Helhetlig innsats for barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig innsats for barn og unge"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Helhetlig innsats for barn og unge Malvik kommune Desember TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg i perioden april desember Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad /s/ Prosjektmedarbeider - Helhetlig innsats for barn og unge - 3

4 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har Revisjon Midt-Norge undersøkt om Malvik kommune sikrer et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge. I dialog med kontrollutvalget har revisor gjort undersøkelser knyttet til følgende tre områder: Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag? Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og unge? Har Malvik kommune fulgt opp SLT 1 -arbeidet som forutsatt? Denne rapporten konkluderer med at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det er etablert rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. Ansatte har i spørreskjema oppgitt at disse rutinene i stor grad etterleves ute i tjenestene. I samarbeidet mellom skole og hjelpe-/støttetjenestene synes det å være etablert gode samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer. Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge (skolehelsetjeneste, PPT og barnevern). SLT-arbeidet i Malvik kommune synes å være fulgt opp i henhold til gjeldende føringer for dette arbeidet. Det er gjennom revisors undersøkelser påpekt svakheter knyttet til PPT og skolehelsetjenestens kapasitet til å bidra i systemrettet arbeid i skolene. Ifølge virksomhetslederne ved skolene er behovet for skolehelsetjenesten atskillig større enn det tjenesten har mulighet for å tilby. PPT skal bidra i kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolene, men dette er ikke prioritert i kommunen på grunn av tjenestens kapasitet. Revisor har derfor anbefalt rådmannen å overvåke situasjonen innen disse tjenestene, og sikre at lovpålagte og planlagte oppgaver blir gjennomført. Revisor har videre vurdert som en svakhet at kommunen ikke overførte SLT-koordinators oppgaver til andre i forbindelse med permisjon. Dette har medført at det i en periode har vært mindre aktivitet innen SLT i kommunen. Revisor har anbefalt rådmannen å sørge for at lengre permisjoner og fravær i stillinger ikke får konsekvenser for oppgaveløsningen. 1 Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). - Helhetlig innsats for barn og unge - 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Nasjonale utredninger og satsninger Administrativ organisering Tjenester overfor barn og unge i Malvik kommune Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstillinger Kilder til revisjonskriterier Metode Overganger Revisjonskriterier Data Overgang fra barnehage til barneskole Overgang fra barneskole til ungdomsskole Overgang fra ungdomsskole til videregående skole Revisors vurdering Samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for barn og unge Revisjonskriterier Data Samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Samarbeid mellom skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste Samarbeid mellom skole og barnevernstjenesten Samarbeid mellom skole og andre tjenester og aktører Revisors vurdering SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak Revisjonskriterier Data Planer og planbehandling Organisering av arbeid i SLT Helhetlig innsats for barn og unge - 5

6 5.2.3 Forebyggende tiltak Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger...38 Kilder...39 Figurer Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune...10 Figur 2. Kjenner du til at kommunen har egne rutiner for overganger (barnehage til skole, skole til skole)? Prosent (N=75) Figur 3. I hvilken grad mener du at rutinene for overganger følges i din enhet/virksomhet? Prosent (n=72)...16 Figur 4. Hvordan opplever du kontakten med PPT? Svaralternativ fra 1-5, der 1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=64)...22 Figur 5. Hvordan opplever du kontakten med helsestasjonen/skolehelsetjenesten? Svaralternativ fra 1-5, der 1= svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=48) Figur 6. Hvordan opplever du kontakten med barnevernstjenesten? Svaralternativ fra 1-5, der 1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=51)...26 Figur 7. Kjenner du til Malvik kommunes arbeid med samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)? Prosent (n=74)...33 Figur 8. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2013 mot sammenlignbare kommuner og landet Figur 9. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Malvik kommune Helhetlig innsats for barn og unge - 6

7 1 Innledning Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av Malvik kommunes helhetlige innsats overfor barn og unge. I dette kapitlet gjør vi rede for kontrollutvalgets bestilling og hvilke forventninger og føringer som gjelder nasjonalt og lokalt. Vi vil også presentere organiseringen av arbeidet for barn og unge i Malvik kommune. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Malvik kommune bestilte i sak 005/14 ( ) en forvaltningsrevisjon om forebyggende innsats overfor barn og unge. Revisjon Midt-Norge var til stede i møtet og orienterte om mulig innretting av arbeidet og noterte seg innspill fra utvalget. Overordnet var utvalget opptatt av samarbeid, samhandling og koordinering av kommunens tjenester overfor barn og unge. Dernest at revisor skulle ta hensyn til forrige forvaltningsrevisjon (barnevern) i sin innretting av nye undersøkelser. Ut i fra diskusjonen og spørsmålene som ble reist i utvalgets møte, synes man å være opptatt av kontinuiteten i tjenestetilbudet som barn og unge mottar. Dette gjelder spesielt kommunikasjon og informasjon i forbindelse med overgang fra et tjenestetilbud til et annet, eksempelvis overgang barnehage til skole, og overgang mellom skoleslag. Utvalget er også opptatt av hvordan man sikrer helhet i tilbudet til barn og unge som mottar støtte og hjelp fra kommunens øvrige tjenester. Revisor utarbeidet med bakgrunn i utvalgets innspill en prosjektplan som ivaretok både utvalgets risikovurderinger og gjeldende føringer for samarbeid og samordning av aktuelle tjenesteområder. Prosjektplanen ble enstemmig vedtatt under utvalgets behandling i KU - sak 23/ Nasjonale utredninger og satsninger Det er bestemmelser i lovverket for de ulike tjenestene om forebyggende arbeid, samarbeid og informasjonsutveksling. Det kommer vi tilbake til i kapittel 2. Disse bestemmelsene bygger på utredninger som har blitt gjennomført de siste 4-5 årene, og det har vært prosjekt og satsinger som skal bistå kommunene i tverretatlig og helhetlig arbeid overfor barn og unge. Høsten 2008 oppnevnte daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister et utvalg som skulle utrede en bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Utvalget leverte sin utredning i desember Utvalget har tatt utgangspunkt i typiske problemer barn og unge med behov for hjelp kan ha: - Helhetlig innsats for barn og unge - 7

8 Utrygge oppvekstsvilkår Psykiske vansker Lærevansker Atferdsvansker Psykososiale vansker er gjerne et begrep som blir brukt, og som dekkes av kategoriene ovenfor, ifølge utvalget. På bakgrunn av mandatet utvalget fikk, belyste de ulike utfordringer når det gjaldt samordning av tjenester for denne gruppen. De pekte blant annet på behovet for et koordinert samarbeid mellom ulike sektorer i kommunene og på behovet for mer samordna tjenester. Et resultat av utredningen er at samarbeidsplikten er kommet sterkere inn i flere lover som gjelder tjenester for barn og unge med sammensatte behov. Sammen for barn og unge var et treårig prosjekt fra høsten Dette var et samarbeid mellom Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og KS. Målsettingen med Sammen for barn og unge har vært å utvikle og utprøve samarbeidsmodeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. I den forbindelse utarbeidet KS en artikkelsamling Sammen for barn og unge (2011), som oppsummerer eksempler på tiltak og satsinger i de 15 kommunene som deltok i prosjektet. Vi skal ikke gjennomgå de 15 lokale prosjektene her, men vise til at innledningsvis i artikkelsamlingen peker KS prosjektleder på behovet for endring i begrepsbruk og forståelse av ansvarsforhold når det gjelder barn og unge i en utsatt situasjon: Lenge har vi operert med begreper som gråsone, og snakket om gråsonebarn når det er uklarhet om ansvarsforhold og behov. Språk og begrepsbruk påvirker. La oss derfor endre på begrep og innføre begrepet fellessone som nytt perspektiv. Det innebærer en felles holdning til felles ansvar. Vi snakker her om fellessonebarn. Et slikt perspektiv gjenspeiler at tverrfaglig, sektorovergripende samarbeid med økt vekt på ressursorientering, samskaping og styrking av psykososialt forebyggingsarbeid prioriteres. Rapporten oppsummerer følgende suksessfaktorer for å lykkes med samarbeidsmodeller for tverretatlig og tverrfaglig arbeid for barn og unge: Tydelig ledelse og mål for arbeidet Strukturer, rammer og roller må være forankret og avklart - Helhetlig innsats for barn og unge - 8

9 Tid til å beskrive rutiner, metodevalg og kjøreregler Kvalitetsrapportering Rett kompetanse I august 2009 kom Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet med en veileder om samarbeidet mellom barnehager og barnevernet om varsling. Målet med veilederen var å gjøre det lettere for barnehageansatte å vite hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn. Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er et nasjonalt spesialorgan for forebygging av kriminalitet. Rådet ble første gang oppnevnt i 1980 og er et av regjeringens verktøy i det forebyggende arbeidet mot kriminalitet. KRÅD har utarbeidet en modell for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Denne modellen for samarbeid og samordning er implementert i om lag halvparten av Norges kommuner. Dette er noen av de statlige satsningene og utredningene som handler om helhetlig innsats for utsatte barn og unge. I neste avsnitt presenterer vi Malvik kommunes organisering av tjenester for barn og unge. 1.3 Administrativ organisering Malvik kommune er administrativt organisert etter en 2-nivåmodell. Det overordnede strategiske nivået består av rådmannsfunksjonen, mens virksomhetene utgjør det tjenesteproduserende nivået. - Helhetlig innsats for barn og unge - 9

10 Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune Kilde: malvik.kommune.no Tjenester overfor barn og unge i Malvik kommune De største og mest omfattende tjenestene som kommunene har ansvar for er barnehage og skole. I tillegg har kommunen ansvar for barnevernstjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjon/skolehelsetjeneste. Kommunen har dessuten ansvar for sosiale tjenester gjennom NAV kommune, hvor enkelte sosiale og økonomiske tjenester er spesielt rettet mot barn. Kommunene yter også tjenester og støtte innenfor kultur- og fritidsområdet, herunder kulturskole, fritidsklubber, støtte til frivillige organisasjoner som organiserer aktiviteter for barn og unge. Malvik kommune er både barnehagemyndighet og barnehageeier. Det er 9 kommunale barnehager i kommunen og 9 private (4 avdelingsbarnehager og 5 familiebarnehager). I tillegg er man skoleeier for 6 kommunale skoler. Foruten skoler og barnehager, har kommunen samlet sine tjenester overfor barn og unge i enheten Barne- og familietjenesten (BFT). Dessuten har man tjenester som kultur/fritid, hvor barn og unge også er brukere. Totalt sett spenner tjenestetilbudet for barn og unge over store deler av kommunens virksomhet. - Helhetlig innsats for barn og unge - 10

11 2 Undersøkelsesopplegget I denne forvaltningsrevisjonen er det vektlagt å møte kontrollutvalgets ønske om å undersøke hva kommunen gjør for å sikre et helhetlig tjenestetilbud for barn og unge, spesielt overfor barn som kan stå i fare for å falle utenfor. Det dreier seg både om forebyggende innsats i den enkelte tjeneste, og helheten i kommunens forebyggende arbeid overfor barn og unge (samordning og samarbeid mellom tjenester). 2.1 Avgrensinger Kontrollutvalget har i dialogen med revisor gitt uttrykk for at undersøkelsene i denne forvaltningsrevisjonen bør ta hensyn til nylig gjennomført forvaltningsrevisjon innen barnevern 2. Samarbeid mellom barnevern, barnehage og helsestasjon er til en viss grad dekt gjennom de undersøkelser som allerede er utført. Det var derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i skole som en sentral tjeneste for barn og unge, og belyse samarbeid med øvrige tjenester gjennom dette. I den grad revisor fant det nødvendig og hensiktsmessig, var det åpning for å gjøre undersøkelser knyttet til barnehage og helsestasjon. Revisor har ikke sett på skolens primære oppgaver, men har hentet data for hvordan tjenesten samarbeider med andre og fanger opp barn og unge som kan komme i en utsatt situasjon. Vi har vært opptatt av hvordan tjenestene driver forebyggende arbeid i samarbeid med hverandre. Revisor har i noen grad innhentet data om eksempelvis politiets arbeid knyttet til SLT, men revisor gjør i utgangspunktet ikke vurdering av tjenester utenfor kommunen. 2.2 Problemstillinger Revisor har valgt å formulere en overordnet problemstilling for de undersøkelser som er gjennomført i denne forvaltningsrevisjonen. Sikrer Malvik kommune et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge? 2 Kommunestyresak PS 20/14, Malvik kommune. Rapport fra gjennomført forvaltningsrevisjon - Barnevern, Malvik kommune. - Helhetlig innsats for barn og unge - 11

12 Revisor har i sine undersøkelser søkt å dekke følgende delproblemstillinger: Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag? Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og unge? Har Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt? 2.3 Kilder til revisjonskriterier Det er lovbestemmelser, retningslinjer og veiledere for alle de nevnte tjenestene når det gjelder forebygging og samarbeid med andre tjenester. Alle vurderinger som revisor gjør må knyttes til autoritative kriterier. Bestemmelser i lover og forskrifter og mål- og planvedtak i kommunens politiske organ er eksempler på kilder for slike kriterier. Følgende kilder er relevante i denne forvaltningsrevisjonen: Opplæringsloven med tilhørende forskrifter Barnehageloven med tilhørende forskrifter Barnevernloven med tilhørende forskrifter Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), føringer for arbeid med SLT Forebyggingsplan for barn og unge , Malvik kommune Planer og rutinebeskrivelser for overganger og samarbeid i Malvik kommune Detaljerte henvisninger til kriterier i lovverk finnes i vedlegg 1. Operasjonaliserte kriterier blir gjengitt i tilknytning til de enkelte kapittel og problemstillinger. 2.4 Metode Problemstillingene i denne forvaltningsrevisjonen viser til arbeid, arbeidsprosesser og organisering av disse i kommunen. Det vil si at revisor må søke kunnskap og informasjon på en måte som kan fange opp dynamikken og samspillet mellom aktuelle tjenester og brukerne, og mellom tjenestene. Intervju er godt egnet til å innhente beskrivelser og dybdekunnskap i slike prosesser. Revisor har derfor gjennomført intervju på ledernivå i tjenestene. I tillegg er det innhentet dokumentasjon som viser hvordan den enkelte tjeneste innretter sitt forebyggende arbeid, både gjennom planer og rutinebeskrivelser. Det er også sendt en henvendelse til politiet med spørsmål angående SLT og forebyggende arbeid i kommunen. Henvendelsen er ikke besvart. - Helhetlig innsats for barn og unge - 12

13 Følgende intervju er gjennomført: Oppstartsmøte, kommunalsjef, virksomhetsleder barnehager, virksomhetsleder BFT Virksomhetsleder, Hommelvik skole Virksomhetsleder, Hommelvik ungdomsskole Virksomhetsleder, Sveberg skole Virksomhetsleder, Vikhammer skole Virksomhetsleder, Saksvik skole Virksomhetsleder, Vikhammer ungdomsskole Fagleder, PPT Barnevernleder Fagleder, helsestasjons og skolehelsetjenesten Avdelingsleder, Kultur og ungdom For å fange opp eventuelt samsvar eller avvik i oppfatninger knyttet til overganger, samarbeid med støtte-/hjelpetjenestene og kommunens SLT-arbeid, har revisor med utgangspunkt i skole sendt ut en elektronisk spørreskjemaundersøkelse til pedagogisk personale. Skjemaet er sendt ut til totalt 129 respondenter ved barnehager og skoler i Malvik kommune. Det er kommet inn 75 besvarte skjema, noe som gir en svarprosent på 58,1. Undersøkelsen gir en indikasjon på tilstanden i skolene, men vurderes å ha svakheter knyttet til at den ikke er gått ut til samtlige skoler og barnehager. Det foreligger ikke kunnskap som tyder på systematiske skjevheter i utvalget av respondenter. - Helhetlig innsats for barn og unge - 13

14 3 Overganger Den første delproblemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen er om kommunen sørger for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag? 3.1 Revisjonskriterier I prinsippene for opplæringen (Læringsplakaten) heter det at: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet (Utdanningsdirektoratet 2006: 33). Malvik kommune har tatt dette inn i kommunens eget arbeid med barn og unge, og de har utarbeidet egne rutiner for overgangene fra barnehage til skole og mellom ungdomsskole og videregående skole. Rutiner for overganger: - Fellestrekk: o Høst før overgang: møter og interne drøftinger knyttet til årets avgangskull o Høst før overgang: møte med mottagende enhet vedrørende spesielle behov i avgangskullet o Våren før overgang: Møte vedr elever med spesielle behov, informasjonsoverføring (og innsøking vgs) o Våren før overgang: Møte vedr hele avgangskullet, informasjonsoverføring avgivende/mottagende på individnivå/lærer/ped.leder-nivå o Våren før overgang: informasjon til foreldre/foresatte, besøk/hospitering for avgangskullet o Høst etter overgang: evaluering av overgang Hensikten med disse rutinene er å etablere en praksis som ivaretar barn og unge i overgangene. Kjennskap til rutinene og at rutinene etterleves er derfor viktige elementer for å få en slik praksis. 3.2 Data Barn og unge erfarer gjennom oppveksten å måtte håndtere det å bli overført fra en kommunal enhet til en annen. Fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole, og videre fra ungdomsskole til videregående. Dette er fra nasjonalt hold påpekt som risikoer knyttet til barns og unges utvikling, og det er vist til at det er viktig at disse overgangene oppleves som trygge og gode. For å ivareta dette er det viktig at både avgivende enhet og - Helhetlig innsats for barn og unge - 14

15 mottakende enhet kjenner til behov og mulige utfordringer knyttet til det aktuelle barnet eller ungdommen, eller grupper med barn og unge. I Malvik kommune har man utarbeidet rutiner for samhandling mellom barnehager og skoler. I disse rutinene er ansvar for oppfølging beskrevet, og organisatorisk er det mottaker som i hovedsak har ansvar for å initiere/innkalle til ulike aktiviteter. I følge rådmannen ble det satt ekstra søkelys på dette i kommunens BROsatsning 3 og i kommunens arbeid med Tidlig innsats 4. Målsettingen med BRO var å skape helhetlig vurderingspraksis internt i- og mellom ulike typer opplæringstilbud, og gode faglige og praktiske overganger mellom ulike typer opplæringstilbud. Satsningen er organisert som nettverk mellom barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole, i tillegg til at enkelte støttetjenester deltar. Rutinene for overganger mellom de ulike enhetene og tjenestene er et konkret resultat av BRO-satsningen. Nettverkene eksisterer fortsatt og har aktivitet, men i det videre vil vi ha fokus på om rutinene for overganger etterleves og fungerer i kommunen. Vi har spurt pedagogisk personale i barnehager og skoler om de kjenner til kommunens rutiner for overganger. Svarene fra vår undersøkelse er fordelt slik figuren under viser. Figur 2. Kjenner du til at kommunen har egne rutiner for overganger (barnehage til skole, skole til skole)? Prosent (N=75) Ja 4 Nei Kilde: Revisjon Midt-Norge 3 BROprosjektet ble igangsatt , som et kommunalt prosjekt hvor alle grunnskoler og barnehager deltar. BROprosjektet var fram til januar 2012 vært ledet av prosjektleder, og prosjektplanen skisserer 4 delprosjekt: 1. Overgang barnehage barneskole , 2. Overgang ungdomsskole videregående skole , 3. Overgang klasse 2012, 4. Overgang barneskole ungdomsskole Tidlig innsats (TI) samarbeid mellom barnehagene i kommunen og tjenestene innen BFT for å begrense og hindre skjevutvikling, og sikre en økt grad av tverrfaglig samarbeid/-handling til beste for risikoutsatte barn og unge. - Helhetlig innsats for barn og unge - 15

16 Det er 96 % av pedagogisk personale som har svart på undersøkelsen som viser til at de kjenner til kommunens rutiner for overganger, mens 4 % svarer at de ikke kjenner disse. At enkeltpersoner ikke kjenner rutinene kan eksempelvis bero på at man er nyansatt eller ikke har en stilling som er i direkte berøring med disse overgangene. Videre ble det stilt spørsmål om hvorvidt pedagogisk personale opplevde at disse rutinene ble fulgt i praksis. Svarene fordelte seg slik figuren under viser. Figur 3. Prosent (n=72). I hvilken grad mener du at rutinene for overganger følges i din enhet/virksomhet? , I svært liten grad (aldri) 15,3 27,8 I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad (alltid) 9,7 Vet ikke 1,4 Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge Figuren over viser at det er omtrent 11 % som ikke vet eller har noen bestemt oppfatning av om overgangsrutinene følges i egen enhet/virksomhet. Det er i overkant av 15 % av det pedagogiske personalet som mener at overgangsrutinene i noen grad følges, mens vel 73 % mener at rutinene i stor eller svært stor grad følges ved egen enhet Overgang fra barnehage til barneskole Alle rektorene ved barneskolene viser til at de følger kommunens rutiner for overgang fra barnehage til barneskole, og enkelte viser til at de har gjort lokale tilpasninger til disse. Det vil si at alle barneskolene har kontakt med sine respektive barnehager på høsten før barna skal over i skole, dette for å avklare behovet for spesialpedagogisk støtte for enkeltbarn ved overgang til skole. Deretter er det ny kontakt mellom barnehage og skole i januar/februar, med informasjon til skolestarternes foreldre og innskriving av barn i skolen. På dette tidspunktet avtales også tidspunkt for ulike fellesaktiviteter i barnehagen og på skolen for - Helhetlig innsats for barn og unge - 16

17 disse barna. Omfang og innhold i fellesaktivitetene mellom barnehage og skole vil naturlig nok variere. Typisk vil være Bli kjent dager, vennskapsklasser/fadderordninger, besøk på SFO osv. I mars videreføres arbeidet rundt skolestartere med behov for spesialpedagogiske behov. I april fylles det ut et skjema i barnehagen med informasjon om hver enkelt skolestarter etter samtykke fra foreldre. Denne informasjonen får skolene tilsendt elektronisk, og skolene avholder i tillegg et foreldremøte. Når barna har startet på skolen påfølgende høst, og det har gått noe tid fra oppstart, så avholdes møte mellom skole og barnehage hvor man evaluerer overgangen for årets kull. I perioden høst og vinter er det i stor grad barnehageledelse, skoleledelse og spesialpedagogisk personale som møtes og deler informasjon. Utover våren kobles pedagogiske ledere og kontaktlærere i mye større grad på det arbeidet som gjøres, og på forsommeren er disse veldig aktive knyttet til konkrete fellesaktiviteter og informasjonsdeling. En virksomhetsleder viser til at skolen har utvidet sine treffpunkter med barnehagene. Leder uttrykker det slik: Vi evaluerer oppstarten (i skole) i sonemøter på høsten. Vi har mål om at lærere skal inn i barnehagene for å se hvordan de jobber med barna, og tilsvarende at førskolelærerne skal hospitere i skolen. Målet med dette er at vi skal forstå mer av hvordan de andre jobber, og dermed avklare hvilke forventninger vi kan ha til hverandre. Dette arbeidet har pågått en stund, og vi har endret holdningene til hverandre i svært positiv retning. Vi opplever et virkelig løft på samarbeid med barnehagene. Vi har også gjennomført kompetansehevingstiltak sammen med barnehagene, blant annet i prosjekt om matematikk. Et eksempel på drøftinger vi har med barnehagene er: kan man i barnehagen bruke riktige matematiske begrep tidligere enn de gjør i dag, for å lette overgangen? Neste utfordring er å få til nettverksgrupper med personalet i skole og barnehage. I revisors undersøkelse til pedagogisk personale svarer 76 % av ansatte i barnehagen at rutinene for overgang barnehage-skole etterleves i stor eller svært stor grad ved deres enhet. Det er 19 % som mener at rutinene i noen grad etterleves Overgang fra barneskole til ungdomsskole Det er en god del fellestrekk i hvordan overganger barnehage-skole og skole-skole skal håndteres i kommunen. Begge virksomhetslederne for ungdomsskolene beskriver at deres - Helhetlig innsats for barn og unge - 17

18 virksomheter følger kommunens årshjul for disse overgangene. Hovedtrekkene i denne overgangen er at ungdomsskolene har kontakt med avgivende barneskoler ca 12 mnd før overgang skjer. Da diskuteres gjerne kullet som helhet og man drøfter spesielle behov som kan kreve budsjettmessige og praktiske endringer. Prosessen gjenopptas i februar måned, hvor man møtes og gjør konkrete vurderinger av elever med spesielle behov. Noe lengre utpå våren kobles kontaktlærerne ved de ulike skolene på denne prosessen, og det utveksles informasjon som er relevant for eksempelvis klasse-/gruppesammensetning. Virksomhetslederne for barneskolene bekrefter prosessen knyttet til overgangen fra barneskole til ungdomsskole og dialogen mellom skoleslagene synes å være god. Ved en virksomhet har man også en fysisk flytting av elever mellom 4. og 5.klassetrinn. Dette har sammenheng med at deler av småskoletrinnet ved denne virksomheten er organisert som en grendeskole. Virksomhetsleder forteller at det også her er tatt grep for å gi elevene en god overgang, blant annet gjennom at 4.trinnselevene ved grendeskolen får undervisning ved barneskolen 1 dag pr uke. Dette synes i følge virksomhetsleder å ha fungert veldig godt. Fra undersøkelsen til pedagogisk personale svarer 100 % av de ansatte i barneskolene at rutinene for overganger følges i stor eller svært stor grad Overgang fra ungdomsskole til videregående skole Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er ikke bare en overgang mellom to skoleslag, det er også en overgang fra kommunalt tjenestetilbud til det fylkeskommunale, og det representerer et valg for den enkelte. Alle har rett til videregående opplæring, men det er ingen plikt. Rent praktisk betyr det en differensiering av skoletilbud basert på interesser og prestasjoner. Dette betyr at ungdomsskolene må forholde seg til at elevene velger forskjellige skoler, selv om man opererer med nærskoleprinsippet. For mange betyr denne overgangen en omveltning av relasjoner, og en god overgang kan bety mye for ungdommen. Malvik kommune har inkludert Malvik videregående skole (STFK) i sitt BRO-prosjekt, da majoriteten av ungdomsskoleelevene søker seg inn i videregående opplæring der. Et av delprosjektene i denne satsningen var å skape gode faglige og praktiske overganger mellom ungdomsskole og videregående skole. Tilsvarende de øvrige overgangene, er det nedfelt rutiner i et årshjul, som beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres til ulike tidspunkt på året. Årshjulet har klare likhetstrekk med overgangene mellom de kommunale tjenestene. - Helhetlig innsats for barn og unge - 18

19 Virksomhetsleder ved en av ungdomsskolene uttrykker det slik: «Også denne overgangen følger årshjulet i overgangsfolderen. Fordi VGS har annen skoleeier, er vi avhengig av at begge parter stiller opp. Det gjør vi i all hovedsak.» Prosjektet Ny GIV ble satt i gang i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen og ble som prosjekt avsluttet i desember Ny GIV ble startet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I dette prosjektet lå blant annet en ordning med samtykke fra foreldre til informasjonsoverføring mellom skoleslagene. Virksomhetsleder forteller videre at: Ny Giv-prosjektet ble stoppet. I det prosjektet lå det skjema for samtykke til overføring av informasjon det var en fordel for samhandling om disse elevene. Ny Giv ga også andre fordeler ved overføring av elever med særlige utfordringer, som vi nå går glipp av.i dag prater vi i hovedsak med VGS om tendenser og utfordringer på klassenivå eller gruppenivå, ikke på elevnivå. Virksomhetsleder ved den andre ungdomsskolen uttrykker også fordelen som var knyttet til informasjonsoverføring gjennom Ny Giv-prosjektet 5. Leder bekrefter at de fortsatt følger opp rutinene slik de er beskrevet, og at det er en god dialog med Malvik vgs. I undersøkelsen til pedagogisk personale er det 65 % av de ansatte ved ungdomsskolene som svarer at rutinene følges i stor eller svært stor grad. I tillegg er det vel 17 % som mener at rutinene følges i noen grad, mens 17 % oppgir at de ikke vet om rutinene følges. 3.3 Revisors vurdering Malvik kommune har nedskrevne rutiner for overgangen mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. Det er gjennomgående at både virksomhetslederne i intervju og i spørreskjemaundersøkelsen, at rutinene for disse overgangene følges. Enkelte virksomhetsledere har påpekt at det er rom for å gjøre lokale tilpasninger til disse rutinene, og at det dermed kan bli noe variasjon i praksis fra virksomhet til virksomhet. Overføring av informasjon knyttet til elever med spesielle behov, med enkeltvedtak om spesialundervisning, synes godt ivaretatt i alle overgangene. Dialogen omkring disse elevene synes godt innarbeidet i praksisen ved alle skolene. 5 GIV html?id= Helhetlig innsats for barn og unge - 19

20 Enkelte virksomhetsledere i barneskolene påpeker at man har arbeidet for økt samhandling og forståelse mellom skole og barnehage. I disse virksomhetene foregår både kunnskapsdeling og kompetanseheving i økende grad i fellesskap. Ved èn skole har man også tatt høyde for at man har en overgang mellom 4. og 5. trinn gjennom at 4.klassingene får hospitere ved skolen året før de blir overflyttet. Begge deler vurderer revisor som positivt i forhold til å skape en helhet i tjenestetilbudet for barn og unge. Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole er også beskrevet i rutiner. Fra virksomhetslederne ved ungdomsskolen uttrykkes en skuffelse over at man ikke lengre har den samme mulighet til å overføre informasjon knyttet til elever i gråsonen. Gjennom Ny Giv, et prosjekt for elever med utfordringer uten vedtak om spesialundervisning, så fikk ungdomsskolen mulighet til å overføre opplysninger om enkelteleven til videregående skole. Prosjektet Ny Giv er avviklet og muligheten for informasjonsdeling på dette nivået forsvant. Det er synliggjort variasjoner i kjennskapen til rutiner og etterlevelse av disse. Virksomhetslederne framholder at rutinene følges, men at det kan være variasjoner fra virksomhet til virksomhet. Revisors helhetsvurdering er allikevel at kommunen sørger for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag. - Helhetlig innsats for barn og unge - 20

21 4 Samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for barn og unge Dette kapittelet tar for seg om Malvik kommune sørger for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og unge? 4.1 Revisjonskriterier Samarbeid mellom Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skole er forankret i Opplæringslovens kapittel 5. Helse og omsorgstjenesteloven forankrer ansvaret for skolehelsetjenesten i kommunen og plikten til samhandling og samarbeid med øvrige tjenester ( 3-4). Barnevernlovens 3-2 legger tilsvarende føringer for barnevernets ansvar for samarbeid og samhandling med de øvrige tjenestene (se vedlegg 1). Videre viser de nasjonale satsningene og utredningene nevnt i 1.2 at de ulike tjenestene for barn og unge bør ha et samarbeid som gir mer helhetlige og samordna tjenester. Vi har lagt vekt på samarbeidet i forbindelse med: At det er etablert gode samarbeidsfora mellom tjenester for barn og unge At det er hensiktsmessig samarbeid mellom de enkelte tjenestene 4.2 Data Det er sterke føringer i lovverk og faglige anbefalinger for at barn og unge skal få tilgang til nødvendig hjelp og støtte der hvor utfordringer avdekkes. Barnehager og skoler er en hovedarena for lek, læring og utfoldelse, og det er derfor naturlig at disse tjenestene er nærmest til å avdekke mulige utfordringer. Kompetansemessig vil ulike utfordringer kreve ulike typer hjelp og støtte, og det vil i mange tilfeller være behov for spesiell kompetanse. Skolenes samarbeid med øvrige tjenester vil derfor være avgjørende for den forebyggende innsats som iverksettes. Helhet i tjenestetilbudet og samarbeid mellom tjenester er i lovverk og nasjonale utredninger understreket som viktige elementer for å lykkes i å yte gode tjenester overfor barn og unge. I Malvik kommune har man blant annet organisert dette gjennom ressursteam og utvidet ressursteam ved skolene. Ressursteam er opprettet ved alle skolene og man gjør nytte av kompetanse og krefter ved skolen for å løse utfordringer internt. Skolene kaller jevnlig inn til utvidet ressursteam ved skolene, da inkluderes også tjenester som barnevern, PPT, - Helhetlig innsats for barn og unge - 21

22 skolehelsetjeneste og legetjeneste. Her drøftes utfordringer tverrfaglig for å se hvordan de øvrige tjenestene kan bidra med tiltak for å avhjelpe situasjonen. Barne- og familietjenesten (BFT) er en egen virksomhet i kommunen, og rommer støtte- /hjelpetjenestene for barn og unge (Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, PPT, psykologtjenesten for barn og unge, ergoterapi og fysioterapi). Sentralt i lovverket for disse tjenestene står samarbeid med andre tjenester. Internt i BFT har man derfor organisert dette i ulike team. Man har småbarnsteam, skoleteam og ungdomsteam som er tverrfaglig sammensatt ut i fra felles målgruppe. Revisor har i sin undersøkelse til pedagogisk personale i skoler og barnehager stilt spørsmål om behovet for samarbeid med andre tjenester. Ut i fra svarene synes behovet for kontakt med de øvrige tjenestene å være størst knyttet til Pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsestasjon/skolehelsetjeneste og barneverntjenesten. Behovet for kontakt synes noe mindre i forhold til Kultur, natur og fritid, og øvrige kommunale tjenester Samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolene, både barneskoler og ungdomsskoler, viser til at de har et etablert og forutsigbart samarbeid med PPT. Omtrent 60 % av pedagogisk personale oppgir i vår undersøkelse å ha kontakt med PPT månedlig. Figuren nedenfor viser hvordan ansatte i barnehager og skoler opplever kontakten med PPT. Figur 4. Hvordan opplever du kontakten med PPT? Svaralternativ fra 1-5, der 1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=64) ,9 39,1 9,4 0 3,1 1,6 1 Svært dårlig Svært god Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge - Helhetlig innsats for barn og unge - 22

23 Vi ser at pedagogisk personale i overveiende grad opplever kontakten med PPT som god eller svært god. Virksomhetslederne forteller at PPT er til stede på deres virksomhet til faste avtalte dager og at de er tilgjengelige på e-post og telefon også utenom dette. PPT deltar i skolenes ressursteam og i utvidet ressursteam, og er en bidragsyter i det tverrfaglige samarbeidet. Fagleder ved PPT mener at samarbeidet med skolene varierer, og at dette har sammenheng med flere forhold. Dette kan eksempelvis dreie seg både om personlige relasjoner og holdning til å hente ekstern «ekspertise». Dette gjør i følge fagleder at relasjonene ved enkelte virksomheter oppleves som veldig gode, mens at det andre steder vil være varierende opplevelse av dette. PPT har et mandat for å bidra i kompetanse- og organisasjonsutvikling ved skolene, men her medgir både virksomhetslederne og fagleder ved PPT at tjenesten i stor grad arbeider med enkeltbarn- og saker. Fagleder viser i intervju til at tjenesten har et ønske om å kunne bidra mer i det systemrettede arbeidet. Hovedårsaken til at de ikke er mer involvert i kompetanseog organisasjonsutvikling er i følge fagleder omfanget av barn som blir meldt til PPT, og den kapasitet de som tjeneste har til å følge opp. Enkeltbarn- og saker vil nødvendigvis prioriteres foran det systemrettede arbeidet Samarbeid mellom skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste Virksomhetslederne ved skolene uttrykker gjennomgående at de er fornøyde med skolehelsetjenesten. Deres bekymring er at skolehelsetjenestens tilstedeværelse ved skolene er på et minimum. De ser at barn og unge har et stort behov for å kunne oppsøke skolehelsetjenesten for samtaler, råd og veiledning, og de ser at behovet er langt større enn hva skolehelsetjenesten har kapasitet til per i dag. De ser dette blant annet i sammenheng med økende bekymring for barns og unges psykiske helse. Fagleder ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten bekrefter det som rektorene uttrykker; både at behovet hos elevene er stort og at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til mer enn 20 % tilstedeværelse ved skolene (omtrent en dag pr uke). Fagleder uttrykker det slik: «Det er skolehelsetjenesten som lider mest av ressursmangelen, og det er dermed der de største risikoene ligger. Tilstedeværelsen i skolene er alt for lav, med kun 20% tilstedeværelse per skole. Det gjør at det blir veldig hektisk den tiden helsesøstrene er på skolen, og de må gjøre vanskelige prioriteringer mellom pålagte oppgaver og brannslukking : håndtering av mer eller mindre akutte situasjoner eller hjelp til elever som kommer på døra. Vaksinasjoner har høyest prioritet, og blir alltid gjort i tråd med retningslinjene. I tillegg prioriteres skolestarterne. Men veilednings- og - Helhetlig innsats for barn og unge - 23

24 undervisningsoppgavene kan i praksis bli nedprioritert, og helsesøstrene får ikke tid til å hjelpe alle barna slik de egentlig har behov for. Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det meningsløst at ikke dette arbeidet er høyere prioritert i kommunen, all den tid det fungerer forebyggende i så mange stadier av barn og unges utvikling fra spedbarnsstadiet til ungdomstiden. Helsestasjon for ungdom holder til på Vikhammer. Også der er det for lite tilstedeværelse. Den er åpen 2 t per uke. Ifølge retningslinjene skal det være lege tilstede der, men det har vi ikke fått til. Dermed vurderer vi å legge ned denne tjenesten, fordi den uansett ikke fungerer optimalt uten lege.» På intervjutidspunktet var tjenesten bemannet med 5 helsesøsterstillinger, jordmor i 60 % stilling og to merkantilt ansatte i deltidsstillinger (hhv. 80 % og 60 %). Revisor har i forbindelse med verifisering av referat fra intervjuet med fagleder ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten fått opplysninger om at tjenesten vil bli styrket med en 100 % stilling som helsesøster og 40 % økning i jordmorstilling. Fagleder mener det er positivt med denne styrkingen og de konsekvenser det vil få for tjenesten, men presiserer at de fortsatt vil ligge under gjeldende normtall for bemanning. Revisor har innhentet Kostra-tall for å søke å belyse kapasiteten i skolehelsetjenesten (se vedlegg 2). Nøkkeltallene gir ikke noe entydig støtte til fagleders bilde av kapasiteten i tjenesten. Skolehelsetjenesten deltar i ulike samarbeidsfora i kommunen. De deltar i skolenes utvidete ressursteam, ansvarsgrupper knyttet til enkeltbarn, Tidlig innsats (TI) i barnehagene og i BUP team. I tillegg har man samarbeidsforum internt i Barne- og familietjenesten, småbarnsteam, skoleteam og ungdomsteam, hvor PPT, barnevern osv. er representert. Revisor har i sin undersøkelse til pedagogisk personale spurt om hvordan de opplever kontakten med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I figuren under ser vi at over halvparten karakteriserer denne som god eller svært god. Det er også en betydelig andel (31,3 %) som svarer at de opplever denne kontakten sånn midt på treet. Under 10 % opplever kontakten som dårlig eller svært dårlig. I kommentarfeltet til dette spørsmålet er hovedtyngden av kommentarene knyttet til lite tilstedeværelse på skolene kombinert med at det er et stort behov for tjenesten hos elevene. - Helhetlig innsats for barn og unge - 24

25 Figur 5. Hvordan opplever du kontakten med helsestasjonen/skolehelsetjenesten? Svaralternativ fra 1-5, der 1= svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=48) ,3 29,2 25 4,2 4,2 6,3 1 Svært dårlig Svært god Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge Virksomhetslederne, fagleder helsestasjons og skolehelsetjenesten og pedagogisk personale i skolene, synes å være samstemte i at behovet for tilstedeværelse fra skolehelsetjenesten er større enn den faktiske tilstedeværelsen. De uttrykker også at det er en sårbarhet knyttet til sykdom eller annet fravær hos helsesøstrene som gjør at det kan gå relativt lang tid mellom de gangene helsesøster er ved skolen, om slike situasjoner oppstår Samarbeid mellom skole og barnevernstjenesten I forvaltningsrevisjonsrapport om barneverntjenesten (2014) var det satt fokus på tjenestens samarbeid med barnehager, helsestasjon og PPT. Fra denne rapporten framgår at disse aktørene har tillit til barnevernet og at det har vært en god utvikling knyttet til samhandling med de øvrige tjenestene. Virksomhetslederne ved skolene forteller at barneverntjenesten er representert i utvidet ressursteam ved skolene. De understreker også viktigheten av å ha den barnevernfaglige kompetansen i teamet, da dette gir et annet perspektiv og kunnskap om andre virkemidler enn det skolen besitter alene. Her drøftes enkeltsaker ut i fra kommunens samlede kompetanse om barn og unge, og tilsvarende muligheter for hensiktsmessige tiltak. Ut over representasjonen i utvidet ressursteam ved skolene, så er kontakten med barnevernet i stor grad knyttet til enkeltsaker. 6 Pedagogisk personale i barnehagene er ikke med i denne framstillingen. Resultatene er ikke vesentlig forskjellig om man inkluderer pedagogisk personale i bhg. - Helhetlig innsats for barn og unge - 25

26 Både barnevernleder og virksomhetslederne ved skolene bekrefter en positiv utvikling i samhandlingen mellom tjenestene. Barnevernleder viser blant annet til at tjenesten for ca 18 mnd siden gjennomførte en runde med felles dager ved skolene, der ansatte i skolene fikk innføring i hvordan barneverntjenesten arbeidet og hvilke regler som regulerte dette. I tillegg arbeidet de med case for at ansatte i skolene skulle forstå barneverntjenestens handlingsrom innenfor dette. Virksomhetslederne viser gjennomgående til disse møtene med barnevernet, og hvordan dette merkbart har påvirket holdningen til tjenesten fra lærernes side. Barnevernleder tror at disse dagene har vært med på å bygge gode og grunnleggende tillitsforhold til barnevernet. Hun viser til at barnevernet, både gjennom kommunens arbeid med Tidlig Innsats og videre gjennom informasjonen til skolene, har lagt et grunnlag for at terskelen for å ta kontakt med tjenesten har blitt mye lavere. I undersøkelsen som er sendt til pedagogisk personale i barnehager og skoler er det spurt om hvordan de opplever kontakten med barneverntjenesten. Resultatene i figuren under viser at over 60 % mener at denne kontakten oppleves som god eller svært god, mens i overkant av 10 % mener at denne kontakten oppleves som dårlig. Figur 6. Hvordan opplever du kontakten med barnevernstjenesten? Svaralternativ fra 1-5, der 1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=51) ,1 23,5 11,8 15, Svært dårlig Svært god Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge 7 Relativt mange personer har ikke svart på dette spørsmålet på grunn av at de har oppgitt at de ikke har hatt kontakt med barnevernet. - Helhetlig innsats for barn og unge - 26

27 Kommentarene til spørsmålet over viser at det fortsatt er noen av det pedagogiske personale som ønsker mer informasjon og tilbakemelding fra barnevernet, og at det ønskes et tydeligere barnevern med hensyn til mulige tiltak. Barnevernleder ser at det kunne vært ønskelig med et ytterligere systemrettet fokus med eksempelvis enda større kontaktflate opp mot andre tjenester, men at dette også handler om prioriteringer opp mot eksempelvis brudd på frister. Ideelt sett skal barnevernet ha en restkapasitet for å kunne håndtere akutte hendelser. Dette har tjenesten per i dag ingen mulighet til. Ved akutte hendelser går dette utover de «vanlige» sakene, og i dette perspektivet er det lett for at det systemrettede arbeidet blir bortprioritert både eksternt og internt. Det enkelte barn stilles opp mot det planmessige arbeidet; og det enkelte barnet vinner selvfølgelig denne dragkampen Samarbeid mellom skole og andre tjenester og aktører Mange av kommunens tjenester er innrettet mot å gi et tilbud til barn og unge, deriblant ulike tjenester innenfor Barne- og familietjenesten og innen virksomhet Kultur, natur og fritid. I tillegg har man aktører som Politi og BUP som yter tjenester overfor barn og unge i kommunen. I denne forvaltningsrevisjonen er det innhentet noe informasjon om skolenes kontakt med Kultur, natur og fritid, og psykologtjenesten for barn og unge. I undersøkelsen til pedagogisk personale ble det stilt spørsmål om behovet for kontakt med ulike tjenester for barn og unge, det ble spurt om den faktiske kontakten og hvordan denne kontakten ble opplevd. Både for Kultur, natur og fritid, og for psykologtjenesten for barn og unge svarer omtrent 70 % at de har behov for kontakt sjelden eller noen ganger. Derimot er det nærmere 30 % som svarer at de ofte eller svært ofte har behov for kontakt med psykologtjenesten for barn og unge. Tilsvarende er det ca 15 % som svarer at de ofte eller svært ofte har behov for kontakt med Kultur, natur og fritid. Når vi så ser på hvordan resultatene er for faktisk kontakt mellom barnehager og skoler opp mot de aktuelle tjenestene, så registrerer vi at ca 10 % har månedlig kontakt, omtrent 30 % en gang i halvåret, mens resten av det pedagogiske personalet har kontakt sjeldnere enn én gang pr år. Av de som har hatt kontakt med disse tjenestene, så er det en stor majoritet som vurderer opplevelsen av kontakten som tilfredsstillende, god eller svært god. Tallene over viser at det er behov for kontakt med disse tjenestene. Det er allikevel ikke etablert faste møtepunkter og relasjoner mellom skolene og disse tjenestene. Enkelte informanter etterlyser blant annet informasjon om hva psykologtjenesten for barn og unge - Helhetlig innsats for barn og unge - 27

28 kan bidra med, spesielt med lav tilstedeværelse fra helsesøster, da de ser at barn og unge kan slite med den psykiske helsen. I intervju med avdelingsleder for Kultur og ungdom (Kultur, natur og fritid) vises det til at man har kontakt med skolene, men at denne kontakten er styrt av behov og ikke er av fast karakter. Den faste kontakten mellom skole og kultur er i forbindelse med virksomhetsledermøter og koordinering av møter i SLT. Derimot utfører Kultur, natur og fritid mye forebyggende arbeid overfor barn og unge, blant annet er de ansvarlig for drift av to ungdomshus i kommunen. Her legges det til rette for mye forskjellig aktivitet, eksempelvis prosjekt ungdomsmønstring. Avdelingsleder Kultur og ungdom mener at de med sine tiltak ønsker å treffe ungdom som normalt ikke deltar på så mye annen aktivitet. Videre viser han til at: Sommer- Malvik er forebyggende på sitt vis. Dette er et tilbud som går over 4 uker i året. Hovedmålgruppa er 10 år og oppover. Dette er i første rekke friluftsaktiviteter med fokus på mestring. På disse aktivitetene er det et spesielt samarbeid med skolene og barnevernet som melder inn unge med spesielle behov. Det blir reservert plasser for disse unge. De øvrige plassene er åpne for alle unge i kommunen. Ser at dette er et godt tilbud. Egenandelen på disse aktivitetene er lav. I noen tilfeller betaler eksempelvis barnevernet egenandelen. Samarbeidet med barne- og familietjenesten har økt på dette området. Det er det samme utgangspunktet for Vinter-Malvik. Avdelingsleder Kultur og ungdom viser også til at de har et utstrakt og godt samarbeid med lag og foreninger i kommunen. Frivilligheten, gjennom lag og foreninger, er i følge avdelingsleder en stor bidragsyter til det forebyggende arbeidet i kommunen. 4.3 Revisors vurdering Malvik kommune har godt etablerte fora for tverrfaglig samhandling på virksomhets- /skolenivå. Ordningen med utvidet ressursteam, hvor rektorene kaller inn til møter på avtalte møtedatoer, synes å være en hensiktsmessig arena for å utnytte den kompetansen som støtte-/hjelpetjenestene besitter. To tjenester er i en særstilling når det gjelder samhandling med skolene, det er PPT og skolehelsetjenesten. Begge disse tjenestene er på skolene til faste dager og er tilgjengelig for skoleledelse, ansatte og elever. Faglederne i begge disse tjenestene tilkjennegir at de ikke har kapasitet til å bidra i tilstrekkelig grad i skolenes systemrettede arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling. I prioriteringen mellom enkelteleven og systemet, så - Helhetlig innsats for barn og unge - 28

29 er det systemet som blir bortprioritert. Både virksomhetsledere og fagledere i de ulike tjenestene for barn og unge tilkjennegir en bekymring for skolehelsetjenestens knappe tilstedeværelse på skolene. Skolehelsetjenesten er den primærforebyggende tjenesten i kommunen, og det synes å være enighet om at barn og unge har et stort og økende behov for nettopp denne tjenesten. Fagleder for helsestasjons og skolehelsetjenesten sier at man vurderer å avvikle helsestasjon for ungdom. Revisor viser i den forbindelse til kommunens ansvar for å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom opp til 20 år. En slik beslutning vil åpenbart svekke dette tilbudet til kommunens ungdom. Vi forutsetter derfor at kommunen uansett organisering sørger for å ivareta sitt ansvar for å tilby helsestasjonsog skolehelsetjeneste også til kommunens ungdommer. Barneverntjenesten synes å ha gjort grep for å senke terskelen for ansatte i skolen i forhold til det å ta kontakt om råd og veiledning. Fagleder viser blant annet til at antallet meldinger til barnevernet i Malvik har økt betraktelig. Gjennom informasjons- og dialogmøter med ansatte i skolene, så er det skapt en større forståelse for hvordan barnevernet jobber og hvilke rammer de har. Dette har videre ført til at holdningen til barnevernet synes å ha fortsatt i en positiv utvikling. Både øvrige tjenester innen BFT og virksomhet Kultur, natur og fritid synes å ha samarbeid med skolene. Dette samarbeidet virker i større grad å være styrt av skolenes aktuelle behov framfor faste relasjoner. Dette støttes både av intervju med virksomhetsledere og av data fra spørreskjemaundersøkelsen. Revisors helhetsvurdering er at kommunen sikrer et hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og unge. Ut i fra de data som revisor har innhentet, så er det etablert gode fora for tverrfaglig samhandling ved skolene. Det virker dessuten å eksistere et hensiktsmessig samarbeid mellom skole og støtte-/hjelpetjenestene i kommunen. Fra PPT og helsestasjons og skolehelsetjenesten er det signalisert at det er kapasitetsutfordringer knyttet til å bidra i det arbeidet med organisasjons- og kompetanseutvikling i skolene (systemrettet arbeid). Revisor mener at dette er uheldig med tanke på helhetlig forebyggende innsats i skolene. - Helhetlig innsats for barn og unge - 29

30 5 SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak I dette siste kapittelet belyser vi arbeidet med Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), og om Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt? 5.1 Revisjonskriterier Malvik kommune har over mange år gjennomført et arbeid knyttet til Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak. I perioden har kommunen hatt en Forebyggingsplan Barn og unge, hvor Malvik kommune har samarbeidet med Politiet, Kompetansesenter Rus Midt-Norge og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Ansvaret for oppfølgingen av denne planen ligger til Malvik kommune ved SLT-koordinator. Forebyggingsplanen har en strategisk del som er gjeldende i fire år, og en handlingsdel som rulleres årlig. I tillegg rulleres strategisk del hvert fjerde år, slik at det også er eldre og nyere versjoner av den strategiske delen. Forebyggingsplan Barn og unge er derfor utgangspunktet for de vurderinger som blir gjort i dette kapittelet. Revisor har derfor sett på følgende områder: Planer og planbehandling Organisering Forebyggende tiltak Underliggende i vurderingen av områdene som er nevnt ligger grunnleggende prinsipper for kvalitetstenkning- og utvikling (kvalitetssirkelen). Dette består i planlegging, gjennomføring, vurdering/evaluering og justering. Gjennom å spore disse elementene i en prosess vil man kunne si noe både om kvaliteten på prosessen og sannsynligheten for gode resultater. Forebyggingsplanen viser til at dette er en av forutsetningene for å lykkes! KRÅD har laget en anbefalt modell for organisering av arbeidet med SLT. Denne består av tre nivå, der styringsgruppen er det øverste organ. Dernest anbefales en arbeidsgruppe på virksomhetsnivå i kommunen, mens man på laveste nivå bør ha en koordineringsgruppe mellom tjenestene på utførernivå. Utførergruppen skal sørge for helheten i tiltakene, knyttet til de identifiserte utfordringene man har i kommunen. - Helhetlig innsats for barn og unge - 30

31 5.2 Data På de følgende sidene vil vi legge fram data for de områdene som omhandler samordning av lokale forebyggende tiltak og oppfølging av forebyggingsplanen i Malvik kommune. Kommunen har opprettet SLT-samarbeid (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) som involverer SLT-koordinator, Politi, Barne og familietjenesten (BFT), virksomhetsledere i barnehager og skoler, og representanter fra rådmannens stab. Styringsgruppe for arbeidet er rådmannens lederteam, ordfører og lensmann Planer og planbehandling Ansvaret for oppfølgingen av forebyggingsplanen er som nevnt lagt til SLT ved koordinator. Revisor har fått tilsendt dokumentasjon som viser at den strategiske delen har ligget fast i perioden , men handlingsdelen er rullert årlig. Det vil si at medlemmene i SLT arbeidsgruppe har gjennomført og dokumentert evaluering av tiltakene i handlingsplanen. I denne dokumentasjonen er det signalisert status for ulike tiltak, og gjort vurderinger knyttet til endring og videreføring av tiltak. Avdelingsleder Kultur og ungdom forteller i intervju at: «Kommunen har en forebyggende plan for perioden , og det er nettopp laga ny oppfølgingsplan. I dette arbeidet har både arbeidsgruppa og styringsgruppa for SLT deltatt. Arbeidet har vært utført med utgangspunkt i en evaluering av arbeidet som er gjennomført. I toårsplan vises det til at en skal jobbe for bedre oversikt over både byggende- og forebyggende innsats i kommunen, både når det gjelder ressursbruk og tiltak. Det er en grenseoppgang for hva som defineres som kriminalitetsforebyggende. Har fokus på åringer ift risikosoner. Dette både med hensyn til samhandling og tiltak. Det meste av det som gjøres kan defineres som forebyggende. SLT kan ikke ha oversikt over alt, men har et hovedfokus på det kriminalitetsforebyggende arbeidet.» Det er føringene i strategisk del som omsettes i konkrete tiltak i handlingsdelen. Tilsendte reviderte handlingsplaner synliggjør at arbeidsgruppen og SLT- koordinator har sørget for å dokumentere de vurderinger som er gjort ved rullering. - Helhetlig innsats for barn og unge - 31

32 5.2.2 Organisering av arbeid i SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er en modell for forebyggende arbeid i kommunene som er utviklet av Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) 8. Målgruppen er barn og unge, og forankringen av arbeidet er lokalt (i kommunen). KRÅD viser til at «SLTmodellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn». I følge SLT-koordinator i Malvik, så er det også et regionalt nivå som bidrar inn i det totale arbeidet. I Malvik kommune er SLT organisert som et samarbeid mellom kommunen, videregående skole og politi. I kommunen er det mange virksomheter som er representert i SLT arbeidet, blant annet skoler, barnehage, barne- og familietjeneste og kultur. Dessuten er det nå tatt initiativ til at man skal sikre overgangen til voksenlivet gjennom å inkludere Nav og Psykisk helse og rus i dette arbeidet. I Malvik utgjør ordfører, lensmann og rådmannens lederteam styringsgruppen for SLT, og disse møtes 1-2 ganger pr år. Arbeidsgruppen i SLT består av virksomhetsledere i kommunen og representanter fra eksterne aktører (politi o.a.) som møtes ca 4 ganger pr år. I tillegg har man en koordineringsgruppe på «utførernivå» som møtes 8-10 ganger pr år og ellers etter behov. Det er koordineringsgruppen som jobber direkte med identifiserte utfordringer i kommunen, og som koordinerer innsatsen fra de ulike tjenestene og aktørene. Rollen til SLT-koordinator er å organisere arbeidet som foregår i styringsgruppe og arbeidsgruppe. Deling av informasjon og kompetanse, samt koordinering av ressurser, er nevnt som de viktigste årsakene for at SLT er viktig. Slik sett er ikke møtene i SLT nødvendigvis ment å fremme felles iverksetting av tiltak. I Malvik er allikevel oppfølging av forebyggingsplanen en del av ansvaret, og slik sett har SLT noen konkrete tiltaksoppgaver. SLT-koordinator er også tillagt ansvar for gjennomføring og informasjon om resultater for UngData-undersøkelsen. Her har SLT-koordinator sørget for gjennomføring, analyse og informasjon om resultatene til involverte aktører i SLT og han har også informert ansatte ved skolene. SLT-koordinator forteller i intervju at arbeidet i SLT i en lengre periode har vært lite aktivt med tanke på møtevirksomhet og informasjonsutveksling. Dette på grunn av at han har vært 8 krad.no - Helhetlig innsats for barn og unge - 32

33 ute i permisjon og at SLT-ansvaret ikke ble overført til andre i denne perioden. Arbeidet med SLT er nå gjenopptatt fra hans side, og møtevirksomhet etc. går nå som normalt. Arbeidet med SLT synes å være kjent og forankret hos virksomhetslederne innen skole. Fra spørreundersøkelsen til pedagogisk ansatte ser vi at det er ca 70 % som ikke kjenner til SLTarbeidet i kommunen, mens i underkant av 30 % vet om kommunens arbeid med dette. Figur 7. Kjenner du til Malvik kommunes arbeid med samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)? Prosent (n=74) ,9 28,4 2,7 Ja Nei Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge Forebyggende tiltak SLT har ikke ressurser til å drifte tiltak. Det viktigste for SLT er å identifisere problemer og kanalisere informasjon til aktører med mulighet for tiltak. Dette er aktører som politi, barnevern, skoler m. fl. SLT er en formidler av informasjon og kunnskap til forbedring av tiltak og driver samordning av arbeidet for best mulig utnyttelse av ressursene. SLT-koordinator viser i intervju til at forebyggende arbeid kan være krevende, og at det er vanskelig å fange opp alle barn og unge i risikosonen. Et viktig arbeid i SLT er å holde kontakt med, og koordinere de ulike fagmiljøene som jobber med barn og ungdom. Her er det etablert møtearenaer for å bidra til godt samspill. Ulike miljø har ulike utfordringer på området. Skoler og barne- og familietjenesten er sentrale aktører på tiltakssida. Andre involverte aktører er ungdomshus, politiet m. fl. SLT-koordinator mener at de unge som er i risikosonen, er de som er identifisert av noen av disse fagmiljøene. Dette kan både være i form av kriminalitet og adferd som kan tyde på utsatthet. - Helhetlig innsats for barn og unge - 33

34 SLT-koordinator ser at det er utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet, men ikke i voldsomme mengder. Han ser fra statistikk og andre data at de unge er «snillere enn noensinne». Men det jobbes med konkrete tilfeller med ungdommer og grupper av ungdommer hvor problematikken er sammensatt. SLT-koordinator har ikke totaloversikten over alle utsatte unge, da noen av disse tilfellene faller inn under eksempelvis barnevernets område. Det som gjerne diskuteres i fellesfora med barnevern, politi og skoler, er gjerne ungdommer som står i fare for å droppe skolen, har rusrelaterte problemer, eller har utagerende oppførsel med mer. Dette har blant annet ført til et konkret initiativ fra SLT om at det etableres en samarbeidsplan mellom skole og politi. Dette er gjort og planen har virket et par år. Konkret gir den føringer for kontakten mellom skole og politi, både mht hyppighet, innhold og hvor møter skal finne sted. Fra virksomhetslederne i skolene får revisor bekreftet at politiet er på besøk ved skolen omtrent én gang pr måned, og at dette møtet er prioritert fra skolenes side. SLT- koordinator viser til at alle de øvrige tjenestene, skole, barnehage, BFT osv, arbeider aktivt med forebyggende tiltak i egen tjeneste. De har også egne fora for samarbeid. BFT har eksempelvis eget ungdomsteam som arbeider konkret med utfordringer i ungdomsgruppen. Innen virksomhet Kultur, natur og fritid, hvor han er avdelingsleder, er det flere tiltak som han mener er konkret forebyggende. Blant annet gjelder dette ungdomshusene, Sommer-Malvik, Vinter-Malvik og Ungdommens kulturmønstring. I tillegg er han veileder for ungdomsrådet, han er barne-unge representant i tilknytting til reguleringssaker/fysiske omgivelser/bygg og SLT-koordinator. 5.3 Revisors vurdering Malvik kommune har i mange år drevet med Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Arbeidet synes godt fulgt opp gjennom kommunens arbeid med planer på området. Det er gjennomført rullering av forebyggingsplanens strategiske del, og handlingsdelen rulleres årlig som følge av vurderinger i SLT arbeidsgruppe og styringsgruppe. Revisor vurderer at planarbeidet er fulgt opp på en tilfredsstillende måte og at arbeidet er gjennomført i tråd med føringer for kvalitet i prosesser (kvalitetssirkelen). Organiseringen av SLT-arbeidet i Malvik følger KRÅD sin anbefaling om tre-nivå modell, der kommunens øverste ledelse pluss lensmann er styringsgruppe. Dernest at man har en arbeidsgruppe på virksomhetsledernivå som samler de fleste tjenester for barn og unge. Videre har man en gruppe som jobber direkte med den aktuelle problematikken i kommunen, med utgangspunkt i ulike tiltak fra de forskjellige tjenestene, også dette i tråd med KRÅD sin anbefaling. Revisor er av den oppfatning at arbeidet med SLT er organisert i tråd med de føringer som er gitt. - Helhetlig innsats for barn og unge - 34

35 Oppgaven som SLT-koordinator utgjør en del av stillingen for avdelingsleder Kultur og ungdom. Koordinatorens oppgave er å være pådriver for, og initiativtaker til, at styringsgruppe og arbeidsgruppe møtes med jevne mellomrom for å utveksle informasjon og kunnskap om barn og unge i kommunen, og spesielt de gruppene som kan være utsatt for en risiko knyttet til kriminalitet eller rus. SLT rår ikke over egne ressurser til tiltak, men koordinator forsøker å følge opp de øvrige tjenestenes forebyggende arbeid. Innen kulturområdet viser han til flere tiltak som kan inkluderes under paraplyen forebyggende tiltak. Revisor vil trekke fram at det har vært en svakhet i kommunens arbeid med SLT at ansvar og oppgaver i koordinators permisjon ikke er overført til andre. Dette har bidratt til at SLTarbeidet i kommunen har vært i et vakuum i nesten et år. Tjenestenes forebyggende arbeid har blitt gjennomført som normalt, men koordineringen og informasjonsflyten stoppet opp. I følge SLT-koordinator er kommunen nå tilbake til normal drift, og SLT-arbeidsgruppe er igjen operativ. Revisor vurderer at kommunen følger opp SLT arbeidet som forutsatt, med unntak av den perioden hvor SLT-koordinator var i permisjon. Det er viktig at oppgaver i kommunen videreføres uavhengig av hvilken person som innehar aktuelle stilling. - Helhetlig innsats for barn og unge - 35

36 6 Høring Et utkast til rapport ble oversendt Malvik kommune den , slik at rådmannen skulle få tilkjennegi sitt syn (jfr. 8 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner). Frist for tilbakemelding fra rådmannen ble satt til Revisor mottok kommunens høringssvar for utkast til rapport den Rådmannen har ingen merknader til rapporten (se Vedlegg 3). - Helhetlig innsats for barn og unge - 36

37 7 Konklusjoner og anbefalinger Revisor har valgt å formulere en overordnet problemstilling for de undersøkelser som skal gjennomføres i denne forvaltningsrevisjonen. Sikrer Malvik kommune et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge? Revisor vil i sine undersøkelser søke å dekke følgende delproblemstillinger: Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag? Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og unge? Har Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt? 7.1 Konklusjon I denne forvaltningsrevisjonen er det satt søkelys på hvordan Malvik kommune sørger for helhetlig forebyggende innsats overfor barn og unge. I samråd med kontrollutvalget er det et gjennomgående fokus på samarbeid og samhandling på tvers av tjenestene, med utgangspunkt i skolenes samarbeid med øvrige tjenester. En samlet vurdering av tjenestene for barn og unge tilsier at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det er etablert rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. I tillegg har revisor indikasjoner på at disse rutinene i stor grad etterleves ute i tjenestene. I samarbeidet mellom skole og hjelpe-/støttetjenestene synes det å være etablert gode samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer. Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge (skolehelsetjeneste, PPT og barnevern). Revisor vurderer det som en svakhet at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til å møte behovet for tjenesten i skolene, og at PPT og skolehelsetjeneste ikke har kapasitet til å bidra mer i det systemrettede arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling. SLT-arbeidet i Malvik kommune synes å være fulgt opp i henhold til gjeldende føringer for dette arbeidet, med unntak av en periode med permisjon for SLT-koordinator. - Helhetlig innsats for barn og unge - 37

38 7.2 Anbefalinger Rådmannen anbefales å: Overvåke situasjonen innen skolehelsetjenesten og PPT med sikte på at tjenestene får gjennomført lovpålagte og planlagte oppgaver, blant annet sikre tilstrekkelig tilstedeværelse for helsesøster ved skolene og at PPT har kapasitet til å bidra i organisasjons- og kompetanseutvikling i skolene. Sørge for at langtidsfravær i stillinger ikke får konsekvenser for oppgaveløsningen, eksempelvis at SLT-koordinators oppgaver blir ivaretatt av andre ved permisjon. - Helhetlig innsats for barn og unge - 38

39 Kilder Lovverk: Lov om barnehager (barnehageloven), Kunnskapsdepartementet Lov om barnevernstjenester (barnevernsloven). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lokale dokument: Revidert plan for BRO-satsingen i Malvik kommune Rutinebeskrivelse overgang ungdomsskole til videregående skole. Rutinebeskrivelse overgang barnehage til barneskole. Andre dokument: NOU: «Det du gjør, gjør det helt.» Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Barne- og likestillingsdepartementet, KS: Sammen for barn og unge. Bedre samordning for utsatte barn og unge Nettsider: malvik.kommune.no ssb.no/kostra - Helhetlig innsats for barn og unge - 39

40 Vedlegg 1 LOVKILDE Hjemmel Tema Opplæringsloven: Kapittel 9, 9a, 9a-1, 9a- Aktivt og systematisk arbeid 3, 9a-4, 9a-5, 9a-6 med skolemiljøet (Forskrift: kapittel 12) (Forebygging) Kapittel 5: 5-6 PPT bistand til skoler i kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling Kapittel 11, 11-1a Skolemiljøutvalg Kapittel 13, 13-3d Foreldresamarbeid (Forskrift: kap 20) Kapittel og 15-4 Opplysningsplikt (barnevern og sosialtjeneste) Forskrift til rammeplan for Kapittel 5: Samarbeid med andre barnehager tjenester og institusjoner i kommunen Lov om kommunale helse- og Kapittel 3: Ansvar for for helsetjenester; omsorgstjenester 3-3, 3-4 helsetjenester i skole og helsestasjonstjeneste, samarbeid, forebygging Kommuneloven Kapittel 4: 23-2 Betryggende kontroll Barnevernloven Kapittel 3: 3-2 Samarbeid - Helhetlig innsats for barn og unge - 40

41 Vedlegg 2 Figur 8. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2013 mot sammenlignbare kommuner og landet Malvik 1653 Melhus 1714 EAKUO Stjørdal Landet uten Oslo EKA16 Sør- Trøndelag EKG07 Kostragruppe Prioritering Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke. Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste., konsern ,2 (2012: 53,9 70,5 59, , ,3 1, Helhetlig innsats for barn og unge - 41

42 Figur 9. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Malvik kommune Malvik Malvik Malvik Malvik Malvik Prioritering Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj pr. innb 0-20 år, konsern Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 65,2 67,6 63, Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 1,3 1,3 1,3 1,3 1, år Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste., konsern Helhetlig innsats for barn og unge - 42

43 Vedlegg 3

44 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Helhetlig innsats for barn og unge

Helhetlig innsats for barn og unge FORVALTNINGSREVISJON Helhetlig innsats for barn og unge Orkdal kommune Mars 2014 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca.

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Gausdal kommune Avtale for samarbeid - overgang barnehage-skole Forord Hovedmålet med planen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Moss kommune - årshjul overgang barnehageskole/sfo

Moss kommune - årshjul overgang barnehageskole/sfo Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 01.05.2012 Bjørn Olavesen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 8 01.06.2013 Torstein Lirhus 01.05.2013 Kommentar:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 3 Mål:... 3 Livslang læring... 4 Tverrfaglig samarbeid... 4 Tilpassa opplæring... 4 Barn med særlige behov...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune

Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune Revidert juni 2014 Innledning Barnehagen og skolen er pedagogiske institusjoner for omsorg, danning, lek og læring.

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906245 : E: A24 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Helhetlig innsats for utsatte barn og unge

Helhetlig innsats for utsatte barn og unge FORVALTNINGSREVISJON Helhetlig innsats for utsatte barn og unge SKAUN KOMMUNE SEPTEMBER 2014 - TITTEL - 1 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatene av forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til

Detaljer

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune En plan for overgangene mellom barnehage og skole, og mellom barneskole og ungdomsskole 2009 Innholdsfortegnelse... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN

Detaljer

Innledning. Ressursteam (R-team)

Innledning. Ressursteam (R-team) Gjelder fra 061014 Innledning I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for seinere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE

OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE Målgruppen for denne folderen er foresatte i Malvik kommune og alle som jobber med barn i overgangen mellom barnehage og barneskole i Malvik

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette. Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE Side 1 Behandling: Behandlet i hovedutvalg skole og oppvekst 07.11.2007 Vedtak: 1. Årshjul for overgangen mellom

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Møtebok KONTROLLUTVALGET. Det var ingen merknader til innkallingen eller sakslisten

Møtebok KONTROLLUTVALGET. Det var ingen merknader til innkallingen eller sakslisten Møtebok Tid Mandag 8. juni 2015, kl. 08.00 10:10. Sted Møterom Bjønnåsen, Rælingen rådhus Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON TIDLIG INNSATS FOR TILPASSET OPPLÆRING

FORVALTNINGSREVISJON TIDLIG INNSATS FOR TILPASSET OPPLÆRING FORVALTNINGSREVISJON TIDLIG INNSATS FOR TILPASSET OPPLÆRING NAMDALSEID 2014 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Namdalseid kommune

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning 1. OLD Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet for arbeidet ved Vikhammer

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

SAMHANDLING BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLE- HELSETJENESTE

SAMHANDLING BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLE- HELSETJENESTE FORVALTNINGSREVISJON SAMHANDLING BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLE- HELSETJENESTE OVERHALLA KOMMUNE 06.05.2014 FORORD Samhandling barnehage, skole og skolehelsetjeneste 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 4

Detaljer

TJENESTER TIL BARN OG UNGE Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

TJENESTER TIL BARN OG UNGE Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport TJENESTER TIL BARN OG UNGE Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 4 2 INNLEDNING... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR [vår 2015] OPPVEKST OG KULTURETATEN HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR Storfjord kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Om skolevegring ulike grader... 2 3. Lovgrunnlag... 2 4. Handlingsplan over 2 nivå... 3 Nivå

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer