Oslo kommune Utdanningsetaten. Språkløftet. Sluttrapport fra Utdanningsetaten i Oslo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Utdanningsetaten. Språkløftet. Sluttrapport fra Utdanningsetaten i Oslo kommune"

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Språkløftet Sluttrapport fra Utdanningsetaten i Oslo kommune

2 2

3 Innhold Oppsummering Innledning Del 1 Prosjektbeskrivelse, forståelse og begrensning av prosjektoppdraget Opprinnelig prosjektbeskrivelse Utvidelse av prosjektbeskrivelsen Språkløftet i Groruddalen Språkløftet i Bydel Søndre Nordstrand Språkløftet i Utdanningsetaten Del 2 Språkstimulering i Osloskolen Tiltak for kompetanseutvikling Teoretisk forankring og tiltak for språkopplæringen i Osloskolen Kartlegging, vurdering og analyse Beskrivelse av ulike kartleggingsverktøy Tiltak - Tidlig Innsats Early Years Del 3 Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Forankring Historikk Språkløftet Del 4 Norskopplæring for mødre/foresatte Del 5 Fokuselevenes utvikling fra 1. til 2. årstrinn resultater og måloppnåelse Brukerundersøkelse Litteraturhenvisninger 3

4 OPPSUMMERING 4 Denne oppsummeringen er disponert i samsvar med oppbygningen av sluttrapporten for Språkløftet. Forankring av Språkløftet Språkløftet er forankret i den nasjonale strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! Prosjektet ble gjennomført i ni kommuner i tidsrommet Formålet med prosjektet har vært å fremme god språkutvikling i norsk og sosial kompetanse hos barn for å bidra til å utvikle og videreføre tiltak for sosial utjevning i Norge. Målgruppe elever og foresatte Målgruppen for Språkløftet var definert som et utvalg barn med behov for særskilt oppfølging, kalt fokusbarn. I skolen ble målgruppen utvidet til å gjelde hele 1. trinn på prosjektskolene skoleåret 2009/2010 og hele 2. trinn i skoleåret 2010/2011. Alle fokuselevene er minoritetsspråklige. Målgruppen for norskopplæring for mødre/ foresatte til fokuselevene ble utvidet til å omfatte foresatte med behov for norskopplæring. Alle foresatte til fokuselevene har fått tilbud om norskkurs. Prosjektorganisering I Oslo kommune har Språkløftet inngått som et tiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, som er statlige kommunale satsinger for utjevning av levekårsforskjeller. Det er dokumentert en sammenheng mellom utdanningsnivå og levekår, og mellom bestått utdanning og fast tilknytning til arbeidslivet. Utdanningsetatens UDE bidrag til sosial mobilitet er å sikre at elevene fullfører og består utdanningsløpet i skole eller lærebedrift. Oslo kommune er inndelt i femten bydeler. Hver av dem er i mange sammenhenger å regne som selvstendige kommuner. Bydelene har ansvaret for helsestasjonene og barnehagene, mens skolene er underlagt Utdanningsetaten. Utgangspunktet for Utdanningsetatens medvirkning i Språkløftet var videreføring av tiltakskjeden fra barnehagen til skolen for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole. De skolene som fokusbarna begynte på, ble prosjektskoler. Det er fem bydeler, tjueen barnehager og elleve skoler som har vært involvert i Språkløftet i Oslo. Prosjektleder for Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør i Utdanningsetaten har også vært prosjektleder for Språkløftet i etaten. På skolene har en i ledelsen vært prosjektansvarlig. Språkløftet har inngått som en del av det helhetlige arbeidet i skolene for å sikre elevene god tilpasset opplæring og særskilt tilpasset norskopplæring for de elevene som har vedtak etter Opplæringslovens 2-8. Språkstimulering i Osloskolen Språkstimulering er et vidt begrep. Prosjektets fokus har vært språkstimulering av minoritetsspråklige elever. For å sikre at minoritetselever får et godt læringsutbytte og fullfører og består videregående

5 opplæring omfatter språkstimulering i denne rapporten det innhold og de aktiviteter som stimulerer og fremmer elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk (K06). Ferdighetene er forutsetninger for at elevene skal kunne nå kompetansemålene i fagene. Prosjekteiers krav om utvikling av én modell for systematisk språkopplæring i kommunen har Utdanningsetaten tolket som utvikling av en struktur som språkopplæringen skal foregå innenfor. Det vil bryte med prinsippet om tilpasset opplæring, som er et overordnet prinsipp i norsk skole, dersom alle elever skulle få språkstimulering etter en og samme modell. Systematikk i læringsarbeidet er et grunnleggende prinsipp i Osloskolen. Elevenes faglige og sosiale utvikling dokumenteres og følges opp systematisk. Vurdering av elevenes læringsutbytte på grunnlag av kartlegging og dokumentasjon legges til grunn for den målrettede, tilpassede opplæringen. Dokumentasjon og vurdering av resultater gjennomgås både på individ-, trinn- og skolenivå, avhengig av hensikten med gjennomgangen. Dokumentasjonen legges til grunn for fortløpende valg av strategier og handlingsprogram, og for utvikling av eventuelt nye tiltak og virkemidler, både på skole- og etatsnivå. Kartleggingsverktøy Utdanningsadministrasjonen i Oslo, ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), utviklet kartleggingsverktøyet Norsk som læringsspråk (NSL) i løpet av prosjektperioden, men uavhengig av Språkløftet. NSL er et læreplanorientert screeningverktøy. Hensikten med verktøyet er å fange opp elever som har utilstrekkelige norskferdigheter knyttet opp mot læreplanens kompetansemål i fagene etter 4. årstrinn. NSL ble tatt i bruk ved alle grunnskoler i Oslo fra skolestart NSL er brukt for å dokumentere fokuselevenes norskferdigheter ved avslutningen av 2. trinn. Tiltak Tidlig Innsats Early Years Tidlig Innsats Early Years er et helhetlig opplæringsprogram for trinn som Utdanningsetaten har satset på siden Fire av skolene som var med i Språkløftet, var blant pilotskolene som innførte programmet. Ved skolestart 2011 har alle skolene som har vært med i Språkløftet, innført det. Høsten 2011 er det 53 skoler som arbeider etter Tidlig Innsats Early Years, og mer enn elever og 800 lærere er involvert. Det er utarbeidet en Oslostandard for programmet. Tidlig Innsats Early Years har sin bakgrunn i Early Years Literacy and Numeracy Program, som ble utviklet ved universitetet i Auckland på New Zealand tidlig på syttitallet. Primærmålgruppen var elever med et annet morsmål enn engelsk. Programmet er forskningsbasert. 5

6 6 Sikre god overgang mellom barnehage og skole Det er brukt relativt mye tid i prosjektet på samtaler mellom barnehage og skole for å komme fram til felles forståelse for samarbeidets hensikt, innhold og omfang. Forskjellige oppfatninger har kommet til uttrykk, blant annet når det gjelder kartlegging og dokumentasjon av barnas ferdigheter og utvikling i barnehagen. Hva slags type informasjon som er relevant for skolen å motta fra barnehagen, er også et tema med ulike oppfatninger. Presentasjon av kompetansemål i læreplanen og de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 1. trinn har vist seg å være en konstruktiv metode for å synliggjøre hvilke norskferdigheter elevene trenger for å mestre skolestart uten særskilt støtte i norsk. Det er også blitt gitt tilbakemeldinger til barnehagene om andel elever med vedtak etter 2-8 i Opplæringsloven, og disse har dannet grunnlag for samtaler og refleksjoner om barnas norskferdigheter ved barnehageslutt. Erfaringer fra Språkløftet har kommet til nytte i prosjekt Oslobarnehagen ved utarbeidelse av rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole. Rutinene ble vedtatt av byrådet i september 2011 og gjøres gjeldende for barn som skal begynne på skolen høsten 2012 og som går i kommunale barnehager. Private barnehager oppfordres til å inngå i samarbeidet. Fokuselevenes utvikling Språkløftet har ikke vært organisert som et forskningsprosjekt med tiltak iverksatt kun for fokuselevene og med de øvrige elevene som kontrollgruppe. Arbeidet i Språkløftet kan ikke isoleres fra det øvrige arbeidet som gjøres i Osloskolen for å sikre alle elever Nors nøkke godt læringsutbytte. Språkløftet har vært ett av flere styrkingstiltak i løpet av prosjektperioden. Resultatmålet for Språkløftet i barnehagene i Oslo var at fokusbarna skulle ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart. I skolen var resultatmålet at fokuselevenes læringsresultater skulle ligge på samme nivå som gjennomsnittet for Oslo. Måleparameter er de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. trinn. Målet om at barna skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart har ikke blitt operasjonalisert ved fastsetting av resultatindikatorer for måloppnåelse. Den informasjonen som ble overført skolen, kan derfor være subjektiv, upresis og uegnet som utgangspunkt for å kunne si noe eksakt om elevenes utvikling. For å kunne si noe om elevenes utvikling i løpet av de to årene i skolen, har UDE basert vurderingen og konklusjonene på dokumentasjonen framkommet ved bruk av kartleggingsverktøy som er beskrevet i del 2. Det er spredning i fokuselevenes norsk- og leseferdigheter ved avslutningen av 2. trinn, men så godt som alle har hatt positiv utvikling i løpet av de to årene i skolen. Resultatene fra de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. trinn viser at bare

7 k er len 3 av 57 elever skårer på eller under bekymringsgrensen på delprøve 5, mens 6 elever skårer på eller under bekymringsgrensen på delprøve 7. For informasjon om de statlige kartleggingsprøvene anbefales Utdanningsdirektoratets nettsider. Kartleggingen med Norsk som læringsspråk viser at 26 fokuselever befinner seg over gjennomsnittet, 1 fokuselev ligger på gjennomsnittet, mens 21 fokuselever befinner seg under gjennomsnittet. 3 fokuselever skårer på kategorien vanske. Disse elevene er til utredning i PPT, eller har fått vedtak etter 5-1 i Opplæringsloven. Vurderingen av fokuselevenes sosiale kompetanse baserer seg på skolenes uttalelser. Skolene melder om god utvikling for fokuselevene. Veien videre gode norsk- og leseferdigheter er viktigst Gode grunnleggende ferdigheter i norsk og lesing er en forutsetning for at elevene skal mestre skolens faglige krav. Utdanningsetaten har derfor de siste ti årene hatt omfattende satsing generelt på lese-, skrive- og språkopplæring, og spesielt rettet mot minoritetselever med utilstrekkelige norskferdigheter. Forskning viser til sammenheng mellom vokabular ved 6-årsalder og en moden leseforståelse. Barnehagens bidrag til det enkelte barns utvikling av gode norskferdigheter vil dermed ha betydning i et livslangt læringsløp. For å kunne skape gode språklige arenaer både i barnehage og i skole, er det nødvendig å dokumentere barnas norskspråklige utvikling. Resultatene vil kunne vise om språkmiljøet i realiteten er godt, eller om det er nødvendig å endre og tilpasse innhold og arbeidsmåter. På bakgrunn av erfaringer fra Språkløftet mener Utdanningsetaten i Oslo at det bør innføres obligatorisk, standardisert kartlegging av barnas norskspråklige utvikling og ferdigheter i barnehagen, og at resultatene legges til grunn for tilpasset språkstimulering. Dette vil bidra til kvalitetssikring av barnehagens arbeid og være et godt utgangspunkt for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole. 7

8 Innledning 8 Utdanningsetatens (UDE) sluttrapport om Språkløftet omhandler den delen av prosjektet som omfatter overgangen fra barnehage til skole og de to årene i skolen. Dette har sin årsak i Oslo kommunes styringssystem, som skiller seg fra de øvrige kommunene i landet. Innledningsvis gis derfor en kort beskrivelse av kommunens styringssystem. Det anbefales at del 1 i sluttrapporten leses i sin helhet før de øvrige delene, fordi denne delen danner grunnlag for forståelsen av Språkløftet i Osloskolen. Rapportens oppbygning Rapporten består av fem deler, hvorav del 1 gir bakgrunnsinformasjon for forståelse av Språkløftet i Osloskolen. Ettersom Språkløftet i Oslo har inngått som et tiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, omtales disse prosjektene derfor kort i den første delen, etter en gjennomgang av prosjektbeskrivelsen («Prosjektbeskrivelse, forståelse og begrensning av prosjektoppdraget»). Delene 2, 3 og 4 omhandler hvert av de tre første målene i den opprinnelige prosjektplanen, og tar for seg hvordan Utdanningsetaten har arbeidet for å nå målene og hva som er oppnådd som følge av tiltakene. Det fjerde målet om samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer omtales i sammenheng med hvert av de andre målene. Del 2 tar for seg språkstimulering og sosial kompetanse, med teoretisk forankring av arbeidet og beskrivelse av tiltak. Her har det vært viktig å få fram at opplæringen av minoritetsspråklige elever generelt, og fokuselevene spesielt, inngår i det helhetlige systematiske arbeidet i Osloskolen for å sikre alle elever gode grunnleggende ferdigheter. I del 2 omtales også kompetanseutvikling knyttet til språkstimulering og opplæring av minoritetsspråklige elever i Osloskolen i perioden 2002 til 2011, fordi dette danner grunnlaget for arbeidet i Språkløftet. I del 3 rapporteres det om samarbeidet med barnehagene for å skape sammenheng i opplæringsløpet og sikre trygge og gode overganger mellom virksomhetene. Norskopplæring for mødre beskrives i del 4. Del 5 omhandler fokuselevenes utvikling. Rapportens oppbygning avviker noe fra malen for rapportering på Språkløftet som prosjektkommunene har mottatt, men innholdsmessig er alle områder for rapportering ivaretatt. Avgrensning i forhold til mal for rapportering Malen for rapportering har de tre hovedoverskriftene: Prosjektbeskrivelse Resultater og evaluering Spredning og videreføring Under punktet Resultater og evaluering står det at det skal skrives ned «praksisfortellinger som synliggjør at barna har hatt utbytte av prosjektarbeidet», og videre «Skriv ned eksempler som synliggjør at personalet har økt sin kompetanse.» Praksisfortellinger som metode for å beskrive utvikling anvendes ikke i Osloskolen. Praksisfortellinger forelå derfor ikke nedskrevet ved avslut-

9 ningen av prosjektet, fordi dette i utgangspunktet ikke var noe krav til sluttmål ved endt prosjektperiode. UDA tolker synliggjøring av utbytte som dokumentasjon av måloppnåelse, og dette er behandlet i del 5 om fokuselevenes utvikling og læringsresultater. I møter med kommunene har Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) vektlagt at rapporten skal utformes slik at den skal kunne brukes i en spredningssammenheng. Rapporten inneholder derfor eksempler på tiltak og praksis som beskrives relativt detaljert. Styringssystemet i Oslo kommune Oslo kommune styres etter en parlamentarisk styringsmodell. Dette innebærer at et byråd (en byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. Bystyret er Oslo kommunes øverste myndighet. Det består av 59 folkevalgte representanter og ledes av ordføreren. Bystyret bestemmer hovedlinjene i utviklingen av byen og kommunens tjenester, blant annet tildeling av budsjett til kommunens virksomheter. Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker. Det er for tiden syv byrådsavdelinger som ledes av hver sin byråd. I tillegg har den enkelte byrådsavdeling en administrativ leder en kommunaldirektør. Byrådet og det enkelte byrådsmedlem har instruksjonsmyndighet overfor underliggende etater. Byrådsavdelingene tilsvarer departementene på regjeringsplan. Avgjørelsesmyndighet i Oslo kommune er i mange saker delegert til byrådet, de kommunale etatene, bydelsutvalgene eller styrene i de kommunale foretakene. Bydelene Oslo kommune er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et folkevalgt bydelsutvalg (BU) med 15 medlemmer og en bydelsadministrasjon ledet av en bydelsdirektør. Bydelsutvalgene fører tilsyn med bydelenes virksomhet og fatter avgjørelser i saker som er delegert fra bystyret. Bydelene administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager, kommunale kultur- og ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter for barneskoletrinnet. Forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen ligger også innenfor bydelenes ansvarsområde. Bydelene sorterer under Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) som har det overordnede ansvaret for kommunens arbeid innenfor omsorgen for eldre og utviklingshemmede, kommunehelsetjeneste samt helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Avdelingen har også ansvar for barnevern, kvalifisering, sosiale tjenester, rustiltak og boligvirkemidler. Kommunale etater Utenom de 15 bydelene er de fleste forvaltningsenheter i Oslo kommune organisert som etater, med en administrativ leder til å ivareta den løpende virksomheten. 9

10 Utdanningsetaten i Oslo er byens (og landets) største etat, med flere enn ansatte. Etatens ansvarsområde omfatter grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Sommerskolen og Aktivitetsskolen (SFO). Ansvaret for drift, utvikling, oppfølging og veiledning av utdanningsvirksomheten ligger i Utdanningsadministrasjonen (UDA). Direktøren i Utdanningsetaten er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Konsekvenser for Språkløftet tiltakskjeden På grunn av det parlamentariske styringssystemet er den enkelte bydel i Oslo i mange sammenhenger å betrakte som en selvstendig kommune. Språkløftet i Oslo har derfor måttet finne sin løsning innenfor hver enkelt bydel når det gjelder tiltakskjeden fra helsestasjon til barnehage. Denne delen av tiltakskjeden har ikke Utdanningsetaten vært berørt av. Samarbeid om overgang fra barnehage til skole og om sammenheng i opplæringsløpet har foregått mellom Utdanningsetaten og den enkelte bydel. Oslo kommune har totalt 171 læresteder, hvorav 98 er grunnskoler med barnetrinn med i overkant av elever. Osloskolen er delt inn i åtte skolegrupper. Hver skolegruppe ledes av en områdedirektør. Skolegruppene er tilknyttet et støtteteam bestående av PP-rådgivere, sosionomer, logopeder og andre spesialpedagoger. Utdanningsetaten sorterer under Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU). I tillegg til ansvaret for kommunens utdanningstilbud har KOU ansvar for barnehagene, integreringsarbeidet, kirke og gravferd. 10

11 DEL 1

12 Prosjektbeskrivelse, forståelse og begrensning av prosjektoppdraget 12 Utdanningsetaten i Oslo ble gjort kjent med Språkløftet i november 2007 på Utdanningsdirektoratets oppstartsseminar, og fikk i etterkant av dette tilsendt et kortfattet informasjonsskriv om prosjektet. Formålet med og målet for prosjektet, slik det er beskrevet fra Utdanningsdirektoratet, datert 10. januar 2007, har ligget til grunn for etatens medvirkning i og arbeid med Språkløftet. Denne prosjektbeskrivelsen gjengis her i sin helhet, med kommentarer. Opprinnelig prosjektbeskrivelse Formål: Fremme god språkutvikling i norsk og sosial kompetanse hos barn for å bidra til å utvikle og videreføre tiltak for sosial utjevning i Norge Mål: 1. Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder Osloskolen har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet med å bedre elevenes læringsresultater og sikre at alle når sitt optimale potensial, uavhengig av etnisk eller sosioøkonomisk bakgrunn. Dette arbeidet er forankret i kommunens budsjettdokumenter og Utdanningsetatens strategiske planer. Språkløftet har inngått i dette helhetlige arbeidet. Det var vesentlig å få avklart hvorvidt Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder skulle omfatte alle elevene på de aktuelle trinnene, eller et utvalg barn, som målgruppen var definert som. Utvalget barn ble kalt fokuselever. Det viste seg å være store forskjeller mellom fokuselevene da de begynte på skolen, både med hensyn til norskferdigheter, sosiale ferdigheter og generell skolemodenhet. Skolene rapporterte at fokuselevene ikke nødvendigvis var dem med størst behov for ekstra støtte i opplæringen. De opplevde det derfor som problematisk å rette en ekstra innsats utelukkende mot disse elevene, så lenge andre elever hadde like store eller større behov. Innsatsen i Språkløftet har på bakgrunn av dette vært rettet mot 1. trinn i skoleåret 2009/10 og 2. trinn i 2010/11. Fokuselever med behov for særskilt støtte og oppmerksomhet har fått dette, i henhold til skolenes planer for tilpasset opplæring for alle. UDE legger Opplæringslovens 2-8 til grunn for forståelse av språkutvikling, se del 2. Resultatmålet for Språkløftet i skolen har vært at fokuselevenes læringsresultater skal ligge på samme nivå som gjennomsnittet for Oslo. Måleparameter er de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. trinn. 2. Gi foresatte/mødre til disse barna opplæring i norsk Da UDE overtok ansvaret for fokuselevene i 2009, var foresattes behov for norskopplæring svært varierende. Noen var allerede i gang med norskkurs i regi av Utdanningsetaten eller bydelene, noen hadde ikke behov for norskopplæring, mens enkelte med behov var lite motivert for å delta. UDA valgte å utvide målgruppen til å omfatte flere enn fokuselevenes foresatte.

13 3. Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Samarbeid mellom barnehage og skole er forankret i lover og forskrifter for begge virksomhetene. En viktig del av prosjektet har bestått i å komme fram til en felles forståelse av samarbeidets hensikt, innhold og omfang. 4. Fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, institusjoner og faggrupper Det utstrakte samarbeidet som har foregått i løpet av prosjektperioden, omhandles i de ulike delene av rapporten, men ikke særskilt i noe eget avsnitt eller kapittel. Målgruppe: Et utvalg barn som utpeker seg for oppfølging etter språkkartlegging med Språk 4 på helsestasjonen. Disse skal følges fra helsestasjonen via barnehage og de to første årene i skolen. Barnas foresatte skal også gis tilbud om språkopplæring i norsk. Det ble vedtatt i Oslo kommune at 20 fokusbarn i hver bydel skulle velges ut og følges opp særskilt. I den forbindelse ble det diskutert om det bare var barn med annet morsmål enn norsk som falt inn under denne målgruppen, eller om den også omfattet barn med norsk som morsmål og en bekymringsfull språkutvikling ved 4-årskontrollen. UDA var av den oppfatning at prosjektets målgruppe var å finne i begge nevnte grupper, med begrunnelse i bakgrunnen for og hovedmålet med Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, se egne avsnitt om disse satsingene. Alle fokuselevene er minoritetsspråklige. En utfordring i prosjektet var å forstå betydningen av at fokusbarna skal følges fra helsestasjonen, via barnehage og de to første årene i skolen. Dette kunne tolkes som at fokusbarna skulle få spesiell oppmerksomhet og støtte i fire år, og at oppmerksomheten skulle rettes utelukkende mot tiltak for disse. Men det kunne også oppfattes som at fokusbarnas utvikling skulle dokumenteres særskilt, men at tiltakene kunne rettes mot flere enn fokusbarna. UDA har lagt den siste fortolkningen til grunn. Modellutprøving: Deltakende kommuner utvikler og prøver ut ulike lokale tiltak begrunnet i funn ved kartlegging av barn på 4-årskontrollen på helsestasjon (Språk 4) og lokal kontekst. Sentrale elementer/mønster i denne praksisen skal dokumenteres. I begynnelsen av prosjektet var oppmerksomheten rettet mot utvikling av lokale tiltak. Kravet om modellutprøving ble først viet oppmerksomhet i november 2008, da Rambøll Management Consulting la fram sin delrapport Evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever. Sluttrapporten forelå i august I sammendraget fra sluttrapporten påpekes det at prosjektenes største utfordring består i å utvikle modeller for språklæring. NAFO fulgte opp Rambølls anbefaling i sine samlinger med kommunene, og har vektlagt at det skal utvikles én modell for systematisk språkstimulering, og at denne skal spres til alle barnehager og skoler i kommunen. UDE har tolket modell for språkstimulering som en struktur som opplæringen foregår innenfor. Utvikle og prøve ut ulike lokale tiltak sentrale elementer/mønster skal beskrives Som nevnt tidligere, har Språkløftet i Oslo 13

14 14 vært ett av flere styrkingstiltak i barnehager og skoler som ligger i områder med særlige utfordringer relatert til levekårsvariabler. Ved årsskiftet 2007/08 etablerte UDE et prosjekt for å utvikle en oslostandard av Early Years Literacy and Numeracy Program. I Oslo kalles opplæringsprogrammet Tidlig Innsats Early Years (TIEY). De første skolene innførte programmet høsten 2008, året før fokusbarna begynte på skolen. Formålet med TIEY sammenfaller godt med formålet for Språkløftet. Sentrale elementer/mønster i dette programmet beskrives i del 2. Utvidelse av prosjektbeskrivelsen Sluttmål ved endt prosjektperiode Forventningene til leveransene i prosjektet ble betydelig utvidet i løpet av I et notat fra NAFO datert desember samme år, med overskriften Sluttmål ved endt prosjektperiode, er disse forventningene formulert skriftlig. Innledningsvis knyttes det noen kommentarer til hvert av de områdene som prosjektet er utvidet med, og hvordan UDE har forholdt seg til disse: Egenevaluering Ett av kravene er at kommunen skal ha gjennomført egenevaluering i forhold til konkrete mål for prosjektet. Det ble ikke satt resultatmål for Norskopplæring for mødre, Samarbeid mellom barnehage og skole eller Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Målene for prosjektet, slik de er formulert i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, er nådd i forståelsen av at tiltakene er gjennomført. Det er ikke foretatt en systematisk evaluering av gjennomføringen av tiltakene, men erfaringer og refleksjoner er delt underveis, og noen av disse framkommer i rapporten. Målet om å fremme god språkutvikling i norsk ble ved prosjektstart operasjonalisert i resultatmålet om at fokuselevenes leseferdigheter skal ligge på eller over oslosnittet. Resultatindikator er de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 1. og 2. trinn. Evaluering av opplæringen inngår som en del av det systematiske arbeidet med resultatoppfølgingen som omtales i del 2. Resultatmål Videre ble det fastsatt følgende resultatmål for fokuselevene: De minoritetsspråklige fokusbarnas norskferdigheter ved endt prosjektperiode skal tilsvare nivå 2 eller høyere ved bruk av kartleggingsverktøyet i tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk. UDE valgte å beholde det resultatmålet som kommunen allerede hadde satt for fokuselevene. Dette fordi det ikke ville være naturlig å benytte kartleggingsverktøyet knyttet til læreplanen i grunnleggende norsk, ettersom Oslo ikke benytter denne læreplanen. Brukerundersøkelse Det er foretatt en enkel brukerundersøkelse blant fokuselevenes foresatte. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling i prosjektet forstås bredt og ses i en historisk sammenheng, i forhold til forskning

15 utført i Osloskolen, den enkelte skoles behov og den kursvirksomheten som tilbys ordinært i UDE. Erfaringsdeling i nettverk, bruk av veiledning og veiledningsmateriell anses også som en del av kompetanseutviklingen. Plan for implementering og spredning av modell og tiltakskjede i egen kommune Se avsnittet over om modellutprøving. På bakgrunn av UDEs forståelse av modell for språkstimulering foreligger det ingen plan for implementering og spredning av modell. Innledningsvis er det gitt begrunnelse for hvorfor det ikke er etablert én tiltakskjede fra helsestasjon til barnehage til skole. Imidlertid er det utarbeidet rutiner for samarbeid mellom barnehagene og skolene i Oslo. Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning opprettet i august 2010 det bydelsovergripende prosjektet Oslobarnehagene. Prosjektet har som mål å utvikle en oslostandard for innhold og kvalitet i byens barne hager, og består av mange delprosjekter. Medarbeidere med erfaring fra Språkløftet har bidratt i ett av delprosjektene, med utarbeidelse av rutiner for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til skole og sikre, gode overganger mellom virksomhetene. Rutinene ble vedtatt av byrådet i september 2011, og gjøres gjeldende for alle barnehager og skoler i Oslo for de barna som er skolestartere høsten Rutinene kan lastes ned fra Oslo kommunes nettsider. Rapporteringen skal inneholde beskrivelse av modell, gjennomførte tiltak og inkludere erfaringer og eventuelle utfordringer fra arbeidet med prosjektet som har betydning i en spredningssammenheng innenfor egen kommune og til andre kommuner. Erfaringer og utfordringer fra arbeidet med prosjektet omtales i de delene hvor de naturlig hører hjemme. For å begrense rapportens omfang har det vært nødvendig å foreta et valg i beskrivelsen av tiltakene. Det er lagt vekt på å omtale noen tiltak inngående i stedet for å ramse opp mange tiltak. Språkløftet i Groruddalen Som tidligere omtalt, inngår Språkløftet i Oslo som et tiltak i Groruddalssatsingen, som er et 10-årig samarbeidsprosjekt mellom Regjeringen og byrådet i Oslo. Hovedmålet for Groruddalssatsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et 15

16 ca innbyggere 36 grunnskoler med ca elever 105 kommunale barnehager, 36 private og 24 familiebarnehager 16 lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes. Satsingen er organisert i fire programområder. Språkløftet har vært ett av flere tiltak i programområde 4 (PG 4), Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Språkløftet skulle bidra til å nå de to delmålene: Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart, og foreldres medvirkning skal styrkes. Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til oslogjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles. Organisering Samarbeidet mellom stat og kommune ledes gjennom årlige Politiske møter mellom miljøvernministeren og byrådslederen samt berørte statsråder og byråder. Det årlige Politiske møtet gir mål og retning for arbeidet, og drøfter helheten og de økonomiske rammene for samarbeidet. Det administrativt sammensatte Samarbeidsutvalget for Groruddalen koordinerer samarbeidet og forbereder de Politiske møtene. Utvalget skal ivareta helhet og samspill mellom programmene, rapportere til Politisk møte samt sørge for evaluering og formidling av erfaringer. Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass (SKI) er et annet og omfattende tiltak for å bedre læringsresultatene på skolene i Groruddalen. Dette tiltaket finansieres med kommunale prosjektmidler (7,5 mill årlig) i tillegg til de 3 statlige millionene som årlig har vært bevilget til Utviklingsprosjektet i skolen. I 2007 ble det inngått avtale mellom Utdanningsdirektoratet og Utdanningsadministrasjonen i Oslo om at Utviklingsprosjektet skulle inngå som en del av Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass, og utgjøre et felles prosjekt/tiltak. Mer informasjon om Groruddalssatsingen finnes på kommune.no/ Fakta om Groruddalen Groruddalen er fellesbetegnelsen på de fire bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Dalen strekker seg fra Økern i sør til kommunegrensen mot Lørenskog i nord. Dalen har store trafikkårer og mye industri i dalbunnen, og bebyggelsen består av både blokk- og villaområder. Den har mange grøntområder og grenser til store skogområder. Groruddalen har: ca innbyggere 36 grunnskoler med ca elever 105 kommunale barnehager, 36 private og 24 familiebarnehager

17 Levekår Groruddalen har gjennom mange år blitt sett på som et problemområde, både i framstillinger i media, blant mange osloborgere og blant politikere. Overskriftene og debattene for tretti år siden handlet om stor opphopning av alenemødre og sosialklienter. I dag er overskrifter som flukt fra Groruddalen (i betydningen etnisk norske som flytter fra dalen) relativt hyppige å finne. Flukten begrunnes i den høye og økende andelen beboere med ikke-vestlig bakgrunn og den høye andelen minoritetsspråklige elever på enkelte skoler. Virkeligheten er imidlertid sammensatt, noe som blant annet dokumenteres i en rapport fra Fafo fra 2008 om Levekår i Groruddalen. Det følgende er noen faktaopplysninger fra rapporten: Mer enn hver femte osloborger bor i Groruddalen, og mer enn en tredjedel av beboerne har enten selv innvandret til Norge eller har foreldre som har innvandret. Utdanningsnivået i befolkningen samlet sett er lavere enn ellers i Oslo. 21 % har høyere utdanning, mot 38 % i resten av byen. 27 % har bare grunnskoleutdanning, mot 19 % i byen totalt. Beboerne har markert dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo. Groruddalen er det eneste området i Oslo hvor personer uten innvandringsbakgrunn har dårligere helse enn personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Folk i Groruddalen har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers i Oslo. Det er en høyere andel med ikkevestlig bakgrunn som er i arbeid i Groruddalen enn det er i resten av byen. Samtidig har denne delen av befolkningen i Groruddalen høyere inntekt enn personer med tilsvarende bakgrunn ellers i byen. Beboerne rapporterer i stor grad at de trives i nærmiljøet sitt. Flertallet har gode sosiale relasjoner og kontakt med andre, og denne delen av byen kjennetegnes av at beboerne har stor grad av tverrkulturell kontakt. Samtidig er det også her at innbyggerne er mest skeptiske til innvandrere. Det er gjennomgående større forskjeller internt i Groruddalen enn det er mellom Groruddalen og resten av Oslo på de fleste indikatorene for levekår: 40 % av beboerne på Rommen har lav utdanning, mens tilsvarende for Haugerudtoppen er 16 %. 71,2 % av beboerne på Årvoll er i arbeid, mens tilsvarende for Fossum (Rommen skole) er 51,5 %. Andel fattige husholdninger spriker fra 4 % på Haugerudtoppen til 22 % på Fossum. Blant personer med ikke-vestlig bakgrunn varierer andelen fattige fra 14 % på Ellingsrud til 33 % på Fossum. I rapporten Groruddalen: et dynamisk stykke Norge. Muligheter, utfordringer, aktiviteter refereres det til tall fra SSB som viser at forskjeller i sysselsettingsgrad er større mellom personer som ikke er innvandrere, enn mellom innvandrere når en sammenligner Groruddalen med Oslo og Norge. Sagt på en annen måte, personer som ikke er innvandrere, er sysselsatt i lavere grad i Groruddalen enn i hele Oslo/ Norge, mens forskjellene er marginale for innvandrere. Dette antyder at levekår i Groruddalen handler om mer enn den høye 17

18 18 andelen innvandrere lokalt. (Rapporten er fra 2009 og utarbeidet av Hilde Krogh og Long Litt Woon på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet [IMDI].) Organisering av Språkløftet Språkløftet ble etablert i Groruddalen i Byrådsavdeling for kultur- og utdanning (KOU) delegerte prosjektet til barnehageenhetene i bydelene, som ansatte en koordinerende prosjektleder i november samme år. Koordinerende prosjektleder var ansatt av de fire bydelene i samarbeid, med arbeidsgiveransvaret delegert til bydel Bjerke. Prosjektgruppe. Prosjektsamarbeidet mellom bydelene ble formalisert fra januar/februar 2008 gjennom månedlige prosjektmøter mellom resultatsjefer/enhetsledere for barnehagetjenestene og koordinerende prosjektleder, som også var saksforbereder og sekretær. UDE ble invitert med i samarbeidet i april Lokale prosjektledere i bydelene ble ansatt i perioden november 2007 til juli Etter at de lokale prosjektlederne var ansatt, ble organiseringen av prosjektsamarbeidet endret. Prosjektgruppen ble delt i en Styringsgruppe og en Arbeidsgruppe. Styringsgruppen hadde sitt første møte i oktober 2008, og avholdt månedlige møter til og med våren Prosjektleder for Groruddalssatsingen i UDE deltok i denne styringsgruppen. Prosjektledergruppe ble etablert mellom de fire lokale prosjektlederne i bydelene og koordinerende prosjektleder, som forberedte og ledet møtene. Prosjektlederne møttes en gang i måneden i hele prosjektperioden Da fokusbarna begynte på skolen høsten 2009, overtok UDE ansvaret for ledelsen av styringsgruppen. Programgruppe 4 i Groruddalssatsingen vedtok å endre navnet på styringsgruppen til Kontaktgruppe for Språkløftet, for å tydeliggjøre gruppens rolle og avgrensede myndighet. Kontaktgruppe for Språkløftet hadde sitt siste møte i januar Samarbeidsforum mellom involverte barnehager og skoler i hver bydel ble etablert høsten 2009, for å sikre videreføring av samarbeidet etter at fokusbarna var blitt skoleelever. Representant for PPT, helsestasjon og foresatte ble invitert. Skolene fikk ansvar for innkalling og møteledelse. Lokal prosjektledelse. Hver av skolene hadde en person i ledelsen som var prosjektansvarlig og rapporterte til prosjektleder for Groruddalssatsingen i UDE. Prosjektansvarlig i UDE har vært prosjektleder for Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør i UDE. Erfaringer Prosjektorganisasjonen var etablert da UDE ble involvert i prosjektet. Prosjektorganisasjonen manglet ledelse med mandat til å fatte felles beslutninger på vegne av de fire bydelene og UDE. Se avsnittet om styringssystemet i Oslo kommune. Styringsgruppen var ikke en reell styringsgruppe, fordi representantene ikke hadde myndighet til å fatte vedtak på vegne av

19 egen bydel eller etat. Arbeidsformen var at beslutninger som ble tatt i styringsgruppen, måtte drøftes internt i bydelene og/ eller UDE før eventuelt forpliktende vedtak kunne fattes i styringsgruppen. Det var også noe ulikt hvor vide fullmakter den enkelte deltaker i styringsgruppen hadde. Oversikt over prosjektskoler Skolene kom med i Språkløftet som en konsekvens av hvilken skole fokuselevene begynte på. Prosjektskoler Bydel som skolen ligger i Antall fokuselever SKI Utvidet skoledag TIEY Ammerud Grorud 8 (5) x 2008 Furuset Alna Gran Alna 18 (17) x 2009 Grorud Grorud 5 (4) 2009 Linderud Bjerke 7 (6) 2011 Nordtvet Grorud Rommen Stovner 18 (17) x 2008 Tveita Alna Veitvet Bjerke 10 (9) x 2008 Forklaring til tabellen: Antall fokuselever: Det første tallet er antallet fokuselever som begynte på 1. trinn, og tallet i parentes er antall fokuselever ved skoleslutt 2. trinn. SKI: er forkortelse for Skolen som Kunnskapssenter og inkluderende møteplass (Utviklingsprosjektet i skolen). 69 fokuselever begynte i prosjektet, ved prosjektslutt var antallet redusert til 62 Fokuselevene kommer fra 17 ulike barnehager. Som det framgår av tabellen, har det vært stor variasjon i antall fokuselever per skole, noe som har påvirket prosjektet lokalt. TIEY: er Tidlig Innsats Early Years. Årstallet angir hvilket år skolen innførte programmet. 19

20 20 Språkløftet i bydel søndre nordstrand Språkløftet i bydel Søndre Nordstrand er en del av Handlingsprogram Oslo Sør som Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand tok initiativ til. Begrunnelsen for initiativet var at bydelen hadde mange av de samme levekårsutfordringene som Groruddalen. Byrådet vedtok å etablere en slik satsing i 2007, og la til grunn at prosjekter og tiltak i satsingen skulle rettes spesielt mot de deler av befolkningen som er utsatt for levekårsproblemer, og boområder med særlige belastninger. I løpet av 2007 tok staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet initiativ til å samarbeide om satsingen, og fra 2008 ble satsingen et felles statlig-kommunalt ansvar med en intensjon om et 10-årig samarbeid. Handlingsprogram Oslo Sør er mindre omfattende enn Groruddalssatsingen, og kan sammenlignes med programområde 4 i den satsingen. Hovedmålet med satsingen er å forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelsen og bomiljøene i bydel Søndre Nordstrand Handlingsprogrammet er organisert i fem innsatsområder. Språkløftet er ett av flere tiltak innenfor innsatsområdet Oppvekst og skal bidra til følgende måloppnåelse: 1. Barn i bydel Søndre Nordstrand skal ha tilfredsstillende norskferdigheter ved skolestart. 2. I 2010 ligger læringsresultatene og gjennomstrømningen på 75 % av prosjektskolene på oslosnittet, og i 2011 skal 25 % av de øvrige prosjektskolene gjøre det samme. 3. Foreldremedvirkning og foreldreveiledning skal være en integrert del av samarbeidet i barnehagene og skolene. Organisering Oslo kommune har ansvaret for den helhetlige satsingen i Søndre Nordstrand. Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester koordinerer arbeidet med Handlingsprogram Oslo Sør i kommunen og samarbeidet med staten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for koordinering av statens innsats, mens Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvar for administrativ og praktisk oppfølging og koordinering overfor kommunen. Et samarbeidsutvalg, bestående av representanter for bydelsadministrasjonen, bydelsutvalget, de tre involverte byrådsavdelingene og IMDI, Husbanken og NAV, koordinerer samarbeidet og forbereder de politiske møtene. Samarbeidsutvalget utarbeider også retningslinjer for rapportering og utformer et opplegg for evaluering og formidling av erfaringer. Handlingsprogrammet rulleres årlig, og rapporteringen skjer via samarbeidsutvalget til Politisk møte. Utviklingsprosjektet i skolen inngår som en del av tiltaket Forsterket, utvidet skoledag. Det finansieres med 2,5 kommunale millioner og 1 statlig million, og omfatter åtte skoler. For mer informasjon se

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke I perioden august 2009 november 2011 Sigrunn Skretting lokal prosjektleder 1 2 Tilleggsrapport for Språkløftet

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige

Evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige Utdanningsdirektoratet Evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever Delrapport November 2008 Utdanningsdirektoratet Evaluering av Språkløftet og

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

OSLO KOMMUNES STYRINGSSYSTEM

OSLO KOMMUNES STYRINGSSYSTEM Oslo kommune BYSTYRET BYRÅDET PARLAMENTARISME TUR OG UTDANNING OSLO KOMMUNES STYRINGSSYSTEM FINANS OG UTVIKLING BYDELER HELSE OG SOSIAL FAKTA OM OSLO Oslo er Norges hovedstad og har nærmere 530 000 innbyggere.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner

Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Prosjektets lokale hovedmål Språkløftet har vært et delprosjekt under Gratis kjernetid i Groruddalssatsningen.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865 Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugate 20 Internett: www.imdi.no

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: 31.01.2014 Saksnr: 13-01118-24

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: 31.01.2014 Saksnr: 13-01118-24 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: 31.01.2014 Saksnr: 13-01118-24 Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugate 20 Internett: www.imdi.no

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre

Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre 24. oktober 2009 Direktør Astrid Søgnen, VG 8.11.08 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående skoler

Detaljer

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Kommune: Sørum kommune Prosjektnavn: Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum Planlagt startdato: 01.03.07 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Oppdragsgiver: Sørum

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn.

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. 1 Verdal kommune Kort presentasjon: Industri og landbrukskommune med litt over 14 000 innbyggere 11 private

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Att.: Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Dato: 14.03.2016

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: MÅLTALL, NØKKELINDIKATORER OG RAPPORTERING Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2010 1. Mål med delprosjektet

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer