4. ØKONOMI NØKKELTALL FOR REGNSKAPSÅRET REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF, MFL)... 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. ØKONOMI NØKKELTALL FOR REGNSKAPSÅRET 2013... 6 5. REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF, MFL)... 6"

Transkript

1 Årsrapport 2013

2 2 1. HILSEN FRA SENTERLEDER ORGANISERING OG TILKNYTNING NØKKELTALL ANSATTE TOTALORGANISASJONEN ANTALL ÅRSVERK UTVIKLING AV TREFF MED BRUKERGRUPPE-HISTORIKK ØKONOMI NØKKELTALL FOR REGNSKAPSÅRET REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF, MFL) SAMARBEID MED NSSF, NKVTS, NAKMI RVTS LEDERMØTER ARBEID MED PROFILERING AV SENTERET OG WEB-BASERT KOMPETANSEUTVIKLING WEB-BASERT KOMPETANSEUTVIKLING PUBLIKASJONER/PRESENTASJONER NOEN NØKKELTALL RUNDT VÅRE KOMPETANSEUTVIKLINGSAKTIVITETER SPESIALISTHELSETJENESTEN PROSJEKT SELVMORDSFOREBYGGING Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum: Sykehuset Innlandet HF: Diakonhjemmet Sykehus: Akershus Universitetssykehus HF: Lovisenberg Sykehus: Sykehuset Østfold HF: OUS HF, Ullevål: PROSJEKT TRYGGERE TRAUMETERAPEUTER (TT) Sykehuset Innlandet HF: Oslo Universitetssykehus, OUS HF, Ullevål: Lovisenberg sykehus: Sykehuset Østfold HF: Akershus Universitetssykehus HF, Ahus: ABC-traumekurs for arbeid med voksne og ABC-traumekurs for arbeid med barn: TT fordypningskurs Forum for konsultasjon og veiledning: BARNE- OG FAMILIEVERN PROSJEKT: TRAUMESENSITIVT FAMILIEVERN OG TRAUMESENSITIVT STATLIG BARNEVERN Statlig barnevern Familievern KOMMUNALT BARNEVERN KOMMUNALE/STATLIGE TJENESTER PROSJEKT: TRYGGERE TRAUMEKOMPETANSE, BYDEL ØSTENSJØ PROSJEKT: OPPBYGGING AV TRAUME- OG SORGSPESIFIKK KOMPETANSE I KOMMUNALE KRISETEAM... 21

3 PROSJEKT: HJELP SOM NYTTER PROSJEKT: OPPDRAG KRISESENTER PROSJEKT: UDI VEILEDNING OG UNDERVISNING I ASYLMOTTAK PROSJEKT: VELFERDSETATENS (VEL) VEILEDNINGSPROGRAM FOR ANSATTE SOM ARBEIDER MED FLYKTNINGER PROSJEKT: ARBEID MOT KJØNNSLEMLESTELSE PROSJEKT: VIVAT PROSJEKT: OPPLÆRING I MALE- OG SAMTALEGRUPPER SOM METODE I TRAUMEBEARBEIDING FOR BARN OG UNGE SOM HAR OPPLEVD KRIG OG FLUKT PROSJEKT: BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATETS SATSNING RETTET MOT BARN AV PSYKISK SYKE OG/ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE: «TIDLIG INTERVENSJON» ØVRIGE KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK Kompetanseutvikling CatoSenteret Veiledning av fysioterapeuter - oppfølgingstilbud Bydel Stovner, prosjekt familielos: Utviklingsarbeid rettet mot velferdsavhengige store barnefamilier med flyktning- og innvandrerbakgrunn Videreutvikle samarbeidet med Landsforeningen for etterlatte (LEVE) OPPFØLGING HANDLINGSPLANER/SPESIALOPPDRAG HANDLINGSPLAN: «I TJENESTE FOR NORGE» HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP, ÆRESRELATERT VOLD OG ALVORLIGE BEGRENSNINGER AV UNGES FRIHET ANDRE KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK DIVERSE UNDERVISNINGSOPPDRAG SELVMORDSFOREBYGGING ELDRE HELSESENTER FOR PAPIRLØSE MIGRANTER «TØRRE Å SPØRRE» - RVTS ØSTS HALVÅRLIGE FAGDAG... 32

4 4 1. HILSEN FRA SENTERLEDER I 2013 har vi hatt deltakere på våre kompetanseutviklingsprogram. Dette er en økning på vel sammenlignet med Dette viser at medarbeiderne i tjenesteapparatet har behov for økt kompetanse innen traume- og selvmordsforebygging, og at vi fremstår som en naturlig samarbeidspartner for dem. Tjenesteapparatet gjør en betydelig innsats i kvalitetsutviklingen og vi ser frem til videre samarbeid i Spesialisthelsetjenesten, familievernet, krisesenterorganisasjonene, statlig barnevern og tjenesteytere på bydelsnivå ønsker økt kvalitet i arbeidet for forebygging av traumelidelser og selvmord. En av Oslos bydeler gjør nå en stor innsats for å utvikle seg til en traumesensitiv bydel. Dette skjer gjennom vårt kompetanseutviklingsprogram «Tryggere traumekompetanse». Helserisikoen ved å vokse opp med vold og omsorgssvikt får heldigvis økende oppmerksomhet. Statsministeren viet temaet psykisk helse stor plass i sin nyttårstale. I regjeringens handlingsplan «Et liv uten vold» , blir det slått fast at vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem. Seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastende hendelser. Det skal derfor rettes en særlig innsats mot barn som opplever vold i hjemmet. Alle kommuner og bydeler er derfor oppfordret til å utvikle kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. RVTSene er bedt om å bidra i dette arbeidet. I løpet av 2013 har alle helseforetak i region øst gjennomført RVTS Østs omfattende kompetanseprogram innen traumeforståelse og behandling. Vi har etablert et langvarig samarbeid med BUFetat. Målsettingen er å utvikle et traumesensitivt barne- og familievern. Mange kommunale kriseteam har økt sin faglige kompetanse innen psykologisk førstehjelp gjennom våre aktiviteter. I vårt arbeid med FN-/NATO-veteraner og innsatspersonell, har vi fortsatt innsatsen for å lette samarbeidet mellom det militære og sivile samfunnet. Det etableres regionale ressursnettverk for sentrale aktører. Også 2013 har vært et særdeles arbeidsintensivt år. Derfor gjentar jeg takken til alle ved RVTS Øst for engasjement, arbeidsinnsats og dugnadsånd. Det er denne holdningen til faget, oppgaven, tjenesteapparat og kollegaer, som gjør det mulig å ha så høy kvalitet og aktivitet. Takk til avdelingsleder for samarbeidet gjennom året. Takk også til våre oppdragsgivere for utfordrende oppgaver og til alle våre gode samarbeidspartnere i praksisfeltet, øvrige RVTSer, NKVTS, NSSF, VIVAT, NAKMI og RBUP. Toril Araldsen Senterleder RVTS Øst 1 Tallet refererer til antall deltakere på våre kurs/arrangementer. Vi registrerer antall oppmøtte på hver

5 5 2. ORGANISERING OG TILKNYTNING I 2013 har vi særlig fokusert på følgende innen organisasjonsutvikling: videreutvikling av prosjektorganisasjonen nye samarbeidspartnere i tjenesteapparatet og derigjennom utfordringer til RVTS Øst videreutvikling av ny hjemmeside ressurssituasjon og rammebetingelser for driften av RVTS Øst Oppdragenes karakter krever at vi har en brukerrettet, integrert prosjektorganisasjon som er i stand til raskt å løse komplekse forespørsler fra tjenesteapparatet. Den interne faglige utviklingen ved RVTS Øst, ivaretas gjennom en hovedstruktur med to fagnettverk, hhv fagnettverk traumeforebygging og selvmordsforebygging. Kompetanseplattform som vektlegger faglig spisskompetanse, rollekompetanse, organisasjons kompetanse og personlig kompetanse, er utviklet. RVTS Øst har jevnlig rapportert om den økende ubalansen mellom forespørsler fra tjenesteapparatet og våre ressurser. På alle objektive kriterier skiller region Øst seg ut, så som antall bosatte i regionen, problemkompleks og antall tjenestesteder som har behov for våre tjenester. Man ber fortsatt om at våre oppdragsgivere utreder og finner tiltak for å ta høyde for disse forhold. 3. NØKKELTALL 3.1 Ansatte totalorganisasjonen År Antall fast ansatte Antall ansatte HF , Prosjekttilknyttede 6, Det har vært til sammen 24 ansatte i sentralstaben i 2013 (inklusiv medarbeider i VIVAT 3 ), fordelt på 17,3 årsverk. Inklusiv ansatte i HF-ene har totalorganisasjonen bestått av til sammen 31 personer. I tillegg kommer seks ansatte/tilknyttede på prosjektbasis. Sykefraværet endte på 7,26 %. Vi er en liten og transparent organisasjon og har derfor også god kjennskap til sykdom og skade som dessverre rammet flere i løpet av Det er belegg for å si at sykefraværet skyldes forhold utenfor arbeidssituasjon og som RVTS Øst har bestrebet seg på å tilrettelegge arbeidssituasjonen best mulig i forhold til. 3.2 Antall årsverk Antall ansatte og årsverk fordelt på hvert team/fagnettverk pr 31. desember 2013 er som følger: Ansatte Årsverk Administrasjon og ledelse 4 4 Fagnettverk selvmordsforebygging inklusiv VIVAT 6 4,3 (eksklusiv åtte lokalt forankret spesialrådgivere) Fagnettverk traumeforebygging Stillingene er delfinansiert av RVTS Øst og vi samarbeider med det enkelte HF et om hvilke arbeidsoppgaver den enkelte skal utføre. Stillingene er en del av det selvmordsforebyggende team, og benevnes som «lokalt forankret spesialrådgiver». 3 VIVAT-ansatt er en felles ressurs med RVTS Sør

6 6 3.3 Utvikling av treff med brukergruppe-historikk År Deltakere på våre arrangement Antall treff rvtsost.no Antall treff innblikk.com ØKONOMI NØKKELTALL FOR REGNSKAPSÅRET 2013 Driften av RVTS Øst har vært finansiert av Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst. Bevilgningen fra Helse Sør-Øst på NOK er lagt inn i rammen til Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for Psykisk helse og avhengighet, avdeling for Forskning og utvikling. I tråd med vanlig praksis avgis det ikke særskilt regnskap for tilskudd som er en del av den tildelte rammen fra Helse Sør-Øst. Helsedirektoratets tilsagnsbrev av 31. mai 2013 ga et tilsagn om NOK til driften i Beløpet er inkludert overførte midler fra 2012 på NOK Bevilgningen fra direktoratet har vært brukt til personalkostnader, driftsutgifter og administrasjon. I tillegg kommer oppbygging og videreutvikling av websidene, jfr nettstedene og Regnskapet viser et driftsmessig jevnt forbruk. Som tidligere rapportert er det fortsatt et visst utfordringsbilde knyttet til fusjon OUS, med særlig henvisning til regnskapsrapportering. RVTS Øst sitt koststed har et mindreforbruk på NOK pr. 31. desember Mindreforbruket for 2013 skyldes i all hovedsak to forhold; gjennomgripende ansettelsesprosesser og interne permisjoner. Sene tildelings-/oppdragsbrev og innbetalinger vanskeliggjør arbeidet med å ha nærmere kostnadskontroll, spesielt i siste halvdel av hvert år. 5. REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF, MFL) 5.1 Samarbeid med NSSF, NKVTS, NAKMI Vi har fast struktur på samarbeidet og målet er minimum ett årlig møte. Adhoc-møter avholdes ved behov, og flere har vært avholdt i I tillegg har vi telefonmøter i tilknytning til tildeling av oppdragsbrev. Denne strukturen bidrar til å fremme utvikling av ønsket samarbeid mellom organisasjonene. RVTS Øst og Sør ønsker i tillegg å utvikle samarbeidet med KORUS og RBUP sørøst, og møter er avholdt mellom partene. 5.2 RVTS ledermøter Det avholdes jevnlige ledermøter mellom RVTSenes senterledere. Fokus er samordning og organisering av fellesprosjekter. Det avholdes mellom 5-7 møter årlig i tillegg til adhoc-møter og telefonmøter. 6. ARBEID MED PROFILERING AV SENTERET OG WEB-BASERT KOMPETANSEUTVIKLING 6.1 Web-basert kompetanseutvikling Totalt antall besøkende på RVTS Øst sin hjemmeside (www.rvtsost.no) i 2013 har vært Dette er en økning på ca fra Vår nye hjemmesideløsning ble lansert 1. april. Den nye siden har et mer tidsriktig og brukervennlig grensesnitt. Dette gjelder også de lukkede rommene som deltakerne på våre kompetanseutviklingstiltak bruker for å hente kursmateriale mv.

7 7 Utvikling treff rvtsost.no Treff rvtsost.no Figur 1 - besøkende RVTS Øst sin hjemmeside er RVTSenes felles nettmagasin for fordypning av ulike tema innenfor våre kompetanseområder. Vi har i løpet av året lagt ut artikler om FN-/Nato-veteraner. Siden etableringen av innblikk.com i 2010 har vi publisert et stort antall artikler på magasinet. Besøkstallene har vært gode siden oppstarten, men den noe lavere publiseringen av artikler det seneste året har medført lavere besøkstall. Vi har i løpet av året sett behovet for å revidere/fjerne en del av de eldste artiklene, på grunn av endringer i handlingsplaner mv. På bakgrunn av dette, samt at flere RVTSene nå har tatt i bruk nye hjemmesider med mer fleksible løsninger for publisering, har vi besluttet å avvikle innblikk.com fra og med 1. januar Det enkelte RVTS vil flytte de mest aktuelle artiklene fra innblikk.com til sine egne nettsider etter behov Utvikling treff innblikk.com Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 2 Utvikling treff innblikk.com

8 8 6.3 Publikasjoner/presentasjoner Type publikasjon/presentasjon Antall Artikler i tidsskrift med fagfellevurdering 5 Artikler i tidsskrift uten fagfellevurdering 5 Bokanmeldelser 7 Rapporter 3 Internettpublikasjoner 1 Presentasjoner nasjonale/internasjonale konferanser 7 7. NOEN NØKKELTALL RUNDT VÅRE KOMPETANSEUTVIKLINGSAKTIVITETER Som nevnt innledningsvis har vi hatt til sammen deltakere på våre kompetanseutviklingstiltak i Hovedtyngden av deltakelsen er knyttet til større driftsintegrerte kompetanseutviklingstiltak, totalt I tillegg har vi gjennomført veiledninger med til sammen deltakere og konsultasjon/rådgivning med til sammen 770 deltakere, se for øvrig Figur 3 Totalfordeling aktiviteter - antall deltakere 201. Som figurene 4 og 5 viser, har vi et høyere antall deltakere i våre programmer fra spesialisthelsetjenesten, enn hva tilfellet er for kommunale tjenester. Samtidig har vi et høyere antall prosjekter som retter seg mot kommunale tjenester enn spesialisthelsetjenesten. Årsaken til dette er at vi i spesialisthelsetjenesten jobber driftsintegrert i (svært) store organisasjoner, mens vi på kommunalt nivå primært har forholdt oss til en rekke mindre tjenester med færre ansatte. Kompetanseutviklingsprogrammet i bydel Østensjø representerer en utvikling mot en driftsintegrert tilnærming på bydels-/kommunenivå Som redegjort for er det arbeidet over tid med utvikling av et systematisk samarbeid innen ulike tjenester i Bufetat-systemet, hhv familievernet og statlig barnevern. Disse samarbeidspartnerne vil bidra til å øke vårt nedslagsfelt også utenfor (spesialist)helsetjenesten, og forventes å gi oss en bredere kontaktflate i det kommunale tjenesteapparatet. i) Totalfordeling aktiviteter antall deltakere Figur 3 Totalfordeling aktiviteter - antall deltakere Tilsvarende tall for 2012 var , dvs en økning på deltakere. Vi gjør igjen oppmerksom på at vi registrerer antall oppmøtte på hver samling i utdanningsrekker.

9 9 ii) Større grupperettede tiltak, konferanser og seminarer Figur 4 - Større grupperettede tiltak, konferanser og seminarer 2013 iii) Veiledning/konsultasjon (individ eller gruppe) Figur 5 - Veiledning individ eller gruppe (antall personer som er veiledet) SPESIALISTHELSETJENESTEN 8.1 Prosjekt selvmordsforebygging Den driftsintegrerte og desentraliserte organisasjonen av fagnettverk selvmordsforebygging er nå godt etablert. Dette er i tråd med de intensjoner og målsetninger som Helse Sør-Øst har lagt til grunn for organiseringen av det selvmordsforebyggende arbeidet i regionen. RVTS Øst har ansvaret for koordinering og drift av nettverket, dette skjer blant annet gjennom de månedlige nettverksmøtene. På møtene deltar spesialrådgivere fra alle HF i region Sør-Øst, sammen med spesialrådgiverne fra RVTS Øst og Sør. Arbeidsgiveransvaret for de lokalt forankrede spesialrådgiverne ligger hos det enkelte HF. Samarbeidet mellom RVTS Øst og HF ene/sykehusene reguleres blant annet gjennom årlige oppfølgingsmøter. Oppfølging av arbeidet med «Nasjonale Retningslinjer for forebygging av selvmord» er et viktig fokus i alle HF/sykehus. Implementeringsarbeidet drives med ulike innfallsvinkler basert på lokale og sentrale prioriteringer. De lokalt forankrede spesialrådgiverne har hatt og har en sentral rolle som pådrivere i arbeidet.

10 10 Fagnettverk selvmordsforebygging arbeider strategisk i forhold til følgende målsetninger: Styrke selvmordsforebyggende arbeid for risikoutsatte mennesker i alle aldersgrupper Bidra til styrking av selvmordsforebygging ved de enkelte helseforetakene/sykehusene Utvikle kompetansen til helsepersonell og andre gjennom strukturert undervisning og veiledning Styrke tverrfaglig samarbeid gjennom nettverksbygging Bidra til bedre behandlingsmetoder gjennom forskning og utviklingsarbeid Bidra i arbeidet med å etablere gode oppfølgingstilbud til etterlatte ved selvmord Aktivitet prosjekt selvmordsforebygging i 2013: Strukturen med lokalt forankrede spesialrådgivere er nå etablert ved alle de de 12 sykehusene i Helse Sør-Øst. Det har vært en sentral målsetning å få disse stillingene besatt i hele regionen da erfaringer så langt indikerer at de har en helt sentral posisjon som pådriver for det selvmordsforebyggende arbeidet ved de enkelte sykehusene. I og med at strukturen nå involverer alle sykehusene, også i sør-regionen, involverer fagnettverket svært mange aktører. Vi ser at det kan gi noen utfordringer i forhold til organisasjonsstrukturen. Med dette som utgangspunkt er det et pågående organisasjonsutviklingsarbeid som blant annet tar for seg de ulike aktørenes ansvar og rolle i nettverket. Nyansatt spesialrådgiver, med blant annet ansvar for å koordinere fagnettverk selvmordsforebygging, har brukt tid på å gjøre seg kjent med fagfeltet og organiseringen av nettverket. Som et ledd i dette arbeidet har spesialrådgiver prioritert å besøke de som jobber som lokalt forankrede spesialrådgivere i helseforetakene i Helse Øst. Ett av formålene med møtene har vært å se på muligheten for å samarbeide om et fokus på det selvmordsforebyggende arbeidet rettet mot kommuner, bydeler og frivillige organisasjoner. Det er avholdt to Vivat kurs for barne- og familievernet i regionen. Deltakerne på kursene har tidligere deltatt på kurs for ansatte i statlig barnevern og familievern, hhv pkt og Fagnettverket har hatt månedlige samlinger med fokus på fag- og utviklingsarbeid. Det jobbes med å se på muligheten for å utvikle et nærmere samarbeid med kommuner og bydeler innenfor det selvmordsforebyggende arbeidet. Omsorgspermisjon og endringer i staben har medført at utviklingsprosjekter ikke har hatt den planlagte fremdriften. Aktivitet i helseforetakene i 2013: Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum: Den grunnleggende opplæring er videreført i 2013 og er nå spredt til alle avdelinger i Klinikk for Psykisk Helse og Rus (KPHR). Vi har i noen grad spesialtilpasset tilbudet til de ulike avdelingers behov, for eksempel barne- og ungdomspsykiatrien og alderspsykiatrien. Undervisningstilbudet blir godt mottatt og er etterspurt. Kompetansenettverket i selvmordsforebygging, som er et rådgivende organ til klinikkdirektør, er nå godt etablert og det er avholdt tre møter i løpet av året. Her samles kunnskap og kompetanse på etterspurte områder innen fagfeltet. Deretter spres det til alle behandlere i klinikken. I løpet av året er det tatt initiativ til to forskningsprosjekter. Søknadene er imøtekommet og vi har mottatt økonomisk støtte fra Helse Sør-Øst. Det ene prosjektet er en evaluering av CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality) som behandlingsmetode for personer i selvmordsfare. Det andre prosjektet handler om prediksjon av selvmord. Rådgiver deltar aktivt i arbeidet med de-briefing etter selvmord og oppfølging av selvmord og selvmordsforsøk for å lære av disse tragiske hendelsene. Målet er at vi etterhvert skal se nærmere på de erfaringer som vi har etter at vi gikk over til ny meldeordning (via Kunnskapssenteret).

11 11 I tillegg arbeider spesialrådgiver som fagrevisor i helseforetaket og har deltatt i flere interne revisjoner på området i løpet av året. Han er også fast medlem av Klinikkens Kvalitetsutvalg og Fagrådet og deltar også i pasientsikkerhetskampanjen. I løpet av året har vi tilbudt spesialseminarer for avdelinger og seksjoner i KPHR innen temaene: 1) Etikk og selvmord og 2) Prediksjon av suicid og 3) Kronisk suicidalitet blant unge. Dette er gjort i samarbeid med både Fransiscushjelpen, Nasjonalt senter for Selvmordsforskning og forebygging (NSSF) og interne krefter Sykehuset Innlandet HF: Undervisningen til helsepersonell i sykehuset er gjennomført fortløpende. Gjennom undervisning ved grunnutdanning og flere av videreutdanningene ved Høyskolen i Hedmark nås ansatte i ulike faggrupper, både fra ulike DPS og kommunene i fylket. Det er også gjennomført undervisning for studenter på videreutdanning rettet mot barn og unge, samt VIVAT-kurs for kontoransatte ved divisjonen og ansatte i en av regionens kommuner. Som fagressurs for LEVE Hedmark bisto spesialrådgiver med planlegging og gjennomføring av arrangement på Elverum i anledning verdensdagen for selvmordsforebygging i september. Deltakelse ved internrevisjoner i divisjonen, kvalitetsråd, fagråd og kvalitetsutviklingsgruppe i sykehuset er pågående oppgaver. Utover dette er spesialrådgiver leder av kompetansenettverk for selvmordsforebygging i divisjonen. En av oppgavene i nettverket er å gjennomgå og drøfte meldinger etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk. Dette arbeidet bidrar til læring på tvers i divisjonen. Noe som igjen bidrar til refleksjon rundt behovet for endring av prosedyrer knyttet til selvmordsforebygging. Faglig gjennomgang samt deltakelse ved interne revisjoner bidrar også til mer oppmerksomhet rundt sårbare områder. På denne måten får man mulighet til å sette inn tiltak som øker kvaliteten på håndteringen av selvmord og selvmordsforsøk. I forbindelse med oppdatering av sykehusets prosedyrer knyttet til selvmordsforebygging, har Sykehuset Innlandet meldt inn et påbegynt arbeid med å kunnskapsbasere fagprosedyrene til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Arbeidet ledes av spesialrådgiver i samarbeid med representanter fra klinikken og Avdeling for kunnskapsstøtte Diakonhjemmet Sykehus: Spesialrådgiver er knyttet til det kliniske arbeidet med selvmordsforebygging ved somatiske avdelinger i sykehuset gjennom «Psykiatrisk konsultasjonsteam» som ble opprettet i 2006 etter initiativ fra spesialrådgiver. Fra 2014 oppretter sykehuset en egen «Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken». Dette er en videreutvikling av akuttilbudet til pasienter som legges inn etter selvmordsforsøk eller er i behov av liason-tjenester i sykehuset. Sykehuset tilbyr nå også en helsepsykologisk poliklinikk hvor pasienter med samtidig somatisk sykdom og psykiske plager behandles. Systematisk registrering av pasienter som legges inn for intoksikasjon ved sykehuset har gitt oss kunnskap om at rus var intensjonen for over halvparten av innleggelsene i medisinsk avdeling. På bakgrunn av dette planlegger Diakonhjemmet et prosjekt for å kartlegge alkoholavhengighet til innlagte pasienter i medisinsk avdeling. Prosjektet gjøres i samarbeid med sykehusets ruspoliklinikk. Spesialrådgiver vil delta i dette arbeidet. Diakonhjemmet har etablert obligatoriske kurs i henhold til Nasjonale retningslinjer om undervisning om kartlegging og vurdering av selvmordsfare ved psykiatriske poliklinikker, samt om kartlegging og observasjon ved selvmordsfare i døgnenheter. Spesialrådgiver er involvert i denne undervisningen. Sykehuset jobber med å forbedre arbeidet i forhold til å legge til rette for å oppdage selvmordsfare og gi god behandling og oppfølging, både i somatikken, psykisk helsevern og bydelshelsetjenesten. Et arbeid med behandlingslinjer er påbegynt og vil videreutvikles i Spesialrådgiver inngår i ressursgruppe for selvmordsforebyggende arbeid i en av bydelene. Planen er å videreutvikle dette arbeidet i samarbeid med RVTS Øst. Artikkelen «Attitudes toward suicidal behaviour in outpatients clinics among mental health professionals in Oslo» ble publisert i BMC Psychiatry i mars. Artikkelen bygger på en

12 12 spørreundersøkelse av 229 behandlere i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og distriktspsykiatriske poliklinikker ved de fire sykehusene i Oslo. Det arbeides nå med en artikkel som sammenligner holdninger til selvmord i Oslo og Stavropol, Russland. Det foreløpige arbeidet ble presentert ved Verdenskongressen i selvmordsforebygging, IASP i Oslo i september Spesialrådgiver har også bidratt til å samle inn data til et forskningsprosjekt i regi av Oslo Universitetssykehus om fastlegenes rolle etter selvmordsforsøk Akershus Universitetssykehus HF: Den største arbeidsinnsatsen dette året har vært rettet mot utvikling av behandlingslinjer etter selvpåførte skader. Dette er et samarbeid mellom medisinsk avdeling, DPS og kommuner. Det har særlig blitt jobbet med økt bevissthet rundt tematikken på medisinsk avdeling for å få opp antall henvisninger videre i behandlingslinjen. Resultatet av arbeidet er gjennomgått ved journalgjennomgang og den foreløpige oppsummeringen viser at arbeidet har ført til betydelige kvalitetsforbedringer. Foreløpige funn ble lagt fram på verdenskonferanse i selvmordsforebygging i Oslo i september. Undervisningen i de nasjonale retningslinjene i selvmordsforebygging for spesialisthelsetjenesten er videreført i perioden. Spesialrådgiver har har også deltatt i et fagutviklingsprogram rettet mot arbeid med mennesker med vedvarende selvmordsatferd. Dette arbeidet munnet ut i en rapport som foreslår å opprettet et eget team for å møte behovene til denne gruppen. Denne rapporten er for tiden til vurdering i ledergruppen i divisjon psykisk helvern. Forskningsarbeid som skal lede til PhD-grad er videreført gjennom datainnsamling i den første halvdelen av året. Arbeidet med å systematisere og analysere dataene ble påbegynt i andre halvdel. Et annet forskningsprosjekt basert på risiko for villet egenskade basert på journaldata ble lagt frem på en europeisk konferanse i Bologna i juni. Det er også gjennomført hel- og halvdags undervisning i flere kommuner Lovisenberg Sykehus: I 2013 har det vært fokus på sertifisering av dokumentasjon for behandlere på Nic Waal. Det er gjennomført undervisning, gjennomgang av konkrete eksempler og godkjenning av egen dokumentasjon. I forbindelse med dette prosjektet er det etablert en gruppe på fire fagpersoner fra ulike deler av sektoren som har diskutert seg fram til en standard for dokumentasjon. Spesialrådgiver deltar inn i dette arbeidet. Planen er at gruppen skal kunne bistå kvalitetsavdelingen ved internrevisjoner. Det er i ferd med å bli utviklet et nytt oppfølgingskurs. Kurset vil omhandle tema som varselsignaler, kriseplaner og selvmordsstatusskjema. Kurset vil bli tilbudt som et kurs som kan integreres i internundervisningen ved de ulike seksjoner ved sykehuset. Vi har også utviklet og lagt ut i DIPS en felles mal for selvmordsfarevurderinger. Malen gjelder for DPS og psykiatrisk avdeling. Nic Waal har utviklet en egen mal, tilpasset barne- og ungdomsgruppen. Nettverket for selvmordsforebyggende arbeid ved sykehuset arrangerte seminar for de psykiatriske avdelingene og medisinsk avdeling ved sykehuset i november. Tema på seminaret var behandling av vedvarende selvmordsproblematikk. Rundt 70 deltok på seminaret. Basiskurset i selvmordsfarevurderinger, som vi i 5-6 år har tilbudt alle ansatte ved sykehuset, vil fra høsten 2013 også tilbys til ansatte i bydelene. I tillegg til å øke kompetansen om selvmordsforebygging i kommunehelsetjenesten er dette en god mulighet til å etablere møtepunkt mellom sykehusansatte og ansatte i bydelene. Kurset går over en dag og vil tilbys to ganger pr semester. Alle data i forskningsprosjektet: «Obligating life through treatment: Exploring the significance of relational qualities in psychotherapy when the client is suicidal» er nå inne. 20 terapiforløp er fulgt opp over ett år med kvalitative og kvantitative mål. Midtveisevaluering ved psykologisk institutt er gjennomført og noe av materialet ble presentert på IASP, verdenskongressen i suicidologi i Oslo. Tre konkrete artikler er planlagt fra materialet.

13 Sykehuset Østfold HF: «Kvalifiseringsprogrammet i selvmordsrisikovurdering for akutteam» er gjennomført med både undervisning og gjennomgang av innsendte selvmordsrisikovurderinger. I tillegg er det gjennomført undervisning med tema «Egne reaksjoner i møte med suicidalitet og selvmord» og to kurs i «Suicidologi og vurdering av selvmordsfare». Det er også undervist i temaet overføring og motoverføring i møte med selvmord og suicidalitet, på psykiatrisk akuttavdeling. Spesialrådgiver er i ferd med å planlegge dagsseminar våren I løpet av året ble det foretatt vurdering av 15 journaler fra tre av fem avdelinger (akuttpsykiatri, barneog ungdomspsykiatri, rus, intermediær, distriktspsykiatrisk poliklinikk). Sammen med kvalifiseringsprogrammet for akutteam, har dette vært det store satsningsområdet i Internrevisjon ved sykehuset ble avsluttet i løpet av november. Det er satt i gang et pilotprosjekt på DPS Døgn Fredrikstad om utskriving av pasienter hvor det har vært perspektivforskjeller mellom miljøpersonalet og behandler. Utover dette har spesialrådgiver deltatt i ankeutvalget for spesialistsaker i Norsk Psykologforening OUS HF, Ullevål: Det utføres jevnlig tilsyn av pasienter som innlegges etter villet egenskade. En del av tilsynet innebærer å fortløpende gjøre vurderinger om pasienten skal overflyttes fra somatisk avdeling til psykiatrisk avdeling eller utskrives med oppfølging fra eksempelvis fastlege. Det arbeides også videre med dokumentasjon i sykepleierjournal i forhold til denne pasientgruppen. Her er det fokus på hvilke tiltak som skal bidra til å trygge overflytting/utskriving for pasient. Det er undervist for gruppen leger i spesialisering om den selvmordstruede pasienten. Det er også undervist for sykepleiere ved akuttmedisinsk avdeling om den selvmordstruede pasienten i en akutt fase. Det er også utvekslet kunnskap mellom sykepleiere ved akuttpsykiatrisk avdeling og somatisk avdeling i håndtering av den akutte selvmordstruede pasienten. Undervisningssykepleier fra akuttpsykiatrisk avdeling var ansvarlig for undervisningen. I oktober var det oppstart av en europeisk studie i forhold til rus og innleggelser på sykehus. Dette er en kartleggingsstudie som ser på medikamentbruk og komplikasjoner/skader. Spesialrådgiver deltar i arbeidet sammen med leger ved akuttmedisinsk avdeling. Planlegging av ukesseminar for sykepleiere ved akutt/intensivavdelinger med tema akutte situasjoner og oppfølging av pårørende er under planlegging. Ved OUS HF Ullevål Akuttmedisinsk avdeling pågår for tiden tre doktorgradsprosjekter. Et av prosjektene er en intervensjonsstudie/rct med oppfølging av pasienter etter selvpåført forgiftning. Her er datainnsamlingen fullført. De to andre prosjektene, studie av selvmordsforsøk med traumatiske metoder og selvmordsstatistikkens pålitelighet i Skandinavia er i sluttfasen av datainnsamlingen. Ved avdelingen er det nå tilknyttet en forsker som blant annet følger opp suicidale pasienter ved Oslo Legevakt. 8.2 Prosjekt Tryggere Traumeterapeuter (TT) Med «Tryggere Traumeterapeuter» (heretter kalt TT), har RVTS Øst i de siste seks årene drevet systematisk kompetanseutvikling innen HFene i region øst. Helt sentralt i dette tilbudet står prinsippet om driftsintegrert tilnærming. Dette innebærer at vårt program tilbys kostnadsfritt, under forutsetning av at ledelsen ved det aktuelle HFet forplikter seg til å tilrettelegge for implementering av den traumefokuserte kunnskapen. Partene signerer avtale som omhandler målformuleringer og ansvarsfordeling. RVTS Øst understreker på denne måten fagutvikling og organisasjonsutvikling som to sider av samme sak.

14 14 «Trinn 1» av TT-programmet, består av følgende komponenter: a) syv heldags plenumsundervisninger, b) seks workshop-ganger og c) fem «Tilstedeværelsesdager». I tillegg arrangeres hver høst 2 x todagers «Traume ABC-kurs». Disse kursene har fokus på hhv de som arbeider med barn og unge, og de som arbeider med voksne pasienter. Opplegget sikrer at nyansatte og andre som opprinnelig ikke kunne delta får tilgang til den pågående kompetanseutviklingen på eget arbeidssted. Plenumsundervisningen i «Trinn 1» er godkjent av Norsk Psykologforening som 42 timers vedlikeholdsaktivitet, og av Norsk Sykepleieforbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie, totalt 42 timer. I tillegg tilbyr vi TT Fordypningskurs (trinn 2) til tidligere deltakere fra «Trinn 1» og ABC-kurs for ansatte som tidligere, av forskjellige årsaker, ikke har deltatt på trinn 1. Eksplisitt mål for disse kursene er å motivere fagfolkene til å komme mer i gang med traumearbeidet i sin sammenheng på sitt arbeidssted. Vi vet det er en terskel med hensyn til å begynne å bruke det man har lært. Derfor har vi i fordypningen et særlig fokus på praktiske hands-on demonstrasjoner, øvelser og trening i bruk av de metodene vi formidler. Fordypningskursene ledes av en spesialrådgiver ved RVTS Øst, i samarbeid med en traumefaglig ressursperson ved et av de HF hvor vi tidligere har undervist. Dette fungerer godt både i forhold til fagutvikling og nettverksbygging, både deltakerne imellom og mellom RVTS Øst og det enkelte HF. I høst har vi arbeidet med planlegging av ytterligere systematisk videreutvikling av traumekompetansen innen de helseforetak som nå har gjennomgått TT-utdanningens «Trinn 1» og «Trinn 2». Målsetningen er å bidra aktivt overfor spesialisthelsetjenesten, ved å styrke implementering av den traumefokuserte kompetansen som store deler av organisasjonen nå sitter inne med. Vår erfaring er at et tilbud med spisset traumefokusert veiledning er nødvendig for den videre kompetanseutviklingen av traumefeltet. På bakgrunn av dette vil vi starte opp seks veiledningsgrupper à 12 deltakere. Disse er valgt ut av sine ledere på bakgrunn av tydelig faglig engasjement, dyktighet og ikke minst interesse for å drive fagutvikling ved egen enhet. Den enkelte gruppe vil ha to faste veiledere (fra RVTS Øst og samarbeidspartnere), og skal møtes fire ganger årlig over to år Sykehuset Innlandet HF: Den traumefaglige nettverksgruppa ved Sykehuset Innlandet består av 25 fagfolk fra de ulike avdelingene ved HFets psykiatriske divisjon. Gruppen driver organisert veiledning av kollegaer, og undervisning og kompetansebygging innen traumefeltet i sin region. I tillegg deltar et stort antall fagpersoner ved Innlandet HF på de ulike TT Fordypningskurs (TT «Trinn 2»). Ansatte fra Sykehuset Innlandet bidrar også regelmessig som undervisere ved våre TT-programmer når disse avholdes andre steder i regionen. Prosessen med bedre forankring og mandat følges opp både fra Sykehuset Innlandet og fra RVTS Øst sin side. Grunnet den store aktiviteteten til den traumefaglige nettverksgruppen ved Innlandet, har vi ønsket å tilby noe ekstra for fagfolkene der. Utover satsningen med to års veiledning ved henholdsvis Gjøvik og Hamar DPS, har vi organisert og nylig startet opp et utvidet traumefaglig kompetansetiltak overfor Poliklinikken ved DPS Gjøvik. Dette samarbeidet kom i gang etter initiativ fra leder ved poliklinikken der. Et toårig EMDR 5 -kurs for en gruppe på 24 fagpersoner ved poliklinikken er allerede igang. RVTS Øst har bidratt med å tilrettelegge tilbudet og vi ser på det som en viktig motivasjon for å gi et ekstra løft til den positive traumefokuserte fagutviklingen. Deltakerne på EMDR-kurset har skriftlig forpliktet seg til å følge opp gjennom hele kursperioden og gi kurset full prioritet. I tillegg har deltakerne forpliktet seg overfor RVTS Øst til å skriftliggjøre egne kliniske erfaringer med bruk av EMDR i pasientarbeidet Oslo Universitetssykehus, OUS HF, Ullevål: Et større antall ansatte følger opp TT «Trinn 1» ved å delta på TT fordypningskurs. Søndre Oslo DPS er langt fremme i forhold til å holde i videreutvikling av den traumefaglige kompetansen og vi samarbeider tett med de for å se på hvordan kompetansen kan drives videre i 5 Eye Movement Desensitization and Reprocessing

15 15 egen organisasjon. Vi følger det traumefokuserte utviklingsarbeidet med stor interesse, ikke minst nå når vi har startet opp prosjekt «Tryggere Traumekompetanse i førstelinjen» i bydel Østensjø (se pkt 10.1). Allerede i planleggingsfasen har Søndre Oslo DPS vært aktive med hensyn til å stille seg til disposisjon for traumefokusert undervisning og andre former for samarbeid med førstelinjen i DPSets opptaksområde. For å støtte og initiere til videre traumefokusert fagutvikling ved DPSet, er Søndre Oslo valgt ut til å være ett av seks fagmiljø hvor vi går inn med systematisk veiledning gjennom RVTS Øst sitt «Tryggere Traumeterapeuter»-program i en toårsperiode framover. BUP'ene innen OUS er også prioritert for samme type tilbud Lovisenberg sykehus: TT «Trinn 1» ved Lovisenberg sykehus ble avsluttet for snart to år siden. Tidligere deltakere er nå invitert inn og deltar på fordypningskursene i TT-programmet. Ledergruppa vil se nærmere på hvordan den videre kompetanseutviklingen skal organiseres. Status for dette arbeidet avventes Sykehuset Østfold HF: «TT Trinn 1» ble avsluttet for et drøyt år siden. Gjennomføringen av undervisningen med plenum og workshop-grupper var preget av svært engasjerte og aktive deltakere. Ved Sykehuset Østfold har også klinikkdirektøren og lederstaben vært aktivt deltakende i gjennomføring av kompetanseutviklingsprogrammet. Vi ser tydelig at lederengasjementet gir inspirasjon i faggruppene. Å finne fram til en godt fungerende form på videreutvikling av den nye kompetansen er nå et uttalt mål i både ledergruppen og blant fagfolkene i sykehuset. I møte med divisjonsledelsen på slutten av året var temaet bedre avklaring og konkretisering av retningslinjer og planer for den videre implementeringen av traumekompetansen ved foretaket Akershus Universitetssykehus HF, Ahus: TT-programmets «Trinn 1» startet opp i februar med 300 deltakere. 150 av disse deltok i seks ulike workshop. Kompetanseutviklingen ble avsluttet i løpet av høsten. På totalevalueringen av programmet svarte nærmere 90% av deltakerne at kurset hadde vært «nyttig» eller «svært nyttig» for det kliniske arbeidet. Samarbeidet med Ahus har for øvrig hatt et særskilt fokus på ansatte fra BUP-systemet. Det var derfor gledelig å konstatere at rundt 1/3 av deltakerne kom derfra. I tillegg har vi ved TT Ahus hatt en ekstra oppmerksomhet rettet mot divisjonens ledergruppe. Det er gjennomført flere møter og seminardager med en større gruppe ledere (30-40 personer) med fokus på organisering av TT. Vi har som målsetning å videreutvikle dette gode samarbeidet, for å bidra til å sikre ønsket implementering av den nye kompetansen. DPS Follo er valgt ut som det femte fagmiljø som for en toårsperiode framover får systematisk veiledning gjennom «Tryggere Traumeterapeuter»-programmet. Første veiledningsmøte er under planlegging, og skal avholdes på nyåret. Den sjette og siste spisskompetanse-veiledningsgruppa vil bestå av 12 av fagfolkene ved ABUP, som en ekstra støtte til det viktige traumefokuserte arbeidet som BUP-ene nå skal utvikle ABC-traumekurs for arbeid med voksne og ABC-traumekurs for arbeid med barn: «Traume ABC-kurs for arbeid med voksne» ble avholdt over to dager i september med nærmere 200 deltakere. I oktober ble tilsvarende kurs for arbeid med barn og unge arrangert, med ca 125 deltakere. Planlegging av vårens kurs er ferdig, og utsending av invitasjoner er gjennomført. Som tidligere er det stor interesse for kursene. Vi opplevde for første gang siden vi startet opp med ABC-kursene at også barnekurset ble fulltegnet. Det økte fokuset på barn og unge synes vi er ekstra gledelig. På grunn av økende pågang til disse todagers kursene vil det bli avholdt flere «Traume ABC kurs» i 2014 enn tidligere år TT fordypningskurs Vi har gjennomført seks fordypningskurs i Det har vært god opplsutning på alle kursene. Temaene har vært: «Kartlegging og diagnostisering» (vår og høst), «Stabilisering i grupper», «IRRT en bearbeidingsmetode som virker» (vår og høst) og «Traumearbeid i et flerkulturelt perspektiv». Kursene er populære og vi har fått svært gode evalueringer på årets kurs. Mellom 60 og130 fagfolk

16 16 har deltatt på de ulike kursene. En gjennomgående tilbakemelding er at fordypningskursene har stor klinisk relevans. Invitasjoner til vårens fordypningskurs er nå sendt ut. Vårens temaer er: Arbeid med særlig utfordrende saker, IRRT - en traumefokusert metode som virker, Stabilisering i gruppe, samt et kurs med barnefaglig fokus. Fordypningskursene går over 1-2 dager, og avholdes 6-7 ganger årlig med forskjellige relevante temaer Forum for konsultasjon og veiledning: RVTS Øst har siden 2010 arrangert konsultasjon- og veiledningsforum for behandlere i regionen som arbeider med traumatiserte. Forumet ble etablert for å imøtekomme behovet for veiledning/konsultasjon på traumerelaterte kliniske problemstillinger hos behandlere som har deltatt på RVTS Østs kompetansehevingstiltak. I forumet presenterer deltakerne utfordringer og muligheter fra lokalt arbeid, for så å motta konsultasjon-/veiledning i gruppe. Det har i år vært avholdt ti halvdagssamlinger med ulikt innhold. Vi har hatt ca 25 faste deltakere som har deltatt på de forskjellige samlingene. I og med at forumet har vært et åpent tilbud der deltakerne fortløpende vurderer sitt behov for deltakelse, har det vært stor variasjon på hvem som har deltatt. Deltakerne er fra helseforetak i region øst, ansatte ved rusinstitusjoner samt ansatte i kommunal helsetjeneste og voksenopplæring. Spesialrådgiver har vært ansvarlig for å styre refleksjonene i gruppa. Noen eksempler på problemstillinger drøftet i forumet: Hvordan bruke DES i utredningsarbeidet? Diagnostiske drøftinger; psykose og/eller dissosiasjon? Stabiliseringsarbeid med klienter i abstinens. Hvordan gå videre i behandlingen; er klienten klar for bearbeiding? Forståelse av fragmentering hos klienter med kompleks PTSD. Hvordan håndtere faglige uenigheter på avdelingen vedrørende dissosiasjon? Sekundærtraumatisering; hvordan legge fra meg klientens historier? Grensesetting; hvordan håndtere at klienten ringer på min private telefon med suicidale tanker? Tips om steder med traumekompetanse som jeg kan viderehenvise klienten til. En sentral tilbakemelding er at deltakerne opplever det som veldig nyttig å få konsultasjon/veiledning på utfordrende traumeproblemstillinger. På denne måten får de et bedre utgangspunkt til å tilby sine klienter optimal behandling. Gjennom å samle ressurspersoner fra hele regionen har også forumet en nettverksbyggenede effekt. Man får anledning til å bli inspirert men også inspirere andre. Datoer for vårsemesteret 2014 er fastsatt, og forumet planlegges videreført høsten BARNE- OG FAMILIEVERN 9.1 Prosjekt: Traumesensitivt familievern og Traumesensitivt statlig barnevern RVTS Øst har over tid arbeidet for å utvikle samarbeidet med Bufetat, region Øst. Vi er derfor svært fornøyd med å ha undertegnet forpliktende avtaler om kompetanseutvikling innen henholdsvis familievernet og statlig barnevern. Utviklingen av programmene for Bufetat har foregått i nært samarbeid mellom representanter fra RVTS Øst og Bufetat Statlig barnevern Mange barn og unge som mottar hjelp gjennom Bufetat har blitt utsatt for vold, overgrep og/eller omsorgssvikt. Som hjelper er det viktig å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om traumer for å kunne møte de berørte på en trygg og hensiktsmessig måte.

17 17 For å sikre dette har RVTS Øst, sammen med Bufetat, utviklet et omfattende kompetanseutviklingsprogram «Traumesensitivt barnevern», der RVTS Øst er faglig ansvarlig. Formålet med kompetanseutviklingsprogrammet er at de ansatte skal bli bedre til å avdekke, kartlegge, forstå og ikke minst arbeide med barn og unge som har opplevd potensielt traumatiserende hendelser. Målgruppen er ansatte ved akuttinstitusjoner og beredskapshjem. Undervisningen startet opp høsten 2012 som det første omfattende kompetansehevingsprogram rettet mot Bufetat fra RVTS Øst sin side. Ca 200 personer deltok på undervisningen over fem plenumsdager. I tillegg deltok ca halvparten av deltakerne på fire workshopdager. Det ble også gjennomført en egen kompetanseutvikling for ledelsen, med fokus på implementering av ny kunnskap i egen organisasjon. Våren 2013 ble grunnutdannelsen for akuttinstitusjoner gjennomført. Den skriftlige evalueringen etter gjennomført kompetanseutvikling viser at deltagerne opplevde stor praktisk nytte av undervisningen. I kartleggingen som er gjennomført før og etter undervisningen ser vi en betraktelig økning i kunnskap om traumer hos barn. Deltagerne formidler mer forståelse og nysgjerrighet for hvorfor barna reagerer som de gjør. Det formidles at de ansatte har fått flere verktøy i det daglige arbeidet med barna. Flere deltagere formidler at arbeidet med barna har fått en dreining fra å «kontrollere barn», til å i større grad hjelpe barn med «å regulere seg». På siste samling i mai utfordret vi deltakerne til å komme med betraktninger fra sin arbeidsdag før og etter kursdeltakelsen. Tre ansatte ved en akuttinstitusjon tok utfordringen og presenterte, i plenum, noen av sine erfaringer (utdrag fra artikkel på «Der vi før møtte aggressiv ungdom med kontroll, er vi nå flinkere til å holde roen og hjelpe den unge til å roe seg ned, sier de. Alle tre er enige om at det å spørre og bistå ungdommene med å sette ord på det vonde de har opplevd har vært til god hjelp. På denne måten har de fått en helt annen mulighet til å hjelpe ungdommene i den første vanskelige perioden. Ved hvert eneste inntak tar vi nå på oss traumeblikket. Allerede før inntak har vi skaffet oss forhistorien til ungdommene. Når de så ankommer er vi opptatt av å bli godt kjent med dem, slik at vi vet mer om hva som kan være triggere. På denne måten får vi et godt bilde over situasjonen og dermed er vi i stand til å håndtere dem på en best mulig måte.» Som en del av dette prosjektet har spesialrådgiver skrevet en artikkel der hovedelementene fra «Traumesensitivt barnevern»er oppsummert. Artikkelen er også tilgjengelig på RVTS Øst sin hjemmeside. Høsten 2013 startet vi opp en ny grunnutdannelse, tilsvarende ovennevnte, for alle omsorgsinstitusjonene i regionen. Programmet går over ni dager, fem plenumsdager og fire fordypningsdager. Totalt deltar 180 i plenum og halvparten av disse er med i fordypningene. Det har vært stor pågang internt i Bufetat for å sikre seg plass. Det er også gjennomført et to-dagers program for ledelsen med fokus på implementering av ny kunnskap i organisasjonen. I løpet av året har vi vært i dialog med Bufdir om de nye faglige standardene for akuttarbeid. Spesialrådgiver holdt blant annet et faginnlegg på en samling i forbindelse med utprøvingen av de nye standardene. Lederne ved akuttavdelingene har arbeidet spesielt med å integrere traumekompetansen i utøvelsen av de nye faglige standardene. RVTS Øst er også involvert i den nasjonale satsningen på programmet «Handlekraft» som nå implementeres i de ulike regionene. Vi har deltatt på planleggingsmøter og har vært en aktiv pådriver for å få til en hensiktsmessig kopling mellom «Handlekraft» og «Traumesensitivt barnevern». Sammen med Bufetat har vi utarbeidet en oppfølgingsstruktur for å vedlikeholde og videreutvikle traumekompetansen. Dette innebærer at RVTS Øst årlig skal holde innføringskurs for nyansatte, samt minimum ett årlig fordypningskurs. Høsten 2013 ble det gjennomført VIVAT-kurs for ansatte i

18 18 akuttinstitusjonene. Vi har også bistått beredskaps- og familiesenterene med videreutvikling av kartleggingsverktøy. Det er avholdt to fagdager for fosterhjem, med tilsammen 250 deltagere. Videre har vi bistått med direkte konsultasjoner og veiledning i komplekse saker. Spesielt om fagutvikling: I 2013 har vi hatt særlig fokus på å videreutvikle vår faglige kompetanse når det gjelder barn med kompleks traumeproblematikk. To av spesialrådgiverne har deltatt på et undervisningsprogram i regi av Child Trauma Institute i USA, ledet av Bruce Perry. Perry regnes for å være en av verdens fremste teoretikere innen traumefeltet. Vi er også med i det nasjonale fagnettverket «KAKTUS». KAKTUS- gruppen samarbeider om utvikling/revidering av eksisterende verktøy og er i gang med å oversette relevante internasjonale verktøy. Det etableres for tiden en egen nettside som er med på å synliggjøre det norske arbeidet i en internasjonal sammenheng. I samarbeid med RVTS Sør og RVTS Vest har vi etablert den første gruppen med norske fagfolk som får opplæring i Nevrosekvensiell tilnærming (NMT) i regi av Child Trauma Institute i USA. NMT gir opplæring og tilgang til et kartleggingsinstrument som brukes til å undersøke barns funksjon. Instrumentet indikerer hvilke tiltak som er hensiktsmessig ut i fra barnets funksjonsvansker. RVTS Sør har den formelle kontakten med NMT og den nasjonale koordineringen. Tre spesialrådgivere er i gang med å utdanne seg i NMT. Vi har også etablert et tett og forpliktende samarbeid med Vestre Viken for å teste ut instrumentet i klinisk sammenheng. RVTS Øst tilrettelegger for utdannelsen for fire klinikere fra Vestre Viken. Vi har rekruttert totalt 26 fagpersoner fra vår region som vil være med på å pilotere tilnærmingen i ulike sammenhenger. Fagpersonene kommer fra Bufetat, spesialisthelsetjenesten, Alternativ til Vold og sakkyndige psykologer. RVTS Øst vil koordinere utdanningen i vår region, samt vurdere nytteverdien av instrumentet i forhold til eventuell videre implementering. For øvrig foregår det for tiden mye spennende og innovativ fagutvikling, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt som kan bidra til videre fagutvikling og kompetanseheving, både når det gjelder forståelse, utvikling av nye verktøy og samordning av hjelpetiltak for barn med kompleks traumeproblematikk Familievern En stor del av de som er i kontakt med familievernet står i risiko for utvikling av traumerelaterte plager etter å ha blitt utsatt for vold, overgrep eller skremmende hendelser. Det kan handle om hendelser innen familien, eller ytre trusler. Selv om potensielt traumatiserende hendelser bare rammer ett familiemedlem direkte, kan hele familiesystemet bli berørt. Tidlig avdekking av traumerelatert problematikk er viktig, da oppfølgingstilbudet ofte er tidsavgrenset. Som hjelper er det nødvendig å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om traumer for å kunne møte de hjelpetrengende på en trygg og hensiktsmessig måte. Kunnskap om traumer, traumerelaterte lidelser og komorbide tilstander er viktig for valg av behandlingstilnærming og viderehenvisning til psykisk helsevern. Det å leve i fare over tid kan få alvorlige psykiske og nevrobiologiske konsekvenser for voksne og spesielt barn. Behandlere må derfor ha kunnskap om hvordan kartlegge traumerelaterte vansker samt betydningen av tidlig intervensjon. For å sikre at familievernkontorenes ansatte har nok kompetanse til å møte traumatiserte mennesker, har RVTS Øst, i samarbeid med Bufetat, utviklet et fire dagers kompetanseutviklingsprogram «Traumesensitivt Familievern». Gjennom programmet skal kursdeltagerne øke sin kompetanse hva gjelder refererte faglige problemstillinger. Programmet har en praksisnær profil. RVTS Øst er faglig ansvarlig, men vi vil også benytte oss av den ekspertisen som allerede finnes innen familievernet. I tillegg til plenumsundervisning skal et begrenset antall deltakere delta i workshops over fire ganger. Undervisningen startet opp høsten 2012 og vil pågå til og med høsten Kontakthyppigheten vil variere i løpet av tidsperioden. Plenumsundervisning og mindre workshopgrupper, over tid, er valgt for å legge til rette for en god implementering av ny kunnskap hos hver enkelt behandler og i organisasjonen som helhet. Gjennom inkludering av ledelsen, både i plenumsundervisning og i workshopstruktur, ønsker vi å bidra til etablering av felles faglig forståelse på hvert enkelt familievernkontor.

19 19 I løpet av 2013 ble det gjennomført fire plenumsundervisninger for 150 ansatte ved alle familievernkontor i region øst. I tillegg ble det avholdt ni workshopsamlinger hvor ca 1/3 av deltakerne fra plenum deltok. Kompetanseutviklingen ble avsluttet i løpet av høsten. Gjennom kompetanseutviklingsprogrammet har deltakerne fått mer kunnskap om symptomatologi og funksjonsutfordringer ved både enkle og mer komplekse traumeforløp. Den nyeste forskningen er presentert og det er undervist i stabilisering av over- eller underaktiverte enkeltpersoner eller familiesystem. For å sikre god kunnskap om hvordan man kan ivareta berørte etter kriser og katastrofer på en hensiktsmessig måte, ble det gjennomført en egen undervisningsdag med dette som tema. Her fikk deltakerne blant annet anledning til å høre historien til noen av de pårørende fra Utøya-tragedien. Deltakerne fikk også presentert hvilke utfordringer innsatspersonell/fn/nato-veteraner, og deres familier, kan oppleve etter hjemkomst. I tillegg til dette har deltakerne fått kunnskap om triggerkartlegging og hvordan bearbeide traumer og etablere narrativ. Traumespesifikke utfordringer knyttet til barn og ungdom er også gjennomgått. Øvrige relaterte tema har vært sorg, selvmord og familievold. Tilbakemeldingene har vært gode og det er gledelig å se at kursdeltagerne har opplevd innholdet som relevant i forhold til eget arbeid. Vi ser en klar tendens til at deltagerne verdsetter de faglige bidragene veldig ulikt. En forklaring på dette kan være stor variasjon i erfaring og faglig kompetanse blant deltakerne. I workshopene var de fleste familievernkontorene representert. Aktuelle kliniske problemstillinger, ferdighetstrening og utdypning av teori var sentrale tema på samlingene. Tilbakemeldingene etter avsluttet workshopstruktur har også vært positive. Flere har rapportert høy læringseffekt. Workshopdeltakerne har gjennom sin deltakelse forpliktet seg til å holde seg faglig oppdatert fremover. I tillegg har de et særlig ansvar for å bidra til fokus på videre fagimplementering ved lokal arbeidsplass. Et begrenset antall av deltakerne fikk anledning til å delta på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare, (VIVAT). Gjennom dette kurset fikk deltagerne en innføring i hvordan avdekke og gi førstehjelp til mennesker i selvmordsfare. Det er i løpet av prosjektperioden gjennomført regelmessige samtaler med ledelsen og arbeidsgruppen, bestående av ledere fra ulike familievernkontor. En slik dialog har vært viktig for å fortløpende påse at kunnskapen som formidles er praksisnær og anvendelig. For å sikre at dette kunnskapsløftet skal få en vedvarende effekt samt at ytterligere fagimplementering skal finne sted, er en fremtidig oppfølgingsstruktur utarbeidet. Et av målene er at ansatte ved familievernkontorene i region øst fortløpende skal få tilbud om enkeltstående kurs i regi av RVTS Øst. Det er også planlagt ny workshopstruktur der en gruppe utvalgte ansatte vil få mulighet til å følge åtte samlinger fordelt over en toårsperiode. RVTS Øst vil også tilby fortløpende veiledning/konsultasjon ved behov. 9.2 Kommunalt barnevern Vi har inngått samarbeidsavtale med kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum samt barnevernvakta i Midt-Hedmark og Fagertun Norsk Folkehjelps hybelhus om kompetanseheving av ansatte på barnevernskontor og ved barnevernsvakta. Opplæringen baserer seg på opplegget i «Traumesensitivt barnevern» og vil bli tilpasset det kommunale barnevernet. Opplæringen startet høsten 2013, med to plenumssamlinger. Det er totalt 170 deltakere i plenumsundervisningen. I tillegg avholdes det to fordypningsgrupper hvor ca 40 av deltakerne fra plenum deltar. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger etter hver plenumsgang og deltakerne er også godt fornøyd med programmet.

20 20 I tillegg til kompetanseutviklingen er det gjennomført en halvdagssamling for alle lederne som har ansatte med i programmet. I forkant av denne samlingen sendte vi ut en spørreundersøkelse hvor vi etterspurte ledernes forståelse av sitt ansvar, sin rolle og sine handlinger i implementering av ny kunnskap. 10. KOMMUNALE/STATLIGE TJENESTER 10.1 Prosjekt: Tryggere traumekompetanse, bydel Østensjø Vi har inngått samarbeid med Bydel Østensjø om gjennomføring av kompetanseutviklingsprogrammet «Tryggere traumekompetanse». Hovedmålsettingen med programmet er å gi de ansatte fra alle tjenestesteder mer kompetanse og trygghet i møte med traumatiserte samt øke kompetansen om forebygging av selvmord. Det er etablert en arbeidsgruppe hos RVTS Øst som samarbeider med representanter fra bydelen om utviklingen av programmet. Tiltaket er forankret i bydelsdirektørens ledergruppe. Programmet går over fem dager og ca halvparten av de 250 deltagerne deltar i tillegg på fire dagers workshop. Tema for plenumsundervisningen er: Dag 1: Kriser og katastrofer. Utvikling av traumerelaterte plager, forståelse av traumebegrepet hos voksne og barn Dag 2: Hjelp som nytter, det kommunale arbeidet. Regulering av psykiske symptomer Dag 3: Hvordan finner vi de som sliter, hvordan få barn i tale. Hvordan komme i kontakt kartlegging av ressurser, tørre å spørre og tro på det en ser Dag 4: Vold i nære relasjoner, handlingskompetansen i bydelen Dag 5: Kultursensitiv omsorg, arbeid med barn/voksne fra forskjellige kulturer. Selvmordsforebygging, krisearbeid, når hjelperen er verktøyet, hvordan stå trygt i vanskelige saker Kompetansemål for opplæringen er: 1. Alle skal ha en grunnleggende forståelse om utvikling av traumelidelser 2. Alle skal ha lært noe om alliansebygging med mennesker som har mistet tillit og trygghet 3. Alle skal ha lært seg en måte å spørre brukeren om vanskelige erfaringer som vold, overgrep, omsorgssvikt, evt. Krigs- og torturerfaringer, og ha en aktiv stil i arbeidet med å avdekke symptomer og potensielt traumatiske påkjenninger 4. Alle fagpersoner skal kunne bruke minst tre ferdigheter for å holde brukeren i «toleransevinduet» 5. Alle skal ha en kompetanse om hvordan man tilrettelegger tiltak i kommunen/bydelen for innbyggere med vansker, og hvordan etablere en god hverdag for dem 6. Alle skal ha kjennskap til tre metoder om egenomsorg ved arbeid med grusomme virkeligheter 7. Etablere et godt samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Et utvalg av deltakerne vil etter hvert få tilbud om å delta på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT), se pkt 10.8 og RVTS Øst eget kurs «Kriser, traumer og sorg», se pkt 10.2 Utover nevnte kompetanseutvikling er det også avtalt et eget lederstøtteprogram. Gjennom dette programmet håper vi å bidra til en mer systematisk implementering og videre oppfølging av ny kunnskap i organisasjonen. Kunnskapsmål for ledelsen: 1. Tilrettelegge for deltagelse i kurset 2. Tilrettelegge for ansatte for å ta i bruk kompetansen 3. Legge forhold til rette slik at ansatte kan tilrettelegge for en bedre hverdag for innbyggere med spesielle behov 4. Ha mål i handlingsplanen I vårt økte fokus på førstelinjetjenesten i kommunene vil vi bruke Østensjøprosjektet som et pilotprosjekt. Vi vil blant annet se nærmere på om dette er en hensiktismessig måte å drive kunnskapsutvikling i en hel bydel/kommune på. Vi har derfor igangsatt et eget prosjekt for å se om deltakerne gjennom undervisningen når de kunnskapsmålene som er satt, uavhengig av hvilket

Å R S R A P P O R T 2013 S A M M E N D R A G

Å R S R A P P O R T 2013 S A M M E N D R A G ÅRSRAPPORT 2013 S A M M E N D R A G Hilsen fra senterleder 1 I 2013 har vi hatt 23 335 1 deltakere på våre kompetanseutviklingsprogram. Dette er en økning på vel 2 000 sammenlignet med 2012. Dette viser

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2012 S A M M E N D R A G

Å R S R A P P O R T 2012 S A M M E N D R A G ÅRSRAPPORT 2012 S A M M E N D R A G Hilsen fra senterleder 1 I 2012 har 21.252 1 deltatt i våre kompetanseutviklingsprogram. Deltakerantallet og en høy etterspørsel etter våre tjenester viser at tjenesteapparatet

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør Strategiplan 2011-2014 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør RVTS Sør har som oppgave å bidra til at vold og psykiske traumer forebygges og avdekkes, at ofre beskyttes

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

DPS Groruddalen. Side 1 av 6. Behandlet og godkjent av Dato Merknad 12.06.2014. Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune

DPS Groruddalen. Side 1 av 6. Behandlet og godkjent av Dato Merknad 12.06.2014. Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen

Detaljer

HILSEN FRA SENTERLEDER... 5 ORGANISERING OG TILKNYTNING... 7 REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF MFL)...

HILSEN FRA SENTERLEDER... 5 ORGANISERING OG TILKNYTNING... 7 REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF MFL)... 2 3 HILSEN FRA SENTERLEDER... 5 ORGANISERING OG TILKNYTNING... 7 REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF MFL)... 8 3.1 SAMARBEID MED NSSF, NKVTS, NAKMI... 8 3.2 RVTS LEDERMØTER...

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer

FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer RVTS Midt Statusrapport januar 2015 1. Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ga i mars 2010 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: Styret tar status om organisering, ledelse, kompetanse og ressurser i

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Side 1 av 5. Behandlet og godkjent av Dato Merknad. Samarbeidsforum Ahus og bydeler 12.6.2014

Side 1 av 5. Behandlet og godkjent av Dato Merknad. Samarbeidsforum Ahus og bydeler 12.6.2014 Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Strategisk handlingsplan

Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan 2009 2011 Perioden 2009 2011 Strategisk handlingsplan LEVE er en livssynsnøytral, frivillig organisasjon, og har siden stiftelsen i 1999 arbeidet for å sikre etterlatte ved selvmord

Detaljer

FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer

FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer RVTS Midt Statusrapport mai 2013 1. Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ga i mars 2010 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Intern samhandling somatikk og psykisk helse/rus Kongsberg. Nasjonalt topplederprogram. Mona Grindrud 03.04.13

Utviklingsprosjekt: Intern samhandling somatikk og psykisk helse/rus Kongsberg. Nasjonalt topplederprogram. Mona Grindrud 03.04.13 Utviklingsprosjekt: Intern samhandling somatikk og psykisk helse/rus Kongsberg Nasjonalt topplederprogram Mona Grindrud 03.04.13 Bakgrunn og problemstilling: Vestre Viken HF ble etablert 1. juli 2009.

Detaljer

Tiltak Ressurs Kostnad

Tiltak Ressurs Kostnad STYRING OG LEDELSE Mål: Sikre god styring av klinikk og faglighet i ledelse Tiltak Ressurs Kostnad Rapportering på og oppfølging av kvalitetsindikatorer Månedlig driftsrapportering til administrerende

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt)

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt) Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt) Ressurssentre om vold, traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RVTS) RVTS Nord RVTS Sør RVTS Øst RVTS Vest RVTS

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer