FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket"

Transkript

1 FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 6/ Fagmøter og markdager Aktuelt om gjødsling Nytt fra styret Småplukk Økologisk Landbruk Faste tilbud i Fag Kontakt oss Møtekalenderen Les mer om: Toppaktuelle fagmøter i grovfôr Kurs: Økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjon Bærdag Medlemsturer m.m. 1

2 Toppaktuelle fagmøter i grovfôr: Økte priser på gjødsel og driftsmidler hvordan bør vi nå tilpasse gjødsling og driftsopplegg i grovfôrdyrkinga? Fredag 28. nov. kl på Kommunehuset Brandsvoll, Songdalen Mandag 1. des. kl på Utsikten Hotell, Kvinesdal PROGRAM: Endringer i gjødslingspraksis med økte gjødselpriser v/ Tønnes Hamar - Når lønner det seg å redusere gjødslinga, og hvor mye. Mineralgjødsel, endringer i sortiment m.m. v/ Jon Marvik Mineralgjødselsituasjonen sett fra forhandlerne v/ FKRA, Fiskå Mølle - Priser og leveringssituasjonen framover. - Finnes der alternative, billigere gjødseltyper? Hvordan kan du redusere behovet for mineralgjødsel? v/ Jon Marvik, Inger Slågedal - Kan husdyrgjødsla brukes bedre enn i dag? - Andre organiske gjødselslag, bl.a. kjøttbeinmjøl. - Mer bruk av kløver i eng og beite. - Andre fôrvekster som gir stor avling med lite gjødsel. - Korrekt spredning av mineralgjødsel kan spare penger og miljø. Tilpasninger av driftsopplegget i grovfôrdyrkinga v/ Jan K. Henriksen, Torleiv Roland - Tilpasninger og valg i husdyrgjødsel- og grashøstingsmekanisering ved endrede priser på driftsmidler. - Hva lønner seg nå leie mer jord og gjødsle svakere, eller drive mer intensivt på mindre areal? - Bør enga fornyes oftere? - Hvor langt lønner det seg å frakte fôr og gjødsel? Er økologisk drift et svar på økte mineralgjødselpriser? v/ Inger Slågedal Spørsmål og diskusjon! Arr.: Forsøksringen Agder Servering underveis i møtet! Alle vel møtt! 2

3 Bærdag Blåbær samt økonomi i ulike bær og moreller. Bærdagen er 2.del av EB-kurset vi har i høst. Første del var fagturen til Sogn 3-5. september. Alle er vel møtt til å delta på bærdagen - også de som ikke var med på turen. Vi har vært så heldige å få landets fremste blåbærekspert til å bidra med foredrag. Sted: Felleskjøpets/Bondelagets møtesal i 2.etg i Rigetjønnvegen 20, Kristiansand. Tid: Tirsdag 4. november 2008 kl PROGRAM: : Blåbær v/ Lars Kjetil Flesland fra Haugaland Landbruksrådgiving: Marked, priser og forventet økonomi, viktige produksjonstiltak og dyrkingstips, avgjørende momenter som må være på plass for å kunne tjene penger, hvor trykker skoen for de som ikke får det til/ikke tjener penger, annet aktuelt : Matpause : Økonomi i forskjellige bærslag og moreller. Moreller: Økonomi i morellproduksjon med værvern, spesielle utfordringer på Sørlandet pr nå, hva er det som gjør at vi lykkes/ikke lykkes? v/ Wenche Rundsag Høgetveit Forsøksringen Agder. Bringebær og jordbær: Forventet økonomi og økonomiske utslag av endringer. V/ Jan Karstein Henriksen Forsøksringen Agder. PRIS OG PÅMELDING: Deltakere på Sognetur har betalt for hele kurset. For andre koster fagdagen 600,- Bindende påmelding (gjelder også de på turen) senest torsdag 30.oktober til : o E-post til o Telefon til Nina eller Karstein Alle vel møtt til spennende og trivelig fagdag. Arrangør: Forsøksringen Agder. 3

4 EB - kurs: Økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjonen Kurset vil være midt i blinken for de som er interessert i eller driver med storfekjøttproduksjon - enten denne foregår sammen med melkeproduksjon eller om det er ulikt opplegg med ulike kjøttraser. Planen for kurset er at alle emner skal presenteres ut fra å klarlegge innvirkning på effektivitet, økonomiske effekter og kjøttkvalitet. Tid: Torsdag 13. og fredag 14. november hver dag fra kl Sted: Møtesalen i det gamle kommunehuset i Finsland i Songdalen. Torsdag 13/11: Økonomi og kostnader v/ Torleiv Roland Forsøksringen Agder: o Normale variable og faste kostnader samt arbeidskostnader. o Utgifter pr kg kjøtt fordelt på ulike kostnadstyper o Økonomiutslag av endringer i opplegg, investeringer og driftsmiddelpriser. o Hvordan påvirker ulike bygninger og mekanisering produksjonskostnadene. o Er et gammelt kufjøs aktuelt for kjøttproduksjon? Kjøttproduksjon på kjøttferaser v/ Vegard Urset fra TYR Norge: o Rasevalg i forhold til gårdens ressurser fordeler, ulemper og krav for ulike raser, kjøttkvalitet og økonomiske utslag. o Driftsopplegg og tilpasninger i forhold til grovfor, beiter og beiteutnyttelse o Andre viktige produksjonstips. Sammenligning økologisk/konvensjonell kjøttproduksjon v/ Inger Slågedal og Torleiv Roland Forsøksringen Agder. Mekanisering for husdyrgjødsel v/ Jan Karstein Henriksen FAg: o Verdi av husdyrgjødsel, hvordan utnytte husdyrgjødsla best mulig med minst mulig kostnader, totaløkonomiske effekter ved ulik husdyrgjødselmekanisering og kjøreavstander. Fredag 14/11: 2 Gårdsbesøk med ulike driftsopplegg, bygnings og innredningsløsninger. Grovforproduksjon v/jan Karstein Henriksen Forsøksringen Agder: o Optimal tilpasning i forhold til økte gjødselpriser, ekstensiv eller intensiv drift, tiltak for å bedre forkvalitet og for å minke kraftforbehov, sommerfor. o Grashøsting: Totaløkonomiske effekter ved ulik grasmekanisering, grasbergingskostnader ved ulike opplegg, kjøreavstander og avlingsnivå. Kraftfor og andre formidler - foring og foringsøkonomi v/harald Støyl FK 4

5 Pris og påmelding: Hele kurset inkludert mat koster 1 400,- kr/person. Bindende påmelding senest 5. november til: eller tlf Vi tør påstå at du virkelig går glipp av verdifull kunnskap dersom du ikke blir med. Det blir god matservering begge dager. Arr: Forsøksringen Agder Økologisk sauehold infomøter Med større fokus på miljø og sterkt økte mineralgjødselpriser kan overgang til økologisk sauehold være en veg å gå? 2 informasjonsmøter: Torsdag 23. oktober kl 1930 skolekjøkkenet på Eiken skule. Tirsdag 28. oktober kl 1930 møterom Fjotland, 2.et. i Kvinesdal rådhus, Liknes. Tema: Hvorfor legge om til økologisk sauedrift? Tilskuddsordninger og andre økonomiske forhold er det økonomi i det? Regelverk krav til fôr og fôrdyrking, hus, medisinbruk m.m. Praktiske dyrkingstips for eng og beite. Gratis veiledning for den enkelte gård ( Gratis førsteråd sau ). Vi legger opp til en diskusjon rundt dette under og etter innleggene. Forsøksringleder Tønnes Hamar står for det faglige. Enkel servering med kaffi! Vel møtt! Medlemstur til Dalane i Rogaland

6 Fagtur om melkeproduksjon, kjøtt storfe, sau, høns, slaktegris, juletre, gårdsturisme (lakseutleie), minikraftverk. Torsdag 30. oktober busstur, start kl ved Brennåsen Senter Reiseprogram - påstigningssteder med klokkeslett, men vi kan også stoppe andre steder langs E39 etter nærmere avtale. Ved påmelding - oppgi påstigningssted! Kl Avgang fra Brennåsen Senter i Songdalen. Kl Mandal, kryss E39 R455 fra Marnardal Kl Statoil på Vigeland Kl Alléen Senter på Rom i Lyngdal. Kl Kvinesdal på bussholdeplass/parkering ved rundkjøringa, Angholmen. Kl Skytterhuset på Flikka. Kl Statoil Sira Kl Luftestopp Ben s Kafé Helleland (de fra Sirdal kan møte her). Guide fra Dalane Forsøksring blir med undervegs og informerer om landbruket i Dalane. Besøksprogram som er laga av Dalane Forsøksring: Kl : Gardsbesøk hjå Torger Birkeland, Helleland. Mjølkeproduksjon og 50 vinterfôra sauer. Nytt hønsehus til 7500 høner. Det gamle hønsehuset skal byggjast om til ungdyrfjos. Kl : Rundstykke og kaffi på Landbrukssenteret, Helleland. Dette var tidlegare meieri som vart ombygt og tatt i bruk til kontorlokale m.m. i Kl : Besøk i nytt samdriftsfjos med mjølkerobot hjå Sigmund Slettebø, Egersund. Samdrift med to andre bruk. 65 mjølkekyr, 100 ungdyr og kvote på liter. Køyring via Egersund Tengs Tengesdal Holmen i Bjerkreim. Kl : Gardsbesøk hjå Vigdis og Stein Pettersen, Bjerkreim. Mjølk- og mellomkalvproduksjon, 100 vinterfôra sauer, juletre, gardsturisme med utleige til m.a. laksefiskarar. Stein er leiar i Bjerkreim Bondelag. Kl : Gardsbesøk hjå Alf Dybing, Helleland. Nytt kraftverk med installert effekt på 200 kw bygt i Har 110 vinterfôra sauer og 130 slaktegris. Nytt sauefjos. Kl : Komlemiddag på Rogalandsvis på Ben`s Kafè, Helleland. Kl Heimreis. Pris for hele turen inkl. mat: kr 800,-. Da har vi regnet med 20 deltakere. Skulle vi bli vesentlig flere blir det billigere. Vi vil gjerne være mange, så ta kontakt med andre kollegaer og familiemedlemmer, og få de med!!! Bindende påmelding innen fredag 24. oktober til Forsøksringen Agder Tlf eller Tønnes E-post eller Agromek

7 Fagtur til Danmark frå november 2008 Det er alt fleire år sidan forsøksringen arrangerte fagtur til Danmark, med besøk også på ei av Europas største landbruksmesser, Agromek i Herning. Arrangørane annonserer at messa i år blir den største utstillinga nokon gong! Vi nyttar samtidig sjansen til å besøke nokre gardsbruk. Program: Fredag, Avreise frå Evje, rutebilstasjonen kl Ferjeavgang kl Hirtshals kl For dei det måtte passe for å gå på mellom Evje og Kr.sand eller på ferjeterminalen, er det bare å avtale med forsøksringen. På veg sørover besøker vi to gardsbruk, ved Løkken og ved Brønderslev som driv med mjølk og kjøtproduksjon. Eit bruk med 300 mjølkekyr, driv økologisk. Robotmjølking. Det andre bruket har 100 mjølkekyr og eige gardsmeieri. Fremme ved Nørre Vissing Kro, like vest for Århus kl. 19:00. Laurdag Avreise til Herning og Agromek kl. 08:30. Ca. 50 min køyring. Avreise Agromek kl Søndag Vi tek det litt avslappande på føremiddagen og besøker på veg norover ein hjortefarm. Vi tar oss tid til ein liten spasertur på ei av dei flotte strendene på nordvestkysten ved Løkken. Det blir sjølvsagt også ein god stopp innom eit av Danmarks kjøpesenter. Avreise Hirtshals kl Ankomst Kristiansand kl Det er reservert til 26 personar på Nørre Vissing kro, ca. 15 min fra Århus. Pris pr. pers. kr , som inkluderer buss, Kristiansand - Hirtshals med Superspeed 1, overnatting 2 netter på Nørre Vissing Kro (dobbeltrom) inkl. frukost. Det er fri inngang for utlendingar på messa. Turen er arrangert av alle dei tre Forsøksringane på Agder. Påmelding innen 5. november. For påmelding, kontakt Forsøksringen Agder tlf: Velkommen til trivelig fagtur med trivelig reisefylje. 7

8 Gartnerdagene på Gjennestad oktober Miniseminar veksthus og friland Grønnsaksfaglig busstur i Vestfold og utstilling/foredrag. Pris for fagtur inkludert buss, lunsj på Gjennestad begge dager, middag på onsdag, hotellovernatting i enkeltrom med frokost og billett til Gartnerdagene kr 2 200,- Påmelding (innen 10. oktober) og evt spørsmål/mer info, kontakt: Torgeir Tajet Markdag/skogdag i biobrensel og kulturlandskap Forsøksringen vil i samarbeid med prosjektet Åpent kulturlandskap i Vennesla, arrangere en markdag med tema, Rydding av kulturlandskap og bruk av Biobrensel. Det vil bli demonstrasjon av utstyr v/felleskjøpet og Anton. Det blir antakelig også besøk på Agder Gjenvinning på Mjåvann. Markdagen vil bli avholdt i løpet av november og vi vil komme tilbake med dato/sted og nærmere program. Funksjonstesting av åkersprøyte Alle åkersprøyter i bruk skal ha funksjonstest.testen skal gjennomføres hvert femte år. Det er bruker sitt ansvar å se etter at sprøyta er testa. Torleiv Roland, Forsøksringen Agder er eneste godkjente tester i Vest-Agder. Tlf eller e-post: 8

9 NYTT OM GJØDSLING S 9-22 Mineralgjødsel og priser av Jon Marvik Priser og endringer siste året på noen vanlige gjødseltyper: Type Kr/tonn okt Kr/tonn okt Økning i % fra okt Kr/kg N okt Fullgj ,- 3000, ,60 Fullgj ,- 2880, ,30 Fullgj ,- 2530, ,00 Fullgj ,- 2790, ,10 Fullgj Se/Na 5100,- 2540, ,80 Fullgj ,- 2400, ,00 Fullgj ,- 2250, ,60 Opti-NK ,- 2200, ,00 Kalksalpeter 15,5 % N 3050,- 1700, ,70 Opti-NS (4S) 3900,- 2330, ,40 Ammoniumnitrat 34% N 3600,- 1625, ,50 Kaliumgjødsel 49 % 4600,- 2850,- 61 (9,40 / kg K) Økningen siste året for de fleste Fullgjødseltyper har vært ca 100 %. Fullgjødsel og spesielt Opti-NK har økt vesentlig mer, mens Opti-NS (4S) har hatt en mindre økning. Det nye prisforholdet gjør at det nå kan lønne seg mer å bruke rein nitrogengjødsel sammen med husdyrgjødsel til eng. Med forskjell i nitrogenpris mellom Fullgjødsel og NS (4S) på kr 5,20 (19,60 14,40), kan en spare 52 kr per dekar når det brukes ca 10 kg N i tillegg til ca 3 tonn blautgjødsel på eng om våren. Nitrogenprisen i Ammoniumnitrat er nesten 4 kr billigere enn i NS (4S), men ammoniumnitrat har ikke svovel og anbefales derfor ikke om våren, men den kan være grei nok på god jord etter første slått. Opti-NK har priset seg helt ut og koster nå like mye som Fullgjødsel , den nye Opti-NK blir forhåpentligvis noe billigere per kg N. Kaliumgjødsel 49 % har også steget en del i pris, men ikke så mye som andre typer. Sammen med moderate mengder husdyrgjødsel kan det derfor være lønnsomt å bruke en kombinasjon av NS (4S) og K 49 % i stedet for eller , men da må en ta en ekstra spredning av kaliumgjødsla med i regnestykket. Nye gjødseltyper av Jon Marvik Høgere gjødselpriser, nye gjødseltyper og endra prisforhold gjør at vi må tenke nytt når det gjelder gjødsling kommende sesong. De nye gjødseltypene er et resultat av nye P- normer til korn og fôrvekster, og en forventa tilsvarende endring til potet og grønnsaker. De nye Fullgjødseltypene har lågere fosforinnhold og høgere nitrogeninnhold enn de gamle. I en overgangsfase vil både gamle og nye typer være på markedet. Prisene på nye typer er per i dag ikke klare hos FKRA. Forutsatt omtrent samme pris, vil de nye typene bli noe billigere pga. høgere nitrogeninnhold, og derav behov for mindre mengde per 9

10 dekar. Opti-NK inneholder ca 15 % mindre kalium og ca 15 % mer nitrogen enn den gamle , og blir billigere i bruk forutsatt omtrent lik pris. Lågt kaliuminnhold gjør at den til fôrvekster vår og forsommer bør brukes sammen med husdyrgjødsel. Oversikt over nye gjødseltyper: Ny gjødseltype Går ut Hovedbruksmåte Fullgj mikro Fullgj mikro Potet, grønnsaker, frukt og bær Fullgj Fullgj Korn Fullgj Fullgj Korn Opti-NK Opti-NK Fôrvekster i komb. med husdyrgj. I tillegg tas Svovel-Kalksalpeter og råfosfat ut av sortimentet. FKRA har også sluttsolgt KAS-27N, som erstattes av NS (4S), som er bare ubetydelig dyrere. Tidspunkt for innkjøp av gjødsel av Jon Marvik Overgang til kvartalsvise priser Tidligere forhandlet Yara og innkjøpsleddene en gang i året. Prisene for Fullgjødsel og NK-gjødsel ble avtalt ett år framover, og med en fastlagt økning i pris hver måned med lågeste pris i juli, det såkalte terminsystemet. For nitrogengjødsel ble prisene avtalt hver måned ut fra prisutviklingen på verdensmarkedet. Nå forhandles det om priser hvert kvartal og med en fastlagt økning hver måned innenfor kvartalet. Det skulle komme nye priser for kvartalet oktober-desember, men Yara og Felleskjøpene har ennå ikke blitt enige og prisene i oktober for Fullgjødsel og NK-gjødsel er septemberpriser + termintillegg på 40 kr/tonn. Nitrogengjødseltypene NS (4S) og Ammoniumnitrat steg hele 400 kr/tonn. Hvordan blir prisene framover? Forutsatt stigende etterspørsel er det naturlig å tro at prisen på mineralgjødsel vil fortsette å stige framover. Men finanskrisen vil, i alle fall på kortere sikt, trolig gi reduserte priser på flere av råstoffene til gjødselproduksjonen og dempe prisutviklingen på gjødsel. Viktige råstoffer som har hatt prisnedgang i høst er naturgass (som i store trekk følger råoljeprisen) og urea. Motsatt virkning gir eksporttollen på urea fra verdens største produsent Kina, som ble satt opp tidligere i høst. For Fullgjødsel og NK-gjødsel betyr også prisene på råfosfat og kalium mye. Det er med andre ord umulig i dag å si noe sikkert om hvordan prisene på mineralgjødsel vil være til våren. Når svarer det seg å kjøpe gjødsel? Med en moderat prisøkning fram mot våren, vil det som tidligere være lønnsomt å kjøpe gjødsla før nyttår. En av fordelene er tidligere tilbakebetaling av momsen (årsoppgave). En annen fordel er sikkerhet for levering forhandlerne signaliserer at det kan bli problemer å levere nok gjødsel dersom alle nå venter til våren med å kjøpe. De som bruker å kjøpe gjødsel om høsten, bør derfor vurdere tilbudene som nå vil komme i ukene framover. 10

11 Optimal bruk av husdyrgjødsel av Jon Marvik Verdien av husdyrgjødsla har økt i takt med prisstigningen på mineralgjødsel. Det vil nå være enda mer lønnsomt å bruke litt tid på å planlegge bruken av husdyrgjødsla. Den teoretiske verdien av 1 tonn husdyrgjødsla kan enkelt beregnes ut fra hvor mye mineralgjødsel den kan erstatte. For å oppnå denne verdien i praksis er det viktig å utnytte nitrogenet best mulig og tilpasse mengdene til vekstenes behov. I tilegg avhenger totaløkonomien svært mye av spredeutstyr og transportavstand. Dette siste behandles utførlig i artikkelen Metoder og kostnader ved spredning av husdyrgjødsel i Bondevennen nr 42, og omtales ikke her. Rask nedmolding i åker gir best virkning Den lettløselige delen av nitrogenet (ammonium-n) er utsatt for tap til luft i form av ammoniakkgass. Blautgjødsel av storfe inneholder i middel 1,8 kg ammonium-n per tonn, og blautgjødsel av gris 2,6 kg per tonn. Med dagens pris på NS (4S) på kr 14,40 per kg, gir det en N-verdi av storfegjødsel på 26 kr og av grisegjødsel på 37 kr per tonn. Men mye kan gå tapt ved feil bruk. Tabellen viser N-verdien av storfeblautgjødsel som kr/tonn (ca) etter ulik spredning (omregnet etter verdier for NH3-tap i Skifteplan): Spredeforhold Straks Innen 2 timer Innen 6 timer Innen 12 timer Innen 18 timer Over 18 timer Breispredd på eng Gode Middels Dårlige ) Gode forhold: Kjølig, overskya, vindstille. For eng: Duskregn under og etter spredning. Dårlige forhold: Varmt, sol og vind. For eng: Tørt og vind ved og etter spredning. Tabellen viser at rask nemolding i åker er best og at været betyr mye. Best nedmolding gir grunn pløying eller relativt dyp harving. I eng viser praksis også at tidlig spredning om våren, så snart veksten har begynt, gir god utnytting av husdyrgjødsla. Vanninnblanding? På eng viser målinger at nitrogenvirkningen per tonn gjødsel øker når det blandes vann i gjødsla. Men i praksis er økonomien med dette tvilsom siden kostnadene med ekstra kjøring spiser opp mye av gevinsten. Det er dyrt å transportere vann, og ut fra reine økonomiske hensyn bør det ikke blandes inn mer vann enn det som eventuelt er nødvendig for at spredeutstyret skal fungere greit. Tilpass mengdene til vekstenes behov I forhold til vekstenes behov inneholder husdyrgjødsel mye fosfor og kalium, men relativt lite nitrogen. Best økonomi blir det oftest ved å bruke en mengde som dekker fosforbehovet og helt eller delvis kaliumbehovet. Nye fosfornormer til gras og korn tilsier at fosforbehovet kan dekkes med noe mindre mengder enn tidligere. Til eng om våren på jord med små fosfor- og kaliumreserver vil ca 3,5 tonn storfeblautgjødsel per dekar dekke både fosfor- og kaliumbehovet, og restbehovet på ca 10 kg nitrogen kan da dekkes av 37 11

12 kg Opti-NS (4S), som koster ca 144 kr. Uten husdyrgjødsel er ofte 80 kg til 408 kr per dekar rette valget, noe som gir husdyrgjødsla en verdi på (408 kr 144 kr) : 3,5 tonn = 75 kr/tonn. Det lønner seg best å la husdyrgjødsla dekke både fosfor- og kaliumbehovet når nitrogengjødsel er billig i forhold til NK-gjødsel. Er prisforskjellen mindre, er det mer lønnsomt å dekke kun fosforbehovet med husdyrgjødsel og supplere med NK-gjødsel. I gjødslingsplanen kan vi ut fra jordanalyser og gjødselpriser enkelt tilpasse mengdene slik at det gir best økonomiske resultat. Gjødsling til eng og beite v/tønnes Hamar Gjødslingsplanene slik situasjonen har vært Vi benytter en veksttabell med standard gjødsling til ulike driftsopplegg for ny eng, eldre eng (over 5 år) og høyde over havet. Det er også mulig å regulere nivået på flere måter. Mest brukt er å regulere etter forventet avling, og/eller ønsket avlingsnivå. Dette har vært tilpasset den situasjonen vi har hatt i mange år med et relativt stabilt prisnivå på mineralgjødsel. Med en fordobling av prisen i løpet av 1 år, er det grunn til å spørre seg om en bør endre gjødslingsnivået. Er det lønnsomt å redusere? et lite regneeksempel Ved å redusere vårgjødslinga fra 15 kg N til 13 pr. daa i Fullgjødsel (ca. 13% reduksjon) sparer en ca. kr 60 i gjødselkostnad. Hvor stor reduksjon dette gir i avling vil nok kunne variere mye. Men regner vi med halve reduksjonen av reduksjonen i gjødsling, 6,5%, gir dette en reduksjon på 26 FEm fra et normalt nivå på 400 FEm pr. daa. Ved en FEm pris på kr 2,50 gir dette kr 65 i redusert avlingsverdi. Reduksjonen blir altså større enn spart gjødselkostnad. Viktig å spørre seg om hvilken situasjon en er i! Har en for lite grovfôr og normalt må kjøpe fôr, vil det neppe lønne seg å redusere gjødslinga. Har en normalt mer fôr enn en trenger, og det ikke er så enkelt å få solgt overskuddet til en god pris, vil det normalt være fornuftig å redusere gjødslingsnivået. Viktig å vurdere skiftene på gården mer individuelt. 12

13 Ei god eng med høgt avlingsnivå forsvarer god gjødsling bedre enn ei eng med redusert kvalitet, for eksempel pga. ugras, kjøre- og vinterskader m.m. En vil raskt få større reduksjon i avling med redusert gjødsling på skrinn sandjord, lett torvjord eller nydyrka jord, enn på eldre god moldrik mineraljord. Fornyiing? Ved å fornye enga oftere, kan en holde oppe et høgere kløverinnslag. Kløverplantene samler nitrogen selv slik at vi kan redusere N-gjødslinga mye uten at avlinga blir mindre. Men vi kan ikke redusere tilførselen av de andre næringsstoffene, snarere tvert imot. Kløveren er krevende i forhold til fosfor, kalium, svovel, magnesium, kalsium og kalknivået. Utnytte det en har bedre Det har blitt mer lønnsomt å utnytte husdyrgjødsla godt blande ut med mer vann, spre i gunstig vær (lett regn, overskya, ikke for varmt, vindstille), molde rask ned i gjenlegg, bruke det meste tidlig i sesongen, bruke nyere utstyr som stripespreder eller nedfeller, fordele over et større areal og til arealer som ligger lenger vekk. Men det koster å kjøre/spre vann, kjøre lenger, fordele over et større areal og evnt. kjøpe nytt utstyr så her kan fort vinninga gå opp i spinninga! Det å utnytte været, spre tidlig i sesongen og molde raskt ned - være på hogget - koster ikke så mye, men kan gi stor gevinst. Men pass på slik at en ikke får kjøreskader de er dyre! Det vil trolig være riktig å begrense mengde husdyrgjødsel pr. daa til at en får dekket opp fosfor- og/eller kaliumbehovet. Gjødslingsplanen for neste år Det vil nok være fornuftig å bruke enda mer omtanke i utarbeidinga av planene framover. En bør ta en grundigere drøfting med rådgiver om hvor mye de ulike skiftene kan gi og regulere nivået deretter. Det vil også være mer lønnsomt å se på andre agronomiske tiltak som ugraskamp, kalking, grøfting m.m. Tross alt, lykke til med neste års eng- og beitesesong! 13

14 Gjødsling til korn av Jon Marvik Nye fosfornormer til korn tilsier svakere fosforgjødsling Nye viten om behovet for fosfor og prinsipp om balansegjødsling (som betyr å erstatte det fosforet som fjernes med avlinga) har resultert i lågere gjødslingsnormer for fosfor. Normen er redusert med 0,6 kg P per dekar (0,4 kg når halmen fjernes) og det anbefales ikke å gjødsle med fosfor når fosfortallet i jordprøven (P-AL) er over 15. De to Fullgjødseltypene som var skreddersydd for korn ( og ) gir for mye fosfor etter de nye normene og blir nå erstattet av og Ingen av de to gamle typene har vært mye brukt hos oss. Men begge de nye typene kan være aktuelle på jord med middels-små fosfortall, på leirjord og på sand- og morenejord. På god jord i vekstskifte med potet og grønnsaker vil fremdeles være den mest aktuelle typen hos oss. På lett jord vil ofte være rett valg, særlig når det legges opp til delgjødsling med en rimeligere type. Aktuelt å redusere gjødslinga med 1-2 kg N En dobling av gjødselprisen gjør det mindre lønnsomt å gjødsle seg til maks. avling. Hvis det gjødsles med , der nitrogenprisen nå er 23 kr, må det siste kg nitrogen gi minst 11,5 kg meravling for å være lønnsom, når byggprisen er 2 kr per kg. Bioforsk har nettopp utført beregninger om lønnsomhet ved ulike N-priser og konkluder slik: Foreløpig velger vi ikke å endre gjeldende N-normer* i korn. Korndyrkerne bør imidlertid tilpasse gjødslinga til hvor mye nitrogenet koster og hvilken kornpris som forventes. Med dagens målpriser for korn anbefales følgende tilpasninger: 1) For vårkorn kan man følge gjeldende norm opp til en N-pris på snaue 20 kr per kg. Hvis N-prisen er kr per kg, bør N-gjødslinga reduseres med 1-2 kg per dekar. Og ved N-pris på kr per kg, bør N-mengden nedjusteres med 2-3 kg per daa. i forhold til normene. 2) For høsthvete kan gjeldende norm følges opp til en N-pris på om lag 25 kr per kg, men når N-prisen nærmer seg 30 kr per kg reduseres N-gjødslinga med 1-2 kg N per daa. i forhold til norm. Nitrogenprisen i er nå ca 23 kr, og det tilsier en reduksjon på 1-2 kg N per daa. I en situasjon med husdyrgjødsel + Opti-NS med nitrogenpris på under 15 kr, er det derimot ikke grunnlag for reduksjon av gjødslinga. Økes målprisen for korn med ca 10 %, øker også grensene for kritisk N-pris med ca 10 % i området kr per kg N. 14

15 * Gjeldende normene for N-gjødsling i forhold til forventet avling i kg N per dekar (før justeringer for moldinnhold, forgrøde og N-prognoser): Kornart Forventet avlingsnivå i kg korn per dekar Havre 6,9 8,5 10,1 13,3 Bygg 7,9 9,5 11,1 14,3 Hvete, rug 8,9 10,5 12,1 15,3 Realistiske avlingsnivå er viktig i planlegginga Det er nå enda viktigere å planlegge gjødslinga ut fra realistiske avlingsnivå for hvert enkelt skifte. Det er dyrt å planlegge gjødsling til 600 kg bygg hvis det viser seg at avlinga de fleste år ligger rundt 400 kg. Bruk gjennomsnittsavlinger for de siste 3-5 år som grunnlag i stedet for toppavlinger som er oppnådd en sjelden gang. I toppårene er det gjerne andre forhold som er ideelle og som bestemmer avlingsstørrelsen mer enn gjødslinga. Flere har ligger en del over gjeldende N-norm, og da er det grunnlag for en reduksjon. Og det nytter heller ikke å gjødsle seg til høge kornavlinger hvis andre faktorer ikke er til stede, så som god kalktilstand og drenering. Husdyrgjødsel og delgjødsling blir viktigere Husdyrgjødsel til korn blir mer aktuelt, men for at det skal lønne seg er det viktig med rett mengde, jamn spredning og rask nedmolding. Med stor prisforskjell mellom Fullgjødsel og nitrogengjødsel vil det lønne seg å dekke både fosfor- og kaliumbehovet med husdyrgjødsel, og supplere med nitrogengjødsel. Delgjødsling til bygg og havre praktiseres allerede av mange, og dette blir nå enda mer lønnsomt. Delgjødsling gir bedre nitrogenutnytting bl.a. ved at behovet kan vurderes et stykke ut i vekstsesongen. I tillegg kan man i mange tilfeller bruke rimelig nitrogengjødsel som delgjødsel. Gjødslingsplan for 2009 Vi komme mer inn på bl.a. forventet avlingsnivå i forbindelse med gjødslingsplanen for De som ikke skal ha ny plan, kan selv gjøre en vurdering og eventuelt redusere vårgjødslinga med % eller ta kontakt med forsøksringen for å diskutere dette. 15

16 Økt gjødselpris - endringer for bær. Endringer i sortiment: endres til som er økt nitrogeninnhold fra 11 til 12% og redusert fosforinnhold fra 5 til 4%. Alle mikronæringsstoff unntatt molybden beholdes i den nye typen. Superba er det siste året blitt mer konsentrert og rød superba har nå NPK-innholdet mens gul superba nå har NPK-innhold Ellers er det ingen endringer i selve sortimentet. Prisendringer: Prisene på Fullgjødsel og superba øker med ca 80%, kalksalpetertypene øker med 50-60%. I den nye gjødsla får du ut like mye nitrogen som før med å redusere gjødselmengdene 9%. Pris/kg N i småsekk er for øyeblikket på 60 kr/kg N i , 126 kr/kg N i og 22,-/kg N i borkalksalpeter. Konsekvenser for bærdyrkere: Nye gir mindre fosfor og dersom du gir samme antall kg nitrogen/daa (ved å redusere gjødselmengdene) vil kaliumgjødslinga reduseres med 9% Den gamle innholdt helt unødig mye fosfor til bær. Har du behov for kaliumet, kan det gis som kaliumsulfat. Gjødselkostnadene i bær er store/daa, men små i forhold til produktprisen og andre kostnader. I jordbær har gjødselkostnadene vært øre/kg jordbær ved avlingsnivå 1200 kg/daa. Endringer i gjødselprisen til nå utgjør økning i kostnader på øre/kg bær. For andre bærslag er prisutslagene mindre. Med 1 kg N mindre i fullgjødsel sparer du ca 60,-/daa og det tilsvarer nettoverdien av 3 kg bær når prisen er 40,-/kg. Mangel på næring kan gi store negative økonomiske utslag og med prisene nå er det derfor aktuelt å opprettholde gjødselnivået. Mer bruk av ensidige gjødselslag kan være aktuelt både som tørrgjødsling og til dryppvanning. Ved økende gjødselpriser bør vi imidlertid øke fokuset kraftig på at det er god lønnsomhet med følgende: o Gode oppdaterte jordprøver og sikring av at kalking og gjødsling er optimal. o Husdyrgjødsel eller kompost i planteåret. o Sørge for delt gjødsling ved at vi gir mindre mengder gjødsel oftere. o Radgjødsling slik at gjødsel gis bare i selve radene. Størst effekt i frukt, bringebær og blåbær med stor radbredde, men også i jordbær kan gjødselkostnadene reduseres svært mye med å gå over til radgjødsling. o Gjødselsprederen må gi rett mengde og ha optimal sidefordeling og kjøring. 16

17 Gjødsling til frukt Riktig næringstilgang til rett tidspunkt er viktig for å lykkes både med avling og kvalitet. I alle fruktproduksjoner vil det økonomiske resultatet i de fleste tilfeller avgjøres av riktig og tilstrekkelig gjødsling, til rett tid, framfor kg-prisen på gjødsel og rød superba inneholder viktige mikronæringsstoffer som for eksempel bor og sink. Dersom en bytter ut disse gjødselslaga med bare N-holdig gjødsel, vil en tape viktige mikronæringsstoffer samt kaliumtilførsel, og det er ikke å anbefale. Det er ikke aktuelt å gjøre store endringer i gjødselpraksis og gjødselmengder til frukt, da mangel på næring vil gi avlingsnedgang og økonomisk tap. For frukt, og særskilt for moreller, er gjødselkostnadene små i forhold til oppgjørspriser og andre kostnader i produksjonen. Det anbefales å gjøre følgende tilpasninger: Delt gjødsling Det har ikke vært uvanlig at en i fruktfelt tilfører all gjødsla over 1-2 gjødslinger. Delt gjødsling vil si at en fordeler gjødselmengden over flere overgjødslinger, og justerer gjødselmengden etter hvordan veksten utvikler seg. Delt gjødsling vil også minske faren for unødvendig utvasking av næringsstoffer ved store nedbørsmengder. Det er derfor mer fornuftig og lønnsomt å dele opp gjødslinga i flere omganger. De som gjødsel med dryppvanning gjør dette allerede, og tilfører gjødsel hver uke. Vårgjødsling: Alle fruktslag skal ha en tidlig vårgjødsling på ca 4 kg N, og det er en fordel å bruke en gjødsel med mikronæringsstoffer. Eneste alternativ blir 35 kg (skifter navn til ), kostnad ca kr 232,-/daa, ( koster dobbelt så mye, 490 kr/daa). Moreller i tunnel; Dersom du vanligvis bruker superba i dryppvanning, vil det lønne seg å bruke som vårgjødsling, før tunnelene settes på, det er billigere. Pass på å gjødsle med rett før regn, så gjødsla løses opp før tunneler settes på. (Bruk av rød superba som vårgjødsling koster ca 937,-/daa). Det er vanlig å breispre denne første vårgjødslinga. Dersom en tilfører gjødsel bare i treradene, vil en kunne redusere gjødselmengden med ca 25%. Det blir en nedgang fra 4 til 3 kg N, en besparelse på ca 65 kr/daa. Gjødselvanning - blande selv? I enkelte andre land er det vanlig å blande selv med ulike næringsstoffer, i stedet for å bruke superba og kalsinitt. Dette blir noe billigere (ca 25-30%), men samtidig er det mer tungvint å skulle forholde seg til mange sekker og mange ulike blandinger, og erfaringene er at det er fort å gjøre feil. En feilblanding vil fort få store økonomiske utslag. Det anbefales derfor å bruke superba og kalsinitt. 17

18 Gjødsling til potet av Sigbjørn Leidal Vil bli publisert i neste medlemsblad som går i trykken i uke 48. Gjødsling til grønnsaker Vil bli publisert i neste medlemsblad som går i trykken i uke 48. Kløver = gratis nitrogen! Av Inger Birkeland Slågedal Prisen på nitrogen i kunstgjødsel ligger nå på kr per kg. Ei god kløvereng produserer kg nitrogen per daa. Dermed får kløveren en verdi på kr per daa. Og best av alt den henter gratis nitrogen direkte fra lufta som inneholder 78 % av dette viktige stoffet! Kløver er en belgvekst, som tar N 2 fra jordlufta og gjør den om til ammonium (NH 3 ) og nitrat (NO 3 ) de samme stoffene som fins i kunstgjødsel. Dette skjer ved hjelp av en nitrogenfikserende bakterie som heter rhizobium, og den lever på kløverrøttene. Bakteriene får sukker av kløveren og de lever sammen i symbiose, et samliv med gjensidig nytte. Dette er en kortreist og billig måte å skaffe nitrogen på. Ikke drep kløveren! Det bør være % kløverfrø i frøblandingen for at det skal bli nok kløver i eng og beite. Like viktig er det å legge til rette for at kløveren skal trives. Den liker seg best når ph er rundt 6 og det ikke gjødsles for sterkt med annen nitrogen, da hemmes nitrogenfikseringa. Kløver liker ikke blaut og pakka jord. Forskning viser at ei normalt kløverrik eng kan samle kg N per dekar. Ei førsteårs eng kan under gunstige forhold komme opp i kg N per dekar, mens i eldre kløvereng går mengden ned til 3-5 kg N. Kløveren fikserer N fra +3 o C, men er mest effektiv fra + 8 o C. Det er ønskelig 18

19 med % kløver i enga, større mengder kan føre til trommesjuke og fruktbarhetsproblemer hos husdyr, men det skal store mengder rødkløver til om det skal påvirke fruktbarheten negativt. Forsker Håvard Steinshamn ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, mener at førsteårs kløvereng normalt ikke trenger noe gjødsel. Da fikserer kløveren mest N, og man kan prioritere gjødsla på eldre eng. Forsøk på Ås viser at gjødsel på førsteårseng ikke gir meravling, og enga forringes med ekstra kjøring. Mange konvensjonelle er redde for å få for liten avling om de ikke gjødsler som vanlig, med det resultat at kløveren gjødsles i hjel. Et vanlig råd er å redusere N-mengden med 4-8 kg N per daa i ei konvensjonell eng der det er brukt frøblanding med 10 % kløver. En reduksjon av N- mengda, spesielt første året, gjør at kløveren vil klare seg mye bedre i konkurransen med graset. Kløveren utvikler seg litt seinere enn gras, og holder kvaliteten noe lenger, men det betyr ikke at kløverenga bør slåes seint. Den skal slåes ved skyting! Kløver har en rask gjenvekst. Smakeligheten og grovfôropptaket øker med kløver i fôret. Den øker også innholdet av PBV, og dermed øker melkeproduksjonen. Men den har mindre fiber, og må kombineres med strukturfôr. Kløverrikt grovfôr er vanskeligere å ensilere pga den proteinrike plantemassen (må fortørkes, eller bruke syre). Rødkløver og kvitkløver er mest aktuelle i Norge. Rødkløveren er minst varig, fordi den tåler lite kjøring og skade i rota. Den er også utsatt for oppfrysing og soppsjukdommer som kløverråte og rotråte, samt kløvercystenematode. Kvitkløveren formerer seg med krypende stengler, og sjøl om hovedstengelen dør etter et par år, setter den nye røtter og sidegreiner utfra leddknutene og er dermed langvarig. NB! Kvitkløver bør derfor være med i all økologisk eng! Danske, høyvokste sorter er best, som Milkanova. De nye norske som Snowy og Norstar er for avlingssvake her sør. Rødkløveren fikserer mindre N etter tre til fire år, fordi symbiosen med N-bakterien koster kløverplanten sukker og energi. Da tar den heller N fra jorda og nedbrytning av døde røtter (kløveren er lat ). Det er gunstig å pløye om enga mens det ennå er en del kløver igjen. Da vil det bli frigjort mer nitrogen til gjenlegget og torva omdannes lettere. Lønnsom økologisering På en konvensjonell husdyrgård er det vanlig å tilføre enga kunstgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel; f.eks 65 kg per dekar hvert år. Med en pris på kr 4,83 per kg før frakt og moms har Martha Ebbesvik ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll laga ei sammenlikning av variable grovfôrkostnader i konvensjonell og økologisk engdyrking. Det er regna med 400 kg kalk hvert 5. år i konvensjonell drift og hvert 7. år i økologisk. Ved økologisk drift slipper man forsuring fra kunstgjødsla. Det er lagt inn en avlingsreduksjon på ca 20 % i det økologiske, og dermed blir kostnadene til ensileringsmidler mindre. Det er ikke tatt med eventuelle utgifter til ugrassprøyting i den konvensjonelle drifta, og det er ikke satt noen pris på husdyrgjødsel. 19

20 Driftsmiddel Såfrø (3 kg hvert 4. år) Konvensjonell Kr per daa Økologisk Kr per daa Kunstgjødsel Kalk Ensilering Diverse Sum I denne sammenlikninga utgjør kostnadene i det økologiske driftsopplegget 40 % av det konvensjonelle. Sjøl om avlingene reduseres ved overgang til økologisk drift, kan det likevel være økonomisk gunstig å legge om. Avlingsregistreringer i eng på økologiske melkegårder gjennom 7 år viste at avlingsnedgangen i snitt lå på 12 % med 70 % lavere tilførsel av N. På Sørlandet regner vi med % avlingsnedgang. På grovfôrgårder der det er tilgang på husdyrgjødsel og gode jordforhold, kan det være lønnsomt å kutte ut kunstgjødsel på noen engskifter, eller legge heilt om til økologisk drift. Med den høye prisen på kunstgjødsel er det penger å spare ved å satse på meir kløver og redusere forbruket av kjøpe-n. Kjøttbeinmel tar av! Av Inger Birkeland Slågedal Nå haster det med å bestille kjøttbeinmel til våronna! Norsk Protein på Jæren opplever en formidabel etterspørsel etter billig, organisk gjødsel med mye nitrogen og fosfor. Nitrogenprisen ligger på 6-7 kr per kg inkludert frakt, langt under prisen på kunstgjødsel. Kjøttbeinmel i vår landsdel blir produsert ved Norsk Protein på Nærbø på Jæren. Ei periode var det strenge restriksjoner på bruk av kjøttbeinmel som gjødsel, men fra 2007 er det tillatt å bruke til eng og beite, også i økologisk dyrking. Bruksbegrensinger Kjøttbeinmel ser ut som grovt kraftfôr med en tørrstoffandel på %. Det er kalkrikt (ph 6) og inneholder mye nitrogen og fosfor; 8,5-10 % 20

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

LandbruksFAg nr 7/2009 07.10.2009

LandbruksFAg nr 7/2009 07.10.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 7/2009 07.10.2009 Innhold: Kurs: Økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjonen Ammeku-kurs, Landbruksrådgiving Dalane Kurs i Sauehold Kurs i Miljøplan

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Husk! Årsmøte, 9.mars Kl 1000

Husk! Årsmøte, 9.mars Kl 1000 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 2 17. februar 2011 Husk! Årsmøte, 9.mars Kl 1000 På Landvik i Grimstad Innhold: Markdag moreller Fagmøte økologiske grønnsaker Medlemsmøte økologisk

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2008 04.06.2008 Markdager Økologisk Landbruk Faste tilbud i Fag Kontakt oss Møtekalenderen Vekstnytt - varselskriv. Minner

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 1/2010 22.januar 2010 Innhold: Innkalling til årsmøte Jordbærkurs Penger i husdyrgjødsel møte Fagmøte tidligpotet Info om bygningsteknisk planlegging

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 1/2009 28.01.2009 Inneholder bl.annet: Sprøytekurs Kurs husdyrgjødsel og kløver Potettur til Samsø Markdag i Beskjæring moreller

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2010 11.februar 2010 Innhold: Fagmøte chipspotet Fagmøte i bringebær Autorisasjonskurs i plantevern EB-kurs: Rimeligere grovfôr av høg kvalitet

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 20.oktober 2010. Gjødselplanlegging

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 20.oktober 2010. Gjødselplanlegging Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 20.oktober 2010 Innhold: Økonomi og tiltak i melkeproduksjonen Biogasskurs på Agder Kurs i lagring av potet Vedlikehold av grøfter Mineralgjødsel

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 28. september 2011

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 28. september 2011 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 28. september 2011 Innhold: Kurs for melkeprodusenter s 2 Erstatning for avlingssvikt s 3 Grovfôranalyser s 4 Mineralgjødsel - oktober s 6 Økologisk

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 1.september 2010. Jordprøver

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 1.september 2010. Jordprøver Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 1.september 2010 Jordprøver Vi starter snart høstens jordprøvetaking. Se utfyllende info i bladet. Her finner du også en avkrysning som viser

Detaljer

Innhold: Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Åtekalking for raskere snøsmelting! agder.lr.no. LandbruksFAg nr 3/2010 24.

Innhold: Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Åtekalking for raskere snøsmelting! agder.lr.no. LandbruksFAg nr 3/2010 24. Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 3/2010 24.mars 2010 Åtekalking for raskere snøsmelting! Les mer utfyllende artikkel på våre web-sider: agder.lr.no Innhold: Åtekalking Sesonginfo

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Foto: NLR Agder Medlemsblad 4 30. april 2014 Foto: NLR-Agder Morelltrær i blomstring Innhold: Styreleder har ordet s. 2 Fagtur i Agderfylkene s. 5 Drensrør s.

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 1 9. januar 2013 Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Årsmøte i NLR Agder holdes 6. mars i Lyngdal Innhold: Siste nytt innen grovfor

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe 7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Medlemsblad 2 12. februar 2014

Medlemsblad 2 12. februar 2014 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad 2 12. februar 2014 Årsmøte 10. mars i Finsland Innhold: Foto: NLR Agder Landbrukets HMS s. 2 Fagmøte frukt s. 7 Økonomitips s. 3 Temamøte økologisk

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

God Jul og et godt nytt år!

God Jul og et godt nytt år! Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 7 1.desember 2010 Innhold: Kurs i praktisk HMS arbeid Kurs i nye vekster Settepoteter Julemøte økologisk melkeprod Dyrkerkafè på Findus Fagtur

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Salten Landbruksrådgiving. (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Returadresse: Statens Hus, 8002 Bodø Medlemsblad nr 1/09

Salten Landbruksrådgiving. (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Returadresse: Statens Hus, 8002 Bodø Medlemsblad nr 1/09 SALTEN Landbruksrådgiving (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Returadresse: Statens Hus, 8002 Bodø Medlemsblad nr 1/09 Nr 1 Februar 2009 16. mars: Innkalling til årsmøte på Fauske

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Medlemsblad nr 5 14.august 2013

Medlemsblad nr 5 14.august 2013 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 5 14.august 2013 Nå er det tid for jordprøver, s 10 Innhold: EU-kontroll av traktor s 2 Tilskudd, veivalg s 6 Fagråd i LR-Agder s 3 Jordbruksavtalen

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Felleskjøpet har. det du trenger! Felleskjøpet har produktene. og kompetansen! Riktig gjødsling er avgjørende. for et godt resultat.

Felleskjøpet har. det du trenger! Felleskjøpet har produktene. og kompetansen! Riktig gjødsling er avgjørende. for et godt resultat. 2015-2016 Riktig gjødsling er avgjørende Felleskjøpet har for et godt resultat. det du trenger! Felleskjøpet har produktene Gjødsel 2013-2014 og kompetansen! Gjødsel i Felleskjøpet! Felleskjøpet er størst

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer