ENERGIRAPPORTEN. Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 2 Torsdag 7. april ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Moland Biovarme er åpnet: Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde 2 Har merket 4 av bygg 4 Gårdsbruk kan bli sine egne små kraftstasjoner 4 Legger til rette for nye energi- og klimatiltak i kommunene 5 Samtingspresidenten vil ha gasskraft 5 Nytt energioppfølgingssystem: Skal redusere energiforbruket med fem prosent Varme basert på pellets og flis til Lahaugmoen Næringspark Kraftkommentar 2 Skal på varmepumpetur til Riga 2 Vindparken i Fitjar nærmere realisering 2 Moland Biovarme er åpnet: Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde Les mer! Klikk på tekst eller bilde og du kommer direkte til saken! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Prissammenligning standard variabel kraftpris side 6 Elektrisitetspris varmepumper side 9 Fyringsolje side 9 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 0 Naturgass UK (Storbritannia) side 7 Pellets side 0 Kull side 7 Briketter side 0 Fyllingsgrader side 8 Flis side Kraftutveksling side 8 CO2-kvoter side 8 Klikk på teksten, og du kommer direkte til siden med tabellen!

2 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Side 2 Fra venstre styreleder Aasulv Løvdal i Moland Biovarme, ordfører Knut Henning Thygesen i Risør kommune, miljø og utviklingsminister Erik Solheim og daglig leder i RSM Sigbjørn Bråtane. Foto: AT Biovarme Moland Biovarme er åpnet: Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åpnet onsdag 23. mars Moland Biovarme AS nye bioenergianlegg på Molan Vest industriområde på Akland i Risør kommune. Tekst: Tekniske Nyheter DA Ministeren ble imponert over anlegget til Moland Biovarme, skriver Aust Agder Blad. Det er ikke alt man blir invitert til som er like lystbetont. Men dette som skjer her har jeg veldig lyst til å være med på. Det er et veldig flott og miljøvennlig anlegg, og det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde med flere bedrifter som har koblet seg på det nye energianlegget. For Risør kommune er selvsagt dette en stor begivenhet, og vi trenger mange slike anlegg fremover for å møte de store utfordringene vi står foran på energsiden, sa Solheim ifølge avisen. Moland Vest ble på 970-tallet bygget ut som et Statens Industri Vekst Anlegg (SIVA). Den gangen var det mest aktuelt å bruke oljekjeler for å varme opp de enkelte byggene, sier styreleder Aasulv Løvdal i Moland Biovarme. Mange av disse oljekjelene og varmeanleggene for øvrig var nå modne for utskiftning. I samarbeid med bedriftene på området, og Risør kommune, ble det derfor igangsatt arbeid med å vurdere etablering av et nytt fjernvarmeanlegg basert på bioenergi. Dette arbeidet ble ledet av AT Biovarme, og etter et par års arbeid var det for ett år siden klart for å igangsette bygging av et nytt bioenergibasert fjernvarmeanlegg. Det er ytterst sjelden at et eldre industriområde i fellesskap konverterer til fornybar energi, så dette er en merkedag for industriområdet, for kommunen og for fornybar energi, sier Løvdal. Kjele med hydraulisk innmating Varmesentralen består av en biokjele fra Polytechnik i Østerrike med 200 Fortsetter neste side

3 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Side 3 KW effekt som hovedkilde for varmen, og i tillegg er det en gasskjele som spiss/reserve med 2000 KW, sier Løvdal. Biokjelen er en svært robust kjele, som har hydraulisk innmating, og dermed kan ta flis med stor variasjon i flisfraksjoneringen. Lange stikker blir bare kappet av og er ikke noe problem, sier Løvdal. Innmatingen er dessuten gjort så enkel som mulig ved at stegmaterne i matesiloen, mater ut og ned i den hydrauliske innmateren, som i en bevegelse skyver flisen helt inn i ovnen. Dette gir den tryggeste innmatingen med minst problemer, sier Løvdal. Kjelen har røykgasstilbakeføring og er garantert for fuktighet på brensel fra 0- prosent. Brensel med 60 prosents fuktighet kan også brennes, men med litt mindre virkningsgrad. Dessuten har kjelen forvarming av all forbrenningsluft via en varmeveksler i avgassen. Det betyr at både primær- og sekundærluft har en temperatur på grader inn i kjelen, og avgassen har en temperatur på 5-30 grader ut i skorsteinen, sier Aasulv Løvdal. Fyrer med nyhogget flis Anlegget fyrer med nyhogget flis med fuktighet -45 prosent og oppnår prosents virkningsgrad i kjelen, noe som ikke minst skyldes at det hentes forvarming av forbrenningsluft fra avgassen. I forhold til en del andre kjeler med samme effekt, så har Polytechnik også lagt inn større ristareal, og større volum i brennkammeret. Det har derfor ikke vært noe problem å hente ut 0 KW av denne ovnen på 200 KW, selv om vi har fyrt med nyhogget flis, sier Løvdal. Kjelen har også pausefyring, slik at på lavlast ligger den bare og gløder i opptil 6 timer, og tar så til seg litt ny flis for å holde glohaugen vedlike. Dermed er den også anvendelig på svært lave laster utover forsommeren og tidlig høst. Silo oppe på bakken Anlegget ligger på en gammel elveslette med kort vei ned til grunnvannet. Derfor er siloen bygget oppe på bakken, og det brukes hjullaster til å fylle opp flis, sier Løvdal. Det er plass til cirka m3 i selve matesiloen. I tillegg er taket på bygget trukket ut, slik at det er plass til et lager på 300 m3 med flis utenfor matesiloen, men under tak. Flissiloen er bygget opp på en betongsåle, og har betongvegger et stykke opp, deretter er det trekonstruksjon. Fjernvarmenettet består av cirka 800 meter med fjernvarme, og det er lagt godt isolerte dobbeltrør i stål. Årsleveranse på 3 GWh Leveransene av varme har vært på opp mot KWh/døgn i vinter, og det forventes en årsleveranse på cirka 3 millioner kwh. Av dette vil ca 95 prosent komme fra biokjelen og cirka 5 prosent fra spiss-/reservekjelen, sier Løvdal. Biokjelen er en svært robust kjele, som har hydraulisk innmating, og dermed kan ta flis med stor variasjon i flisfraksjoneringen. Lange stikker blir bare kappet av og er ikke noe problem. Anlegget ble bestilt i mars, og det ble satt varme i biokjelen i slutten av november. Totalinvesteringen er på 2,4 millioner kroner. Dette er finansiert med 4,4 millioner kroner i aksjekapital, 2,2 millioner kroner i støtte fra Enova og cirka 6 millioner kroner i lån. Anlegget vil komme til å erstatte ca 000 tonn per år med fossile CO2- utslipp, og vil kun anvende trevirke som er frembrakt etter Levende Skogprinsipper. Hele anlegget er bygget og levert av Risør Sveis og Montering AS som en nøkkelferdig totalentreprise. Vi er glade for å ha fått dette anlegget på vårt område. Og vi er glade for å ha hatt det fulle ansvaret fra A til Å, sa daglig leder Sigbjørn Bråtane ifølge Aust Agder Blad under åpningen. Risør Sveis og Montering AS Det er ikke alt man blir invitert til som er like lystbetont. Men dette som skjer her har jeg veldig lyst til å være med på, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under åpningen av Moland Biovarme. På bildet overrekker styreleder Aasulv Løvdal i Moland Biovarme blomster til ministeren. Foto: AT Biovarme har de siste årene hatt en svært positiv utvikling og har mange spennende prosjekter på gang i tiden fremover. I følge Aust Agder Blad var det en stor dag for ordfører Knut Henning Thygesen, og han var på vegne av kommunen ikke lite stolt over det han har vært med på gjennom etableringen av Moland Biovarme. Det er gøy og deilig å se at et slikt anlegg har kommet på plass i vår kommune. Det har vært en fornøyelse å følge arbeidet gjennom de tre årene det har tatt fra tanken ble sådd til at vi i dag ser anlegget i funksjon. Det er et resultat av at mange bokstavelig talt brenner for denne måten å skaffe energi på. Det er et utrolig bra miljøprosjekt som har blitt til ved et godt samarbeid mellom flere bedrifter og kommunen, og det har fungert veldig bra. Et fremtidsrettet tiltak har ført folk sammen, og anlegget har stor betydning i tiden fremover. Det er også en synergieffekt i og med at det gravd ned fiberoptiske kabler i grøften med rør. Med fjernvarme og slike kabler ligger veien åpen for nyetablerere som ønsker å komme hit, sa Thygesen ifølge avisen.

4 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Side 4 Har merket 4 av bygg Omsorgsbygg OSLO KF har nå energimerket 5 av totalt bygg. Første eiendom som har fått energiattest montert på bygget er Betha Thorsens barnehage i Drammensveien 33A. Energimerkingen er tuftet på energilovens forskrifter, og er en god anledning til å gjennomføre enøkanalyser og energivurderinger av tekniske anlegg på eiendommene, skriver Omsorgsbygg Oslo KF på sine websider. Etter at dette er gjennomført får bygget en energiattest som monteres ved hovedinngangen til bygget, med tydelig karakter. Omsorgsbygg har som mål at alle nye bygg skal ha karakteren A, noe som er en svært ambisiøs målsetting, sier energi- og miljøingeniør John Paloma Nwankwo som er ansvarlig for energimerkingen hos Omsorgsbygg. Betha Thorsens barnehage, som ble ferdigstilt våren, fikk karakteren C, samt en tiltaksliste over hva som kan gjøre at bygget blir oppgradert. Til sammenligning er passivhus en god A-standard, så karakteren C er i seg selv ingen dårlig attest. Energi- og miljøingeniørjohn Paloma Nwankwo har ansvaret for Omsorgsbyggs energimerking. Foto: Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF har rammeavtaler med fem firmaer som utfører analysen, og vi er godt i gang med gjennomføring av energimerkingen. Totalt skal Omsorgsbygg energimerke eiendommer over 000 kvadratmeter, og cirka 65 av disse skal ferdigstilles innen 5. juni. De resterende blir ferdigmerket innen 3. desember, noe de er i god rute til å nå. Vernede eiendommer som museumsbygninger og eldre kulturbygg er unntatt fra denne loven. Gårdsbruk kan bli sine egne små kraftstasjoner Vi må tørre å satse tyngre på nye energiformer som øker energiproduksjonen og gjør oss mindre avhengig av import. Dette sier Svein Guldal, prosjektleder for klima- og energispørsmål i Bondelaget, til norsklandbruk.no. Han trekker fram både småkraftverk, biogass og bioenergi fra skogen som viktige satsingsområder. På nittitallet begynte noen ildsjeler å bygge småkraftverk. NVE uttalte den gang, at dette sannsynligvis aldri ville bli noen energimengde av betydning. I gjorde NVE en studie som anslo potensialet til hele 32 TWh. 2 TWh er bygget ut, noe som tilsvarer to Alta-kraftverk eller strømbehovet til husstander, sier Guldal til norsklandbruk.no. Han ser også for seg at gårdsbruk kan bli sine egne små kraftstasjoner. Mønevindmøller på driftsbygningene, solceller på tak og vegger, småskala pelletsverk i låven eller biogassreaktor med muligheter for kraft- eller varmeuttak. Småkraftverk i nærstående vassdrag, og en eller to skogs- eller utmarksvindmøller bundet sammen i et styringssystem kan også være et alternativ, mener Guldal.

5 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Side 5 Legger til rette for nye energi- og klimatiltak i kommunene Enova og KS har undertegnet en revidert samarbeidsavtale om å utvikle gode energi- og klimaprosjekter i kommunesektoren. Sametingspresident Egil Olli mener at gasskraft er et bedre alternativ for Finnmark enn vindkraft. Målet med avtalen er å legge til rette for at kommunene og fylkeskommune kan ta en ledende rolle i arbeidet med å få ned energiforbruket og klimagassutslippene. Enova har det siste året fornyet sitt støttetilbud til blant annet offentlig sektor for å øke takten i energiomleggingsarbeidet, melder statsforetaket i en pressemelding. Som ledd i avtalen skal KS og Enova i fellesskap utvikle nye verktøy for kommunesektorens arbeid med klima- og energiplanlegging, slik at det blir lettere å komme fra plan til handling. Gjennom økonomisk støtte fra Enova og felles informasjonstiltak har de to partene i stor grad bidratt til at 99,5 prosent av kommunene og fylkeskommunene nå har, eller er i ferd med å få, en klima- og energiplan. Nå skal dette følges opp med et internettbasert verktøy og veiledningstjeneste for produksjon av 2. generasjons planer og gjennomføring av nye tiltak. Enova og KS har også bidratt til å få fortgang i kommunesektorens klima- og Hvorfor ikke bruke en del av gassen i Hammerfest eller i Finnmark for å produsere strøm, i stedet for å eksportere alt ut til verden eller Europa? spør sametingspresident Egil Olli (Ap) i følge NRK. Sametingspresidenten får skryt av lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, for sitt standpunkt. De distriktene som nå har fått vindmølleparker er blitt plaget med det etter at de kom. Det heter jo grønn energi, men i forhold til reindriftsnæringen så kan man virkelig tvile på om dette stemmer, sier NRL-leder Nils Henrik Sara til statskanalen. Miljøstiftelsen Zero reagerer sterkt på sametingspresidentens omfavnelse av en mulig gasskraftutbygging i Finnmark. Det mener jeg er totalt skivebom i fra sametingspresidenten. Gasskraft er et veldig dårlig klimatiltak, fordi det kommer til å øke klimagassutslippene i Norge, sier Kari Elisabeth Kaski i Miljøstiftelsen Zero til NRK. energiarbeid gjennom å etablere nettstedet Her gis det en oversikt over status for den enkelte kommunes- og fylkeskommunes klima- og energiplaner. Nettstedet skal nå videreutvikles til også å bli en eksempelbank med tiltak til inspirasjon og etterfølgelse. Det felles klima- og energiarbeidet følges dessuten opp med en landsomfattende kursserie med bygging av passivhus og energisparing som hovedtema. Samtingspresidenten vil ha gasskraft Det er totalt skivebom i fra sametingspresidenten, når han vil ha gasskraft i Finnmark, sier Kari Elisabeth Kaski i Miljøstiftelsen Zero. Foto: Zero

6 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Spotpris uke 3* Energioversikt Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nasdaq OMX: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 5,0,5,9 49,4 48,7 48,4 47,7 Gjennomsnitt for uke 3 Systempris NO** NO2** NO3** NO4** NO5** Nasdaq OMX EEX*** APX **** 49,9 49,8 49,9 49,9 49,9 49,5 42,6 42,0 Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nasdaq OMX i årene 2006 til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nasdaq OMX, EEX og APX Øre/kWh Øre/kWh Spotpris 3 Sammenligning av NO, NO2, NO3, NO4 og NO NO NO2 NO3 NO4 NO5 Elkraft EEX APX Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her! * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APX Nederland Elterminmarkedet Nasdaq OMX Side 6 EEX Mai 42,4 45,4 Juni 42,0 44,3 Juli 4, 45,5 August 4,9, September,4 48,9 Oktober 44,4, ,7 47, , 47, , 47,7 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Øre/kWhk Sam m enligning av standard variabel kraftpris Prissammenligning tirsdag i uke 6- Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Lærdal Energi 58,5 Eidsiva Marked AS 58,88 Gudbrandsdal Energi 58,90 Lier Everk AS 59,00 Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2006 til.

7 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Energioversikt Side 7 Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 3*: 5,56 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,8 Gjennomsnittspris : 98,96 Gjennomsnittspris : 72,27 Gjennomsnittspris 2006: 64,88 Gjennomsnittspris 2005: 53,54 Gjennomsnittspris 2004: 38,4 Gjennomsnittspris 2003: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. US dollar per fat Oljepris Brent Blend : 8,8 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet. Øre per kwh Naturgass 29 Juni 9,2 Juli 9,6 August 9,6 September 9,7 Oktober 20,9 November,2 Desember 23, Januar 2 23,6 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm = 29,3 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 3: 0, øre/kwh Kull Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh

8 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Energioversikt Side 8 Vannmagasinenes fyllingsgrad 3 Hele landet 8, Elspotområde NO 3,9 Elspotområde NO2 5,4 Elspotområde NO3,6 Elspotområde NO4 28,4 Elspotområde NO5 7,5 For oversikt over elspotområdene, klikk her. Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra 2006 til, samt median fra 990 til og med Kraftutvekslingen med utlandet ** * * - 3 6,4 TWh 2, TWh + TWh 3 9 GWh Totalt ** GWh Totalt GWh Totalt ** GWh Totalt 2003** 7 8 GWh Totalt ** GWh Totalt 2002 ** GWh Totalt ** GWh Totalt 200 ** GWh Totalt 2006** 800 GWh Totalt 2000 ** GWh Totalt 2005** GWh Totalt 999 ** + 99 GWh Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2002 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i,, og. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh Kraftutveksling 5 29 UKE 3 CO2-kvotehandel Kvotehandel CO2 Desember :, Desember 202: 4,5 Desember 203: 52, Prisene er i NOK per tonn CO2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX NOK Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. 44

9 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Energioversikt Side 9 Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Pris uke 3: 82, øre/kwh Elektrisitet Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre per kwh - Forbruksavgift,2 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh UKE Energipris ved bruk av varmepumper Priser uke 3 COP 2,5*: 32,8 øre/kwh COP 3** : 27,4 øre/kwh Energipris varm epum per Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre/kwh - Forbruksavgift,2 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh COP 2,5 COP 3 COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt UKE 49 4 Tabellen er utarbeidet i samarbeid med Geoenergi AS. Fyringsolje Fyringsolje Pris uke 4*: 65,8 øre/kwh * Prisen er basert på prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Øre per kwh UKE

10 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Pris uke 3*: 53, øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr.,20 per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 0 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 2,87 kwh per kg. Fra.9. inkluderer prisen CO2-avgift på kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Energioversikt Propan Øre per kwh Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva. Pellets Propan Side 0 Pris uke 3*: 33,5 øre/kwh * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 2 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka 30 tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Øre per kwh Pellets 29 Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Briketter Pris uke 3*: 23, øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. 30 Briketter Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Øre per kwh Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad

11 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Pris uke 3: Stammevedflis Fuktighet: < prosent: øre/kwh > prosent: 2 øre/kwh Grotflis 7 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over prosent og under prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på til prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør-Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva. Øre per kwh Energioversikt Flis Flis 4 Stammevedflis < prosent fuktighet Stammevedflis > prosent fuktighet Grot Side Nytt energioppfølgingssystem: Skal redusere energiforbruket med fem prosent Vaktmestrene er nøkkelpersoner og har fått jobben som energijegere. God energistyring gjør at Ringsaker kommune i løpet av ett år skal kunne minske energiforbruket med fem prosent. Med dagens energipris utgjør dette,5 millioner kroner. Dette melder Ringsaker kommune på sine websider. Det kunne konsulent i bygg og eiendom Solfrid Rotstigen fortelle da hun onsdag 30. mars presenterte kommunens nye energioppfølgingssystem for omsorgskomiteen i kommunestyret. Bygg og eiendom gikk i Lahaugmoen AS ved Anthon B Nilsen Eiendom AS har inngått en avtale med Bio Energy AS om levering av varme til Lahaugmoen Næringspark. Energien skal leveres fra anlegg som brenner pellets og flis. Når næringsparken står ferdig utbygd, vil total energileveranse ligge på cirka 23 GWh per år, melder bygg.no. Under utviklingen av næringsparken vil det benyttes mobile varmesentraler for pellets som på sikt fases ut og erstattes med en permanent flisbasert varmesentral. Lahaugmoen Næringspark oktober i fjor fra manuelt til et webbasert energioppfølgingssystem. Anskaffelsen sies å være det enkelttiltaket i enøksammenheng som gir best resultater, forklarte Rotstigen ifølge ringsaker.kommune.no. Videre er det dette som gir grunnlag for all annen enøk-aktivitet i de kommunale byggene. Hensikten med energioppfølgingen er at man gjennom å effektivisere driften får et lavere energiforbruk og reduserte energikostnader. Kommunen ønsker også å ta et lokalt og globalt samfunnsansvar. Vaktmesteren er nøkkelpersonen Vaktmestrene er nøkkelpersoner og har fått jobben som energijegere. Vaktmestrene våre får opplæring i små grupper hvor de går gjennom byggene de jobber på og deres energiforbruk og utfordringer, sa Rotstigen. Varme basert på pellets og flis til Lahaugmoen Næringspark har høye miljøambisjoner og ønsker å være et attraktivt lokaliseringsalternativ for leietakere med miljømål i egen virksomhet.

12 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 2 - Side 2 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver pr. år: Abonnementspris: Kr. 630,- per år Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Kraftkommentar Nedgang i spotprisene Det var nedgang i de fleste nordiske spotprisene i løpet av uken. snittet for systemprisen i Norden i uke 3 var på 49,5 øre/kwh. Det er en nedgang på 2 prosent fra forrige uke. Økt tilsig de siste ukene og varsler om fremdeles vått vær har vært medvirkende til at systemprisen har gått ned, ifølge NVE. I de norske elspotområdene gikk prisene ned med 2-3 prosent. I de tre sørligste elspotområdene gikk prisene ned med 3 prosent. snittet i disse tre områdene lå rundt 49,9 øre/kwh. I Midt- og Nord-Norge var det en nedgang på 2 prosent. Disse to områdene hadde samme pris som Sverige gjennom hele Tidligere i år var Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Hafslund verter for en delegasjon fra Riga. uken. snittet var i disse områdene på 49,9 øre/kwh. Generelt har det i uke 3 vært liten forskjell mellom prisene i de fem norske elspotområdene. I 82 prosent av timene har det vært samme pris i hele Norge. Dette kan tyde på at ressurssituasjonen for tiden er omtrent lik i alle de fem norske elspotområdene, mener NVE. Norge hadde i uke 3 en nettoimport på 8 GWh. Det er en nedgang på 77 GWh fra uken før. Mer tilsig de siste ukene, kombinert med varsler om fremdeles vått vær, har gjort de norske vannkraftprodusentene mer villige til å produsere, melder NVE. Skal på varmepumpetur til Riga Nå reiser reiser representanter fra de tre vertene på gjenvisitt, og temaet er fortsatt varmepumper og erfaringsutveksling innen enøkfeltet. Dette skriver Omsorgsbygg Oslo KF på sine nettsider. Det er Riga Energy Agency og Baltic Environmental Forum som inviterer Omsorsbygg, Undervisningsbygg og Hafslund på gjenbesøk. Hensikten er altså erfaringsutveksling, og de norske gjestene er også invitert til en rundebordskonferanse. Her vil det blant annet bli diskutert statlig og kommunal politikk og finansieringsmuligheter for jordvarme og varmepumper. Bystyret i Riga ønsker å sette i gang et varmepumpeog passivhusprosjekt i en kommunal barnehage i Riga. Målet er å promotere varmepumpeinstallasjoner i Riga og å beskytte miljøet ved å redusere utslippet. De ønsker å finne norske partnere til prosjektet, noe som potensielt kan passe med Omsorgsbyggs internasjonale satsing. Vindparken i Fitjar nærmere realisering Hordalands første vindkraftanlegg kommer stadig nærmere realisering. Vindparken i Fitjar har i dag fått EFTAs godkjennelse for statsstøtten på 346,5 millioner kroner. Vi har lært oss til å vente. Men dette er en fantastisk sak. Endelig skjer det noe innen vindkraft også i Hordaland, sier Ole Vidar Lunde til bt.no. Han er sjefen for Fitjar Kraftlag, som sammen med danske Dong Energy står bak Midtfjellet Vindpark i Fitjarfjellene. Det er EFTAs overvåkningsorgan ESA som har godkjent statstøtten på 346,5 millioner kroner som Enova i fjor ga vindkraftprosjektet. Midlene er langt fra nok til at hele vindkraftanlegget på over vindmøller vil bli realisert. I vår siste søknad til Enova hadde vi redusert anlegget til det halve, omtrent 20 vindmøller som en fase, sier Lunde. Nå skal Midtfjellet Vindkraft AS lyse ut anleggsarbeid og vindmølleutstyr på anbud. Blir disse avgjort før sommerferien, kan anleggsarbeidet starte i, sier Ole Vidar Lunde. Neste utgave utgis torsdag 4. april EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme arbeidssted. Den kan også distribueres til avdelingskontorer og medarbeidere på et annet arbeidssted mot et tillegg i abonnementsprisen på kr. 57, per avdelingskontor/arbeidssted per år. Du bestiller videredistribusjon til avdelingskontorer/arbeidsteder ved å klikke her!

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer 19 Torsdag 2. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Hybride solceller/ solfangere skal produsere 18 000 kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 18 Torsdag 23. mai ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene 2 Importerte 3,2 millioner tonn trepellets fra Nord-Amerika

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fra LPG til trepellets. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Fra LPG til trepellets. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer Torsdag 29. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fra LPG til trepellets 2 1 million m 2 solfangere i Dansk fjernvarme 3 Peterson Packaging har installert

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 4 Torsdag 3. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skandinavias første flisanlegg med ORCbasert elproduksjon 2 Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99, prosent

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA.

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 27 Torsdag 12. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Avkastluft ble nærvarme 2 Planlegger å produsere 0 000 tonn pellets 4 Det viktigste i Norge er å

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 32 Torsdag 8. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år 2 Bærum får LEDarmaturer i lysløypene 3 Å få til 20 til prosents

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 38 Torsdag 29. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer 2 3 millioner til energigjenvinning ved

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 37 Torsdag. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2 Energibruken i husholdningene fra 20 til 80 kwh

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009

Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009 Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009 Utarbeidet av: NoBio har samlet inn informasjon om produksjon og omsetningen av pellets og briketter i 2009 Resultatene fra undersøkelsen er sammenfattet i dette notatet.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av:

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av: Bioenergi i Norge Markedsrapport Pellets og Briketter 2008 Utarbeidet av: www.nobio.no 1 NoBio har samlet inn informasjon om produksjon og omsetningen av pellets og briketter i 2008. Resultatene fra undersøkelsen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Ås Statkraft Varme AS : DATO: 2017 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås - 2017 Om Statkraft Varme AS Statkraft Varme er

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden 23- Utarbeidet av: 1 NoBio har gjennomført innsamling av data i bioenergibransjen for perioden 1.7. til 31.12. og resultatene danner grunnlaget for oppdatering

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Presentasjon av Nordisk Energikontroll AS Automatisk valg av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer