Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr. 01/ årgang 8 I. vil modernisere førstegongstenesta 10 I. Brutte Løfter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr. 01/02-2014 35. årgang 8 I. vil modernisere førstegongstenesta 10 I. Brutte Løfter."

Transkript

1 Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr. 01/ årgang vil modernisere førstegongstenesta 8 I Brutte Løfter 10 I 12IMye trening

2 TMO RÅDET RÅR INNHOLD JANUAR/FEBRUAR Redaksjonelt 35 år med Soldatnytt Grunde Almeland Jo Anders Alm Thoen Eirik Østby Ole Kirkerød Eirik Natlandsmyr Hvem er vi? Vernepliktsrådet er det øverste organet i Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Vi består av fem landstillitsvalgte i tillegg til sjef TMO og en administrativ koordinator. Vi landstillitsvalgte velges for ett år om gangen av TMOs landsstyre. Vernepliktsrådet har som hovedoppgaver å representere ordningen sentralt opp mot politisk og militær ledelse, samt oppfølging av ordningen. Hva har vi gjort siden sist? Travel adventstid, en flott, men litt grønn, juletid, og en frisk start på et nytt år; her er noe av det vi i Vernepliktsrådet har gjort i desember og januar. Landsstyret desember ble landsstyret for TMO avholdt på Ørland Hovedflystasjon. Det var to innholdsrike dager i Midt-Norge med saker som blant annet handlet om sivil akkreditering av utdanning gitt i tjenesten, studentbevis og administrative avgjørelser i forbindelse med landskonferansen. Kurs og innrykk I midten av desember, nærmere bestemt , ble det avholdt TMO-kurs B på Sessvollmoen. En stor gruppe med hoved-, avdelings- og bataljonstillitsvalgte var samlet for å lære om det viktigeste en tillitsvalgt i førstegangstjenesten trenger å vite. Dette var ett av de to kursene som blir arrangert årlig av oss i VPR. Januar startet for vår del med deltakelse på innrykk. Det var mange innrykk denne måneden, men vi har fått vært med på så å si samtlige av dem. Til slutt er det bare for oss å ønske alle et riktig godt nyttår. Vi gleder oss til å stå på videre i 2014! I år er det 35 år siden Soldatnytt ble startet opp som aktualitetsmagasin for soldater i førstegangstjeneste. Vi har laget en liten kavalkade av utvalgte forsider inne i bladet, som en liten markering. Kavalkaden illustrerer godt hvordan bladet har forsøkt å fornye seg og henge med i tiden. Den samme tankegangen begrunner at vi ikke kommer til å bruke mye spalteplass på dette lille jubileet. Journalistene her er nemlig mer opptatt av å beskrive hva som skjer rundt oss i Forsvaret nå, og å se fremover. Denne holdningen rimer også bra med Soldatnytts visjon, som er at vi skal være soldatens førstevalg i bladhylla. Som visjoner flest er den nok litt hårete, og helt klart noe vi må strekke oss etter. Men gjennom å være opplysende og aktuelle, underholdende og kritisk undersøkende, håper vi å kunne komme stadig nærmere visjonen. Soldatnytt har gjennom sine 35 år hatt mange ulike vernepliktige medarbeidere i redaksjonen (naturlig nok), og skrevet om mye forskjellig. Noen eksempler kan nevnes: I 1980 var kollektiv avstraffelse et tema, med blant annet Jens Stoltenberg i redaksjonen. I 1993 skrev Espen Eckbo om monopolet daværende Statens kantiner hadde på kantinedriften. Kampen om øl i messa og økte dagpenger, reportasjer fra innrykk og øvelser og ikke minst spalten Min tid i Forsvaret er eksempler på gjengangere i de 35 årene. I en jubileumsutgave er det på sin plass å takke. Takk til alle vernepliktige journalister og grafikere, som har produsert bladet gjennom 35 år, og som alltid står på til deadline. Takk til våre gode faddere i Forsvarets forum, som bidrar med gode råd og tips. Takk til alle som har bidratt med leserinnlegg, bilder og annet stoff fra utsiden. Og takk til alle intervjuobjekter internt i Forsvaret og eksternt, som har stilt opp i både glad-saker og saker med en mer kritisk synsvinkel Verneplikten i Danmark I Danmark trekker de lodd om hvem som kan bli kalt inn for å gjennomføre verneplikten. Foto: Sindre Bæk Fra Madla til Adenbukten Vi har fått historiene fra to av besetningen om bord på KNM Fridtjof Nansen fra deres opphold i Adenbukten. Foto: Jan Frode Killi. Uten mat og drikke - skapes helter ikke Soldataksjonen er en årlig holdningsskapende aksjon, av og for deg! Du som soldat vil i løpet av den kommende tiden få økt bevisstheten, lære å ta riktige valg og sitte igjen med mer kompetanse om kosthold og ernæring. I år omhandler aksjonen i hovedsak maten vi får servert i messa og hvordan man kan spise riktig. Kombinert med trening har vi hjørnesteinen til en god fysisk helse! Hvis du er en av dem som nå ligger i senga på kasernen med en cola og en pose potetgull til fordel for kveldsmaten og ønsker å gjøre noe med det, får du en gyllen anledning til forbedring servert på sølvfat fra Tillitsmannsordningen (TMO). Som sikkert mange har sett, har det kommet opp plakater, og brosjyrer og armbånd har blitt utdelt. Vi er kommet inn i den offisielle aksjonsperioden, og hvis du ønsker å bidra til aksjonen din lokalt, anbefales du på det sterkeste å kontakte din tillitsvalgte. Det er ingen begrensning på hva aksjonen kan inneholde kanskje det som trengs er et besøk av Hellstrøm for å vise deg og dine medsoldater hva som bør plasseres på matfatet? Sist, men ikke minst: Takk til alle våre lesere. God fornøyelse med første nummer i jubileumsåret 2014! Adresse: Rådhusgt 17. Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: Simen Saxebøl Soldatnytt ynskjer å følgje god presseskikk nedfelt i Ver Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettvis omtale i bladet vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til Pressens Faglige Utvalg. Fax: Epost: Øystein Sunde Vi har snakket med visesanger Øystein Sunde i denne utgaven av Min Tid i Forsvaret. Foto: Tor Kvello. Journalist Sindre Bæk E-post: Mobil: Telefon: Journalist Are Ingulfsen E-post: Mobil: Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Simen Saxebøl telefon: ADRESSE: Soldatnytt, FPVS/TMO, Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo TELEFON: Denne siden disponeres av Vernepliktsrådet (VPR), og er ikke et redaksjonelt produkt fra Soldatnytt 2 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 Forsidefoto: Are Ingulfsen Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Trykk: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer 01/ SOLDATNYTT Januar/februar

3 dokument 44 JANUAR/FEBRUAR 2014 nniken Huitfeldt er allerede etter sitt eget tidskjema da vi omsider kjører fra Stortinget. Hun er spent på om timeplanen vil sprekke ytterligere, det er meldt tett snøfall og påfølgende problemer på veiene rundt hovedstaden. Målet er Jessheim, hvor hun vokste opp og nå er bosatt med mann og barn. I Huitfeldt er relativt fersk som leder av Danmark. Den danske adelen var jo først og fremst militær, opplyser hun, mens vi suser av gårde på E6. En av slektningene hennes, Tønne Huitfeldt, var første kommandant på Fredriksten. Festningen i Halden ble bygget mellom 1640 og 1645, etter ordre fra og oppkalt etter danske kong Fredrik. Tønne Huitfeldts sønn, Iver Huitfelt, var kommandørkaptein og skipssjef i den dansk-norske flåten. Huitfelt utmerket seg ved å redde den dansk-norske flåten under et 33 svensk angrep da han ofret sitt eget skip under slaget i Køge bukt. Det var i 1710, og dette var det første større sjøslaget under den store nordiske krig. Huitfelt er en av de norske sjøhelter som fått gater oppkalt etter seg. I tillegg er Danmarks største sjømilitære monument reist over ham på Langelinie i København. Som om ikke dette skulle være nok, har det danske Søværnets nye fregattklasse også fått navnet Iver Huitfeldt. kampvilje og rettferdighetssans er muligens egenskaper som kan gå i arv. Mye kan i hvert fall tyde på at dette er noen av drivkreftene hos politikeren Anniken Huitfeldt. Rettferdighetssansen var sterk hos meg allerede som barn. På skolen ble jeg tidlig med i elevrådet. Og hjemme hadde vi mange diskusjoner om politikk, med min mor som stemte Arbeiderpartiet og min far Høyre-mannen. Det er min mors opphav i arbeiderklassen på østkanten av Oslo som har formet mitt eget politiske ståsted: Politisk har jeg alltid identifisert meg mer med morssiden enn den adelige delen på farssiden. Da jeg var tenåring på 80-tallet, under den kalde krigen, var frykten for atomvåpen stor og opplevdes høyst reell. Det var også en viktig del av politiske diskusjoner på den tiden. I tillegg har annen verdenskrig preget familien direkte. sendt til Grini og deretter i krigsfangenskap i Polen i to år. Han tilhørte den generasjonen som ikke snakket så mye om det de hadde opplevd. Men vi har en del brev fra tiden i fangenskap som beskriver det som skjedde med ham. I sommer skal jeg besøke det stedet hvor han satt fanget i Polen. Historieinteressen har ført til en cand. philol. - grad fra Universitetet. Hun har blant annet forsket på internasjonal historie etter krigen og mener det er viktig å ikke glemme de personlige omkostningene krig medfører. Som leder av utenriks- og forsvarskomiteen Les I Husk å lese godbitene i Forsvarets forum også. F nr. 1/2 side qxp_Layout :25 Side 32 Oberstløytnant Jan Erik Haug har vekependla i 14 år og ligg an til å halde fram i tolv år til. Han er definitivt ikkje aleine. 32 JANUAR/FEBRUAR 2014 PENDLAREN PENDLAREN Talet flypendlarar i Forsvaret aukar kraftig.» JANUAR/FEBRUAR 2014 F nr. 1/2 side qxp_Layout :28 Side 44 portrett Aktuell: Leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Bor: Jessheim, Akershus Født: Bærum Alder: 44 Sivil status: Gift, tre barn Feldt-toget Det var frykt for krig og elendighet som fikk Anniken Huitfeldt inn i politikken. Kampviljen har hun arvet fra flere generasjoner krigere. A kveld skal datteren Ida på ti spille i korpskonsert sammen med Garden. nevnes på linje med Tordenskjold. I Oslo, så vel som i flere byer i Danmark, har Iver Huitfeldt Redselen for krig var, ifølge henne selv, en av flere årsaker til at hun valgte å gå inn i politikken. Stortingets utenriks- og forsvarskomité, men hevder at hun alltid har hatt et forhold til militæret. Slekten min har vært krigere i flere generasjoner, helt tilbake til 1300-tallet, forteller Huitfeldt, som har adelige aner, opprinnelig fra For Anniken Huitfeldt er navnet Iver synonymt med både den ene sønnen og hennes far, som ikke ble yrkesoffiser, men jurist og dommer. Mot, Min farfar var ikke yrkesmilitær, men han var offiser i Forsvaret. Det førte til at han ble «Da jeg var tenåring på 80-tallet, under den kalde krigen, var frykten for atomvåpen stor og opplevdes høyst reell» FELDT-TOGET brenner jeg for veteransaker! Det er absolutt et forbedringspotensial i hvordan vi ivaretar de som kommer hjem etter å ha tjenestegjort i Anniken Huitfeldt har aner fra gamle krigere. JANUAR/FEBRUAR 2013» F nr. 1/2 side qxp_Layout :29 Side 62 aktiv KUL TRENING I romertiden trente de med jernkuler. Nå er kulene tilbake med håndtak. 62 JANUAR/FEBRUAR 2014 KUL TRENING Kettlebell er god trening på grensa. 4 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 JANUAR/FEBRUAR 2014 Fysiske tester MP-rekrutt Erlend Fjelltun Øyre tar armhevinger under den andre dagen av rekruttskolen på Sessvollmoen. Denne dagen var til sammen 142 rekrutter travelt opptatt med blant annet fysiske tester og SLO-trening. Foto og tekst: Sindre Bæk SOLDATNYTT Januar/februar

4 DAGSAKTUELT KINOPREMIERE SKRÅBLIKKET & NYHETER DAGSAKTUELT Skråblikket SMÅNYTT Triana Iglesias: Soldatene fikk muligheten til å ta bilde sammen med skuespillerne og samtidig få autograf. Foto: Ole-Sverre Haugli, Hæren. Juleavslutning for soldatene: Verdenspremiere og kjendisbesøk Hundrevis av soldater hadde møtt opp for å se verdenspremieren på «Kill Buljo 2» på Bardufoss og Setermoen militære kino før jul. God formiddag! Vi har jobbet ræva av oss i natt for å få til det her, sa velferdsoffiser Vidar Fagerli før kinopremieren. Kom opp her, Adrian! Velferdsassistenten Adrian Holm (19) hadde vært oppe i 32 timer da filmen begynte å rulle på kinolerretet. Han hadde jobbet på spreng gjennom hele natten for å gjøre filmen klar for 6 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 verdenspremiere. Til gjengjeld fikk han et varmt kyss på kinnet fra Triana Iglesias med fullsatt sal som publikum. Hovedrolleinnehaverne Triana Iglesias og Stig Frode Henriksen ble eskortert til kinoen av MP-soldater i et militært kjøretøy, og fikk en varm velkomst i Indre Troms. Jeg er overveldet over velkomsten!, sa en fornøyd Triana. Fra flyplassen ble de eskortert i en Dingo, som også ga mersmak. Det var veldig mange knapper, men jeg fikk ikke lov til å trykke på noen, sier Triana spøkefullt. Stig Frode synes derimot at Dingoen skulle vært trimma. Han har selv vært i militæret, og vet godt hvor flott det kan være med litt ekstra underholdning i hverdagen som soldat. Bak hele opplegget sto Vidar Fagerli, også godt kjent som «Kaptein Velferd». Dette var en stor happening, som hjelper til å holde motet og humøret oppe blant de vernepliktige, sa Fagerli. Tekst: Sondre Rype Paulsen Illustrasjonsfoto: Olav Eggesvik. Brakkesyke Det er karakteristisk for førstegangstjenesten. Alle opplever det før eller siden. I en hverdag fylt opp med flere titalls rutiner, skulle det egentlig bare mangle. Det er jo forståelig at vi blir litt forvirret og tafatte når vi plutselig får litt fritid. Jeg snakker selvfølgelig om den såkalte brakkesyken. I tilfelle du ikke er inneforstått med begrepet, skal jeg prøve å forklare. Brakkesyken kan knyttes opp mot den dusjen du trengte, men ikke tok. Mot den treningsøkta du planla, men ikke gjennomførte. Mot den ekstra potetgullposen som erstattet turen til messa for å spise middag. Mot de fem ekstra timene du lå i senga, som ødela døgnrytmen din. Brakkesyken er når du dropper en sosial sammenkomst fordi du syntes dokumentaren om keiserpingvinene på NRK var så fantastisk interessant. Dette er noe helt spesielt som kun skjer i Forsvaret. Har du, i det sivile, droppet en lørdagspils med venner fordi kvalene på Discovery Channel var så interessant å se på? Men hva er det som ligger til grunn for at vi går fra å være de beste gutter og jenter fra hele landet, som de høye herrer liker å kalle oss, til å være sosiale amøber? Hva er det som får oss til å droppe arrangementet i velferdsbygget, til fordel for headset og How I met your mother? Jeg tror vi rett og slett er lei av hverandre. Vi ser de samme trynene dag inn og dag ut, uten unntak. Det er en gledens dag når en i troppen reiser hjem på permisjon. Det betyr én mindre særhet, som vi har hengt oss opp i med 100 % dedikasjon, vi behøver å forholde oss til. For disse særhetene legger vi merke til. De blir irritasjonsmomenter som ikke bare irriterer, men som gnager på sjelen din. Noe så lite som han som puster unødvendig høylytt med nesa, kan være nok til å dytte noen over kanten. Så neste gang du ser noen sitte med headset på, og en eller annen serie på PC-skjermen, la vedkommende for guds skyld sitte i ro. Tekst: Jens Petter Thomas Foto: Robert Nedrejord. Flytter til Ørlandet I en pressemelding fra Forsvarsdepartementet forteller Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at hovedkampflybasen skal ligge på Ørlandet. Det har ikke på noe tidspunkt vært aktuelt å revurdere dette vedtaket, og det har vært kommunisert hele veien, sier hun. Avisa Nordland melder den , at Luftforsvaret planlegger å sette opp en pendlerrute med fly fra Bodø til Ørland, det samme gjelder fra Rygge. Ute av Syria De første ni konteinerne med kjemiske våpen er fraktet ut av Syria. Fedrelandsvennen skriver at Syria har, i tråd med et krav fra FN, gått med på å destruere sitt kjemiske våpenprogram innen midten av Det er snakk om over 1000 tonn kjemiske våpen og midler som kan brukes i produksjon av kjemiske våpen, som skal destrueres i løpet av Tekst: Are Ingulfsen SOLDATNYTT Januar/februar

5 PORTRETT FORSVARSMINISTER INE ERIKSEN SØREIDE Vil modernisere førstegongstenesta Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) vil arbeide for å styrke førstegongstenesta ved å gjere ho meir moderne. Det er spennande å sjå på kva ein kan gjere for å modernisere førstegongstenesta i tråd med dei behova Forsvaret har, seier Eriksen Søreide. Ho nemner blant anna differensiert lengde på førstegongstenesta som eit mogleg tiltak. Eriksen Søreide legg vekt på at ei slik ordning må tilpassast. Ho seier ein må finne ein fleksibilitet som gjer at Forsvaret sine behov blir dekt. Det betyr at nokre kategoriar soldatar kan vere inne kortare enn 12 månader, mens andre kategoriar kan vere inne lengre, avhengig av kva for stilling dei har. Det har ikkje vorte tenkt så mykje nytt rundt lengda på førstegongstenesta på ei stund. Derfor synest eg kombinasjonen av å tenke innhald og varigheit, er spennande, forklarar ho. Eriksen Søreide besøkte Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) like etter at dei begynte å prøve ut 18 månaders førstegongsteneste. Erfaringane med det så langt, verkar gode, seier ho. Operative Med 18 månadars førstegongsteneste, kan soldatene vere operative i større deler av verneplikta. Forsvaret kan med andre ord halde på utdanna personell lenger. Det er, i følgje Eriksen Søreide, noko av grunnen til at forslaget om 18 månaders førstegongsteneste er blitt godt tatt imot i Forsvaret. 18 månaders teneste kan forhåpentlegvis også bidra til å rekruttere fleire som ønsker å bli verande i Forsvaret, fordi dei har hatt ein litt lenger førstegongsteneste, lært meir, vorte meir integrert og engasjert i det å vere i Forsvaret, legg ho til. Allmenn verneplikt Forsvarsministeren synest det er heilt naturleg at ein innfører allmenn (kjønnsnøytral) verneplikt. Ho kjempa for forslaget innad i Høgre. Det er viktig å ta i bruk all kompetansen i ungdomskulla. Eg trur det er bra for å dekke dei behova Forsvaret har, seier Eriksen Søreide. Forsvarsministeren meiner at allmenn verneplikt er eit spørsmål om tilgang på kompetanse. Det er ikkje eit likestillingsspørsmål, slik eg ser det, seier ho. Høg trivsel, men aukande seksuell trakassering Det var både oppløftande og litt nedslåande å lese den siste vernepliktsundersøkinga, fordi det kan tyde på at fleire opplever uønskt seksuell merksemd. Samstundes var trivseltala totalt sett veldig høge. Dei høge tala for trivsel er det oppløftande i undersøkinga, konstaterer Eriksen Søreide. Forsvarsministeren understrekar at det er nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, og seier at ein må styrke arbeidet med haldningar på alle nivå i Forsvaret. Ei anna utfordring som forsvarsministeren ønskjer å sjå på, er samansettinga av kvinner og menn i dei forskjellige kontingentane. Talet kvinner varierer mykje, ifølgje Eriksen Søreide. Ei litt jamnare fordeling av kvinner, vil kunne hjelpe. Dersom ein er fleire, er risikoen mindre for at du er den eine som stikk seg ut, enten som einaste jente, eller einaste gut, forklarer ho. Statushevjande tiltak Forsvarsministeren vil arbeide vidare med statushevjande tiltak for førstegongstenesta, i tett samarbeid med dei vernepliktige soldatane. Det betyr ikkje at alle får sine ønske innfridd. Men eg trur dei vernepliktige soldatane er betre enn mange andre til å vere med å identifisere problem som dei opplever nå, framtidige utfordringar, og korleis vi kan arbeide saman for å løyse dei, seier Eriksen Søreide Mykje reising Eriksen Søreide var leiar for Utanriksog forsvarskomiteen på Stortinget frå 2009 og til Ho trekk fram reisene rundt om på avdelingane i Forsvaret som den viktigaste erfaringa frå komitéarbeidet. Eg brukte mykje tid på å reise rundt og besøke avdelingane i Forsvaret og på å snakke med soldatar. Det er noko av det som har gitt meg mest innsikt i korleis Forsvaret er, korleis det fungerer og kva folk tenkjer og meiner, seier forsvarsministeren. Eriksen Søreide vil forsøke å halde fram med å reise mykje rundt. Det er ein viktig del av jobben, slår ho fast. Reflekterte Ute på avdelingane snakkar Eriksen Søreide med soldatane om forskjellige tema. Det kan vere alt frå oppfølging av helse til kasernar - alle moglege problemstillingar ein er opptekne av, også haldnings- og etikkspørsmål, fortel ho. Noreg er, ifølgje Eriksen Søreide, velsigna med vernepliktige som har eit høgt refleksjonsnivå. Ho peikar på at dei aller fleste har enten generell studiekompetanse eller fagbrev. Eriksen Søreide beskriv det høge refleksjonsnivået hos norske vernepliktige som ein stor styrke. Engasjement Forsvarsministeren har også inntrykk av at soldatane, i tillegg til å vere reflekterte, er svært engasjerte. Soldatane er veldig engasjerte i avdelinga si og i det å vere i Forsvaret. Eg treff veldig sjeldan folk som ikkje trivst. Den høge graden av trivsel stadfestes også i vernepliktsundersøkinga, seier ho. Det er Eriksen Søreide glad for. Ho meiner trivsel er ein viktig føresetnad for at soldatane kan gjere jobben sin godt. Samstundes kan trivsel føre til at dei vurderer å fortsette karrieren sin i Forsvaret. Eg prøver å oppfordre alle dei eg møter, som ikke har bestemt seg ennå, til å halde fram i Forsvaret, fortel ho. Eriksen Søreide trefte for ei tid tilbake soldatar som hadde vore ute med KNM Fridtjof Nansen. Mange av dei ho prata med, var innstilte på å fortsette karrieren sin i Forsvaret. Det synest eg er gøy å høyre, seier ho. Verneplikta i 2017 Forsvarsministeren håpar verneplikta er ytterligere styrka i 2017, ved slutten av den inneverande stortingsperioden. Eg håpar at mange av dei tinga vi nå diskuterer for å modernisere og styrke verneplikta, har vorte gjennomført, seier ho. Eriksen Søreide meiner at debatten nå går i riktig retning. Vi debatterer ikkje lenger for og mot verneplikt. Vi diskuterer korleis vi skal gjere verneplikta og førstegongstenesta best mogleg, forklarer ho. Eriksen Søreide understreker at førstegongstenesta skal vere innhaldsrik, relevant og nyttig for Forsvaret. Det jobbar vi vidare med, slår ho fast. Tekst: Sindre Bæk. Foto: Are Ingulfsen. 8 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

6 AKTUELT BRUTTE LØFTER KNM Fridtjof Nansen: De vernepliktige tjenestegjorde om bord på Nansen under OOS. Illustrasjonsfoto: Forsvarets mediesenter / Torbjørn Kjosvold Brutte løfter Da omtrent 30 vernepliktige dro til Adenbukten, hadde de fått løfter om en sluttbonus på kroner. Månedsvis etterpå, mens de var på jobb i Adenbukten, fikk de meldingen om at det var skjedd en feil, og at sluttbonusen hadde blitt redusert. Lovnader om en sluttbonus på kroner ble hyppig brukt i rekruteringen av mannskap til tjeneste om bord på KNM Fridtjof Nansen i forbindelse med Nato sin Operation Ocean Shield (OOS). I forbindelse med deployeringen til Adenbukten, fra mai til desember 2013, gikk de inn for å verve menige til oppdraget i Adenbukten. I den forbindelse lovet de oss kroner i startbonus og kroner i sluttbonus. I alle presentasjoner, i forkant av vervingen, brukte de disse tallene feilaktig slik at tjenesten fremsto som mer attraktiv enn den faktisk ble, sier Stian Sjursen, som var tillitsvalgt for de vernepliktige for sin besetning om bord på KNM Fridtjof Nansen. Avgjørende bonus Sluttbonusen ble en avgjørende faktor for mange. Sjursen forteller at han ville dratt uansett, med tanke på opplevelsen. Men jeg har hørt fra mine menige, som tillitsvalgt om bord, at bonusen var utslagsgivende for valget deres, sier han. Fordi flere av de vernepliktige var fra juli-kontingenten, måtte de jobbe lengre enn de vanlige 12 månedene med førstegangstjeneste. Da sammenlignet de sluttbonusen og lønnen med det de kunne få i det sivile. Sluttbonusen var avgjørende, poengterer Sjursen. Skjedd en feil Med én måned igjen fikk de beskjeden om at en feil var gjort, kroner var blitt til mellom og kroner. Vi fikk vite om bord at de hadde tolket regelverket feil, én måned før vi var ferdige, forteller Sjursen. Det ble en kilde til mye frustrasjon og sinne, forklarer han. Sjursen ble bedt om å kjempe for å løse saken. Siden da har vi jobbet kontinuerlig med å løse det, sier han, før han forteller at de opplevde å få stor støtte fra fartøyets ledelse og resten av besetningen. Støtte For hjelp kontaktet de Emil Gadolin, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret, Stian Sjursen Foto: Are Ingulfsen som tok saken videre til Sjøforsvarets hovedutvalg som fant sted den 21. november Etter lange diskusjoner fikk de en beskjed som gav grunn til optisme. Der fikk vi støtte av stabsjef i Sjøforsvarsstaben (SST), nestkommanderende i Sjøforsvaret, Lars Fleisje. SST var enige med TMO i saken, og ville jobbe for at dette skulle gå igjennom, forteller Gadolin. Det gav grunn til håp, men så kom det en kontramelding fra SST. Nå i januar fikk jeg beskjed om at SST har trukket tilbake sin avgjørelse. Jeg må understreke hvor urimlig dette føles for soldatene, sier en skuffet Gadolin. Dette systemet er bygd opp på tillit. Soldatene forplikter seg selvsagt til å lese gjennom reglementer, avtaler og slikt når de inngår kontrakt med Forsvaret. Men vi må forvente at befalet og offiserne i SST som faktisk er der, og får dem til å inngå avtaler med Forsvaret, har tolket regelmentet riktig. Soldatene må kunne være sikre på at befalet har riktig forståelse av bestemmelsesverk, poengterer Gadolin. Ifølge stabsjef Lars Fleisje i SST, ville en lokal avtale med en eventuell høyere bonus være i strid med en avtale på høyere nivå, og derfor ikke gjeldende. Lokal arbeidsgiver har beklageligvis gitt feil informasjon underveis i forberedelsene før oppdraget startet, men det er uansett rettigheter i henhold til avtaleverket som gjelder. Det er ikke lov å inngå en avtale som er i strid med avtale inngått på høyere nivå (ref tjenestetvistloven 13 - ufravikelighetsprinsippet). Dette betyr at dersom det skulle vært inngått en lokal avtale som er i strid med tariffavtalen så ville denne lokale avtalen vært ugyldig, forklarer Fleisje. Jeg beklager at vi i Sjøforsvaret ga feil informasjon til en del av mannskapene under forberedelsene i forkant av oppdraget, men vi har naturlig nok ikke anledning til å gå utover bestemmelsene i den aktuelle særavtalen som regulerer vilkår for slik tjeneste. Dette er en tariffsak der bestemmelsene er nedfelt i en særavtale inngått mellom partene i Forsvaret (mellom Forsvarsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene). Det er det samme regelverket som har gitt de vernepliktige mannskapene rettigheter og vilkår som midlertidige tjenestemenn med regulativ lønn og fritid for varigheten av oppdraget, poengterer Fleisje. Mister tillit Sjursen forteller at han etter det siste svaret fra SST, har mistet litt av troen på at de kan vinne saken. Likevel har han et håp om å hindre lignende situasjoner i fremtiden, ved å belyse saken - en slik sak går utover tilliten og omdømmet til Forsvaret. Saken har pågått lenge nå, sier Sjursen oppgitt. Når vi har skrevet under en kontrakt og er blitt lovet noe muntlig, som jeg og min besetning mener er like bindende som en skriftlig kontrakt, synes vi at Forsvaret skal stå for den feilen de har gjort, og utbetale bonusen de har lovet - ikke komme en måned før vi er ferdig med oppdraget, og si at de har gjort en feil. Tilliten til Forsvaret er blitt mye mindre blant oss som var om bord, når de ikke klarer å forholde seg til det som de har avtalt. Det handler om tillit, poengterer Sjursen. Han forteller også at det var enkelte i besetningen som vurderte å fortsette i Forsvaret etter førstegangstjenesten, men på grunn av denne saken mistet interessen. Fleisje forteller at mannskapet har fått oppleve et spennende oppdrag, med gode vilkår. Jeg mener at til tross for denne beklagelige hendelsen, hvor soldatene ble oppdatert med korrekt informasjon først underveis, har alle mannskapene fått oppleve et spennende oppdrag i Det indiske hav og de øvrige vilkår for lønn og fritid har vært gode, sier Fleisje. Fantastisk tid Det er viktig for Sjursen å poengtere at han hadde en fantastisk tid om bord, med mange spennende opplevelser. Han er glad for at han valgte å tjenestegjøre om bord i et fartøy som var med på en internasjonal operasjon. Det gir opplevelser for livet, men jeg håper en slik situasjon, med feiltolkninger av regelverket, kan unngås i fremtiden, avslutter Sjursen. Tekst: Are Ingulfsen 10 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

7 AKTUELT MILITÆRT TRENINGSANLEGG Mye brukt: Spesialbassenget på Haakonsvern brukes til mange forskjellige typer trening. Her trenes det med nordsjødrakter. Mer trening På Haakonsvern Orlogsstasjon har de noe helt unikt. Militært treningsanlegg, eller MTA som det forkortes, har et areal på hele kvadratmeter ute og 8000 kvadratmeter inne, og setter med det standarden for nye treningsanlegg i Forsvaret. MTA ble offisellt åpnet 5. desember Anlegget har idrettshaller, klatrevegg, svømmehall med treningsbasseng og spesialbasseng med skuteside for trening på blant annet evakuering. Anlegget har eget nærkamprom, flere styrkerom, hinderløype både ute og inne, kaianlegg for realistisk maratim trening, krøllgressbane, spinningrom og løpebane. Vi har alt det vanlige man finner i det sivile, men viktigst av alt har vi gode fasiliteter for spesifikk militærtrening, sier Andre Ringdal, som er sjef for Sjøforsvarets idretts- og treningssenter (SITS). Ringdal har vært Idrettsoffiser i Sjøforsvaret siden Han er svært fornøyd med anlegget. Vi får masse positive tilbake meldinger, og ser at folk prioriter egen helse mer med nytt anlegg, gjennom å bruke det oftere, sier Ringdal. Han forteller at det i 2013 frem til 1. desember var treningsbesøk på MTA. Det er et betydelig antall. Prioriterer jobben høyere Folk prioriterer ikke bare egen helse høyere, men også jobben i Forsvaret. Vi hører fra veldig mange befal at de vurderer treningsanlegget som en utrolig viktig del av det å være ansatt i Forsvaret. Det er faktisk ganske mange som sier at tilgangen til MTA for både seg og sin familie, er så betydningsfullt at de vergrer seg for å slutte, selv med ganske gode lønnshopp i det sivile, sier Ringdal. De har en veldig god mulighet til å integrere trening i hverdagen på jobb, og i fritiden sammen med familien, poengterer han. 350 millioner Det var ikke gratis. Treningsanlegget kom med en prislapp på 350 millioner. En betydelig sum, men ifølge Ringdal en viktig investering. Det er viktig å vite at en svømmehall er en kostnadsdriver. Det er mulig å få til et veldig godt treningsanlegg uten svømmebasseng, men svømmebasseng må vi ha i Sjøforsvaret. Det er med andre ord mulig å få mye til en mindre sum, sier Ringdal. Før han trekker frem et annet punkt: Forsvaret svir av milliardbeløp på IKT, vedlikehold av bygg, våpensystem og så videre. Så for meg er det viktig å si at MTA-investeringen her blir vedlikehold av menneskekroppen, og det er med på å skape kampkraft, poengterer han. Det var mange faktorer som gjorde at et nytt anlegg var nødvendig. Ringdal forteller at det gamle anlegget var fra 1963 og hadde enorme vedlikeholdskostnader. I tillegg var det ikke stort nok for etterspørselen, og ikke heller godt nok etter moderne standard. Jeg husker at vi fikk besøk av en amerikansk ubåt på 90-tallet. Mannskapet skulle bruke styrkerommet vårt. Men de snudde i døren og dro tilbake til ubåten, for der hadde de bedre treningsfasiliteter, forteller Ringdal spøkefullt. Lyst til å trene mer Nå holder derimot anlegget en meget Svømming: Begge bassengene blir mye brukt. I sjøforsvaret er det viktig å kunne svømme, også med uniformen på. høy standard, til glede for mange. Jeg synes det er veldig bra, konstaterer menig Andreas Moksnes på spørsmålet om hva han mener om anlegget. Han tror at anlegget fører til at flere trener oftere. Det at du har alle fasillitene her, med et så kvalitetsmessig bra og variert tilbud, gjør at du får mer lyst til å trene, poengterer Moksnes. Dorte Storihle Ødegård jobber som hovedinstruktør for idrettsbefalsutdanningen i Sjøforsvaret og er meget fornøyd med fasilitetene. Før måtte vi stoppe folk i døren fordi vi ikke hadde kapasitet til alle som ville trene. På det verste fikk hver avdeling kun 20 minutter i en tredjedelshall. Nå er det helt fantastisk. Vi kan nå jobbe for å få folk til å trene mer, og vi har plass til dem når de kommer, sier Ødegård fornøyd. Tekst og foto: Are Ingulfsen Første av mange Soldatnytt skal i løpet av 2014 teste ut, og gi terningskast til ulike treningsanlegg i Forsvaret. Vi kommer snart og tester treningsanlegget på din avdeling. 12 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

8 AKTUELT KNM FRIDTJOF NANSEN I ADENBUKTEN Fra Madla til Adenb ukten Det var ikke pirater, men skipbrudne og tanking på sjøen som ble det mest dramatiske for Thomas Røen og Christian Oldeide Flataker under oppdraget med KNM Fridtjof Nansen i Adenbukten. Røykdykkertrening: Flataker (øverst til venstre) under røykdykkertrening. På broen: Røen er klarert som navigasjonsassistent og kan assistere vaktsjefen i navigasjonsarbeidet. Spennende og meningsfylt Det å få seile i en slik operasjon, der vi kanskje ville fange pirater, har vært veldig spennende, forteller Thomas Røen. De to siste dagene i operasjonsområdet ble hektisk da besetningen måtte redde to havarister, på totalt 13 personer. Det opplevdes som spesielt meningsfylt å redde de syv første skipbrudne personene, utenfor nordkysten av Somalia. Disse hadde sannsynligvis ikke overlevd en ny natt ute i båten sin, som drev i sjøen og tok inn vann, forteller Christian Oldeide Flataker. Under den andre redningsaksjonen var jeg med på å pakke ned materiell til de skipbrudne som de fikk sendt over, slik at de skulle klare seg selv videre, forteller Røen. Det oppleves som meningsfylt å få være med på å hjelpe folk på denne måten, og det er dette jeg er mest stolt av, avslutter Røen. En positiv opplevelse fra OSS (Operation Ocean Shield) både Røen og Flataker trekker frem, var å få være med på å gi medisisk bistand, såkalt Medical assistance, til personer fra en kystlandsby i Somalia. I tillegg trekker begge frem sightseeing i Dubai og i Muscat i Oman som store opplevelser på fritiden under oppdraget. Liten pirat-trussel Thomas Røen kommer fra et småbruk i Samnanger og jobber som dekksmann i takkeldetaljen om bord på KNM Fridtjof Nansen. Faren ved å jobbe i OOS i Adenbukten kommer ikke fra pirater i småbåter, men fra jobben som dekksmann. Det farligste jeg er med på, er fortøyning av skipet og RAS. RAS vil si å fylle drivstoff på sjøen i fart. Jobben min går ut på å drive vedlikehold på utsiden av fartøyet. Jeg har også en del ansvarsområder inne i skipet, forteller Røen. I tillegg, har takkeldetaljen ansvaret for å sette ut lettbåtene og boringslaget sine RIBer(båter, journ. anm.). Pirat-trusselen er derimot liten. Ettersom piratene har små båter og håndvåpen, utgjør de ikke en stor trussel mot vårt krigsskip, påpeker Røen. Christian Oldeide Flataker, fra Fræna, ringte selv Forsvaret for å gjennomføre førstegangstjenesten etter flere år med utdanning og arbeid som industrimekaniker. Om bord på fartøyet jobber han som motormann i skipsteknisk avdeling. Det betyr at han driver vedlikehold av maskineriet om bord. I tillegg har han to sekundærstillinger, som røykdykker og som stemplingsleder på et stemplingslag. Et stemplingslag har i oppgave å stoppe vannintrengning på et fartøy. Han er enig med Røen om at den ytre trusselen ikke oppleves som farlig. En mer sannsynlig trussel er indre hendelser som brann om bord, men det er vi godt forberedt på å bekjempe, forteller Flataker. Som røykdykker i Instant Reaction Force (IRF) har Flataker en viktig rolle i bekjempingen av brann på fartøyet. Som en del av IRF er jeg blant de røykdykkerne som er først på plass på brannstedet. Vi bekjemper brannen frem til fullt utstyrte røykdykkere kommer til stedet. Annerledes tilværelse Det var, som forventet, en annen hverdag om bord på en fregatt enn på rekruttskolen på Madla. Å gå fra rekrutten, der man fikk melding om alt man skulle gjøre, til en rolle i takkeldetaljen, der man skal fungere selvstendig, har vært en overgang, forteller Røen. Rekrutten ble allikevel nyttig. Han fikk kjenne på litt hat og ble bedre kjent med forskjellige sider av seg selv. Det å bo tett på andre mennesker kom også godt med. I et fartøy med personer bor man tett oppå hverandre, og man blir en stor kameratgjeng. Man får ikke annen tid for seg selv enn den man har når man trekker for gardina og ligger i bikka, sier Røen Flataker var fornøyd med innføringen han fikk i Forsvaret gjennom rekrutten, men det var tiden om bord på fregatt som gav han mest. Tjenesten på fregatt oppleves mer meningsfull, da den gir mange faglige utfordringer, samtidig som man lærer seg selv å kjenne. I tillegg kommer man tett på andre mennesker - man blir som en stor familie, forteller Flataker. Videre karriere Begge to er godt fornøyd med å tjenestegjøre på skip. Førstegangstjenesten er jeg veldig godt fornøyd med. Det har vært et lærerikt og variert år som har gitt opplevelser for livet, forteller Røen. Røen har fått kontrakt frem til sommeren Etter dette håper han å få en matros-kontrakt som gir han tre nye år i stillingen. Nå som operasjonen er ferdig, har Flataker gått over på tre-års kontrakt som matros. Tekst: Are Ingulfsen Foto: Jan Frode Killi 14 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

9 FOTOREPORTASJE DANSK VERNEPLIKT Verneplikt i Danmark Visste du at i Danmark trekker de lodd om hvem som kan kalles inn til å avtjene verneplikten? Vi har møtt folk på sesjon og snakket med en vernepliktig soldat ved Hesteskadronen. Loddtrekning: Casper Nodeland Andersen (18) trekker lodd for å få vite om han kan bli innkalt til å avtjene verneplikten. Foto: Sindre Bæk. Veiledning: Her får Andreas I. K. H. Vind veiledning fra en sesjonsoffiser under Forsvarets dag. Veiledningen er frivillig. Foto: Sindre Bæk. 16 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 I Danmark skal alle menn møte til Forsvarets dag (tilsvarende sesjon del to i Norge) det året de fyller 18 år. Kvinner kan også møte til Forsvarets dag, dersom de ønsker. Forsvarets dag består av informasjon om verneplikten, Forsvarets rolle i samfunnet og jobb- og utdanningsmuligheter i Forsvaret, samt en forundersøkelse og en legesjekk. Til slutt er det en samtale der en representant fra Forsvaret ser på resultatene fra testene og undersøkelsene sammen med den enkelte fremmøtte. De mennene som blir erklært egnet til tjeneste, trekker et nummerert lodd fra en boks. Nummeret på loddet forteller om Forsvaret kan kalle dem inn for å avtjene verneplikten, eller om de blir fritatt. Uansett nummer på loddet, kan man frivillig inngå en avtale om vernepliktstjeneste. Antallet personer som frivillig inngår kontrakt om å gjennomføre verneplikten, er med på å bestemme hvor mange av dem som ikke er blitt fritatt ved loddtrekning, som blir kalt inn. Kvinner må inngå avtale om vernepliktstjeneste dersom de ønsker å avtjene verneplikten. Verneplikten varer fra fire til tolv måneder, avhengig av stilling. De vernepliktige tjenestegjør i Forsvaret eller Beredskabsstyrelsen. Beredskabsstyrelsen rykker ut ved naturkatastrofer, store branner, kjemikalieutslipp og lignende. Friår i Livgarden Vi treffer Andreas Ivar Knud Holger Vind (19) på Forsvarets dag. Han vil ta et friår etter videregående, og ønsker å bruke det på å avtjene sin verneplikt i Den Kongelige Livgarden. Det er en tradisjon på farssiden i familien å være i Livgarden, forteller han. Soldatene i Livgarden har en åtte måneder lang verneplikt. Vind vet ikke hva han skal gjøre etter at han har avtjent verneplikten. Jeg er veldig splittet, sier han. Dersom han skulle velge å fortsette i Forsvaret, vil han bli reserveoffiser. Husar Caroline Finnemann er husar i Gardehusarregimentets Hesteskadron, og avtjener en 12 måneder lang verneplikt. Hun viser oss rundt i stallområdet i leiren hvor hun tjenestegjør. Som husar tar jeg 24 timers stallvakter, forklarer hun. Etter hvert skal hun ri eskorter. Derfor skal jeg delta på mye rideundervisning, forteller Finnemann. Eskortene er hovedoppgaven til Hesteskadronen, og det er de eldste soldatene som tar seg av den oppgaven. Hesteskadronen rir eskorter ved blant annet statsbesøk og ambassadørmottakelser. Når den danske dronningen er ute på sine sommerlige seilaser med kongeskipet Dannebrog, har husarene i Hesteskadronen oppvisninger i noen av byene dronningen besøker. Grønn tjeneste De tre første månedene av Finnemann sin verneplikt, bestod av grønn tjeneste. Vi hadde litt stalltjeneste under den grønne tjenesten, men det var veldig lite. Som alle andre var vi på skytebanen. Vi var også ute i felt, forteller hun. Hoveddelen av de tre første månedene av verneplikten blir brukt i felt, til å lære om våpen, kampstillinger og så videre. Finnemann og hennes medsoldater ble hovedsakelig lært opp SOLDATNYTT Januar/februar

10 FOTOREPORTASJE DANSK VERNEPLIKT Felt: Vernepliktige soldater fra det danske Telegrafregimentet i felt. Foto: Mikael Fangel. i patruljevirksomhet. De lærte også om blant annet bykamp. Husar Finnemann var forberedt på at det var en del grønn tjeneste. Jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle klare den grønne tjenesten, fordi jeg ikke har vært veldig god på det fysiske tidligere i livet. Men da jeg kom i gang, synes jeg bare det var kjempemorsomt. Jeg savner det, sier hun. Nå har hun ikke mer grønn tjeneste igjen, utover eventuelt noen dager på skytebanen. Hvorfor Forsvaret? Finnemann ønsket å bli mer fysisk aktiv. Etter en inspirasjonsdag hvor det danske Forsvaret viste frem mulighetene kvinner har i Hæren, fant hun ut hun ville søke seg til Hesteskadronen. Jeg har alltid vært glad i hester, så det falt naturlig at jeg skulle til Hesteskadronen, forteller hun. I Finnemanns kontingent er det flere kvinner enn menn. Det er vel hestejentene som vil inn, ler Finnemann. Fritid Nå er rommene til Finnemann og medsoldatene pyntet til jul. De bor på firemannsrom, og har inspeksjon én gang i uken. De eldste soldatene har inspeksjon hver dag. Istedenfor bruker vi tiden på å trene, forklarer Finnemann. Hun bruker i tillegg mye av fritiden på fysisk aktivitet. Soldatene har også andre muligheter etter endt tjeneste. En dag i uken kan soldatene for eksempel dra i en messe, hvor de har mulighet til å kjøpe øl og sitte og snakke. De drar også til byen Slagelse, med buss. Vi drar gjerne inn til Slagelse. Det er alltid åpent for soldater - vi er veldig velkomne, forklarer hun. Sersjantskolen Finnemann vurderer å søke på sersjantskolen. Hun trener for å komme inn, men antallet plasser er begrenset. Mellom slutten av verneplikten og starten på sersjantskolen, kan hun få en elevstilling ved hesteskadronen, og hjelpe til med å lære opp et nytt kull soldater. Vi får lære dem litt disiplin og hvordan man vedlikeholder støvler, sier Finnemann og ler. På spørsmål om hvorfor hun vil inn på sersjantskolen, svarer hun: Jeg liker tonen her, det er litt mer kontant og rett på. I tillegg liker jeg at man er fysisk aktiv. Hun forteller også om den spesielle stemningen i stallene. Jeg vil veldig gjerne være sersjant her ved Hesteskadronen, og gi de opplevelsene jeg har fått fra mine sersjanter videre til nye vernepliktige, sier Finnemann. Kilde: Tekst: Sindre Bæk Hesteskadronen: Caroline Finnemann med en av eskadronens hester. Foto: Sindre Bæk. 18 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

11 FOTOREPORTASJE DANSK VERNEPLIKT Hinderløype: Vernepliktige soldater fra det danske Telegrafregimentet på vei over et hinder. Foto: Mikael Fangel. Vernepliktsrådene: Representanter fra det norske og det danske vernepliktsådet. Foto: Sindre Bæk. I stilling: Vernepliktige soldater fra det danske Telegrafregimentet i felt. Her klare til kontakt. Foto: Mikael Fangel. Før jul var det norske vernepliktsrådet på besøk hos sine kollegaer i det danske vernepliktsrådet. Hovedhensikten med disse møtene, er å utveksle erfaringer rundt de ulike vernepliktsmodellene og forskjellige utfordringer, forklarer landstillitsvalgt i det norske vernepliktsrådet, Ole Kirkerød, og fortsetter: For Norge sin del er det spesielt nyttig å se til Danmark, for å få vite hvordan deres fire måneder lange førstegangstjeneste fungerer. Norge er i stadig utvikling. Da er det positivt å kunne se til land som ligner Norge og se på hvordan de håndterer løsningene sine. Tidligere arrangerte Finland, Sverige, Danmark og Norge nordiske vernepliktskonferanser, hvor representanter fra deltakerlandene møttes. Kirkerød opplyser at det norske vernepliktsrådet i dag kun har samarbeid med vernepliktsrådet i Danmark. Tillitsmannsordningen (TMO) skal være en viktig samarbeidspartner i et forsvar som er i stadig utvikling Møte mellom det norske og det danske vernepliktsrådet se bare på forandringene i førstegangstjenesten over de senere årene, sier Kirkerød og viser til prøveprosjektene med 18 måneders førstegangstjeneste og at Heimevernet diskuterer mulighetene for en eventuell rekruttskole for Heimevernet, for å klare å utdanne nok folk til heimevernstjeneste. Da er det fint å kunne se til land som har en lignende modell (i Danmark er hjemmevernet frivillig, journ.anm.) og få noen erfaringer med hvilke muligheter det gir, sier Kirkerød. Han forklarer at TMO og Vernepliktsrådet på denne måten kan bidra med gode innspill på et tidlig tidspunkt, dersom noe lignende skulle bli foreslått i Norge. Vi har også et sterkt ønske om å reise til Sverige, hvor man har en hvilende verneplikt, forteller Kirkerød. Hensikten er den samme som for danmarksturen: Vernepliktsrådet ønsker å være forberedt hvis det kommer forslag som ligner i det norske Forsvaret. Kirkerød gir også ros til det danske vernepliktsrådet, for å ha satt opp et veldig fint og omfattende program for besøket. Linda Knudsen, medlem av det danske vernepliktsrådet, forteller at representantene for den norske tillitsmannsordningen i løpet av oppholdet har fått overvære Forsvarets dag (tilsvarer sesjon del to i Norge), snakke med vernepliktige og fått en innføring i det danske hjemmevernet. I tillegg har kursene som de danske og norske tillitsvalgte får, vært i fokus. I likhet med Kirkerød, sier Knudsen at erfaringsutvekslingen mellom det norske og det danske vernepliktsrådet er viktig. Erfaringsutveksling er den viktigste delen av dette nordiske samarbeidet, konstaterer hun. Tekst: Sindre Bæk 20 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

12 AKTUELT SOLDATNYTT FYLLER 35 ÅR! Soldatnytt er inne i sin 35. årgang! 22 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 Vi er inne i vår 35. årgang som magasin for de vernepliktige soldatene. Magasinet har endret seg mye i form av format, papir, layout og trykk, men mange saker går igjen. Saker som tar for seg soldatene sin hverdag på godt og vondt. Her har vi samlet 35 forsider fra årene som har gått. SOLDATNYTT Januar/februar

13 PORTRETT MIN TID I FORSVARET Top Secret En av Øystein Sunde sine første viser ble skrevet under en nattevakt i NATO-hovedkvarteret på Kolsås. Jeg søkte meg til flyvåpenet, fordi jeg hadde fått tips om at det var en veldig fin tjeneste, forklarer Sunde. Han gjennomførte rekruttskolen på Gardermoen, og slapp, ifølge ham selv, slitet i Hæren i Nord-Norge. På Gardermoen var det en grei tjeneste - det var ikke overvettes mye slit og styr. Vi hadde våre utmarsjer, kjøkkentjeneste som ikke var så moro, men helvetesuker og slikt hadde vi ikke, sier Sunde. Etter rekruttskolen håpet han egentlig på en sjåførstilling, men ble i stedet plassert i NATO sitt hovedkvarter på Kolsås. Jeg hadde en liten brikke på brystlommen med et bilde av meg selv og påskriften «NATO Cosmic Top Secret». Det var festlig, ler Sunde. Den kalde krigen Vi hadde følelsen av at vi kjente den kalde krigen på pulsen, der vi satt på Kolsås. Det i seg selv var spennende nok, slår Sunde fast. Han tjenestegjorde fra sommeren 1967 til sommeren I 1968 gikk Sovjetunionen inn i Tsjekkoslovakia. Det førte til høy beredskap på Kolsås: Permisjonene ble inndratt. Alle holdt pusten, sier Sunde, før han fortsetter: Det var ikke så lenge etter cubakrisen, hvor verden var på randen av atomkrig. Jeg hadde cubakrisen friskt i minnet. «Jeg hadde cubakrisen friskt i minnet.» Med en tjeneste preget av den kalde krigen, hadde Sunde en følelse av at tjenesten hans var av betydning for Forsvaret. Forsvaret er viktig, legger han til. Det ble lagt bånd på oss, sier Sunde. På grunn av den litt spesielle førstegangstjenesten i NATOhovedkvarteret, måtte han og 24 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 medsoldatene skrive under på at de ikke skulle reise til Øst-Europa på ferie før mange år var gått. Visesang på fritiden Ettersom Sunde tjenestegjorde i osloområdet, benyttet han seg av muligheten til å bo hjemme hos foreldrene sine på Lambertseter. At jeg var stasjonert i Oslo, betydde også at jeg kunne gå på viseklubben Dolphins. Jeg var der tre ganger i uken, så sant tjenesten tillot det, forklarer han. Dolphins var frekventert av andre kommende visesangere, som Ole Paus, Finn Kalvik og Lillebjørn Nilsen. Alle de som ble visesangere på 70-tallet, begynte i denne klubben. Det gjorde også jeg, forteller Sunde. Sunde skrev en av sine første viser, «Fire melk og Dagbla for i går» under en nattevakt på Kolsås. Jeg hadde stort utbytte av militærtjenesten i så måte. Jeg hadde mye fritid, og kunne bruke den til å skrive sanger, spille og ha det moro, sier han. Sanger med humor Øystein Sunde er kjent for sine humoristiske tekster og sitt kjappe gitarspill. Han har spilt gitar siden starten av 1960-tallet. Jeg har alltid syntes det har vært moro å spille, forteller han. Inspirasjonen til tekstene finner Sunde i samfunnet. Det er bare å se seg rundt i dette landet - lese aviser, følge med, og se hvor mye rart som skjer. Det er nok å ta tak i, konstaterer mannen som har spilt gitar i mer enn femti år. Den humoristiske tilnærmingen han har i sangene sine, forklarer han slik: Hvis du først skal ta opp et tema og skrive om det - og egentlig si hvor David kjøpte ølet - tar folk heller en skje Sanasol, enn en skje tran. Istedenfor å lage stå-på-krava-sanger og skjelle ut, er det mye bedre å si det på en morsom måte. Folk skjønner det likevel, og har lettere for å lytte til budskapet. «Colonel Bogey» med Gardemusikken Sunde har spilt noen konserter i militærleire i Troms. Det har ofte vært en fin ting, sier han. Konsertene fant sted da han turnerte i Nord-Norge på 1970-tallet. «(...) det er første gang jeg har opplevd at noen har bedt meg skru opp forsterkeren.» I tillegg har han spilt med Gardemusikken. Jeg har alltid hatt en drøm om å spille «Colonel Bogey» på rød elgitar sammen med Gardemusikken, sier Sunde. Han nevnte dette ønsket for en bekjent som har jobbet med Gardens musikere: Motivator og idrettspsykolog Frank Beck. Beck snakket med dirigent Eldar Nilsen, og det endte med at Sunde ble hemmelig gjest under en av Gardemusikkens konserter. Det var veldig gøy. Og det er første gang jeg har opplevd at noen har bedt ) meg skru opp forsterkeren, ler han. (Øystein Sunde: - er født i spiller i bandene Gitarkameratene og Meget i sløyd - har vært med i flere revyer - har gitt ut en rekke plater - har mottatt flere Spellemannspriser Kilde: nbl.snl.no Tekst: Sindre Bæk Samspill: Øystein Sunde spiller sammen med Gardemusikken i januar Foto: Thomas Iversen, Garden. Gitarkamerat: Øystein Sunde. Foto: Tor Kvello. SOLDATNYTT Januar/februar

14 DEBATT TRENING OG KOSTHOLD NORDOMRÅDENE DEBATT Foto: Soldatnytt. Styrket beredskap og sikring av nordområdene Foto: Soldatnytt. Militær trening og kost hold Jan Erik Moe Orlogskaptein, fagoffiser FHS NIH/F Norske soldater har generelt høye forventninger til idrett- og treningsfaget når de møter til førstegangstjeneste. Mange har en formening om at de i perioder vil bli utsatt for store påkjenninger, kanskje i kombinasjon med lite mat og lite søvn. Forsvaret må møte disse forventningene med kunnskap om hvordan soldater skal trene og restituere optimalt med tanke på å sikre operativ evne. I overordnet plan for militær idrett og trening «Trening for optimale prestasjoner» står det blant annet at soldater har «rett til å trene og plikt til å være i god fysisk form det er derfor viktig å fokusere på betydningen av riktig trening, skadeforebygging, kosthold og nok restitusjon». For å sikre at Forsvaret møter våre soldater med rett fagkunnskap, er 26 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 det utarbeidet to nye kompendier kalt «Militær fysisk trening (MFT)». MFT 1 er pensumlitteratur til obligatorisk undervisning ved grunnleggende soldatutdanning, og omhandler blant annet kosthold for militært personell. Her står det blant annet: «Et godt kosthold kan ikke gjøre en middels utøver til en vinner, men et dårlig kosthold kan gjøre en vinner til en taper.» Tenker vi kroppen som en motor, vil kostholdet være som drivstoff for en bil, og vi vet alle hva som skjer når vi fyller diesel på en bensindrevet bil. Kroppen er i motsetning til en bil utrolig tilpasningsdyktig. Vi bør allikevel ha et bevisst forhold til hva slags drivstoff vi velger fylle på tanken. Jeg vil i resten av dette innlegget fokusere på proteinets betydning som kroppens byggestein, og begrunne hvorfor jeg mener proteintilskudd er bortkastede penger. Proteintilskudd - kun dyr urin Kroppens energikilder kommer fra fett, karbohydrater og til en viss grad fra proteiner. Kroppen har tilnærmet ubegrensede muligheter for å lagre fett. Karbohydrater lagres i lever og muskler, men her er lagringskapasiteten langt mindre og ved fysisk hardt arbeid vil lagrene tømmes etter ca 1,5 timer. Proteiner derimot forbrukes etter hvert som vi fyller på gjennom kostholdet, og kroppen har ingen lagringsmulighet dersom vi fyller på med mer protein enn vi forbruker. Proteiner må derfor daglig tilføres gjennom kostholdet. Proteinets hovedfunksjon er å være kroppens byggekloss, hvor muskler bygges opp av proteiner. I dette bildet har kommersielle aktører sett mulighet for å tilby proteiner via kosttilskudd for de som ønsker å bli sterke og bygge muskler. Men hva er vårt daglige proteinbehov, og hvor mye proteiner får vi gjennom vårt daglige kosthold? Dagsbehovet for proteiner er ca. 1 gram pr kg kroppsvekt. For de som trener mye, vil behovet øke noe. For en soldat som veier 80 kg, vil dermed dagsbehovet for proteiner være 80 gram. Tabellen under viser hva denne soldaten kan spise i løpet av en dag for å tilføre sitt dagsbehov for proteiner. 3 dl lettmelk 10 g 3 dl yoghurt 10 g 4 skiver gulost 10 g 1 stort egg 10 g 120 g kyllingfilet 30 g 3 skiver fullkornbrød 10 g Som dere ser, vil et normalt kosthold gi nok proteiner. En dansk undersøkelse viser da også at 99 % av befolkningen får dekket sitt daglige behov gjennom sitt normale kosthold. Proteininntak utover det som benyttes til kroppens oppbygning og vedlikehold, brytes ned til aminosyrer og forbrukes som energikilde sammen med fett og karbohydrater. Derfor kan vi med sikkerhet slå fast at proteintilførsel via kosttilskudd i tilnærmet samtlige tilfeller er overflødig og vil komme ut igjen som kostbar urin. Et lite poeng til slutt er at når kroppen benytter proteiner som energikilde, er det en noe mer omstendelig prosess, noe som medfører en svak økning av kroppens varmeproduksjon. Når norske soldater oppholder seg i varmere strøk under en utenlandsoperasjon og tar proteintilførsel for å øke effekten av styrketreningen, oppnår de kun en ugunstig økt varmeproduksjon samt at de har kastet bort en del penger. Regina Alexandrova Stortingsrepresentant for Troms Høyre, Utenriks og forsvarskomiteen Regjeringen vil styrke beredskapen og sikre våre ressurser i nordområdene. I forsvarsbudsjettet for 2014 viser de borgerlige en prioritering for økt operativ evne og styrket beredskap ved økninger og omprioriteringer med konkrete tiltak til 30 millioner. I dagens globaliserte verden er truslene uoversiktlige og grenseoverskridende. Truslene kan befinne seg langt unna Norge, men allikevel true norske interesser både hjemme og ute. Et best mulig forsvar av norske interesser forutsetter derfor god beredskap og god situasjonsforståelse. Nordområdene er blant Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområder, og har gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til et energi- og næringspolitsk kraftsentrum. Områdene er av stor betydning for Norge og norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse bør derfor synliggjøres ytterligere. Det er viktig at vi sikrer Forsvaret god situasjonsforståelse og høy operativ evne i nord. Tilstrekkelige midler til faktisk å seile i nord er avgjørende. De borgerlige partiene gir derfor nordområdene økt prioritet ved å øke antall patruljedøgn for Kystvakta betraktelig. Marinejegerkommandoen (MJK) er Norges maritime spesialstyrke og er trent for risikofylte militære spesialoperasjoner. MJK er satt på nasjonal beredskap for å raskt kunne bistå politiet i kontraterror-oppgaver samt styrke Forsvarets egen beredskap. Samarbeidspartiene sikrer nå en permanent finansiering av MJK på beredskap for økt nasjonal sikkerhet. Et annet viktig grep for å styrke beredskapen er en økning i budsjettet til øving og trening av Heimevernets (HV) innsatsstyrker. HV spiller med sin landsdekkende og lokalt forankrede organisasjon en sentral rolle i den nasjonale beredskapen og har kapasitet til å rykke ut på meget kort varsel for å støtte sivile myndigheter. En styrking av øving og trening for innsatsstyrkene vil derfor bety mye for økt kvalitet og beredskap. Økningen av Forsvarsbudsjettet prioriteres for 2014 til operativ evne og økt nasjonal beredskap, samtidig som vi ivaretar et større fokus på sikring av nordområdene. SOLDATNYTT Januar/februar

15 Fotokonkurranse! #Twitret om Har du et morsomt, fint eller beskrivende bilde av din tjeneste i Forsvaret? Send det til oss og kanskje blir du vinneren av et GoPro-kamera! Operativt vakthold uansett vær, føre og tid. #forsvaret #hmkg #verdtåforsvare #slottet #hærenioslo #gardisten #soldatnytt fgresseth meget pent! #pen #kirke #Murmansk #Russland #sjøforsvaret #uniform #parade #gakkgakk siljeindsto Soldatnytt #Soldatnytt_TMO 7 nye tweets erik_selle: #dekristne #frp #høyre #forsvaret 3 mila bestå, og det bør være like krav uavhening av Krigens krav er kjønnsnøytral... Han_derre_der: De melder om farlig kulde i USA. 35 minusgrader. I Norge kaller vi det førstegangstjeneste i indre Troms. LeneWilborn: Hvorfor Forsvaret tror det er en god ide å få meg til å stå opp klokken 6 og forvente at jeg skal klare tester, skjønner jeg ikke. thornerosa: Tror ikke jeg har noe valg, tror jeg må i militæret. Kan ikke være 70 og tenke faen at jeg ikke dro, går ikke prebenskeie: Fritatt fra militæret. På høyde med orgasme. SylviaWillassen: Pappa sier jeg må være forsiktig så jeg ikke kutter meg når jeg skjærer BRØD, med en BRØDKNIV. Glemt at jeg har vært i militæret han. Sjoforsvaret: 16t tok det å lage denne 12kg modellen av KV Nordkapp i fjor. Årets pepperkake ser du på vår facebook-side! pic.twitter.com/vegjtlhgss Vi gratulerer fgresseth og siljeindsto, som er trukket ut som finalister i kampen om å vinne et råstilig GoPro 3-kamera! Dette er andre runde i denne konkurransen. Det vil totalt kåres seks finalister, og vinneren vil bli kåret i marsutgaven av Soldatnytt! Hashtag #Soldatnytt på Instagram eller Twitter 28 SOLDATNYTT Januar/februar 2014

16 VINN kule premier! Husker du? Finn fem feil Har du lest denne utgaven av Soldatnytt godt nok? Test ut ved å sende svar på spørsmålene under til Da kan du risikere å vinne en kul pakke med TMO-effekter! 1. Hvilken stilling hadde Ine Eriksen Søreide før hun ble forsvarsminister? 2. Hva var startbonusen til de vernepliktige som var i Adenbukten? 3. Hvor mange trente på MTA-anlegget i løpet av 2013 frem til 1. desember? 4. Hvor mange havarister måtte KNM F. Nansen redde de siste dagene? 5. Hvor lang er førstegangstjenesten til Hesteskadronen i Danmark? 6. Hvor tjenestegjorde Øystein Sunde? 7. Hva står MFT for? Greier du å finne fem feil på det nederste bildet fra Stridstrenbataljonen under Øvelse Vestland? Visste du at... Soldatens Send en e-post der du nevner feilene punktvis eller et bilde med markerte feil. En heldig vinner kan vinne en kul premie. Send ditt svar innen tirsdag 25. februar med fullt navn og adresse til: Vi gratulerer forrige måneds vinner, Gerhard Snekkevik med seieren! En premie er på vei.... Legend of Zelda-spillet fra 1986, var det første konsollspillet som tillot deg å lagre fremgangen i spillet?... i en japansk myte er det en skapning kalt Ashiaraiyashiki? Det er er en gigantisk, uvasket fot som dukker opp foran deg og krever å bli vasket. Hvis du ikke vasker den, vil den gå amok i huset ditt. 1. Chocolate - The The Apple Tree - Nina Nesbit 3. Trumpets - Jason Derulo 4. Do What U Want - Lady Gaga 5. You ve Got Time - Regina Spektor Blannja Bjørg Mathisen Grønningen om sin liste Kontorlista Har du noen råbra sanger som du vil dele? Send oss dine topp 5-sanger på Spotify til eller kontakt oss på vår facebook-side..com/soldatnytt 30 SOLDATNYTT Januar/februar 2014 SOLDATNYTT Januar/februar

17 LANDSTILLITSVALGTE: Ole Kirkerød Sistesidesoldaten Telefon: Mobil: Jo Anders Alm Thoen Telefon: Mobil: Eirik Natlandsmyr Eirik Østby Telefon: Mobil: Grunde Almeland SJEF TMO Simen Saxebøl Telefon: Mobil: Telefon: Mobil: Telefon: Mobil: FØRSTEKONSULENT Hanne T. Børter Telefon: Mobil: Sivilt: Militært: Internett: E-post: Adresse: Soldatnytt FPVS/TMO Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo Vetle Wolla, MP-soldat i Oslo Kva går MP-stillinga ut på? Vi skal oppretthalde alminneleg ro og orden, og vere til støtte for militære sjefar om dei treng hjelp. Det er hovudoppgåvene. Vi gjer også andre ting. Vi går rundt, pratar med folk og ser til at alle har det bra, og at reglane blir følgde. Det vi gjer, er veldig variert, og mykje kjem an på kva dei militære sjefane ønsker. Militærpolitiet er der for soldatane si skuld. Vi kan for eksempel ha ordenspatruljar ute på byen, viss vi får vite at mange soldatar skal ut. Da opprettheld vi alminneleg ro og orden, passar på at soldatane kjem seg heim og oppfører seg som dei skal. Kva lærer de under MP-opplæringa? Vi lærer det grunnleggjande ein treng for å bli MP-soldat: Rettslære, åstadsteknikk, rapport- og etterforskingslære, korleis gjennomføre avhøyr, arrestasjonsteknikk samt å bruke batong og pepperspray. Vi har prøver og eksamenar undervegs. Til slutt har vi ei eksamensøving kor vi sett alt saman vi må ha kontroll på både teorien og det praktiske. Er det tøffe fysiske krav for å bli MP-soldat? Ja, litt godt trena må du vere, i både styrke og uthald. Men krava er ikkje umoglege. Dersom du går inn for det, klarar du dei. Var det tilfeldig at du hamna i MP, eller hadde du planlagt det før sesjon? Eg hadde nokre stillingar eg kikka på, for eksempel etterretning og MP. Da eg var på sesjon del to, las eg meir om dei, og spurde om eg kunne få bli militærpoliti. Er det nokre mindre glamorøse sider ved det å vere MP-soldat? Du må vere førebudd på å sjå ting du ikkje ønsker. Du kan bli trua. Folk kan slenge med leppa og bli valdelege. I tillegg må du vere klar heile tida, sjølv når du søv men dét er det jo litt spenning i. Du må takle ein del, både mentalt og fysisk. Har du opplevd mykje sjikane? Litt, men ikkje veldig mykje. Eg har inntrykk av at det var verre før. Vi har mykje fokus på at vi skal vere høflege og oppføre oss ordentleg. Vi må fortene respekt, for å få det. Kva er det beste med å vere MP-soldat? Det er ein veldig variert kvardag. Du er på arbeidet, og plutseleg skjer det noko. Det synest eg er veldig bra. Tekst og foto: Sindre Bæk

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser arrangerer temareiser for jenter med fokus på glede, fellesskap og aktivitet.

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Mercy2Asia 2004 GODT NYTTÅR!

Mercy2Asia 2004 GODT NYTTÅR! Mercy2Asia 2004 GODT NYTTÅR! Så brant det igjen! Denne gangen gikk det bare 2500 hus. 8 barn døde i flammene! 3 barn til døde ett par dager etter, i en barnesykdoms epidemi i telt leiren. Det brant i mars

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

01.02.2013 21:06 QuestBack eksport - Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013

01.02.2013 21:06 QuestBack eksport - Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013 Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013 Publisert fra 23.01.2013 til 15.03.2013 74 respondenter (74 unike) 1. Hvor tilfreds er du med fagseminaret om sosiale medier? 1 Svært lite tilfreds

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer