Kvalitet i skolen. Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen. Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i skolen. Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen. Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning"

Transkript

1 Kvalitet i skolen Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... iii 1 Innledning Bakgrunn og rammer Problemstillinger og revisjonskriterier Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høring Ressurssituasjonen for skolen i Bamble kommune Elevtall og lærerressurser Utgifter Oppsummering Del 1 - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Forsvarlig system Registrering, håndtering og forebygging av mangler i forhold til regelverket Kvalitetsutvikling Tilstandsrapport Tilstandsrapportens innhold og politisk behandling av rapporten Tilstandsrapporten og annen styringsinformasjon Skolebasert vurdering Skolenes arbeid med skolebasert vurdering Skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med skolebasert vurdering Revisors vurderinger Kommunens forsvarlige system Tilstandsrapport Skolebasert vurdering 24 4 Iverksetting av vedtak i kommunestyret Morsmålsopplæring Del 2 - Tilrettelegging av undervisning i skolen Tilpasset opplæring og tidlig innsats Tilpasset opplæring Tidlig innsats Underveisvurdering Spesialundervisning Avdekke mulig behov for spesialundervisning Saksgang ved utredning av behov for spesialundervisning Lese og skrivevansker Revisors vurderinger Tilpasset opplæring og tidlig innsats Underveisvurdering Spesialundervisning 40 7 Revisors konklusjoner og anbefalinger Telemark kommunerevisjon IKS i

3 Litteratur og kildereferanser I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring IV. Vedlegg 4: Tabeller V. Vedlegg 5: Oversikt mål i handlingsprogram og i tilstandsrapportene VI. Vedlegg 6: Svarfordeling spørreundersøkelse Telemark kommunerevisjon IKS ii

4 Sammendrag Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er bestilt av kontrollutvalget i Bamble kommune. Prosjektet er todelt. Del 1 omhandler i hovedsak kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen og vi har undersøkt; 1. Hvordan er ressurssituasjonen for skolen i Bamble sammenlignet med relevante sammenligningskommuner og hvilke forskjeller er det mellom skolene? 2. I hvilken grad følger Bamble kommune som skoleeier opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? 3. I hvilken grad har administrasjonen iverksatt vedtak i kommunestyret om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag for å kunne gi elevene et bredere språktilbud? 4. Hvordan er kommunens praksis knyttet til språkopplæring for minoritetsspråklige sett i forhold til lovkravene? Del 2 omhandler kommunens arbeid med tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning. Vi har undersøkt; 5. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats? 6. I hvilken grad brukes underveisvurdering i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring? 7. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene ivaretar elevenes rett til spesialundervisning og får lagt til rette opplæringa for elever med spesielle behov? 8. I hvilken grad avdekkes lese- og skrivevansker tidlig i Bamble kommune? I prosjektet er det gjennomført en undersøkelse rettet mot alle lærere i kommunen, det er foretatt intervjuer og vi har gjennomgått sentrale dokument for å svare på problemstillingene. Del 1 Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen Hvordan er ressurssituasjonen for skolen i Bamble sammenlignet med relevante sammenligningskommuner og hvilke forskjeller er det mellom skolene? Vi har sett på lærerressurser og utgiftsnivå for å beskrive ressurssituasjonen. Bamble kommune har en dårligere lærertetthet (flere elever pr lærer) enn dem vi sammenligner med og forskjellen er størst på de laveste trinnene. Tidligere har utgiftene til grunnskole pr elev vært lavere i Bamble kommune enn snittet for landet og sammenlignbare kommuner, men i 2011 er de høyere. Det er betydelige forskjeller på utgiftene pr elev mellom de ulike skolene og det er skolene med best lærertetthet som har de høyeste utgiftene, men det er også skoler hvor lærertetthet og utgiftsnivå pr elev ikke samsvarer, altså at det er andre faktorer enn lærertetthet som forklarer forskjellen. Vi har innenfor rammene av dette prosjektet bare beskrevet ressurssituasjonen, men undersøkelsene har vist noen faktorer som kan undersøkes nærmere for å forklare hvorfor kommunen har fått høyere utgiftsnivå og fortsatt noe lavere lærertetthet. Disse faktorene er skolestruktur, organisering på den enkelte skole, elevtall og omfang av spesialundervisning. I hvilken grad følger Bamble kommune som skoleeier opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Kommunen har tatt i bruk et nytt kvalitetssikringssystem som brukes i mange andre kommuner i landet. Systemet kan både sikre at det avdekkes og forebygges forhold i strid Telemark kommunerevisjon IKS iii

5 med lov og forskrift og at det iverksettes tiltak. Det gir en god ramme for kommunens forsvarlige system, men på noen områder mener vi at kommunen bør legge inn egne rutiner og gjøremål for å tilfredsstille alle krav i opplæringsloven. Slik det er nå sikrer ikke systemet en god nok kvalitetssikring på alle områder, f.eks. at elever faktisk får den spesialundervisningen de har krav på. Våre undersøkelser har vist at det er tiltak skolene gjennomfører bl.a. knyttet til tidlig innsats, som ikke lagt inn i systemet. Det gjør at skoleeier ikke får fulgt opp skolene på disse områdene i kvalitetssikringssystemet. Vi mener derfor at systemet slik Bamble kommune bruker det, ikke fullt ut tilfredsstiller de krav som er satt til kvalitetssikring. Administrasjonen bør sikre at viktige rutiner og tiltak som er innført for å sikre krav i opplæringsloven, legges inn i systemet. Systemet har også elementer i seg som gjør at det kan bidra til kvalitetsutvikling. Vi mener at kommunen bør bruke tilstandsrapporten mer aktivt i kvalitetsutviklingsarbeidet og bruke den i større grad som grunnlag for dialog mellom administrasjon og kommunestyre om prioriteringer og målsettinger innenfor skole. Kommunen har en syklus for rapportering som kan sikre god styringsinformasjon til kommunestyret som skoleeier, men gjennomgangen viser at sammenhengen mellom de ulike dokumentene kan bli bedre. Administrasjonen kan informere mer om tiltak, og da særlig om konkrete tiltak som planlegges. Dette vil kunne involvere skoleeier enda mer i arbeidet med kvalitetsutvikling. Skoleforum kan også bidra til dette. Skolene har elementer av et system som sikrer skolebasert vurdering, men det er viktig at arbeidet med fagplaner/lokale læreplaner sees i sammenheng med den skolebaserte vurderingen. Kommunen har ikke rutiner som fullt ut sikrer at skoleeiers ansvar for at skolene gjennomfører skolebasert vurdering blir overholt. Samlet sett mener vi at Bamble kommune til en viss grad får fulgt opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved at kommunen har på plass rammene for et forsvarlig system, at det utarbeides årlige tilstandsrapporter og at skolene har elementer av et system som kan sikre skolebasert vurdering. I hvilken grad har administrasjonen iverksatt vedtak i kommunestyret om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag for å kunne gi elevene et bredere språktilbud? Administrasjonen har tatt opp temaet med lærernes organisasjoner og rektorene. De har også oppfordret til samarbeid på tvers av skoler. Vi mener at dette ikke er tilstrekkelig for at vedtaket er iverksatt. Administrasjonen burde vært tydeligere på om dette var gjennomførbart eller ikke, og rapportert tilbake til kommunestyret på hva som var gjort. Administrasjonen burde også tydelig ha redegjort for kostnadene ved et bredt språktilbud og bedt kommunestyret som skoleeier å vurdere om dette var noe en ønsket å prioritere økonomisk. Hvordan er kommunens praksis knyttet til språkopplæring for minoritetsspråklige sett i forhold til lovkravene? Kommunen tilbyr tospråklig fagopplæring på morsmål. Dersom de ikke får morsmålslærer tilbys elevene mer grunnleggende norsk. Dette er en praksis som er i tråd med intensjonen i lovverket. For noen enkeltelever med svært svake språkferdigheter kan kommunen være forpliktet til å tilby opplæring i morsmål i tillegg til tospråklig morsmålsopplæring. Vi har ikke foretatt kontroll av slike enkelttilfeller, men fått opplyst at en skole har gitt slik opplæring. Telemark kommunerevisjon IKS iv

6 Del 2 Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats? Kommunen har et system som sikrer at skolene har grunnlag for å drive tilpasset opplæring og har tatt i bruk nye kartleggingsverktøy som kan gjøre dette arbeidet enda bedre. Skolene kan i større grad sikre at resultatene av kartleggingene brukes til å tilpasse opplæringen, også for de faglig sterke elevene. Arbeidet kommunen har gjort gjennom prosjektet vurdering for læring og videreføring av prosjektet er et viktig tiltak i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring. Kommunen har egne rutiner for overgang mellom barnehage og skole og for et tverrfaglig samarbeid knyttet til skolestart for førsteklassingene, som ledd i arbeidet med tidlig innsats. Det er ikke gjort noen konkret vurdering av behov for økt lærertetthet. Dette har vært opp til skolene. Gjennomgangen av lærerressursene viser at det er særlig på trinn at Bamble kommune har lavere lærerressurser enn dem vi sammenligner med. Revisor mener at skoleeier bør se nærmere på fordeling av ressurser mellom trinn og trinn. Kommunen har igangsatt en prosess for å få til mer tilpasset opplæring slik at behovet for spesialundervisning skal bli mindre. Budsjettmodellen er lagt om for å stimulere til økt brukt av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. En slik endring kan i en overgangsperiode gi behov for økte ressurser, for å ivareta elever med behov for spesialundervisning. Den effekten som en antar at bedret tidlig innsats kan gi, gir ikke resultater på de høyeste trinnene med en gang. Kommunen sikrer til en viss grad at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats, men bør vurdere ressursbruk og ytterligere tiltak for å sikre tidlig innsats. I hvilken grad brukes underveisvurdering i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring? Kommunen har et system som sikrer grunnlag for underveisvurderingen og at eleven kan kjenn til vurderingen, men undersøkelsen vår viser at praksis kan bli bedre. Undersøkelsen gir grunn til å tro at elevene i litt for liten grad vet hva de har behov for mer opplæring i og at lærer heller ikke i stor nok grad får innrettet opplæringen slik at elevene får trent på de områdene de har behov for. Kommunens satsing på prosjektet vurdering for læring og oppfølgingen av dette kan bidra til at underveisvurderingen i større grad brukes for å sikre tilpasset opplæring i praksis. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene ivaretar elevenes rett til spesialundervisning og får lagt til rette opplæringa for elever med spesielle behov? Kommunen har rutiner for å følge lovkrav om spesialundervisning, men vi så av saksgjennomgangen at arbeidet kan bli bedre i praksis. Dokumentasjonen i saksmappene var ikke tilstrekkelig. Vedtakene var i varierende grad i tråd med krav om individualisert vedtak. Kvaliteten på individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter varierte, noen var bra og viste en god sammen heng mellom mål i planene, gjennomført undervisning og evaluering av tiltakene, men generelt kan skolene bli flinkere på å evaluere tiltakene og justere tiltakene ved behov. Kommunen har en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som utarbeider sakkyndige vurderinger. Våre undersøkelser tyder på at PPT bidrar til noe kompetanseutvikling i skolene, men at de i større grad kan bidra i forhold til organisasjonsutvikling. Dette forutsetter Telemark kommunerevisjon IKS v

7 imidlertid en noe tydeligere avklaring av PPTs rolle og hvordan et slikt bidrag er tenkt. Den prosessen som er startet i kommunen for å se på PPTs fremtidige struktur, organisering og arbeidsform, kan bidra til nettopp dette. I hvilken grad avdekkes lese- og skrivevansker tidlig i Bamble kommune? Vår gjennomgang viser at lese og skrivevansker i hovedsak avdekkes i 5. trinn eller tidligere. Fokuset på tidlig innsats indikerer at kommunen burde avdekket dette noe tidligere og at vi kan forstå tidlig som trinn. Bruk av SOL (systematisk observasjon av lesing) kan gjøre at skolene får avdekket lesevansker tidligere. På bakgrunn av våre undersøkelser vil vi anbefale at kommunen; 1. Iverksetter tiltak for å sikre at saksbehandling og vedtak om spesialundervisning er i tråd med kravene og at dokumentasjonen er fullstendig. 2. Iverksetter tiltak som sikrer bedre oppfølging og evaluering av de spesialpedagogiske tiltakene på skolene og at arbeidet dokumenteres. 3. Vurderer ressursfordelingen mellom trinn og trinn og behovet for økt lærertetthet på de laveste trinnene og andre tiltak for å sikre tidlig innsats. 4. Utvider tilstandsrapporten slik at den omfatter sentrale områder for kommunen, som tidlig innsats og spesialundervisning. Rapporten bør være i tråd med kravene som er satt. Den bør sees i sammenheng med den øvrige rapporteringen på skole. 5. Sikrer at arbeid med fagplaner/lokale læreplaner er del av arbeidet med kvalitetsutvikling og sees i sammenheng både med arbeidet som gjøres på skolebasert vurdering og arbeid med tilpasset opplæring. 6. Etablerer rutiner for å følge opp skolenes gjennomføring av skolebasert vurdering i tråd med kravene. 7. Sikrer at kvalitetssikringssystemet omfatter alle kommunens rutiner som brukes for å sikre at krav i opplæringsloven følges, og vurdere om systemet kan brukes til å avdekke og følge opp forhold på flere områder (som at elever får den spesialundervisningen de har krav på). Telemark kommunerevisjon IKS vi

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer Prosjektet stod som første prosjekt i plan for forvaltningsrevisjon som er vedtatt av kontrollutvalget og kommunestyret. Bakgrunnen for prosjektet er at kommunen ikke har hatt ønskede læringsresultater innenfor skole. Dessuten har kommunen påpekt at de ikke har et godt nok tilbud til elever med store adferds- og motivasjonsproblemer og et stort omfang av elever med spesialundervisning. I planen var det skissert to ulike prosjekt; arbeid med kvalitet i skolen og barn med spesielle behov. Kontrollutvalget ønsket at revisjonen skulle se på begge temaene og prosjektet er utvidet og gjennomført i to deler. Siden hovedtema for prosjektet var skole, er det satt fokus på spesialundervisningen for å belyse temaet barn med spesielle behov. Del en omfatter arbeid med kvalitet i skolen generelt og del to arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Kontrollutvalget ønsket også at vi skulle se på morsmålstilbudet i kommunen og ha spesielt fokus på innsatsen for å avdekke lese- og skrivevansker. Arbeid med kvalitet i skolen har en faglig side og en ressursside. Administrasjonen var opptatt av at også ressurssiden ble belyst og vi har derfor tatt med dette som en del av prosjektet, selv om fokus er rettet mot arbeidet med den faglige kvalitetssikringen og - utviklingen. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. Fokus på kvalitet og læringsresultater Det har over tid vært fokus på kvalitet og læringsresultater i norsk skole. Kunnskapsløftet er en reform som har blitt gradvis innført siden Reformen omtales som en styrings, leder og kompetansereform, hvor målet er å bedre kvaliteten i undervisningen. Gjennom reformen er det kommet tydeligere krav om styring fra skoleeiers side. Det er kommunestyret som i utgangspunktet er skoleeier, men i praksis vil også administrativt nivå være skoleeier. 1 Det er stilt konkrete krav til kommunene som skoleeiere for å sikre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Det er satt fokus på at skolene i større grad skal sikre tilpasset opplæring for å kunne få bedre læringsresultater, og det er stilt krav om underveisvurdering som skal bidra til at det gis tilpasset opplæring. Nasjonalt har det også blitt satt fokus på spesialundervisningen og at måten den har vært organisert på ikke har gitt de resultatene som en ønsker. I Bamble har dette også vært tema over tid, fordi kommunen har hatt en økende andel elever med spesialundervisning de senere årene. 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier I dette prosjektet skal vi se på kommunens arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Dessuten skal vi se på arbeidet med å sikre tilpasset opplæring og tidlig innsats slik at den enkelte elev skal få tilfredsstillende utbytte av undervisningen. I prosjektet ser vi også på spesialundervisning, som skal ivareta elever med spesielle behov. Vi har utarbeidet 1 Utdanningsdirektoratet har i veileder for tilstandsrapporten definert begrepet skoleeier som både rådmann og skolefaglige ansvarlige, samt kommunestyret, formannskapet og faste utvalg/komiteen etter kommuneloven med skole som formål/virksomhet. Telemark kommunerevisjon IKS 7

9 problemstillinger for å belyse temaene i prosjektet. For å svare på problemstillingene er det utledet revisjonskriterier 2. Det er redegjort nærmere for revisjonskriteriene i vedlegg 2. Problemstillingene med tilhørende revisjonskriterier er vist nedenfor: 1. Hvordan er ressurssituasjonen for skolen i Bamble sammenlignet med relevante sammenligningskommuner og hvilke forskjeller er det mellom skolene? Dette er en problemstilling hvor vi kun skal beskrive ressurssituasjonen og vi har ikke revisjonskriterier. 2. I hvilken grad følger Bamble kommune som skoleeier opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Vi har utarbeidet følgende revisjonskriterier for å svare på problemstillingen; Kommunen må ha et forsvarlig system som skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, som sikrer at det settes i verk tiltak der dette er nødvendig og at det fungerer forebyggende. Det forsvarlige systemet bør bidra til kvalitetsutvikling. Det skal utarbeides en årlig rapport som omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø for grunnskoleopplæringen i kommunen som gis til barn og unge. Det bør settes konkrete mål på områdene. Registrering av avvik på manglende kvalifisert vikar og bortfall av timer skal være del av tilstandsrapporten fra og med Rapporten skal drøftes av kommunestyret. Administrasjonen må sikre kommunestyret nødvendig styringsinformasjon, slik at de kan ivareta sitt ansvar som skoleeier. Den årlige rapporten bør sees i sammenheng med kommunens rapporterings- og styringssystem og være del av arbeidet med kvalitet i skolen. Den enkelte skole må ha et system som sikrer at en kontinuerlig får vurdert om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen medvirker til å nå målene i læreplanen. Vurderingen skal være skriftlig og se måloppnåelse i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. Skoleeier har ansvar for at skolene gjennomfører skolebasert vurdering, og skal ha dokumenterte rutiner for å innhente skriftlig dokumentasjon på skolenes arbeid med skolebasert vurdering. 3. I hvilken grad har administrasjonen iverksatt vedtak i kommunestyret om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag for å kunne gi elevene et bredere språktilbud? Vi tar her utgangspunkt i følgende revisjonskriterium for å svare på problemstillingen; Administrasjonen skal ha vurdert mer fleksibel bruk av lærere i smale fag, for å gi elevene et bredere språktilbud utover engelsk og tysk, og eventuelt rapportert tilbake dersom dette ikke var mulig å iverksette. 2 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 8

10 4. Hvordan er kommunens praksis knyttet til språkopplæring for minoritetsspråklige sett i forhold til lovkravene? Vi tar her utgangspunkt i følgende revisjonskriterium for å svare på problemstillingen; Kommunen skal tilby minoritetsspråklige elever særskilt norskopplæring og dersom det er nødvendig, har eleven rett til enten morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen kan tilby annen tilpasset opplæring, dersom kommunen ikke kan gi morsmålsopplæring med eget undervisningspersonell. 5. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats? Vi har utledet følgende revisjonskriterier for å svare på problemstillingen; Skoleeier skal ha et forsvarlig system som sikrer at opplæringen ved den enkelte skole tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Kommunen skal ha en ekstra innsats rettet mot elever på 1-4 trinn med svake ferdigheter i lesing og regning, bl.a. særlig høy lærertetthet. Både utvidet lærertetthet og andre tiltak må vurderes, og det er skoleeier som skal vurdere dette. 6. I hvilken grad brukes underveisvurdering i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring? Vi tar her utgangspunkt i følgende revisjonskriterium for å svare på problemstillingen; Det skal foretas systematisk og kontinuerlig underveisvurdering som brukes for å sikre kravet i opplæringsloven om tilpasset opplæring. Det skal sikres underveisvurdering gjennom hele skoleåret, det skal gjennomføres halvårsvurderinger og halvårlige elevsamtaler som skal dokumenteres. 7. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene ivaretar elevenes rett til spesialundervisning og får lagt til rette opplæringa for elever med spesielle behov? For å svare på problemstillingen har vi satt opp følgende revisjonskriterier; Skoleeier skal sikre at elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring skal få spesialundervisning. Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig. Saksgangen knyttet til vedtak om spesialundervisning og oppfølging/evaluering av spesialundervisningen som gis, bør være i tråd med veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Vi ser på; o saksbehandlingstid og foreløpig melding o krav om at saken er forsvarlig utredet, o krav om skriftlighet og begrunnelse, o foreldre/elev skal informeres og kunne uttale seg i forbindelse med utredning og vedtak om spesialundervisning. Dette omfatter samtykke til utredning hos PPT og vedtak om spesialundervisning, kjenne til sakkyndig vurdering og anledning til å komme med uttale og være med på utforming av tilbudet om spesialundervisning, foreldrene skal underrettes om vedtaket, o at vedtaket skal være individualisert, o krav til individuell opplæringsplan, o krav til halvårlig dokumentasjon av undervisningen som er gitt og vurdering av utviklingen til eleven, som også skal sendes foreldre/elev Telemark kommunerevisjon IKS 9

11 Kommunen skal ha en pedagogisk psykologisk tjeneste som skal utarbeide sakkyndig vurdering for elever med behov for spesialundervisning og hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. 8. I hvilken grad avdekkes lese- og skrivevansker tidlig i Bamble kommune? Dette er en beskrivende problemstilling og vi har ikke utledet revisjonskriterier. 1.3 Avgrensing Dette prosjektet gir ikke en helthetlig vurdering av Bamble kommune som skoleeeier eller skolesektoren i kommunen. Vi har vurdert kommunens arbeid ut fra de revisjonskriterier som er utledet. Vi undersøker kun grunnskoleopplæringen for barn og unge, vi ser ikke på grunnskoleopplæringen for voksne. Delen om ressurssituasjonen er kun beskrivende, å forklare forskjellene ligger utenfor rammene til dette prosjektet. Vi identifiserer imidlertid mulige årsaksfaktorer. I prosjektet undersøker vi om kommunens forsvarlige system kan bidra til å sikre kvalitet og kvalitetsutvikling, ikke hvorvidt systemet kommunen har tilfredsstiller kravene på hvert enkelt område, med unntak av at vi har undersøkt nærmere krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi har heller ikke kontrollert den enkelte skoles interne rutiner. Dokumentasjonskravet som er satt til underveisvurderingen er ikke kontrollert og det er heller ikke foretatt noen faglig vurdering av underveisvurderingen som gjøres. Vi baserer oss her på rektorenes, lærernes og elevenes vurderinger av dette. Vi har gjennomgått saksmapper til elever som har blitt uredet med tanke på behov for spesialundervisning. Det er kun deler av saksbehandlingen som er kontrollert, i tråd med revisjonskriteriene som er satt opp. Vi har ikke vurdert de faglige vurderingene som er gjort i den sakkyndige vurderingen, kun sett på om den er utarbeidet. 1.4 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon og kvalitetssikret i tråd med standarden. 3 I tråd med standarden har vi benyttet ulike metoder for datainnsamling, både intervju, statistisk analyse og gjennomgang av relevant dokumentasjon for temaet. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot lærere i kommunen og gjennomgått 3 Gjeldende RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre med virkning fra 1 februar 2011, og er gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 10

12 dokumentasjon knyttet til vedtak om spesialundervisning og oppfølging av undervisningen. Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er nærmere omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 1.5 Høring Revisor har presentert funn i prosjektet i to høringsmøter med administrasjonen i kommunen og rapporten er sendt på høring. Høringen har ført til at vi har foretatt presiseringer i del 1, 2, 3, 4 og 6.2. Presiseringene har ikke hatt betydning for konklusjonene i rapporten, men vi har valgt å presisere siste anbefaling. Høringsuttalelsen fra kommunen ligger i sin helhet i vedlegg 1. 2 Ressurssituasjonen for skolen i Bamble kommune Hvordan er ressurssituasjonen for skolen i Bamble sammenlignet med relevante sammenligningskommuner og hvilke forskjeller er det mellom skolene i kommunen? 2.1 Elevtall og lærerressurser Kommunen har over tid hatt en dårligere lærertetthet enn landsgjennomsnittet. Dette er påpekt i det årlige utfordringsnotatet som kommunen utarbeider som grunnlag for budsjett og handlingsprogram. Vi har undersøkt de fire siste utfordringsnotatene som er utarbeidet, og behovet er påpekt i alle dokumentene / / / / /12 Lærertetthet trinn Landet Lærertetthet trinn Bamble Lærertetthet trinn Landet Lærertetthet trinn Bamble Figur 1 Utvikling i lærertetthet for landet og Bamble kommune. Kilde Skoleporten Lærertetthet beregnes ut fra forholdet mellom elevtimer og lærertimer og sier noe om størrelsen på gruppen. Et lavt tall indikerer at det er få elever på gruppen og dermed høy lærertetthet. I figur 1 er lærertetthet vist for barnetrinn og ungdomstrinn for landet og Bamble kommune. Timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er inkludert. Figuren viser at lærertettheten har blitt bedre. I del 6 er lærertetthet for trinn og trinn vist. Den er lavest i Bamble på trinn. På trinn har Bamble en lærertetthet som er omtrent som landet og egen kommunegruppe. Telemark kommunerevisjon IKS 11

13 Bamble kommune har de senere årene hatt fallene elevtall. Antallet innbyggere 6 15 år i kommunen har blitt redusert med 15 prosent fra 1. januar 2006 til 1. januar 2012 og antallet har gått ned hvert år. Nedgangen var størst siste år. Ser vi på de fire siste skoleårene, har elevtallet vært relativt stabilt for trinn, mens det har falt for trinn og trinn, se figur Kvalitet i skolen Bamble kommune 1-4 trinn 5-7 trinn 8-10 trinn 2008/ / / /12 Figur 2 Utvikling i elevtall Bamble kommune. Kilde SSB En gjennomgang av lærerårsverk pr elev, altså hvor mange elever som må dele på et ett lærerårsverk viser at det er betydelige forskjeller mellom skolene i kommunen. Vi har sett på tallene for perioden fra 2008/09 til 2011/12. Rektorene mente at de i hovedsak fikk rapportert lærerressursene på riktig trinn, og at det i liten grad ville være lærerressurser som rapporteres på trinn, men hvor lærer også jobber på trinn. Skolene må sette inn flere lærerressurser på de høyere trinnene, både fordi elevene har flere timer og fordi det er fag hvor det er behov for å dele klassene, som kunst og håndverk og 2. fremmedspråk. Dette er imidlertid likt for skolene / / / / tr 5-7 tr Langesund 8-10 tr 1-4 tr 5-7 tr Stathelle /Grasmyr 8-10 tr 1-4 tr 5-7 tr 8-10 tr 1-4 tr 5-7 tr 8-10 tr 1-4 tr 5-7 tr Rugtvedt Rønholt Herre 8-10 tr Figur 3 Antall elever pr lærerårsverk for de ulike trinnene på skolene i Bamble kommune. Kilde GSI. Telemark kommunerevisjon IKS 12

14 Kvalitet i skolen Bamble kommune Bamble kommune har over tid hatt en høyere andel elever med spesialundervisning, men den samme forskjellen gjelder ikke når vi ser på hvor mange timer som brukes til spesialundervisning sett i forholdt til antall undervisningstimer. Se figur Andel elever med spesialunder visning Andel timer med spesialunder visning 0 Bamble Grimstad Kragerø Holmestrand Kom.gr 8 Landet u Oslo Figur 4 Oversikt over omfang av spesialundervisning. Kilde SSB Det er store forskjeller mellom skolene i bruk av spesialundervisning. Generelt brukes det minst på de laveste trinnene. Vi har sett på andel elever som mottar spesialundervisning ved de ulike skolene siste skoleår, og det varierte fra 5 % til 10 % for trinn, fra 10 % til 26 % for trinn og fra 12 % til 28 % for trinn. KOSTRA viser at Bamble kommune tidligere har hatt lærere med bedre utdanning enn landsgjennomsnittet og egen kommunegruppe, men ikke siste år. 4 Vi har sett spesielt på tre kommuner i egen kommunegruppe. Lærerne i Bamble har høyere utdanningsnivå enn lærere i Kragerø, men ikke enn lærere i Holmestrand og Grimstad. 2.2 Utgifter Bamble kommune har hatt en lavere brutto utgift til grunnskolesektoren pr innbygger 6 15 år enn både landet og egen kommunegruppe, men i 2010 var utgiftene omtrent på nivå med egen kommunegruppe og i 2011 var utgiftene i Bamble kommune høyere enn både landet og egen kommunegruppe (se også tabeller i vedlegg 4). Vi bruker brutto utgift for å kunne si noe om produktiviteten, hvor mye det koster for kommunen å produsere tjenesten til innbyggeren. Utgift til grunnskolesektor omfatter utgift til grunnskole (som også omfatter administrasjon og pedagogisk psykologisk tjeneste), spesialskoler, skolefritidsordning (SFO), skolelokaler og skoleskyss. Vi skal se spesielt på utgiftene til grunnskole, men ser først på de andre utgiftene knyttet til grunnskolesektoren. Bamble kommune har ingen spesialskoler. Bamble kommune har de tre siste årene hatt en høyere brutto utgift til SFO målt pr innbygger 6 9 år enn landet og egen kommunegruppe. Forskjellen har vært betydelig fra landsgjennomsnittet. En årsak til kostnadsforskjellen kan være at kommunen har flere brukere med full plass, som trolig gir flere oppholdstimer. Kostnad pr oppholdstime ville gitt et annet 4 I KOSTRA grupperer SSB kommunene i kommunegrupper etter størrelse, utgifter og inntekter. Telemark kommunerevisjon IKS 13

15 bilde av kostnadsnivået, men dette er ikke vist i KOSTRA. Bamble kommune har også høyere inntekter knyttet til SFO, både fra staten og fra foreldrene. Dette gjør at kommunen ikke bruker mer av kommunens frie inntekter til å dekke kostnaden til SFO. De siste tre årene har Bamble kommune hatt noe høyere brutto utgift til skolelokaler målt pr innbygger 6 15 år sammenlignet med landet og egen kommunegruppe, og kommunen har de tre siste årene hatt en betydelig høyere utgift til skoleskyss pr elev som får skoleskyss enn landet og egen kommunegruppe (se vedlegg 4). Først i 2011 har Bamble kommune hatt høyere brutto utgift til grunnskole pr innbygger 6 15 år enn landet og egen kommunegruppe, se figur 4 neste side. Utgift til grunnskole omfatter bl.a. lønn til lærere, assistenter og administrativt personale på skole, utgifter til pedagogisk psykologisk tjeneste og materiell som brukes i undervisningen. Bamble kommune hadde i 2010 og 2011 en lavere kostnad til undervisningsmateriell pr elev enn dem vi sammenligner med, men en høyere kostnad til inventar og utstyr. Dersom vi ser på netto utgift, som viser hvor mye av kommunens frie inntekter som brukes på grunnskole, er den også høyere for Bamble pr innbygger 6 15 år, sammenlignet med landet og egen kommunegruppe (se vedlegg 4). Analyse av regnskapstallene til Bamble kommune viser at det er store forskjeller i utgifter til Bamble Kom gr 8 Landet u Oslo Figur 5 Brutto utgift til grunnskole pr innbygger 6-15 år. Kilde SSB grunnskole pr elev på de ulike skolene. Vi har sett at fallende elevtall gir betydelig utslag. Vi har derfor beregnet et snitt av to skoleår for å få elevtall for regnskapsåret. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig elevtall for to skoleår, er forskjell i utgift pr elev kr mellom skolene med høyest og lavets utgifter i I 2010 var forskjellen på kr. Vi har her sett på alle skolene samlet, og det vil være forskjeller på om det er en barneskole, ungdomsskole eller 1 10 skole. Ungdomsskolene er dyrere å drifte enn barneskolene. Ser vi på 1 10 skolene er forskjellen mellom den med høyest og lavest utgift på kr pr elev i 2010 og kr pr elev i Skolene med lavest utgift har også dårligst lærerressurs, men det er skoler som har relativt likt utgiftsnivå, men ulik lærerressurs. Utgift til grunnskole i Bamble kommune omfatter mer enn utgiftene til de enkelte skolene. 5 Netto utgift som ikke var ført på skolene utgjorde 11 prosent av den totale utgiften til grunnskole i 2010 og Disse 11 prosentene omfatter bl.a. utgifter til administrasjon, pedagogisk psykologisk tjeneste, morsmålsundervisning og spesialpedagogisk ressursteam. Selv om Bamble kommune nå har fått en høyere brutto utgift til grunnskole pr innbygger 6 15 år enn landet og egen kommunegruppe, har kommunen fortsatt en lavere lærertetthet. Vi har sett på utgifter og lærerressurser i tre kommuner i Bambles kommunegruppe; Kragerø, Grimstad og Holmestrand. Kragerø har en høyere utgift pr innbygger 6 15 år, og bedre 5 I utgift til grunnskole inngår ikke utgift til lokaler, skoleskyss, skolefritidsordning Telemark kommunerevisjon IKS 14

16 lærertetthet enn Bamble har og Grimstad har samlet sett en dårligere lærertetthet enn Bamble. Holmestrand har en bedre lærertetthet enn Bamble på barnetrinnet, men ikke på ungdomstrinnet. Når en ser bort fra spesialundervisning, har også Holmestrand en bedre lærertetthet for trinn samlet. Vi har sett spesielt på ressurssituasjonen for grunnskole for Bamble og Holmestrand, og det er noen forskjeller; Holmestrand har hatt stigende elevtall, mens Bamble har hatt fallende. Med fallende elevtall kan inntektene falle mer enn de faktiske utgiftene. Det blir færre elever å fordele de administrative utgiftene på, noe som kan gjøre at utgiften pr elev stiger mer enn økningen i lærertetthet. Holmestrand har mindre spesialundervisning enn Bamble. Det å bruke mye ressurser på spesialundervisningen vil gi økt lærertetthet. Men det kan også gi økte utgifter til PPT og en høyere utgift forbundet med administrasjon av spesialundervisningen, noe som ikke vil gi utslag på lærertettheten. Bamble har hatt en sterkere vekst i lønnsutgiftene enn Holmestrand de siste årene. Holmestrand har bare en ungdomsskole og jevnere fordeling av elevmassen på de resterende 1 7 skolene som er kommunale. Bamble kommunen har noen små og mellomstore skoler og en stor 1 7 skole. Holmestrand bruker mindre ressurser på ungdomsskolen og har også lavere lærertetthet her. Vi har ikke kjennskap til utgifter knyttet til grunnskole som ikke føres på skolene, som PPT, for Holmestrand kommune, men ser at dette utgjør en del ressurser i Bamble. Bamble har en høyere andel kontaktlærere. Kommunen har valgt å følge rådet som er gitt nasjonalt om at det ikke skal være så mange elever pr kontaktlærer. Dette gir en noe høyere lønnsutgift. Holmestrand har eldre lærere, som kan ha høyere ansiennitet, og et bedre utdanningsnivå på lærerne. Dette skulle tilsi at Holmestrand kan ha et høyere lønnsnivå, men de bruker en mindre del av ressursene til grunnskole på lønn enn det Bamble gjør. 2.3 Oppsummering Bamble kommune har fortsatt lavere lærertetthet enn landet har, men forskjellen har avtatt. Det er store forskjeller mellom skolene på antall elever pr lærerårsverk. For skoleåret 2011/12 var det rundt seks flere elever pr lærerårsverk for 1 4 trinn på skolen med lavest lærertetthet sammenlignet med den som hadde best. Bamble kommune har en lavere lærertetthet for trinn enn dem vi sammenligner med. Forskjellen er ikke så stor for trinn. Det er flere elever i Bamble som får spesialundervisning, relativt sett, men de får færre timer enn dem vi sammenligner med. Bamble kommune har tidligere hatt en lavere utgift pr elev til grunnskole enn dem vi sammenligner med, men har nå en høyere utgift. Det er store forskjeller mellom skolene i hvor høy utgiften er pr elev. Vi har sett at det er en sammenheng mellom utgiftsnivå og lærertetthet, men at lærertetthet forklarer ikke alt. Vi har identifisert noen faktorer som kan sees nærmere på for å belyse hvorfor kommunen har høyrere utgifter og dårligere lærertetthet; fallende elevtall, spesialundervisning, lønnsnivå, skolenes interne organisering og skolestruktur. Telemark kommunerevisjon IKS 15

17 3 Del 1 - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling I hvilken grad får Bamble kommune som skoleeier fulgt opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Både opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven har satt krav til kommunen som skoleeier om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Det er redegjort nærmere for dem i vedlegg 2. Kravene innebærer at arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i skolesektoren skal bestå minimum av; Et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt, jf. opplæringsloven Utarbeiding av en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven Skolebasert vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven Forsvarlig system Kommunalsjefen oppgir at de har tatt i bruk 1310.no fra Moava for å sikre at skolene har et forsvarlig system etter opplæringslovens Dette systemet ble tatt i bruk sommeren Kommunen hadde tidligere et system for kvalitetsvurdering, som ble utarbeidet i etterkant av et tilsyn fra fylkesmannen i april Kommunalsjefen opplyser at de ikke har fått noen endelig bekreftelse på at endringene de gjorde lukket avvik som ble gitt. Kommunen har lagt opp til årlig evaluering av 1310.no. Rektorene opplyser at personalet på skolene ikke bruker 1310.no. Det er et administrativt system og det er ledelsen som har tilgang til systemet. Vi har ikke undersøkt rutinene som skolene selv har utarbeidet, kun sett på det som ligger i 1310.no og det som ligger på kommunens intranett. Lærerne har ikke tilgang til kommunens intranett. Kommunalsjefen opplyser at de ser på muligheten av å legge inn kvalitetsprosedyrene på Fronter. I dag er det ikke ett sted som skolene kan ha felles prosedyrer og rutiner elektronisk, slik at alle har tilgang til dem Registrering, håndtering og forebygging av mangler i forhold til regelverket Kommunen må ha et forsvarlig system som skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, som sikrer at det settes i verk tiltak der dette er nødvendig og at det fungerer forebyggende. I det gamle systemet var det en generell avviksordning knyttet til mangler/avvik fra opplæringsloven. Vi har ikke sett at det er et slikt system i 1310.no, men systemet sikrer en oppfølging av gjennomføringen av alle gjøremål som er lagt inn. Gjøremålene er lagt opp slik at de skal omfatte viktige krav i lov og forskrift. Administrasjonen har tidligere ikke hatt noen systematisk praksis på oppfølging av slike mangler. Fra dette skoleåret innføres en praksis på å følge opp skolene hver 2. måned. Denne praksisen er ikke nedfelt i noen skriftlig rutine. Det vil være noen mangler som ikke er omfattet av gjøremålene, som at enkeltelever ikke har fått de timene spesialundervisning som de skulle hatt. Skolene kan her ha egne rapporteringsrutiner, som vi ikke har sett på, men det er ikke noe system som sikrer at denne type mangler blir sett på samlet i kommunen. Telemark kommunerevisjon IKS 16

18 Skolene rapporterer kvartalsvis på avvik i forbindelse med fravær, når elevene ikke har kvalifisert vikar og når timer ikke gjennomføres som planlagt pga. fravær. Dette er ikke lagt inn i 1310.no. Denne rapporteringen inngår som del av tertialrapporteringen på skole. Kommunen har en avviksordning for HMS avvik for de ansatte, men den gjelder ikke elevene Kvalitetsutvikling Det forsvarlige systemet bør bidra til kvalitetsutvikling I 1310.no er det lagt inn gjøremål for å følge opp de ulike kartleggingene som kommunen har og iverksette tiltak ut fra resultatene som skolen har fått. Det er kun lagt inn gjøremål for skolene. I det tidligere systemet for kvalitetsvurdering som kommunen hadde, var det utarbeidet et eget årshjul for staben. Staben har nå årshjul for ulike ansvarsområder, men dette er ikke lagt i 1310.no. Arbeid med tilstandsrapport og skolebasert vurdering er viktige elementer i kommunens arbeid med kvalitetsutvikling. Dette omtales i de neste delene. Kommunen har innført virksomhetsvurdering, som er en oppfølging av skolene på resultater og måloppnåelse ledet av kommunalsjefen. Dette gir både innblikk i skolenes arbeid og kan fungere som en pådriver for skolenes arbeid. Virksomhetsvurderingen omtales nærmere i delen om skolebasert vurdering. 3.2 Tilstandsrapport Tilstandsrapportens innhold og politisk behandling av rapporten Tilstandsrapportens innhold Det skal utarbeides en årlig rapport som omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø for grunnskoleopplæringen i kommunen som gis til barn og unge og voksne. Det bør settes konkrete mål på områdene. Kommunen har utarbeidet tilstandsrapporter for 2010, 2011 og Innholdsmessig omfatter ikke rapportene alt det er krav om. 6 Frafall er ikke omtalt i rapporten i 2010 og I malen som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet er det i innledningen tatt med krav til innhold i rapporten. Arbeidet med tidlig innsats og den spesialpedagogiske innsatsen er nevnt og det er presisert at skoleeier må bruke andre datakilder enn Skoleporten. Tidlig innsats er som nevnt ikke tatt med som eget tema, men i siste rapport påpekes det at det viktige arbeidet må gjøres i begynneropplæringen, forut for de nasjonale prøvene i 5. trinn (altså tidlig innsats red. anm.). Det vises også til at standpunktkarakterene i kjernefagene varierer mellom skolene og at det skal utarbeides tiltak som skal gi resultater for elevenes læringsutbytte, men det sies ikke noe om tiltakene eller hvem som er ansvarlig for dem. 6 Vi har her ikke sett på grunnskoleopplæringen til voksne, som også skulle vært del av tilstandsrapporten. Telemark kommunerevisjon IKS 17

19 Det er fastsatt mål på mange av områdene som er med i rapportene, men det er ikke satt mål for frafall og faglig veiledning i Frafall er ikke noe styringsmål i handlingsprogrammet, men det er satt mål for faglig veiledning i handlingsprogram Målsettingene er i hovedsak at kommunen skal ha resultater på landsgjennomsnittet. I den første rapporten var målene i større grad satt ut fra kommunens egne resultater. Registrering av avvik på manglende kvalifisert vikar og bortfall av timer skal være del av tilstandsrapporten fra og med I rapporten som er behandlet i 2012 er det tatt med registrerte avvik knyttet til bruk av kvalifisert vikar og timer som ikke gjennomføres som planlagt pga fravær. Det vises også til en avtale med vikarbyrå spesialisert på lærere som ledd i arbeidet med å skaffe kvalifisert vikar. Politisk behandling av tilstandsrapporten Rapporten skal drøftes av kommunestyret. Tilstandsrapportene er behandlet av kommunestyret i mai i 2010, 2011 og Alle rapportene er tatt til orientering, i tråd med innstilling fra rådmann. I 2011 ba kommunestyret i tillegg administrasjonen om å ta med avviksregistrering i tilstandsrapporten. Kommunalsjefen er tilstede under behandling i utvalget og kommunestyret både for å presentere rapporten og kunne få tilbakemeldinger. I behandling av siste tilstandsrapport opplyser kommunalsjefen at det ble satt fokus på om målsettingen om resultater på landsgjennomsnittet knyttet til mobbing var tilstrekkelig eller om kommunen burde ha et bedre resultat som målsetting. Dette fremgår ikke av saksprotokollen. Målsettingen for mobbing er ikke endret i utfordringsnotatet Tilstandsrapporten og annen styringsinformasjon Styringsinformasjon Administrasjonen må sikre kommunestyret nødvendig styringsinformasjon, slik at de kan ivareta sitt ansvar som skoleeier. Rapporterings- og styringssystemet til kommunen består av; et strategidokument som gjelder for fire år, behandles i utvalget og er førende for skolenes virksomhetsplaner, et årlig utfordringsnotat, handlingsprogram og budsjett, tertialrapporter og årsmelding, tilstandsrapport. En gjennomgang av sakskartet til kommunestyret siste år, viser at tilstandsrapporten er en av få saker som gjelder skole spesielt. Administrasjonen utarbeider et utfordringsnotat, som behandles i kommunestyret og danner grunnlag for arbeid med budsjett og handlingsprogram. I handlingsprogrammet fastsettes styringsmål for de ulike områdene, som det rapporteres på pr tertial. Rapporteringsfristene samsvarer ikke alltid med når det er oppdaterte data på resultatene for skole, slik at rapport for første tertial har få resultater for rapporteringsåret. Telemark kommunerevisjon IKS 18

20 Det er kommunalsjefen som er ansvarlig for tertialrapporteringen. Rektorene har ikke fast tertialrapportering til kommunalsjefen, men kommunalsjefen ber konkrete skoler om innspill på nødvendige områder knyttet til tertialrapporteringen. I tertialrapporteringen pekes det på kritiske faktorer for å kunne nå mål som er satt i handlingsplanen. Slike kritiske faktorer er bl.a.; Budsjettmessig dekning, tilpasset opplæring, lærerdekning, gode vurderingssystemer, andre tiltak, målrettet arbeid på alle nivåer over tid. Det er ikke vist hva administrasjonen faktisk gjør for å bedre måloppnåelsen. Vi har sett på utfordringsnotatene og handlingsprogrammet fra 2010 og frem til nå. Mange av utfordringene på skole går igjen i de ulike dokumentene. Det har over tid vært påpekt lavere læringsresultat, lavere lærertetthet og at kommunen bruker en større andel av skoleressursene på spesialundervisning. Det skisseres ikke tiltak for å nå målene i utfordringsnotatet eller handlingsprogrammet. Det utarbeides også et strategidokument for skole og barnehage, som er fremlagt for oppvekst og kulturutvalget. Utvalget vedtok å ta strategidokumentet til orientering, i tråd med rådmannens tilråding. Tre av fem fokusområder i strategidokumentet finner vi igjen i utfordringsnotatet for Kommunen har etablert skoleforum, som er et rådgivende organ for Oppvekst og kulturkomiteen. Det skal ha fokus på kvalitet og innhold i Bambleskolen. Skoleforum er et samarbeidsforum hvor alle parter innenfor skole kan møtes og kan gi de politiske representantene viktig styringsinformasjon. Tilstandsrapporten som del av rapportering og styringssystemet og kvalitetsarbeidet Den årlige rapporten bør sees i sammenheng med kommunens rapporterings- og styringssystem og være del av arbeidet med kvalitet i skolen. Tilstandsrapporten som kommunene skal utarbeide er del av rapporteringssystemet på skole. Plikten til å utarbeide tilstandsrapport er gjort fleksibel for at det skal være mulig å tilpasse dette arbeidet med det ordinære plan, budsjett og rapporteringsarbeidet hos skoleeier (Ot. prp. nr 55 ( ). Tilstandsrapportene for Bamble er sett i forhold til handlingsprogram og utfordringsnotat som er utarbeidet for skole i tilsvarende periode (se vedlegg 5). Det er til en viss grad samsvar i mål for de ulike dokumentene, men ikke på alle områdene. Det er sentraladministrasjonen som utarbeider tilstandsrapporten. Skolene er ikke involvert i dette arbeidet, men innholdet i rapporten er kjent for skolene. Kommunalsjefen ser tilstandsrapporten mest som en informasjon til politisk nivå. Rektorene ved fire av skolene er spurt om betydningen og bruken av tilstandsrapporten. Rapporten blir gjennomgått på alle skolene og en av rektorene opplyser at den er del av dokumentasjonen i en analyse som brukes internt i planarbeidet. En annen rektor trekker frem at rapporten viser kommunens mål, som skolene må operasjonalisere til egen skole. En tredje trekker frem at tilstandsrapporten er med på å sette et større trykk på å bedre læringsresultatene, men rektoren kjenner ikke til om tilstandsrapporten har betydning for valg av satsingsområder. Det er vist til flere lokale tiltak i rapportene, men ikke på alle områder. Matematikk er identifisert som et område med behov for tiltak for å bedre resultatene. Videreutdanning er ett Telemark kommunerevisjon IKS 19

21 av tiltakene, men det opplyses ikke konkret hva som er gjort. 7 Det står videre at det må satses videre i den retningen, samtidig som skolene må utnytte optimalt egne ressurser og lærernes kompetanse i faget. Når det gjelder matematikk, har vi sett at kommunen i etterkant har utarbeidet et konkret tiltak, nemlig en kursrekke i regning som grunnleggende ferdighet for 1 4 trinn for skoleåret 2012/13. Skolene opplyser også at de i større grad bruker faglærere i undervisningen, og slik sett utnytter lærernes kompetanse i faget. 3.3 Skolebasert vurdering Skolenes arbeid med skolebasert vurdering Den enkelte skole må ha et system som sikrer at en kontinuerlig får vurdert om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen medvirker til å nå målene i læreplanen. Vurderingen skal være skriftlig og se måloppnåelse i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. Bamble kommune har ikke fastsatt noe felles verktøy som den enkelte skole skal bruke for å ivareta kravet om skolebasert vurdering. Rektorene vi har snakket med kjente til analyseverktøyene fra Utdanningsdirektoratet, men har ikke tatt dem i bruk. 8 På spørsmål om hva skolebasert vurdering innebærer, svarer rektorene noe ulikt, men gjennomføring av de ulike undersøkelsene, vurdering og oppfølging av resultater på undersøkelsene og prøver og karakterer er temaer som går igjen. Det utarbeides ikke noen egen analyse der resultatene sees i sammenheng. Ingen av rektorene trakk fram arbeidet med lokale læreplaner. Skolene gjennomfører elevundersøkelsen på 5 10 trinn. Denne er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Noen skoler gjennomfører i tillegg egne trivselsundersøkelser som del av arbeidet med å følge opp elevundersøkelsene. Kommunen har utviklet en egen foreldreundersøkelse som gjennomføres hvert annet år og BHT gjennomfører også trivselsundersøkelser blant personalet hvert 2. år. Skolene gjennomfører også de prøvene som utdanningsdirektoratet har utarbeidet. Resultatene av de ulike undersøkelsene og prøvene skal presenteres og drøftes i personalet, dette gjøres når resultatene er der. Litt under halvparten av lærerne som har svart mener at de nasjonale prøvene er et viktig bidrag i arbeidet med å forbedre undervisningen, mens det er en høyere andel som ser at kartleggingsprøvene kan brukes som del av skolens arbeid med forbedring og kvalitetsutvikling. Skolene har egne plangrupper som jobber med virksomhetsplanene. De bruker resultatene fra undersøkelsene og prøvene, i tillegg til karakterstatistikk, i dette arbeidet. Det er nå innført en felles mal for virksomhetsplanene basert på strategidokumentet. 7 De tre årene ordningen har fungert, inklusiv dette skoleåret, har tre av totalt 27 lærere tatt videreutdanning i matematikk. 8 Utdanningsdirektoratet har utarbeidet ståstedsanalysen som er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. De har også utarbeidet organisasjonsanalysen, som er verktøy til egenvurdering, og består av en analyse som drøftes i personalet. Gjennom analysen fanger man opp viktige sider ved hvordan den enkelte skole fungerer og stimulerer til diskusjon om egen praksis og forbedringsområder. Telemark kommunerevisjon IKS 20

22 En av skolene har utarbeidet et eget system for å følge opp elevresultater. Fordi skolen har hatt dårlige resultater, har skolen fått egne midler til dette arbeidet. Rektor mener at dette har fungert veldig bra og at en på skolen har fått til en betydelig bedre oppfølging av elevenes læringsresultat og arbeidet som lærerne gjør i klasserommet. I dette arbeidet er det også laget et skjema hvor skolen kan dokumentere at kartlegginger til tiltak er gjennomført og hvor en også har lagt opp til en resultatvurdering med forslag til tiltak. På skolen praktiserer de skolevandring, som innebærer at rektor observerer undervisningen og gir veiledning til lærerne i etterkant. Skolen har orientert om arbeidet i rektormøtet, men det er ikke lagt noen planer om å overføre systemet til andre skoler. Da kunnskapsløftet ble innført ble det sentralt utarbeidet en ramme for lokale læreplaner i Bamble kommune. Den brukes i liten grad i dag. Det er utarbeidet en felles IKT-plan og en leseplan i kommunen, som skolene bruker. Kommunalsjefen opplyser at arbeidet med lokale læreplaner utover disse er opp til skolene. I arbeidet med vurderingsprosjektet er det blitt satt fokus på operasjonalisering av kunnskapsløftet. Dette har også medført at flere skoler har jobbet med lokale fagplaner, men det er ulikt hva som er gjort. Noen har eller er i gang med å utarbeide lokale fagplaner, en har milepæler for de ulike målene i sentral læreplan, men ikke alle har startet dette arbeidet. Den enkelte lærer på skolene skal utarbeide årsplaner for sitt fag. Årsplanene skal i utgangspunktet legges i Fronter, vi har ikke kontrollert at dette er gjort. En årsplan viser en tematisk oversikt over undervisningen og den viser hva elevene arbeider med og til hvilke tider. En lokal læreplan eller fagplan gir en oversikt over opplæringen i et fag tilpasset lokale forhold, og er mer overordnet enn en årsplan. Den skal konkretisere opplæringen i faget og fordele opplæringen på de aktuelle trinnene. En lokal læreplan skal beskrive valg av innhold i opplæringen, organisering og arbeidsmåter. Den kan justeres underveis og etter at undervisningen er gjennomført. (Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner) Skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med skolebasert vurdering Skoleeier har ansvar for at skolene gjennomfører skolebasert vurdering, og skal ha dokumenterte rutiner for å innhente skriftlig dokumentasjon på skolenes arbeid med skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er lagt inn som gjøremål i 1310.no, og omfatter drøfting av karakterstatistikk, resultater nasjonale prøver, resultatmatrise og oppfølging av virksomhetsvurderingen. Skolene skal rapportere på at skolebasert vurdering er gjennomført og at årsplaner er utarbeidet. Skolene rapporterer ikke på fagplaner/lokale læreplaner i 1310.no. Virksomhetsvurderingen Kommunalsjefen har innført en egen virksomhetsvurdering på skole og barnehage som gjennomføres årlig, og kan gjennom denne følge opp kvalitetsarbeidet i skolene. Den var i full drift fra I virksomhetsvurderingen følger kommunalsjefen opp skolene på resultater fra elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen, resultater fra de nasjonale prøvene og andre kartleggingsprøver. Det er blitt gjennomført virksomhetsvurderinger ute i skolene i 2011 og Det er laget en mal for virksomhetsvurderingen og den består av tre deler; forberedelser, besøk på skolen med intervju/samtaler og rapport i etterkant med tilbakemeldinger på områder som skolene bør jobbe med. Rapporten gjennomgås med berørte Telemark kommunerevisjon IKS 21

23 parter på skolen. Skolene jobber med tiltak i planarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldingene i virksomhetsvurderingen. Både rektorene vi har snakket med og kommunalsjefen uttrykker at den siste virksomhetsvurderingen ble bedre enn den første. Kommunalsjefen trakk frem at skolene hadde forberedt seg bedre siste gang, at det ble satt større fokus på ulike pedagogiske utfordringer og mindre på problemene som skolene har knyttet til økonomi og at tilbakemeldingene som er gitt i etterkant ble mer konkrete. En av rektorene påpekte at tilbakemeldingene kan bli enda mer konkrete og en annen rektor at kommunen har behov for å jobbe videre med virksomhetsvurderingen og videreutvikle den. En tredje rektor trakk frem at tilbakemeldingene var nyttige fordi de fikk satt fokus på viktige områder. Alle de fire rektorene mente at virksomhetsvurderingen bidro positivt i arbeidet med kvalitetsutvikling på skolen deres. To av rektorene trakk frem at virksomhetsvurderingen var et øyeblikksbilde, og alle rektorene påpekte at vurderingen som ble gjort på skolene gjennom året var mer omfattende. 3.4 Revisors vurderinger Kommunens forsvarlige system Kommunen må ha et forsvarlig system som skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, som sikrer at det settes i verk tiltak der dette er nødvendig og at det fungerer forebyggende. Mange av de lovpålagte oppgavene er lagt inn i 1310.no. Systemet viser om oppgavene er utført eller ikke. Dette gjør at systemet kan være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet som kommunen har valgt fremstår som et godt verktøy for å få oversikt og en god ytre ramme for det forsvarlige systemet. Systemet sikrer ikke en generell registrering på manglende oppfyllelse av opplæringsloven på alle områder, slik et internkontrollsystem krever. I del 6 har vi sett nærmere på enkelte av rutinene kommunen har. Gjennomgangen viser at ikke alt er lagt inn i 1310.no. For å sikre en god oppfølging av de rutiner og tiltak som kommunen har bør dette legges inn i systemet. Systemet i seg selv sikrer ikke at det iverksettes tiltak dersom noen gjøremål ikke blir gjennomført. Det er derfor positivt at administrasjonen har utarbeidet en oppfølgingspraksis på dette, men bør vurdere å få praksisen skriftliggjort. I systemet får rektorene påminnelser om oppgaver som skal gjøres og de har enkel tilgang til regelverk og rutiner. Dette i seg selv burde være et bidrag for å forbygge avvik. Det at kommunen ikke har et sted som alle har tilgang til, hvor felles prosedyrer og rutiner kan samles, mener vi er en svakhet i internkontrollen på skole. Systemet bør bidra til kvalitetsutvikling Telemark kommunerevisjon IKS 22

24 Kommunen har lagt inn gjøremål som gjelder oppfølging av elevresultater og undersøkelser som kommunen gjennomfører. Dette er viktig informasjon i kvalitetsutviklingsarbeidet. Tilstandsrapporten og skolebasert vurdering er viktige element i arbeidet med kvalitetsutvikling, som kommunen kan utnytte bedre, se del og Virksomhetsvurderingen som er innført er et sentralt element, som kan bidra positivt i kommunens kvalitetsutviklingsarbeid. Den er ikke lagt inn i årshjulet for 1310.no. Revisor mener administrasjonen kan vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre dette og synliggjøre virksomhetsvurderingens funksjon i kommunens arbeid med kvalitetsutvikling og i kommunes forsvarlige system. Prosessen rundt virksomhetsvurderingene kan bidra til å sikre at skolene ikke bare gjennomfører oppfølgingsprosesser på elevresultater og undersøkelser, men at disse prosessene kan bli bedre. Selve rapporteringen i 1310.no sikrer ikke dette Tilstandsrapport Tilstandsrapportens innhold Det skal utarbeides en årlig rapport som omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø for grunnskoleopplæringen i kommunen som gis til barn og unge. Det bør settes konkrete mål på områdene. Kommunen har utarbeidet årlige rapporter som har hatt med indikatorene i skoleporten på læringsresultater, frafall og læringsmiljø med unntak av ett år hvor frafall ikke var med. Det er ikke tatt med vurderinger av arbeidet med tidlig innsats og spesialundervisning. Spesialundervisning er et område som har hatt stort fokus i kommunen og som slik sett hadde vært naturlig å inkludere i rapporten. Kommunen setter selv også søkelyset på viktigheten av den tidlige innsatsen for å nå målet om bedret resultater, noe som vi mener forsterker viktigheten av at dette er med i rapporten. Det at kommunen ikke har inkludert tidlig innsats og spesialundervisning, mener vi er en svakhet ved rapportene. Revisor mener også at det er en svakhet at det er manglende samsvar mellom mål i de ulike rapporterings og styringsdokumentene som gjelder samme år. I den nasjonale evalueringen av tilstandsrapportene ble det vist til noen svakheter som vi mener også til en viss grad er gjeldene i Bamble. Selv om det vises til en del lokale tiltak, mener vi at tilstandsrapporten bare til en viss grad viser hva som kan gjøres videre, og ikke hvem som skal gjøre det og hvordan. Det er en svakhet som gjør at rapporten ikke bidrar til å skape et fremadrettet fokus i så stor grad som den kunne gjort. Registrering av avvik på manglende kvalifisert vikar og bortfall av timer skal være del av tilstandsrapporten fra og med Avviksregistreringen er tatt med og administrasjonen har fulgt opp dette vedtaket. Det er positivt at administrasjonen her skisserer ett tiltak som er innført som kan bidra til å få kvalifisert personalet. Gjennom dette tiltaket viser administrasjonen at de søker å følge opp styringssignalet som skoleeier har gitt. Telemark kommunerevisjon IKS 23

25 Politisk behandling av rapporten Rapporten skal drøftes av kommunestyret. Rapportene er behandlet i kommunestyret. Behandlingen har i liten grad blitt brukt til å gi konkrete styringssignaler som er protokollført, med unntak av ønske om kvalifiserte vikarer. Styringsinformasjon Administrasjonen må sikre kommunestyret nødvendig styringsinformasjon, slik at de kan ivareta sitt ansvar som skoleeier. Kommunen har et system som kan gi god informasjon til kommunestyre, men vi mener at dokumentene ikke i god nok grad har blitt brukt til å gi viktig styringsinformasjon. På områder med manglende måloppnåelse mener vi at forslag om ulike tiltak som kan bidra til bedre måloppnåelse og konsekvensene av tiltakene, ville gitt mer reell styringsinformasjon. Ved å gi flere alternative tiltak, kan politikerne tydeligere prioritere innsatsen. Det er ikke samsvar mellom alle fokusområdene i strategidokumentene og styringsmålene i handlingsprogrammet. Dette gjør at det er fokusområder i strategidokumentet som det ikke rapporteres på til kommunestyret. Internt i kommunen får kommunalsjefen fulgt opp strategidokumentet gjennom virksomhetsvurderingen. Tilstandsrapporten som del av rapportering og styringssystemet og kvalitetsarbeidet Den årlige rapporten bør sees i sammenheng med kommunens rapporterings- og styringssystem og være del av arbeidet med kvalitet i skolen. Dokumentgjennomgangen vår viste at sammenhengen mellom mål gitt i handlingsprogrammet og tilstandsrapport ikke er helt tydelig. Kommunen har grunnlag for en fin syklus hvor tilstandsrapporten kan sees i sammenheng med rapporterings- og styringssystemet. Tilstandsrapporten tar opp i seg målene i handlingsplanen. Den har en mer utførlig beskrivelse av arbeidet som gjøres enn det tertialrapportene har og kan derfor danne grunnlag for justeringer i utfordringsnotatet, som igjen gir endringer i handlingsprogrammet. Det at mål knyttet til mobbing ikke ble justert i siste utfordringsnotat, selv om dette ble drøftet i behandlingen av tilstandsrapporten, viser at et styringssignal blir mindre tydelig og forpliktene når det ikke er protokollført. Vi har sett at vedtaket som kommunestyret gjorde i behandling av tilstandsrapporten i 2011 ble fulgt opp. Administrasjonen rapporterer i liten grad på tiltak som er iverksatt for å nå målene i handlingsplanen. Dette gjøres ikke i tertialrapporten, men i noen grad i tilstandsrapporten. Revisor mener imidlertid at rapporterings- og styringssystemet slik det brukes nå ikke gir så mye informasjon om tiltakene administrasjonen iverksetter for å nå målene. Det etablerte skoleforum kan sikre informasjon til politikerne i forumet og til oppvekst og kulturutvalget. Det at tilstandsrapporten er en av få saker til kommunestyret som gjelder skole spesielt, viser at den er et viktig for å sikre god informasjon til kommunestyret som skoleeier Skolebasert vurdering Skolenes arbeid Den enkelte skole må ha et system som sikrer at en kontinuerlig får vurdert om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen medvirker til å nå Telemark kommunerevisjon IKS 24

26 målene i læreplanen. Vurderingen skal være skriftlig og se måloppnåelse i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. Det er en felles beskrivelse av aktiviteter som skal gjennomføres og disse er nedfelt i kommunens forsvarlige system. Det gir skolene en oversikt over når aktivitetene skal gjennomføres og følges opp. De ulike aktivitetene går gjennom året, noe som sikrer kontinuitet. Gjennom arbeidet med virksomhetsplanene kan skolene se de ulike resultatene i sammenheng. Vi mener imidlertid at skolene også må bruke arbeidet med den skolebaserte vurderingen inn arbeidet med fagplaner. Fagplanene vil si noe om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen i større grad enn det virksomhetsplanene gjør. Gjennom denne koblingen sikrer en i større grad at den informasjonen skolene har faktisk brukes for å vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen. Virksomhetsplanen vil ikke ta dette opp i seg fullt ut. Her er det positivt at flere skoler har satt i gang et arbeid eller har fått det ferdigstilt, men det er viktig at alle skolene får gjort det. Det bør også være en bevissthet rundt sammenhengen mellom fagplaner og den skolebaserte vurderingen. Den skolebaserte vurderingen vil være et grunnlag for skolens arbeid med kvalitetsutvikling og vi mener at skolene bør vurdere om de kan ha nytte av å samle informasjonen som gjøres med den skolebaserte vurderingen. Dette vil gjøre det lettere å bruke den aktivt i arbeid med å justere/utarbeide fagplaner og å bruke den i arbeidet med virksomhetsplanen. Skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med skolebasert vurdering Skoleeier har ansvar for at skolene gjennomfører skolebasert vurdering, og skal ha dokumenterte rutiner for å innhente skriftlig dokumentasjon på skolenes arbeid med skolebasert vurdering. Kommunalsjefen får rapportering fra skolene på gjennomføring av skolebasert vurdering, men det er ikke rutine for å innhente skriftlig dokumentasjon på skolenes arbeid med skolebasert vurdering. Innføringen av virksomhetsvurderingen gir kommunalsjefen innblikk i skolenes arbeid med skolebasert vurdering. For- og etterarbeid til virksomhetsvurderingen kan også gi gode prosesser på skolene som kan være en viktig del av arbeidet med skolebasert vurdering. Dokumentasjonen som innhentes i forbindelse med den skolebaserte vurderingen er etter revisors mening ikke tilstrekkelig som dokumentasjon på skolenes arbeid med skolebasert vurdering. Revisor har ikke sett skriftlige rutiner på gjennomføring av virksomhetsvurderingen. 4 Iverksetting av vedtak i kommunestyret Utdrag fra vedtak i kommunestyret sak 62/10: 3. Bamble kommunestyre ønsker å utvikle Bambleskolen ved å satse på lærere med god faglig kompetanse. Kommunestyret ber også administrasjonen om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag, for derved å kunne gi elevene et bredere språktilbud på de skolene som ellers mangler kompetanse ut over fagene engelsk og tysk. Telemark kommunerevisjon IKS 25

27 I hvilken grad har administrasjonen iverksatt vedtak i kommunestyret om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag for å kunne gi elevene et bredere språktilbud? Administrasjonen skal ha utredet mer fleksibel bruk av lærere i språkfag, for å gi elevene et bredere språktilbud utover engelsk og tysk, og eventuelt rapportert tilbake dersom dette ikke var mulig å iverksette. Kommunen tilbyr ett 2. fremmedspråk, tysk, på alle skolene, og det tilbys også fordypning. To av skolene tilbyr dette skoleåret 2012/13 også spansk. Tidligere har det vært et tilbud i spansk på flere skoler, og en skole har også hatt fransk. Kommunen hadde i noen år en ordning med at en lærer underviste i spansk på flere skoler, men ordningen fungerte ikke tilfredsstillende og ble derfor avviklet. Rektorene vi har snakket med opplyser at det er elevtallet som er mest avgjørende for hvor mange fremmedspråk skolen tilbyr. To av skolene har kompetanse til å tilby fransk, men velger spansk fordi Grasmyr videregående skole tilbyr dette. I saksgrunnlaget til vedtaket vi ser på hadde administrasjonen skissert ulemper ved å bruke lærere på tvers av skoler knyttet til økte reisekostnader/tapt arbeidstid og ulemper for den enkelte lærer fordi en mister tilknytning til et fagmiljø/arbeidsmiljø. Dette var med fordi administrasjonen allerede hadde fått i oppdrag å utrede pedagogiske og økonomiske konsekvenser av å bruke lærere i smale fag på flere skoler. I saksgrunnlaget omtales et mulig samarbeid med Bamble videregående skole, sette sammen elever på tvers av trinn og at mulighetene for samarbeid er størst for skoler som ligger nær hverandre, som Langesund og Grasmyr. Det er ikke rapportert tilbake på en videre utredning av dette. Administrasjonen har drøftet en mer fleksibel bruk av lærere med lærernes organisasjoner, som var negativ til å pålegge lærere å jobbe på flere skoler. Det har også vært tatt opp i rektorkollegiet. Skolene har blitt oppfordret til samarbeid. Utover dette er det ikke gjort noen utredning for å følge opp dette vedtaket og administrasjonen har ikke rapportert tilbake til kommunestyret at dette ikke er gjort. Fleksibel bruk av lærere for å sikre et bredere tilbud i språkopplæring på ungdomstrinnet er ikke omtalt i handlingsprogram, driftsrapportering eller utfordringsnotat. I både utfordringsnotat og handlingsprogram er det påpekt at elevtallsutviklingen spesielt på ungdomstrinnet er utfordrende med tanke på å gi elevene god nok faglig oppfølging, men fleksibel bruk av lærere er altså ikke omtalt. Revisors vurderinger Vi mener at administrasjonen burde vært tydeligere på om mer fleksibel bruk av lærere var gjennomførbart eller ikke, og rapportert tilbake til kommunestyret. Administrasjonen har derfor ikke iverksatt vedtaket i kommunestyret. Dersom administrasjonen mener at det ikke var mulig å gjøre noe for å tilby et bredere språktilbud, burde det vært rapportert tilbake til kommunestyret. Med vedtaket har kommunestyret gitt et signal om at en ønsker et bredt språktilbud i kommunen. Revisjonen mener at administrasjonen da tydeligere burde redegjort for kostnadene et bredt språktilbud vil ha og bedt kommunestyret som skoleeier å vurdere om dette var noe en ønsket å prioritere økonomisk. Telemark kommunerevisjon IKS 26

28 5 Morsmålsopplæring Hvordan er kommunens praksis knyttet til språkopplæring for minoritetsspråklige sett i forhold til lovkravene? Kommunen skal tilby minoritetsspråklige elever særskilt norskopplæring og dersom det er nødvendig, har eleven rett til enten morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen kan tilby annen tilpasset opplæring, dersom kommunen ikke kan gi morsmålsopplæring med eget undervisningspersonell. Bamble kommune tilbyr tospråklig fagopplæring på morsmål på en rekke språk, men har inneværende skoleår ikke kunnet gi morsmålsundervisning alle språk fordi en ikke har klart å skaffe morsmålslærer. Elevene har da fått tilbud om mer grunnleggende norsk. En av skolene opplyser at de har tilbudt leseopplæring på morsmål til en elev som hadde behov for det. De andre skolene opplyser at det gis tilbud om fagopplæring på morsmål og ikke ren morsmålsundervisning. Elevens språkferdigheter kartlegges og utgjør grunnlaget for vurdering av hva slags språktilbud eleven har behov for. Vi har ikke sett på denne saksbehandlingen eller kontrollert den opplæringen som minoritetsspråklige elever får. Revisors vurderinger Kommunens valg om primært å tilby særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring, er i tråd med intensjonen om at særskilt norskopplæring er det fremste virkemiddelet for minoritetsspråklige elever. Det er viktig at kommunen sikrer at elever med svært avgrensede ferdigheter i norsk som f.eks. nyankomne flyktninger får ivaretatt sine krav til opplæring, som også kan omfatte opplæring i morsmål. Det at en skole har gitt slik opplæring, tyder på at det er oppmerksomhet rundt dette. Vi har ikke kontrollert den faktiske opplæringen, og kan derfor ikke slutte om alle faktisk får det de har krav på. Opplæring i morsmål er bare pålagt å tilbys dersom det er nødvendig som et ledd i arbeidet for at eleven skal kunne følge opplæringen på norsk, det er altså ikke et tilbud for å opprettholde språkferdigheter i morsmålet. Skolene må vurdere dette for den enkelte elev. 6 Del 2 - Tilrettelegging av undervisning i skolen 6.1 Tilpasset opplæring og tidlig innsats 1. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats? 2. I hvilken grad brukes underveisvurdering i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring? Det å kunne gi tilpasset opplæring forutsetter at både lærer og elev kjenner til hva eleven mestrer og hva det er behov for mer opplæring i, sett i forhold til mål i kunnskapsløftet. Skolene må altså både kartlegge elevens kompetanse og formidle til elev/foresatt hva eleven må jobbe mer med (underveisvurdering) og legge til rette opplæringen slik at eleven får jobbet med områdene de har behov for, slik at de kan nå målene i kunnskapsløftet. Skoleeier skal ha et forsvarlig system som sikrer dette. Telemark kommunerevisjon IKS 27

29 6.1.1 Tilpasset opplæring Skoleeier skal ha et forsvarlig system som sikrer at opplæringen ved den enkelte skole tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Kommunens forsvarlige system har rutiner som kan sikre kartlegging av elevenes kompetanse, altså grunnlaget for underveisvurderingen, se del 6.3. Det er også rutiner som kan bidra til at kartleggingene brukes for å tilpasse opplæringen, ved at resultatene skal analyseres og følges opp. Kartleggingsprøvene skal følges opp av kontaktlæreren og de nasjonale prøvene er det rektor som er ansvarlig for å følge opp. Svarene i undersøkelsen viser at de ulike prøvene i varierende grad brukes som grunnlag for å tilpasse undervisningen. De fleste som har svart opplyser at kartleggingsprøvene brukes for å sikre tilpasset opplæring. Når det gjelder nasjonale prøver det 34 av 93 som er uenig eller litt uenig i at prøvene er nyttige for å få til mer tilpasset opplæring. Skolene bruker i varierende grad materiellet Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for å følge opp prøvene. Noen av rektorene mente at de kunne bli flinkere til å bruke dette. Svarene fra lærerne viser at det er mange som ikke bruker dette, se figur 7. Det ble påpekt fra både lærere og skoleledelse at materiellet til de nasjonale prøvene i engelsk ikke er så bra. Utarbeiding av lokale læreplaner/fagplaner er ikke del av 1310.no. Det er lagt inn frister for utarbeiding av årsplaner, men det er ikke lagt inn lokale rutiner for utarbeiding av planer. Som nevnt i del 3.3, har en av skolene har utarbeidet et system for oppfølging av elevresultater. På denne skolen ble resultatene tidligere brukt til å plassere elevene på nivå i faget ut fra gjennomsnittsresultatet på prøven, uten at en satte fokus på elevens mestring på de ulike områdene. Dermed fanget de ikke opp godt nok hvilke områder eleven var god på og hvor eleven hadde behov for ekstra mer opplæring. Dette mener de at det nye systemet sikrer, og at de dermed har et system som i større grad kan bidra til tilpasset opplæring. Andre skoler opplyser at ledelsen har samtaler med trinnene om resultatene. Skolene velger læreverk selv og en av rektorene opplyser at i noen fag kan læreverket sikre fordeling av kompetansemål på trinnene. To rektorer trekker frem at skolen nå jobber for at undervisningen skal bli mindre lærebokstyrt, og at dette er noe de har fokus på i forbindelse med arbeidet med fagplaner. Læreverkene har differensierte oppgaver, noe som er viktig i arbeid med tilpasset opplæring. En av skolene nevnte også at det på ungdomstrinnet er enklere lærebøker i noen fag. Skolene har tilgang på andre læreverk og digitale læremidler som kan brukes for å sikre differensierte oppgaver. Skolene bruker kurs, hvor elever med behov for ekstra trening i et område kan få intensiv undervisning i dette. Ikke alle skoler har kurstilbud for de lavere trinnene. En av rektorene trakk frem at de hadde utstrakt bruk av differensierte arbeidsplaner og at det på ett trinn kunne være fire ulike arbeidsplaner. Kommunen har tatt i bruk kartleggingsverktøyet SOL, (Systematisk Observasjon av Lesing). Det ble gjennomført opplæring av lærerne i skoleåret 2011/12 og alle skulle i løpet av året ha solet elevene, dvs. gjennomført systematisk observasjon av elevenes leseferdigheter. I tillegg til å være et kartleggingsverktøy, er SOL også et verktøy for å tilpasse undervisningsmaterialet bedre til den enkelte elev. Noen av lærerne oppgir at de har brukt differensiert undervisningsmateriell ut fra kartleggingen, men de fleste har ikke fått startet med dette enda. Telemark kommunerevisjon IKS 28

30 Svarene i undersøkelsen viser at lærerne mener skolene har størst utfordring i å sikre tilpasset opplæring til elever med sterke faglige forutsetninger, se figur 7. Elevundersøkelsen viser at elevene i Bamble i mindre grad mener at de får nok utfordringer på skolen enn elevene på landsbasis gjør. Figur 7 Gjennomsnitt for de ulike påstandene om tilpasset opplæring. Lærerne har svar på en skala fra 1 til 4 hvor 1 er uenig og 4 er enig. Foreldreundersøkelsen 2012 viste at flertallet av foreldene opplever at elevene fikk et godt faglig tilpasset tilbud på skolen. Foreldrene svarte på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er helt enig, og det gjennomsnittlige svaret var 4,8. Resultatene for skolene varierte fra et gjennomsnittlig svar på 4,3 til 5,0. Resultatene er bedre enn undersøkelsen i 2010, hvor samlet gjennomsnitt var 4,6 og resultatene for skolene varierte fra 3,9 til 4, Tidlig innsats Kommunen skal ha en ekstra innsats rettet mot elever på 1-4 trinn med svake ferdigheter i lesing og regning, bl.a. særlig høy lærertetthet rettet mot disse elevene. Både utvidet lærertetthet og andre tiltak må vurderes, og det er skoleeier som skal vurdere dette. Vi har i dette prosjektet valgt å fokusere på arbeidet som skolene gjør, men kommunen har også kartlegging i barnehagen som er viktig for å avdekke svake språkferdigheter. Barnehagene i kommunen bruker TRAS på barn de er bekymret for. TRAS betyr Tidlig Registrering Av Språkferdigheter. Formålet med TRAS er å bidra til at barn som strever med språktilegnelse blir registrert på et tidlig tidspunkt. Bamble kommune har felles rutiner for overgang mellom barnehage og skole som skal sikre informasjonsutveksling mellom barnehage og skole. De har hatt dem i flere år og de første årene var det lagt opp til en årlig evaluering av rutinene, dette gjøres ikke lengre. Fristene for gjøremål i tråd med rutinen for skolene ligger ikke i 1310.no. Kommunen har fra skoleåret 2012/13 innført et tiltak de kaller God skolestart for alle elever på 1. trinn. Langesund barneskole var første skole som gjennomførte det, etter en modell som er utarbeidet i Stavanger kommune. God skolestart er et tverrfaglig opplegg som involverer ulike faggrupper i kommunen, med tverrfaglig planlegging og observasjoner i oppstarten av 1. klasse. Målene for arbeidet er bl.a. å få lavere terskel for å søke råd hos ulike fagpersoner, Telemark kommunerevisjon IKS 29

31 sikre tverrfaglig samarbeid i en tidlig fase, å kunne gripe inn tidlig og forebygge vansker. Gjennomføring av god skolestart er ikke lagt inn i 1310.no. Utover God skolestart og overgangsrutinene opplyser rektorene at det ikke lagt noen føringer på hvordan skolene skal sikre at kravet om tidlig innsats ivaretas. Ledelsen ved skolene som har barnetrinn, mente at de med innføringen av SOL (systematisk observasjon av lesing), har fått et nytt verktøy for å kunne avdekke lesevansker tidligere. Det er også enkeltkommentarer fra lærere som tror det kan bli bedre med SOL. En lærer har kommentert; Har kartlagt lese- og skrivevansker på mange elever flere er ikke oppdaget på barneskolen. Håper det blir en endring med SOL. Det er ikke gitt noen øremerkede midler til tidlig innsats, men opp til skolene å sikre dette innenfor den rammen skolen har fått Gr str 1-4 trinn Gr str 5-7 trinn På alle skolene forsøker de å få til en dreining av ressursene slik at de kan sette mer inn på 1 4 trinn, men rektorene opplyser at det er vanskelig fordi mye ressurser bindes opp av spesialundervisning og gjennomføring av undervisning i tråd med de krav som er satt. 9 Bamble Kom.gr 8 Landet u Oslo Figur 11 viser at det er Figur 11 Gruppestørrelser sammenligning. Kilde SSB forskjell mellom Bamble kommune og landet og egen kommunegruppe i fordeling av ressurser mellom de laveste og høyeste trinnene på barneskolen. Det er små forskjeller på trinn, men på trinn er forskjellene mer betydelige. To av rektorene opplyser at de for skoleåret 2012/13 i større grad har fått satt inn ekstra ressurser til 1. trinn. En annen skole opplyser at de har noen ekstra ressurser som brukes både til ekstra pedagog inn i klassen i noen timer, grupper og til intensivkurs for elever som har særlige behov. På alle skolene søker de å ha mindre grupper på de laveste trinnene dersom det er mulig, men elevtallet er avgjørende for hvilken gruppeinndeling de kan ha. Kommunen skal i skoleåret 2012/13 gjennomføre et etterutdanningskurs i matematikk rettet mot lærere som underviser i matematikk på trinn. Bakgrunnen for kurset er resultatene som kommunen har i matematikk. Kommunen har også satset på etterutdanning i leseopplæring. I undersøkelsen som ble sendt lærerne i kommunen, var det spørsmål knyttet til tilpasset opplæring og det å avdekke behov for spesiell tilrettelegging. Det var mulighet for 9 Elevene i trinn har fått flere undervisningstimer, men det vil ikke påvirke forholdet mellom lærertimer og elevtimer slik at det gir utslag på gruppestørrelse. Det gir ikke økt lærertetthet. Telemark kommunerevisjon IKS 30

32 kommentarer underveis og til slutt. Endel av lærerne kommenterte at det er behov for økt satsing på barnetrinnet og behov for mer ressurser til trinn ble også kommentert Underveisvurdering Det skal foretas systematisk og kontinuerlig underveisvurdering som brukes for å sikre kravet i opplæringsloven om tilpasset opplæring. Det skal sikres underveisvurdering gjennom hele skoleåret, det skal gjennomføres halvårsvurderinger og halvårlige elevsamtaler som skal dokumenteres. Underveisvurderingen ved skolene omfatter en felles del som er nasjonale kartleggingsprøver også de frivillige, nasjonale prøver, halvårsvurderinger, elevsamtaler og foreldresamtaler. Dette er regulert i kommunes forsvarlige system, og skolene rapporterer på at det er gjennomført. Skolene kan også bruke Carlstens lesetester, og det har alle skolene gjort til nå. Det er dessuten tilleggstester for elever som lærere vurderer at det kan være behov for spesialundervisning. I tillegg har skolene egne kartlegginger og lærerne skal gi elevene tilbakemeldinger i det daglige. Ansvar for kartlegging gjennom de ulike prøvene og testene og systematisering av resultatene er lagt til kontaktlærer. Rektor er ansvarlig for analyse av de nasjonale prøvene, at det drøftes i kollegiet og at tiltak iverksettes. Det er ikke lagt noen føringer på hvordan dette gjøres. De fleste av lærerne mener at kartleggingsprøvene hjelper dem med å identifisere elever med behov for ekstra oppfølging, kun tre av 47 som har svart er litt uenig i dette og 29 er enig (enig er skalaens høyeste svar). Bruk av SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) er ikke lagt inn som eget gjøremål i 1310.no og det er ikke lagt inn i kartleggingsrutinene som kommunen har. SOL er omtalt i strategidokumentet og det vises her til egen kommunal plan. Det er ulikt hvor langt skolene har kommet i arbeidet med å ta i bruk SOL. Av 124 lærere oppgir 20 at de ikke har erfaring med SOL og av disse har 15 oppgitt at de underviser i norsk. Dette kan skyldes ulike tolkning av hva en skal legge i erfaring (at kartlegging i en klasse ikke er erfaring) eller at noen har hatt permisjon eller lengre sykefravær. Både lærerne som har svart og rektorene er i hovedsak positive til SOL, og ser på det som et godt verktøy for å kartlegge leseferdigheter. Lærerne i kommunen vil få et nytt verktøy for å følge opp elevene, VOKAL, hvor de kan få registrert inn alle elevens resultater. Kommunen har startet opplæring i bruk av VOKAL, men det har ikke blitt tatt i bruk enda og det er foreløpig ikke lagt inn noe om VOKAL i 1310.no. I kommunens forsvarlige system er det lagt frister for gjennomføring av elevsamtaler og foreldresamtaler to ganger årlig, hvor skriftlige halvårsvurderinger skal utarbeides etter foreldresamtalen på høsten og arkiveres i elevmappa. Rektorene har oppgitt at de følger kommunens rutiner. Resultater fra elevundersøkelsen viser at Bamble kommune har resultater omtrent på nivå med landet. De er enkelte år litt bedre for 7. trinn, mens de for 10. trinn har vært både bedre og dårligere. Resultatene fra undersøkelsen presenteres i personalgruppa på den enkelte skole og gjennomgås med klassene. Telemark kommunerevisjon IKS 31

33 Tabell 1. Elevens vurdering av den faglige veiledningen de får. 7. trinn 10. trinn Bamble Nasjonalt Bamble Nasjonalt 2011/2012 3,4 3,4 2,9 3,1 2010/2011 3,5 3,4 3,2 3,1 2009/2010 3,4 3,4 3,1 3,1 2008/2009 3,6 3,5 3,3 3,1 2007/2008 3,6 3,5 2,9 3,1 Elvene har gitt skår fra 1 til 5 der 1 er dårlig faglig veiledning og 5 er god, kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen i 2012 viser at foreldrene generelt syntes at foreldresamtalen fungerer tilfredsstillende. Foreldrene har svart på en skala fra en til seks, hvor seks er det beste resultatet. Samlet gjennomsnitt på dette spørsmålet var 5,1 for kommunen og det varierer fra 4,8 til 5,2 for skolene. På noen av skolene ble det påpekt utfordringer med å få gjennomført elevsamtalene på trinn, fordi læreren selv stort sett har de fleste av timene som elevene har og det har vært vanskelig å få vikar. Dette gjør at rammen for samtalen ikke alltid blir like god, pga. dårlig tid eller at de må gjennomføre samtalen samtidig som de har oppsyn med klassen. En av skolene påpekte også at de hadde utfordringer med å sikre egnede lokaler til å gjennomføre samtalen, fordi skolen var presset på areal. Svarene i undersøkelsen viser bl.a. at skolene kan bli bedre til særlig det å forklare elevene hva som skal til for nå kompetansemålene og involvere elevene i vurdering av eget arbeid. De viser også at lærerne opplever at det er vanskelig å få satt av Figur 6 Gjennomsnitt for de ulike påstandene om underveisvurdering. tid til å gi Lærerne har svar på en skala fra 1 til 4 hvor 1 er uenig og 4 er enig. tilbakemeldinger til elevene i det daglige. Svarene fra lærerne og intervjuene med rektor viser at lærerne får gjennomført halvårlige elevsamtaler, selv om noen oppga at det var vanskelig. Se for øvrig figur 6 og vedlegg 6 for resultater på de ulike påstandene om underveisvurdering. Telemark kommunerevisjon IKS 32

34 Vurdering for læring Kommunen har hatt et prosjekt vurdering for læring som kommunalsjefen tok initiativ til og engasjerte høyskolen i Telemark til å gjennomføre. 10 Prosjektet har vart i to år og det er lagt opp til oppfølging av prosjektet. Formålet har vært å videreutvikle en læringsfremmende vurderingskultur. To av skolene opplyser også at de har vært med på et forprosjekt. Skolene har hatt litt ulike prosesser knyttet til gjennomføringen og alle har ikke vært like godt fornøyd med veileder fra høyskolen i Telemark. Generelt er imidlertid tilbakemeldingene fra rektor og lærerne som har svart på undersøkelsen at det har vært et nyttig prosjekt. Svarene som er gitt viser at det er tydelige forskjeller mellom skolene. Ved noen skoler har alle som har svart vært litt enig/enig i at prosjektet har vært nyttig, mens ved to skoler er det flere som er uenig/litt uenig i at prosjektet har vært nyttig en de som er litt enig/enig. 6.2 Spesialundervisning 7. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene ivaretar elevenes rett til spesialundervisning og får lagt til rette opplæringa for elever med spesielle behov? Sammenheng mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning I sin kommentarutgave til opplæringsloven skriver Helgeland at dersom den ordinære undervisningen blir dårligere, øker mengden av spesialundervisning (Helgeland 2006:173). Tilsvarende understreker Midtlyngutvalget i avsnitt 2.4 i NOUen Rett til læring at når kvaliteten på den vanlige opplæringen øker, øker utbyttet for alle som er involvert. Det reduserer dermed behovet for ekstra tiltak og for særskilte tiltak som spesialundervisning. Når kvaliteten på den ordinære opplæringen går ned, øker behovet for ekstra tiltak og for spesialundervisning. Bamble kommune har nå endret budsjettfordelingsmodellen, slik at den ikke skal favorisere skoler som har mange elever på spesialundervisning. Endringen er innført som et tiltak for å stimulere skolene til å få til mer tilpasset opplæring, en ønsker at opplæringsbehovene til elever med små vedtak i stedet skal kunne bli ivaretatt med tilpasset opplæring. Flere av rektorene påpekte utfordringen som ligger i både å få til mer tilpasset opplæring og ivareta elevene med behov for spesialundervisning hvor skolene ikke har fått til den forebyggende effekten som tidlig tilpasset opplæring kan ha. De påpekte at det i en periode kan være behov for økte ressurser for å få til å snu innsatsen fra spesialundervisning til bedre tidlig innsats. I den nye budsjettmodellen vil elever som har behov for en-til-en bemanning tas utenom ramma Avdekke mulig behov for spesialundervisning Skoleeier skal sikre at elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring skal få spesialundervisning. Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig. Som vist i del 6.1 har kommunen et system for kartlegging av elevene, hvor kommunalsjefen som skoleeier kan sjekke ut at dette er fulgt opp av skolene gjennom 1310.no. Kartleggingene skal kunne fange opp elever med spesielle behov. 10 Vi har i denne sammenheng ikke vurdert reglene om offentlige anskaffelser. Telemark kommunerevisjon IKS 33

35 Rektor fatter vedtak om spesialundervisning og dette gjøres vanligvis for ett år. Skolene har etablert spesialpedagogiske team som har månedlige møter, hvor leder av PPT deltar. Alle saker skal drøftes i spesialpedagogisk team før skolen sender tilmelding til PPT. Foreldre har anledning til å melde saker direkte til PPT, men det er mest vanlig at det er skolene som sender tilmelding i samarbeid med foreldrene. Skolene skal i tillegg ha en spesialpedagogisk koordinator, som lærerne kan rådføre seg med på skolen ved bekymring knyttet til enkelt-elever. Kommunen har utarbeidet et felles tilmeldingsskjema, hvor det skal redegjøres for bakgrunn for tilmelding, kartlegginger som er gjort, tiltak som er prøvd ut med evaluering av disse og en beskrivelse av hva det ønsker hjelp til. Det skal også legges ved en pedagogisk rapport hvor rammebetingelsene beskrives, elevens faglige og sosiale fungering i klassen, kartlegging av barnets vansker og ressurser, tiltak og ev. evaluering av disse og elevens utbytte av opplæringen. Gjennom tilmeldingsskjema skal skolene dokumentere hva som er forsøkt av tilpasset opplæring. Vi så av saksgjennomgangen at det var betydelig forskjeller i hva som var dokumentert. I noen saker var det dokumentert ulike tiltak som var igangsatt og bevisst jobbing med å tilpasse opplæringen, mens det i andre saker ikke var slik dokumentasjon. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning utgjør kommunens rutiner på spesialundervisning. Veilederen er omfattende og tar for seg alle faser i saksgangen knyttet til spesialundervisning. I 1310.no rapporterer også skolene på utarbeiding av individuelle opplæringsplaner for elever med vedtak om spesialundervisning og halvårsrapporter på gjennomført spesialundervisning. Rektor og spesialpedagogisk koordinator ved skolene skal ha de individuelle opplæringsplanene og halvårsrapportene. Dette sammen med den sakkyndige vurderingen er grunnlag for nytt vedtak Saksgang ved utredning av behov for spesialundervisning Saksgangen knyttet til spesialundervisning bør være i tråd med veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Vi ser på; o saksbehandlingstid og foreløpig melding, o krav om at saken er forsvarlig utredet, o krav om skriftlighet og begrunnelse, o foreldre/elev skal informeres og kunne uttale seg i forbindelse med utredning og vedtak om spesialundervisning. Dette omfatter samtykke til utredning hos PPT og vedtak om spesialundervisning, kjenne til sakkyndig vurdering og anledning til å komme med uttale og være med på utforming av tilbudet om spesialundervisning, foreldrene skal underrettes om vedtaket, o at vedtaket skal være individualisert, o krav til individuell opplæringsplan, o krav til halvårlig dokumentasjon av undervisningen som er gitt og vurdering av utviklingen til eleven, som også skal sendes foreldre/elev. Telemark kommunerevisjon IKS 34

36 Vi har sett på 75 tilfeldig utvalgte elevmapper. Det var mangelfull dokumentasjon i rundt halvparten av dem. Manglende gjaldt dokumentasjon av foreløpig svar, dokumentasjon på skolens utredningsarbeid, vedtak, individuell opplæringsplan og halvårsrapporter. Saksbehandlingstid og foreløpig melding I Bamble kommune er rutinen at når en sak er tilmeldt PPT skal det innen tre uker sendes ut et foreløpig svar med varslet saksbehandlingstid, som vanligvis er 3 måneder. Det er PPT som sender det foreløpige svaret. Dersom saken tar lengre tid skal det orienteres om dette. Saksgjennomgangen viste at varsel om overskredet saksbehandlingstid ble sendt, men det var mange saker hvor det foreløpige svaret ikke lå i elevmappa. Vi har ikke kontrollert at dette er hos PPT. Vi så også at det i noen saker gikk lengre tid enn tre uker før foreløpig svar ble send, og i noen få tok det lengre tid enn 30 dager, som er kravet i forvaltningsloven. Saken skal være forsvarlig utredet Det forelå sakkyndig vurdering i alle sakene, med unntak av to hvor utredningen ikke var ferdig. Vi har ikke gått inn på innholdet i de sakkyndige vurderingene i dette prosjektet. Tilbakemeldingene fra PPT tyder på at skolene bruker tilmeldingsskjema og pedagogisk rapport, men kvaliteten på disse varierer. Saksgjennomgangen viste også at det var ulikt hva som lå av dokumentasjon på foreldrenes vurdering av situasjonen. Det var også forskjell på beskrivelsen av tiltak som var prøvd ut og evaluering av disse og behovet for hjelp i de pedagogiske rapportene. Flere av rektorene uttrykte ønske om at PPT ikke skulle være så konkrete på antall timer i sine anbefalinger. Dette er imidlertid et krav som er satt til de sakkyndige vurderingene. Skriftlighet og begrunnelse I de fleste sakene var det fattet skriftlig vedtak, men i noen saker der sakkyndig vurdering ikke tilrådde spesialundervisning var det ikke fattet vedtak. Det var også enkelte andre saker der det ikke var gjort, bl.a. en som gjaldt manglende vedtak ved overgang til ungdomsskolen. Saksgjennomgangen viste at det var samsvar mellom vedtak og sakkyndig vurdering i de fleste sakene. Den sakkyndige vurderingen utgjør da begrunnelsen for vedtaket. I noen av vedtakene fattet for skoleåret 2012/13 ble det ikke gitt vedtak om spesialundervisning, men det ble gitt detaljert informasjon om det opplæringstilbudet som eleven skulle få, som alternativ til spesialundervisning. Denne endringen ble gjort i etterkant av en felles gjennomgang av saker som skolene og PPT har hatt dette året, hvor målet har vært å se på om det er saker hvorvidt det kan gis tilfredsstillende opplæringstilbud innenfor rammen av spesialtilpasset opplæring. Det forelå ikke noen ny sakkyndig vurdering som dokumenterte at det ikke var behov for spesialundervisning, og det fremgikk heller ikke tydelig av halvårsrapportene at behovet var opphørt. Halvårsrapportene dokumenterte fremgang for elevene, men slo ikke fast at behovet for spesialundervisning var falt bort. Det var også noen saker hvor vi så at vedtak var fattet ut fra en gammel sakkyndig vurdering, og det var ikke begrunnet hvorfor vedtaket ikke var i tråd med den nyeste sakkyndige vurderingen. Informasjon og involvering av elev/foresatte I den saksgjennomgangen som PPT og skolene har hatt dette skoleåret så vi ikke dokumentasjon på at foreldrene hadde vært involvert. Kommunen har som rutine at alle vedtak sendes foreldrene, og saksgjennomgangen viste at denne rutinen ble fulgt opp. Telemark kommunerevisjon IKS 35

37 I saksgjennomgangen så vi at foreldre ble orientert om sakkyndig vurdering og vedtak, men det var mange saker hvor det ikke var dokumentert samtykke fra foreldre i saken. Det var ikke mulig av dokumentasjonen i mange av sakene å si noe om hvorvidt prosessen har vært i samarbeid med foreldrene og at deres syn er vektlagt. I noen saker lå det referat fra samarbeidsmøter, eller ansvarsgruppemøter som tydelig viste at prosessen har vært i samarbeid med foreldrene. Tidligere underskrev foreldrene den individuelle opplæringsplanen (IOP) og halvårsrapportene og noen gjør det fortsatt, men veilederen er tydelig på at det ikke er noe krav at foreldrene skal underskrive. Det er også enkelte skoler som dokumenterte at IOP og halvårsrapport var sendt foreldrene. Saksbehandlerne på PPT opplyste om at de har en tett dialog med foreldrene under hele arbeidet med sakkyndig vurdering. Vi så få klagesaker i sakene som ble gjennomgått. Individualiserte vedtak Kommunen bruker en saksfremstillingsmal og mange av vedtakene var ikke individualisert i tråd med kravene som er satt til individualisering. Oppfølging av spesialundervisningen Ved noen skoler er det rektor som har hovedansvar for oppfølging av spesialundervisningen, andre skoler har delegert noe av ansvaret. Skolene skal også ha en pedagogisk koordinator som lærerne kan drøfte behov for spesialundervisning med. Skolene har litt ulik praksis på hvordan de følger opp spesialundervisningen, men noe er felles. Alle bruker halvårsrapportene som et viktig grunnlag for oppfølging av spesialundervisningen. Enkelte påpeker også at de på trinnene diskuterer ressursbruk noe som også gir en evaluering av de spesialpedagogiske tiltakene. Det gjennomføres ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter i noen av sakene, som gir grunnlag for evaluering av tiltakene. Underveisvurderingen som gjøres, danner også grunnlag for evaluering av spesialundervisningen. Individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter Det lå ikke opplæringsplaner og/eller rapporter i alle sakene vi gikk igjennom. I en del saker var det bare enkelte rapporter som manglet, men det var også større mangler i enkelte saker. Saksgjennomgangen viste det var variasjon i innholdet til de individuelle opplæringsplanene og halvårsrapportene. Noen var veldig knappe, andre mer utfyllende og noen viste en tydelig sammenheng mellom plan og dokumentasjon av gjennomført undervisning og vurdering av denne. Det var også varierende hvor tydelige de var på mål. Det var en del rapporter som var veldig like fra år til år og hvor en i liten grad så konkret vurdering av tiltak som var gjennomført og forslag til endring av tiltak som følge av dette. Pedagogisk psykologisk tjeneste Kommunen skal ha en pedagogisk psykologisk tjeneste som skal utarbeide sakkyndig vurdering for elever med behov for spesialundervisning og hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov, jf opplæringsloven 5-6 Kommunen har en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som utarbeider sakkyndige vurderinger for elever som vurderes at kan ha behov for spesialundervisning. Skolene opplever å få god hjelp og veiledning fra PPT i enkeltsaker, men at PPT ikke er så gode på å gi bistand på systemnivå, se figur 13. Også blant saksbehandlere i PPT var det enkelte som mente at de i større grad kunne bistått skolene i arbeid med Telemark kommunerevisjon IKS 36

38 organisasjonsutvikling. Kommunen har startet en prosess for at PPT skal jobbe mer systemrettet. En av saksbehandlerne ved PPT trakk frem at det ikke er enighet innad i PPT hva systemrettet arbeid faktisk er. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Porsgrunn kommune om spesialpedagogisk ressursteam. Bamble finansierer deler av dette teamet, og kan bruke teamet til skoler som har behov for bistand. Det er ikke fastsatt hvor mye Bamble kommune kan bruke teamet. Noen av skolene har fått bistand i arbeid med klassen som helhet. 80,0 % 70,0 % Skolen har et godt samarbeid med PPT 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Uenig Litt uenig Litt enig Enig Vet ikke Jeg kan få hjelp fra PPT i arbeidet med tilrettelegging av undervisningen Med litt større ressurser i klasserommet kunne noen elevers behov vært ivaretatt med mer tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning Figur 13 Svarfordeling på påstander om skolenes samarbeid med PPT og tilpasset opplæring og spesialundervisning. 6.3 Lese og skrivevansker 8. I hvilken grad avdekkes lese- og skrivevansker tidlig i Bamble kommune? Kommunens arbeid med tidlig innsats er avgjørende for hvorvidt de klarer å avdekke lese- og skrivevansker tidlig, dette er omtalt i del 6.1. Saksgjennomgangen, spørreundersøkelsen og intervjuer som er gjennomført, kan gi en indikasjon på når skolene avdekker lese- og skrivevansker. En av saksbehandlerne ved PPT som jobber mye med lese- og skrivevansker mener at lærerne er flinke til å fange opp elever som strever med lesing og skriving i kommunen. Hun opplyser at PPT bruker en test av professor Torleiv Høien fra Stavanger. Han mener at diagnosen dysleksi som oftest ikke bør stilles før 3 4. trinn og kanskje noe senere. Hvis en tidlig slår fast spesifikke lese- og skrivevansker, kan det være risiko for at en ikke får utredet helheten fordi en låser seg fast i lese- og skrivevansken. Dette kan gjøre at en ikke oppdager andre vansker som eleven har. Flere av saksbehandlerne trakk frem at det i noen tilfeller kan være ressurssterke elever som kan skjule en spesifikk lese- og skrivevanske i lang tid. Spørreundersøkelsen viser at de fleste lærerne på barnetrinnet mener at de får avdekket leseog skrivevansker der, kun 5 prosent av de 81 som har svart er litt uenig i dette. Lærerne på ungdomstrinnet har et litt annet syn på det, men også de mener at lese- og skrivevansker i hovedsak er avdekket på barnetrinnet. Her er det imidlertid 13 prosent som er uenig og 21 prosent som er litt uenig. Det er 47 som har svart på dette spørsmålet for ungdomstrinnet og Telemark kommunerevisjon IKS 37

39 på en av ungdomsskolene er svarprosenten lav. Med få svar kan det være noe større feilmargin. I 36 av de 75 sakene vi så på var det elever med faktiske lese- og skrivevansker eller mistanke om det. I rundt 20 prosent av sakene ble utredning av språkproblemer startet før skolestart, i underkant av 30 prosent ble startet i 5. trinn og kun 5 prosent senere. Vi så også enkeltsaker der eleven har blitt utredet både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, hvor en ikke påviste lese- og skrivevansker. I enkelte av sakene var det lese- og skrivevansker kombinert med adferdsvansker, hvor adferdsvanskene ble avdekket først. 6.4 Revisors vurderinger Tilpasset opplæring og tidlig innsats Skoleeier skal ha et forsvarlig system som sikrer at opplæringen ved den enkelte skole tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Rutinene knyttet til underveisvurderingen er en viktig del av arbeidet med å sikre elevene tilpasset opplæring. Gjennom underveisvurderingen sikrer skolen at både lærer og elev har kjennskap til hva eleven kan og hva det er behov for mer opplæring i. Tilretteleggingen av opplæringen ut fra elevenes behov kan skje gjennom oppfølging av kartleggingene, men det avhenger av at oppfølgingen påvirker undervisningen i klasserommet. Skolene hadde her ulik praksis og flere rektorer så at de kunne bli bedre på dette. I arbeid med tilrettelegging av opplæringen er skolenes arbeid med lokale læreplaner sentralt. Dette er et arbeid som kan sikre systematisk jobbing med tilpasset opplæring. Skolenes arbeid med lokale læreplaner/fagplaner varierer. Svarene som er gitt viser at det er behov for et mer helhetlig lokalt planarbeid på flere av skolene. På noen skoler er det allerede planlagt/igangsatt et slikt arbeid. Det er viktig at skoleeier sikrer seg en måte å følge opp det lokale planarbeidet utover kravet om at skolene skal utarbeide årsplaner. Lærertetthet kan også ha betydning for muligheten til å gjennomføre reell tilpasset opplæring. Generelt blir god lærertetthet regnet som en viktig faktor for å lykkes med å få til variasjon i lærestoff, arbeidsmåter, organisering og intensitet i opplæringa. Skolene i Bamble vil derfor ha litt dårligere forutsetninger for å drive tilpasset opplæring. Arbeidet med tilpasset opplæring innebærer at alle elever skal få tilpasset opplæringen, men svarene fra lærerne og resultatene fra elevundersøkelsen tyder på at kommunen har en utfordring i å sikre tilpasset opplæring særlig til ever med sterke faglige forutsetninger. SOL er både et virkemiddel for å sikre god underveisvurdering, men den er også et hjelpemiddel for lærer i å sikre tilpasset opplæring, fordi læreren gjennom SOL får konkrete tips til type tekster som eleven bør jobbe med for å øke egne leseferdigheter. Lærerne har ikke fått tatt dette i bruk godt nok enda, men det har trolig sammenheng med at tiltaket er så nytt. Kommunen skal ha en ekstra innsats rettet mot elever på 1-4 trinn med svake ferdigheter i lesing og regning, bl.a. særlig høy lærertetthet rettet mot disse elevene. Både utvidet lærertetthet og andre tiltak må vurderes, og det er skoleeier som skal vurdere dette. Telemark kommunerevisjon IKS 38

40 Det er ingen felles strategi for å sikre ekstra innsats rettet mot elever på trinn utover at skolene søker å sette inne ekstra ressurser dersom de har anledning til dette. På noen skoler har de fått gjort dette, mens andre ikke har det. Overgangsrutinene for barnehage og skole og satsingen på god skolestart, er to tiltak som må sees i sammenheng med kravet om tidlig innsats. Tiltakene setter skolene bedre i stand til å følge opp de nye 1. klassingene, og gir dem større grunnlag for å sette i verk tiltak tidlig. De sikrer ikke at skolene har tiltak i selve undervisningen som er rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Satsingen på å styrke lærernes kompetanse knyttet til arbeid med leseopplæring kan også sees som et tiltak for å sikre tidlig innsats. Det samme gjelder det nye kurstilbudet i grunnleggende regneferdigheter. Det er ikke gjort noen felles vurderinger av lærertetthet på trinn i kommunen. Gjennomgang av lærerressursene på trinnene viser at mange av skolene har fått til økt lærertetthet på 5 7 trinn, men i mindre grad på trinn. Revisor mener at de andre tiltakene som er iverksatt, ikke er av en slik karakter at de kan oppveie behovet for økt lærertetthet på trinn. Særlig med tanke på at kommunen selv påpeker at det er behov for ekstra innsats på 1. til 4. trinn for å få bedre resultater på nasjonale prøver. Kommunen er i gang med et arbeid for å se på bruken av spesialundervisning og en bør også i den sammenheng se nærmere på fordeling av ressurser mellom trinnene og om det er mulig å gjøre ytterligere tilpasninger for å sikre økt innsats i småskolen Underveisvurdering Det skal foretas systematisk og kontinuerlig underveisvurdering som brukes for å sikre kravet i opplæringsloven om tilpasset opplæring. Det skal sikres underveisvurdering gjennom hele skoleåret, det skal gjennomføres halvårsvurderinger og halvårlige elevsamtaler som skal dokumenteres. Kommunen har rutiner som skal sikre at elevenes kompetanse kartlegges, men undersøkelsen vår viser at kartleggingen og annen vurdering som gjøres ikke i stor nok grad blir brukt til å gi elevene tilbakemeldingene de trenger for å nå kompetansemålene. I den sammenhengen er arbeidet med å øke lærernes kompetanse på underveisvurdering gjennom prosjektet vurdering for læring, en riktig satsing. Det at det er tydelig forskjeller i hvordan skolene vurderer prosjektet vurdering for læring, kan tyde på at gjennomføringen av prosjektet har fungert ulikt på skolene. I det videre arbeidet er det viktig at alle skolene viderefører arbeidet med å implementere en vurderingspraksis som fremmer læring hos elevene. Skolene jobber med å følge opp resultatene av kartleggingene og bruke dette i arbeidet med tilpasset opplæring, men hva som gjøres på skolene varierer noe. Kommunen som skoleeier bør sikre at alle skolene har et system hvor de bruker resultatene aktivt til å sikre at elevene får jobbet med de ulike områdene de sliter på. Skolene gjennomfører halvårsvurderinger, elevsamtaler og foreldresamtaler som er viktige elementer i underveisvurderingen. Ikke alle skolene har gode nok rammer for gjennomføring av elevsamtalene, dette gjelder både lærerressurs og fysiske lokaler. Skolene bør sikre gode rammer for gjennomføring av elevsamtalene slik at de fungerer etter hensikten. Telemark kommunerevisjon IKS 39

41 Skolene får viktige tilbakemeldinger på eget arbeid med underveisvurderingen i elevundersøkelsen, og det er positivt at kommunen gjennomfører den for trinn. Det er også bra at kommunen gjennomfører en foreldreundersøkelse. Den kan gi skoleeier viktig informasjon. Vi har ikke sett på hvordan resultatene rapporteres til kommunestyre, men det er viktig at skoleeier får denne informasjonen. Kommunen har gjennom SOL, systematisk observasjon av lesing og VOKAL (verktøy for å følge opp elevresultater) fått verktøy som i enda større grad gir læreren informasjon om eleven og de kan brukes til å gi elevene god underveisvurdering. Siden tiltakene er nye, er det viktig at en sikrer god oppfølging av bruken av verktøyene Spesialundervisning Skoleeier skal sikre at elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring skal få spesialundervisning. Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig. Kartleggingsrutinen som er beskrevet i delen om tilpasset opplæring kan bidra til å avdekke behov for spesialundervisning. Det spesialpedagogiske teamet på skolene kan også bidra til en vurdering av om tilpasset opplæring er tilstrekkelig. Imidlertid har undersøkelsen vist at skolene har utfordringer i arbeidet med å få til tilpasset opplæring. Skolenes rammer kan vanskeliggjøre dette og utviklingen i kommunen kan tyde på at elever har fått spesialundervisning fordi en ikke har fått til tilpasset opplæring i klasserommet med de rammene som har vært. Når kommunen nå har fokus på å få ned omfanget av spesialundervisningen er det viktig at skolene får tilbudt den tilpassede opplæringen som elevene har behov for. Det kan tenkes at utgiftene i en overgangsperiode blir høyere, fordi en både setter inn ekstra ressurser tidlig, uten samtidig å dra nytte av den tidlige innsatsen hos de eldre elevene. Saksgangen knyttet til vedtak om spesialundervisning og oppfølging/evaluering av spesialundervisningen som gis, bør være i tråd med veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Vi ser på; o saksbehandlingstid og foreløpig melding, o krav om at saken er forsvarlig utredet, o krav om skriftlighet og begrunnelse, o foreldre/elev skal informeres og kunne uttale seg i forbindelse med utredning og vedtak om spesialundervisning. Dette omfatter samtykke til utredning hos PPT og vedtak om spesialundervisning, kjenne til sakkyndig vurdering og anledning til å komme med uttale og være med på utforming av tilbudet om spesialundervisning, foreldrene skal underrettes om vedtaket, o at vedtaket skal være individualisert, o krav til individuell opplæringsplan, o krav til halvårlig dokumentasjon av undervisningen som er gitt og vurdering av utviklingen til eleven, som også skal sendes foreldre/elev. Saksgjennomgangen viste at det manglet en del dokumentasjon i sakene. Skolene bør sikre at alt av dokumentasjon legges i elevmappen/arkivet. Dersom lærere har dokumentasjon hos seg og ikke i elevmappe/arkiv, er det risiko for at nødvendig informasjon ikke kommer med i senere saksbehandling. Telemark kommunerevisjon IKS 40

42 Saksbehandlingstid Det blir gitt foreløpig melding, men i noen få saker var denne sendt for sent. Samlet saksbehandlingstid ble overskredet i noen saker, men dette var varslet. Forsvarlig utredet Alle sakene som var ferdig utredet hadde en sakkyndig vurdering som er et viktig grunnlag for å sikre at saken er forsvarlig utredet. Skolens arbeid med tilpasset opplæring var ikke tilstrekkelig dokumentert i alle sakene. Dette er et krav for at saken skal være forsvarlig utredet og arbeidet bør være skriftlig, og manglende dokumentasjon er en svakhet i utredningen. Skriftlighet og begrunnelse Det at enkelte skoler ikke hadde fattet vedtak når sakkyndig vurdering ikke anbefaler spesialundervisning, kan skyldes at dette er glemt, men det kan også skyldes manglende bevissthet rundt saksbehandlingsreglene. Når det gjelder de andre vedtakene som manglet, kan det skyldes at vedtak faktisk ikke er fattet, og at en bare har videreført et tilbud som det har vært fattet vedtak om tidligere. Det kan også være at skolen ikke har sikret arkivering av vedtaket. Det er uansett en svakhet og skolene bør sikre at vedtak fattes i tråd med regelverket og at de dokumenteres og arkiveres. Informasjon og involvering av foreldre Vi så av saksgjennomgangen at foreldre i stor grad blir orientert, men vi har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt de involveres i utformingen av tilbudet til eleven. PPT opplyste at de har en tett dialog med foreldrene og det er PPT som sender foreløpig svar knyttet til saksbehandlingstid til foreldrene, ikke skolene slik veilederen legger opp til. Individualisert vedtak Flere av vedtakene var ikke i tråd med krav om individualiserte vedtak. Administrasjonen kan vurdere hvordan skolene kan bruke en mal for vedtak og samtidig sikre at vedtaket er individualisert. Skolene bør sikre foreldrene god informasjon om hva vedtaket om spesialundervisning innebærer gjennom at vedtaket ikke er for standardisert. Dersom det ikke fremgår tydelig hvordan undervisningen skal organiseres er det heller ikke enkelt for foreldrene å klage på vedtaket. Individuell opplæringsplan og halvårsrapporter Ut fra gjennomgangen vi har hatt, informasjon gitt av saksbehandlere og ledelsen ved skolene kan vi slå fast at ikke alle individuelle opplæringsplaner (IOP) og halvårsrapporter har et innhold som gir godt nok grunnlag for vurdering av de spesialpedagogiske tiltakene. Dersom en skole velger å avslutte spesialundervisningen fordi eleven kan få godt nok utbytte ved tilpasset opplæring, burde dette fremgå tydelig av halvårsrapportene. IOPene kan være enda tydeligere på mål og hvorvidt eleven følger målene i kunnskapsløftet eller ikke. Skolene må også sikre at alle elever har IOP. Gjennomgangen viste at det var forskjeller i innholdet og omfang av både IOP og halvårsrapporter. Den viste at skolene kan bli bedre på evalueringen av de spesialpedagogiske tiltakene, noe også informasjon fra saksbehandlerne fra PPT og enkelte av rektorene støtter opp om. Vi mener at skolene i større grad kan ha med en vurdering av om de samme tiltakene bør fortsette og en begrunnelse for hvorfor/hvorfor ikke i halvårsrapportene og det bør også være en tydelig vurdering av behov for Telemark kommunerevisjon IKS 41

43 spesialundervisning. Vi så at det var forskjeller mellom skolene, men har ikke tilstrekkelig utvalg for å kunne si noe om hvorvidt enkelte skoler har en praksis som er bedre eller om det er forskjeller mellom lærer. Ordningen med IOP og halvårsvurderinger i samme dokument, som en av skolene hadde, fremstod ryddig og oversiktlig. Pedagogisk psykologisk tjeneste Kommunen skal ha en pedagogisk psykologisk tjeneste som skal utarbeide sakkyndig vurdering for elever med behov for spesialundervisning og hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. Kommunen har en pedagogisk psykologisk tjeneste som utarbeider sakkyndige vurderinger for elever med behov for spesialundervisning. Kommunen har også inngått en samarbeidsavtale med Porsgrunn kommune, som har gitt nødvendig bistand til noen av skolene. Vi har ikke sett nærmere på denne avtalen, men Bamble kommune bør imidlertid sikre seg at samarbeidet er formelt riktig og at det er avklart hvor mye de kan bruke teamet og at de får benyttet teamet i tråd med de behov som kommunen har. Kommunens prosess for å få PPT til å bidra mer på systemnivå er i tråd med intensjonen i lovgivningen. Det er viktig at kommunen sikrer en felles forståelse av hva dette innebærer og at PPT har kapasitet til å ivareta de oppgavene som er pålagt. 7 Revisors konklusjoner og anbefalinger Vi presenterer her problemstillingene og revisors konklusjoner fortløpende og samler anbefalingene til slutt. Ressurssituasjonen for skolen i Bamble 1. Hvordan er ressurssituasjonen for skolen i Bamble sammenlignet med relevante sammenligningskommuner og hvilke forskjeller er det mellom skolene? Bamble kommune har en dårligere lærertetthet enn dem vi sammenligner med og forskjellen er størst på de laveste trinnene. Tidligere har Bamble hatt lærere med høyere kompetanse, men nå har kommunen en noe lavere andel lærere med universitets/høyskoleutdanning med pedagogisk utdanning og en noe høyere andel lærere med universitets/høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning. Bamble kommune har hatt en rimeligere skole pr elev enn dem vi sammenligner med, men dette har snudd i Kommunen har også tidligere hatt høyere utgift til skyss, lokaler og skolefritidsordning, men ikke kostnaden til grunnskole som angår undervisningen mer direkte. Det er betydelige forskjeller på utgiftene pr elev mellom de ulike skolene og det er skolene med best lærertetthet som har de høyeste utgiftene, men det er også skoler hvor lærertetthet og utgiftsnivå pr elev ikke samsvarer, altså at det er andre faktorer enn lærertetthet som forklarer forskjellen. Vi har innenfor rammene av dette prosjektet bare beskrevet ressurssituasjonen, men undersøkelsene har vist noen faktorer som kan undersøkes nærmere for å forklare hvorfor kommunen har fått høyere utgiftsnivå og fortsatt noe lavere lærertetthet. Disse faktorene er skolestruktur, organisering på den enkelte skole, elevtall og omfang av spesialundervisning. Telemark kommunerevisjon IKS 42

44 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2. I hvilken grad får Bamble kommune som skoleeier fulgt opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Bamble kommune har til en viss grad et system som kan sikre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kommunen har tatt i bruk et nytt kvalitetssikringssystem, som kan sikre at det avdekkes forhold i strid med lov og forskrift, men systemet sikrer ikke dette på alle områder, f.eks. ikke at elever faktisk får den spesialundervisningen de har krav på. Oppfølgingen av systemet kan bidra til å sikre at tiltak iverksettes og systemet kan gjennom gjøremålene som legges inn med påminninger gis fungere forebyggende. Våre undersøkelser har vist at det er gjøremål som ikke lagt inn i systemet, som tiltak knyttet til tidlig innsats. Det gjør at skoleeier ikke får fulgt opp krav satt til kvalitetssikring i tilstrekkelig grad. Administrasjonen bør sikre at viktige rutiner og tiltak som er innført for å sikre krav i opplæringsloven, legges inn i kvalitetssikringssystemet. Systemet har elementer i seg som gjør at det kan bidra til kvalitetsutvikling. Vi mener at kommunen bør bruke tilstandsrapporten mer aktivt i kvalitetsutviklingsarbeidet og bruke den i større grad som grunnlag for dialog mellom administrasjon og kommunestyre om prioriteringer og målsettinger innenfor skole. Kommunen har en syklus for rapportering som kan sikre god styringsinformasjon til kommunestyret som skoleeier, men gjennomgangen viser at sammenhengen mellom de ulike dokumentene kan bli bedre. Administrasjonen kan informere mer om tiltak, og da særlig om konkrete tiltak som planlegges. Dette vil kunne involvere skoleeier enda mer i arbeidet med kvalitetsutvikling. Skoleforum kan også bidra til dette. Skolene har elementer av et system som sikrer skolebasert vurdering, men det er viktig at arbeidet fagplaner/lokale læreplaner sees i sammenheng med den skolebaserte vurderingen. Kommunen har ikke rutiner som fullt ut sikrer at skoleeiers ansvar for at skolene gjennomfører skolebasert vurdering blir overholt. Samlet sett mener vi at Bamble kommune til en viss grad får fulgt opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved at kommunen har på plass rammene for et forsvarlig system, at det utarbeides årlige tilstandsrapporter og at skolene har elementer av et system som kan sikre skolebasert vurdering. Iverksetting av vedtak om mer fleksibel bruk av lærere for å gi elevene bedre språktilbud 3. I hvilken grad har administrasjonen iverksatt vedtak i kommunestyret om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag for å kunne gi elevene et bredere språktilbud? Administrasjonen har drøftet mer fleksibel bruk av lærere i språkfag internt, men vi mener at dette ikke er tilstrekkelig iverksetting av vedtaket. Administrasjonen burde som et minimum ha rapportert tilbake hva som var gjort slik at kommunestyret kunne tatt stilling til om dette var tilstrekkelig oppfølging av vedtaket, men det har ikke blitt gitt noen slik rapportering. Språkopplæring for minoritetsspråklige 4. Hvordan er kommunens praksis knyttet til språkopplæring for minoritetsspråklige sett i forhold til lovkravene? Telemark kommunerevisjon IKS 43

45 Kommunen har en praksis på språkopplæring for minoritetsspråklige som er i tråd med intensjonen i lovverket, men kommunen må være oppmerksomme på at de kan være forpliktet til å tilby opplæring i morsmål for elever med svært svake språkferdigheter. Tilpasset opplæring og tidlig innsats 5. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats? Kommunen har et system som sikrer at skolen har grunnlag for å drive tilpasset opplæring og har tatt i bruk nye kartleggingsverktøy som kan gi enda bedre grunnlag for dette. De nye kartleggingsverktøyene bør også tas med i kommunens kartleggingsrutiner. Skolen kan i større grad sikre at resultatene av kartleggingene brukes til å tilpasse opplæringen, også for de faglig sterke elevene. Satsingen som kommunen gjør i prosjektet vurdering for læring er viktig for å sikre tilpasset opplæring og omtales under underveisvurderingen. Kommunen har iverksatt noen tiltak for å sikre tidlig innsats, men har ikke gjort noen konkret vurdering av behov for økt lærertetthet. Dette har vært opp til skolene. Det at kommunen bruker relativt sett mindre på trinn er noe revisor mener at skolene bør se nærmere på, og også om dette er endret dette skoleåret. Kommunen sikrer til en viss grad at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats, men bør vurdere ressursbruk og ytterligere tiltak for å sikre tidlig innsats. Underveisvurdering 6. I hvilken grad brukes underveisvurdering i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring? Kommunen har et system som sikrer et vurderingsgrunnlag og det skal også sikre at eleven kan bli kjent med vurderingen, men undersøkelsen vår viser at dette ikke er tilfelle for alle elevene. Undersøkelsen gir grunn til å tro at elevene i litt for liten grad vet hva de har behov for mer opplæring i og at lærer heller ikke i stor nok grad får innrettet opplæringen slik at elevene får trent på de områdene de har behov for. Kommunens satsing på prosjektet vurdering for læring og oppfølgingen av dette kan bidra til at praksis i større grad blir at underveisvurderingen brukes for å sikre tilpasset opplæring. Spesialundervisning 7. I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene ivaretar elevenes rett til spesialundervisning og får lagt til rette opplæringa for elever med spesielle behov? Kommunen har rutiner for å følge lovkrav om spesialundervisning, men vi så av saksgjennomgangen at arbeidet kan bli bedre i praksis. Dokumentasjonen i saksmappene var ikke tilstrekkelig. Vedtakene var i varierende grad i tråd med krav om individualisert vedtak. Kvaliteten på individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter varierte, men generelt kan skolene bli flinkere på å evaluere tiltakene og ev justere tiltakene ved behov. Kommunen har en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som utarbeider sakkyndige vurderinger. Våre undersøkelser tyder på at PPT bidrar til noe kompetanseutvikling i skolene, men at de i større grad kan bidra i forhold til organisasjonsutvikling. Dette forutsetter imidlertid en noe tydeligere avklaring av PPTs rolle og hvordan et slikt bidrag er tenkt. Den prosessen som er startet i kommunen for å se på PPTs fremtidige struktur, organisering og arbeidsform, kan bidra til nettopp dette. Telemark kommunerevisjon IKS 44

46 Lese- og skrivevansker 8. I hvilken grad avdekkes lese- og skrivevansker tidlig i Bamble kommune? Vår gjennomgang viser at lese og skrivevansker i hovedsak avdekkes i 5. trinn eller tidligere. Fokuset på tidlig innsats indikerer at kommunen burde avdekket dette noe tidligere og at vi kan forstå tidlig som trinn. Bruk av SOL (systematisk observasjon av lesing) kan gjøre at skolene får avdekket lesevansker tidligere. Skolene bør evaluere bruken av SOL for å se om verktøyet brukes slik at det faktisk bidrar til at de får avdekket lesevansker tidligere. På bakgrunn av våre undersøkelser vil vi anbefale at kommunen; 1. Iverksetter tiltak for å sikre at saksbehandling og vedtak om spesialundervisning er i tråd med kravene og at dokumentasjonen er fullstendig. 2. Iverksetter tiltak som sikrer bedre oppfølging og evaluering av de spesialpedagogiske tiltakene på skolene og at arbeidet dokumenteres. 3. Vurderer ressursfordelingen mellom trinn og trinn og behovet for økt lærertetthet på de laveste trinnene og andre tiltak for å sikre tidlig innsats. 4. Utvider tilstandsrapporten slik at den omfatter sentrale områder for kommunen, som tidlig innsats og spesialundervisning. Rapporten bør være i tråd med kravene som er satt. Den bør sees i sammenheng med den øvrige rapporteringen på skole. 5. Sikrer at arbeid med fagplaner/lokale læreplaner er del av arbeidet med kvalitetsutvikling og sees i sammenheng både med arbeidet som gjøres på skolebasert vurdering og arbeid med tilpasset opplæring. 6. Etablerer rutiner for å følge opp skolenes gjennomføring av skolebasert vurdering i tråd med kravene. 7. Sikrer at kvalitetssikringssystemet omfatter alle kommunens rutiner som brukes for å sikre at krav i opplæringsloven følges, og vurdere om systemet kan brukes til å avdekke og følge opp forhold på flere områder (som at elever får den spesialundervisningen de har krav på). Telemark kommunerevisjon IKS 45

47 Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter: Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Lov nr 16: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov : Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forskrift 15. juni 1994 nr. 905 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. FOR nr 724: Forskrift til opplæringslova Offentlige dokument: Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap Meld. St. 19 ( ) Tid til læring St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen St. meld. Nr. 16 ( ) St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring Ot.prp. nr. 55 ( ) om lov om endringar i opplæringslova Ot.prp. nr. 46 ( ): Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) NOU 2009:18 Rett til læring Veiledere Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet 2012 Forsvarlig system Veileder om kravet til skoleeiere, Utdanningsdirektoratet Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. Utdanningsdirektoratet Vurdering på barnesteget Nå gjelder det. Utdanningsdirektoratet (2011) Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring Nå gjelder det. Utdanningsdirektoratet (2011) Veileder for skolebasert vurdering (2008), Utdanningsdirektoratet Bøker Helgeland, G. (2006): Opplæringslova kommentarutgave. 2. utgave, Universitetsforlaget Rapporter Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2012): Tilsynsrapport lokalt læreplanarbeid og skolebasert vurdering, Eide kommune Eide barneskole Mathiesen, Ida Holt og Vedøy, Gunn. (2012): Spesialundervisning drivere og dilemma, Rapport IRIS 2012/017. Fylkesmannen i Telemark (2009): Tilsynsrapport 2009 Tilsyn med Bamble kommune Tema: Opplæringsloven, forsvarlig system for organisering av elever i grupper Dokumenter fra Bamble kommune Utfordringsnotat for periodene , , , Bamble kommune Handlingsplan og budsjett for , , Årsmelding 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Bamble 2010, 2011 og 2012 Telemark kommunerevisjon IKS 46

48 1310.no (Bamble kommunes egne sider i 1310.no) System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven i Bamble kommune En skole for fremtiden Skolebruksplan for Bamble kommune Saksfremlegg og protokoll kommunestyret sak 62/10 Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Foreldreundersøkelsen 2010 og 2012 Diverse dokumenter knyttet til virksomhetsvurdering Bamble kommune Telemark kommunerevisjon IKS 47

49 I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse Telemark kommunerevisjon IKS 48

50 Telemark kommunerevisjon IKS 49

51 II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier Del 1 Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen I hvilken grad følger Bamble kommune som skoleeier opp krav til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Det har over tid vært fokus på kvalitet og læringsresultater i norsk skole. Kunnskapsløftet er en reform som har blitt gradvis innført siden Reformen omtales som en styrings, leder og kompetansereform, hvor målet er å bedre kvaliteten i undervisningen. Gjennom reformen er det kommet tydeligere krav om styring fra skoleeiers side. Skoleeier må her forstås som kommunestyret, men skoleeier kan også være formannskap og det faste utvalget/komiteen med ansvar for skole. I praksis vil ofte skoleeier være rådmann og/eller skolefaglig ansvarlig fordi de har delegert ansvar i skolesaker. Det er satt krav til kommunen som skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven er oppfylt. Kommunen er også pålagt å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger, jf. opplæringsloven I 2009 ble det satt krav om at skoleeier skal utarbeide en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er del av oppfølgingsansvaret til skoleeier for å sikre at kravene i opplæringsloven blir fulgt, jf. opplæringsloven Kravet om forsvarlig system må sees i sammenheng med kravet om skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven 2-1. Den enkelte skole skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå målene satt i læreplanverket for kunnskapsløftet. Med utgangspunkt i disse kravene må arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i skolesektoren skal altså bestå minimum av; Et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt Utarbeiding av en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen Skolebasert vurdering Forsvarlig system Gjennom opplæringslovens tydeliggjøres kommunen sitt helhetlige ansvar for at alle deler av lovverket som gjelder skolen blir fulgt. Dette kan forstås som skolens internkontrollsystem for opplæringsvirksomheten. Dette kravet er i tråd med det generelle kravet i kommuneloven 23 nr 2 hvor det står at: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. I forarbeidene til lovteksten står det: Selv om administrasjonssjefen etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av administrasjonssjefens ledelsesansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som bl.a. skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt ( ), jf. Ot.prp.nr 70 ( ). Telemark kommunerevisjon IKS 50

52 Tar vi utgangspunkt i internkontrollforskriftens 3 sin definisjon av internkontroll og bruker denne på skole, er internkontroll; Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav i opplæringsloven. Sentrale element i et internkontrollsystem er at det skal avdekke avvik fra kravene satt i lovverket og sikre at det blir iverksatt tiltak for å rette opp avvikene og forebygge avvik, jf internkontrollforskriften 5. Ett av hovedformålene med kravene til forsvarlig system i opplæringsloven er å bidra til kvalitetsutvikling hos skoleeierne. Et forsvarlig system etter opplæringslovens andre ledd er primært et kvalitetssikringssystem, men det vil også kunne være et hensiktsmessig verktøy for kvalitetsutvikling. Systemet skal spesifikt ta opp i seg systemarbeid rundt kvalitetsforbedring av opplæringen knyttet til det nasjonale kvalitetssystemet (Veileder om kravet til forsvarlig system, Utdanningsdirektoratet). Revisjonskriteriene knyttet til forsvarlig system blir; 11 Kommunen må ha et forsvarlig system som skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, at det settes i verk tiltak der dette er nødvendig og at det fungerer forebyggende Det forsvarlige systemet bør bidra til kvalitetsutvikling Tilstandsrapport og styringsinformasjon Tradisjonelt har kommunestyret hatt fokus på de økonomiske forholdene, mens Kunnskapsløftet legger opp til at de skal ta styring med større deler av virksomheten. Kommunestyret trenger derfor oppdatert informasjon om hele skolevirksomheten for å kunne gjøre vurderinger og vedta tiltak i tråd med intensjonen i opplæringslova Revisjon legger til grunn at en mer tydelig styring fra skoleeier blant annet krever gode rutiner på kommunikasjon knyttet til rapportering og styringssignal mellom skolene og kommuneledelsen. Vi har derfor valgt å se nærmere på i hvilken grad rapporterings- og styringsdialogen fungerer slik at lovkravene etter kommuneloven 23 nr 2 og opplæringsloven blir oppfylt. Tilstandsrapporten er ett element i kommunens rapporterings- og styringssystem knyttet til kravet om forsvarlig system. Departementet trekker også fram at arbeidet med tilstandsrapporten skal være del av arbeidet med kvaliteten innenfor grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ). Evaluering av tilstandsrapportene nasjonalt På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføres det i perioden en evaluering av kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med tilstandsrapporter (Rambøll 2012). 12 Det er utarbeidet en delrapport med noen funn som er aktuelle også for denne rapporten om Bamble. I evalueringen er det sett på om tilstandsrapportene fungerer som verktøy for kvalitetsutvikling. Konklusjonen er at de bidrar til å bevisstgjøre skoleeier når det gjelder 11 Revisjonskriteriene bygger på opplæringsloven 13-10, kommuneloven 23 nr 2, internkontrollforskriften og veileder om kravet til forsvarlig system fra Utdanningsdirektoratet. 12 Det er gjennomført en spørreundersøkelse som har gått til samtlige skoleeiere og skoleledere, det er gjennomført 50 kvalitative intervjuer og 20 tilstandsrapporter er gjennomgått. Telemark kommunerevisjon IKS 51

53 kvalitet og resultater i skolen og at det er økt bevissthet om kvalitetsutvikling blant skoleeiere som har utformet rapporten flere ganger. Evalueringen har vist at tilstandsrapporten ikke er tilstrekkelig for å realisere kvalitetsutvikling. For at tilstandsrapporten skal bidra til kvalitetsutvikling, må den brukes aktivt som et dialogverktøy. I evalueringen er det også påpekt noen faktorer ved tilstandsrapporten som hemmer kvalitetsutviklingen, og det er at rapportene: bærer preg av å være rene deskriptive statusbeskrivelser, og at de i liten grad ivaretar og skaper et fremadrettet fokus, mangler informasjon om lokale forhold og forutsetninger som virker inn på de resultatene som presenteres, ikke ser resultatene i sammenheng med øvrig kvalitetsutviklingsarbeid og manglende grad viser hva som kan gjøres videre, hvem som skal gjøre det og hvordan. Evalueringen av tilstandsrapportene påpeker at kommuner som har kort erfaring med å utarbeide tilstandsrapporter bruker malen fra Utdanningsdirektoratet mer slavisk og at det ser ut til at bruk av malen bidrar til å skape avstand mellom de rapporterte resultatene og det lokale utviklingsarbeidet (Rambøll 2012). I evalueringsrapporten påpekes det at malen kan bidra til å gjøre presentasjonen kontekstfri. Altså at det kun er resultatene som presenteres og ikke forhold på skolene som har betydning for resultatene. Det påpekes også at det i liten grad fremgår tiltak av rapportene (Rambøll 2012). Krav til innhold og politisk behandling av tilstandsrapporten Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapporten. Her er det skissert noen krav til innhold i tilstandsrapporten. Den må som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mer er formålstjenlig ut fra lokale forhold. Skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor målområdene som er satt opp, jf. St.meld. Nr. 31 ( ). Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne som får opplæring etter opplæringslovens 4A, jf Ot.prp nr. 55 ( ). Skoleeier skal også omtale tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund (tidlig innsats), og den spesialpedagogiske innsatsen er viktig. Skoleeier må sørge for andre kilder til datainnhenting på dette området fordi data i skoleporten ikke inneholder data om spesialundervisning, jf. Utdanningsdirektoratets mal for tilstandsrapporten. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i rapporten. Den årlige tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier, dvs kommunestyret, jf. Opplæringsloven I behandling av tilstandsrapporten i 2011 vedtok kommunestyret følgende; Avviksrapporteringen skal tas inn i tilstandsrapportene (sak 43/11). Avviksrapporteringen det vises til her, er ifølge administrasjonen et system for avviksrapportering på gjennomføring av undervisning ved fravær. Dette er det også tidligere rapportert på i tertialrapporteringen og det er denne rapporteringen som skal tas inn i tilstandsrapporten. Revisjonskriteriene knyttet til tilstandsrapport og styringssystem blir; Det skal utarbeides en årlig rapport som omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø for grunnskoleopplæringen i kommunen som gis til barn og unge. Det bør settes konkrete mål på områdene. Registrering av avvik på manglende kvalifisert vikar og bortfall av timer skal være del av tilstandsrapporten fra og med Telemark kommunerevisjon IKS 52

54 Rapporten skal drøftes av kommunestyret, Administrasjonen må sikre kommunestyret nødvendig styringsinformasjon, slik at de kan ivareta sitt ansvar som skoleeier. Den årlige rapporten bør sees i sammenheng med kommunens rapporterings- og styringssystem og være del av arbeidet med kvalitet i skolen. Skolebasert vurdering Kravet om skolebasert vurdering er ikke nytt. I Stortingsmelding nr. 47 ( ) ser en skolebasert vurdering som ledd i en systematisk intern vurdering slik at skolen skal utvikle og bedre praksis til beste for elevutbytte. Kravet er nå koblet til at den enkelte skole skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå målene som er satt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf forskrift til opplæringslova 2-1. Den enkelte skole skal jevnlig gjennomføre skolebasert vurdering. Skoleeier har ansvar for at skolene gjennomfører vurderingen. Den enkelte skole skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå målene som er satt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (forskrift til opplæringslova 2-1). Læreplanverket for Kunnskapsløftet forutsetter at valg av innhold i opplæringen, hvordan den organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes bestemmes på lokalt nivå. Dette kan være skoleeier eller den enkelte skole. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen, men skolene må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter som er best egnet for at den enkelte elev kan nå kompetansemålene i læreplanen. Lokalt arbeid med læreplaner er et kontinuerlig arbeid og bør evalueres og revideres på bakgrunn av erfaringer og resultater (Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, Utdanningsdirektoratet). Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomførte et tilsyn i 2011 på lokalt læreplanarbeid og skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering sees som et grunnlag for utviklings-, planleggings- og undervisningsarbeid i skolen. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. opplæringsloven 2-1. I tilsynet ble det lagt til grunn krav om at det skal være en skriftlig systembeskrivelse for gjennomføring av skolebasert vurdering. Systembeskrivelsen skal omfatte en rutine for at skoleeier innhenter skriftlig dokumentasjon for å bedømme om vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket. Den skal også omfatte rutiner for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil si sette i verk nødvendige tiltak. Skoleeier skal påse at den skolebaserte vurderingen gjennomføres jevnlig, i det minste årlig. Den skolebaserte vurderingen skolene gjør skal være skriftlig og gjennomføres jevnlig, minimum hvert år og omhandle skolens arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. Vurderingen skal omhandle hvorvidt skolens arbeid medvirker til å nå målene i Læreplan for kunnskapsløftet, i det minste en vurdering av måloppnåelse sett i sammenheng med analyser av skolenes undervisnings- og læringsarbeid. Involverte parter ved skolen skal delta, ikke bare skoleledelsen. Alle konklusjoner skal være skriftlig og kommuniseres til involverte parter og til skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2012). Telemark kommunerevisjon IKS 53

55 Utdanningsdirektoratet har utarbeidet ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som kan brukes for å ivareta kravet om skolebasert vurdering. Ståstedsanalysen er et analyseverktøy for å følge opp tilstandsrapporten. Organisasjonsanalysen er et analyseverktøy baseres på en undersøkelse blant personalet som gir grunnlag for egenvurdering og kan brukes til å ta temperaturen på skolen som kunnskapsarbeidsplass. Forut for disse to verktøyene utarbeidet Utdanningsdirektoratet en veileder for skolebasert vurdering (2008) som er ett av verktøyene fra Utdanningsdirektoratets program Kunnskapsløftet fra ord til handling. Det skisseres her fem trinn i vurderingsprosessen hvor en først velger område for vurdering, deretter lager glansbilde altså ønsket situasjon, deretter innheter informasjon, så gjennomfører en vurdering og dokumentere dette og til slutt speiles resultatene tilbake til skolen. I prosessen kan skolen bruke eksterne vurderer, med samme kompetanse som de som blir vurdert, slik at de vurderes av likemenn. Revisjonskriteriene for skolebasert vurdering blir; Den enkelte skole må ha et system som sikrer at en kontinuerlig får vurdert om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen medvirker til å nå målene i læreplanen. Vurderingen skal være skriftlig og se måloppnåelse i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. Skoleeier har ansvar for at skolene gjennomfører skolebasert vurdering, og skal ha dokumenterte rutiner for å innhente skriftlig dokumentasjon på skolenes arbeid med skolebasert vurdering. Iverksetting av vedtak i kommunestyret I hvilken grad har administrasjonen iverksatt vedtak i kommunestyret om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag for å kunne gi elevene et bredere språktilbud? Administrasjonssjefen skal påse at vedtak iverksettes, jf. kommuneloven På bakgrunn av dette skal administrasjonen ha fulgt opp vedtaket i kommunestyret, der administrasjonen blir bedt om å se nærmere på en mer fleksibel bruk av lærere i smale fag. I kravet om å påse av vedtak iverksettes ligger det implisitt også et krav om å melde tilbake dersom det er årsaker for at et vedtak ikke blir fulgt opp. Med bakgrunn i dette har vi utledet følgende revisjonskriterium: Administrasjonen skal ha vurdert mer fleksibel bruk av lærere i smale fag, for å gi elevene et bredere språktilbud utover engelsk og tysk, og eventuelt rapportert tilbake dersom dette ikke var mulig å iverksette. Morsmålsopplæring Hvordan er kommunens praksis knyttet til språkopplæring for minoritetsspråklige sett i forhold til lovkravene? Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Dersom det er nødvendig har elevene rett til enten morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring eller begge deler, jf. opplæringsloven 2-8. I språkopplæringen skal Telemark kommunerevisjon IKS 54

56 særskilt opplæring i norsk være det fremste virkemiddelet for minoritetsspråklige elever i grunnskolen so ikke behersker norsk, jf. Ot. prp. Nr. 55 ( ). Elever med svært avgrensede ferdigheter i norsk vil i tillegg kunne ha rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i en overgangsperiode. Vilkåret for å gi morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring eller begge deler er at slik opplæring er nødvendig. Departementet legger til grunn at dette vil gjelde nyankomne og andre minoritetselever som har så dårlige ferdigheter i norsk at de ikke kan følge undervisning gitt på norsk. Eventuell videre opplæring i morsmålet, etter at eleven er i stand til å følge undervisning på norsk, vil være foreldrenes ansvar. Dette er ikke til hinder for at kommunen eller skolen gir morsmålsopplæring utover det de er pålagt. Dersom kommunen ikke kan gi morsmålsopplæring med eget undervisningspersonell, skal de så langt som mulig tilrettelegge for annen opplæring tilpasset elevens forutsetninger, jf. Ot.prp.nr 55 ( ). Kommunen skal tilby minoritetsspråklige elever særskilt norskopplæring og dersom det er nødvendig, har eleven rett til enten morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen kan tilby annen tilpasset opplæring, dersom kommunen ikke kan gi morsmålsopplæring med eget undervisningspersonell. Del 2 Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning Tilpasset opplæring og tidlig innsats I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene får fulgt opp krav om tilpasset opplæring og tidlig innsats? I hvilken grad brukes underveisvurdering i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring? Kunnskapsløftet legger til grunn at reell tilpasning av opplæringa og relevant vurdering er nøkkelfaktorer for å bedre elevenes faglige prestasjoner. Tilpasset opplæring er et virkemiddel for læring. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og skal gjennomsyre all opplæring. Tilpasset opplæring har vært et prinsipp i norsk skole i lang tid, men i 2008 ble tilpasset opplæring formulert som egen paragraf, 1-3 i opplæringslova, og paragrafen fikk et andre ledd om tidlig innsats i Kravet om tilpasset opplæring omfatter et krav om å gi en opplæring som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i Oppl.l 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1 til 4 årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. organiseringen av opplæringen. Kravet innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger (Meld St 18 ( ). På side 74 i St. meld. nr. 31 Kvalitet i skolen ( ) står det: Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Prinsippet om tilpasset opplæring setter store krav til differensiering av opplæringen. Med differensiering siktes det til variasjon i tilretteleggingen Telemark kommunerevisjon IKS 55

57 for læring. Differensiering handler om arbeidsmåtene som læreren/skolen bruker for å gi eleven tilpasset opplæring. I kunnskapsløftet er det lagt opp til større grad av arbeid med læreplaner lokalt enn tidligere læreplaner. Årsaken er at Kunnskapsløftet ikke angir betingelsene for undervisningen, men mål på elevenes kompetanse og ferdigheter. Læreplanene i fagene forutsetter at valg av innhold i opplæringen, hvordan den organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes bestemmes på lokalt nivå, av skoleeier eller den enkelte skole. I det lokale arbeidet må opplæringen planlegges for å tilpasses den enkelte elev og elevgruppen som helhet, og en kan også ta utgangspunkt i lokalt lærestoff eller lokale forhold (Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, Utdanningsdirektoratet). Lokalt arbeid med læreplaner kan sikre rammer for tilpasset opplæring. For å få til tilpasset opplæring må både lærer og elev kjenne til hva eleven mestrer og hva det er behov for mer opplæring i, sett i forhold til mål i kunnskapsløftet. Dette er bakgrunnen for kravet om systematisk og kontinuerlig underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven I en brosjyre fra Utdanningsdirektoratet kalt Nå gjelder det, står det at vurdering skal ha læring og utvikling som mål. Det betyr at den skal gi eleven informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid. Det står også at vurderingen skal være kontinuerlig og systematisk. Det innebærer at elevene har krav på jevnlige vurderinger av den faglige utviklingen. Vurdering skal være grunnlag for tilpassa opplæring. Skal dette fungere trenger elevene å vite hva de mestrer og hva de må få til bedre for å øke kompetansen sin. Eleven har med andre ord krav på tilpassa opplæring som er basert på veiledning og vurdering. Det krever at elven er kjent med mål for opplæringa, krav til gjennomføring og kriterier for vurdering. Det er satt noen konkrete krav til underveisvurderingen utover at den skal være systematisk og kontinuerlig. Det skal gjennomføres halvårlige elevsamtaler, jf forskrift til opplæringsloven 3-11, og samtalene kan sees i sammenheng med kravet om halvårsvurderinger ( 3-13) og kravet om foreldresamtaler ( 20-3). Det er også et krav at eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid ( 3-12) og at underveisvurderingen er dokumentert ( 3-16). Opplæringslovens 1-3 annet ledd lovfester plikt til tilrettelegging i form av tidlig innsats for elever på 1 4 årstrinn i fagene norsk eller samisk og matematikk. Endringen skal ikke tolkes som noen innskrenking av den generelle plikten til tilpasset opplæring. Den gir heller ikke elvene noen individuelle rettigheter. Formålet er å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning. Plikten til særlig høy lærertetthet innebærer en plikt for kommunen til å sørge for en lærertetthet på disse trinnene i de aktuelle fagene, slik at elevene får en ekstra innsats i opplæringa av grunnleggende ferdigheter. For å ivareta lovkravet må kommunen vurdere både høyere lærertetthet og andre tiltak. Det er skoleeieren som skal vurdere og vedta innholdet i opplæringa ut fra elevenes behov. Departementet har ikke fastsatt konkrete krav til lærertetthet, fordi skoleeierne skal ha anledning til å vurdere ulike virkemiddel for å oppfylle kravet til tidlig innsats, f.eks. å bruk av pedagoger med spesialkompetanse for å fremme spesielle undervisningsopplegg og utvikle kompetansen hos de andre lærerne. Det er et krav om at en skal bruke målretta tiltak for å bedre ferdighetene i lesing og regning. Målsettingen er å få flest mulig til å nå kompetansemålene i norsk eller samisk og matematikk og at elever med de svakeste ferdighetene får et faglig løft (Ot.prp nr 55 ( ). Med utgangspunkt i krav om forsvarlig system, tilpasset opplæring og tidlig innsats har vi utformet følgende revisjonskriterier; Telemark kommunerevisjon IKS 56

58 Skoleeier skal ha et forsvarlig system som sikrer at opplæringen ved den enkelte skole tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Kommunen skal ha en ekstra innsats rettet mot elever på 1-4 trinn med svake ferdigheter i lesing og regning, bl.a. særlig høy lærertetthet rettet mot disse elevene. Både utvidet lærertetthet og andre tiltak må vurderes, og det er skoleeier som skal vurdere dette. Det skal foretas systematisk og kontinuerlig underveisvurdering som brukes for å sikre kravet i opplæringsloven om tilpasset opplæring. Det skal sikres underveisvurdering gjennom hele skoleåret, det skal gjennomføres halvårsvurderinger og halvårlige elevsamtaler som skal dokumenteres. Spesialundervisning I hvilken grad sikrer skoleeier at skolene ivaretar elevenes rett til spesialundervisning og får lagt til rette opplæringa for elever med spesielle behov? Arbeidet skolene gjør med underveisvurdering og tilpasset opplæring og tidlig innsats henger nært sammen med spesialundervisningen som gis. Underveisvurderingen gir grunnlag for å avdekke behov for spesialundervisning. Ifølge veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal det vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig. Alle kommuner er pålagt å ha en pedagogisk-psykologis tjeneste (PPT), som skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge opplæringa for elever med særlige behov og sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, jf. opplæringslova 5-6. Samarbeid mellom skole og PPT er derfor viktig for å sikre at elevene får den opplæringen de har krav på. Skoleeier er ansvarlig for å fatte vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3, og et slikt vedtak er et enkeltvedtak som skal treffes i samsvar med reglene i opplæringsloven kapittel 5, forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett. Vi skal her bl.a. se på krav om saksbehandlingstid og foreløpig melding i forvaltningsloven 11-a, skriftlighet og begrunnelse i forvaltningsloven 23 og 24 og opplæringsloven 5-3. Skoleeier kan delegere vedtaksmyndighet til skolen ved rektor. Dette er gjort i Bamble kommune. Kommunestyret som skoleeier frasier seg ikke sitt ansvar ved delegasjon, det er kun myndigheten som delegeres og delegasjonen må være forsvarlig. Dette innebærer blant annet at kommunen må sikre at vedtaksinstansen har den nødvendige habilitet, kompetanse, oversikt og kapasitet til å fatte vedtakene. Det er også krav om at rektor må rapportere til skoleeier dersom hun/han mener det ikke er satt av tilstrekkelig med ressurser til spesialundervisning, jf veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er satt krav om begrunnelse av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 24 og opplæringsloven 5-3 og det er satt krav til at saken er forsvarlig utredet, jf. forvaltningsloven 17 og opplæringsloven 5-3 og 5-4. Et ledd i den forsvarlige utredningen er at det skal foreligge en pedagogisk rapport eller tilsvarende fra skolen, hvor en synliggjør tiltak som har vært forsøkt gjennom tilpasset opplæring, jf. veileder for spesialundervisning. Dette skal være del av tilmeldingen til PPT og det anbefales at den er skriftlig. Ved gjentatt tilmelding til PPT er det ikke behov for like mye utredningsarbeid. Det er også krav om sakkyndig vurdering som skal utarbeides av PPT. Dersom vedtak om spesialundervisning avviker fra sakkyndig vurdering skal skolen synliggjøre hvorfor den Telemark kommunerevisjon IKS 57

59 mener at eleven får et opplæringstilbud som fyller retter etter opplæringslovens 5-1 og 5-7. Det er satt krav til enkeltvedtakets innhold. I Ot.prp. nr 46 ( ) side 169 i merknad til 5-3 er det understreket at det må fremgå klart og fullstendig hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Her sies det om enkeltvedtaket: Eit vedtak i kommunen og fylkeskommunen om spesialundervisning eller spesialundervisning skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få. Eit vedtak som berre tildelar eleven ein viss timeressurs utan å fastsetje nærmare kravet til innhaldet i eller den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, er ikkje nok. Vedtaket skal altså være individualisert. Foreldre/elev skal involveres i saksgangen knyttet til spesialundervisning. Foreldrenes/elevens rett til involvering er regulert i opplæringslovens 5-4. Her er det satt krav om samtykke fra foreldre/elev før en starter arbeidet med en sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om spesialundervisning. Foreldre har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbud om spesialundervisning skal så langt det er mulig, formes ut i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven og det skal legges stor vekt på deres syn. I Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (Udir 2012) er det spesifisert at PPT har plikt til å rådføre seg med foresatte/elev i arbeidet med å utforme sakkyndig vurdering og legge stor vekt på deres synspunkter. Veilederen spesifiserer også at foreldrenes syn skal tillegges stor vekt i arbeidet med å fatte vedtak om spesialundervisning, en rett som særlig gjelder ved avvik fra den sakkyndige vurderingen. I veilederen slås det fast at det ikke er krav om samtykke til den konkrete individuelle oppfølgingsplanen (IOP) før den kan brukes, men at foreldrene/eleven involveres i arbeidet med å utføre IOP og at deres syn skal tillegges vekt. Foreldrene trenger heller ikke signere planen før skolen kan begynne å bruke den. Dersom enkeltvedtaket ikke blir påklaget av foreldrene, anses det som at foreldrene har godtatt innholdet i det opplæringstilbudet eleven skal ha. Foreldrene bør få en kopi av planen. Gjennom foreldrenes involvering i arbeidet med individuell opplæringsplan, sikrer skolen at tilbudet om spesialundervisning, så langt det er mulig, formes ut i samarbeid med elven og foreldrene til elven. Skolen skal legge stor vekt på foreldrenes syn. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan og halvårlig oversikt over opplæringa eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven, jf opplæringsloven 5-5. Det er videre krav om at den individuelle opplæringsplanen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den organiseres. Skolen skal hvert halvår utarbeide skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven, som skal sendes eleven eller foreldrene og til kommunen. I veilederen fra Utdanningsdirektoratet trekkes det frem at en i halvårsrapporten bør tenke gjennom følgende; Hvordan elevens opplæring har vært, hva har vært bra og mindre bra i opplæringen? Hvordan har elevens utvikling vært sett i forhold til oppsatte mål i IOP en? Er det oppsatte målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem? Er det behov for fortsatt spesialundervisning? Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig? Departementet understreker i melding til stortinget viktigheten av at den enkelte skole vurderer hvordan spesialundervisningen virker for den enkelte elev. Dette krever at skolen på Telemark kommunerevisjon IKS 58

60 forhånd definerer hvilke forventninger det er rimelig å ha til elevens utvikling og fremgang og hvilken effekt man kan forvente at spesialundervisningen har sammenlignet med hva en kan forvente å oppnå ved ordinære tiltak. Sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter skal legge til rette for slike gode vurderings- og oppfølgingsprosesser av elever som har spesialundervisning (Meld St. 18 ( ). Vi har utledet følgende revisjonskriterier knyttet til spesialundervisning; Kommunen skal ha et forsvarlig system som sikrer at kommunen følger lovkravene om spesialundervisning. Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring skal få spesialundervisning. Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig. Saksgangen knyttet til spesialundervisning bør være i tråd med veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Vi ser på; o saksbehandlingstid og foreløpig melding, o krav om at saken er forsvarlig utredet, o krav om skriftlighet og begrunnelse, o foreldre/elev skal informeres og kunne uttale seg i forbindelse med utredning og vedtak om spesialundervisning. Dette omfatter samtykke til utredning hos PPT og vedtak om spesialundervisning, kjenne til sakkyndig vurdering og anledning til å komme med uttale og være med på utforming av tilbudet om spesialundervisning, foreldrene skal underrettes om vedtaket, o at vedtaket skal være individualisert, o krav til individuell opplæringsplan, o krav til halvårlig dokumentasjon av undervisningen som er gitt og vurdering av utviklingen til eleven, som også skal sendes foreldre/elev, Kommunen skal ha en pedagogisk psykologisk tjeneste som skal utarbeide sakkyndig vurdering for elever med behov for spesialundervisning og hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. Telemark kommunerevisjon IKS 59

61 III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Den praktiske gjennomføringen Datagrunnlaget for denne undersøkelsen er intervjuer og en spørreundersøkelse rettet mot lærere i kommunen. Vi har dessuten hatt en gjennomgang av kvalitetssystemet og 1310.no, regnskapstall, statistisk materiale hentet fra SSB, Skoleporten og GSI (grunnskolens informasjonssystem). Revisjon har fått tilgang via Bamble kommune til den lukkede delen av GSI, hvor vi har fått data om spesialundervisning, og Bamble kommunes sider på 1310.no. Dessuten har vi gjennomgått kommunens tre tilstandsrapporter, sentrale kommunestyredokument og dokument fra oppvekst- og kulturutvalget og skoleforum, kommunens utfordringsnotat og handlingsprogram og lokale plandokument fra fire av syv skoler for skoleåret 2011/12 og for tre skoler 2012/13. Vi har også gjort et tilfeldig utvalg av saker hvor behov for spesialundervisning er utredet i skoleåret 2011/12, samt saker der det er fattet vedtak om spesialundervisning for skoleåret 2011/12. Det er gjennomført delvis strukturerte intervjuer med rektorene på skolene og saksbehandlerne på PPT. Det at intervjuene er delvis strukturerte innebærer at det er utarbeidet en intervjuguide for å sikre en felles ramme for intervjuene, men at det samtidig er åpent for å komme med oppfølgingsspørsmål På flere av skolene har en eller flere av inspektørene vært med, dette var opp til rektor å avgjøre selv. Skoleledelsen er intervjuet i to runder. Den første omfattet fire utvalgte skoler, begge de rene ungdomsskolene, en barneskole og en 1 10 skole. I del to ble alle skolene som har barnetrinn intervjuet. Vi har i tillegg hatt intervju med leder av PPT og den ene rådgiveren på skole. Vi har dessuten sendt spørsmål på e-post til leder av oppvekst og kulturutvalget og leder av skoleforum i Bamble kommune, samt fått informasjon av personalkonsulent. Vi har sett på utgifter i KOSTRA og har sammenlignet Bamble kommune med landet utenom Oslo og egen kommunegruppe. Vi har valgt landet utenom Oslo, fordi Oslo er en veldig spesiell kommune og det gir et riktigere bilde å holde Oslo utenom. Bamble kommune tilhører kommunegruppe 8 som er mellomstore kommuner med lave bundne utgifter per innbygger og middels frie disponible inntekter. Vi har også sett på tre andre kommuner i kommunegruppe 8 Kragerø, Grimstad og Holmestrand. Kommunene er valgt ut fordi ut fra kostnadsnivå, geografi og at gjennomgang av kommunenes folkehelseprofiler viser at de har noen fellestrekk, selv om det også er klare forskjeller mellom dem. Vi har brukt tall fra KOSTRA på gruppestørrelse, fordi det i den åpne delen av skoleporten ikke er skilt på trinn og trinn. SSB bruker betegnelsen gruppestørrelse, men målet tilsvarer lærertetthet som brukes i skoleporten. Vi har som ledd i undersøkelsen også gjennomført en saksgjennomgang knyttet til skolenes arbeid med spesialundervisning. Det er gjort et tilfeldig utvalg av saker ut fra lister som alle skolene utarbeidet til revisjonen. Saker som gjaldt lese- og skrivevansker ble merket i listene revisjonen mottok, og da utvalget ble trukket ble sakene gruppert slik at det ble gjort et større utvalg av saker med lese og skrivevansker. Dette ble gjort for å undersøke når skolene oppdager lese- og skrivevansker. Utvalget er gjort tilfeldig for å sikre et mest mulig representativt bilde av saksbehandlingen. Vi har gjennomgått 75 saksmapper, noe som utgjør 25 prosent av alle som var på listene. Av disse saksmappene var det også elever som var utredet og hvor konklusjonen var at de ikke hadde behov for spesialundervisning. Disse Telemark kommunerevisjon IKS 60

62 sakene var ikke gruppert, men inngikk i grunnlaget for utvalg på lik linje med de andre sakene. Pålitelighet og gyldighet Forvaltningsrevisjonsprosjekter skal gjennomføres på en måte som sikrer gyldighet og pålitelighet. Altså at dataene er samlet inn er relevante for de forholdene som problemstillingene skal avklare (gyldige) og at datainnsamlingen skjer på en mest mulig nøyaktig måte (pålitelig). Vi har gjennomført flere tiltak for å styrke dataenes pålitelighet og gyldighet. Det er som nevnt utarbeidet intervjuguider for å styrke påliteligheten og gyldigheten til datainnsamlingen. Vi har intervjuet alle rektorene som har barnetrinn om tidlig innsats, og alle saksbehandlerne på PPT. Vi har dessuten hatt intervjuer på alle skoler. Selv om ikke alle rektorene har fått de samme spørsmålene, men vi mener likevel at vi har fått innhentet tilstrekkelig med informasjon til å få et godt bilde av hva skolene i Bamble gjør i praksis. Spørreundersøkelsen ble send til alle lærere og det er vektlagt å gi informasjon om undersøkelsen og foretatt purringer for å øke svarprosenten. I saksgjennomgangen har vi valgt å undersøke relativt mange saker, og utvalget er gjort fra alle skolene. Siden det her er snakk om et utvalg, vil det kunne være feilmarginer altså at det vi kan si at resultatet er representativt med en viss sikkerhet. Vi har benyttet datatriangulering, altså at data er hentet fra flere kilder. Vi har intervjuet ledelsen ved alle skolene, sentraladministrasjonen og PPT, og vi har samlet inn data både fra ledelsen ved skolene og lærerne. Vi har også brukt både skriftlige kilder og flere ulike intervjuobjekt. Når det er samsvar mellom beskrivelser og data fra flere kilder, styrker dette kvaliteten eller gyldigheten i datamaterialet. Vi har også benyttet metodetriangulering, en kombinasjon av ulike metoder; spørreskjema, intervju og dokumentgjennomgang. Når bildet vi finner er lignende ut fra bruk av de ulike metodene, styrker det også kvaliteten på undersøkelsen. Spørreundersøkelse Telemark kommunerevisjon har utarbeidet spørreundersøkelsen som er brukt i prosjektet, men noen spørsmål er hentet fra organisasjonsanalysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Spørreundersøkelsen er gjennomført i questback. Undersøkelsen er sendt administrasjonen i kommunen for gjennomgang i forkant og vi har brukt questbacks egen ordning med kvalitetssikring. Det er blitt sendt ut to purringer. Rektorene ble informert om undersøkelsen på forhånd og bedt om å orientere om dette i personalgruppa. IT-tekniske løsninger i Bamble kommune gjorde at lenken som ble sendt med e-posten ikke fungerte for mange av de inviterte, men det ble informert om hvordan dette skulle gjøres på skolene. Revisjon fikk en liste over e-postadresser til ansatte på skole i kommunen, men lista omfattet langt flere enn lærerne som skulle svare på undersøkelsen. Svarprosenten er derfor beregnet ut fra tilbakemeldinger fra rektorene på antall lærere som var aktuelle for undersøkelsen ved de ulike skolene. Spørreundersøkelsen er omtalt nærmere i eget avsnitt. Tabellen på neste side viser antall svar som er kommet inn i undersøkelsen og antall som rektorene opplyste at skulle svart på den. På noen skoler inkluderer antallet ansatte i små stillinger som kan ha vurdert at det ikke er aktuelt å svare uten å gi tilbakemelding på dette. Nytilsatte er holdt utenom. Telemark kommunerevisjon IKS 61

63 Tabell 2. Svarfordeling og svarprosent spørreundersøkelse. Antall mulige Antall svar Svarprosent Langesund barneskole Langesund ungdomsskole Stathelle barneskole Grasmyr ungdomsskole Rugtvedt skole Rønholt skole Herre skole Totalt De som har svart fordeler seg relativt jevnt på trinnene som figuren under viser N* trinn trinn trinn *N = antall respondenter som har besvart spørsmålet Kvalitetssikring RSK 001 krever at forvaltningsrevisjon skal kvalitetssikres. Kvalitetssikring skal sikre at undersøkelsen og rapporten har nødvendig faglig og metodisk kvalitet. Videre skal det sikres at det er konsistens mellom bestilling, problemstillinger, revisjonskriterier, data, vurderinger og konklusjoner. Telemark kommunerevisjon IKS har utarbeidet et system for kvalitetskontroll som er i samsvar med den internasjonale standarden for kvalitetskontroll ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og begrenset revisjon av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester. Kvalitetssikring av forvaltningsrevisjon i samsvar med kravene i RSK 001 er en del av dette kvalitetskontrollsystemet. Denne forvaltningsrevisjonen er kvalitetssikret i samsvar med vårt kvalitetskontrollsystem og i samsvar med kravene i RSK 001. Telemark kommunerevisjon IKS 62

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilpasset opplæring. Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2014 :: 709 015

Tilpasset opplæring. Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2014 :: 709 015 Tilpasset opplæring Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2014 :: 709 015 Innhold Sammendrag... iii 1 Innledning... 5 1.1 Kontrollutvalgets bestilling... 5 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier...

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Ressursbruk i grunnskolen

Ressursbruk i grunnskolen - Tinn kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 726 009 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Problemstillinger...1 1.2 Avgrensing...1 2 Metode og kvalitetssikring...1 2.1 Metodevalg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa. 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune

Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa. 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune Rissa kommune 6 600 innbyggere Fire offentlige grunnskoler, hvorav tre 1-10 skoler Oppvekstkontor

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I STEIGEN KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I STEIGEN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I STEIGEN KOMMUNE Juni 2009 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med forvaltningsrevisjon

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2013 73669/2013 2013/7028 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/42 Komitè for levekår 28.11.2013 13/178 Bystyret 12.12.2013 System for kvalitetsvurdering

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Deres ref: Vår ref: 201000830-8 Saksbehandler HBG Arkiv: E: A16 &58 Erklæring til Fylkesmannen

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 021/15 Kommunestyret 09.09.2015 053/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/735 15/6060 Hogne Hjerpås 24.08.2015 Kvalitetsmelding grunnskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune Strategi for kvalitetsutvikling i Rakkestadskolen Når vi skal arbeide med å utvikle kvaliteten i våre skoler er det ved siden av læreplan- og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906245 : E: A24 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE.

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE. Fylkesmannen i Aust Agder, utdannings og justis avdelingen Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Vegårshei kommune Molandsveien 11 4985 Vegårshei Telefon: 37 17 02 00 Telefax: 37 17 02 01 E-post: post@vegarshei.kommune.no

Detaljer