Ikke- kommersiell fildeling og artisters inntekt

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Kristian Normand, internasjonal kontakt Ida Karina Kann, talsperson Tale Bakken Ulfsby, AU- medlem 25. oktober 2012 LS Ikke- kommersiell fildeling og artisters inntekt Bakgrunn Digitale rettigheter ble på Grønn Ungdoms landsmøte 2012 valgt som ett av tre hovedtemaer vi skal jobbe med i år. I det første utkastet av det nye arbeidsprogrammet til MDG er området digitale rettigheter dekket i et eget kapittel (4.4). Arbeidsutvalget mener noen av de viktigste delene av dette området er dekket, men at enkelte punkter er utydelige og dermed har forbedringspotensiale. Dette gjelder spesielt det siste punktet i kapittelet, som omhandler ikke- kommersiell fildeling. Kapittel 4.4: 11: Gjøre ikke- kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med ulike løsninger for betaling av utøvere, produsenter og studioer. Et arbeidsprogram bør komme med tydeligere løsninger enn dette, og vi ønsker i denne utredningen å se på ulike løsninger for hvordan betaling til musikkutøvere, produsenter og studioer kan foregå. I tillegg mener vi det er viktig å utdype hva ikke- kommersiell fildeling innebærer. Dette temaet bør også ses i sammenheng med kapittel 3.4 (Mangfold i kulturlivet), der en del av punktene går på kunstneres inntektsmuligheter.

2 Kap 3.4: 6: Ha gode støtteordninger for kunstnere og kunstorganisasjoner 15: Gi trygge rammer for profesjonelle musikkutøvere, med forutsigbare bevilgninger til offentlige orkestre og ensembler. Vi vil sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv gjennom offentlige støtteordninger. Også her er formuleringene utydelige, og bør konkretiseres. Vi vil i dette saksframlegget undersøke ulike modeller for offentlig støtte som kan være hensiktsmessig for kulturutøvere. Fra FYEG 1 s politiske plattform: FYEG believes that free access to culture is a basic right of the people. The abusive economic exploitation of culture through restrictive systems such as marketisation and copyright, are an impediment to free access. As a solution, we propose new models based on free sharing. 2 Den grønne gruppen i Europaparlamentet har også gått inn for å legalisere ikke- kommersiell fildeling. 3 Vi vil i dette saksframlegget fokusere mest på aktører innen film- og musikkbransjen, da det er deres situasjon som blir mest dratt fram når ulovlig fildeling diskuteres. Ordforklaringer: Piratkopiering: Piratkopiering er kopiering av åndsverk uten tillatelse fra rettighetshaver. De resulterende kopiene kalles gjerne piratkopier eller piratutgaver. Lenge var kopiering av manuskripter og trykte tekster den vanligste formen for piratkopiering, men i dag er uttrykket forbundet mest med kopiering av musikk, film og merkevarer, enten for salg eller for gratis distribusjon på internett. 4 Ulovlig fildeling: Med ulovlig fildeling menes opplasting og tilknyttet nedlasting av rettighetsbeskyttet materiale på Internett uten rettighetshavers samtykke. 5 Lovlig fildeling: Med lovlig fildeling menes fildeling der opphavsretts- innehaver har tillatelse til å dele filen(e). Dette gjelder både kommersielle og ikke- kommersielle tilfeller. Ikke- kommersiell fildeling: Det finnes i dag ingen utbredt definisjon. En løs definering kan være: Deling av filer til privat bruk, der ingen aktører tjener penger på tilgjengeliggjøringen. Strømmetjenester: Kommer av det engelske streaming. Konseptet er overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne hos mottakeren, men innebærer ikke varig 1 Federation of Young European Greens, paraplyorganisasjonen for grønne ungdomsorgansiasjoner i Europa

3 lagring av de mottatte data hos mottakeren, i motsetning til nedlasting. Spotify og WiMP er eksempler på strømmetjenester. Forskjellen på lovlige strømmetjenester og ulovlige fildelingstjenester er at man i lovlige tjenester har lisens og begrensing fra opphavrettsinnehaver til å spille av musikken på godkjente flater, mens man i ulovlige fildelingstjenester laster ned filene, uten begrensinger eller lisens. DRM: Digital Rights Management (DRM) eller digital rettighetsadministrasjon (DRA) er en samlebetegnelse for ulike digitale teknologier som har som mål å begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. Det er viktig å merke seg at DRA betyr «digital administrasjon av rettigheter», og ikke «administrasjon av digitale rettigheter». Det er altså snakk om alle rettigheter, ikke bare de som er lagret eller distribuert digitalt. 6 Opphavsrett: Eiendomsrettighetene til åndsverk er beskyttet av opphavsretten. Den sikrer opphavspersonens økonomiske rettigheter knyttet til sitt åndsverk og omfatter både retten til å kopiere verket og retten til å tilgjengeliggjøre det for allmennheten. 7 Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Dagens lovgivning (løs tolkning av åndsverksloven 8, siden det er en komplisert lov): Du har lov til å kopiere verk familie eller venner har kjøpt. Det er derimot ulovlig å kopiere noe familie eller venner har kopiert ulovlig. Det er ulovlig å laste både ned og opp ulovlig kopiert materiale. Det eksisterer lovgivning rundt restriksjoner (DRM) på hva man kan bruke for å spille av for eksempel en DVD, men denne lovgivningen er diffus og har unntak som gjelder avspilling i private rom, som gjelder dersom restreksjonen er effektiv. Hva effektiv betyr er ikke definert i lovverket. Drøfting Artisters inntektsgrunnlag og utfordringer med fri fildeling Det er en del uenighet om hvorvidt og hvordan fildeling påvirker kunstneres inntektsmuligheter. Musikere, plateselskap og filmprodusenter har gått ut med både positive og negative medieutspill om påvirkning av fildeling på kunstneres inntektsmuligheter Håkonsen og Løyland, 2009, Ulovlig fildeling av musikk - hva bør gjøres når ny teknologi truer opphavsretten?, Samfunnsøkonomen 6, s

4 Et argument for negativ påvirkning på inntektene er at det fysiske musikksalget har sunket i perioden fildeling har blitt utbredt (se figur 1), uten at det digitale salget har gått vesentlig opp. Mange musikere og andre kunstnere har gått hardt ut mot fildeling som årsaken til at platesalget synker, som fører til tapte inntekter. Et viktig spørsmål en bør stille seg er hvem som taper disse inntektene. En masteroppgave fra BI i 2010 konkluderte med at artisters gjennomsnittlige inntektsgrunnlag har økt med 66 % fra 1999 til Denne ble også nevnt i e24.no. 10 En av grunnene oppgaven gir for dette, er økte priser for live- konserter, der artister gjennomsnittlig får 50 % av inntektene. Av inntektene fra CD- salg får de derimot gjennomsnittlig 15 % av inntektene. I sammenheng nådde salget av CD er et lavpunkt i 2010, selv om prisene på CD er har sunket. 11 På bakgrunn av tallene over, kan man se at utviklingen i artisters inntektsmuligheter har vært positiv i perioden med vakuum mellom CD og strømmetjenester. Noe av hovedgrunnlaget for dette har antakeligvis vært at artister sjeldent har tjent mye direkte fra CD- salg og at plateselskapene har hatt størst inntekt fra det. Det er også påpekt at artister har fått størsteparten av inntekten sin fra konsertvirksomhet. En konklusjon kan være at de som har tapt på fildeling ikke er artistene selv, men plateselskaper som tviholder på en gammel distribusjonsmodell. Nyere tall viser også at inntektsgrunnlaget fra strømmetjenester som Spotify og Wimp øker betydelig. 12 I fjor ble det også registert økt inntekt hos plateselskapene for første gang på sju år. 13 I tillegg økte salget av digital musikk i fjor så mye at det overgikk salget av fysisk musikk. 14 Hittil i år har det totale salget av musikk i Norge hatt en økning på Figur

5 %, sammenlignet med i fjor. 15 En ny undersøkelse gjort av YouSee 16, publisert 25. oktober i år, viser at strømmetjenester har tatt igjen piratkopiering når det kommer til andelen av Internett- trafikk. En vanskelig målbar hypotese er om fildeling kan ha en positiv innvirkning på artisters inntekt. Kan fri fildeling på nett fungere som reklame for film og musikk? I en rapport fra Sveriges Kungliga tekniska högskole 17 undersøker forfatterne hvorvidt fildeling kan stimulere interessen for musikk i tillegg til om nedlasting fører til mer eller mindre kjøp av musikk. I mange tilfeller kjøper nedlasterne musikken de allerede har lastet ned og går på konsertene til utøverne. Denne trenden er sterkest blant de nedlasterne som laster ned mest musikk. Imidlertid viser denne undersøkelsen at mellom % av de spurte nedlasterne bruker mindre penger på musikk enn de gjorde før de begynte å laste ned og dele filer (dette kan henge sammen med at prisen på musikk har gått ned). Fri fildeling kan altså bety gratisreklame for artistene, siden det markedsfører musikken uten å ha behov for markedskanaler og at de som liker musikken som regel kjøper den eller drar på konsert. Musikkdelingens historie og plateselskapenes rolle Før CD er fikk sitt gjennombrudd, var kassetter utbredt. Disse var det lett å kopiere og man kunne enkelt ta opp musikk fra radio. På bakgrunn av dette ble det innført en ekstra avgift på hver enkelt kasset der inntektene gikk til Norsk Kassettavgiftsfond. Dette fondet fordelte da ut disse midlene til norske utøvere etter en delingsnøkkel fastsatt av Kulturdepartementet. På mange måter hadde platebransjen sin storhetstid i perioden fra LP ble innført og til Napster kom i Dette fordi platebransjen i stor grad har hatt eierskap på hele distubosjunsløpet, fra innspilling til butikk Blomquist et al., 2005, Trends in downloading and filesharing of music, Sveriges kungliga tekniske högskole 5

6 I tillegg til dette, har lovliggjøringen av DRM (Digital Rights Management) gitt selvskapene kontroll til å begrense hvilke flater det er lovlig å bruke produktene på, noe som har gitt ytterligere kontroll over hele distribusjunsløpet. Digitalisering har gjort det enklere å lagre, kopiere og dele musikk. Internett, tilgjengelighet, digitalisering av musikk og mp3- formatet gjorde det enklere å få rask tilgang til den kulturen man liker, uten å forholde seg til platebransjen og fysiske avspillingsmedier. Ulovlig fildelings utspredning startet med Napster i 1999, som var en (ulovlig) fildelingstjeneste. Moderne (lovlige) streamingtjenester (f.eks. Spotify) dukket ikke opp før i Her ble det altså skapt et skille mellom hva som ble tilbudt av leverandørene og hva forbrukerne ville ha. Dette utviklet seg til et vakuum mellom forbrukere og leverandører, der forbrukere ble vant med en enkel tilgang til musikk og leverandørene fortsatt sverget til sin modell, med fortsatt eierskap til hele distibusjonen. I 2001 lanserte selskapet Apple ipoden, som var tilknyttet den lovlige nedlastningstjenesten itunes. Dette gjorde at man enkelt kunne ta med seg mye musikk på liten plass. Som konkurrent til å ta med seg flere CD- er og risikere skade på produktene, økte dette konkurransen mellom CD og digitale filformater. Samtidig lanserte de konseptet med å kunne kjøpe en sang, fremfor hele album. I tillegg til ulovlig fildeling og konvertering til digitale filformater fra CD, ble itunes det første store lovlige alternativet til CDer. Grunnen til at itunes ikke ble noen stor suksess, er fordi filene ved DRM var låst til selvskapets ipod. Man kunne derfor ikke spille av filene man hadde kjøpt på de flatene man ønsket. Videoens rolle i fildeling Måten filmbransjen er bygget opp, er ut fra en modell der filmen først vises på kino og det ikke blir tilgjengliggjort digitale kopier så lenge visningen pågår. Det tar så rundt ett halvt år før filmen kommer ut på DVD eller Bluray og blir allment tilgjengelig. Dette kan sammenlignes med en modell der musikk først spilles på konserter og så lanseres på CD og andre digitale flater. TV- serier har en lignende modell for gjennomføring som film, men denne fungerer ved at serien først vises på den kanalen som produserer den. Så selger de den videre til andre kanaler, kanaler i andre land og gir den til slutt ut på DVD, Bluray eller legger de ut på tjenester som Netflix (en strømmetjeneste for film, basert på en lignende modell som f.eks. Spotify). Spredning av kultur Et av de viktigste argumentene for fildeling er at det gjør det enklere å oppdage ny musikk og film. F.eks. slipper man å kjøpe hele album av en artist man blir anbefalt, og kan i stedet laste det ned for å se om man liker det. Kultur blir dermed mer tilgjengelig. Kriminalisering av fildeling Lovgivningen som i dag eksisterer på feltet, ble utviklet i en tid der kopiering var et reelt problem for utgivere. Det det var snakk om på den tid, var å få på plass en lovgivning som motvirket kopiering for salg og var tilpasset en tid da det å kopiere var dyrt og 6

7 forbehold få. Den var også spesielt utviklet med tanke på bøker og for å motvirke storstilt kopiering av bøker for videresalg. Denne lovgivningen er sagt å være utdatert, siden folk flest i dag har mulighet til å kopiere det meste og i de fleste tilfeller er dette til privat bruk. Modeller for betaling Det er tenkt ut flere modeller for tilbakebetaling til kunstere for inntektstapet fildeling påfører. De fleste av disse tar utgangspunkt i en avgift tilsvarende den som eksisterte på film- og musikkassetter, men blir lagt til det man betaler for bredbånd. Denne modellen er ikke i seg selv negativ, men en av de mest populære modellene for betaling til utøvere er lett manipulerbar og åpner for utnyttelse. Modellen det refereres til over, er en modell basert på betaling av utøvere fra et fond, der summen av betaling regnes ut fra dagens salg. Det legger med andre ord til rette for at de artistene med størst salg og antatt populæritet vil få størst del av potten. I tillegg til denne modellen, finnes det en modell som tidligere har vært i bruk i Norge, nemlig den tidligere nevnte kasettavgiftsmodellen, der pengene går inn til et sentralt fond (Fond for lyd og bilde) som forvaltes av Kulturdepartementet. Midlenes skal deles ut til norsk kulturliv ut i fra en utdelingsnøkkel fastsatt av Kulturdepartementet. Denne vil ikke nødvendigvis gi utøvere direkte betalt for sin musikk, men vil stimulere norsk kulturliv. En tredje modell kan være en sammenslåing av disse, der en del av potten går til norsk kulturliv, og en annen deles ut til strømmetjenestene for å sikre at utbyttet fra antall avspillinger øker for utøverne. Arbeidsutvalgets mening Arbeidsutvalget konkluderer med at ikke- kommersiell fildelings betydning burde defineres i arbeidsprogrammet. Definisjonen burde inneholde momenter av hva vi mener ikke- kommersiell fildeling betyr, som for eks. at selve deleren, tilbyder av deletjenesten eller andre ikke skal tjene penger. Arbeidsutvalget mener at dersom denne definisjonen gjelder, skal ikke- kommersiell fildeling legaliseres. Bakgrunnen for dette er at artister ikke taper inntekstgrunnlag på grunn av dette og fordi viktigheten av kulturspredning er viktigere enn store selskapers inntektsgrunnlag. For å rettferdiggjøre en avkriminalisering, kan en modell lignende kassettavgiften innføres på bredbånd, men denne skal ikke baseres på en av lett manipulerbare modellene som nevnes i drøftingen over. Arbeidsutvalget mener modellen der inntektene går inn til Fond for lyd og bilde og blir bevilget til norsk kulturliv er den beste, fordi den ikke vil sørge for store inntekter for store selskaper men heller vil prioritere mindre og lokale utøvere og kulturtilbud. Punkter til diskusjon - Hvilken betalingsmodell er mest rettferdig? - Hvordan vil vi definere ikke- kommersiell fildeling? 7

8 - I hvor stor grad skal politikere bestemme hvordan musikere skal tjene penger? Forslag til vedtak Grønn Ungdom mener at F1: Ikke- kommersiell fildeling burde i arbeidsprogrammet defineres som Deling av filer til privat bruk, der ingen aktører tjener penger på tilgjengeliggjøringen. F2: Avkriminalisere ikke- kommersiell fildeling. F3: Avkriminalisere tilgjengeliggjøring av kultur man har kjøpt bruksrett/ lisens til på alle avspillingsflater. I tillegg må DRM forbys. F4: En medieavgift skal legges på prisen for bredbånd, og inntektene fra denne skal gå til Fond for lyd og bilde. Inntektene skal bevilges ut til norsk kulturliv på bakgrunn av en delingsnøkkel fastsatt av Kulturdepartementet. F5: Kultur som er skapt ved hjelp av offentlige subsidier må frigjøres under åpne lisenser, senest 5 år etter utgivelse. Verket mister automatisk all opphavsrettslig beskyttelse 10 år etter utgivelse. Med vennlig hilsen Kristian Normand, internasjonal kontakt. Ida Karina Kann, talsperson Tale Bakken Ulfsby, AU- medlem 8