Oslo kommune Utdanningsetaten. Språkløftet. Sluttrapport fra Utdanningsetaten i Oslo kommune

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Språkløftet Sluttrapport fra Utdanningsetaten i Oslo kommune

2 2

3 Innhold Oppsummering Innledning Del 1 Prosjektbeskrivelse, forståelse og begrensning av prosjektoppdraget Opprinnelig prosjektbeskrivelse Utvidelse av prosjektbeskrivelsen Språkløftet i Groruddalen Språkløftet i Bydel Søndre Nordstrand Språkløftet i Utdanningsetaten Del 2 Språkstimulering i Osloskolen Tiltak for kompetanseutvikling Teoretisk forankring og tiltak for språkopplæringen i Osloskolen Kartlegging, vurdering og analyse Beskrivelse av ulike kartleggingsverktøy Tiltak - Tidlig Innsats Early Years Del 3 Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Forankring Historikk Språkløftet Del 4 Norskopplæring for mødre/foresatte Del 5 Fokuselevenes utvikling fra 1. til 2. årstrinn resultater og måloppnåelse Brukerundersøkelse Litteraturhenvisninger 3

4 OPPSUMMERING 4 Denne oppsummeringen er disponert i samsvar med oppbygningen av sluttrapporten for Språkløftet. Forankring av Språkløftet Språkløftet er forankret i den nasjonale strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! Prosjektet ble gjennomført i ni kommuner i tidsrommet Formålet med prosjektet har vært å fremme god språkutvikling i norsk og sosial kompetanse hos barn for å bidra til å utvikle og videreføre tiltak for sosial utjevning i Norge. Målgruppe elever og foresatte Målgruppen for Språkløftet var definert som et utvalg barn med behov for særskilt oppfølging, kalt fokusbarn. I skolen ble målgruppen utvidet til å gjelde hele 1. trinn på prosjektskolene skoleåret 2009/2010 og hele 2. trinn i skoleåret 2010/2011. Alle fokuselevene er minoritetsspråklige. Målgruppen for norskopplæring for mødre/ foresatte til fokuselevene ble utvidet til å omfatte foresatte med behov for norskopplæring. Alle foresatte til fokuselevene har fått tilbud om norskkurs. Prosjektorganisering I Oslo kommune har Språkløftet inngått som et tiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, som er statlige kommunale satsinger for utjevning av levekårsforskjeller. Det er dokumentert en sammenheng mellom utdanningsnivå og levekår, og mellom bestått utdanning og fast tilknytning til arbeidslivet. Utdanningsetatens UDE bidrag til sosial mobilitet er å sikre at elevene fullfører og består utdanningsløpet i skole eller lærebedrift. Oslo kommune er inndelt i femten bydeler. Hver av dem er i mange sammenhenger å regne som selvstendige kommuner. Bydelene har ansvaret for helsestasjonene og barnehagene, mens skolene er underlagt Utdanningsetaten. Utgangspunktet for Utdanningsetatens medvirkning i Språkløftet var videreføring av tiltakskjeden fra barnehagen til skolen for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole. De skolene som fokusbarna begynte på, ble prosjektskoler. Det er fem bydeler, tjueen barnehager og elleve skoler som har vært involvert i Språkløftet i Oslo. Prosjektleder for Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør i Utdanningsetaten har også vært prosjektleder for Språkløftet i etaten. På skolene har en i ledelsen vært prosjektansvarlig. Språkløftet har inngått som en del av det helhetlige arbeidet i skolene for å sikre elevene god tilpasset opplæring og særskilt tilpasset norskopplæring for de elevene som har vedtak etter Opplæringslovens 2-8. Språkstimulering i Osloskolen Språkstimulering er et vidt begrep. Prosjektets fokus har vært språkstimulering av minoritetsspråklige elever. For å sikre at minoritetselever får et godt læringsutbytte og fullfører og består videregående

5 opplæring omfatter språkstimulering i denne rapporten det innhold og de aktiviteter som stimulerer og fremmer elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk (K06). Ferdighetene er forutsetninger for at elevene skal kunne nå kompetansemålene i fagene. Prosjekteiers krav om utvikling av én modell for systematisk språkopplæring i kommunen har Utdanningsetaten tolket som utvikling av en struktur som språkopplæringen skal foregå innenfor. Det vil bryte med prinsippet om tilpasset opplæring, som er et overordnet prinsipp i norsk skole, dersom alle elever skulle få språkstimulering etter en og samme modell. Systematikk i læringsarbeidet er et grunnleggende prinsipp i Osloskolen. Elevenes faglige og sosiale utvikling dokumenteres og følges opp systematisk. Vurdering av elevenes læringsutbytte på grunnlag av kartlegging og dokumentasjon legges til grunn for den målrettede, tilpassede opplæringen. Dokumentasjon og vurdering av resultater gjennomgås både på individ-, trinn- og skolenivå, avhengig av hensikten med gjennomgangen. Dokumentasjonen legges til grunn for fortløpende valg av strategier og handlingsprogram, og for utvikling av eventuelt nye tiltak og virkemidler, både på skole- og etatsnivå. Kartleggingsverktøy Utdanningsadministrasjonen i Oslo, ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), utviklet kartleggingsverktøyet Norsk som læringsspråk (NSL) i løpet av prosjektperioden, men uavhengig av Språkløftet. NSL er et læreplanorientert screeningverktøy. Hensikten med verktøyet er å fange opp elever som har utilstrekkelige norskferdigheter knyttet opp mot læreplanens kompetansemål i fagene etter 4. årstrinn. NSL ble tatt i bruk ved alle grunnskoler i Oslo fra skolestart NSL er brukt for å dokumentere fokuselevenes norskferdigheter ved avslutningen av 2. trinn. Tiltak Tidlig Innsats Early Years Tidlig Innsats Early Years er et helhetlig opplæringsprogram for trinn som Utdanningsetaten har satset på siden Fire av skolene som var med i Språkløftet, var blant pilotskolene som innførte programmet. Ved skolestart 2011 har alle skolene som har vært med i Språkløftet, innført det. Høsten 2011 er det 53 skoler som arbeider etter Tidlig Innsats Early Years, og mer enn elever og 800 lærere er involvert. Det er utarbeidet en Oslostandard for programmet. Tidlig Innsats Early Years har sin bakgrunn i Early Years Literacy and Numeracy Program, som ble utviklet ved universitetet i Auckland på New Zealand tidlig på syttitallet. Primærmålgruppen var elever med et annet morsmål enn engelsk. Programmet er forskningsbasert. 5

6 6 Sikre god overgang mellom barnehage og skole Det er brukt relativt mye tid i prosjektet på samtaler mellom barnehage og skole for å komme fram til felles forståelse for samarbeidets hensikt, innhold og omfang. Forskjellige oppfatninger har kommet til uttrykk, blant annet når det gjelder kartlegging og dokumentasjon av barnas ferdigheter og utvikling i barnehagen. Hva slags type informasjon som er relevant for skolen å motta fra barnehagen, er også et tema med ulike oppfatninger. Presentasjon av kompetansemål i læreplanen og de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 1. trinn har vist seg å være en konstruktiv metode for å synliggjøre hvilke norskferdigheter elevene trenger for å mestre skolestart uten særskilt støtte i norsk. Det er også blitt gitt tilbakemeldinger til barnehagene om andel elever med vedtak etter 2-8 i Opplæringsloven, og disse har dannet grunnlag for samtaler og refleksjoner om barnas norskferdigheter ved barnehageslutt. Erfaringer fra Språkløftet har kommet til nytte i prosjekt Oslobarnehagen ved utarbeidelse av rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole. Rutinene ble vedtatt av byrådet i september 2011 og gjøres gjeldende for barn som skal begynne på skolen høsten 2012 og som går i kommunale barnehager. Private barnehager oppfordres til å inngå i samarbeidet. Fokuselevenes utvikling Språkløftet har ikke vært organisert som et forskningsprosjekt med tiltak iverksatt kun for fokuselevene og med de øvrige elevene som kontrollgruppe. Arbeidet i Språkløftet kan ikke isoleres fra det øvrige arbeidet som gjøres i Osloskolen for å sikre alle elever Nors nøkke godt læringsutbytte. Språkløftet har vært ett av flere styrkingstiltak i løpet av prosjektperioden. Resultatmålet for Språkløftet i barnehagene i Oslo var at fokusbarna skulle ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart. I skolen var resultatmålet at fokuselevenes læringsresultater skulle ligge på samme nivå som gjennomsnittet for Oslo. Måleparameter er de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. trinn. Målet om at barna skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart har ikke blitt operasjonalisert ved fastsetting av resultatindikatorer for måloppnåelse. Den informasjonen som ble overført skolen, kan derfor være subjektiv, upresis og uegnet som utgangspunkt for å kunne si noe eksakt om elevenes utvikling. For å kunne si noe om elevenes utvikling i løpet av de to årene i skolen, har UDE basert vurderingen og konklusjonene på dokumentasjonen framkommet ved bruk av kartleggingsverktøy som er beskrevet i del 2. Det er spredning i fokuselevenes norsk- og leseferdigheter ved avslutningen av 2. trinn, men så godt som alle har hatt positiv utvikling i løpet av de to årene i skolen. Resultatene fra de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. trinn viser at bare

7 k er len 3 av 57 elever skårer på eller under bekymringsgrensen på delprøve 5, mens 6 elever skårer på eller under bekymringsgrensen på delprøve 7. For informasjon om de statlige kartleggingsprøvene anbefales Utdanningsdirektoratets nettsider. Kartleggingen med Norsk som læringsspråk viser at 26 fokuselever befinner seg over gjennomsnittet, 1 fokuselev ligger på gjennomsnittet, mens 21 fokuselever befinner seg under gjennomsnittet. 3 fokuselever skårer på kategorien vanske. Disse elevene er til utredning i PPT, eller har fått vedtak etter 5-1 i Opplæringsloven. Vurderingen av fokuselevenes sosiale kompetanse baserer seg på skolenes uttalelser. Skolene melder om god utvikling for fokuselevene. Veien videre gode norsk- og leseferdigheter er viktigst Gode grunnleggende ferdigheter i norsk og lesing er en forutsetning for at elevene skal mestre skolens faglige krav. Utdanningsetaten har derfor de siste ti årene hatt omfattende satsing generelt på lese-, skrive- og språkopplæring, og spesielt rettet mot minoritetselever med utilstrekkelige norskferdigheter. Forskning viser til sammenheng mellom vokabular ved 6-årsalder og en moden leseforståelse. Barnehagens bidrag til det enkelte barns utvikling av gode norskferdigheter vil dermed ha betydning i et livslangt læringsløp. For å kunne skape gode språklige arenaer både i barnehage og i skole, er det nødvendig å dokumentere barnas norskspråklige utvikling. Resultatene vil kunne vise om språkmiljøet i realiteten er godt, eller om det er nødvendig å endre og tilpasse innhold og arbeidsmåter. På bakgrunn av erfaringer fra Språkløftet mener Utdanningsetaten i Oslo at det bør innføres obligatorisk, standardisert kartlegging av barnas norskspråklige utvikling og ferdigheter i barnehagen, og at resultatene legges til grunn for tilpasset språkstimulering. Dette vil bidra til kvalitetssikring av barnehagens arbeid og være et godt utgangspunkt for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole. 7

8 Innledning 8 Utdanningsetatens (UDE) sluttrapport om Språkløftet omhandler den delen av prosjektet som omfatter overgangen fra barnehage til skole og de to årene i skolen. Dette har sin årsak i Oslo kommunes styringssystem, som skiller seg fra de øvrige kommunene i landet. Innledningsvis gis derfor en kort beskrivelse av kommunens styringssystem. Det anbefales at del 1 i sluttrapporten leses i sin helhet før de øvrige delene, fordi denne delen danner grunnlag for forståelsen av Språkløftet i Osloskolen. Rapportens oppbygning Rapporten består av fem deler, hvorav del 1 gir bakgrunnsinformasjon for forståelse av Språkløftet i Osloskolen. Ettersom Språkløftet i Oslo har inngått som et tiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, omtales disse prosjektene derfor kort i den første delen, etter en gjennomgang av prosjektbeskrivelsen («Prosjektbeskrivelse, forståelse og begrensning av prosjektoppdraget»). Delene 2, 3 og 4 omhandler hvert av de tre første målene i den opprinnelige prosjektplanen, og tar for seg hvordan Utdanningsetaten har arbeidet for å nå målene og hva som er oppnådd som følge av tiltakene. Det fjerde målet om samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer omtales i sammenheng med hvert av de andre målene. Del 2 tar for seg språkstimulering og sosial kompetanse, med teoretisk forankring av arbeidet og beskrivelse av tiltak. Her har det vært viktig å få fram at opplæringen av minoritetsspråklige elever generelt, og fokuselevene spesielt, inngår i det helhetlige systematiske arbeidet i Osloskolen for å sikre alle elever gode grunnleggende ferdigheter. I del 2 omtales også kompetanseutvikling knyttet til språkstimulering og opplæring av minoritetsspråklige elever i Osloskolen i perioden 2002 til 2011, fordi dette danner grunnlaget for arbeidet i Språkløftet. I del 3 rapporteres det om samarbeidet med barnehagene for å skape sammenheng i opplæringsløpet og sikre trygge og gode overganger mellom virksomhetene. Norskopplæring for mødre beskrives i del 4. Del 5 omhandler fokuselevenes utvikling. Rapportens oppbygning avviker noe fra malen for rapportering på Språkløftet som prosjektkommunene har mottatt, men innholdsmessig er alle områder for rapportering ivaretatt. Avgrensning i forhold til mal for rapportering Malen for rapportering har de tre hovedoverskriftene: Prosjektbeskrivelse Resultater og evaluering Spredning og videreføring Under punktet Resultater og evaluering står det at det skal skrives ned «praksisfortellinger som synliggjør at barna har hatt utbytte av prosjektarbeidet», og videre «Skriv ned eksempler som synliggjør at personalet har økt sin kompetanse.» Praksisfortellinger som metode for å beskrive utvikling anvendes ikke i Osloskolen. Praksisfortellinger forelå derfor ikke nedskrevet ved avslut-

9 ningen av prosjektet, fordi dette i utgangspunktet ikke var noe krav til sluttmål ved endt prosjektperiode. UDA tolker synliggjøring av utbytte som dokumentasjon av måloppnåelse, og dette er behandlet i del 5 om fokuselevenes utvikling og læringsresultater. I møter med kommunene har Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) vektlagt at rapporten skal utformes slik at den skal kunne brukes i en spredningssammenheng. Rapporten inneholder derfor eksempler på tiltak og praksis som beskrives relativt detaljert. Styringssystemet i Oslo kommune Oslo kommune styres etter en parlamentarisk styringsmodell. Dette innebærer at et byråd (en byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. Bystyret er Oslo kommunes øverste myndighet. Det består av 59 folkevalgte representanter og ledes av ordføreren. Bystyret bestemmer hovedlinjene i utviklingen av byen og kommunens tjenester, blant annet tildeling av budsjett til kommunens virksomheter. Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker. Det er for tiden syv byrådsavdelinger som ledes av hver sin byråd. I tillegg har den enkelte byrådsavdeling en administrativ leder en kommunaldirektør. Byrådet og det enkelte byrådsmedlem har instruksjonsmyndighet overfor underliggende etater. Byrådsavdelingene tilsvarer departementene på regjeringsplan. Avgjørelsesmyndighet i Oslo kommune er i mange saker delegert til byrådet, de kommunale etatene, bydelsutvalgene eller styrene i de kommunale foretakene. Bydelene Oslo kommune er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et folkevalgt bydelsutvalg (BU) med 15 medlemmer og en bydelsadministrasjon ledet av en bydelsdirektør. Bydelsutvalgene fører tilsyn med bydelenes virksomhet og fatter avgjørelser i saker som er delegert fra bystyret. Bydelene administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager, kommunale kultur- og ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter for barneskoletrinnet. Forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen ligger også innenfor bydelenes ansvarsområde. Bydelene sorterer under Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) som har det overordnede ansvaret for kommunens arbeid innenfor omsorgen for eldre og utviklingshemmede, kommunehelsetjeneste samt helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Avdelingen har også ansvar for barnevern, kvalifisering, sosiale tjenester, rustiltak og boligvirkemidler. Kommunale etater Utenom de 15 bydelene er de fleste forvaltningsenheter i Oslo kommune organisert som etater, med en administrativ leder til å ivareta den løpende virksomheten. 9

10 Utdanningsetaten i Oslo er byens (og landets) største etat, med flere enn ansatte. Etatens ansvarsområde omfatter grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Sommerskolen og Aktivitetsskolen (SFO). Ansvaret for drift, utvikling, oppfølging og veiledning av utdanningsvirksomheten ligger i Utdanningsadministrasjonen (UDA). Direktøren i Utdanningsetaten er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Konsekvenser for Språkløftet tiltakskjeden På grunn av det parlamentariske styringssystemet er den enkelte bydel i Oslo i mange sammenhenger å betrakte som en selvstendig kommune. Språkløftet i Oslo har derfor måttet finne sin løsning innenfor hver enkelt bydel når det gjelder tiltakskjeden fra helsestasjon til barnehage. Denne delen av tiltakskjeden har ikke Utdanningsetaten vært berørt av. Samarbeid om overgang fra barnehage til skole og om sammenheng i opplæringsløpet har foregått mellom Utdanningsetaten og den enkelte bydel. Oslo kommune har totalt 171 læresteder, hvorav 98 er grunnskoler med barnetrinn med i overkant av elever. Osloskolen er delt inn i åtte skolegrupper. Hver skolegruppe ledes av en områdedirektør. Skolegruppene er tilknyttet et støtteteam bestående av PP-rådgivere, sosionomer, logopeder og andre spesialpedagoger. Utdanningsetaten sorterer under Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU). I tillegg til ansvaret for kommunens utdanningstilbud har KOU ansvar for barnehagene, integreringsarbeidet, kirke og gravferd. 10

11 DEL 1

12 Prosjektbeskrivelse, forståelse og begrensning av prosjektoppdraget 12 Utdanningsetaten i Oslo ble gjort kjent med Språkløftet i november 2007 på Utdanningsdirektoratets oppstartsseminar, og fikk i etterkant av dette tilsendt et kortfattet informasjonsskriv om prosjektet. Formålet med og målet for prosjektet, slik det er beskrevet fra Utdanningsdirektoratet, datert 10. januar 2007, har ligget til grunn for etatens medvirkning i og arbeid med Språkløftet. Denne prosjektbeskrivelsen gjengis her i sin helhet, med kommentarer. Opprinnelig prosjektbeskrivelse Formål: Fremme god språkutvikling i norsk og sosial kompetanse hos barn for å bidra til å utvikle og videreføre tiltak for sosial utjevning i Norge Mål: 1. Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder Osloskolen har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet med å bedre elevenes læringsresultater og sikre at alle når sitt optimale potensial, uavhengig av etnisk eller sosioøkonomisk bakgrunn. Dette arbeidet er forankret i kommunens budsjettdokumenter og Utdanningsetatens strategiske planer. Språkløftet har inngått i dette helhetlige arbeidet. Det var vesentlig å få avklart hvorvidt Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder skulle omfatte alle elevene på de aktuelle trinnene, eller et utvalg barn, som målgruppen var definert som. Utvalget barn ble kalt fokuselever. Det viste seg å være store forskjeller mellom fokuselevene da de begynte på skolen, både med hensyn til norskferdigheter, sosiale ferdigheter og generell skolemodenhet. Skolene rapporterte at fokuselevene ikke nødvendigvis var dem med størst behov for ekstra støtte i opplæringen. De opplevde det derfor som problematisk å rette en ekstra innsats utelukkende mot disse elevene, så lenge andre elever hadde like store eller større behov. Innsatsen i Språkløftet har på bakgrunn av dette vært rettet mot 1. trinn i skoleåret 2009/10 og 2. trinn i 2010/11. Fokuselever med behov for særskilt støtte og oppmerksomhet har fått dette, i henhold til skolenes planer for tilpasset opplæring for alle. UDE legger Opplæringslovens 2-8 til grunn for forståelse av språkutvikling, se del 2. Resultatmålet for Språkløftet i skolen har vært at fokuselevenes læringsresultater skal ligge på samme nivå som gjennomsnittet for Oslo. Måleparameter er de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. trinn. 2. Gi foresatte/mødre til disse barna opplæring i norsk Da UDE overtok ansvaret for fokuselevene i 2009, var foresattes behov for norskopplæring svært varierende. Noen var allerede i gang med norskkurs i regi av Utdanningsetaten eller bydelene, noen hadde ikke behov for norskopplæring, mens enkelte med behov var lite motivert for å delta. UDA valgte å utvide målgruppen til å omfatte flere enn fokuselevenes foresatte.

13 3. Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Samarbeid mellom barnehage og skole er forankret i lover og forskrifter for begge virksomhetene. En viktig del av prosjektet har bestått i å komme fram til en felles forståelse av samarbeidets hensikt, innhold og omfang. 4. Fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, institusjoner og faggrupper Det utstrakte samarbeidet som har foregått i løpet av prosjektperioden, omhandles i de ulike delene av rapporten, men ikke særskilt i noe eget avsnitt eller kapittel. Målgruppe: Et utvalg barn som utpeker seg for oppfølging etter språkkartlegging med Språk 4 på helsestasjonen. Disse skal følges fra helsestasjonen via barnehage og de to første årene i skolen. Barnas foresatte skal også gis tilbud om språkopplæring i norsk. Det ble vedtatt i Oslo kommune at 20 fokusbarn i hver bydel skulle velges ut og følges opp særskilt. I den forbindelse ble det diskutert om det bare var barn med annet morsmål enn norsk som falt inn under denne målgruppen, eller om den også omfattet barn med norsk som morsmål og en bekymringsfull språkutvikling ved 4-årskontrollen. UDA var av den oppfatning at prosjektets målgruppe var å finne i begge nevnte grupper, med begrunnelse i bakgrunnen for og hovedmålet med Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, se egne avsnitt om disse satsingene. Alle fokuselevene er minoritetsspråklige. En utfordring i prosjektet var å forstå betydningen av at fokusbarna skal følges fra helsestasjonen, via barnehage og de to første årene i skolen. Dette kunne tolkes som at fokusbarna skulle få spesiell oppmerksomhet og støtte i fire år, og at oppmerksomheten skulle rettes utelukkende mot tiltak for disse. Men det kunne også oppfattes som at fokusbarnas utvikling skulle dokumenteres særskilt, men at tiltakene kunne rettes mot flere enn fokusbarna. UDA har lagt den siste fortolkningen til grunn. Modellutprøving: Deltakende kommuner utvikler og prøver ut ulike lokale tiltak begrunnet i funn ved kartlegging av barn på 4-årskontrollen på helsestasjon (Språk 4) og lokal kontekst. Sentrale elementer/mønster i denne praksisen skal dokumenteres. I begynnelsen av prosjektet var oppmerksomheten rettet mot utvikling av lokale tiltak. Kravet om modellutprøving ble først viet oppmerksomhet i november 2008, da Rambøll Management Consulting la fram sin delrapport Evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever. Sluttrapporten forelå i august I sammendraget fra sluttrapporten påpekes det at prosjektenes største utfordring består i å utvikle modeller for språklæring. NAFO fulgte opp Rambølls anbefaling i sine samlinger med kommunene, og har vektlagt at det skal utvikles én modell for systematisk språkstimulering, og at denne skal spres til alle barnehager og skoler i kommunen. UDE har tolket modell for språkstimulering som en struktur som opplæringen foregår innenfor. Utvikle og prøve ut ulike lokale tiltak sentrale elementer/mønster skal beskrives Som nevnt tidligere, har Språkløftet i Oslo 13

14 14 vært ett av flere styrkingstiltak i barnehager og skoler som ligger i områder med særlige utfordringer relatert til levekårsvariabler. Ved årsskiftet 2007/08 etablerte UDE et prosjekt for å utvikle en oslostandard av Early Years Literacy and Numeracy Program. I Oslo kalles opplæringsprogrammet Tidlig Innsats Early Years (TIEY). De første skolene innførte programmet høsten 2008, året før fokusbarna begynte på skolen. Formålet med TIEY sammenfaller godt med formålet for Språkløftet. Sentrale elementer/mønster i dette programmet beskrives i del 2. Utvidelse av prosjektbeskrivelsen Sluttmål ved endt prosjektperiode Forventningene til leveransene i prosjektet ble betydelig utvidet i løpet av I et notat fra NAFO datert desember samme år, med overskriften Sluttmål ved endt prosjektperiode, er disse forventningene formulert skriftlig. Innledningsvis knyttes det noen kommentarer til hvert av de områdene som prosjektet er utvidet med, og hvordan UDE har forholdt seg til disse: Egenevaluering Ett av kravene er at kommunen skal ha gjennomført egenevaluering i forhold til konkrete mål for prosjektet. Det ble ikke satt resultatmål for Norskopplæring for mødre, Samarbeid mellom barnehage og skole eller Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Målene for prosjektet, slik de er formulert i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, er nådd i forståelsen av at tiltakene er gjennomført. Det er ikke foretatt en systematisk evaluering av gjennomføringen av tiltakene, men erfaringer og refleksjoner er delt underveis, og noen av disse framkommer i rapporten. Målet om å fremme god språkutvikling i norsk ble ved prosjektstart operasjonalisert i resultatmålet om at fokuselevenes leseferdigheter skal ligge på eller over oslosnittet. Resultatindikator er de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 1. og 2. trinn. Evaluering av opplæringen inngår som en del av det systematiske arbeidet med resultatoppfølgingen som omtales i del 2. Resultatmål Videre ble det fastsatt følgende resultatmål for fokuselevene: De minoritetsspråklige fokusbarnas norskferdigheter ved endt prosjektperiode skal tilsvare nivå 2 eller høyere ved bruk av kartleggingsverktøyet i tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk. UDE valgte å beholde det resultatmålet som kommunen allerede hadde satt for fokuselevene. Dette fordi det ikke ville være naturlig å benytte kartleggingsverktøyet knyttet til læreplanen i grunnleggende norsk, ettersom Oslo ikke benytter denne læreplanen. Brukerundersøkelse Det er foretatt en enkel brukerundersøkelse blant fokuselevenes foresatte. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling i prosjektet forstås bredt og ses i en historisk sammenheng, i forhold til forskning

15 utført i Osloskolen, den enkelte skoles behov og den kursvirksomheten som tilbys ordinært i UDE. Erfaringsdeling i nettverk, bruk av veiledning og veiledningsmateriell anses også som en del av kompetanseutviklingen. Plan for implementering og spredning av modell og tiltakskjede i egen kommune Se avsnittet over om modellutprøving. På bakgrunn av UDEs forståelse av modell for språkstimulering foreligger det ingen plan for implementering og spredning av modell. Innledningsvis er det gitt begrunnelse for hvorfor det ikke er etablert én tiltakskjede fra helsestasjon til barnehage til skole. Imidlertid er det utarbeidet rutiner for samarbeid mellom barnehagene og skolene i Oslo. Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning opprettet i august 2010 det bydelsovergripende prosjektet Oslobarnehagene. Prosjektet har som mål å utvikle en oslostandard for innhold og kvalitet i byens barne hager, og består av mange delprosjekter. Medarbeidere med erfaring fra Språkløftet har bidratt i ett av delprosjektene, med utarbeidelse av rutiner for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til skole og sikre, gode overganger mellom virksomhetene. Rutinene ble vedtatt av byrådet i september 2011, og gjøres gjeldende for alle barnehager og skoler i Oslo for de barna som er skolestartere høsten Rutinene kan lastes ned fra Oslo kommunes nettsider. Rapporteringen skal inneholde beskrivelse av modell, gjennomførte tiltak og inkludere erfaringer og eventuelle utfordringer fra arbeidet med prosjektet som har betydning i en spredningssammenheng innenfor egen kommune og til andre kommuner. Erfaringer og utfordringer fra arbeidet med prosjektet omtales i de delene hvor de naturlig hører hjemme. For å begrense rapportens omfang har det vært nødvendig å foreta et valg i beskrivelsen av tiltakene. Det er lagt vekt på å omtale noen tiltak inngående i stedet for å ramse opp mange tiltak. Språkløftet i Groruddalen Som tidligere omtalt, inngår Språkløftet i Oslo som et tiltak i Groruddalssatsingen, som er et 10-årig samarbeidsprosjekt mellom Regjeringen og byrådet i Oslo. Hovedmålet for Groruddalssatsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et 15

16 ca innbyggere 36 grunnskoler med ca elever 105 kommunale barnehager, 36 private og 24 familiebarnehager 16 lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes. Satsingen er organisert i fire programområder. Språkløftet har vært ett av flere tiltak i programområde 4 (PG 4), Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Språkløftet skulle bidra til å nå de to delmålene: Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart, og foreldres medvirkning skal styrkes. Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til oslogjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles. Organisering Samarbeidet mellom stat og kommune ledes gjennom årlige Politiske møter mellom miljøvernministeren og byrådslederen samt berørte statsråder og byråder. Det årlige Politiske møtet gir mål og retning for arbeidet, og drøfter helheten og de økonomiske rammene for samarbeidet. Det administrativt sammensatte Samarbeidsutvalget for Groruddalen koordinerer samarbeidet og forbereder de Politiske møtene. Utvalget skal ivareta helhet og samspill mellom programmene, rapportere til Politisk møte samt sørge for evaluering og formidling av erfaringer. Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass (SKI) er et annet og omfattende tiltak for å bedre læringsresultatene på skolene i Groruddalen. Dette tiltaket finansieres med kommunale prosjektmidler (7,5 mill årlig) i tillegg til de 3 statlige millionene som årlig har vært bevilget til Utviklingsprosjektet i skolen. I 2007 ble det inngått avtale mellom Utdanningsdirektoratet og Utdanningsadministrasjonen i Oslo om at Utviklingsprosjektet skulle inngå som en del av Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass, og utgjøre et felles prosjekt/tiltak. Mer informasjon om Groruddalssatsingen finnes på kommune.no/ Fakta om Groruddalen Groruddalen er fellesbetegnelsen på de fire bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Dalen strekker seg fra Økern i sør til kommunegrensen mot Lørenskog i nord. Dalen har store trafikkårer og mye industri i dalbunnen, og bebyggelsen består av både blokk- og villaområder. Den har mange grøntområder og grenser til store skogområder. Groruddalen har: ca innbyggere 36 grunnskoler med ca elever 105 kommunale barnehager, 36 private og 24 familiebarnehager

17 Levekår Groruddalen har gjennom mange år blitt sett på som et problemområde, både i framstillinger i media, blant mange osloborgere og blant politikere. Overskriftene og debattene for tretti år siden handlet om stor opphopning av alenemødre og sosialklienter. I dag er overskrifter som flukt fra Groruddalen (i betydningen etnisk norske som flytter fra dalen) relativt hyppige å finne. Flukten begrunnes i den høye og økende andelen beboere med ikke-vestlig bakgrunn og den høye andelen minoritetsspråklige elever på enkelte skoler. Virkeligheten er imidlertid sammensatt, noe som blant annet dokumenteres i en rapport fra Fafo fra 2008 om Levekår i Groruddalen. Det følgende er noen faktaopplysninger fra rapporten: Mer enn hver femte osloborger bor i Groruddalen, og mer enn en tredjedel av beboerne har enten selv innvandret til Norge eller har foreldre som har innvandret. Utdanningsnivået i befolkningen samlet sett er lavere enn ellers i Oslo. 21 % har høyere utdanning, mot 38 % i resten av byen. 27 % har bare grunnskoleutdanning, mot 19 % i byen totalt. Beboerne har markert dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo. Groruddalen er det eneste området i Oslo hvor personer uten innvandringsbakgrunn har dårligere helse enn personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Folk i Groruddalen har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers i Oslo. Det er en høyere andel med ikkevestlig bakgrunn som er i arbeid i Groruddalen enn det er i resten av byen. Samtidig har denne delen av befolkningen i Groruddalen høyere inntekt enn personer med tilsvarende bakgrunn ellers i byen. Beboerne rapporterer i stor grad at de trives i nærmiljøet sitt. Flertallet har gode sosiale relasjoner og kontakt med andre, og denne delen av byen kjennetegnes av at beboerne har stor grad av tverrkulturell kontakt. Samtidig er det også her at innbyggerne er mest skeptiske til innvandrere. Det er gjennomgående større forskjeller internt i Groruddalen enn det er mellom Groruddalen og resten av Oslo på de fleste indikatorene for levekår: 40 % av beboerne på Rommen har lav utdanning, mens tilsvarende for Haugerudtoppen er 16 %. 71,2 % av beboerne på Årvoll er i arbeid, mens tilsvarende for Fossum (Rommen skole) er 51,5 %. Andel fattige husholdninger spriker fra 4 % på Haugerudtoppen til 22 % på Fossum. Blant personer med ikke-vestlig bakgrunn varierer andelen fattige fra 14 % på Ellingsrud til 33 % på Fossum. I rapporten Groruddalen: et dynamisk stykke Norge. Muligheter, utfordringer, aktiviteter refereres det til tall fra SSB som viser at forskjeller i sysselsettingsgrad er større mellom personer som ikke er innvandrere, enn mellom innvandrere når en sammenligner Groruddalen med Oslo og Norge. Sagt på en annen måte, personer som ikke er innvandrere, er sysselsatt i lavere grad i Groruddalen enn i hele Oslo/ Norge, mens forskjellene er marginale for innvandrere. Dette antyder at levekår i Groruddalen handler om mer enn den høye 17

18 18 andelen innvandrere lokalt. (Rapporten er fra 2009 og utarbeidet av Hilde Krogh og Long Litt Woon på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet [IMDI].) Organisering av Språkløftet Språkløftet ble etablert i Groruddalen i Byrådsavdeling for kultur- og utdanning (KOU) delegerte prosjektet til barnehageenhetene i bydelene, som ansatte en koordinerende prosjektleder i november samme år. Koordinerende prosjektleder var ansatt av de fire bydelene i samarbeid, med arbeidsgiveransvaret delegert til bydel Bjerke. Prosjektgruppe. Prosjektsamarbeidet mellom bydelene ble formalisert fra januar/februar 2008 gjennom månedlige prosjektmøter mellom resultatsjefer/enhetsledere for barnehagetjenestene og koordinerende prosjektleder, som også var saksforbereder og sekretær. UDE ble invitert med i samarbeidet i april Lokale prosjektledere i bydelene ble ansatt i perioden november 2007 til juli Etter at de lokale prosjektlederne var ansatt, ble organiseringen av prosjektsamarbeidet endret. Prosjektgruppen ble delt i en Styringsgruppe og en Arbeidsgruppe. Styringsgruppen hadde sitt første møte i oktober 2008, og avholdt månedlige møter til og med våren Prosjektleder for Groruddalssatsingen i UDE deltok i denne styringsgruppen. Prosjektledergruppe ble etablert mellom de fire lokale prosjektlederne i bydelene og koordinerende prosjektleder, som forberedte og ledet møtene. Prosjektlederne møttes en gang i måneden i hele prosjektperioden Da fokusbarna begynte på skolen høsten 2009, overtok UDE ansvaret for ledelsen av styringsgruppen. Programgruppe 4 i Groruddalssatsingen vedtok å endre navnet på styringsgruppen til Kontaktgruppe for Språkløftet, for å tydeliggjøre gruppens rolle og avgrensede myndighet. Kontaktgruppe for Språkløftet hadde sitt siste møte i januar Samarbeidsforum mellom involverte barnehager og skoler i hver bydel ble etablert høsten 2009, for å sikre videreføring av samarbeidet etter at fokusbarna var blitt skoleelever. Representant for PPT, helsestasjon og foresatte ble invitert. Skolene fikk ansvar for innkalling og møteledelse. Lokal prosjektledelse. Hver av skolene hadde en person i ledelsen som var prosjektansvarlig og rapporterte til prosjektleder for Groruddalssatsingen i UDE. Prosjektansvarlig i UDE har vært prosjektleder for Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør i UDE. Erfaringer Prosjektorganisasjonen var etablert da UDE ble involvert i prosjektet. Prosjektorganisasjonen manglet ledelse med mandat til å fatte felles beslutninger på vegne av de fire bydelene og UDE. Se avsnittet om styringssystemet i Oslo kommune. Styringsgruppen var ikke en reell styringsgruppe, fordi representantene ikke hadde myndighet til å fatte vedtak på vegne av

19 egen bydel eller etat. Arbeidsformen var at beslutninger som ble tatt i styringsgruppen, måtte drøftes internt i bydelene og/ eller UDE før eventuelt forpliktende vedtak kunne fattes i styringsgruppen. Det var også noe ulikt hvor vide fullmakter den enkelte deltaker i styringsgruppen hadde. Oversikt over prosjektskoler Skolene kom med i Språkløftet som en konsekvens av hvilken skole fokuselevene begynte på. Prosjektskoler Bydel som skolen ligger i Antall fokuselever SKI Utvidet skoledag TIEY Ammerud Grorud 8 (5) x 2008 Furuset Alna Gran Alna 18 (17) x 2009 Grorud Grorud 5 (4) 2009 Linderud Bjerke 7 (6) 2011 Nordtvet Grorud Rommen Stovner 18 (17) x 2008 Tveita Alna Veitvet Bjerke 10 (9) x 2008 Forklaring til tabellen: Antall fokuselever: Det første tallet er antallet fokuselever som begynte på 1. trinn, og tallet i parentes er antall fokuselever ved skoleslutt 2. trinn. SKI: er forkortelse for Skolen som Kunnskapssenter og inkluderende møteplass (Utviklingsprosjektet i skolen). 69 fokuselever begynte i prosjektet, ved prosjektslutt var antallet redusert til 62 Fokuselevene kommer fra 17 ulike barnehager. Som det framgår av tabellen, har det vært stor variasjon i antall fokuselever per skole, noe som har påvirket prosjektet lokalt. TIEY: er Tidlig Innsats Early Years. Årstallet angir hvilket år skolen innførte programmet. 19

20 20 Språkløftet i bydel søndre nordstrand Språkløftet i bydel Søndre Nordstrand er en del av Handlingsprogram Oslo Sør som Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand tok initiativ til. Begrunnelsen for initiativet var at bydelen hadde mange av de samme levekårsutfordringene som Groruddalen. Byrådet vedtok å etablere en slik satsing i 2007, og la til grunn at prosjekter og tiltak i satsingen skulle rettes spesielt mot de deler av befolkningen som er utsatt for levekårsproblemer, og boområder med særlige belastninger. I løpet av 2007 tok staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet initiativ til å samarbeide om satsingen, og fra 2008 ble satsingen et felles statlig-kommunalt ansvar med en intensjon om et 10-årig samarbeid. Handlingsprogram Oslo Sør er mindre omfattende enn Groruddalssatsingen, og kan sammenlignes med programområde 4 i den satsingen. Hovedmålet med satsingen er å forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelsen og bomiljøene i bydel Søndre Nordstrand Handlingsprogrammet er organisert i fem innsatsområder. Språkløftet er ett av flere tiltak innenfor innsatsområdet Oppvekst og skal bidra til følgende måloppnåelse: 1. Barn i bydel Søndre Nordstrand skal ha tilfredsstillende norskferdigheter ved skolestart. 2. I 2010 ligger læringsresultatene og gjennomstrømningen på 75 % av prosjektskolene på oslosnittet, og i 2011 skal 25 % av de øvrige prosjektskolene gjøre det samme. 3. Foreldremedvirkning og foreldreveiledning skal være en integrert del av samarbeidet i barnehagene og skolene. Organisering Oslo kommune har ansvaret for den helhetlige satsingen i Søndre Nordstrand. Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester koordinerer arbeidet med Handlingsprogram Oslo Sør i kommunen og samarbeidet med staten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for koordinering av statens innsats, mens Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvar for administrativ og praktisk oppfølging og koordinering overfor kommunen. Et samarbeidsutvalg, bestående av representanter for bydelsadministrasjonen, bydelsutvalget, de tre involverte byrådsavdelingene og IMDI, Husbanken og NAV, koordinerer samarbeidet og forbereder de politiske møtene. Samarbeidsutvalget utarbeider også retningslinjer for rapportering og utformer et opplegg for evaluering og formidling av erfaringer. Handlingsprogrammet rulleres årlig, og rapporteringen skjer via samarbeidsutvalget til Politisk møte. Utviklingsprosjektet i skolen inngår som en del av tiltaket Forsterket, utvidet skoledag. Det finansieres med 2,5 kommunale millioner og 1 statlig million, og omfatter åtte skoler. For mer informasjon se