SPRÅKPROSJEKT. Hvordan gi en bedre språkstimulering til minoritetsspråklige barn i barnehagene i Søndre Land? PROSJEKTBESKRIVELSE

Transkript

1 Søndre Land Kommune Barnehagetjenesten SPRÅKPROSJEKT Hvordan gi en bedre språkstimulering til minoritetsspråklige barn i barnehagene i Søndre Land? PROSJEKTBESKRIVELSE 1

2 INNEHOLDSFORTEGNELSE: Forside side 1 Inneholdsfortegnelse..side 2 Bakgrunn side 3 Barns generelle språkutvikling..side 5 Språkutvikling på et andrespråk side 7 Tospråklig assistanse. side 9 Tap av morsmål.side 11 Helsestasjonens arbeid med registrering av språk.side 12 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste kartlegging av språk.side 14 Erfaringer fra andre barnehager.side 17 Spørreundersøkelse til barnehageansatte...side 19 Forslag til språkstimulerende tiltak side 28 Hvordan løse ressursen tospråklig assistent...side 30 Veiledning av tospråklig assistent..side 32 Hva gjør vi hvis vi ikke har tospråklig assistent?...side 33 Kildehenvisning..side 35 2

3 BAKGRUNN: Barnehagene i Søndre Land kommune har de siste årene fått en stadig større andel barn med minoritetsbakgrunn. Å ha en minoritetsbakgrunn, vil si at barnet kan være født i Norge, men at begge foreldrene snakker et minoritetsspråk. Dvs et annet språk enn norsk, som er majoritetsspråket i Norge. Denne definisjonen har jeg hentet fra Kunnskapsdepartementets skriv F/ : Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Barna som kommer til barnehagen, har ulike ferdigheter både i morsmålet sitt(minoritetsspråket) og i majoritetsspråket(norsk). Dette skyldes flere forhold, som: alder på barnet, en fireåring har vanligvis et bedre utviklet språk enn en ettåring. om barnet har fulgt en normal språkutvikling i morsmålet sitt. om barnet har vært i et tospråklig miljø, og derved har erfaringer med majoritetsspråket. om barnet har språkvansker, som ikke skyldes at det er tospråklig. For å kunne leke med andre barn, og samhandle med barn og voksne, for å senere kunne ha et godt læringsutbytte i skolen, kreves det at man behersker både minoritets og majoritetsspråket godt. (Befring, Hasle og Hauge 1993). Dette opplever vi at mange barn med minoritetsbakgrunn ikke gjør. Behersker man ikke språket, får man heller ikke være med på leken, barnet lærer ikke de sosiale kodene gjennom samhandling og da blir det også mye vanskeligere å få et godt utbytte faglig og sosialt i skolen. Gjennom det kommunale nettverket for Språkkontakter (TRAS), ble det våren 08 tatt opp en generell bekymring rundt barn med minoritetsbakgrunn og deres muligheter for god språkutvikling i norsk. Bekymringen ble brakt videre til barnehagesjefen, som gjennom en møteprosess med ulike faginstanser( p.p.t, logoped, helsesøster, barnehagestyrere og andre), kom fram til at det var behov for ett utviklingsprosjekt som skal utrede hvilke gode grep man skal og kan gjøre for å få til god språkstimulering i barnehagene i vår kommune. Forarbeidet til prosjektet viser at språkstimulering ikke kan sees isolert, men at det er mange faktorer som spiller inn for å gi barn GOD språkstimulering. Det er derfor viktig å gå inn i de ulike delene, og se hva som kan fungere, under gitte forutsetninger. Disse forutsetningene er blant annet: Tospråklig assistent: Hvilke ressurser har barnehagene til disposisjon til å ansette tospråklige assistenter? Hvordan skal en tospråklig assistent fungere og hvem skal gi veiledning til denne? Hva slags veiledning og hvor ofte? Hvis man ikke har tilgang på tospråklig assistanse, hvordan sikrer man da god språkopplæring? 3

4 Foreldresamarbeid: Hva er viktig å vektlegge for at både hjem og barnehage sammen skal gi barnet de beste mulighetene? Kartlegging: Hva slags kartleggingsverktøy kan man bruke for å finne ut hva slags kunnskaper barnet har i morsmålet og hva slags kunnskaper det har i norsk? Kompetansebehov: Personalets kunnskaper og erfaringer; har personalet tilstrekkelig med kunnskap til å jobbe strukturert med språkopplæring? For å utrede disse problemstillingen, er det nødvendig å skaffe en solid faglig forankring i aktuell litteratur. Det er også viktig å finne ut hva personalet i barnehagene gjør i dag, hva synes de er vanskelig og hva gjør de som fungerer? Det som man ser fungerer, må man dele med andre og gjøre mer av! Man må finne gode rutiner og arbeidsmåter, for å hjelpe foreldrene til å være en ressurs for sitt eget barn, i dets språkopplæring. Spre kunnskap om morsmålets betydning for innlæring av et andrespråk. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (Rammeplan for barnehagen) Man må ikke dele barnas morsmål eller ha samme kulturelle bakgrunn for å kunne ta det enkelte barns perspektiv og utvikle nære relasjoner. Dersom barnas kompetanse skal komme fram, må personalet tilrettelegge for innehold og aktivitet og oppmuntrer barna til å vise det de kan. (Temahefte om språklig og kulturelt mangfold). 4

5 BARNS GENERELLE SPRÅKUTVIKLING Sender budskap mottaker.. For å kunne si noe om språkutvikling for barn som skal lære norsk i tillegg til at de har et minoritetsspråk som morsmål, er det viktig at man vet noe om barns generelle språkutvikling. Vi vet at spedbarn kommuniserer med omgivelsene helt fra de er nyfødt. Barnets medfødte anlegg for samspill og kommunikasjon, gjør at voksne har LYST til å kommunisere med barnet, lenge før det selv kan uttrykke seg verbalt tilbake. Smilet, som er et av de første sosiale tegn som barnet bruker bevisst i kommunikasjon med omverdenen, kommer i løpet av barnets første leveuker. Barnet kommuniserer også med gråt når det er sultent, gråt når det er trøtt, og godlyder når det opplever velvære. Vi vet også at vesentlige trekk ved spedbarns språkutvikling er uavhengig av kulturen den fødes inn i. Barnets naturlige medfødte anlegg for språk og samspill, vil utfolde seg, forutsett at barnet får god omsorg (etter kulturens normer) og ikke har noen funksjonshemminger som kan sinke språkutviklingen. (Barn, språk og kultur. Cappelen) I samspill med barnet, vil barnet etter hvert begynne å lage lyder, som de voksne for-tolker, dvs legger mening i lydene for barnet. For eksempel babler barnet, og den voksne svarer med: Jasså, sier du det? Likte du så godt å leke med den bamsen. Lyder som barn fra alle kulturer bruker, som ma-ma, da-da og lignende, vil den voksne etter hvert for-tolke som Å, sier du mamma! Så flink du er Barnet får da masse positiv oppmerksomhet på lyder det lager, og et ønske om mer kommunikativt samspill med omgivelsene. Etter hvert produserer barnet sine første ord, omkring ett-års alder. Det vil da bruke noen måneder på å samle seg omtrent 50 ord. Da starter perioden som kalles ord-spurten. Når barnet har tilegnet seg så mye som 50 ord, så knekker barnet en språk- kode, som gjør at det nå vil kunne samle seg mange ord hver dag! 5

6 Under følger en generell skjematisk oppstilling over kjennetegn for språkferdigheter etter alder. (Plan for språkopplæring i barnehage Sande kommune i Vestfold (PPT) Alder Kjennetegn språkferdighet 0-2/3 år Babler, lytter og gjentar med varierende tonefall Setter ord på ting og personer Bruker ord som symbol- når ting ikke er tilstede Ord betyr flere ting Ord tolkes som en hel setning Forstår flere ord enn det bruker To-ordssetninger Bruker flest substantiv, verb, noen preposisjoner, adverb, adjektiv og påpekende pronomen Spørreord- svarer med ja/nei Forstår lengre setninger enn de produserer selv Tre- og fire-ordssetninger Skiller mellom nåtid og fortid 3-4 år Kjennetegn språkferdighet Skiller mellom entall og flertall av substantiv Bruker noen overbegreper Barnet behersker de fleste språklydene Setningsoppbygging er stort sett riktig Forstår motsatte analogier Peker på absurditeter på bilder Sortere i kategorier Kan begreper som høy/lav, stor/liten osv Kan følge høytlesning Forteller hvordan ting blir brukt Forteller om opplevelser i nåtid og fortid Forteller om to opplevelser i riktig rekkefølge Utfører forskjellige beskjeder 4-5/6 år Kjennetegn språkferdighet Kan peke på; minst, få etc (Sier adressen, telefon-nummer hjemme)? Forteller historier uten billedstøtte Fortelller enkle vitser Kan si om ord rimer eller ikke Forventer korrekt uttale Setningsoppbygging (8-10 ord) Den gramatiske oppbyggingen blir mer og mer korrekt 6

7 SPRÅKUTVIKLING PÅ ET ANDRESPRÅK Å være tospråklig vil si at man har både et morsmål (første språk) og at man lærer majoritetsspråket der man bor (andre språk). Det finnes ulike definisjoner av hva som er tospråklighet. Noen definerer det som tospråklighet når barnet lærer to språk samtidlig fra de er ganske små; før 3 års alder hvor man regner at morsmålet er forholdsvis etablert, mens andre mener at barnet må være tospråklig fra fødsel av for å regnes som tospråklig. Å lære to språk samtidig, kalles simultan språkutvikling. Når et barn lærer to språk fra fødsel av, kan man si at det har to morsmål, eller at det har tospråklighet som morsmål. (Barn, språk og kultur Cappelen) Vi kan skille mellom to stadier når det gjelder utvikling av andrespråk. I løpet av et par år lærer barnet gjerne et enkelt, uformelt dagligspråk. Språket er vevet sammen med aktiviteter som foregår her og nå. Det er konkrete ting det ofte snakkes om. Barna lærer dagligspråk i lek og spontan samhandling, de tolker kroppsspråk og bilder, og forholder seg konkret til det som skjer. Denne språkforståelsen, som er avhengig av signaler fra omgivelsene, kalles situasjonsavhengig språk. Når det hevdes at barn lærer språk svært fort, er det denne språkkompetansen det er snakk om. Barna kan ha utviklet et langt mer avansert morsmål, samtidig som de snakker et enkelt, situasjonsavhengig og flytende norsk. (Hør på maken. Barne og familiedepartementet). Barn med norsk som andrespråk, bruker kun et par år på å lære seg et effektivt dagligspråk, mens det kan ta opp til fem år å tilegne seg formell språkkompetanse, dvs et situasjonsuavhengig språk. Dette merkes best når barnet begynner i skolen, og må bruke språket til læring. Skolen undervisningsspråk er mer formelt og akademisk enn dagligtalen, og når faglig innehold i skolen ikke blir forstått, kan det være fordi barna ennå ikke har utviklet situasjonsuavhengig språkkompetanse på norsk. Om barnet snakker mindre eller har et mindre ordforråd på ett eller begge språk, kan det allikevel ikke karakteriseres å være forsinket språkutvikling. Skal en si noe om et tospråklig barns språkferdigheter, må en undersøke hva det kan på de to språkene til sammen. Dette bekreftes av en undersøkelse gjort av Arnberg 1988, som viser at tospråklige barn samlet har et like stort ordforråd som enspråklige barn. Barn som lærer to eller flere språk, vil benytte seg av kodeveksling. Det er viktig å være klar over at dette er svært vanlig i tospråklige miljøer og ikke nødvendigvis et tegn på at barnet sammenblander språkene. Barnet vil da benytte seg av ord på forskjellige språk, hvis det ikke husker eller kan ordet på det språket som samtalen foregår i. For eksempel kan barnet si; Vi kjørte til airport. Her husker ikke barnet det norske ordet flyplass, men bruker airport fra morsmålet sitt, som er engelsk. Om et barn bør lære flere språk parallelt (simultan)eller om det først bør lære seg grundig morsmålet, for deretter å tilegne seg et eller flere språk, har vært omdiskutert. Man ser at barn som lærer flere språk samtidig, kan være noe senere enn enspråklige barn til å bygge seg opp et stort ordforråd og forståelse på begge språk. Fordelen med å lære flere språk samtidig i småbarns alder, er omgivelsenes lave forventninger til hva barnet mesterer, muligheten til å støtte opp i utviklingen og å bruke konkreter aktivt for å forstå omverdenen. I småbarnsalder dreier samtaler seg mye om her og nå situasjoner. Fordelen med å være enspråklig i småbarnsalder og først lære seg flere språk rundt fem års alder, er at barnet da har 7

8 et godt utviklet morsmål, som kan gjøre språkinnlæring på et andre språk enklere, da det allerede har en meningsbetydning for ulike objekter, begreper og lignende. Dette kan da overføres til et annet språk. Disse fordelene er noe barnet kan dra nytte av i småbarnsalder, men undersøkelser viser at barn på lang sikt oppnår høyere kompetanse i andrespråket når de begynner å lære det før femårsalderen, enn om de venter til senere. (Genesee 1993). Det vil være mange fordeler ved å la barn med minoritetsspråk begynne i barnehage for å lære majoritetsspråket før femårsalder, gjerne la barnet ha to til tre år i barnehage før skolestart. Dette gjelder spesielt hvis de er i et miljø hvor de har lite kontakt med andrespråket. Men både minoritets,- og majoritetsmiljøet må støtte opp om morsmålet. 8

9 TOSPRÅKLIG ASSISTANSE Det beste for barnets tospråklige utvikling, er at det fins voksne og barn i barnehagen som behersker barnets morsmål Kilde: Kunnskapsdepartementets veiledningshefte BARN Språk Norsk Tospråklig Utvikling Kultur Flerkulturelt Mangfold Barnet i gruppen Lek og samhandling Språk morsmål tospråklig utv kultur hjemlandskultur mangfold Barnet i gruppen lek og samhandling Disponibel tid PEDAGOG Mål, planleggging, progresjon, TOSPRÅKLIG ASS. Evaluering, samarbeid og konkrete arb.oppg. Samarbeidsmodell Astrid Øygarden Mjelve Figuren over viser samarbeidet mellom pedagog og tospråklig assistent, med barnet i sentrum. Litteratur på emnet, viser hvor viktig det er for et barns språkinnlæring på norsk, at det samtidig har mulighet for å utvikle morsmålet sitt.(astrid Øygarden Mjelve- Hør på maken. Helene Velvatne og Margrethe Sandvik Barn, språk og kultur.) Når et barn med minoritetsbakgrunn skal tilegne seg norsk som andrespråk, så er morsmålet av største betydning, for det er gjennom morsmålet sitt det skal knekke språkkoder og hvor det har tankeverktøyet sitt. For at disse prosessene skal fungere best mulig for barnet, så trenger det en person rundt seg som kan tolke betydningen av de enkelte ord og gjøre kommunikasjonen med omverdenen meningsfylt og forståelig for barnet. Når barnet har en person som kan tolke for det, vil samtidig språkinnlæringen på norsk gå raskere enn om barnet ikke får slik hjelp. Barnet vil da unngå mange språklige misforståelser og få en dypere forståelse av det norske språket. Det er ikke nok å kunne mange norske ord, hvis man ikke kan bruke språket effektivt, forstå begreper og de ulike nyansene i språket. Derfor er den optimale språkinnlæringssituasjonen for et minoritetspråklig barn, at det har tilgang på en person som snakker samme språk. Mens barn er i førskolealder er det ingen automatikk i at det får hjelp av tospråklig assistent. Dette avhenger av prioriteringer som kommunen gjør, disponible midler (Tilskuddsordninger fra staten) og om den tospråklige assistenten skal gå utenpå grunnbemanning eller være en del av denne. Når barna kommer i skolealder, så har det krav på undervisning i morsmålet sitt og i norsk, under forutsetning av at skolen kan skaffe lærer. (jf. Opplæringsloven 2-8) 9

10 Denne måten å organisere språkopplæring på, kan sies å ikke virke særlig gjennomtenkt. Når et barn kommer til barnehagen, bør det satses sterkt på å stimulere til så gode språkferdigheter som mulig, ikke bare et uformelt, men også et formelt, akademisk språk, som er fundamentet for den skolefaglige innlæringen. Hvis barnet behersker språket godt når det begynner på skolen, vil behovet i alle tilfeller heller ikke være så stort for morsmål lærer senere. Barn har vanligvis tilegnet seg det meste av grammatikken i morsmålet sitt i 5-7 års alderen. (Barn, språk og kultur) Dette viser at barn har en fantastisk språklig utvikling i førskolealder, noe det er viktig å utnytte til innlæring av både et første og andrespråk. I Søndre Land kommune har bruk av tospråklig assistent fram til nå blitt lønnet via flyktningemidler. Dette er penger som den enkelte kommune mottar for å ta imot flyktninger, og for å hjelpe den enkelte å komme ut i arbeid, spesielt med tanke på å lære seg norsk, ved siden av norskopplæring på skolen. Disse midlene er ikke lenger tilgjengelige for å lønne tospråklig assistanse i barnehagen, og vi må derfor se på andre muligheter for å kunne tilby barn tospråklig assistanse ved behov. Dette kommer jeg tilbake til senere i rapporten. 10

11 TAP AV MORSMÅL I møte med norske barnehager og skoler, har vi vært mest opptatt av de problemer som kan oppstå om barnet ikke snakker norsk. Men dessverre er det slik at barn med et minoritetsspråk i møte med majoritetsspråket kan miste morsmålskompetansen sin. Den amerikanske forskeren Lily Wong Filmore (1991), peker på denne faren i forbindelse med pedagogiske tiltak i førskolealder. I en undersøkelse av ca 200 amerikanske, minoritetsspråklige barn i femårsalderen, som begynte i kun engelsktalende barnehager, viste det seg etter et år at de aller fleste barna foretrakk å snakke engelsk med familie og venner. Filmore hevder at dette er starten på et språkbytte, og at utviklingen kan gå enda raskere jo yngre barna er i møtet med majoritetsspråket. Det er bekymringsfullt når mange barn gradvis mister morsmålet sitt, og spesielt når barnets foreldre behersker majoritetsspråket dårlig. Fordi språktapet skjer over tid, kan foreldrene i begynnelsen være glade for at barnet benytter seg av og lærer majoritetsspråket. I noen tilfeller forsøker også foreldrene å lære seg majoritetsspråket igjennom barna, og all kommunikasjon mellom foreldre og barn blir på andrespråket. Men etter hvert vil barnet miste kompetansen sin på morsmålet, og viktig kommunikasjon og støtte til utvikling som foreldre kan gi barnet sitt, blir umuliggjort fordi man ikke lenger har ett felles språk. Skal foreldrene være gode oppdragere, må de kunne kommunisere med barnet på et språk som begge parter mestrer. Et felles sterkt språk mellom barn og foreldre er nødvendig for at barna skal få lære hva som er rett og galt, og få faste holdepunkt for utvikling av en trygg identitet. Det er ikke minst nødvendig for barn som vokser opp med påvirking fra to kulturer. I møtet mellom majoritetskultur og minoritetskultur kan det lett oppstå konflikter som gjør det nødvendig med god kommunikasjon. (Filmore) 11

12 HELSESTASJONENS ARBEID MED REGISTRERING AV SPRÅK I prosjektets styringsgruppe er mange ulike fagpersoner representert, som skal dekke flere områder av barns liv. Dette fordi vi ønsker å få best mulig kjennskap til hvordan ting fungerer rundt de minoritetsspråklige barna i vår kommune, basert på erfaringer og kunnskap fra ulike instanser. Fagområder som er representert er; ppt, helsestasjon, logoped, spesialpedagog, flyktningekoordinator og barnehage. Sammen har vi sett på om våre systemer er gode i forhold til å fange opp hvilke barn som bor i kommunen vår som har en minoritetsspråklig bakgrunn, hvordan vi samarbeider og for prosjektets del,- hvilke muligheter vi har for å registrerer språklig forståelse og ferdigheter. Helsestasjonen er den institusjonen i kommunen som har best oversikt over de minoritetsspråklige barna. Alle barn blir rutinemessig innkalt til kontroll på helsestasjon, og på 2-års kontroll blir språkforståelsen testet. Testen som brukes, heter SATS og er utarbeidet for bruk i helsestasjon av Erna Horn og Bente E. Hagtvet. Bakgrunnen for at denne testen blir brukt av helsestasjonen, er at man ser at den rutinemessige språk testen som blir utført på 4-års kontroll avdekker språkvansker som burde vært oppdaget før. Ved å teste barns språkforståelse allerede i 2-års alder, har man mulighet for å sette i gang tiltak når man ser at barn er forsinket i språkutviklingen. SATS gjennomføres i lek-preget aktivitet, ved hjelp av en bamse, seng, dyne, klær m.m. I første del av testen ser helsesøster på objektutpeking og objektbenevning. Helsesøster spør etter ulike ting, hvor er bamsen og hva er det. I andre del av testen, skal det kombineres navngitte gjenstander, for eksempel legg bamsen i sengen en to-delt instruksjon. I den tredje og siste delen, testes utpeking ut fra handling. For eksempel hva kan bamsen sove i. Hele testen tar i gjennomsnitt 10 minutter. Helsesøster kaller inn igjen barn som viser en lett forsinket språkutvikling og barn som i testsituasjonen ikke vil. De blir da innkalt igjen etter ca 6 mnd. Hvis man oppdager hørselsskader, henviser helsesøster til sykehus og finner man generelle språkvansker, så henviser helsesøster til ppt. I forhold til minoritetsspråklige barn, bruker helsesøster foreldrene som tolk når testen utføres, da barnet ofte ikke har en norsk språkkompetanse. Erfaringen fra helsestasjonen i Søndre Land, er at disse barna i mange tilfeller ikke forstår hva det blir spurt etter. Dette kan skyldes flere ting, men i mange ikke-europeiske kulturer, har som tidligere nevnt i rapporten ikke samme tradisjon for å snakke MED barn, men heller TIL eller OM. Helsesøster anbefaler alle foreldre å ha barna i barnehage, uansett resultat av SATS. Ekstra viktig mener hun dette kan være for minoritetsspråklige barn, for å få kontakt med det norske språket. 12

13 Helsestasjonen i kommunen får nå en ny helsesøster, som skal ha et særlig ansvar for de minoritetsspråklige barna og å få til et bedre samarbeid med flyktningekontoret. Helsestasjonen ønsker at barnehagene skal bli flinkere til å ta kontakt med og bruke helsestasjonen når det er unger man ønsker å diskutere på et generelt grunnlag. Det er viktig at alle instanser som jobber med minoritetsspråklige barn, får til et godt samarbeid, for slik å kunne forebygge og lage gode språkstimulerende tiltak for barn. 13

14 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE KARTLEGGINGSVERKTØY Pedagoger som jobber med minoritetsspråklige barn i kommunen, opplever at det er vanskelig å finne barnets språklige ståsted med det kartleggingsverktøy som brukes i barnehagene i dag; Tras (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Dette var også en av grunnene til at dette prosjektet ble til. For å score godt på Tras, er barnet avhengig av en god språkforståelse i norsk, samt å uttrykke seg godt verbalt, noe et tospråklig barn kan ha problemer med. Det ble derfor nødvendig å se på flere kartleggingsverktøy for språk, for bedre å kunne måle barnets norsk-ferdigheter. Det jobbes med et utviklingsprosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ( May- Britt Monsrud, Kirsten M. Bjerkan og Anne Cathrine Thurmann-Moe), med å utvikle morsmålsbaserte kartleggingsverktøy. Bakgrunnen for dette er at man ser at minoritetsbarn er overrepresentert i spesialundervisning både i Norge og i andre land. Man ser at det er en utfordring å skille mellom minoritetsbarn som har behov for språkpedagogisk støtte og de som har spesialpedagogiske behov. (Dyslexi nr ) Det vil være av stor nytte å se hva denne prosjektgruppa kommer fram til. Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) er den instansen i kommunen som har best oversikt over ulike kartleggingsverktøy. De kartlegger mange barn med forsinket språkutvikling, og minoritetsspråklige barn som pga sin tospråklighet er forsinket i norsk/mistanke om språkvansker. Blant kartleggingsverktøyene som PPT benytter seg av, nevnes: -10 muz.for en tier. Karen Beyer/Jette Løntoft -Koltis 1-3. (1 brukes på flerspråklige) En koffert med konkreter som brukes i samarbeid med barnet -Nya Sit. -Reynells språktest. Dette er en test som krever sertifisering, derfor blir ikke denne videre omtalt her. -Tras uten aldersangivelse 10 muz..for en tier: Dette er en dansk språkundersøkelse, som benytter et fargefoto. Utgangspunktet for utarbeidelsen av studiebildet, var overveielser om og hensynet til, at materialet også skulle være velegnet undersøkelsesmateriale til tospråklige barn. Resultatet ble et bilde av en torvlignende situasjon, som kan appellere til barns forestillingsverden uansett alder og kulturell bakgrunn. Materialet består av en manual, som beskriver hvordan materialet skal anvendes, et bilde som er det egentlige undersøkelsesgrunnlaget, et registreringsark- med instruksjon til så vel impressiv som ekspressiv undersøkelsesdel (verbal språk og språkforståelse) og til slutt en liten folder, med en strektegning av bildet. Denne folderen er tenkt som et bindeledd mellom to språk, slik at barnet kan snakke om bildet hjemme sammen med sine foreldre, på sitt morsmål. 14

15 Koltis: Koltis er en forkortelse for Kommunikativ og Lingvistisk bedømmelse av barn på et Tidlig Stadium. Testen skal bedømme barns språklige og kommunikative ferdigheter ved hjelp av et bestemt utvalg av leker, hvor den voksne etter en manual stiller barnet spørsmål om lekene. Det er en egen bedømmelses-blankett beregnet på tospråklige barn. Nya Sit: Språklig impressiv test (SIT) er en språkforståelses test, utarbeidet i Sverige. Denne passer godt til tospråklige barn, da barnet ikke trenger å bruke verbalspråk for å vise at det forstår. Barnet får se tre bilder om gangen, på en rekke. Bildene skiller seg fra hverandre på grammatisk vesentlige punkter og barnet skal velge ut det bildet som han/hun synes stemmer best overens med det som pedagogen leser opp. Testen er lagt opp som en liten fortelling med bilder til. Testen inneholder bilder i et spiralhefte, med manual inni og testblanketter. Tras: Tras er en forkortelse for Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Tras er et observasjonsverktøy for språk og språkutvikling i barnehagen. Materialet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Materialet inneholder en håndbok og et screeningark. Testen baserer seg på pedagogens observasjon av barnets språklige ferdigheter, og disse skraveres inn på bestemte felter. For tospråklige barn finnes det et skjema hvor aldersangivelsen er fjernet, men hvor testen ellers er lik orginalen. I Søndre Land kommune blir alle barnehagebarn Tras-registrert. Vis, hva du kan: En språkscreening som måler ferdigheter fra peke og vise til egen ordproduksjon. Dette er en omfattende kartlegging, som krever at man setter seg godt inn i materiellet. Kartleggingen er tilpasset flere ulike behov; i kategorien småbarn kan man teste tre og fire årige barn som er omtrent helt ukjent med det norske språket og som har vært i et læringsmiljø for norsk i mindre enn ett år, til barn som har mer erfaring med språket. Det er en egen kategori for skolestartere. Undersøkelsesmateriellet består av en veiledning, ulike skjemaer med instruksjon og en oversikt over gjenstander/bildemateriell som man trenger. Testen er dansk og ligger ute på nettet. Disse testene sier noe om barnets norskspråklige kompetanse, men ingenting om morsmålkompetansen. Det er derfor viktig å tenke på at barnet etter all sannsynlighet har et mye bedre utviklet morsmål enn norsk. Har man tilgang på en tospråklig assistent som behersker norsk godt, kan man undersøke barnets morsmålskompetanse, hvis det er mistanke om at barnet har språkvansker. Jeg 15

16 understreker at det å være to språklig ikke er en språkvanske, og at det er helt vanlig å derfor være noe forsinket i språkutviklingen. Det anbefales at pedagogene i barnehagen gjør seg kjent med og benytter de ulike kartleggingsverktøyene etter behov. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med ppt og helsestasjonen, for å kunne forebygge og hjelpe de enkelte ungene på best mulig måte. Snakkepakka: Snakkepakka er ikke et kartleggingsverktøy, men jeg tar den med her, fordi den er et fint hjelpemiddel i språkstimulering av unger. Pakken er ment som en samling materiell, som kan styrke barns språk og begrepsinnlæring. Den inneholder masse leke-saker som skal brukes aktivt av barnet og styres av den voksne, for at barnet skal oppmuntres til å forstå og snakke norsk. Materiellet skal passe alle aldersgrupper, og barn med ulike morsmål og bakgrunn. Det medfølger et veiledningshefte, som viser hvordan personalet kan bruke pakken. Fram til nå har Søndre Land kommune hatt tilgang på en slik pakke, som har blitt brukt som et spesialpedagogisk hjelpemiddel. Barnehagesjefen har bestemt at alle barnehager skal ha sin egen pakke, slik at alle kan jobbe strukturert med språkstimulering i tilrettelagt aktivitet. 16

17 ERFARINGER FRA ANDRE BARNEHAGER I Søndre Land kommune er erfaringene med det å ha tospråklige barn i barnehage forholdsvis nytt. I forbindelse med krigen i Jugoslavia på midten av 90-tallet, kom et en del flyktninger hit til kommunen, som bosatte seg her. De siste årene har vi også hatt en økende tilflytting av mennesker fra land utenfor Europa. I Oslo har man lang erfaring med tospråklige barn i barnehage, og det var naturlig å besøke en av disse for å se hvordan de tilrettelegger og organiserer barnehagedagen og språkstimulering for tospråklige barn. ROSENHOFF BARNEHAGE Rosenhoff barnehage i Oslo er en kommunal, flerkulturell barnehage som ligger i bydel Grünerløkka i Oslo. Barnehagen er et byomfattende tiltak, som i tillegg til kommunale barnehageplasser, gir ettårig gratis tilbud til flyktningebarn som har vært bosatt i Oslo i inntil to år. Barnehagen gir også tilbud til noen barn som bor i asylmottak, som ikke har fått oppholdstillatelse enda. Barnehagen har to avdelinger med barn i alderen 1-6 år, med 17 og 21 barn. Det er 13 ulike språk representert i barnegruppa, og norsk er fellesspråk for alle i barnehagen. -I personalet er det 5 pedagoger, hvorav 3 har et annet morsmål enn norsk. -De har 6 assistenter i grunnbemanning, hvorav 4 har et annet morsmål enn norsk. -1,5 assistentstilling er tilsatt på to/flerspråklige midler (rundskriv F-02/2008 kap.4) -0,5 assistentstilling er tilsatt på flyktningtilskudd (rundskriv F-02/2008 kap.5) I personalgruppa er disse språkene representert; norsk, somali, arabisk, kurdisk, tamilsk, engelsk, farsi/persisk, spansk, urdu. Fra årsplanen for Rosenhoff: I Rosenhoff barnehage har vi et språklig mangfold vi er stolte av. Mange av barna er flerespråklige, dette er en ressurs vi ser som verdifull både her og nå, og for fremtiden. I vår barnehage er språk og språkutvikling en naturlig og viktig del av vårt arbeid og vår hverdag. Norsk er fellesspråk i barnehagen. Mål: Barna skal utvikle seg språklig mens de går i barnehagen. For barn med minoritetsbakgrunn, innebærer det utvikling av to- eller flerspråklighet. (vedlegg) I Rosenhoff barnehage er det å være flerspråklig vanlig. Personalet er bevisste på å bruke alle hverdagssituasjoner til samtale med barna, slik som ved maten, i garderoben, på tur etc. I felles samlingsstund med barna på norsk, brukes det konkreter og bilder for at alle skal forstå. I tillegg har barnehagen egne morsmåls samlingsstunder, hvor unger i ulike språkgrupper får samling på sitt morsmål, hvis de deler morsmål med en voksen i barnehagen. I Rosenhoff barnehage sees det ikke på som noen utfordring at barna har såpass ulik bakgrunn og språk, men tvert i mot som noe svært verdifullt! Dette er viktig å 17

18 ta med seg, fordi personalets holdninger er avgjørende for hva slags hverdag vi tilbyr barna. Når det er foreldremøte i barnehagen, kjøper barnehagen tolke-tjenester eksternt etter behov. De har valgt å ikke bruke barnehagens ansatte som tolk under møter og foreldresamtaler, fordi dette KAN oppleves som vanskelig når følsomme ting taes opp. Dette begrunnes med tilhørighet, rolleavklaringer og ansvar. Men i hverdagen er det naturlig å bruke tospråklige assistenter som tolk i foreldresamarbeidet. Blant annet blir er det mye skriftlig oversettelsesarbeid (plakater, lappper, beskjeder til foreldre, sanger, eventyr og ordlister på veggene). Barnehagen har en høy andel barn med muslimsk bakgrunn, og har av den grunn valgt å kun bruke halal-kjøtt i barnehagen. På denne måten unngår man at barn får i seg mat de ikke skal ha. Rosenhoff barnehage er ikke sammenlignbar med vår kommunes barnehager. Vi kommer sannsynligvis aldri til å ha en så stor andel minoritetsspråklige barn i barnehagen og vi har heller ikke hatt samme tilgang til tospråklig personale med fagutdanning som er relevant i forhold til å arbeide med barn. Men mye av tenkemåten, tilretteleggingen, fokuset og erfaringene som Rosenhoff har tilegnet seg om barn og språkutvikling for flerspråklige, er nyttige for våre minoritetsspråklige barn også. Ved å jobbe mer målrettet og strukturert med språkstimulering for tospråklige barn, vil barnet forhåpentligvis også få en gevinst i forhold å bli integrert i barnegruppa. Barnet må få vist fram sine ressurser på morsmålet, bli anerkjent for sin tospråklighet og få hjelp i barnehagen til å utvikle begge språk parallelt. 18

19 SPØRREUNDERSØKELSE TIL BARNEHAGEANSATTE Det gjøres veldig mye bra i barnehagene i dag, både av generell språkstimulering og foreldre veiledning. Jeg ønsket å finne ut mer om hva som konkret blir gjort, hva den enkelte sitter på av kompetanse, hvilke erfaringer de ansatte har med tospråklig assistent og om det er ting som bør endres på. Det ble derfor utarbeidet et spørreskjema (vedlegg) som alle barnehageansatte i kommunen skulle svare på. Når målet med dette prosjektet er å gjøre en bedre jobb med språkstimulering, bruk av tospråklig assistent og kompetanseheving blant personalet, er det også viktig at den enkelte barnehageansatt har mulighet til å påvirke og å være en del av denne prosessen. Når det er satt av ressurser til å jobbe med dette et helt år, så er det veldig viktig at arbeidet fører til noe og at personalet er med! Skjemaet er tredelt, hvor jeg i første del ga 3 ja/nei spørsmål, del to spurte etter utfyllende kommentarer i svarene og tredje del har avkryssings svar med mulighet for kommentarer. De fleste svarte på alle spørsmål, mens noen hadde valgt å ikke svare på enkelte spørsmål. Skjemaene ble levert inn uten navn eller barnehagetilhørighet. Det ble kopiert opp 70 spørreskjema, hvor 50 ble utdelt på barnehagens felles planleggingsdag. Jeg fikk tilbake 47 av 50 svarskjemaer. Så hva kunne spørreundersøkelsen vise? Jeg fikk vite at de fleste hadde erfaring med minoritetsspråklige barn i barnehagen, av 47 innleverte svar, svarte 43 ja. Av disse hadde nesten alle også erfaring med tospråklig assistent. Antall år med denne erfaringen, strakk seg fra 1 til 14 år, med ett snitt på 4,0 år. 37 av 47 hadde også hatt barn i barnehagen, hvor en forelder er minoritetsspråklig og en forelder er norsk. Disse tallene forteller at det er bred erfaring med både minoritetsspråklige barn og to språklig assistent i barnehagen. De fleste hadde derfor verdifull erfaring å dele, i forhold til spørsmålene som fulgte. Første spørsmål i andre del var: Har du noen erfaring i forhold til om det er forskjell i hvor godt barna mestrer norsk, avhengig av om de har hatt hjelp av tospråklig assistent eller ikke? (her har jeg kun sett på svarene til de som har erfaring med tospråklig assistent) Det er stor variasjon i svarene; fire valgte å ikke svare, 27 stk mente at det var fra litt til stor forskjell, mens 16 stk svarte at det var lite forskjell, og at det kom an på følgende; -hvor god assistenten var i norsk -assistentens kvalifikasjoner -hva slags veiledning den tospråklige assistenten får -hvor godt planlagt de ulike oppleggene er -at ungen ikke hadde så stort utbytte av assistenten for språkutviklingens del, men at det var en trygghet hvis ungen ikke mestret norsk. -for lite tid til samarbeid, slik at kvalitet og kontinuitet har blitt for dårlig. 19

20 De 27 som mente det var stor forskjell, hadde dette som begrunnelse: -ungen ble trygg når det hadde en voksen som det delte morsmål med, spesielt når det ikke behersket norsk. -ungen lærer norsk fortere -den tospråklige assistenten blir et bindeledd mellom barnehage og foreldre og skaper bedre kommunikasjon. -bra for ungen å få høre beskjeder på begge språk. -den tospråklige assistenten gjør hverdagen lettere for ungen. Disse erfaringene forteller meg at de aller fleste ser på den tospråklige assistenten som en potensielt god ressurs for barnet, men at det er viktig med veiledning, gode norsk kunnskaper og godt planlagte opplegg. Den tospråklige assistenten er en god tolk å ha mellom barn/barnehage og barnehage/foreldre. Dette underbygger det man har sett tidligere i kommunen, viktigheten av å følge opp assistenten, samtidig som man lager gode systemer rundt veiledning, ansvar og kompetanse. Andre spørsmål i del to var; Hva slags lure grep gjør du i barnehagen som du ser fungerer for å hjelpe barnet med språket? Dette kan være HVA som helst! Dette spørsmålet ble stilt i et forsøk på å starte en prosess med bevisstgjøring av den enkeltes kompetanse i forhold til språkstimulering. Av 47 svar, var det kun 3 som ikke hadde noen lure grep å dele. De øvrig svarte med forskjellige metoder, som; bilder, bøker, samtale, konkretisere, lek, få barnet i lek med andre, være tydelig, bruke få ord og korte setninger, små grupper, peke, øve begreper, spill, bruke hverdagsaktiviteter bevisst, god oppfølging av tospråklig assistent, samlingsstund, gjentagelser, kroppspråk, tegnspråk, berøring, gi barna allsidige opplevelser, sang. Sitat; Lure grep i bhg. i hverdagen kan bli lite av, tiden strekker ikke til. Men litt blir det. Svarene viser at de aller fleste jobber bevisst med språkstimulering, og at de benytter alle hverdagssituasjoner til å snakke med barnet. Det ser ut til at alle er klar over sin egen betydning ovenfor barnet i forhold til å hjelpe med språket, at de ser sin egen kompetanse og ikke forventer at alle andre eller spesielt utdannede skal gjøre denne jobben. Det som kan være viktig å skape mer forståelse for, er at man i de aller fleste tilfeller ikke kan forvente mye ekstern hjelp til språkstimulering, det er den jobben som gjøres der og da av personalet som kjenner barnet best, som vil være viktig. Så når man kjenner grepene, må man også ta seg tid til å bruke dem. Sitat; kun jeg kan gjøre noe med min innsats ovenfor barnet, derfor er jeg viktig! Spørsmål tre, del to; Spør foreldre med minoritetsbakgrunn deg til råds om de skal bruke morsmål eller norsk med barnet sitt? Hva svarer du evt da? Her var det stor variasjon i svarene; 4 leverte blankt, 14 svarer at de ikke har fått dette spørsmålet av foreldrene, 1 forstod ikke spørsmålet, 1 ber foreldrene om å 20