Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert

Transkript

1 U-NYTT Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert Malawis onde sirkel av sult Kystaksjonen får skr yt

2 Ny politisk kurs Regjeringen har staket ut en ny politisk kurs for Norges politikk overfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. Vi vil ikke påstå at det er Utviklingsfondets fortjeneste, men vi har absolutt vært med på laget som har drevet fram denne positive kursendringen. Utviklingsfondet var den første organisasjonen som reiste kravet om at Norge må trekke alle krav til utviklingsland i WTO-forhandlingene om liberalisering av handelen med tjenester. Vi synes det er forkastelig at Norge har stilt krav til Sør- Afrika om å åpne undervisningssektoren for fri internasjonal konkurranse, til Kenya om å liberalisere handel med miljøtjenester, til Angola om energitjenester osv. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil gjennomgå og revurdere alle krav Norge har stilt til u-land om liberalisering av tjenestesektoren i GATS-forhandlingene. Regjeringsplattformen har også med viktige formuleringer om at Norge skal ta større hensyn til utviklingslandenes interesser. Regjeringen vil sikre de fattige landene politisk handlingsrom til å drive en aktiv industripolitikk og beskytte egen matproduksjon. Også i forhold til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) varsler regjeringen en ny politikk. Den vil at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FNorganer. Et enda sterkere politisk signal er at norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering. Dette er en viktig kursendring, som sender et utvetydig politisk signal til Washington. Regjeringen har også slått fast at den vil arbeide for større åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF, og at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Også det er liflige toner i våre ører. Utviklingsfondet er en partipolitisk nøytral organisasjon. Vi tar stilling til politikken på de områdene som er viktig for våre Sør-partnere og fattige i utviklingsland. Det er grunnlaget for vår støtte til den kursendringen som den nye regjeringen har varslet. Det blir ikke lett for regjeringen å leve opp til målsettingene i regjeringserklæringen. De bryter i realiteten med hele fundamentet til WTO og Verdensbanken/ IMF. Norges WTO-krav om senking av toll for fisk og industrivarer i utviklingsland vil for eksempel være i konflikt med utviklingslandenes behov for å beskytte eget næringsliv. En bra regjeringserklæring er ingen garanti for at politikken endres i praksis. Kreftene mot en ny kurs vil være sterke, både i Norge og internasjonalt. Det skal sterk ryggrad og gode allianser til for å klare å stå i mot presset fra de mektigste landene i WTO og gå i mot politikken til IMF og Verdensbanken. Fortsatt press fra organisasjoner og enkeltpersoner er nødvendig for å sikre at regjeringens målsettinger blir fulgt i praksis. Utviklingsfondet givere og andre støttespillere gjør det mulig for oss å tale de fattiges sak, i tillegg til å støtte utviklingsprosjekter gjennom våre partnere i Sør. Vi håper derfor på god respons på julekampanjen, som burde ligge i postkassen rundt midten av desember. Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet Dette er fra øde Humla, Utviklingsfondets nye prosjektområde i Nepal. Foto: Tor Skudal/Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en frittstående miljø- og utviklingsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett: Forsidebildet er fra Worldbankification -rapporten. Illustrasjon ved Finn Graff.

3 Norsk utviklingspolitikk VERDENSBANKIFISERT Norge overvurderer sin egen mulighet til å påvirke Verdensbanken. Derimot påvirker Verdensbanken Norge: De siste årene har norsk utviklingspolitikk blitt stadig mer preget av Verdensbanken. Dette er ett av funnene i en ny rapport, skrevet av Utviklingsfondet og Ignis. Den nye regjeringen har signalisert en mer kritisk tilnærming til Verdensbanken. I sitt reviderte forslag til statsbudsjett, foreslår de å redusere bevilgningene til Verdensbanken noe. Rapporten er en bred gjennomgang av Norges forhold til Verdensbanken, og dokumenterer at det både er mulig og ønskelig å gjøre enda større endringer i norsk verdensbankpolitikk. Rapporten kan du laste ned på eller du kan bestille den ved å sende en e-post til christoffer@u-fondet.no. Superbank - The Movie Superbanken the movie er tittelen på en animasjonsfilm om Verdensbanken, laget av Utviklingsfondet og animasjonsfirmaet Varthom. Superbanken - the movie er basert på en sann historie, men tar seg noen humoristiske friheter. Filmen gir en innføring i hvilke konsekvenser Verdensbankens strukturtilpasningskrav kutt i offentlige utgifter, handelsliberalisering og eksportorientering kan ha for utviklingsland. Mens mesteparten av informasjonen om Verdensbanken og IMF er veldig teoretisk og tørr, er denne filmen et visuelt og morsomt alternativ. Filmen er en del av et eget nettsted med masse god informasjon om Verdensbanken. Her kan du finne det meste du måtte trenge å vite om Verdensbanken og Norges forhold til den. Se Elektronisk nyhetsbrev Den 10. oktober begynte Utviklingsfondet å sende ut et elektronisk nyhetsbrev. Innholdet er av samme type som i U-nytt, slik at du nå kan få oppdateringer hver måned om hva Utvikliingsfondet driver med. Dette betyr ikke at U-nytt er døden nær. E-brevet er i første omgang et supplement til U-nytt, men lesere av begge vil nok oppleve noe overlapp. Du kan melde deg på e-brevet på Kystaksjonen får skr yt Kystaksjonen får skryt i siste nummer av Bistandsaktuelt, et fagblad utgitt av Norad. Kystaksjonen er Utviklingsfondet hovedsatsing for de tsunamirammede på Sri Lanka, og gjennomføres i samarbeid med Naturvernforbundet. Grunnen til skrytet er at vår prioritering av å reparere gamle båter fremfor å bygge nye, har vist seg svært vellykket. Mens andre organisasjoner i stor grad har satset på nybygging, har Kystaksjonen bygd opp et nettverk av reparasjonsstasjoner langs kysten. Kystaksjonen er den største aktøren innen reparasjon av båter etter tsunamien på Sri Lanka. På enkle verksteder langs hele kysten går reparasjonen av tsunamiskadde fiskebåter raskt unna. Men innimellom de gamle skadde båtene, dukker det nå opp helt nye båter med hull og brister i skroget. Kystaksjonens koordinator, Gunnar Album, bekrefter at det er et stort problem at så mange av de nye båtene er av for dårlig kvalitet. Han sier flere verft ser ut til å ha tatt på seg for store oppdrag. De bygger fort og billig, og det er særlig skrogtykkelsen det går ut over, sier han. Sammen med A.J. Fishing, Kystaksjonens viktigste leverandør på Sri Lanka, og Green Movement of Sri Lanka, har Kystaksjonen reparert til sammen ca 2000 fiskefartøyer. I tillegg er det delt ut over 4000 garn.

4 Malawis onde sirkel av sult Mens Fredson Losi produserer 15 sekker med mais i et godt år, produserte han bare en eneste sekk i år. Han og familien har ikke vært mette siden juni. Det hjelper ikke at vi får en bra avling neste år, hvis vi allerede er døde. Fredson og kona Eletia er slitne. Dagene blir lange når man aldri vet hvordan man skal få mat på bordet. Årets høst var elendig. Bare en måned etter at innhøstingen var over i mai, var familiens maislager sørgelig tomt. Regnet uteble, og vi fikk ikke tak i gjødsel før helt på slutten av regntiden. Da var det allerede for sent å gjødsle, forklarer Fredson. I tillegg til at maishøsten var begredelig, ble både tobakksavlingen og peanøttavlingen bare en tredel av hva de er i et godt år. Med lave priser på tobakk, ble det lite ekstra penger å kjøpe mais for. Siden juli har vi jobbet hos andre bønder. Vi jobber på akkord, og hvis både jeg og kona holder på hele dagen, pleier vi å få utbetalt fem tallerkner med mais, forteller Fredson. Nøyer familien seg med ett måltid om dagen, holder maisen i to dager. På den måten kan vi jobbe på vår egen åker annenhver dag. Har vi ikke nok mais, jobber vi først for mat, deretter på vår egen jord, forklarer Eletia. Hun forteller at tolv timers arbeidsdag ikke er uvanlig, og at hun er bekymret for neste sesong. Å få en god avling krever hardt arbeid, men det er ikke lett å arbeide hardt når man er så sulten, sukker hun. Lange køer Magene til barna som har flokket seg rundt oss bekrefter oktobertallene fra landbruksdepartementet. Familien Losis situasjon er ikke enestående. Tallenes tale forteller at rundt halvparten av befolkningen i Ntcheu mangler mat. Andre deler av landet er enda hardere rammet. Lite regn og dårlig tilgang på gjødsel resulterte i dårlige avlinger over hele landet. Ifølge Verdens matvareprogram, trenger 4,5 millioner malawiere matvarehjelp. FN har bedt om 88 millioner dollar, og president Bingu wa Mutharika har motvillig erklært nasjonal krisetilstand. Høye maispriser på markedene er nok en indikator på den alvorlige situasjonen. Kjøpmenn tjener gode penger på den desperate situasjonen. Enkelte steder i sør er kiloprisen på mais oppe i over 40 kwacha (ca. 2 kroner). I offentlige utsalg ligger prisen fast på 17 kwacha per kilo, men tilbudet er begrenset. For at så mange som mulig skal få kjøpe for denne prisen er det innført rasjonering. Til sammenligning er en gjennomsnittlig dagslønn for en landarbeider i Malawi 65 kwacha. Fredson og Elitia Losi jobber på akkord hos andre bønder annenhver dag for å ha mulighet til å jobbe på egen jord. Da nøyer de seg med ett måltid om dagen. Foto: Camilla Mellemstrand/Utviklingsfondet. Subsidiert gjødsel Klok av skade, har Malawis regjering dette året satt i gang et program for salg av subsidiert gjødsel. De mest trengende får kjøpe gjødselen til en tredel av vanlig pris. Utenfor et av utsalgsstedene er det lange køer av folk som har fått tildelt kuponger. Emily Jaison har ikke råd til å kjøpe gjødsel selv om prisen er kraftig redusert. Hun har seks barn, en gammel mor, ingen mat og ingen penger. Siden maisen tok slutt i juli, har hun og de to eldste barna arbeidet for en bonde i nærheten. Et dagsverk gir en tallerken mais. Når maisen skal deles på åtte, blir det lite til hver. Kreftene er i ferd med å forsvinne. Forrige uke var jeg syk. Da fikk jeg mat selv om jeg ikke arbeidet. I dag har jeg jobbet uten betaling, for å betale tilbake Flere rapporter fra situasjonen i Malawi bekrefter at Utviklingsfondets langsiktige innsats har reddet mange fra sult. Mye av vårt arbeid har bidratt til at folk har begynt å dyrke andre vekster enn bare mais. Det viser seg at de som har vært helt avhengig av mais, i mange tilfeller gikk tom for mat allerede i september. Men de som har kassawa i tillegg, har mat i enda noen måneder i beste fall gjennom hele vinteren. det jeg fikk, sier Emily. Å planlegge neste sesong er nedprioritert. Først må hun finne ut hvordan hun og de seks barna skal få mat i dag. Fredson og Eletia har bestemt seg for at de skal kjøpe subsidiert gjødsel. De har leid ut et stykke jord, slik at de kan betale de 950 kwachaene som gjødselen koster. Det er bra at vi har fått subsidiert kunstgjødsel, men jeg ville heller hatt gratis mais. Da kunne jeg fått tilbake kreftene og arbeidet ordentlig på åkeren min, konkluderer Fredson. Han tenker seg om et lite øyeblikk. Det hjelper ikke at vi får en bra avling neste år, hvis vi allerede er døde. Camilla Mellemstrand er Utviklingsfondets fredskorpser i Malawi. camilla@u-fondet.no Utviklingsfondet er i dialog med partnere og undersøker hvordan vi kan være med og dekke behovet for akutt nødhjelp til de sultrammede. Selv om det ennå ikke er kommet inn penger nok til å dekke matbehovet de neste månedene, får vi indikasjoner fra våre partnere på at det er enda vanskeligere å skaffe midler til å forberede folk til neste sesong. Når folk er svekket av sult og kanskje uten såfrø, kan også neste avling bli dårlig.

5 Nepal: Vellykkede sparegrupper En norsk tusenlapp er ikke store årslønnen, heller ikke i Nepal. Men for Sumitra Ghimire er den verdifull: Det er første gang hun tjener penger selv! Ved hjelp av et lite lån, såfrø og gode råd har hun nå sin egen lille grønnsakshage. Sumitra bor med mannen Radha Krishna og sønnen Soras i Ilam helt øst i Nepal. Hun er én av 69 medlemmer i Eloe Multipurpose Cooperative. Dette ble etablert i 2001, som det første tiltak der alle de etniske gruppene i lokalsamfunnet gikk sammen om utviklingsstrategier. Lederen og fire av de sju i styringskomiteen er kvinner. Siden 2002 har de fått hjelp av Utviklingsfondets partner, Namsaling Community Development Centre, (NCDC) til å utvikle levekår og økonomi i lokalsamfunnet. Kooperativet kommer med ideer og forespørsler, og NCDC bidrar med råd og noe praktisk hjelp. Som et resultat av sparegruppene kunne sju av medlemmene slå seg sammen og kjøpe ekstra jord en liten spasertur unna hjemmene sine. Tidligere har de bare dyrket litt i egne hager, og dette gikk stort sett med til hjemmebruk. Husholdningsinntekter skaffet man seg ved sporadisk og usikkert lønnsarbeid, om ikke familien er blant de heldige som har fast jobb i det offentlige, eller familiemedlemmer som sender penger hjem til dem fra utlandet. Inntekt fra egen avling er mye hyggeligere, og gir en følelse av selvstendighet. Vi kvinner pleide å gå til markedet for å kjøpe grønnsaker. Nå drar vi dit for å selge, i tillegg til at familien har nok å spise, forteller Sumitra. Hun er også begeistret for det hun har lært av NCDC: Vi pleide å bruke kjemisk gjødsel og insektgift fra markedet. Nå lager vi giften Sumitra og familien sliter med å holde apekattene unna tomatene. Foto: Øyvind Eggen/Utviklingsfondet. Sumitra Ghimire tjener penger selv for første gang. Foto: Øyvind Eggen/Utviklingsfondet vår selv! Giften hun snakker om, er forskjellige insektmidler basert på råvarer som er tilgjengelig allerede. Oppskriften gis av NCDC tilpasset hver enkelt type avling og insektproblem. Det som ellers kjøpes i markedet, er dyre og giftige universalløsninger som i tillegg til å true bondens nettoinntekt, også kan true helsen. Selv om NCDC er forberedt på at slike økologiske metoder kan gi en produksjonsnedgang, har det ikke skjedd i dette tilfellet. Avlingene ser så langt ut til å bli like store, mens kostnadene er kraftig redusert. Problemer med apekatter Nå har jeg bare to problemer: Jeg håper at regnet kommer snart, så tomatene kan bli modne. Og jeg sliter med å holde apekattene unna, forteller hun og peker på en liten haug med steiner hun bruker til å kaste mot dem NCDC ser også problemet med apekatter, som er nærmest umulig å holde borte. De gir råd om å plante noen spesielle vekster som apekatter liker i nærheten, for å trekke dyrenes fokus vekk fra åkeren. Det hjelper kanskje litt, men vakthold er det eneste sikre. Men med en familie å ta vare på, og uten råd til å leie inn vakter, er det heller ikke en god løsning. Hun må nok forberede seg på å dele noen av tomatene med apene. Skaffer pengene selv Medlemmene i kooperativet får gjerne en inntekt på over 2000 kroner i året for grønnsakene de dyrker. Siden Sumitra ikke har vært så heldig med tomatene, regner hun derfor ikke med å få fullt så mye, men hun har allerede sikker inntekt fra salg av squash, jordbær, løk og pære. Kooperativet har flere andre ideer for utvikling i lokalsamfunnet. Nå vurderer de å starte birøkting og kanskje fiskeoppdrett. NCDC vil i så fall bidra med gode råd, mens pengene må skaffes av kooperativet selv. Det kan virke brutalt og nesten gjerrig i et prosjekt støttet av Utviklingsfondet, men kanskje den eneste måten å sikre at virksomheten virkelig er på lokale hender, med lokalt ansvar og eierskap, og dermed er bærekraftig. Øyvind Eggen er leder for programavdelingen. oyvind@u-fondet.no 5

6 Den økologiske La Sagrada Familia Gaudis berømte katedral i Barcelona deler navn med en litt mindre kjent liten gruppe bønder i Honduras. Akkurat som katedralen i Barcelona var Gaudis livsverk, har den lille gruppen spilt en banebrytende rolle i medlemmenes liv. Vi besøker Fransisco Martínez på gården hans i Opatoro. Til stede er også noen av de andre medlemmene i La Sagrada Familia, som er navnet de har gitt lokalgruppen sin under Utviklingsfondets partner Adroh. Martínez viser oss stolt rundt, og vi følger etter gjennom ranke maisplanter og kaffebusker som bugner med grønne bær. Det er altså noen måneder igjen til kaffen er rød og moden og kaffehøsten kan begynne. Tidligere hadde jeg ikke jord, og jobbet som landarbeider på plantasjene. Men så fikk broren min kjøpt noe jord, og solgte halvparten til meg, forteller han. Opplæring viktig Gjennom Adroh fikk Martínez og de andre medlemmene av La Sagrada Familia opplæring og kunnskap om økologisk drift. Det betyr at de ikke bruker kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. For å sikre at jorda får nok næring, og hindre angrep fra insekter og plantesykdommer, må bøndene bruke naturlig gjødsel og sprøytemidler isteden. Dette krever en del kompetanse som mange bønder mangler, men som de får gjennom lokalgruppene i Adroh. Økologisk drift krever mer arbeid, men bønder som har lite jord, har ofte mer enn nok tid til overs. Adroh har ca 2000 småbønder som medlemmer, og alle er organisert i slike små grupper på seks eller flere personer. Gjennom Adroh har Fransisco Martínez fått opplæring og kunnskap om økologisk drift. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet Fransisco Martínez viser hvordan han bruker naturlig gjødsel i jordbruket sitt. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet I økologisk drift er det også vanlig å dyrke flere vekster sammen. Det reduserer sannsynligheten for angrep fra sykdommer, samtidig som ulike planter kan ha nytte av hverandre. Favorittmatplanter som bønner og mais blir dyrket i annenhver rad ved siden av hverandre. I tillegg har Martinez ananas, fersken, banan og en rekke rare frukter og grønnsaker som knapt har norske navn. Men alt må ha næring, hvis ikke vil jorda raskt miste sin fruktbarhet. Her lager jeg naturlig gjødsel. Den består av belgene som bønnene vokser i, kaffeskall og husdyrmøkk. Det er både billigere, sunnere og mer miljøvennlig enn kunstgjødsel, forteller han stolt, mens han og kona Elena demonstrerer. Først graver de en 40 cm lang lang fure i halvsirkel rundt mais- eller kaffeplanten de skal gjødsle. Deretter har de på et par håndfuller av den hjemmelagde gjødselen, som de dekker med vanlig jord. Søt kaffe Vil dere smake på kaffen min? Jeg har fortsatt litt igjen av det jeg ikke solgte av fjorårets avling, selv om det fort forsvinner. Vi takker ja, og blir med inn i det enkle huset. Det kan nesten ikke ses fra veien 30 meter unna, på grunn av de mer enn tre meter høye maisplantene. Vi får sitte, og kaffen blir servert sammen med maisboller. Kaffen er god, selv om den har mer sukker enn vi er vant til hjemmefra, men som vi har begynt å venne oss til i denne delen av verden. Nå har øynene våre vent seg til halvmørket, og vi oppdager en blå sprøytemiddelkanne som henger på veggen. Vi trodde alt her var økologisk? Joda, sier Martínez. - Sprøytekanna som henger på veggen brukes til et økologisk soppmiddel som jeg lager selv. Også det har jeg lært av Adroh, sier han. Akkurat som Gaudis katedral ennå ikke er ferdig, har La Sagrada Familiagruppen i Honduras fortsatt flere ting de kan forbedre. Martínez viser oss en rekke med planter som ser ut som små palmeblader som stikker rett opp av jorda. Det skal bli en lav hekk som holder på jorda, og hindrer at den blir vasket vekk når det regner. Jeg skal også lære bort det jeg har lært til naboene mine. De vil gjerne lære disse metodene, og jeg lærer mer enn gjerne bort, avslutter han. Christoffer Ringnes Klyve er informasjonsmedarbeider i Utviklingsfondet. christoffer@u-fondet.no

7 WTO undergraver bønder i Sør Landbruk er avgjørende for utviklingen i Sør, sier den kenyanske bondelederen John Mutunga. Likevel undergraver det nåværende WTOregelverket bøndenes mulighet til å opprettholde bærekraftige livsvilkår på landsbygda. Verdens handelsorganisasjon (WTO) tvinger gjennom en politikk som gjør det umulig for bønder i mange utviklingsland å fø sin egen befolkning. Mange bønder er ikke i stand til å opprettholde sine livsvilkår, sier John Mutunga. Mutunga er leder av Kenyan Federation of Agricultural Producers (KENFAP), og var en av innlederne på Mat, makt og rettkonferansen som Utviklingsfondet var med å arrangere 12. oktober. Jordbruk i utviklingsland blir undergravet fordi WTO-rammene fremmer et eksportorientert jordbruk. Når billige, importerte produkter er tilgjengelige på de lokale markedene, kjøper innbyggerne disse i stedet for det som er produsert av lokale bønder. Jordbruket er i fare for å bli utslettet i mange land som følge av WTOs politikk, sier John Mutunga. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Bekymringsverdig Denne trenden er veldig bekymringsverdig, sier Mutunga. Det truer livsvilkårene til millioner av bønder i småskala jordbruk, spesielt i utviklingslandene. I mange av disse landene har småskala-bønder blitt tvunget ut av jordbruket på grunn av tilgjengeligheten av billige eksportprodukter i markedene. Mens rike land har lukket markedene sine, har de fattige landene blitt presset av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken til å åpne sine, selv om de er i stand til å produsere tilstrekkelig med mat til seg selv. Dette har svekket livsvilkårene i uttallige samfunn på landsbygda, fortsetter han. Jordbruk er et viktig element i fattigdomsreduksjonen i mange land i Sør. Selv om det ikke er tilstrekkelig, er handel med jordbruksprodukter en viktig faktor i fattigdomsbekjempelse. Mutunga er enig i at verdenshandelen kunne vært et viktig middel for å redusere fattigdom og fremme økonomisk vekst i utviklingsland, dersom bare reglene som regulerer verdenshandelen var rettferdige. Internasjonal handel trenger ikke å være en motsetning til behovene og interessene til utviklingslandene, men slik rammene er nå, blir de rike landene favorisert. Avtalene i WTO har langt igjen for å oppnå dette, i og med at de har prioritert internasjonal handel i seg selv, i stedet for å sikre folk nok mat. Handelsreglene burde jobbe for å fremme et mangfoldig jordbruk i retning av matsikkerhet. Min bekymring er, og dette sier jeg med de to millioner bønder som hører til KENFAP og de som ikke har representanter i hele verden bak meg, at siden WTO fremmer mat i internasjonal handel er det mange land som ikke klarer å fø seg selv. Småskala-bønder har blitt tvunget ut av sin viktigste inntektskilde, og jordbruket er i fare for å bli utslettet i mange land, sier Mutunga. Mary Mbekeani er fredskorpser fra Malawi hos Utviklingsfondet. mary@u-fondet.no Utfordringer til regjeringen Utviklingsfondet la på landsmøtet til Norsk Bonde og Småbrukarlag fram sju utfordringer til den nye landbruksministeren og regjeringen. Her følger de sju utfordringene. Utdypingen av dem kan du finne på internett på sw5544.asp 1. Forsvar at alle land må ha rett til å beskytte og støtte matproduksjon for egen befolkning. 2. Følg opp Soria Moria erklæringen om politisk handlingsrom for utviklingslandene. 3. Bygg allianser med utviklingsland og sosiale bevegelser 4. Drei importen fra rike til fattige land 5. Gå på offensiven i WTO-forhandlingene still nye forslag 6. Krev demokratisk behandling, ikke godta maktmisbruk. 7. Si NEI til en ny avtale som er dårligere for verdens fattige enn den gjeldende avtalen ta konsensusprinsippet i WTO på alvor. Stan rammer Utviklingsfondets partner Den tropiske stormen Stan tok livet av hundrevis av mennesker i Mellom- Amerika i oktober. Guatemala ble hardest rammet, men også en av Utviklingsfondets partnere i Honduras ble rammet direkte. Fausto López Corea, tidligere styremedlem i Adroh, omkom i et forsøk på å redde sin kone fra vannmassene. Skadene etter orkanen har sammenheng med massiv avskoging i regionen. Landene i Mellom-Amerika er spesielt sårbare for naturkatastrofer på grunn av årtier med kraftig innhogg i naturen og lite vekt på forebyggende tiltak. Når trær hogges i stor skala øker faren for jordras betraktelig og det er disse som har krevd menneskeliv. I Guatemala skyldes flesteparten av dødsfallene nettopp jordras. Utenriksdepartementet har tildelt Utviklingsfondet ,- for nødhjelpsarbeid i Guatemala. Midlene vil bli benyttet av de lokale partnerne FUNDIT og ICTA, og vil hovedsakelig brukes til å sikre mat- og frøtilgang til den rammede befolkningen.

8 B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Stor suksess Det var liv og røre på Egertorget i Oslo 15. oktober. Matrett 2005, aksjon for mat som menneskerett - Utviklingsfondets og Spires felles aksjon - samlet masse hyggelige mennesker. Aksjonen satt retten til mat og FNs internasjonale matdag på dagsorden. Både budskapet og de hendige kalenderne med spennende oppskrifter fra kjente og et par ukjente kokker, ble godt mottatt. Helgrillet afrikansk geit, økologiske grønnsaker, frukt, te, kaffe og 20 kilo kyllingklubber, forsvant som varmt hvetebrød. Latin-amerikanske rytmer, capoeira og magedans skapte kork på Karl Johan. Tusen takk til Finn-Erik Blakstad, Siri Ydstie, Grupo União na capoeira, Bama, Ryen Kjøtt, Max Havelaar og Dilmah for gratis bidrag til grillfesten. Vi takker også lokallag fra Norges Bondelag, Oikos, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bygdekvinnelag for lokale Matrett aksjoner og alle andre som har bidratt til en vellykket aksjon. I tillegg takker vi UD for støtte til å gjennomføre MatRett2005. Capoeira skapte kork på Karl Johan. Foto: Linda Bjoland/Spire Vi får stadig henvendelser fra folk som ønsker å støtte aksjonen, derfor utvider vi aksjonsperioden ut resten av året. Vil du gi din støtte til aksjonen og få tak i den hendige kalenderen, ta kontakt på telefon , send e-post til elisabeth@u-fondet.no eller les mer på God jul På vegne av mottakerne i Sør, takker Utviklingsfondet deg for din støtte. Du har bidratt til å gjøre hverdagen bedre for mange i Sammen har vi også gitt håp om en bedre fremtid til enda flere. Tusen takk. Vi benytter denne anledningen til å ønske deg en hyggelig juletid og et riktig godt nytt år.