Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen», slik det står i profilprogrammet til Røde Kors. kan lese om i neste utgave av Røde Kors-magasinet. Det vil også komme informasjon i Månedsposten og på Portalen til alle våre faste givere og medlemmer. Bli med i Grasrotandelen Forutsetningene for å være med i Grasrotandelen er: n Lokalforeningen må ha eget bankkontonummer n Lokalforeningen må være registrert i det nye nasjonale Frivillighetsregisteret. Røde Kors sentralt sørger for at alle lokalforeningene i Røde Kors er innmeldt innen 1. januar Røde Kors sentralt følger dette opp med alle sine distrikt og lokalforeninger. Kontakt: Ingrid Naustdal tlf Torill Enersen tlf Bruk av krystallen I 2005 ble det vedtatt et nytt emblem, den røde krystall. Det røde korset på hvit bakgrunn er fremdeles Røde Kors i Norge sitt emblem. Landsstyret har likevel bestemt at det nye emblemet kan brukes på: n I internasjonale operasjoner hvor en samlet Røde Kors-bevegelse anser dette som formålstjenelig av sikkerhetshensyn. Bakgrunn Statspartene til Genèvekonvensjonene vedtok 8. des en ny tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene. Protokollen likestiller et nytt emblem den røde krystall på linje med det røde korset og den røde halvmånen. Protokollen trådte i kraft I dag er 33 land som har ratifisert protokollen Røde Kors vil hjelpe 150 millioner mennesker i 2009 Det internasjonale Røde Kors forbereder seg på å hjelpe 150 millioner mennesker i 2009 og og ber om 1,6 milliarder kroner fra det internasjonale samfunn. Vi oppfordrer givere til ikke å kutte budsjettene til humanitært arbeid nettopp i en tid da vi vil oppleve en økning av katastrofer, store ødeleggelser og lidelser. Røde Kors mål er å kunne varsle tidlig og aksjonere raskt for å redusere antall mennesker som rammes av ulike former for katastrofer, sa generalsekretær i Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) Bekele Geleta da han presenterte Røde Kors planer for nødhjelpsarbeidet i 2009 og (Norge var det første landet som ratifiserte protokollen i juni 2006). Røde Krystall-emblemet vil på samme måte som det Røde Korsog Røde Halvmåne-emblemet være beskyttet i den norske straffe loven. Ethvert misbruk av det røde korset, røde halvmåne eller røde krystall i Norge skal rapporteres til Folkerettseksjonen i Norges Røde Kors. Røde Kors skal julen 2008 ha en kampanje for å spre informasjon om alle de tre emblemene. n Tekst: Ståle Wig GI DIREKTE: Med solidaritetskampanjen Rund Opp får Lindex-kunder landet rundt muligheten til å gi et humanitært bidrag direkte i kassen. Ved å runde opp beløpet når man kommer til kassen støtter man Røde Kors sitt arbeid for mennesker i nød både nasjonalt og internasjonalt. Summen man runder opp går uavkortet til dette arbeidet, forteller assisterende generalsekretær i Røde Kors, Ann-Magrit Austenå. Kundene velger selv hvilket beløp de vil gi. RUND OPP! Rund Opp på sluttsummen hos Lindex, og støtt ofre for krig, katastrofer og fattigdom. Rund opp for Røde Kors I et nytt samarbeid med motekjeden Lindex gir Røde Kors deg muligheten til å vise samfunnsansvar i julehandelen. Samfunnsansvar Med sine rundt 350 butikker er Lindex en av Nord-Europas ledende motekjeder. Selskapet har lenge vært opptatt av å vise samfunnsansvar innenfor områder som leverandørers arbeidsforhold og miljø. Siste tilskudd i dette arbeidet er som partner for Rund Opp. Solidaritetskampanjen varer til nyttår, men kunder har muligheten til å runde opp gjennom hele neste år i motekjedens 92 butikker i Norge. Vi er svært glade for å få Lindex med på laget, og håper å få til liknende samarbeid med andre kjeder i framtiden, avslutter Austenå. n Rund Opp n Ny solidaritetskampanje i samarbeid med Lindex. n Ved å runde opp beløpet i kassen støtter man Røde Kors sitt arbeid nasjonalt og internasjonalt. n Hele beløpet går til Røde Kors. n Man kan runde opp året rundt. FAKTA Har du prøvd Pantelotteriet ennå? Nå er snart Pantelotteriet til stede i dagligvarebutikker over hele landet, og mulighetene er store for at en butikk nær deg har fått Panto til sine panteautomater. De aller fleste Rema 1000, Rimi og Ica-butikker har fått automater med muligheter for å vinne opp til to millioner kroner, som er toppgevinsten i lotteriet. SATS PANTEN: Pantelotteriet er helt nytt lotterikonsept, utviklet i Norge, hvor man bruker tomflasker eller bokser som innsats i lotteriet. Etter at man har lagt i «innsatsen» kan man velge å trykke på den grønne knappen for vanlig pantelapp eller knappen med det røde korset for å delta i pantelotteriet. Trykker man på det røde korset får man etter noen sekunder vite om man har vunnet eller ikke. Gevinster opptil tusen kroner kan hentes i kassen. Hittil har vi fått to vinnere av kroner, og i tillegg utbetalt flere tusen gevinster på lavere beløp, fra 50 kroner og oppover, forteller kommunikasjonssjef i Røde Kors, Bernt G. Apeland. Vi har fått masse positive kommentarer og henvendelser av folk som synes dette er både gøy, spennende og innovativt. Hittil har hver tiende «panter» valgt å bruke flaskene sine på pantelotteriet, og vi håper at dette tallet skal bli enda høyere når Panto er fullt utbygget, og kundene har lært seg hvordan det fungerer. I tillegg til muligheten for å vinne, har lotteriet en miljøprofil. Hvis det betyr at antallet flasker og bokser som kastes i naturen blir redusert er vi med på å bidra til et bedre miljø, understreker Apeland. Bidrag til Røde Kors Pantelotteriet er et familievennlig lotteri hvor alle kan delta og ikke minst hvor risikoen for spilleavhengighet ikke er tilstede. Hele overskuddet fra lotteriet går til Røde Kors, og bidrar til vårt humanitære arbeid både innenlands og utenlands, sier Bernt G. Apeland. Gevinstandelen er hele 51 prosent og for hver krone som det blir spilt for, får Røde Kors 32,5 øre. Vi håper at alle som panter flasker vil prøve pantelotteriet, det vil gi inntekter som vil bidra til at Røde Kors kan hjelpe enda flere, sier han. I begynnelsen av 2009 vil rundt 800 maskiner være tilknyttet pantelotteriet. n Du kan se hvilke butikker som har pantelotteriet på RIKTIG VALG: Hvis du velger å trykke på det røde korset, kan du vinne alt fra 50 kroner til to millioner på en pantelapp og samtidig støtte Røde Kors. 38 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med.

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Takk Takk til Yvonne Iragahoraho for støtten hele veien. Takk også til hennes og min familie, institusjonen Fritt Ord,

Detaljer

Okhaldhunga Times, Juni 2016

Okhaldhunga Times, Juni 2016 Kjære venner Okhaldhunga Times, Juni 2016 Nå er hele huset vårt! Husker dere vår sykepleier Saraswoti? For et halvt år siden fortalte vi at hun så vidt overlevde en akutt hjertesvikt etter fødsel en natt.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer