Framlagt på møte Orienteringssak Saknr. 14/01248 Arknr. 013

Transkript

1 Kartlegging innlandsfiske I styresak 06/2014 vedtok styret blant annet å sette av økte ressurser til kartlegging av innlandsfiske ressursen i Den økte innsatsen skulle skje gjennom samarbeid med aktuelle kommuner og FeFo skulle ta i bruk flere av mulighetene i kortsalgsportalen til å styre kortsalget, beskatningstrykket og fangstrapporteringen. På bakgrunn av kartleggingen skulle FeFo, innenfor rammen av Finnmarksloven, vurdere egnede tiltak for å ivareta fiskeressursene, samt lokalbefolkningens interesser. Styret ba i tillegg administrasjonen om å utrede nærmere om smittefare og spredning av uønskede fiskeslag til vassdrag i Finnmark. Kommunevis fordeling av fiskedøgn på Finnmarkseiendommen per 27. august. Kortsalgssystemet for salg av innlandsfiskekort på FeFo-grunn gir muligheten for å se fordelingen av antall fiskedøgn innenfor et definert område. Direktøren har inntil videre valgt å lage en kommunevis fordeling for FeFo sitt areal. Systemet baserer seg på at alle som kjøpere et fiskekort (personer bosatt utenfor Finnmark), skal aktivere kortet for den kommunene de mest sannsynligvis skal fiske i. Kortet er fortsatt inntil videre gyldig på all FeFo-grunn, også i andre kommuner enn det som ble aktivert. Dersom man fisker i andre kommuner, skal vedkommende vise til dette når de leverer fangstrapport. Tallene som presenteres videre, er basert på aktiveringen av fiskekort. Per 27. august er det solgt totalt 5774 fiskekort som er aktivert for dager. I snitt gir dette i overkant av 4 fiskedøgn per kort. Tabell 1: Antall aktiverte dager fordelt på kommune i 2014 per 27. august. OMRÅDE AKTIVERTE DAGER Alta kommune - Álttá gielda 3857 Båtsfjord kommune - Báhcavuona gielda 191 Berlevåg kommune - Bearalvági gielda 414 Gamvik kommune - Gáŋgaviika gielda 990 Hammerfest kommune - Hámmerfeasta 35 Hasvik kommune - Ákŋkoluovtta gielda 77 Karasjok kommune - Kárášjoga gielda 1883 Kautokeino kommune - Guovdageainnu suohkan 5188 Kvalsund kommune - Fálesnuori gielda 133 Lebesby kommune - Davvisiidda gielda 3795 Loppa kommune - Láhpi gielda 10 Måsøy kommune - Muosát gielda 33 Nesseby kommune - Unjárgga gielda 212 Nordkapp kommune - Davvinjárgga gielda 78 Porsanger kommune - Porsáŋggu gielda 4113 Sør-Varanger kommune - Mátta-Várjjat gielda 1865 Tana kommune -Deanu gielda 2304 Vadsø kommune - Čáhcesullo gielda 154 Vardø kommune - Várggát gielda 40 TOTALT Figur 1: Grafisk fordeling av antall fiskedøgn på kommunenivå per 27. august2014. Side 1 av 5

2 Isfiskedøgn Stangfiskedøgn Tot. antall fiskedøgn 0 Figur 2: Her vises fordelingen mellom de kommunene med over 500 fiskedøgn totalt, fordelt på isfiskesesongen og barmarks sesongen 2014 per 27. august. Det er variasjoner i antall fiskedøgn gjennom året mellom de ulike kommunene. Om man ser på figur 2, så vises det her en fordeling mellom isfiskesesongen og stangfiskesesongen. Tallene for isfiske er definert til perioden 1. januar til og med 31. mai 2014, mens stangfiskedøgnene er definert til perioden 1. juni til og med 27. august. Som et eksempel, ser vi at Kautokeino kommune med 440 isfiskedøgn, var den 7. mest populære isfiskekommunen. I løpet av sommerhalvåret har Kautokeino passert samtlige kommuner og topper nå med 5188 fiskedøgn totalt etter at det er aktivert for 4748 stangfiskedøgn. Sør-Varanger kommune ser ut til å ha like mange tilreisende fiskedøgn i isfiskesesongen som på sommerhalvåret. Kortsalgstjenesten åpner for å innhente mer presis informasjon på enkeltområder, og dirketøren vil i det følgende vurdere behovet for dette innenfor den enkelte kommune. Side 2 av 5

3 Kartlegging av innlandsfiske i Tana FeFo gjennomførte våren 2014 en kartlegging av fisketrykket på utvalgte vann i Tana kommune. Administrasjonen vil følge opp denne kartleggingen og kontakten med garnutvisningsutvalget i Tana kommune, SNO avdeling Tana og Reinpolitiet, og presentere de resultatene som da ble avdekt. På bakgrunn av oppfølgingsmøtet vil man kunne være mer konkret på om det er behov for videre kartlegginger og eventuelle tiltak tilknyttet dette. Spredning av sykdommer og nye fiskearter Direktøren har bestilt og fått utarbeidet en rapport fra Veterinærinstituttet, som tar for seg vurdering av risiko for spredning av parasitter og nye fiskearter til vann i Finnmark (Rapport ) som oppfølging av styrevedtaket i februar. Når det gjelder smittefare (især G. Salaris) konkluderer rapporten med at Ferskvannsbasert oppdrettsvirksomhet i tilgrensende vassdrag til Finnmark, og særlig hvis dette baseres på produksjon av ikke stedegen laks, regnbueørret eller røye, kan medføre en risiko for spredning av G. salaris. Videre påpeker rapporten at dersom sportsfisketurister bringer med levende agnfisk (dette er forbudt) for eksempel fra vassdrag som drenerer til Botnviken, er det ikke utelukket at disse kan være infisert med G. salaris, med en risiko for videre spredning. I forhold til å redusere risiko for spredning av G. salaris, andre parasitter og sykdomsorganismer peker rapporten på at det vil være særlig viktig å ha kontroll med ferskvannsbasert oppdrettsvirksomhet i Finnmark og tilgrensende områder. I forbindelse med fisketurisme, fremhever instituttet betydningen av opplysningsvirksomhet og håndhevelse av regelverk hva angår forbud mot bruk av agnfisk. Til slutt fremhever instituttet betydningen av fullstendig tørking av håver, garn eller annet utstyr som får avsetninger av fiskehud og slim på seg. Rapporten konkluderer videre med at spredning av uønskede fiskesalg innad i Finnmark, herunder ørekyt, representerer en risiko. Spredning av ørekyt har foregått ved bruk av levende fisk som agn. Videre oppsummerer Veterinærinstittutet at introduksjon av fremmede arter i nye vassdrag kan få uheldige konsekvenser for vannkvalitet ved at sammensetningen av organismer i ulike trofiske nivå i næringskjeden kan endres, for eksempel ved at nedbeiting av zooplankton medfører økt algevekst og gjengroing. Spredning av fisk til fisketomme vann, der de gjerne blir topp-predatorer i økosystemet, medfører en risiko for utryddelse av amfibier og mulige verneverdige virvelløse dyr. Veterinærinstituttet peker til slutt på at folkeopplysning er viktig for å redusere risikoen for introduksjon av fremmede arter og at det bør være et mål å gjøre informasjon mer tilgjengelig gjennom foredrag, informasjonsplakater/skilt, nettsider, familiearrangement, sosiale medier, samt være aktive igjennom de store mediekanalene. Veterinærinstituttet peker til slutt på at det er viktig med klar håndheving av regelverk. Direktøren vil ta med Veterinærinstituttets konklusjoner i det videre arbeidet med smitte av fiskesykdommer og spredning av nye arter til Finnmark av innlandsfiskeressursen i Finnmark, sammen med en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet utarbeidet i Fisketrykk lokalt i Porsanger - Skoganvarreområdet Porsanger klekkeri ved Håkon Haukenes har gjort FeFo oppmerksom på at det de siste 2-3 årene har oppstått utfordringer lokalt i Porsanger kommune, der man opplever at mengden tilreisende fiskere i noen områder har hatt en kraftig økning. Ett konkret eksempel er den økte mengden tilreisende fiskere (i hovedsak fra Finland) som kanaliseres til fiskevann via den sørvisen Skoganvarre Villmark gir sine besøkende i Skoganvarreområdet. Side 3 av 5

4 Ved Sangovann har også lokalbefolkningen meldt i fra om at økningen begynner å være uønsket stor. Her har FeFo fått meldinger om at fisketrykket de seneste 2-3 år har vært så stort at fangstene av det fisket som utøves av de bosatte ved vannet er merkbart redusert. De lokale ved Sangovann driver husbehovsfiske etter ørret og harr. Vassdraget er én av de utsettingslokalitetene for ørret som utføres av Porsanger klekkeri, der utsettingslokaliteten er ved tilløpselva hvor de vokser seg opp før de vandrer til vannet. De fastboende ved Sangovann opplever nå at de ikke lenger får ørret i vannet, samt at hyppigheten av harr i fangstene er minkende. Disse to nevnte artene er attraktive sportsfiskearter, som naturlig sportsfiskere retter sitt fiske mot. FeFo har og blitt gjort kjent med at en lokal turistvirksomhet har utplassert båter med påhengsmotor ved Sangovann til disposisjon for deres kunder. Dette har ført til konflikt da båtene er blitt plassert samme sted hvor de lokale har sine båtplasser. Økt trafikk er ikke kun forårsaket av det fisket som foregår i selve Sangovann eller tilløpet til Sangovann. Også de som fisker videre inn på vidda sør og vest for Sangovann, fører til økt trafikk til Sangovann, noe som gir utfordringer med tanke på parkering og sanitært. FeFo har også fått inn meldinger om at tilreisende har brukt lokalbefolkningens gårdsplasser til parkering. FeFo har også fått inn meldinger om en merkbar økt trafikk av tilreisende fiskere i Gaggavann, der det også er plassert båter fra en lokal turistbedrift. Her er det foreløpig ikke rapportert en merkbar reduksjon av fiskeressursen grunnet økt press. Økning i innlandsfiskerelatert trafikk lokalt gir særlig to ulike utfordringer: 1. Økt press på fiskeressursen 2. Økt trafikk på grunn av økt tilrettelegging som skaper konflikt mellom lokale og de tilreisende Økt press på fiskeressursen FeFo som grunneier kan i dag sette i gang tiltak på utfordringer som har med fiskeressursen å gjøre. Finnmarksloven gir muligheten til å forfordele fiskeressursen til lokale dersom hensynet til ressursen tilsier det. Her fordrer det at FeFo får god nok kunnskap om uttaket på den enkelte ressurs før man har ryggdekning til å fatte nødvendige tiltak for å beskytte ressursen. FeFo kan definere Sangovann som egen sone, der vilkår for fiske er aktivering og fangstrapportering som på resten av Finnmarkseiendommen. Ved inndeling av et slik fiskeområde kan FeFo sette begrensninger på antall fiskekort per døgn eller per sesong, fangstbegrensning (bag limit), regulere fiske fra båt, med mer. Slike tiltak kan gjøres av FeFo selv, men FeFo kan også forpakte slike nærmere avgrensede områder til lokale foreninger og lag som har som formål å legge til rette for allmennt fiske (FL 26). Dette kan gjøres for inntil ti år av gangen, og FeFo har i dag avtale om forpaktning med andre lag og foreninger i Finnmark Økt trafikk grunnet lokal tilrettelegging - turistvirksomhet Et av FeFos strategiske grunnprinsipp er at FeFo skal legge til rette for aktiv utvikling av både ny og tradisjonell næringsvirksomhet basert på FeFos grunn og ressurser etter en avveining av de ulike interesser. Tilrettelegging for jakt og fiske av turistbedrifter er en forholdsvis ny næringsvirksomhet i Finnmark. FeFo har i dag ingen konkrete retningslinjer eller føringer ovenfor de bedrifter som driver med tilrettelegging tilknyttet høsting på de fornybare ressursene. FeFo har kun ett punkt i innlandsfiskeretningslinjene som omhandler reiselivsaktører, hvor lokale reiselivsbedrifter kan etter søknad få tillatelse til å tilby guidet garnfiske innenfor bedriftens egen kommune, der bedriften selv står for båt, garn og annet nødvendig utstyr. Per nå har kun en reiselivsbedrift søkt om en slik tillatelse, som ble gitt for ett år (Madam Bongos Fjellstue i Kautokeino kommune). Side 4 av 5

5 Direktøren ser behov for å jobbe videre med hvilket handlingsrom FeFo har når det gjelder de vilkår som kan stilles for turistvirksomhet og hvordan slike vilkår eventuelt kan utformes for å sikre likebehandling av aktørene og i tråd med Finnmarksloven og annet lovverk. Side 5 av 5