Pedagogisk-psykologiske rådgiveres. tilnærminger til problematferd i skolen. Oddbjørn Stenberg. Doktoravhandling for graden philosophiae doctor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pedagogisk-psykologiske rådgiveres. tilnærminger til problematferd i skolen. Oddbjørn Stenberg. Doktoravhandling for graden philosophiae doctor"

Transkript

1 Oddbjørn Stenberg Pedagogisk-psykologiske rådgiveres tilnærminger til problematferd i skolen Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Trondheim 2006 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt

2 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Oddbjørn Stenberg ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) 2

3 Forord I 1994 ble jeg invitert til å være med på å utarbeide en prosjektbeskrivelse rettet mot problemstillinger rundt skolens hjelpetjeneste. Bakgrunnen var en invitasjon fra Norges forskningsråd om å komme med innspill til Programmet for spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling (Norges forskningsråd, Kultur og samfunn 1993). Professor Magnus Haavelsrud, medsøker Veslemøy Wiese og jeg jobbet intensivt med søknadene våren Min søknad lå til grunn da jeg ble tilsatt som universitetsstipendiat i Datainnsamlingen for avhandlingen pågikk i perioden Takk til min veileder i dette prosjektet professor Magnus Haavelsrud for oppmuntring og støtte gjennom mange år. Jeg vil også takke høgskolelektor/stipendiat Janne P. Pettersen, Høgskolen i Tromsø, for gode innspill og tilbakemeldinger og Universitetet i Tromsø og NTNU i Trondheim der prosjektet har hørt hjemme i doktorgradsperioden. En stor takk familien for hjelp og støtte, og spesielt til Rannveig, Bjørn Magnus, Marion og Solveig for utvist tålmodighet og forståelse i en travel og slitsom periode! Tromsø, 12. september, 2005 Oddbjørn Stenberg 3

4 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE RÅDGIVERES...1 TILNÆRMINGER TIL PROBLEMATFERD I SKOLEN...1 FORORD...3 INNLEDNING...6 KAPITTEL 1: UTVIKLING AV PROBLEMSTILLING...12 INNLEDNING...12 TIDLIG FRAMVEKST...15 Normalisering, integrering og inkludering...22 Spesialpedagogen som utskillingsbyråkrat?...31 PP-tjenestens oppgaver...34 ULIKE FORSTÅELSER AV PROBLEMATFERD...38 PROBLEMBESKRIVELSER...48 KAPITTEL 2: FORSKNINGSDESIGN OG METODE...54 INNLEDNING...54 EMPIRIBASERT TEORI...57 VITENSKAPSTEORETISK PLATTFORM...63 Teoretisk utprøving...71 DATAINNSAMLING...75 Utvalg av kontor og informanter...78 Forskningsintervju...82 ANALYSE AV DATA...86 Teoretisk koding...92 Utvikling av hovedkategori og sentrale sosiale prosesser...95 Teoretisk sortering...98 KAPITTEL 3: UTVIKLING AV SUBSTANTIVE KODER INNLEDNING KONFLIKTHÅNDTERING I ARBEIDET MED PROBLEMATFERD Skole foresatte relasjoner Relasjoner mellom skolen og PP-tjenesten ANTATTE FORVENTNINGER FRA SKOLE OG HJEM PRIORITERING, PROBLEMFORSTÅELSE OG SAMARBEID Problemforståelse fra individperspektiv Psykologens problembeskrivelser PP-TJENESTENS ULIKE TILNÆRMINGER TIL PROBLEMATFERD Skolens manglende kompetanse på systemarbeid Eklektisk tilnærming i arbeidet Systemarbeid og kollegabasert veiledning Psykologer i PP-tjenesten Atferdsteori ULIKE SYN PÅ DIAGNOSER OG TESTER KAPITTEL 4: PP-TJENESTENS ARBEIDSMÅTER OG UTFORDRINGER INNLEDNING FORVENTNINGER GIR ULIKE FAGLIGE POSISJONER Problematferd sett fra skolen og hjemmet Analytiker eller brannslukker?

5 Det terapeutiske perspektivet åpner for eksperten Klassifikasjon og rammesetting Problematiske sider ved sykdomsmodellen Det biologiske perspektivet og det relasjonelle perspektivet PP-TJENESTENS POSISJON I DEN PEDAGOGISKE ANORDNING Kunnskap distribueres ulikt Rekontekstualisering på flere nivå Pedagogiske kodemodaliteter DET LOKALE PP-KONTOR SOM ARENA Det offentlige rekontekstualiseringsfelt Den fagpedagogiske arena IMAGINÆRE IDENTITETER KAPITTEL 5: EKLEKTISKE TILNÆRMINGER OG GRENSER FOR KUNNSKAP INNLEDNING SKJØNN OG FAGKUNNSKAP Taus kunnskap Hva slags kompetanse er nødvendig? Pragmatisme Kritisk pragmatisme KOMMUNIKATIV HANDLING Livsverden og den pedagogiske anordning DISKURS OG MAKT KOMMUNIKATIV MAKT Refleksiv innstilling Hindringer og innvendinger AVSLUTTENDE REFLEKSJON LITTERATUR

6 Innledning Dette prosjektet omhandler skolens hjelpetjeneste. Flere instanser kan høre inn under denne betegnelsen: Spesialpedagoger i ulike skoleslag, ansatte i barnevernsinstitusjoner og barne- og ungdomspsykiatrien hører alle inn under denne kategorien. Mange mulige problemstillinger ble vurdert. For å avgrense studien valgte jeg å konsentrere meg om den pedagogiskpsykologiske tjenestens (heretter PP-tjenesten) arbeid med problematferd. Problematferd ble valgt av flere grunner. Problematferd ble i de første intervjuene understreket som en stor og viktig utfordring for PP-tjenesten og skolen. Her ble det pekt på at problematferd defineres ulikt både i PPtjenesten og i skolen. Dermed blir det viktig å undersøke i hvilken grad problematferd tillates i en skole som stadig mer utsettes for konkurranse. Etableringen av enhetsskolen krevde at skolen ble gjort mer attraktiv for foresatte som hadde privatskolen som alternativ: Dersom den offentlige skolen skulle bli mer attraktiv og undervisningsnivået høynes, var det derfor nødvendig å bli kvitt de problemelevene som gjorde det vanskelig å høyne nivået i skolen (Froestad, 1999, s. 78). Det er grunn til å spørre hva som i dag skal gjøres for at skolene skal hevde seg i de nasjonale prøvene. Problematferd er atferd som noen, det være seg skole, lærer, foresatte eller andre, oppfatter som problematisk. Problematferd er oftest avvikende atferd som kan gi ulike utslag: Noen elever utagerer verbalt eller fysisk, andre blir passive og isolerte, noen misbruker rusgifter, og andre elever skulker og holder seg borte fra skolen. Det kan i denne sammenheng være en rekke former for avvik og problematferd (dette diskuteres nærmere s. 38). 6

7 PP-tjenesten skal være en sakkyndig og veiledende instans som skal sikre at barn/unge/voksne som trenger særskilt hjelp, får gode opplærings- og utviklingsvilkår (St.meld. 54, ). Tidligere forskning har vist at PPtjenesten av ulike grunner arbeider med svært forskjellige oppgaver (Kiil 1989, Støfring 1993, Håndbok for PP-tjenesten 1997). Framveksten av nye omsorgsprofesjoner, nye fagdiskurser, utvidelse av målgrupper (større aldersspenn) og flere oppgaver har stilt nye krav til hjelpetjenesten rundt skolen (Ogden 1994a). På bakgrunn av dette fant jeg det interessant å belyse ulike sider ved PPtjenestens arbeid med problematferd. Det er grunn til å anta at PP-tjenestens synspunkter på problematferd har en særlig autoritet og tyngde i kraft av at de ansatte kan oppfattes som sakkyndige og at de har stor påvirkningskraft og makt til å gripe inn i forhold til skole, foresatte og elever. I tillegg til å utvikle bedre hjelpetjeneste i brukernes øyne kan kunnskap om PP-tjenestens tilnærming til problematferd gi grunnlag for utvikling av spisskompetanse, tiltak i forhold til rekruttering til hjelpetjenesten (Befring 1995), faglig utvikling og utvikling av fagmiljøet rundt PP-tjenesten. PP-kontorenes arbeidsstil danner ulike PP-kulturer der kontorene kan være regelorienterte, orientert mot enkeltvedtak, brukerorientert og/eller orientert mot samarbeid med andre instanser, foresatte og/eller skole (Støfring 1993, Moen og Øie 1994). Det spesialpedagogiske apparat har blitt mer mangfoldig, selv om PP-tjenesten i stor grad har beholdt sitt psykologisk/terapeutiske særdrag. I lang tid har vi kunnet se en mulig motsetning mellom diagnostisk-terapeutisk orientering på den ene siden og ei sosialpedagogisk og læringsmessig orientering på den andre (Befring 1995). Fagmiljøene rundt hjelpetjenesten fokuserer på helhetlige og 7

8 systemorienterte perspektiv der forskjellige fagdisipliner som sosiologi, etnografi, psykologi etc. finner en plass (Norges forskningsråd 1993, Klefbeck og Ogden 1995). Fokus har vært rettet mot behovet for samarbeid, samordning og helhetlige løsninger. Siktemålet med dette prosjektet er å belyse forhold og utvikle kunnskap som kan bidra til at PP-tjenesten kan oppfylle målsettingen om å være et fagfellesskap som kan være a) en hjelper og sakkyndig i enkeltsaker og b) forebyggende aktør på basis av en tverrfaglig forståelse (jf. St.meld. 54, ). En slik tverrfaglig tilnærming kan blant annet innebære å drøfte hvordan ulike fagfelt kan bidra med nye problemstillinger og ny kunnskap innenfor det spesialpedagogiske fagområdet som tradisjonelt har vært individsentrert (Christiansen og Nordahl 1993, Kiil 1991, St.meld. 54, , og 35, ). Dette prosjektet tar også sikte på å undersøke PP-rådgiverens perspektiv på sin rolle som hjelpere i forhold til skole og andre brukere. Hva gjøres på ulike PP-kontor når skolen melder om elever med problemer - hvilke rutiner aktiviseres, og hvilke elever/problemer er synlige/usynlige for skole og PPtjeneste, og hva prioriteres, og hva prioriteres ikke? Hvilke forståelseskategorier kommer til uttrykk og hvilke erfaringer kan dette gi de som berøres? For eksempel kan en spørre hvilke kriterier som ligger til grunn for å kunne si at en bestemt elev har avvikende atferd. Jeg undersøker hvilke forhold som virker inn på skolens og hjelpetjenestens vilje og evne til å utvikle en helhetlig forståelse og respekt for elevers ulike erfaringsbakgrunn i møtet med skolens kunnskapskultur. I en slik sammenheng kan det være interessant å undersøke hvordan og i hvilken grad PP-rådgiverens utdanning, yrkesprofil, fagtilnærming og teoretiske 8

9 ståsted virker inn på deres pedagogiske praksis. Fokus rettes mot hvilke tilnærmingsmåter som brukes i forhold til atferdsproblemer i grunnskolen. Før jeg gir en kort presentasjon av kapitlene vil jeg peke på skillet mellom forskningsprosess og framstilling av forskningen i avhandlingen. I forskningsprosessen bruker jeg Grounded Theory som metode og forskningsstrategi 1. I framstillingen av forskningen følger jeg nødvendigvis ikke de reglene som gjelder for forskningsprosessen. Det kan bety at begreper og ideer som ble utviklet sent i forskningsprosessen i avhandlingen, presenteres tidlig. Avhandlingen består av 5 kapitler: Hensikten med kapittel 1 er å vise hvordan begrepsbruk har innvirkning på hvilke diskurser 2 som ble sentrale under PP-tjenestens framvekst. Først gjøres det rede for viktige momenter i PP-tjenestens tidlige historie. Sentrale temaer som normalisering, integrering og inkludering trekkes inn i diskusjonen. Slutten av kapittelet er viet tidligere forskning som har relevans for temaet i denne avhandlingen og begrepet problematferd. Til slutt presenteres problembeskrivelser og gjennomføring. Kapittel 2 omhandler forskningsdesign og metode. Forskningsprosessen setter føringer for hvilke valg man foretar underveis. I dette kapittelet legger jeg fram de viktigste momentene som jeg tok stilling til etter at forskningsprosessen startet. På et forskerkurs i kvalitative metoder ble ulike forskningsmetoder lagt fram og diskutert. Grounded Theory ble beskrevet som en særlig relevant metode dersom forskeren på forhånd har lite 1 Begrepet Grounded Theory består av en kvalitativ sammenlignende metode og av teoriutvikling på basis av nevnte metode (se kapittel 2 under avsnittet Empiribasert teori ). 2 Begrepet diskurs blir definert i kapittel 4 under overskriften Klassifikasjon og rammesetting. 9

10 kjennskap til det feltet som skal studeres. Siden jeg ikke har arbeidet i PPtjenesten tidligere, ble jeg inspirert til å anvende denne metoden. Videre i kapittelet begrunner jeg dette valget og valg av vitenskapsteoretisk plattform. Viktige momenter i Grounded Theory er å utvikle teori som har grunnlag i data som samles inn; data analyseres fortløpende for å utvikle analytiske redskaper som tas i bruk i neste runde med datainnsamling. Gjennom denne prosessen utvikles viktige (teoretiske) koder som oppdages gjennom analyse av data. Neste steg er å utvikle substantive koder gjennom fortløpende sammenligninger. Dette danner grunnlag for videreutvikling av problemstilling for studien. Til slutt i kapittelet diskuterer jeg analyse av data ved hjelp av Grounded Theory. Dette innebærer flere typer koding som gjøres i flere omganger, samt sortering og utskriving av teori. I kapittel 3 utvikler jeg substantive koder og setter disse sammen til teoretiske koder. Substantive koder er koder som er utviklet på basis av dataanalyse i flere omganger, først gjennom åpen koding og så gjennom selektiv koding. I kapittelet forsøker jeg å synliggjøre hvordan kodene er utviklet ved å vise til hva som skjedde under innsamling av data. Kapittelet er empirisk fundert og har en stil som er tilpasset dette. De teoretiske kodene som blir utviklet i dette kapittelet, danner grunnlag for kapittel 4 og 5, der jeg videreutvikler de teoretiske ideene ved å trekke inn relevant litteratur. I kapittel 4 trekker jeg inn relevant litteratur og tidligere forskning som kan utvide de teoretiske kodene og dermed utvide perspektivet til Bernsteins (1996, 2000, 2001) begrep om den pedagogiske anordning. Dette begrepet er anvendelig i analyse av hvordan transformasjon av spesialisert kunnskap 10

11 skjer fra feltet der slik kunnskap blir utviklet og til spesialpedagogiske praksisområder. I kapittel 5 tas det utgangspunkt i at PP-rådgiveren, som har stor makt og myndighet, er satt til å prioritere hvordan offentlige ressurser skal brukes i skolen. Dette diskuteres i forhold til begrepet frontlinjebyråkraten. Deretter trekkes flere perspektiv inn i drøftingen av utfordringer som PP-rådgiveren står overfor som frontlinjebyråkrat. Ulike perspektiver på pragmatisme vurderes i forhold til PP-rådgiverens utfordringer. Dette fører videre til Habermas (1987) begrep om kommunikativ handling og livsverden. Begrepene relateres til den pedagogiske anordning og drøftes med fokus på ulike perspektiv på makt. 11

12 Kapittel 1: Utvikling av problemstilling Innledning Dette kapittelet tar utgangspunkt i PP-tjenestens tidlige framvekst. Hensikten er å komme inn på de ulike diskurser som danner bakgrunn for problemstillingen i slutten av kapittelet. Individrettet virksomhet og spørsmål om systemrettet arbeid har vært en del av PP-tjenestens virksomhet siden midten av forrige århundre. Normalisering, integrering og inkludering ble etter hvert trukket inn i debatten. Spesialpedagogikken fikk gradvis et bredere innhold, større omfang og nye målgrupper. Men fortsatt ser vi en todeling av hovedvirksomheten i PP-tjenesten: individrettet virksomhet og systemrettet arbeid. Begrepet problematferd drøftes før jeg kommer inn på problembeskrivelse og problemstilling. Trekk ved PP-tjenestens framvekst og utvikling kan ses i sammenheng med hvilke diskurser som har vært fremtredende underveis. Ulike begrepsmessige redskaper vil kunne gi ulike framstillinger av PPtjenestens framvekst. Redskapene som jeg benytter i denne framstillingen, består i første omgang av begreper fra Basil Bernsteins teori (1990, 1996, 2000). Et mål har vært å vise at trekk ved framveksten av PP-tjenesten har betydning for hvordan PP-tjenesten framstår i dag. Jeg argumenterer for at den tidlige utviklingen var preget av sterk klassifikasjon, noe som medførte sterk isolering og tydelige grenser mellom sentrale kategorier, særlig mellom normalelev og problemelev og mellom pedagog og psykolog. Den sterke isoleringen ble holdt oppe av maktrelasjoner på 12

13 feltet. På slutten av 60-tallet ble klassifikasjonen svekket, og vi fikk etter hvert begreper som normalisering, integrering og inkludering. Grensene mellom kategoriene ble mindre tydelig, begrepene bringes sammen og det blir mer vanskelig å se hva begrepene inneholder. Dette skapte rom for at flere aktører, noen med nye yrkestitler som for eksempel spesialpedagog, strømmet inn i feltet. Jeg vil også komme inn på spesialpedagogikkens stilling og PP-tjenestens oppgaver og organisering. I andre hovedavsnitt tar jeg først opp den begrepsforvirringen som har vist seg å eksistere på fagfeltet. Flere begreper brukes om det samme saksområde, for eksempel problematferd, atferdsvansker, avvikende atferd og atferdsproblemer. Klassifikasjonen er svak, og begrepene mangler tydelig identitet. Med utgangspunkt i mine data diskuterer jeg sammenhengen mellom begrepsforståelse og faglig tilnærming. Dette viste seg å få betydning for mine valg i forhold til problembeskrivelser og gjennomføring av prosjektet som jeg gjør rede for i tredje hovedavsnitt. Bernstein bruker begrepet klassifikasjon 3 til å undersøke relasjoner mellom kategorier. Dette er en uvanlig bruk av begrepet da klassifikasjon vanligvis brukes til å bestemme hva som utgjør en kategori. Men her brukes altså begrepet til å undersøke relasjoner mellom kategorier (Bernstein 2000, s. 6). Klassifikasjon er en målestokk for isolasjon (grensebevaring) som settes og forandres av maktrelasjoner. Sterk klassifikasjon (+K) refererer til posisjoner/kategorier som er sterkt isolerte fra hverandre og derfor er spesialiserte, mens svak klassifikasjon (-K) refererer til posisjoner/kategorier hvor isoleringen er redusert og konsekvensen blir at hver posisjon/kategori er mindre spesialisert. Det er makt som bygger og 3 Begrepsparet klassifikasjon og rammesetting utdypes nærmere i kapittel 4. Begrepet klassifikasjon er inspirert av Foucaults (1999) tenkning. 13

14 opprettholder relasjoner mellom gitte former for interaksjon. Det er tilstrækkelig med to grundregler for at fremstille modellens samlende profil. Hvor vi har stærk klassifikation, er regelen: tingene må holdes adskilte. Hvor vi har svag klassifikation, er regelen: tingene må bringes sammen (Bernstein 2001, s. 79). Det antas her at pedagogiske meninger, som autoriseres som legitime i kraft av maktrelasjoner, alltid oppstår, forhandles, reproduseres og utfordres i en interaksjon. Bernstein bruker begrepet rammesetting ( framing ) 4 for å referere til lokaliseringen av kontroll over reglene eller prinsippene for kommunikasjonen i en kontekst. Klassifikasjon utgjør sammen med rammesetting et begrepspar som kan brukes til å analysere makt og kontroll. Skillet mellom makt og kontroll er et analytisk skille, da de er virksomme på ulike analysenivåer. En klassifikasjonsverdi 5 kan settes under press dersom rammesettingen gir rom for det, noe som kan medføre endringer i klassifikasjonens styrke. Endringer i klassifikasjonens styrke gir nye måter å se tingene på. Fremveksten av PP-tjenesten og utviklingen av skolesystemet kan beskrives på flere måter. Fortolkninger og prioriteringer som vektlegges i framstillingen varierer etter hvilket perspektiv vi anlegger. I følgende framstilling bruker jeg begrepet klassifikasjon til å synliggjøre hvordan maktrelasjoner påvirker viktige diskurser under denne framveksten. Noen diskurser framtrer som spesialiserte og viktige, mens andre ignoreres og forsvinner i stillhet. Klassifikasjon kan også brukes til å analysere hvordan begreper og deres betydninger opprettholdes, endres og påvirker vår bevissthet og tenkemåte slik at de framstår som naturlige. Et eksempel kan 4 Heretter setter jeg utenlandske ord i parentes. 5 Når det gjelder verdiene i forhold til klassifikasjon (+/-K) og rammesetting (+/-R), er det ikke tale om enten eller. Det er mer treffende å se denne styrken som en skala der verdiene kan svekkes eller styrkes uten at en svekkelse nødvendigvis betyr at verdien er skiftet fra sterk til svak. 14

15 være at betegnelser som abnorm, vanfør døvstum eller åndssvak er historisk sett korrekte betegnelser på funksjonshemming, men som virker påfallende for mange i dag (Froestad 1999, s. 78). Betegnelser som segregering, normalisering eller inkludering sier noe om hvordan funksjonshemming ses på og behandles i samfunnet. Med Bernstein kan vi si at klassifikasjonen konstruerer det sosiale roms natur: lagdeling, fordeling, lokalisering: Disse magtrelationers vilkårlige natur er tilsløret eller skjult bag klassifikationsprincippet; for klassifikationsprincippet opnår en stabilitet, som var det fremgået af naturens orden, og de identiteter, det opbygger, betragtes som virkelige, som autentiske, som ubrydelige, som en kilde til integritet (Bernstein 2001, s. 74). Tidlig framvekst De første skolepsykologiske kontorene ble etablert i Oslo og Akershus i 1947/48 og var administrativt knyttet til skolesystemet. I sin innstilling om pedagogisk psykologisk rådgivning la representantene for Norsk Pedagogikklag i skolepsykologkomiteen fram sitt syn på hva pedagogisk psykologisk arbeid skulle dreie seg om: a) Samtaler med barnet og terapeutisk behandling, f. eks. i form av leketerapi. b) Råd til foreldre og lærere om behandling og undervisning av barnet. c) Ordne med ekstraundervisning for barnet eller flytte det over til en annen klasse eller skole. d) La barnet få skifte skolemiljø ved å flytte det over til en annen klasse eller skole. e) Flytte barnet over til barnehjem eller pleiehjem. 15

16 f) Prøve å bedre den pedagogiske situasjon ved å rette på de forhold i klassen eller ved skolen som forårsaker eller forverrer problemene (Samordningsnemda for skoleverket 1951, s. 76). Klassifikasjonene var sterke og maktrelasjonene tydelige. Makten fokuserer på relasjonen mellom kategorier og etablerer således legitime ordensrelasjoner (Bernstein 2000, s. 5). Kategoriens stemme formidler: Sånn skal det være. Det skulle kunne gjøres store inngrep overfor barna i skolen. Punkt a, b og c dreier seg om det som vi i dag kaller individrettet virksomhet, der utarbeiding av sakkyndige vurderinger står sentralt. Disse er svært aktuelle også i dag. Det er viktig å merke seg at punkt b både inneholder veiledning av lærere og foresatte. Særlig ressurssvake foresatte kan oppleve veiledning som problematisk fordi det er vanskelig å sette grenser for hvor mye innsyn PP-rådgivere skal få i deres familieliv. De ønsker ikke å bli stemplet som vanskelig. Spørsmålet om det vi i dag kaller systemrettet arbeid finner vi i debatten allerede i 1951 (punkt f), mens punkt d og e i dag omtrent er fraværende. På denne tiden var det faglig uenighet om det pedagogiske eller det psykologiske aspektet skulle tillegges størst vekt (Evjen 1983, s. 24). Verdier og interesser stod på spill i diskursene om dominans og hegemoni. En del av uenigheten dreide seg om man skulle prioritere arbeidet med problematferd, eller om det var viktigere å løse pedagogiske spørsmål i skolen: Psykologforeningen pekte på at i tillegg til oppgavene med å skille ut elever som ikke kunne følge vanlig undervisning, måtte skolepsykologen også ta seg av barn med forskjellige slags tilpasningsvansker (Evjen 1983, s. 24). Bak dette lå ulikheten i problemforståelse og dermed ulike klientstrategier, noe som igjen var avhengig av utdannings- og erfaringsbakgrunn. Med Bernstein kunne en si at klassifikasjonen styrket seg. Psykologiforeningen forsøkte å skape isolasjon i forhold til andre 16

17 yrkesgrupper gjennom spesialisering: Det var skolepsykologen som skulle ta seg av jobben med utskilling av elever og barn med tilpasningsvansker. Identiteten til skolepsykologene ble dermed mer tydelig: det var dette de kunne arbeide med. Evjen (1983) peker også på at Norsk Pedagogikklag behandlet betegnelsene pedagogisk rådgiver og skolepsykolog som synonyme. Det samme gjaldt pedagogisk-psykologisk rådgivningskontor, pedagogisk rådgivningskontor og skolepsykologisk kontor. Dette var for å sikre det pedagogiske aspektet en sentral plass i PP-tjenesten. Solvoll (2000, s. 53) peker på at: krav om opprettelse av skolepsykologiske kontorer først ble fremsatt av Norsk Pedagogikklag, og at hensikten var å fremme systematisk og effektiv undervisning - hvilket skolen mente ble bremset opp som følge av atferdsog undervisningsmessige problemer. Sagt med Bernstein (2000), forsøkte Norsk Pedagogikklag å svekke klassifikasjonen. Synonyme betegnelser på yrkesgruppene medfører svekket isolasjon og mindre spesialisering: Når begge kan gjøre alt, mister psykologene sin spesielle identitet, og mister dermed makt i forhold til for eksempel pedagogene. Psykologene forsøkte å stabilisere grensene gjennom nye innspill. Som nevnt ovenfor kan maktrelasjoner, og dermed klassifikasjonens styrke, utfordres og endres i en interaksjon. Rammesettingen handler om hvem som kontrollerer hva: tema, rekkefølge, tempo og hvilke kriterier for kommunikasjonen som gjelder. I debatten mellom psykologene og pedagogene er det vanskelig å avgjøre hvem som er formidlere, og hvem som er mottakere. Av den grunn er det også vanskelig å avgjøre 17

18 rammesettingens styrke og hvem som regulerer styrken. At det skjedde endringer, er imidlertid en indikator på at rammesettingen ble svekket. Uenigheten, og dermed kampen om hegemoniet i PP-tjenesten, tonet noe ned etter 1955 da folkeskolen ble pålagt å drive spesialundervisning (Haug 1999, s. 37) og de to faggruppene klarte å utarbeide felles retningslinjer for tjenesten (Leine 1993). Isolasjonen stabiliseres, klassifikasjonen autoriseres som legitim i kraft av maktrelasjoner etter utfordringer og forhandlinger nevnt ovenfor. Maktrelasjoner har da etablert legitime ordensrelasjoner mellom kategoriene pedagoger og psykologer. Bernstein skriver at begrepet klassifikasjon også kan brukes på mikronivå om sosiale kategorier: I tilfælde af stærk klassifikation har hver kategori sin egen unikke identitet og stemme, sine egne specialiserede regler for interne relationer (Bernstein 2001, s. 74). Kategoriene vil da kunne tre tydelig fram. Til eksempel kan en da tale om utskilling (etter bestemte kriterier), tilpasningsvansker eller skolemodenhet : Det forebyggende arbeid som ble utført av personalet ved de pedagogisk-psykologiske rådgivningskontorer, kan deles inn i to hovedgrupper, skolemodenhetsundersøkelser og opplysningsvirksomhet (Evjen 1983, s. 72). Ifølge Vegum (1957) var mengden av opplysningsvirksomhet avhengig av kapasiteten på det enkelte kontor, mens skolemodenhetsundersøkelsene ble mer omfattende. Disse undersøkelsene ble utført med håp om å hindre at mange alminnelige barn skal oppleve nederlagsvansker og andre vansker i skolesituasjonen bare av den grunn at de startet skolen for tidlig (Solum 1962, s. 8). At det var viktig å ikke begynne på skolen for tidlig, vitner følgende sitat om: Det er neppe tvil om at disse undersøkelser tjener til å forebygge skoleproblemer og senere atferdsvansker (Hambro 1967, s. 7). I slike diskurser blir klassifikasjonen styrket mens maktrelasjoner etablerer 18

19 legitime ordensrelasjoner mellom kategorier som moden eller ikke moden. 6 Den arbeidsmodell som PP-tjenesten utviklet fra begynnelsen av, var preget av en klinisk-psykologisk problemforståelse. Denne var sterkt individorientert og la stor vekt på diagnostisering og undersøkelse av eleven, mens det ble lagt liten eller ingen vekt på observasjon av klasse- og skolemiljø (Evjen 1983, s. 100). Diagnostiseringsarbeidet var tidkrevende fordi arbeidet kunne være svært grundig og bestå av både såkalte diagnostiske møter ved kontorene, rådgivning til skolen om behandling av den aktuelle elev (jf. punkt b ovenfor), veiledning om oppdragelse til foresatte eller råd om omplassering av eleven. Man kunne også foreta såkalte psykologiske samtaler med elever. Dette førte til at rådgiverne i stor grad ble knyttet til kontorene og fikk liten tid til forebyggende arbeid eller til å opprettholde kontakt med skole og lærere. På slutten av 1960-tallet ble det opprettet pedagogisk-psykologiske distriktssentra for å støtte utviklingen av rådgivningstjenesten i distrikts- Norge, og i 1969 ble den pedagogisk-psykologiske tjenestens betydning understreket ved at den ble lovfestet (Bræin 1993). Mot slutten av tallet ble forholdene for en utadrettet virksomhet lagt bedre til rette gjennom integreringstanken som vokste fram 7. 6 I individet bliver isolationen et psykisk forsvarssystem mod en mulig svækkelse af isolationen, hvor en sådan svækkelse i givet fald ville åpenbare de undertrykte modsætninger, opsplitninger og dilemmaer (Bernstein, 2001, s. 74). Individet søker orden og vil holde på denne orden for å unngå tvetydigheter og dilemmaer. Dersom noen forsøker å endre isolasjonen, vil makten bli mer tydelig. 7 Ifølge Froestad (1999) var det ikke primært de døve, blinde eller åndsvake elevene interessen samlet seg om på midten av 1960-tallet, men om barna i gråsonen de mange som syntes å ha lærevansker eller tilpasningsproblemer i normalskolen. Den nye enhetsskolens krav kom dermed til å definere enda flere elever som avvikere som ble plassert i statlige spesialskoler eller i ulike delvis segregerte tiltak innenfor normalskolens ramme og ansvarsområde (s. 81). 19

20 Blom-komiteens innstilling om lovregler for spesialundervisning m.v., som forelå i 1970, regnes som et vendepunkt siden den lå til grunn for endringen av grunnskoleloven i Imidlertid var det i forkant av denne innstillingen gjort en utredning som viste at det ville bli svært kostbart å oppfylle forpliktelsene i spesialskoleloven fra 1950-åra, og dette antas å ha vært en viktig medvirkende årsak til at politikerne gikk inn for integrering (Johnsen 1982 sitert i Tronvoll 1999, s ). Det ble mindre aktuelt å skille elevene ut fra normalklassen eller skolen, og elevene skulle heller få hjelp i lokalmiljøet. Ideologiske svingninger slipper fram nye diskurser, og isolasjonen mellom elevkategoriene ble svekket. En miljøorientert tilnærmingsmåte vokste fram i PP-tjenesten der det ble lagt mindre vekt på diagnostisering og undersøkelser av enkeltelever og større vekt på forebyggende arbeid. Samarbeid om tiltak med instanser utenfor skoleverket økte, noe som for øvrig førte til at PP-tjenesten fikk en koordineringsfunksjon (Evjen 1983). PP-tjenesten skulle da være en hjelpetjeneste som skulle bidra til å hjelpe skolen til å realisere de oppgavene som ble skissert i lovverk og forskrift som regulerer skolens arbeid (St.meld. 98 ( ), s. 53). Enhetsskoletanken som vokste fram, gikk ut på å gi tilpasset undervisning for alle elever i lokalmiljøet uavhengig av evner og forutsetninger. Elever med særskilte behov skulle også få en tilpasset undervisning innenfor det sosiale fellesskapet i grunnskolen. Inntil 1976 var PP-tjenesten hjemlet i samme paragraf i grunnskoleloven som spesialundervisningen. Ved lovendringen i 1976 ble tjenesten hjemlet i en egen paragraf ( 9). Tjenesten var ifølge Solvoll (2000) underlagt forskrift for grunnskolen som var fastsatt av daværende Kirke- og undervisningsdepartement. Spesialskoleloven ble opphevet i PPtjenesten skulle nå, etter forskrift for grunnskolen, arbeide i forhold til de som hadde rett til hjelp etter lov om grunnskolen og de som hadde rett til 20

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks: www.nfunorge.org Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo E-post:post@nfunorge.org Telefon:22 39 60 50 Telefaks:22 39 60 60 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15.12.2008 954/2.00/IS

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Foredrag Dialogseminar PPT Ytre Nordmøre, Lite føringer å finne i St.Meld 18: Hvorfor? KS som buffer mot statlig inngripen på kommunale ansvarsområder

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Spesialpedagogikk 2, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 2, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 2, 30 stp, Levanger Spesialpedagogikk 2 vektlegger å videreutvikle studentenes kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle og komplekse utfordringer omkring organisering,

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende NOU2009:18 Rett til læring. Det vises til høringsbrev av 22.07.2009 Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K

TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K 2 0 1 6 4 TEMAER To kulturhistoriske tradisjoner Profesjonalitet og diskurser om tidlig innsats

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd

1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd PEDAGOGISK MANGFOLD 1 Innhold Innhold 5 Kapittel 1 Pedagogisk mangfold... 13 Vivian D. Haugen og Gerd Stølen 1.0 Innledning... 13 1.1 Hva er pedagogikk?... 14 1.2 Pedagogikk som profesjon og disiplin...

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand Jorun Sandsmark KS

Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand Jorun Sandsmark KS Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Balestrand 27.09.2012 Jorun Sandsmark KS Problemstillinger Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i kommuner og fylkes kommuner, og hva er sannsynlige drivere

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen

Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger Rolf Øistein Barman-Jenssen 04.04.18 Reaksjoner Reaksjoner Perspektiver F A R PPT Barnehage Spesialpedagog Kontakt- Lærer R e k t

Detaljer

Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015

Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Turid Skarre Aasebø, Jorunn H. Midtsundstad og Ilmi Willbergh, førsteamanuenser, Institutt for pedagogikk

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PPT/PF i Laksevåg Denne uttalelsen har vi laget på bakgrunn av at hele enheten har fått arbeidet i grupper med evalueringsrapporten fra

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Hovedorganisasjonen Virke Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?

Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april

Detaljer