Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert"

Transkript

1 U-NYTT Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert Malawis onde sirkel av sult Kystaksjonen får skr yt

2 Ny politisk kurs Regjeringen har staket ut en ny politisk kurs for Norges politikk overfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. Vi vil ikke påstå at det er Utviklingsfondets fortjeneste, men vi har absolutt vært med på laget som har drevet fram denne positive kursendringen. Utviklingsfondet var den første organisasjonen som reiste kravet om at Norge må trekke alle krav til utviklingsland i WTO-forhandlingene om liberalisering av handelen med tjenester. Vi synes det er forkastelig at Norge har stilt krav til Sør- Afrika om å åpne undervisningssektoren for fri internasjonal konkurranse, til Kenya om å liberalisere handel med miljøtjenester, til Angola om energitjenester osv. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil gjennomgå og revurdere alle krav Norge har stilt til u-land om liberalisering av tjenestesektoren i GATS-forhandlingene. Regjeringsplattformen har også med viktige formuleringer om at Norge skal ta større hensyn til utviklingslandenes interesser. Regjeringen vil sikre de fattige landene politisk handlingsrom til å drive en aktiv industripolitikk og beskytte egen matproduksjon. Også i forhold til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) varsler regjeringen en ny politikk. Den vil at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FNorganer. Et enda sterkere politisk signal er at norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering. Dette er en viktig kursendring, som sender et utvetydig politisk signal til Washington. Regjeringen har også slått fast at den vil arbeide for større åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF, og at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Også det er liflige toner i våre ører. Utviklingsfondet er en partipolitisk nøytral organisasjon. Vi tar stilling til politikken på de områdene som er viktig for våre Sør-partnere og fattige i utviklingsland. Det er grunnlaget for vår støtte til den kursendringen som den nye regjeringen har varslet. Det blir ikke lett for regjeringen å leve opp til målsettingene i regjeringserklæringen. De bryter i realiteten med hele fundamentet til WTO og Verdensbanken/ IMF. Norges WTO-krav om senking av toll for fisk og industrivarer i utviklingsland vil for eksempel være i konflikt med utviklingslandenes behov for å beskytte eget næringsliv. En bra regjeringserklæring er ingen garanti for at politikken endres i praksis. Kreftene mot en ny kurs vil være sterke, både i Norge og internasjonalt. Det skal sterk ryggrad og gode allianser til for å klare å stå i mot presset fra de mektigste landene i WTO og gå i mot politikken til IMF og Verdensbanken. Fortsatt press fra organisasjoner og enkeltpersoner er nødvendig for å sikre at regjeringens målsettinger blir fulgt i praksis. Utviklingsfondet givere og andre støttespillere gjør det mulig for oss å tale de fattiges sak, i tillegg til å støtte utviklingsprosjekter gjennom våre partnere i Sør. Vi håper derfor på god respons på julekampanjen, som burde ligge i postkassen rundt midten av desember. Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet Dette er fra øde Humla, Utviklingsfondets nye prosjektområde i Nepal. Foto: Tor Skudal/Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en frittstående miljø- og utviklingsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet E-post: internett:http://www.utviklingsfondet.no/ Forsidebildet er fra Worldbankification -rapporten. Illustrasjon ved Finn Graff.

3 Norsk utviklingspolitikk VERDENSBANKIFISERT Norge overvurderer sin egen mulighet til å påvirke Verdensbanken. Derimot påvirker Verdensbanken Norge: De siste årene har norsk utviklingspolitikk blitt stadig mer preget av Verdensbanken. Dette er ett av funnene i en ny rapport, skrevet av Utviklingsfondet og Ignis. Den nye regjeringen har signalisert en mer kritisk tilnærming til Verdensbanken. I sitt reviderte forslag til statsbudsjett, foreslår de å redusere bevilgningene til Verdensbanken noe. Rapporten er en bred gjennomgang av Norges forhold til Verdensbanken, og dokumenterer at det både er mulig og ønskelig å gjøre enda større endringer i norsk verdensbankpolitikk. Rapporten kan du laste ned på eller du kan bestille den ved å sende en e-post til Superbank - The Movie Superbanken the movie er tittelen på en animasjonsfilm om Verdensbanken, laget av Utviklingsfondet og animasjonsfirmaet Varthom. Superbanken - the movie er basert på en sann historie, men tar seg noen humoristiske friheter. Filmen gir en innføring i hvilke konsekvenser Verdensbankens strukturtilpasningskrav kutt i offentlige utgifter, handelsliberalisering og eksportorientering kan ha for utviklingsland. Mens mesteparten av informasjonen om Verdensbanken og IMF er veldig teoretisk og tørr, er denne filmen et visuelt og morsomt alternativ. Filmen er en del av et eget nettsted med masse god informasjon om Verdensbanken. Her kan du finne det meste du måtte trenge å vite om Verdensbanken og Norges forhold til den. Se Elektronisk nyhetsbrev Den 10. oktober begynte Utviklingsfondet å sende ut et elektronisk nyhetsbrev. Innholdet er av samme type som i U-nytt, slik at du nå kan få oppdateringer hver måned om hva Utvikliingsfondet driver med. Dette betyr ikke at U-nytt er døden nær. E-brevet er i første omgang et supplement til U-nytt, men lesere av begge vil nok oppleve noe overlapp. Du kan melde deg på e-brevet på Kystaksjonen får skr yt Kystaksjonen får skryt i siste nummer av Bistandsaktuelt, et fagblad utgitt av Norad. Kystaksjonen er Utviklingsfondet hovedsatsing for de tsunamirammede på Sri Lanka, og gjennomføres i samarbeid med Naturvernforbundet. Grunnen til skrytet er at vår prioritering av å reparere gamle båter fremfor å bygge nye, har vist seg svært vellykket. Mens andre organisasjoner i stor grad har satset på nybygging, har Kystaksjonen bygd opp et nettverk av reparasjonsstasjoner langs kysten. Kystaksjonen er den største aktøren innen reparasjon av båter etter tsunamien på Sri Lanka. På enkle verksteder langs hele kysten går reparasjonen av tsunamiskadde fiskebåter raskt unna. Men innimellom de gamle skadde båtene, dukker det nå opp helt nye båter med hull og brister i skroget. Kystaksjonens koordinator, Gunnar Album, bekrefter at det er et stort problem at så mange av de nye båtene er av for dårlig kvalitet. Han sier flere verft ser ut til å ha tatt på seg for store oppdrag. De bygger fort og billig, og det er særlig skrogtykkelsen det går ut over, sier han. Sammen med A.J. Fishing, Kystaksjonens viktigste leverandør på Sri Lanka, og Green Movement of Sri Lanka, har Kystaksjonen reparert til sammen ca 2000 fiskefartøyer. I tillegg er det delt ut over 4000 garn.

4 Malawis onde sirkel av sult Mens Fredson Losi produserer 15 sekker med mais i et godt år, produserte han bare en eneste sekk i år. Han og familien har ikke vært mette siden juni. Det hjelper ikke at vi får en bra avling neste år, hvis vi allerede er døde. Fredson og kona Eletia er slitne. Dagene blir lange når man aldri vet hvordan man skal få mat på bordet. Årets høst var elendig. Bare en måned etter at innhøstingen var over i mai, var familiens maislager sørgelig tomt. Regnet uteble, og vi fikk ikke tak i gjødsel før helt på slutten av regntiden. Da var det allerede for sent å gjødsle, forklarer Fredson. I tillegg til at maishøsten var begredelig, ble både tobakksavlingen og peanøttavlingen bare en tredel av hva de er i et godt år. Med lave priser på tobakk, ble det lite ekstra penger å kjøpe mais for. Siden juli har vi jobbet hos andre bønder. Vi jobber på akkord, og hvis både jeg og kona holder på hele dagen, pleier vi å få utbetalt fem tallerkner med mais, forteller Fredson. Nøyer familien seg med ett måltid om dagen, holder maisen i to dager. På den måten kan vi jobbe på vår egen åker annenhver dag. Har vi ikke nok mais, jobber vi først for mat, deretter på vår egen jord, forklarer Eletia. Hun forteller at tolv timers arbeidsdag ikke er uvanlig, og at hun er bekymret for neste sesong. Å få en god avling krever hardt arbeid, men det er ikke lett å arbeide hardt når man er så sulten, sukker hun. Lange køer Magene til barna som har flokket seg rundt oss bekrefter oktobertallene fra landbruksdepartementet. Familien Losis situasjon er ikke enestående. Tallenes tale forteller at rundt halvparten av befolkningen i Ntcheu mangler mat. Andre deler av landet er enda hardere rammet. Lite regn og dårlig tilgang på gjødsel resulterte i dårlige avlinger over hele landet. Ifølge Verdens matvareprogram, trenger 4,5 millioner malawiere matvarehjelp. FN har bedt om 88 millioner dollar, og president Bingu wa Mutharika har motvillig erklært nasjonal krisetilstand. Høye maispriser på markedene er nok en indikator på den alvorlige situasjonen. Kjøpmenn tjener gode penger på den desperate situasjonen. Enkelte steder i sør er kiloprisen på mais oppe i over 40 kwacha (ca. 2 kroner). I offentlige utsalg ligger prisen fast på 17 kwacha per kilo, men tilbudet er begrenset. For at så mange som mulig skal få kjøpe for denne prisen er det innført rasjonering. Til sammenligning er en gjennomsnittlig dagslønn for en landarbeider i Malawi 65 kwacha. Fredson og Elitia Losi jobber på akkord hos andre bønder annenhver dag for å ha mulighet til å jobbe på egen jord. Da nøyer de seg med ett måltid om dagen. Foto: Camilla Mellemstrand/Utviklingsfondet. Subsidiert gjødsel Klok av skade, har Malawis regjering dette året satt i gang et program for salg av subsidiert gjødsel. De mest trengende får kjøpe gjødselen til en tredel av vanlig pris. Utenfor et av utsalgsstedene er det lange køer av folk som har fått tildelt kuponger. Emily Jaison har ikke råd til å kjøpe gjødsel selv om prisen er kraftig redusert. Hun har seks barn, en gammel mor, ingen mat og ingen penger. Siden maisen tok slutt i juli, har hun og de to eldste barna arbeidet for en bonde i nærheten. Et dagsverk gir en tallerken mais. Når maisen skal deles på åtte, blir det lite til hver. Kreftene er i ferd med å forsvinne. Forrige uke var jeg syk. Da fikk jeg mat selv om jeg ikke arbeidet. I dag har jeg jobbet uten betaling, for å betale tilbake Flere rapporter fra situasjonen i Malawi bekrefter at Utviklingsfondets langsiktige innsats har reddet mange fra sult. Mye av vårt arbeid har bidratt til at folk har begynt å dyrke andre vekster enn bare mais. Det viser seg at de som har vært helt avhengig av mais, i mange tilfeller gikk tom for mat allerede i september. Men de som har kassawa i tillegg, har mat i enda noen måneder i beste fall gjennom hele vinteren. det jeg fikk, sier Emily. Å planlegge neste sesong er nedprioritert. Først må hun finne ut hvordan hun og de seks barna skal få mat i dag. Fredson og Eletia har bestemt seg for at de skal kjøpe subsidiert gjødsel. De har leid ut et stykke jord, slik at de kan betale de 950 kwachaene som gjødselen koster. Det er bra at vi har fått subsidiert kunstgjødsel, men jeg ville heller hatt gratis mais. Da kunne jeg fått tilbake kreftene og arbeidet ordentlig på åkeren min, konkluderer Fredson. Han tenker seg om et lite øyeblikk. Det hjelper ikke at vi får en bra avling neste år, hvis vi allerede er døde. Camilla Mellemstrand er Utviklingsfondets fredskorpser i Malawi. Utviklingsfondet er i dialog med partnere og undersøker hvordan vi kan være med og dekke behovet for akutt nødhjelp til de sultrammede. Selv om det ennå ikke er kommet inn penger nok til å dekke matbehovet de neste månedene, får vi indikasjoner fra våre partnere på at det er enda vanskeligere å skaffe midler til å forberede folk til neste sesong. Når folk er svekket av sult og kanskje uten såfrø, kan også neste avling bli dårlig.

5 Nepal: Vellykkede sparegrupper En norsk tusenlapp er ikke store årslønnen, heller ikke i Nepal. Men for Sumitra Ghimire er den verdifull: Det er første gang hun tjener penger selv! Ved hjelp av et lite lån, såfrø og gode råd har hun nå sin egen lille grønnsakshage. Sumitra bor med mannen Radha Krishna og sønnen Soras i Ilam helt øst i Nepal. Hun er én av 69 medlemmer i Eloe Multipurpose Cooperative. Dette ble etablert i 2001, som det første tiltak der alle de etniske gruppene i lokalsamfunnet gikk sammen om utviklingsstrategier. Lederen og fire av de sju i styringskomiteen er kvinner. Siden 2002 har de fått hjelp av Utviklingsfondets partner, Namsaling Community Development Centre, (NCDC) til å utvikle levekår og økonomi i lokalsamfunnet. Kooperativet kommer med ideer og forespørsler, og NCDC bidrar med råd og noe praktisk hjelp. Som et resultat av sparegruppene kunne sju av medlemmene slå seg sammen og kjøpe ekstra jord en liten spasertur unna hjemmene sine. Tidligere har de bare dyrket litt i egne hager, og dette gikk stort sett med til hjemmebruk. Husholdningsinntekter skaffet man seg ved sporadisk og usikkert lønnsarbeid, om ikke familien er blant de heldige som har fast jobb i det offentlige, eller familiemedlemmer som sender penger hjem til dem fra utlandet. Inntekt fra egen avling er mye hyggeligere, og gir en følelse av selvstendighet. Vi kvinner pleide å gå til markedet for å kjøpe grønnsaker. Nå drar vi dit for å selge, i tillegg til at familien har nok å spise, forteller Sumitra. Hun er også begeistret for det hun har lært av NCDC: Vi pleide å bruke kjemisk gjødsel og insektgift fra markedet. Nå lager vi giften Sumitra og familien sliter med å holde apekattene unna tomatene. Foto: Øyvind Eggen/Utviklingsfondet. Sumitra Ghimire tjener penger selv for første gang. Foto: Øyvind Eggen/Utviklingsfondet vår selv! Giften hun snakker om, er forskjellige insektmidler basert på råvarer som er tilgjengelig allerede. Oppskriften gis av NCDC tilpasset hver enkelt type avling og insektproblem. Det som ellers kjøpes i markedet, er dyre og giftige universalløsninger som i tillegg til å true bondens nettoinntekt, også kan true helsen. Selv om NCDC er forberedt på at slike økologiske metoder kan gi en produksjonsnedgang, har det ikke skjedd i dette tilfellet. Avlingene ser så langt ut til å bli like store, mens kostnadene er kraftig redusert. Problemer med apekatter Nå har jeg bare to problemer: Jeg håper at regnet kommer snart, så tomatene kan bli modne. Og jeg sliter med å holde apekattene unna, forteller hun og peker på en liten haug med steiner hun bruker til å kaste mot dem NCDC ser også problemet med apekatter, som er nærmest umulig å holde borte. De gir råd om å plante noen spesielle vekster som apekatter liker i nærheten, for å trekke dyrenes fokus vekk fra åkeren. Det hjelper kanskje litt, men vakthold er det eneste sikre. Men med en familie å ta vare på, og uten råd til å leie inn vakter, er det heller ikke en god løsning. Hun må nok forberede seg på å dele noen av tomatene med apene. Skaffer pengene selv Medlemmene i kooperativet får gjerne en inntekt på over 2000 kroner i året for grønnsakene de dyrker. Siden Sumitra ikke har vært så heldig med tomatene, regner hun derfor ikke med å få fullt så mye, men hun har allerede sikker inntekt fra salg av squash, jordbær, løk og pære. Kooperativet har flere andre ideer for utvikling i lokalsamfunnet. Nå vurderer de å starte birøkting og kanskje fiskeoppdrett. NCDC vil i så fall bidra med gode råd, mens pengene må skaffes av kooperativet selv. Det kan virke brutalt og nesten gjerrig i et prosjekt støttet av Utviklingsfondet, men kanskje den eneste måten å sikre at virksomheten virkelig er på lokale hender, med lokalt ansvar og eierskap, og dermed er bærekraftig. Øyvind Eggen er leder for programavdelingen. 5

6 Den økologiske La Sagrada Familia Gaudis berømte katedral i Barcelona deler navn med en litt mindre kjent liten gruppe bønder i Honduras. Akkurat som katedralen i Barcelona var Gaudis livsverk, har den lille gruppen spilt en banebrytende rolle i medlemmenes liv. Vi besøker Fransisco Martínez på gården hans i Opatoro. Til stede er også noen av de andre medlemmene i La Sagrada Familia, som er navnet de har gitt lokalgruppen sin under Utviklingsfondets partner Adroh. Martínez viser oss stolt rundt, og vi følger etter gjennom ranke maisplanter og kaffebusker som bugner med grønne bær. Det er altså noen måneder igjen til kaffen er rød og moden og kaffehøsten kan begynne. Tidligere hadde jeg ikke jord, og jobbet som landarbeider på plantasjene. Men så fikk broren min kjøpt noe jord, og solgte halvparten til meg, forteller han. Opplæring viktig Gjennom Adroh fikk Martínez og de andre medlemmene av La Sagrada Familia opplæring og kunnskap om økologisk drift. Det betyr at de ikke bruker kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. For å sikre at jorda får nok næring, og hindre angrep fra insekter og plantesykdommer, må bøndene bruke naturlig gjødsel og sprøytemidler isteden. Dette krever en del kompetanse som mange bønder mangler, men som de får gjennom lokalgruppene i Adroh. Økologisk drift krever mer arbeid, men bønder som har lite jord, har ofte mer enn nok tid til overs. Adroh har ca 2000 småbønder som medlemmer, og alle er organisert i slike små grupper på seks eller flere personer. Gjennom Adroh har Fransisco Martínez fått opplæring og kunnskap om økologisk drift. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet Fransisco Martínez viser hvordan han bruker naturlig gjødsel i jordbruket sitt. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet I økologisk drift er det også vanlig å dyrke flere vekster sammen. Det reduserer sannsynligheten for angrep fra sykdommer, samtidig som ulike planter kan ha nytte av hverandre. Favorittmatplanter som bønner og mais blir dyrket i annenhver rad ved siden av hverandre. I tillegg har Martinez ananas, fersken, banan og en rekke rare frukter og grønnsaker som knapt har norske navn. Men alt må ha næring, hvis ikke vil jorda raskt miste sin fruktbarhet. Her lager jeg naturlig gjødsel. Den består av belgene som bønnene vokser i, kaffeskall og husdyrmøkk. Det er både billigere, sunnere og mer miljøvennlig enn kunstgjødsel, forteller han stolt, mens han og kona Elena demonstrerer. Først graver de en 40 cm lang lang fure i halvsirkel rundt mais- eller kaffeplanten de skal gjødsle. Deretter har de på et par håndfuller av den hjemmelagde gjødselen, som de dekker med vanlig jord. Søt kaffe Vil dere smake på kaffen min? Jeg har fortsatt litt igjen av det jeg ikke solgte av fjorårets avling, selv om det fort forsvinner. Vi takker ja, og blir med inn i det enkle huset. Det kan nesten ikke ses fra veien 30 meter unna, på grunn av de mer enn tre meter høye maisplantene. Vi får sitte, og kaffen blir servert sammen med maisboller. Kaffen er god, selv om den har mer sukker enn vi er vant til hjemmefra, men som vi har begynt å venne oss til i denne delen av verden. Nå har øynene våre vent seg til halvmørket, og vi oppdager en blå sprøytemiddelkanne som henger på veggen. Vi trodde alt her var økologisk? Joda, sier Martínez. - Sprøytekanna som henger på veggen brukes til et økologisk soppmiddel som jeg lager selv. Også det har jeg lært av Adroh, sier han. Akkurat som Gaudis katedral ennå ikke er ferdig, har La Sagrada Familiagruppen i Honduras fortsatt flere ting de kan forbedre. Martínez viser oss en rekke med planter som ser ut som små palmeblader som stikker rett opp av jorda. Det skal bli en lav hekk som holder på jorda, og hindrer at den blir vasket vekk når det regner. Jeg skal også lære bort det jeg har lært til naboene mine. De vil gjerne lære disse metodene, og jeg lærer mer enn gjerne bort, avslutter han. Christoffer Ringnes Klyve er informasjonsmedarbeider i Utviklingsfondet.

7 WTO undergraver bønder i Sør Landbruk er avgjørende for utviklingen i Sør, sier den kenyanske bondelederen John Mutunga. Likevel undergraver det nåværende WTOregelverket bøndenes mulighet til å opprettholde bærekraftige livsvilkår på landsbygda. Verdens handelsorganisasjon (WTO) tvinger gjennom en politikk som gjør det umulig for bønder i mange utviklingsland å fø sin egen befolkning. Mange bønder er ikke i stand til å opprettholde sine livsvilkår, sier John Mutunga. Mutunga er leder av Kenyan Federation of Agricultural Producers (KENFAP), og var en av innlederne på Mat, makt og rettkonferansen som Utviklingsfondet var med å arrangere 12. oktober. Jordbruk i utviklingsland blir undergravet fordi WTO-rammene fremmer et eksportorientert jordbruk. Når billige, importerte produkter er tilgjengelige på de lokale markedene, kjøper innbyggerne disse i stedet for det som er produsert av lokale bønder. Jordbruket er i fare for å bli utslettet i mange land som følge av WTOs politikk, sier John Mutunga. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Bekymringsverdig Denne trenden er veldig bekymringsverdig, sier Mutunga. Det truer livsvilkårene til millioner av bønder i småskala jordbruk, spesielt i utviklingslandene. I mange av disse landene har småskala-bønder blitt tvunget ut av jordbruket på grunn av tilgjengeligheten av billige eksportprodukter i markedene. Mens rike land har lukket markedene sine, har de fattige landene blitt presset av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken til å åpne sine, selv om de er i stand til å produsere tilstrekkelig med mat til seg selv. Dette har svekket livsvilkårene i uttallige samfunn på landsbygda, fortsetter han. Jordbruk er et viktig element i fattigdomsreduksjonen i mange land i Sør. Selv om det ikke er tilstrekkelig, er handel med jordbruksprodukter en viktig faktor i fattigdomsbekjempelse. Mutunga er enig i at verdenshandelen kunne vært et viktig middel for å redusere fattigdom og fremme økonomisk vekst i utviklingsland, dersom bare reglene som regulerer verdenshandelen var rettferdige. Internasjonal handel trenger ikke å være en motsetning til behovene og interessene til utviklingslandene, men slik rammene er nå, blir de rike landene favorisert. Avtalene i WTO har langt igjen for å oppnå dette, i og med at de har prioritert internasjonal handel i seg selv, i stedet for å sikre folk nok mat. Handelsreglene burde jobbe for å fremme et mangfoldig jordbruk i retning av matsikkerhet. Min bekymring er, og dette sier jeg med de to millioner bønder som hører til KENFAP og de som ikke har representanter i hele verden bak meg, at siden WTO fremmer mat i internasjonal handel er det mange land som ikke klarer å fø seg selv. Småskala-bønder har blitt tvunget ut av sin viktigste inntektskilde, og jordbruket er i fare for å bli utslettet i mange land, sier Mutunga. Mary Mbekeani er fredskorpser fra Malawi hos Utviklingsfondet. Utfordringer til regjeringen Utviklingsfondet la på landsmøtet til Norsk Bonde og Småbrukarlag fram sju utfordringer til den nye landbruksministeren og regjeringen. Her følger de sju utfordringene. Utdypingen av dem kan du finne på internett på sw5544.asp 1. Forsvar at alle land må ha rett til å beskytte og støtte matproduksjon for egen befolkning. 2. Følg opp Soria Moria erklæringen om politisk handlingsrom for utviklingslandene. 3. Bygg allianser med utviklingsland og sosiale bevegelser 4. Drei importen fra rike til fattige land 5. Gå på offensiven i WTO-forhandlingene still nye forslag 6. Krev demokratisk behandling, ikke godta maktmisbruk. 7. Si NEI til en ny avtale som er dårligere for verdens fattige enn den gjeldende avtalen ta konsensusprinsippet i WTO på alvor. Stan rammer Utviklingsfondets partner Den tropiske stormen Stan tok livet av hundrevis av mennesker i Mellom- Amerika i oktober. Guatemala ble hardest rammet, men også en av Utviklingsfondets partnere i Honduras ble rammet direkte. Fausto López Corea, tidligere styremedlem i Adroh, omkom i et forsøk på å redde sin kone fra vannmassene. Skadene etter orkanen har sammenheng med massiv avskoging i regionen. Landene i Mellom-Amerika er spesielt sårbare for naturkatastrofer på grunn av årtier med kraftig innhogg i naturen og lite vekt på forebyggende tiltak. Når trær hogges i stor skala øker faren for jordras betraktelig og det er disse som har krevd menneskeliv. I Guatemala skyldes flesteparten av dødsfallene nettopp jordras. Utenriksdepartementet har tildelt Utviklingsfondet ,- for nødhjelpsarbeid i Guatemala. Midlene vil bli benyttet av de lokale partnerne FUNDIT og ICTA, og vil hovedsakelig brukes til å sikre mat- og frøtilgang til den rammede befolkningen.

8 B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Stor suksess Det var liv og røre på Egertorget i Oslo 15. oktober. Matrett 2005, aksjon for mat som menneskerett - Utviklingsfondets og Spires felles aksjon - samlet masse hyggelige mennesker. Aksjonen satt retten til mat og FNs internasjonale matdag på dagsorden. Både budskapet og de hendige kalenderne med spennende oppskrifter fra kjente og et par ukjente kokker, ble godt mottatt. Helgrillet afrikansk geit, økologiske grønnsaker, frukt, te, kaffe og 20 kilo kyllingklubber, forsvant som varmt hvetebrød. Latin-amerikanske rytmer, capoeira og magedans skapte kork på Karl Johan. Tusen takk til Finn-Erik Blakstad, Siri Ydstie, Grupo União na capoeira, Bama, Ryen Kjøtt, Max Havelaar og Dilmah for gratis bidrag til grillfesten. Vi takker også lokallag fra Norges Bondelag, Oikos, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bygdekvinnelag for lokale Matrett aksjoner og alle andre som har bidratt til en vellykket aksjon. I tillegg takker vi UD for støtte til å gjennomføre MatRett2005. Capoeira skapte kork på Karl Johan. Foto: Linda Bjoland/Spire Vi får stadig henvendelser fra folk som ønsker å støtte aksjonen, derfor utvider vi aksjonsperioden ut resten av året. Vil du gi din støtte til aksjonen og få tak i den hendige kalenderen, ta kontakt på telefon , send e-post til eller les mer på God jul På vegne av mottakerne i Sør, takker Utviklingsfondet deg for din støtte. Du har bidratt til å gjøre hverdagen bedre for mange i Sammen har vi også gitt håp om en bedre fremtid til enda flere. Tusen takk. Vi benytter denne anledningen til å ønske deg en hyggelig juletid og et riktig godt nytt år.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

BYGG DIN EGEN DYRKEKASSE

BYGG DIN EGEN DYRKEKASSE DYRK SELV I BYEN MENNESKER OG MAT Dyrking av mat foregår tradisjonelt i rurale områder hvor store landområder anvendes til å dyrke nok mat til å fø menneskene i samfunnet. Gjennom moderne tiders urbanisering

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Øisteins blyant i Nepal!

Øisteins blyant i Nepal! FORUTS barneaksjon 2016/2017 se og les med barna Øisteins blyant i Nepal! Våren 2016 var Øisteins blyant med FORUTs barneaksjon til Nepal. Der besøkte vi blant annet krise- og omsorgssenteret Balika Peace

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

KNØTTENE RIM OG REGLER. EPLER OG PÆRER Epler og pærer de henger på trærne Og når de blir modne, så faller de ned 1 2-3!

KNØTTENE RIM OG REGLER. EPLER OG PÆRER Epler og pærer de henger på trærne Og når de blir modne, så faller de ned 1 2-3! KNØTTENE RIM OG REGLER EPLER OG PÆRER Epler og pærer de henger på trærne Og når de blir modne, så faller de ned 1 2-3! Hvem banker Hvem banker sa Per Anker Det er min kone sa Per Lone Hva vil hun sa Per

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse (LHL internasjonal)

LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse (LHL internasjonal) LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse (LHL internasjonal) Inntektsgivende aktiviteter for tb-pasienter og pasientorganisasjoner Alle frivillige organisasjoner som LHL internasjonal har samarbeid med,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Det er pappa som bestemmer

Det er pappa som bestemmer Et slitsomt skoleår er over. Nikolai har fått premie for sine muntlige bidrag, en premie han fikk på grunn av kvantiteten, ikke kvaliteten, på bidragene. Han har tatt farvel med sine klassekamerater: Helmer,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

U-NYTT. Utfordringer i Etiopia. Malawi: Like bønder lærer best Kystaksjonen: Vellykket tsunamihjelp på Sri Lanka

U-NYTT. Utfordringer i Etiopia. Malawi: Like bønder lærer best Kystaksjonen: Vellykket tsunamihjelp på Sri Lanka U-NYTT 1 2006 Utfordringer i Etiopia Malawi: Like bønder lærer best Kystaksjonen: Vellykket tsunamihjelp på Sri Lanka Totalitære regimer I Nepal avsatte kong Gyanendra regjeringen for omkring et år siden,

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det første møtet. Den globale arbeidsplassen. Hvem, hva, hvor. Diagram 2: Deltakerne reiste slik innen våre programmer:

Det første møtet. Den globale arbeidsplassen. Hvem, hva, hvor. Diagram 2: Deltakerne reiste slik innen våre programmer: Her møttes mennesker 2003 Diagram 1: Deltakerne i våre forskjellige programmer fordeler seg slik: 61 % hovedprogrammet (22-35 år) 26 % ung-programmet (18-25 år) 13 % sør-sør (22-35 år) Disse tegnene på

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Lyst på et eventyr? Er du engasjert og nysgjerrig? Har du lyst til å gjøre noe annerledes?

Lyst på et eventyr? Er du engasjert og nysgjerrig? Har du lyst til å gjøre noe annerledes? Lyst på et eventyr? Er du engasjert og nysgjerrig? Har du lyst til å gjøre noe annerledes? Har du lyst til å møte nye mennesker eller oppleve et annet land og en annen kultur? DRA ut som IFYE! Da er det

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer