FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Transkript

1 FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 6/ Fagmøter og markdager Aktuelt om gjødsling Nytt fra styret Småplukk Økologisk Landbruk Faste tilbud i Fag Kontakt oss Møtekalenderen Les mer om: Toppaktuelle fagmøter i grovfôr Kurs: Økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjon Bærdag Medlemsturer m.m. 1

2 Toppaktuelle fagmøter i grovfôr: Økte priser på gjødsel og driftsmidler hvordan bør vi nå tilpasse gjødsling og driftsopplegg i grovfôrdyrkinga? Fredag 28. nov. kl på Kommunehuset Brandsvoll, Songdalen Mandag 1. des. kl på Utsikten Hotell, Kvinesdal PROGRAM: Endringer i gjødslingspraksis med økte gjødselpriser v/ Tønnes Hamar - Når lønner det seg å redusere gjødslinga, og hvor mye. Mineralgjødsel, endringer i sortiment m.m. v/ Jon Marvik Mineralgjødselsituasjonen sett fra forhandlerne v/ FKRA, Fiskå Mølle - Priser og leveringssituasjonen framover. - Finnes der alternative, billigere gjødseltyper? Hvordan kan du redusere behovet for mineralgjødsel? v/ Jon Marvik, Inger Slågedal - Kan husdyrgjødsla brukes bedre enn i dag? - Andre organiske gjødselslag, bl.a. kjøttbeinmjøl. - Mer bruk av kløver i eng og beite. - Andre fôrvekster som gir stor avling med lite gjødsel. - Korrekt spredning av mineralgjødsel kan spare penger og miljø. Tilpasninger av driftsopplegget i grovfôrdyrkinga v/ Jan K. Henriksen, Torleiv Roland - Tilpasninger og valg i husdyrgjødsel- og grashøstingsmekanisering ved endrede priser på driftsmidler. - Hva lønner seg nå leie mer jord og gjødsle svakere, eller drive mer intensivt på mindre areal? - Bør enga fornyes oftere? - Hvor langt lønner det seg å frakte fôr og gjødsel? Er økologisk drift et svar på økte mineralgjødselpriser? v/ Inger Slågedal Spørsmål og diskusjon! Arr.: Forsøksringen Agder Servering underveis i møtet! Alle vel møtt! 2

3 Bærdag Blåbær samt økonomi i ulike bær og moreller. Bærdagen er 2.del av EB-kurset vi har i høst. Første del var fagturen til Sogn 3-5. september. Alle er vel møtt til å delta på bærdagen - også de som ikke var med på turen. Vi har vært så heldige å få landets fremste blåbærekspert til å bidra med foredrag. Sted: Felleskjøpets/Bondelagets møtesal i 2.etg i Rigetjønnvegen 20, Kristiansand. Tid: Tirsdag 4. november 2008 kl PROGRAM: : Blåbær v/ Lars Kjetil Flesland fra Haugaland Landbruksrådgiving: Marked, priser og forventet økonomi, viktige produksjonstiltak og dyrkingstips, avgjørende momenter som må være på plass for å kunne tjene penger, hvor trykker skoen for de som ikke får det til/ikke tjener penger, annet aktuelt : Matpause : Økonomi i forskjellige bærslag og moreller. Moreller: Økonomi i morellproduksjon med værvern, spesielle utfordringer på Sørlandet pr nå, hva er det som gjør at vi lykkes/ikke lykkes? v/ Wenche Rundsag Høgetveit Forsøksringen Agder. Bringebær og jordbær: Forventet økonomi og økonomiske utslag av endringer. V/ Jan Karstein Henriksen Forsøksringen Agder. PRIS OG PÅMELDING: Deltakere på Sognetur har betalt for hele kurset. For andre koster fagdagen 600,- Bindende påmelding (gjelder også de på turen) senest torsdag 30.oktober til : o E-post til jan.karstein.henriksen@lfr.no o Telefon til Nina eller Karstein Alle vel møtt til spennende og trivelig fagdag. Arrangør: Forsøksringen Agder. 3

4 EB - kurs: Økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjonen Kurset vil være midt i blinken for de som er interessert i eller driver med storfekjøttproduksjon - enten denne foregår sammen med melkeproduksjon eller om det er ulikt opplegg med ulike kjøttraser. Planen for kurset er at alle emner skal presenteres ut fra å klarlegge innvirkning på effektivitet, økonomiske effekter og kjøttkvalitet. Tid: Torsdag 13. og fredag 14. november hver dag fra kl Sted: Møtesalen i det gamle kommunehuset i Finsland i Songdalen. Torsdag 13/11: Økonomi og kostnader v/ Torleiv Roland Forsøksringen Agder: o Normale variable og faste kostnader samt arbeidskostnader. o Utgifter pr kg kjøtt fordelt på ulike kostnadstyper o Økonomiutslag av endringer i opplegg, investeringer og driftsmiddelpriser. o Hvordan påvirker ulike bygninger og mekanisering produksjonskostnadene. o Er et gammelt kufjøs aktuelt for kjøttproduksjon? Kjøttproduksjon på kjøttferaser v/ Vegard Urset fra TYR Norge: o Rasevalg i forhold til gårdens ressurser fordeler, ulemper og krav for ulike raser, kjøttkvalitet og økonomiske utslag. o Driftsopplegg og tilpasninger i forhold til grovfor, beiter og beiteutnyttelse o Andre viktige produksjonstips. Sammenligning økologisk/konvensjonell kjøttproduksjon v/ Inger Slågedal og Torleiv Roland Forsøksringen Agder. Mekanisering for husdyrgjødsel v/ Jan Karstein Henriksen FAg: o Verdi av husdyrgjødsel, hvordan utnytte husdyrgjødsla best mulig med minst mulig kostnader, totaløkonomiske effekter ved ulik husdyrgjødselmekanisering og kjøreavstander. Fredag 14/11: 2 Gårdsbesøk med ulike driftsopplegg, bygnings og innredningsløsninger. Grovforproduksjon v/jan Karstein Henriksen Forsøksringen Agder: o Optimal tilpasning i forhold til økte gjødselpriser, ekstensiv eller intensiv drift, tiltak for å bedre forkvalitet og for å minke kraftforbehov, sommerfor. o Grashøsting: Totaløkonomiske effekter ved ulik grasmekanisering, grasbergingskostnader ved ulike opplegg, kjøreavstander og avlingsnivå. Kraftfor og andre formidler - foring og foringsøkonomi v/harald Støyl FK 4

5 Pris og påmelding: Hele kurset inkludert mat koster 1 400,- kr/person. Bindende påmelding senest 5. november til: agder@lfr.no eller tlf Vi tør påstå at du virkelig går glipp av verdifull kunnskap dersom du ikke blir med. Det blir god matservering begge dager. Arr: Forsøksringen Agder Økologisk sauehold infomøter Med større fokus på miljø og sterkt økte mineralgjødselpriser kan overgang til økologisk sauehold være en veg å gå? 2 informasjonsmøter: Torsdag 23. oktober kl 1930 skolekjøkkenet på Eiken skule. Tirsdag 28. oktober kl 1930 møterom Fjotland, 2.et. i Kvinesdal rådhus, Liknes. Tema: Hvorfor legge om til økologisk sauedrift? Tilskuddsordninger og andre økonomiske forhold er det økonomi i det? Regelverk krav til fôr og fôrdyrking, hus, medisinbruk m.m. Praktiske dyrkingstips for eng og beite. Gratis veiledning for den enkelte gård ( Gratis førsteråd sau ). Vi legger opp til en diskusjon rundt dette under og etter innleggene. Forsøksringleder Tønnes Hamar står for det faglige. Enkel servering med kaffi! Vel møtt! Medlemstur til Dalane i Rogaland

6 Fagtur om melkeproduksjon, kjøtt storfe, sau, høns, slaktegris, juletre, gårdsturisme (lakseutleie), minikraftverk. Torsdag 30. oktober busstur, start kl ved Brennåsen Senter Reiseprogram - påstigningssteder med klokkeslett, men vi kan også stoppe andre steder langs E39 etter nærmere avtale. Ved påmelding - oppgi påstigningssted! Kl Avgang fra Brennåsen Senter i Songdalen. Kl Mandal, kryss E39 R455 fra Marnardal Kl Statoil på Vigeland Kl Alléen Senter på Rom i Lyngdal. Kl Kvinesdal på bussholdeplass/parkering ved rundkjøringa, Angholmen. Kl Skytterhuset på Flikka. Kl Statoil Sira Kl Luftestopp Ben s Kafé Helleland (de fra Sirdal kan møte her). Guide fra Dalane Forsøksring blir med undervegs og informerer om landbruket i Dalane. Besøksprogram som er laga av Dalane Forsøksring: Kl : Gardsbesøk hjå Torger Birkeland, Helleland. Mjølkeproduksjon og 50 vinterfôra sauer. Nytt hønsehus til 7500 høner. Det gamle hønsehuset skal byggjast om til ungdyrfjos. Kl : Rundstykke og kaffi på Landbrukssenteret, Helleland. Dette var tidlegare meieri som vart ombygt og tatt i bruk til kontorlokale m.m. i Kl : Besøk i nytt samdriftsfjos med mjølkerobot hjå Sigmund Slettebø, Egersund. Samdrift med to andre bruk. 65 mjølkekyr, 100 ungdyr og kvote på liter. Køyring via Egersund Tengs Tengesdal Holmen i Bjerkreim. Kl : Gardsbesøk hjå Vigdis og Stein Pettersen, Bjerkreim. Mjølk- og mellomkalvproduksjon, 100 vinterfôra sauer, juletre, gardsturisme med utleige til m.a. laksefiskarar. Stein er leiar i Bjerkreim Bondelag. Kl : Gardsbesøk hjå Alf Dybing, Helleland. Nytt kraftverk med installert effekt på 200 kw bygt i Har 110 vinterfôra sauer og 130 slaktegris. Nytt sauefjos. Kl : Komlemiddag på Rogalandsvis på Ben`s Kafè, Helleland. Kl Heimreis. Pris for hele turen inkl. mat: kr 800,-. Da har vi regnet med 20 deltakere. Skulle vi bli vesentlig flere blir det billigere. Vi vil gjerne være mange, så ta kontakt med andre kollegaer og familiemedlemmer, og få de med!!! Bindende påmelding innen fredag 24. oktober til Forsøksringen Agder Tlf eller Tønnes E-post agder@lfr.no eller tonnes.hamar@lfr.no Agromek

7 Fagtur til Danmark frå november 2008 Det er alt fleire år sidan forsøksringen arrangerte fagtur til Danmark, med besøk også på ei av Europas største landbruksmesser, Agromek i Herning. Arrangørane annonserer at messa i år blir den største utstillinga nokon gong! Vi nyttar samtidig sjansen til å besøke nokre gardsbruk. Program: Fredag, Avreise frå Evje, rutebilstasjonen kl Ferjeavgang kl Hirtshals kl For dei det måtte passe for å gå på mellom Evje og Kr.sand eller på ferjeterminalen, er det bare å avtale med forsøksringen. På veg sørover besøker vi to gardsbruk, ved Løkken og ved Brønderslev som driv med mjølk og kjøtproduksjon. Eit bruk med 300 mjølkekyr, driv økologisk. Robotmjølking. Det andre bruket har 100 mjølkekyr og eige gardsmeieri. Fremme ved Nørre Vissing Kro, like vest for Århus kl. 19:00. Laurdag Avreise til Herning og Agromek kl. 08:30. Ca. 50 min køyring. Avreise Agromek kl Søndag Vi tek det litt avslappande på føremiddagen og besøker på veg norover ein hjortefarm. Vi tar oss tid til ein liten spasertur på ei av dei flotte strendene på nordvestkysten ved Løkken. Det blir sjølvsagt også ein god stopp innom eit av Danmarks kjøpesenter. Avreise Hirtshals kl Ankomst Kristiansand kl Det er reservert til 26 personar på Nørre Vissing kro, ca. 15 min fra Århus. Pris pr. pers. kr , som inkluderer buss, Kristiansand - Hirtshals med Superspeed 1, overnatting 2 netter på Nørre Vissing Kro (dobbeltrom) inkl. frukost. Det er fri inngang for utlendingar på messa. Turen er arrangert av alle dei tre Forsøksringane på Agder. Påmelding innen 5. november. For påmelding, kontakt Forsøksringen Agder tlf: Velkommen til trivelig fagtur med trivelig reisefylje. 7

8 Gartnerdagene på Gjennestad oktober Miniseminar veksthus og friland Grønnsaksfaglig busstur i Vestfold og utstilling/foredrag. Pris for fagtur inkludert buss, lunsj på Gjennestad begge dager, middag på onsdag, hotellovernatting i enkeltrom med frokost og billett til Gartnerdagene kr 2 200,- Påmelding (innen 10. oktober) og evt spørsmål/mer info, kontakt: Torgeir Tajet torgeir.tajet@lfr.no Markdag/skogdag i biobrensel og kulturlandskap Forsøksringen vil i samarbeid med prosjektet Åpent kulturlandskap i Vennesla, arrangere en markdag med tema, Rydding av kulturlandskap og bruk av Biobrensel. Det vil bli demonstrasjon av utstyr v/felleskjøpet og Anton. Det blir antakelig også besøk på Agder Gjenvinning på Mjåvann. Markdagen vil bli avholdt i løpet av november og vi vil komme tilbake med dato/sted og nærmere program. Funksjonstesting av åkersprøyte Alle åkersprøyter i bruk skal ha funksjonstest.testen skal gjennomføres hvert femte år. Det er bruker sitt ansvar å se etter at sprøyta er testa. Torleiv Roland, Forsøksringen Agder er eneste godkjente tester i Vest-Agder. Tlf eller e-post: torleiv.roland@lfr.no 8

9 NYTT OM GJØDSLING S 9-22 Mineralgjødsel og priser av Jon Marvik Priser og endringer siste året på noen vanlige gjødseltyper: Type Kr/tonn okt Kr/tonn okt Økning i % fra okt Kr/kg N okt Fullgj ,- 3000, ,60 Fullgj ,- 2880, ,30 Fullgj ,- 2530, ,00 Fullgj ,- 2790, ,10 Fullgj Se/Na 5100,- 2540, ,80 Fullgj ,- 2400, ,00 Fullgj ,- 2250, ,60 Opti-NK ,- 2200, ,00 Kalksalpeter 15,5 % N 3050,- 1700, ,70 Opti-NS (4S) 3900,- 2330, ,40 Ammoniumnitrat 34% N 3600,- 1625, ,50 Kaliumgjødsel 49 % 4600,- 2850,- 61 (9,40 / kg K) Økningen siste året for de fleste Fullgjødseltyper har vært ca 100 %. Fullgjødsel og spesielt Opti-NK har økt vesentlig mer, mens Opti-NS (4S) har hatt en mindre økning. Det nye prisforholdet gjør at det nå kan lønne seg mer å bruke rein nitrogengjødsel sammen med husdyrgjødsel til eng. Med forskjell i nitrogenpris mellom Fullgjødsel og NS (4S) på kr 5,20 (19,60 14,40), kan en spare 52 kr per dekar når det brukes ca 10 kg N i tillegg til ca 3 tonn blautgjødsel på eng om våren. Nitrogenprisen i Ammoniumnitrat er nesten 4 kr billigere enn i NS (4S), men ammoniumnitrat har ikke svovel og anbefales derfor ikke om våren, men den kan være grei nok på god jord etter første slått. Opti-NK har priset seg helt ut og koster nå like mye som Fullgjødsel , den nye Opti-NK blir forhåpentligvis noe billigere per kg N. Kaliumgjødsel 49 % har også steget en del i pris, men ikke så mye som andre typer. Sammen med moderate mengder husdyrgjødsel kan det derfor være lønnsomt å bruke en kombinasjon av NS (4S) og K 49 % i stedet for eller , men da må en ta en ekstra spredning av kaliumgjødsla med i regnestykket. Nye gjødseltyper av Jon Marvik Høgere gjødselpriser, nye gjødseltyper og endra prisforhold gjør at vi må tenke nytt når det gjelder gjødsling kommende sesong. De nye gjødseltypene er et resultat av nye P- normer til korn og fôrvekster, og en forventa tilsvarende endring til potet og grønnsaker. De nye Fullgjødseltypene har lågere fosforinnhold og høgere nitrogeninnhold enn de gamle. I en overgangsfase vil både gamle og nye typer være på markedet. Prisene på nye typer er per i dag ikke klare hos FKRA. Forutsatt omtrent samme pris, vil de nye typene bli noe billigere pga. høgere nitrogeninnhold, og derav behov for mindre mengde per 9

10 dekar. Opti-NK inneholder ca 15 % mindre kalium og ca 15 % mer nitrogen enn den gamle , og blir billigere i bruk forutsatt omtrent lik pris. Lågt kaliuminnhold gjør at den til fôrvekster vår og forsommer bør brukes sammen med husdyrgjødsel. Oversikt over nye gjødseltyper: Ny gjødseltype Går ut Hovedbruksmåte Fullgj mikro Fullgj mikro Potet, grønnsaker, frukt og bær Fullgj Fullgj Korn Fullgj Fullgj Korn Opti-NK Opti-NK Fôrvekster i komb. med husdyrgj. I tillegg tas Svovel-Kalksalpeter og råfosfat ut av sortimentet. FKRA har også sluttsolgt KAS-27N, som erstattes av NS (4S), som er bare ubetydelig dyrere. Tidspunkt for innkjøp av gjødsel av Jon Marvik Overgang til kvartalsvise priser Tidligere forhandlet Yara og innkjøpsleddene en gang i året. Prisene for Fullgjødsel og NK-gjødsel ble avtalt ett år framover, og med en fastlagt økning i pris hver måned med lågeste pris i juli, det såkalte terminsystemet. For nitrogengjødsel ble prisene avtalt hver måned ut fra prisutviklingen på verdensmarkedet. Nå forhandles det om priser hvert kvartal og med en fastlagt økning hver måned innenfor kvartalet. Det skulle komme nye priser for kvartalet oktober-desember, men Yara og Felleskjøpene har ennå ikke blitt enige og prisene i oktober for Fullgjødsel og NK-gjødsel er septemberpriser + termintillegg på 40 kr/tonn. Nitrogengjødseltypene NS (4S) og Ammoniumnitrat steg hele 400 kr/tonn. Hvordan blir prisene framover? Forutsatt stigende etterspørsel er det naturlig å tro at prisen på mineralgjødsel vil fortsette å stige framover. Men finanskrisen vil, i alle fall på kortere sikt, trolig gi reduserte priser på flere av råstoffene til gjødselproduksjonen og dempe prisutviklingen på gjødsel. Viktige råstoffer som har hatt prisnedgang i høst er naturgass (som i store trekk følger råoljeprisen) og urea. Motsatt virkning gir eksporttollen på urea fra verdens største produsent Kina, som ble satt opp tidligere i høst. For Fullgjødsel og NK-gjødsel betyr også prisene på råfosfat og kalium mye. Det er med andre ord umulig i dag å si noe sikkert om hvordan prisene på mineralgjødsel vil være til våren. Når svarer det seg å kjøpe gjødsel? Med en moderat prisøkning fram mot våren, vil det som tidligere være lønnsomt å kjøpe gjødsla før nyttår. En av fordelene er tidligere tilbakebetaling av momsen (årsoppgave). En annen fordel er sikkerhet for levering forhandlerne signaliserer at det kan bli problemer å levere nok gjødsel dersom alle nå venter til våren med å kjøpe. De som bruker å kjøpe gjødsel om høsten, bør derfor vurdere tilbudene som nå vil komme i ukene framover. 10

11 Optimal bruk av husdyrgjødsel av Jon Marvik Verdien av husdyrgjødsla har økt i takt med prisstigningen på mineralgjødsel. Det vil nå være enda mer lønnsomt å bruke litt tid på å planlegge bruken av husdyrgjødsla. Den teoretiske verdien av 1 tonn husdyrgjødsla kan enkelt beregnes ut fra hvor mye mineralgjødsel den kan erstatte. For å oppnå denne verdien i praksis er det viktig å utnytte nitrogenet best mulig og tilpasse mengdene til vekstenes behov. I tilegg avhenger totaløkonomien svært mye av spredeutstyr og transportavstand. Dette siste behandles utførlig i artikkelen Metoder og kostnader ved spredning av husdyrgjødsel i Bondevennen nr 42, og omtales ikke her. Rask nedmolding i åker gir best virkning Den lettløselige delen av nitrogenet (ammonium-n) er utsatt for tap til luft i form av ammoniakkgass. Blautgjødsel av storfe inneholder i middel 1,8 kg ammonium-n per tonn, og blautgjødsel av gris 2,6 kg per tonn. Med dagens pris på NS (4S) på kr 14,40 per kg, gir det en N-verdi av storfegjødsel på 26 kr og av grisegjødsel på 37 kr per tonn. Men mye kan gå tapt ved feil bruk. Tabellen viser N-verdien av storfeblautgjødsel som kr/tonn (ca) etter ulik spredning (omregnet etter verdier for NH3-tap i Skifteplan): Spredeforhold Straks Innen 2 timer Innen 6 timer Innen 12 timer Innen 18 timer Over 18 timer Breispredd på eng Gode Middels Dårlige ) Gode forhold: Kjølig, overskya, vindstille. For eng: Duskregn under og etter spredning. Dårlige forhold: Varmt, sol og vind. For eng: Tørt og vind ved og etter spredning. Tabellen viser at rask nemolding i åker er best og at været betyr mye. Best nedmolding gir grunn pløying eller relativt dyp harving. I eng viser praksis også at tidlig spredning om våren, så snart veksten har begynt, gir god utnytting av husdyrgjødsla. Vanninnblanding? På eng viser målinger at nitrogenvirkningen per tonn gjødsel øker når det blandes vann i gjødsla. Men i praksis er økonomien med dette tvilsom siden kostnadene med ekstra kjøring spiser opp mye av gevinsten. Det er dyrt å transportere vann, og ut fra reine økonomiske hensyn bør det ikke blandes inn mer vann enn det som eventuelt er nødvendig for at spredeutstyret skal fungere greit. Tilpass mengdene til vekstenes behov I forhold til vekstenes behov inneholder husdyrgjødsel mye fosfor og kalium, men relativt lite nitrogen. Best økonomi blir det oftest ved å bruke en mengde som dekker fosforbehovet og helt eller delvis kaliumbehovet. Nye fosfornormer til gras og korn tilsier at fosforbehovet kan dekkes med noe mindre mengder enn tidligere. Til eng om våren på jord med små fosfor- og kaliumreserver vil ca 3,5 tonn storfeblautgjødsel per dekar dekke både fosfor- og kaliumbehovet, og restbehovet på ca 10 kg nitrogen kan da dekkes av 37 11

12 kg Opti-NS (4S), som koster ca 144 kr. Uten husdyrgjødsel er ofte 80 kg til 408 kr per dekar rette valget, noe som gir husdyrgjødsla en verdi på (408 kr 144 kr) : 3,5 tonn = 75 kr/tonn. Det lønner seg best å la husdyrgjødsla dekke både fosfor- og kaliumbehovet når nitrogengjødsel er billig i forhold til NK-gjødsel. Er prisforskjellen mindre, er det mer lønnsomt å dekke kun fosforbehovet med husdyrgjødsel og supplere med NK-gjødsel. I gjødslingsplanen kan vi ut fra jordanalyser og gjødselpriser enkelt tilpasse mengdene slik at det gir best økonomiske resultat. Gjødsling til eng og beite v/tønnes Hamar Gjødslingsplanene slik situasjonen har vært Vi benytter en veksttabell med standard gjødsling til ulike driftsopplegg for ny eng, eldre eng (over 5 år) og høyde over havet. Det er også mulig å regulere nivået på flere måter. Mest brukt er å regulere etter forventet avling, og/eller ønsket avlingsnivå. Dette har vært tilpasset den situasjonen vi har hatt i mange år med et relativt stabilt prisnivå på mineralgjødsel. Med en fordobling av prisen i løpet av 1 år, er det grunn til å spørre seg om en bør endre gjødslingsnivået. Er det lønnsomt å redusere? et lite regneeksempel Ved å redusere vårgjødslinga fra 15 kg N til 13 pr. daa i Fullgjødsel (ca. 13% reduksjon) sparer en ca. kr 60 i gjødselkostnad. Hvor stor reduksjon dette gir i avling vil nok kunne variere mye. Men regner vi med halve reduksjonen av reduksjonen i gjødsling, 6,5%, gir dette en reduksjon på 26 FEm fra et normalt nivå på 400 FEm pr. daa. Ved en FEm pris på kr 2,50 gir dette kr 65 i redusert avlingsverdi. Reduksjonen blir altså større enn spart gjødselkostnad. Viktig å spørre seg om hvilken situasjon en er i! Har en for lite grovfôr og normalt må kjøpe fôr, vil det neppe lønne seg å redusere gjødslinga. Har en normalt mer fôr enn en trenger, og det ikke er så enkelt å få solgt overskuddet til en god pris, vil det normalt være fornuftig å redusere gjødslingsnivået. Viktig å vurdere skiftene på gården mer individuelt. 12

13 Ei god eng med høgt avlingsnivå forsvarer god gjødsling bedre enn ei eng med redusert kvalitet, for eksempel pga. ugras, kjøre- og vinterskader m.m. En vil raskt få større reduksjon i avling med redusert gjødsling på skrinn sandjord, lett torvjord eller nydyrka jord, enn på eldre god moldrik mineraljord. Fornyiing? Ved å fornye enga oftere, kan en holde oppe et høgere kløverinnslag. Kløverplantene samler nitrogen selv slik at vi kan redusere N-gjødslinga mye uten at avlinga blir mindre. Men vi kan ikke redusere tilførselen av de andre næringsstoffene, snarere tvert imot. Kløveren er krevende i forhold til fosfor, kalium, svovel, magnesium, kalsium og kalknivået. Utnytte det en har bedre Det har blitt mer lønnsomt å utnytte husdyrgjødsla godt blande ut med mer vann, spre i gunstig vær (lett regn, overskya, ikke for varmt, vindstille), molde rask ned i gjenlegg, bruke det meste tidlig i sesongen, bruke nyere utstyr som stripespreder eller nedfeller, fordele over et større areal og til arealer som ligger lenger vekk. Men det koster å kjøre/spre vann, kjøre lenger, fordele over et større areal og evnt. kjøpe nytt utstyr så her kan fort vinninga gå opp i spinninga! Det å utnytte været, spre tidlig i sesongen og molde raskt ned - være på hogget - koster ikke så mye, men kan gi stor gevinst. Men pass på slik at en ikke får kjøreskader de er dyre! Det vil trolig være riktig å begrense mengde husdyrgjødsel pr. daa til at en får dekket opp fosfor- og/eller kaliumbehovet. Gjødslingsplanen for neste år Det vil nok være fornuftig å bruke enda mer omtanke i utarbeidinga av planene framover. En bør ta en grundigere drøfting med rådgiver om hvor mye de ulike skiftene kan gi og regulere nivået deretter. Det vil også være mer lønnsomt å se på andre agronomiske tiltak som ugraskamp, kalking, grøfting m.m. Tross alt, lykke til med neste års eng- og beitesesong! 13

14 Gjødsling til korn av Jon Marvik Nye fosfornormer til korn tilsier svakere fosforgjødsling Nye viten om behovet for fosfor og prinsipp om balansegjødsling (som betyr å erstatte det fosforet som fjernes med avlinga) har resultert i lågere gjødslingsnormer for fosfor. Normen er redusert med 0,6 kg P per dekar (0,4 kg når halmen fjernes) og det anbefales ikke å gjødsle med fosfor når fosfortallet i jordprøven (P-AL) er over 15. De to Fullgjødseltypene som var skreddersydd for korn ( og ) gir for mye fosfor etter de nye normene og blir nå erstattet av og Ingen av de to gamle typene har vært mye brukt hos oss. Men begge de nye typene kan være aktuelle på jord med middels-små fosfortall, på leirjord og på sand- og morenejord. På god jord i vekstskifte med potet og grønnsaker vil fremdeles være den mest aktuelle typen hos oss. På lett jord vil ofte være rett valg, særlig når det legges opp til delgjødsling med en rimeligere type. Aktuelt å redusere gjødslinga med 1-2 kg N En dobling av gjødselprisen gjør det mindre lønnsomt å gjødsle seg til maks. avling. Hvis det gjødsles med , der nitrogenprisen nå er 23 kr, må det siste kg nitrogen gi minst 11,5 kg meravling for å være lønnsom, når byggprisen er 2 kr per kg. Bioforsk har nettopp utført beregninger om lønnsomhet ved ulike N-priser og konkluder slik: Foreløpig velger vi ikke å endre gjeldende N-normer* i korn. Korndyrkerne bør imidlertid tilpasse gjødslinga til hvor mye nitrogenet koster og hvilken kornpris som forventes. Med dagens målpriser for korn anbefales følgende tilpasninger: 1) For vårkorn kan man følge gjeldende norm opp til en N-pris på snaue 20 kr per kg. Hvis N-prisen er kr per kg, bør N-gjødslinga reduseres med 1-2 kg per dekar. Og ved N-pris på kr per kg, bør N-mengden nedjusteres med 2-3 kg per daa. i forhold til normene. 2) For høsthvete kan gjeldende norm følges opp til en N-pris på om lag 25 kr per kg, men når N-prisen nærmer seg 30 kr per kg reduseres N-gjødslinga med 1-2 kg N per daa. i forhold til norm. Nitrogenprisen i er nå ca 23 kr, og det tilsier en reduksjon på 1-2 kg N per daa. I en situasjon med husdyrgjødsel + Opti-NS med nitrogenpris på under 15 kr, er det derimot ikke grunnlag for reduksjon av gjødslinga. Økes målprisen for korn med ca 10 %, øker også grensene for kritisk N-pris med ca 10 % i området kr per kg N. 14

15 * Gjeldende normene for N-gjødsling i forhold til forventet avling i kg N per dekar (før justeringer for moldinnhold, forgrøde og N-prognoser): Kornart Forventet avlingsnivå i kg korn per dekar Havre 6,9 8,5 10,1 13,3 Bygg 7,9 9,5 11,1 14,3 Hvete, rug 8,9 10,5 12,1 15,3 Realistiske avlingsnivå er viktig i planlegginga Det er nå enda viktigere å planlegge gjødslinga ut fra realistiske avlingsnivå for hvert enkelt skifte. Det er dyrt å planlegge gjødsling til 600 kg bygg hvis det viser seg at avlinga de fleste år ligger rundt 400 kg. Bruk gjennomsnittsavlinger for de siste 3-5 år som grunnlag i stedet for toppavlinger som er oppnådd en sjelden gang. I toppårene er det gjerne andre forhold som er ideelle og som bestemmer avlingsstørrelsen mer enn gjødslinga. Flere har ligger en del over gjeldende N-norm, og da er det grunnlag for en reduksjon. Og det nytter heller ikke å gjødsle seg til høge kornavlinger hvis andre faktorer ikke er til stede, så som god kalktilstand og drenering. Husdyrgjødsel og delgjødsling blir viktigere Husdyrgjødsel til korn blir mer aktuelt, men for at det skal lønne seg er det viktig med rett mengde, jamn spredning og rask nedmolding. Med stor prisforskjell mellom Fullgjødsel og nitrogengjødsel vil det lønne seg å dekke både fosfor- og kaliumbehovet med husdyrgjødsel, og supplere med nitrogengjødsel. Delgjødsling til bygg og havre praktiseres allerede av mange, og dette blir nå enda mer lønnsomt. Delgjødsling gir bedre nitrogenutnytting bl.a. ved at behovet kan vurderes et stykke ut i vekstsesongen. I tillegg kan man i mange tilfeller bruke rimelig nitrogengjødsel som delgjødsel. Gjødslingsplan for 2009 Vi komme mer inn på bl.a. forventet avlingsnivå i forbindelse med gjødslingsplanen for De som ikke skal ha ny plan, kan selv gjøre en vurdering og eventuelt redusere vårgjødslinga med % eller ta kontakt med forsøksringen for å diskutere dette. 15

16 Økt gjødselpris - endringer for bær. Endringer i sortiment: endres til som er økt nitrogeninnhold fra 11 til 12% og redusert fosforinnhold fra 5 til 4%. Alle mikronæringsstoff unntatt molybden beholdes i den nye typen. Superba er det siste året blitt mer konsentrert og rød superba har nå NPK-innholdet mens gul superba nå har NPK-innhold Ellers er det ingen endringer i selve sortimentet. Prisendringer: Prisene på Fullgjødsel og superba øker med ca 80%, kalksalpetertypene øker med 50-60%. I den nye gjødsla får du ut like mye nitrogen som før med å redusere gjødselmengdene 9%. Pris/kg N i småsekk er for øyeblikket på 60 kr/kg N i , 126 kr/kg N i og 22,-/kg N i borkalksalpeter. Konsekvenser for bærdyrkere: Nye gir mindre fosfor og dersom du gir samme antall kg nitrogen/daa (ved å redusere gjødselmengdene) vil kaliumgjødslinga reduseres med 9% Den gamle innholdt helt unødig mye fosfor til bær. Har du behov for kaliumet, kan det gis som kaliumsulfat. Gjødselkostnadene i bær er store/daa, men små i forhold til produktprisen og andre kostnader. I jordbær har gjødselkostnadene vært øre/kg jordbær ved avlingsnivå 1200 kg/daa. Endringer i gjødselprisen til nå utgjør økning i kostnader på øre/kg bær. For andre bærslag er prisutslagene mindre. Med 1 kg N mindre i fullgjødsel sparer du ca 60,-/daa og det tilsvarer nettoverdien av 3 kg bær når prisen er 40,-/kg. Mangel på næring kan gi store negative økonomiske utslag og med prisene nå er det derfor aktuelt å opprettholde gjødselnivået. Mer bruk av ensidige gjødselslag kan være aktuelt både som tørrgjødsling og til dryppvanning. Ved økende gjødselpriser bør vi imidlertid øke fokuset kraftig på at det er god lønnsomhet med følgende: o Gode oppdaterte jordprøver og sikring av at kalking og gjødsling er optimal. o Husdyrgjødsel eller kompost i planteåret. o Sørge for delt gjødsling ved at vi gir mindre mengder gjødsel oftere. o Radgjødsling slik at gjødsel gis bare i selve radene. Størst effekt i frukt, bringebær og blåbær med stor radbredde, men også i jordbær kan gjødselkostnadene reduseres svært mye med å gå over til radgjødsling. o Gjødselsprederen må gi rett mengde og ha optimal sidefordeling og kjøring. 16

17 Gjødsling til frukt Riktig næringstilgang til rett tidspunkt er viktig for å lykkes både med avling og kvalitet. I alle fruktproduksjoner vil det økonomiske resultatet i de fleste tilfeller avgjøres av riktig og tilstrekkelig gjødsling, til rett tid, framfor kg-prisen på gjødsel og rød superba inneholder viktige mikronæringsstoffer som for eksempel bor og sink. Dersom en bytter ut disse gjødselslaga med bare N-holdig gjødsel, vil en tape viktige mikronæringsstoffer samt kaliumtilførsel, og det er ikke å anbefale. Det er ikke aktuelt å gjøre store endringer i gjødselpraksis og gjødselmengder til frukt, da mangel på næring vil gi avlingsnedgang og økonomisk tap. For frukt, og særskilt for moreller, er gjødselkostnadene små i forhold til oppgjørspriser og andre kostnader i produksjonen. Det anbefales å gjøre følgende tilpasninger: Delt gjødsling Det har ikke vært uvanlig at en i fruktfelt tilfører all gjødsla over 1-2 gjødslinger. Delt gjødsling vil si at en fordeler gjødselmengden over flere overgjødslinger, og justerer gjødselmengden etter hvordan veksten utvikler seg. Delt gjødsling vil også minske faren for unødvendig utvasking av næringsstoffer ved store nedbørsmengder. Det er derfor mer fornuftig og lønnsomt å dele opp gjødslinga i flere omganger. De som gjødsel med dryppvanning gjør dette allerede, og tilfører gjødsel hver uke. Vårgjødsling: Alle fruktslag skal ha en tidlig vårgjødsling på ca 4 kg N, og det er en fordel å bruke en gjødsel med mikronæringsstoffer. Eneste alternativ blir 35 kg (skifter navn til ), kostnad ca kr 232,-/daa, ( koster dobbelt så mye, 490 kr/daa). Moreller i tunnel; Dersom du vanligvis bruker superba i dryppvanning, vil det lønne seg å bruke som vårgjødsling, før tunnelene settes på, det er billigere. Pass på å gjødsle med rett før regn, så gjødsla løses opp før tunneler settes på. (Bruk av rød superba som vårgjødsling koster ca 937,-/daa). Det er vanlig å breispre denne første vårgjødslinga. Dersom en tilfører gjødsel bare i treradene, vil en kunne redusere gjødselmengden med ca 25%. Det blir en nedgang fra 4 til 3 kg N, en besparelse på ca 65 kr/daa. Gjødselvanning - blande selv? I enkelte andre land er det vanlig å blande selv med ulike næringsstoffer, i stedet for å bruke superba og kalsinitt. Dette blir noe billigere (ca 25-30%), men samtidig er det mer tungvint å skulle forholde seg til mange sekker og mange ulike blandinger, og erfaringene er at det er fort å gjøre feil. En feilblanding vil fort få store økonomiske utslag. Det anbefales derfor å bruke superba og kalsinitt. 17

18 Gjødsling til potet av Sigbjørn Leidal Vil bli publisert i neste medlemsblad som går i trykken i uke 48. Gjødsling til grønnsaker Vil bli publisert i neste medlemsblad som går i trykken i uke 48. Kløver = gratis nitrogen! Av Inger Birkeland Slågedal Prisen på nitrogen i kunstgjødsel ligger nå på kr per kg. Ei god kløvereng produserer kg nitrogen per daa. Dermed får kløveren en verdi på kr per daa. Og best av alt den henter gratis nitrogen direkte fra lufta som inneholder 78 % av dette viktige stoffet! Kløver er en belgvekst, som tar N 2 fra jordlufta og gjør den om til ammonium (NH 3 ) og nitrat (NO 3 ) de samme stoffene som fins i kunstgjødsel. Dette skjer ved hjelp av en nitrogenfikserende bakterie som heter rhizobium, og den lever på kløverrøttene. Bakteriene får sukker av kløveren og de lever sammen i symbiose, et samliv med gjensidig nytte. Dette er en kortreist og billig måte å skaffe nitrogen på. Ikke drep kløveren! Det bør være % kløverfrø i frøblandingen for at det skal bli nok kløver i eng og beite. Like viktig er det å legge til rette for at kløveren skal trives. Den liker seg best når ph er rundt 6 og det ikke gjødsles for sterkt med annen nitrogen, da hemmes nitrogenfikseringa. Kløver liker ikke blaut og pakka jord. Forskning viser at ei normalt kløverrik eng kan samle kg N per dekar. Ei førsteårs eng kan under gunstige forhold komme opp i kg N per dekar, mens i eldre kløvereng går mengden ned til 3-5 kg N. Kløveren fikserer N fra +3 o C, men er mest effektiv fra + 8 o C. Det er ønskelig 18

19 med % kløver i enga, større mengder kan føre til trommesjuke og fruktbarhetsproblemer hos husdyr, men det skal store mengder rødkløver til om det skal påvirke fruktbarheten negativt. Forsker Håvard Steinshamn ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, mener at førsteårs kløvereng normalt ikke trenger noe gjødsel. Da fikserer kløveren mest N, og man kan prioritere gjødsla på eldre eng. Forsøk på Ås viser at gjødsel på førsteårseng ikke gir meravling, og enga forringes med ekstra kjøring. Mange konvensjonelle er redde for å få for liten avling om de ikke gjødsler som vanlig, med det resultat at kløveren gjødsles i hjel. Et vanlig råd er å redusere N-mengden med 4-8 kg N per daa i ei konvensjonell eng der det er brukt frøblanding med 10 % kløver. En reduksjon av N- mengda, spesielt første året, gjør at kløveren vil klare seg mye bedre i konkurransen med graset. Kløveren utvikler seg litt seinere enn gras, og holder kvaliteten noe lenger, men det betyr ikke at kløverenga bør slåes seint. Den skal slåes ved skyting! Kløver har en rask gjenvekst. Smakeligheten og grovfôropptaket øker med kløver i fôret. Den øker også innholdet av PBV, og dermed øker melkeproduksjonen. Men den har mindre fiber, og må kombineres med strukturfôr. Kløverrikt grovfôr er vanskeligere å ensilere pga den proteinrike plantemassen (må fortørkes, eller bruke syre). Rødkløver og kvitkløver er mest aktuelle i Norge. Rødkløveren er minst varig, fordi den tåler lite kjøring og skade i rota. Den er også utsatt for oppfrysing og soppsjukdommer som kløverråte og rotråte, samt kløvercystenematode. Kvitkløveren formerer seg med krypende stengler, og sjøl om hovedstengelen dør etter et par år, setter den nye røtter og sidegreiner utfra leddknutene og er dermed langvarig. NB! Kvitkløver bør derfor være med i all økologisk eng! Danske, høyvokste sorter er best, som Milkanova. De nye norske som Snowy og Norstar er for avlingssvake her sør. Rødkløveren fikserer mindre N etter tre til fire år, fordi symbiosen med N-bakterien koster kløverplanten sukker og energi. Da tar den heller N fra jorda og nedbrytning av døde røtter (kløveren er lat ). Det er gunstig å pløye om enga mens det ennå er en del kløver igjen. Da vil det bli frigjort mer nitrogen til gjenlegget og torva omdannes lettere. Lønnsom økologisering På en konvensjonell husdyrgård er det vanlig å tilføre enga kunstgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel; f.eks 65 kg per dekar hvert år. Med en pris på kr 4,83 per kg før frakt og moms har Martha Ebbesvik ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll laga ei sammenlikning av variable grovfôrkostnader i konvensjonell og økologisk engdyrking. Det er regna med 400 kg kalk hvert 5. år i konvensjonell drift og hvert 7. år i økologisk. Ved økologisk drift slipper man forsuring fra kunstgjødsla. Det er lagt inn en avlingsreduksjon på ca 20 % i det økologiske, og dermed blir kostnadene til ensileringsmidler mindre. Det er ikke tatt med eventuelle utgifter til ugrassprøyting i den konvensjonelle drifta, og det er ikke satt noen pris på husdyrgjødsel. 19

20 Driftsmiddel Såfrø (3 kg hvert 4. år) Konvensjonell Kr per daa Økologisk Kr per daa Kunstgjødsel Kalk Ensilering Diverse Sum I denne sammenlikninga utgjør kostnadene i det økologiske driftsopplegget 40 % av det konvensjonelle. Sjøl om avlingene reduseres ved overgang til økologisk drift, kan det likevel være økonomisk gunstig å legge om. Avlingsregistreringer i eng på økologiske melkegårder gjennom 7 år viste at avlingsnedgangen i snitt lå på 12 % med 70 % lavere tilførsel av N. På Sørlandet regner vi med % avlingsnedgang. På grovfôrgårder der det er tilgang på husdyrgjødsel og gode jordforhold, kan det være lønnsomt å kutte ut kunstgjødsel på noen engskifter, eller legge heilt om til økologisk drift. Med den høye prisen på kunstgjødsel er det penger å spare ved å satse på meir kløver og redusere forbruket av kjøpe-n. Kjøttbeinmel tar av! Av Inger Birkeland Slågedal Nå haster det med å bestille kjøttbeinmel til våronna! Norsk Protein på Jæren opplever en formidabel etterspørsel etter billig, organisk gjødsel med mye nitrogen og fosfor. Nitrogenprisen ligger på 6-7 kr per kg inkludert frakt, langt under prisen på kunstgjødsel. Kjøttbeinmel i vår landsdel blir produsert ved Norsk Protein på Nærbø på Jæren. Ei periode var det strenge restriksjoner på bruk av kjøttbeinmel som gjødsel, men fra 2007 er det tillatt å bruke til eng og beite, også i økologisk dyrking. Bruksbegrensinger Kjøttbeinmel ser ut som grovt kraftfôr med en tørrstoffandel på %. Det er kalkrikt (ph 6) og inneholder mye nitrogen og fosfor; 8,5-10 % 20