DYSMELI. Nina Riise Overlege TRS, Sunnaas sykehus Fjernundervisning
|
|
- Johan Lauritzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DYSMELI Nina Riise Overlege TRS, Sunnaas sykehus Fjernundervisning
2 TEMAER Definisjoner av dysmeli Forekomst Undertyper/klassifisering Årsaksforhold Assosierte misdannelser og screening Rehabilitering Dysmeliteam TRS
3 DYSMELI SOM DIAGNOSE Dysmeli er ikke én diagnose Dysmeli er et funn som kan ha mange forskjellige årsaker og som kan opptre isolert eller sammen med andre assosierte tilstander Forståelsen av dysmeli er ufullstendig, men i utvikling
4 DEFINISJONER AV DYSMELI Dys: mangelfullt utviklet Meli: lem Dysmeli er en tilstand med mangelfull utvikling av skjelettet i ett eller flere lemmer Eller?
5 ANDRE BETEGNELSER Congenital limb (reduction) deformities Congenital limb malformations Upper/lower limb malformations Congenital anomalies of upper/lower extremities Vi snakker ikke nødvendigvis om det samme når vi snakker om dysmeli
6 UTFORDRINGER Dysmeli kan anses som en mangel ved et lem, altså at noe ikke er til stede Noen inkluderer polydactylier/syndactylier Noen ser på alle misdannelser i lemmer, f eks klumpfot, clinodactyli mv Noen ser på både armer og ben, andre bare på en av delene Vanskelig å oppsummere forskning
7 FOREKOMST AV DYSMELI Populasjonsstudier: 5,5-7,9/ Populasjonsstudier av armdysmelier: 2,24-6,7/ ved limb deficiencies 16-21,5/ ved upper limb anomalies Kommer an på definisjonen av dysmeli og om aborter og dødfødsler inkluderes
8 KLASSIFISERING Anatomisk klassifisering (flere typer, endring over tid) Etiologisk klassifisering (hver artikkel sin klassifisering) Sammenheng mellom anatomiske undertyper og årsaksforhold Behov for klassifiseringssystem som tar hensyn til ny kunnskap om fosterutvikling
9 ANATOMISK KLASSIFISERING IFFSH/SWANSON Mangelfull dannelse Transversell Longitudinell Mangelfull differensiering Bløtvevspåvirkning Skjelettpåvirkning Duplikasjon (polydactylier) Overvekst Undervekst Konstriksjonsring Syndromer/generalisert
10 LONGITUDINELL DYSMELI Radial/tibial Ulnar/fibular Sentral Intersegmental Betydning for vurdering av andre organer
11 ICD-9 OG ICD-10 Annen klassifikasjon basert på hvilke deler av skjelettet som mangler Forskjellig måte å registrere dysmeli på i fødselsregistre over tid Vanskelig å følge utviklingen over tid
12 OMT (OBERG MANSKE TONKIN) Malformasjoner (forskjellige akser) Deformasjoner (konstriksjonsring) Dysplasier (hypertrofi, tumor) Syndromer Tar hensyn til dagens kunnskap om fosterutviklingen bedre egnet til å koble type dysmeli og årsak
13 ETIOLOGISK KLASSIFISERING Kromosomfeil Enkeltgener Forekomst i familien Vaskulær årsak Mekaniske forhold i livmoren Tvilling Amnionbånd Misdannelser i livmoren Kjente, sporadiske syndromer/assosiasjoner/sekvenser Teratogener (sykdom hos mor, medikamenter, toksiner) Ukjent årsak
14 ETIOLOGISK KLASSIFISERING Store variasjoner i oppdeling => vanskelig å sammenlikne forskjellige studier Forenklet: Ca 1/3 har vaskulær årsak Ca 1/3 (stor variasjon i forskjellige typer studier) har genetisk årsak eller syndrom Ca 1/3 har ukjent årsak multifaktoriell? Få (ca 4 %) har kjent teratogen årsak viktig for mor
15 STYRING AV UTVIKLING AV LEMMER Utvikling av armer og ben skjer i et komplisert samspill mellom mange signalsubstanser, hvorav mange egenproduserte (genprodukter) Signalsubstansene kan skru av og på hverandres aktivitet, blant annet avhengig av gradienter Nettverk av substanser og hendelser, ikke årsak/virkning eller enkel signalvei Noen signalsubstanser påvirker flere organsystemer
16 SÅRBARHETSGENER OG MILJØPÅVIRKNING Noen genvarianter er vist å gi sårbarhet for enkelte miljøpåvirkninger En genvariant kan gi økt sårbarhet for folsyremangel (MHTFR 677C>T) Noen genvarianter gir økt sårbarhet for mors røyking Kan forklare hvorfor noen miljøfaktorer øker risikoen for dysmeli, men at det bare slår ut hos noen få
17 FOREKOMST AV MEDFØDTE MISDANNELSER VED DYSMELI Evans et al (1994): 32 % malformasjoner i andre organer ved limb deficiency Stoll et al (2010): 57,9 % ved limb reduction deficiencies % i litteraturen Koskimies et al (2011): 60 % ved limb deficiency i overex Ekblom et al (2010): 23 % hadde andre anomalier ved upper limb anomalies Furniss et al (2009): 13 % av personer med behov for kirurgi for limb malformation hadde misdannelser i andre organer
18 ÅRSAKER TIL FORSKJELLER I FOREKOMST Noen inkluderer aborter og dødfødsler, andre gjør det ikke Forskjellige inklusjonskriterier for dysmeli Variasjon i hvor grundig barna er undersøkt og hvor lenge de er fulgt opp Forekomsten i befolkningsstudier er annerledes enn i studier der barna ses på et senere tidspunkt eller i en annen setting Aktive versus passive rutiner for registrering Reelle forskjeller fra land til land
19 MORTALITET VED DYSMELI Koskimies et al (2011): perinatal mortalitet 14 % Gold et al (2011): av 162 med dysmeli var 101 levendefødte som overlevde 1. levemåned 10 levendefødte som ikke overlevde 1. levemåned 17 dødfødte 34 elektive aborter Skyldes assosierte misdannelser
20 TYPE DYSMELI, ASSOSIERTE MISDANNELSER OG GENETIKK Noen undertyper dysmeli har høy risiko for andre misdannelser obs radiusaplasi Ved noen typer dysmeli er genetisk årsak mer vanlig enn ved andre typer Genetisk årsak er vanligere ved dysmeli i flere lemmer og/eller ved assosierte misdannelser Kan ha lette dysmelier med genetisk årsak og multiple misdannelser uten genetisk årsak
21 VANLIGSTE ASSOSIERTE ORGANMISDANNELSER Andre skjelettmisdannelser (hvis ikke inkludert i dysmeli-definisjonen) Hjerte-/karmisdannelser vanligst Mage/tarm Sentralnervesystemet Urinveier/genitalia Leppe-/ganespalte Ryggrad/ribbein
22 KLINISKE ERFARINGER OPPSUMMERT Mangelfull utredning, selv ved symptomer over lang tid og kun behov for enkle undersøkelser Mangelfull utredning på tross av suspekt type dysmeli, familiehistorie og kjente andre misdannelser Nye misdannelser oppdages i alle aldre Få er henvist til genetiker, selv ved barneønske og et klinisk bilde som gir mistanke om genetisk årsak Mangel på kunnskap hos fagpersoner Til tider for stor frykt for sykeliggjøring blant fagfolk
23 DAGENS SCREENINGRUTINER Ultralyd i svangerskapet Nyfødtundersøkelse på barsel Undersøkelse av spedbarn på helsestasjonen Henvisning mellom spesialister ved mistanke om andre misdannelser
24 ULTRALYD I SVANGERSKAPET Stoll et al (2000): Isolert dysmeli oppdaget hos 24,6 % Dysmeli med assosierte misdannelser oppdaget hos 49,1 % Prenatal deteksjonsrate varierte fra % i andre land Også omfattende misdannelser ble av og til oversett Gray et al (2013): 31 % av dysmelier i overex ble oppdaget ved ultralyd 18 % viste seg å være nøyaktige etter fødselen
25 KONSEKVENSER FOR UNDERSØKELSE ETTER FØDSEL Viktig å være klar over at mye ikke blir fanget opp i svangerskapet Grundig klinisk undersøkelse av barnet er nødvendig Lav terskel for å henvise barnet videre Behov for rutiner for hvordan barnet bør undersøkes etter fødselen, inkludert supplerende undersøkelser Behov for å spre kunnskap til alle fødeavdelingene i landet
26 KOMMUNIKASJON MED FORELDRENE - EGNE ERFARINGER OG TANKER Foreldre gir ofte uttrykk for ønske om tidlig og tett oppfølging undersøkelser, informasjon og emosjonell støtte Hvis dysmeli oppdages ved ultralyd, kan det være fint å informere først om alle organer som ser normale ut Øvrige undersøkelser i første omgang for å utelukke andre misdannelser og ivareta barnet Skriftlig informasjon til foreldrene om hvilke undersøkelser som er foretatt med hvilke resultater
27 TIDLIG (RE)HABILITERING Tidlig utprøving av proteser. F eks støtteprotese til arm/hånd når barnet begynner å sette seg opp Utprøving av myoelektrisk protese i småbarnsalderen ved egnet type dysmeli mye trening er nødvendig Bruk av hjelpemidler, grepstilpasninger mv Jevnlig oppfølging med utprøving, justering og trening er nødvendig i oppveksten Ikke alle ønsker protese
28 SENERE REHABILITERING Ny utprøving av protese etter periode uten protesebruk Nye hjelpemidler når livet endrer seg Smerter og slitasjeproblematikk Tilpasning skole og arbeid Vurdering av uføretrygd
29 DYSMELITEAM I NORGE Dysmeliteamet i Bergen Dysmeli- og armproteseteamet i Oslo Dysmeli- og armproteseteamet på Ottestad Dysmeliteamet i Trondheim UNN avdeling for fys med Tromsø
30 BERGEN Ortopedisk rehabilitering: Vurderingsopphold Treningsopphold Poliklinikk Tverrfaglig samarbeid ortoped, fysioterapeut, ergoterapeut, syke- og hjelpepleier, sosionom, merkantile, samarbeid med ortopediingeniør
31 OSLO Kirurgiske vurderinger og inngrep Protesetilpasning Veiledning til pasienter, pårørende, hjelpeapparat Tverrfaglig samarbeid barneortoped, håndkirurg, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, ortopediingeniør Utredning med tanke på andre misdannelser
32 OSLO FORTS Informasjon om diagnose, muligheter og hjelpeapparat Vurdering og oppfølging, individuelt/gruppevis Treningsopphold 1-3 dager Samlinger for erfaringsutveksling Samarbeid lokalt, bidra til individuell plan
33 OTTESTAD Tverrfaglig vurdering 3 dagers opphold Protesetrening 1 uke Poliklinikk/ dagopphold Vurderinger av vekst, utvikling, protese, hjelpemidler, tilrettelegging, forebygging av skjevbelastning Basseng, treningssal, samarbeid med barnehage Hospitering for eksterne fagpersoner Lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom
34 TRONDHEIM Ortoped, ergoterapeut, fysioterapeut, ortopediingeniør Tverrfaglige vurderinger vedrørende proteser eller grepsproteser Vurdering av behov for ortopediske inngrep, fysioterapi eller ergoterapi Samtaler med foreldre ved påviste misdannelser i svangerskapet Henviser til sosionom ved behov
35 TROMSØ Grepsforbedringer Spesialsydde votter/hansker Kosmetiske, konvensjonelle, myoelektriske proteser Grov-/finmotorisk vurdering Veiledning til lokale instanser Samarbeid med Norsk Teknisk Ortopedi og ortopediske verksteder i Nord-Norge Samarbeid med Rikshospitalet og TRS
36 TRS Landsdekkende funksjon, del av Norsk kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) Bygger og sprer kompetanse basert på forskning og kliniske erfaringer, inkludert psykososiale forhold Tilbyr kurs/gruppeopphold, poliklinikk eller korte individuelle opphold, veiledning pr telefon til bruker, pårørende og hjelpeapparat eller utreiser Lege, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sosionom, idrettspedagog
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerDysmeli i overekstremiteten
Dysmeli i overekstremiteten TRS 11.09.18 Ida Neergård Sletten, overlege PhD Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Rikshospitalet Ortopedisk klinikk Disposisjon Hva er dysmeli? Fosterutvikling Forekomst Klassifikasjon/eksempler
DetaljerHva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS
Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS 27.09.16 Kerstin L. Larsen, fysioterapeut, Trine Bathen, ergoterapeut Hva skal vi snakke om? Litt om dysmeli og hva det
DetaljerBarn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse
Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et
DetaljerNorske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt
Norske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt Norsk dysmeliseminar Trondheim, 30.11.18 Kristin Østlie Avdelingsoverlege ph.d.
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene
TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke
DetaljerTRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra
DetaljerSamling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende
4.September 2019 Rettigheter og muligheter. Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende Trond Haagensen Sosionom TRS 2019.09.10 Grunnleggende rettigheter Eksempler på rettigheter som står i
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerBioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i
Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk
DetaljerUtdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge
Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Agenda
DetaljerMikroti og anoti. Mikroti er en medfødt, mangelfull utvikling av det ytre øret med forskjellig alvorlighetsgrad.
Mikroti og anoti Mikroti er en medfødt, mangelfull utvikling av det ytre øret med forskjellig alvorlighetsgrad. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MIKROTI OG ANOTI Mikroti er en medfødt,
DetaljerBakgrunn for modellen
OPPFØLGING AV BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppfølging i Helse Vest og spesielt i Helse Bergen Vernepleier Liv Reidun Botne Fysioterapeut Tone Kyte Bakgrunn for modellen
DetaljerEt lynkurs om sjeldne diagnoser
Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og
DetaljerRettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år
Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år 12.09.2018 Trond Haagensen, Sosionom TRS kompetansesenter 28.09.2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser 1 Rettigheter Behov
DetaljerVelkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...
DetaljerOpptrening, Aktivitet og Mestring
Opptrening, Aktivitet og Mestring Kysthospitalet ved Stavern Idrettspedagog Per Enok Baksjøberget Kysthospitalet Kysthospitalet i Stavern, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering; en del av Sykehuset
DetaljerVelkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...
DetaljerVelkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerCurrarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER
Currarino syndrom Currarino syndrom er en medfødt, arvelig tilstand som kan gi svært varierende plager. Kronisk forstoppelse er det vanligste symptomet. Det finnes flere gode behandlingsalternativer. SENTER
DetaljerÅ leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?
Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerFreeman-Sheldon syndrom
Freeman-Sheldon syndrom Freeman-Sheldon syndrom er medfødt og omfatter misdannelser i skjelett og ansikt. Tilstanden kan medføre spisevansker på grunn av endrete forhold i munn og luftveier. SENTER FOR
DetaljerVelkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø S i d e 2 S i d e 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerUllevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?
Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Egen poliklinikk Et tverrfaglig team på Kvinneklinikken, OUS Ullevål Hanne Støre, klinisk sosionom Siss Wold, jordmor/psykisk helse Jorid Eide, jordmor/teamleder
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
Detaljer«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose
«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose Unni Steen Spesialergoterapeut, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
DetaljerAvdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram
Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning
DetaljerPasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.
Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. En liten disposisjon Om prosjektet. Fra en brukers og pasients ståsted Fra en kommunens ståsted Fakta om prosjektet Deltakere: Namsos
DetaljerNevromuskulært kompetansesenter
Nevromuskulært kompetansesenter Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne arvelige nevromuskulære sykdommer Irene Lund Senterleder Disposisjon Litt historikk NMKs organisering Hva kan NMK tilby i dag?
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerMedfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH
Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH Enzymsvikt Hormonbehandling SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MEDFØDT BINYREBARKSVIKT, CAH Kongenital binyrebarkhyperplasi
DetaljerSunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda
Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon
DetaljerFORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND
FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerNyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål
Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerUtredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14
Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerTilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning
Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Henvisning Poliklinisk vurdering Behandling Oppfølging Senter for sykelig
DetaljerFreeman-Sheldon syndrom
Freeman-Sheldon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no FREEMAN-SHELDON SYNDROM Freeman-Sheldon syndrom er medfødt og omfatter misdannelser i skjelett og ansikt. Symptomene gir et
DetaljerMedisinsk oppfølging ved dysmeli. Kirurgi. Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak
1 Medisinsk oppfølging ved dysmeli Sist endret 4. mai 2015 Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak Grundig klinisk undersøkelse bør gjøres av lege (barnelege/ortoped) og eventuelt fysioterapeut, så
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage
1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerBEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER
for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for Utarbeidet av Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA 18. januar 2005 BEHANDLINGSVEILEDER Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA -
DetaljerSunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud
Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerKjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.
Kjerubisme Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KJERUBISME Kjerubisme er en meget
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerKobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter
Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring Foreløpige resultater: problemer og muligheter MFRs målsettinger, forskriftsbasert: P1-3.1.Samle inn og registrere data for å overvåke og studere årsaksforhold ved
DetaljerHELSE & REHABILITERING
HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerHvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?
Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter
Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerPierre Robin sekvens
Pierre Robin sekvens Pierre Robin sekvens er en sammensatt og variabel tilstand. De første leveår kan være krevende og vanskelig grunnet tette luftveier, men de fleste vil ikke ha et behandlingsbehov etter
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerNye retningslinjer for helsestasjonen
Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10
DetaljerKort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS 3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerOppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH
Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH 10/9-2013 Lars R. Vasli Klinikksjef Kirurgisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for kirurgi - LDS Særlige
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerIntern høring utkast til Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0-3 år)
Tilbakemeldingsskjema Intern høring utkast til Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0-3 år) (Korttittel: Hørselsutredning hos barn 0-3 år) Vær vennlig å gi
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerSamarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.
Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerInnholdsfortegnelse: Sist revidert: 23.03.2012. s.3 Kort om dysmeli. s.4 Medisinsk informasjon. s.11 Undertyper av dysmeli. s.15 Psykologiske forhold
Dysmeli 1 2 Teksten er skrevet av TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser og hentet fra www.sunnaas.no/trs. Du finner oppdaterte tekster og mer informasjon om diagnosen på disse nettsidene. Sist revidert:
DetaljerRyggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5
Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
DetaljerAnnerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.
Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no METOPICASYNOSTOSE/ TRIGONOCEPHALI Metopicasynostose, også
Detaljervariasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no
Store variasjoner Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no CROUZON SYNDROM Crouzon syndrom er en medfødt arvelig tilstand som kjennetegnes ved at noen av
DetaljerEtablering av rehabiliteringsenhet SØ
Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten
DetaljerEn forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF
En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerBakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012
Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:
DetaljerGeilomo. en god start på livet
Geilomo en god start på livet Geilomo barnesykehus er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi, samt hjertefeil. EFFEKTIV
DetaljerUnicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R
Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)
Detaljer