Forsidefoto: Stock Exchng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Stock Exchng"

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 9 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Faktadel Innledning Organisering av legetjenesten Dimensjonering av legetjenesten Utvikling i antall konsultasjoner Utgifter til legetjenesten Kvalitet i legetjenesten Samarbeid Offentlig legearbeid Vurdering av dagens organisering av legetjenesten Vedlegg Endring i kontakttyper over tid Forskjellen mellom en kommunal og privat legetjeneste Lønninger Annet samarbeid mellom legene Legetjenester Strand kommune

4 Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke legetjenesten i Strand kommune. Vi har sett nærmere på kapasitet, organisering, ressursbruk og brukeres tilgang til Strand kommunes tilgang til kommunens legetjenester. Legetjenesten i Strand består desember 2014 av tre legesenter, ett kommunalt (Jørpeland legesenter) og to private (Rådhusgaten legegruppe og Tau legesenter). Blandingsmodellen i Strand er ikke resultat av et bevisst ønske fra kommunen sin side, men har historiske forklaringer. Med det menes at alle legene var opprinnelig kommunalt ansatte i kommunen, men at flere av disse har opprettet egne praksiser på 90-tallet. Kapasitet. Vår gjennomgang tyder på at kommunen lenge har hatt problemer med å innfri lovkravet om å tilby innbyggere nødvendige allmennlegetjenester. Legene har hatt fulle lister, og en del innbyggere har ikke fått fastlege i kommunen. Fastlegekapasiteten i Strand kommune er per desember 2014 bedre enn noensinne, og det er også enkelte ledige plasser. Men reservekapasiteten er liten, sammenlignet med andre kommuner. Nesten innbyggere fra Strand kommune har fastlege i Strand. Over 1500 innbyggere har fastlege i andre kommuner, primært i Stavanger og Forsand. Men det er også en del innbyggere fra andre kommuner som har fastlege i Strand kommune. Dette gjelder om lag 650 personer. Det er altså en netto utflytting av listepasienter fra Strand til fastleger i andre kommuner. Dette kan være av rent praktiske årsaker, men legemangel over tid har nok vært en medvirkende faktor her. Eksempelvis har nesten 400 innbyggere fra Strand kommune fastlege i Forsand. Nedgang i legekonsultasjoner. Fra 2010 til 2013 har det vært en klar nedgang i antall legekonsultasjoner, 11 prosent. Mens de to private legekontorene har en liten økning i antall konsultasjoner, er det en kraftig nedgang i antall konsultasjoner ved Jørpeland legesenter (JLS) og legevakten (hhv. 27 og 23 prosent). Nedgangen i konsultasjoner har skjedd i en periode hvor befolkningen i kommunen har økt med 6 prosent, og andelen innbyggere over 67 år har økt med 12 prosent. Dette indikerer at behovet for legetjenester har økt, mens antall konsultasjoner har gått ned. Det kan altså se ut som at brukernes tilgang til legetjenester i Strand har blitt svekket i tidsrommet 2010 til Det er også langs tilgjengelighetsindikatorene at legetjenesten får dårligst score på brukerundersøkelsene i 2012 og Det er spesielt Jørpeland legesenter som kommer dårlig ut på disse indikatorene, med en score på 2,9 av 6 mulige Legetjenester Strand kommune

5 i Jørpeland legesenter viser imidlertid en positiv tendens i 2014 (3,5), og legesentrene samlet viser også en fremgang langs disse indikatorene, selv om det fremdeles er her legetjenesten scorer lavest. Legetjenesten får imidlertid meget gode tilbakemeldinger fra brukerne mth. legenes kompetanse og brukerbehandling. I undersøkelsene scorer de private bedre enn JLS, og Rådhusgaten legegruppe kommer best ut. Hvorfor nedgang i konsultasjoner? Svært høy turnover, og mye sykefravær ved senteret i 2013, ser ut til å være hovedforklaringene på hvorfor det har vært en nedgang i antall konsultasjoner ved Jørpeland legesenter. Legevakten blir indirekte berørt av dette ettersom Jørpeland legesenter ser ut til å stå for en betydelig del av legevaktkonsultasjonene. Andre delforklaringer skal imidlertid ikke utelukkes, noe vi også går nærmere inn på i faktadelen. Ekstremt høy turnover ved Jørpeland legesenter. Både i årets økonomiplan og i intervjuene pekes det på at kommunen har vansker med å rekruttere kvalifiserte fastleger. Likevel ser det ut til at den største utfordringen for kommunen er å holde på de legene som blir ansatt. Dette gjelder Jørpeland legesenter, ikke de private legekontorene, som har stor stabilitet i arbeidsstokken. Intervjuene tyder på at det var stor stabilitet blant de ansatte ved Jørpeland legesenter frem til 2009/2010, men fra 2010 og frem til i dag har Jørpeland legesenter hatt ekstremt høy gjennomtrekk. I løpet av de fem siste årene har det vært tilsatt 21 leger ved Jørpeland legesenter. Dette innebærer at utskiftningen har vært på over hundre prosent i gjennomsnitt per år. Og da har vi sett bort i fra turnuslegene. I intervjuene får vi opplyst at det i løpet av de to siste årene har vært seks leger innom en og samme pasientliste. Høy turnover ser ut til å skyldes flere forhold. For mange leger blir den kommunale legetjenesten et springbrett mot noe annet mot sykehus, mot privat praksis, mot spesialisering eller mot familieforøkning. Men gjennomgangen tyder også på at høy turnover må ses i sammenheng med mangel på en stedlig leder og tidvis dårlig samarbeidsklima i enheten. Det ser også ut til at mye gjennomtrekk i seg selv fører til flere utskiftninger, dvs. at enheten er inne i en negativ spiral. Ingen stedlig leder. I motsetning til de to private legesentrene har det ikke vært noen stedlig leder ved Jørpeland legesenter på tolv år, med unntak av noen få måneder tidligere i år. I dag ledes JLS fra rådhuset, av helseleder, som har ukentlige møter med de ansatte ved enheten. Både helseleder selv og legene vi har intervjuet mener at dette ikke er noen god løsning, ettersom helseleder har en rekke andre oppgaver (for eksempel fysioterapitjenesten og ergoterapitjenesten). Gjennomgangen viser veldig tydelig at det er behov for en stedlig leder på JLS, som både har et faglig og administrativt ansvar. Legetjenester Strand kommune

6 Legene ved senteret forteller at de trenger noen som bestemmer hvordan det skal være på senteret, som «skjærer igjennom», som tar beslutninger og som følger disse opp. I dag opplever flere at mange av beslutningene som fattes på personalmøtene ikke følges skikkelig opp, at «ting er litt på slump», og at beslutninger om relativt enkle forhold tar unødvendig lang tid. Det blir pekt på at dette virker demotiverende på de ansatte, og at nyansatte leger heller ikke får den faglige støtten og lederskapet de har behov for. Arbeidsmiljø. Det har vært en del uoverenstemmelser ved Jørpeland legesenter, og våren 2014 ble det gjennomført en egen arbeidsmiljøkartlegging av bedriftshelsetjenesten. De fleste gav da uttrykk for at de trivdes bra på jobben, men at arbeidsmiljøet var dårlig i en kort periode forut for undersøkelsen. Intervjuene våre tyder på at arbeidsmiljøet har bedret seg, og at de fleste mener det stort sett er godt. Det tydeligste ønske i arbeidsmiljøkartleggingen var «..en ny tydelig leder på kontoret.» Økonomi. Selv om det har vært en nedgang i antall legekonsultasjoner på 11 prosent fra 2010 til 2013, har utgiftene i samme tidsrom økt med 22 prosent. En viktig årsak til dette ser ut til å være økte utgifter i forbindelse med permisjon, utskiftninger og sykefravær. Vi ser også en betydelig utgiftsøkning fra 2013 til 2014, men en stor del av denne økningen ser ut til å være av forbigående karakter. Samarbeidsutfordringer. Gjennomgangen vår tyder på at det i dag er et nokså dårlig samarbeidsklima mellom rådmann/kommuneledelse og legene. Både de private og noen av de kommunale legene opplever at de ikke blir spurt til råds i saker der de mener at legene vil være en naturlig part å involvere, og de private legene opplever at de ikke blir verdsatt av kommunen. Uenigheter i forbindelse med møtegodtgjørelse for legenes deltakelse i allmennlegeutvalget og samarbeidsutvalget ser ut til å være viktige årsaker til samarbeidsutfordringene. Konsekvensene av uenighetene er at Strand har vært uten allmennlegeutvalg og lokalt samarbeidsutvalg i en årrekke, selv om lov og avtaleverk legger opp til at det skal være slike møtearenaer i kommunen. Etter vår vurdering er det svært viktig at samarbeidet mellom kommunen og legene styrkes. Som vi har vist står kommunen overfor betydelige utfordringer innen legetjenesten. I tillegg skal kommunen snart gjennomgå organiseringen av legetjenesten, og det skal utarbeides en egen plan for legetjenesten. De kommunale legene er dessuten involvert i mange av de kommunale helsetjenestene og kommunen har fått et større ansvar som følge av samhandlingsreformen. Alt dette tilsier at kommunen vil få behov for legenes kompetanse i arbeidet med å utvikle helse- og omsorgstjenestene. Derfor er det viktig å få til et godt samarbeid mellom kommunen og legene. I faktadelen går vi nærmere inn på hva som er praksis i andre steder, og hvordan andre kommuner har løst denne type utfordringer. Legetjenester Strand kommune

7 Offentlig legearbeid. Gjennomgangen tyder på at de fleste offentlige legeoppgavene per desember 2014 er nokså godt dekket. Store deler av fjoråret var det ikke slik. En kombinasjon av høy turnover og sykemeldinger gjorde at kommune ikke klarte å opprettholde et godt nok tilbud for flyktningmottaket og skolehelsetjenesten. Dette har imidlertid bedret seg i Men det kan se ut til at legetilbudet til demente har et forbedringspotensial mht. tilgjengelighet. Strand har også en unødvendig tung blodprøvepraksis for denne pasientgruppen, en ordning som kommunen bør vurdere. Uenighet om daglegevakt. Legene plikter å delta i et kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp-tilbud på dagtid (daglegevakt), og legetjenesten må være tilstrekkelig til å dekke tilreisende samt innbyggere innenfor fastlegeordningen. Kommuneadministrasjonen og de private legene er uenige i hva som ligger i dette ansvaret, dvs. at de tolker regelverket ulikt. Fastlegene tolker dette i retning av det som kalles «rød respons», dvs. de mest kritiske og akutte henvendelsene. Da er ansvaret delt mellom de tre legekontorene. Kommuneadministrasjonen mener ansvaret også gjelder mindre alvorlige henvendelser, men dette er ikke de private legene enige i. Fra de private legene får vi opplyst at JLS tidligere hadde kortere pasientlister for at de skulle kunne ta seg av turister og asylsøkere, og andre som ikke har fastlege i kommunen. Det blir pekt på at det var slikt det var tenkt i starten, men at dette gradvis har endret seg uten at det er blitt foretatt avklaringer mht. hva som er en hensiktsmessig ansvarsdeling. Konsekvensen av dette er at det er Jørpeland legesenter som får de mindre alvorlige legevakthenvendelsene på dagtid (for eksempel asylanter og turister). Vi får opplyst at denne type legekonsultasjoner som regel er mer tidkrevende enn ordinære legekonsultasjoner med listepasienter. Dette fører til at legene ved JLS blir mindre tilgjengelige for egne pasienter, noe som reduserer effektiviteten. Organisering. Mot slutten av faktadelen gjør vi en vurdering av organiseringen, basert på vår gjennomgang. Her gjengir vi kortversjonen. Ifølge rådmannen bør legetjenesten over tid utvikles av næringsdrivende leger, slik hovedregelen for fastlegeordningen er. Dette vil innebære en privatisering av JLS. Flere i kommuneadministrasjonen tar til orde for en slik løsning. Det hevdes at dette vil føre til en økt likeverdighet mellom legekontorene. Det vil også kunne føre til økt stabilitet, dvs. redusere den voldsomme turnoveren. Erfaringene i Norden er at det er i de tilfellene legene har et eierskap til egen praksis at det er størst stabilitet blant de ansatte, og at det er lavest turnover ved private legekontorer. De fleste legene i kommunen som vi har intervjuet, både private og kommunale, fraråder en privatisering. De mener at et kommunalt legesenter er et stort konkurransefortrinn i kampen om arbeidskraften, og at det vil bli langt vanskeligere å rekruttere leger til senteret dersom det privatiseres. Det pekes på at terskelen for å kjøpe seg inn i en privat praksis i utgangspunktet er nokså høy i en distriktskommune som Strand, og at terskelen ikke har blitt mindre av alt uroen som har vært rundt Jørpeland legesenter. Legetjenester Strand kommune

8 Det ser ut til at Strand kommune står overfor et dilemma: Dersom JLS privatiseres vil sannsynligvis turnoveren reduseres, men kommunen risikerer at det er få leger som er villige til å søke. Dersom JLS fortsatt skal være et kommunalt legesenter bevares attraktiviteten, men kommunen risikerer å være attraktiv overfor feil målgruppe, dvs. «de som er på vei mot noe annet», noe som vil bety fortsatt høy turnover. Vi er kjent med at en del kommuner velger mellomløsninger, enten i form av fastlønnede utdanningsstillinger der legene først er fastlønnet, men der de deretter konverterer til selvstendig drift i løpet av ett eller flere år. Helt til slutt ønsker vi å understreke at ustabiliteten i den kommunale legetjenesten ikke bare er knyttet til organisasjonsform. Etter vår vurdering er manglende stedlig leder ved JLS, dårlig samarbeidsklima, og uklar ansvarsdeling/føringer for legetjenesten, viktige årsaker til utfordringene. Kanskje bør utviklingen derfor skje stegvis ved JLS, i form av at en først får på plass en stedlig leder, at senteret er representert i det lokale samarbeidsutvalget, at ansvarsdelingen mellom sentrene klargjøres, at legesamarbeidet styrkes, og at kommunen utarbeider en langsiktig plan for legetjenesten, før en eventuelt velger å privatisere legesenteret. Uansett bør kommunens leger involveres i dette arbeidet. Vi anbefaler kommunen en organisering med en stedlig leder ved Jørpeland legesenter, som både har en faglig og et administrativt ansvar. Det er viktig at det i den forbindelse etableres felles faglige rutiner og praksiser som sier noe om hvordan det skal være på Jørpeland legesenter. Vi anbefaler kommunen å avklare ansvars- og oppgavefordelingen mellom de tre legesentrene, spesielt i forbindelse med daglegevaktordningen. Vi anbefaler kommunen å styrke samarbeidet med legene. Vi anbefaler kommunen å ha tett en dialog med legene i forbindelse med arbeidet om å gjennomgå organiseringen/strukturen på legetjenesten i Strand kommune. Vi anbefaler kommunen å utarbeide en plan for legetjenesten. Ifølge årets økonomiplan ønsker kommune å utarbeide en langtidsplan for legetjenester og en helse og omsorgsplan. Det er opp til kommunen om man ønsker to separate planer, men kommunen bør vurdere å inkorporere legeplanen i én større helse- og omsorgsplan. Vi tror dette vil kunne bidra til en tettere integrasjon av legene fastlegene i det kommunale helse- og omsorgsarbeidet, og et mer helhetlig helse- og omsorgsperspektiv i planarbeidet. Legetjenester Strand kommune

9 Rådmannens kommentar, datert : Strand kommune har i lengre tid hatt store utfordringer med å innfri lovkravet i forhold til å tilby innbyggerne fastlege, som også innbefatter anledning til å bytte fastlege inntil tre ganger pr. år. Denne oppgaven har de siste årene blitt satt inn betydelige resurser for å håndtere. Forvaltningsrevisjonen av legetjenesten oppfattes som grundig, og gir Strand kommune gode råd i forhold til hvordan det skal arbeides for å forbedre legesituasjonen i kommunen. I budsjett for 2015 ble det vedtatt at det skal utarbeides langtidsplan for legetjenesten første halvår. Hovedutfordringer det blir satt lys på i forvaltningsrevisjonsrapporten, er organiseringen av legetjenestene. Disse utfordringene er svært viktig å løse, om Strand kommune vil lykkes i å få til en stabil legetjeneste. I dag er det to private legesenter, og ett kommunalt legesenter. Denne organiseringen vil det bli sett nærmere på. Det å få alle legesentrene til å bli likeverdige, vil bli et viktig mål å strekke seg etter. Samhandling og samarbeid med legene, er også viktige elementer som er beskrevet i rapporten, og vil bli tatt med videre i utviklingen av en god legetjeneste. Med hilsen Jon Ola Syrstad Rådmann Legetjenester Strand kommune

10 Legetjenester Strand kommune

11 Legetjenester Strand kommune

12 Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvordan kapasiteten i legetjenesten, organiseringen av tilbudet, arbeidsmiljøet blant legene og ressursbruken, påvirker tjenestekvaliteten og ulike brukeres tilgang til Strand kommunes legetjenester. Hvordan er dimensjoneringen av legetilbudet sammenlignet med andre kommuner? o Hva skyldes turnover og rekrutteringsutfordringer til ledige legehjemler? o Er det slik at innflyttere har problemer med å få fastlege i kommunen? Hvordan fungerer organiseringen i tre legesentra og kombinasjonen av kommunalt ansatte fastleger og private fastleger? Er denne blandingsmodellen den den mest optimale måten å organisere legetilbudet på eller er det behov for justeringer? Hvordan fungerer samarbeidet mellom legene og kommuneadministrasjonen (virksomhetsleder) og de tjenester i kommunen som har behov for bistand fra legene? Hvordan er arbeidsmiljøet blant legene? Hvordan brukes tilgjengelige legeressurser i Strand kommune? o Er bruken av legeressursene hensiktsmessig for å dekke de ulike allmennlegetjenestene (interkommunal legevakt, legedekning på sykehjem, helsestasjons-/ skolehelsetjeneste, smittevern, turnustjeneste )? Hvordan er kvaliteten og tilgjengeligheten til legetjenesten i Strand kommune sammenlignet med andre kommuner? Gjennom denne kartleggingen av virkemidler i legetjenesten vil vi vurdere hvilke konsekvenser disse har for kvaliteten og tilgjengeligheten og om det er behov for justeringer i etablert legeordning. Vedtak i KU : Kontrollutvalget ønsker at revisor belyser bakgrunnen til at antall legekonsultasjoner pr innbygger i Strand går ned, mens det på nasjonal nivå er en økning. Legetjenester Strand kommune

13 Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til ( 1). Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester ( 3). Det er også kommunens plikt å organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste ( 4). Det har vært en del uro og mye avisskriverier om legetjenesten i Strand kommune 1. I Strandbuen fortelles det om legemangel, innflyttere som ikke får fastlege, om oppsigelser og vikarbruk ved Jørpeland legesenter, og om uenigheter mellom leger og kommuneledelse. Situasjonen har også ført til en del leserinnlegg fra misfornøyde innbyggere, og har også vært omtalt på lederplass i avisen. I denne rapporten ser vi nærmere på en rekke av disse forholdene. Organisering av dette kapittelet: Først beskriver vi dagens organisering av legetjenesten, der vi blant annet kaster lys over utfordringene ved det kommunale legesenteret. Deretter ser vi på hvordan legetjenesten er dimensjonert. Her sammenligner vi fastlegekapasiteten og gjennomsnittlig listelengde i Strand sammenlignet med en rekke andre kommuner. Vi ser også på hvor mange av kommunens innbyggere som har fastlege i Strand og hvor mange som har fastlege i andre kommuner. I del beskriver vi utviklingen i antall legekonsultasjoner i kommunen og ved de tre legesentrene. I del presenterer vi kommunens utgifter med legetjenestene og i del ser vi nærmere på den brukeropplevde kvaliteten. I del beskrives samarbeidet, spesielt mellom leger og kommuneledelse og i ser vi nærmere på hvordan kommunen er dekket mht. offentlige legeoppgaver. Avslutningsvis, i del 1.2.9, gjør vi en vurdering av dagens organisering av legetjenesten. Kommunen har ansvaret for organiseringen av fastlegeordningen. Det er opp til kommunene å velge hvordan de vil organisere legeordningen, dvs. om legene skal være kommunalt ansatte, om de skal være privatpraktiserende, eller om man skal ha begge deler. I Stavanger og Hjelmeland kommune er det kun privatpraktiserende leger, mens i Forsand er det bare kommunalt ansatte leger. 1 Om lag 25 artikler i Strandbuen tidsrommet februar 2013 til august 2014 Legetjenester Strand kommune

14 I Strand er det en blandingsmodell, dvs. ett kommunalt (Jørpeland legesenter) og to private legesenter(rådhusgaten legegruppe og Tau legesenter). Legetjenesten er organisert under kommunalavdeling for helse og omsorg, og det er kommunaldirektør som har det øverste ansvaret for denne avdelingen. Avdelingen omfatter i alt 10 virksomheter, hvorav Jørpeland legesenter er én av disse. Virksomhetsleder (helseleder) har ansvaret for fastlegetjenesten, og har også fungert som leder for Jørpeland legesenter. Jørpeland legesenter har vært uten en stedlig leder de 12 siste årene, med unntak av noen måneder i Per tidlig november 2014 var det i alt 11,2 legeårsverk (inkludert vikarliste på Tau) 3. Det er i alt tre turnuskandidater, én på hvert legesenter 4. Det er fire leger ved Jørpeland legesenter, tre ved Rådhusgaten legegruppe, og fire ved Tau legesenter (skal bli fem i mars 2015). Dette er en økning på 2 årsverk i forhold til de fem foregående årene 5. I 2014 ble det etablert en ny legepraksis ved Rådhusgaten legesenter, og i mars 2015 etableres det en ny legepraksis ved Tau legesenter. Frem til 2014 har det vært vanlig at kommunen har tatt i mot to turnuskandidater, i 2014 ble antallet økt til tre, etter anmodning fra Fylkesmannen. Det betyr at det per desember 2014 er 11,2 legeårsverk samt tre turnuskandidater 6. Blandingsmodellen i Strand er ikke resultat av et bevisst ønske om å ha en slik modell, men har historiske forklaringer. Med det menes at alle legene var opprinnelig kommunalt ansatte i kommunen. I 1995 etablerte to av de tidligere legene ved Jørpeland legesenter Rådhusgaten legegruppe, og i 1999 opprettet de fire legene ved Tau legesenter en privat praksis. Jørpeland legesenter (JLS) har fortsatt som et kommunalt legesenter 7. 2 Kilde: Intervjuer. 3 Her er legen i turnustjeneste ennå, mens praksisen hans starter formelt opp i mars Normalt er det to turnuskandidater, men kommunen fikk nylig en henvendelse fra Fylkesmannen om å ta i mot én turnuslege ekstra, inn i den kommunale legetjenesten, noe kommunen takket ja til 5 Opplyst i samtaler med helseleder. 6 Etter bestått embetseksamen i medisin kreves det ett år turnustjeneste på sykehus og et halvt års turnustjeneste i allmennpraksis, før man kan begynne å spesialisere seg innenfor et bestemt fagområde. Det er et begrenset antall turnusplasser som utlyses gjennom en felles portal. I desember 2012 ble turnusordningen endret. Denne innebærer, blant annet, at ingen lenger har rett til turnusplass, og at turnusstilling er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men første obligatoriske del av legers spesialistutdanning. Det enkelte fylkesmannsembete har ansvar for å opprette og godkjenne turnusstillinger i kommunehelsetjenesten, og bistå helseforetak og kommuner i sitt fylke i arbeidet med kobling av turnusstillingene (www.helsedirektoratet.no) 7 En av legene ved senteret søkte kommunen om å få etablere egen legepraksis, sommeren Søknaden ble avslått av formannskapet den , i mot rådmannens innstilling. Begrunnelsen for dette var todelt: «Jørpeland legesenter Legetjenester Strand kommune

15 Stor stabilitet ved de private legekontorene. Siden etableringen av de to private legesentrene er det ingen som har sluttet, men begge sentrene har fått en ny legepraksis hver. Ved Jørpeland legesenter har det vært veldig høy turnover. Gjennomgangen tyder på at de aller største utfordringene har vært knyttet til Jørpeland legesenter (JLS). I motsetning til de to private legesentrene har det ikke vært en stedlig leder (med unntak av noen få måneder tidligere i år) ved JLS de siste tolv årene 8. Ifølge intervjuene har kommunen hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte leger til JLS. Dette tilskrives i første rekke at mange velger sentrale kommuner som Stavanger, Randager, Sandnes og Sola, i stedet for Strand. For mange er det en betydelig ulempe å delta i legevaktordningen og bo på Stavangersiden, hevdes det. Det blir også pekt på at kommunen ikke klarer å konkurrere lønnsmessig med Stavanger, Hjelmeland og Forsand kommune. En av de private legene sa det slik: «Det er vanskelig å konkurrere pengemessig med nabokommunene ( ) det er ikke lett å være Strand kommune.» Men det er også de som peker på at det har vært en god del kvalifiserte søkere til en del av de utlyste legestillingene. Selv om det ser ut til å være visse rekrutteringsutfordringer, ser det likevel ut til at den største utfordringen for kommunen og Jørpeland legesenter er å holde på de legene som har blitt tilsatt ved senteret. Svært høy utskiftning av leger. I løpet av de siste fem årene har vært 21 leger tilsatt ved Jørpeland legesenter 9. Den gjennomsnittlige utskiftningen av leger er altså på over hundre prosent per år. I tillegg er det slik at én av legene har vært i jobben lenge, slik at rotasjonen bare er knyttet til tre pasientlister. trenger det pasientgrunnlaget og de legeressursene som er der i dag for å kunne utvikle seg som et fullverdig legesenter med sterkt fagmiljø, høy kompetanse og en god balanse mellom legekapasitet og støttepersonell. Etablering av en-legepraksis er ikke i tråd med den ønskede utviklingen av fastlegeordningen.» 8 I intervjuene får vi opplyst at senteret hadde en leder fra 2000 til Kilde: Data fra personalavdelingen, som deretter er kvalitetssikret av koordinator og legesekretær ved Jørpeland legesenter. Legetjenester Strand kommune

16 I intervjurunden får vi opplyst at det til sammen har vært seks leger på samme liste i løpet av to år. Vi blir også fortalt at den høye utskiftningen har ført til at flere pasienter har skiftet fastlege, fra Jørpeland legesenter til den nye vikarlisten på Tau legesenter. Hovedårsaken til den høye andelen utskiftninger er at legene slutter ved JLS, dvs. turnover. Men utskiftningene skyldes også ulike typer permisjoner. Det hevdes at den høye turnoveren i første rekke skyldes at den kommunale legetjenesten for mange blir et springbrett mot noe annet mot sykehus, mot privat praksis, mot spesialisering eller mot familieforøkning. Men flere tror også at det må ses i sammenheng med mangel på stedlig leder, tidvis dårlig samarbeidsklima internt i enheten, og at en del utskiftninger i seg selv fører til flere utskiftninger (negativ spiral). Det hevdes også at kommunens rekrutteringsutfordringer noen ganger påvirker evnen til å holde på legene. I enkelte tilfeller ser det også ut til at mangelen på gode kandidater har ført til raskere turnover. I sum har dette ført til at de fleste av de mest erfarne legene arbeider ved de private legekontorene, mens de fleste yngre legene arbeider ved den kommunale legetjenesten, og ansettelsesforholdet er som regel av kort varighet. Det har vært en del uoverenstemmelser ved Jørpeland legesenter, og våren 2014 ble det gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging av Raftklinikken, som er kommunens bedriftshelsetjeneste. JLS hadde da en leder, som hadde sagt opp før kartleggingen startet, og som hadde få uker igjen av ansettelsesforholdet mens undersøkelsen pågikk. Det ble gjennomført intervjuer med 13 ansatte ved JLS i forbindelse med kartleggingen. Nedenfor gjengir vi enkelte av funnene herfra: Trivsel. De fleste gir uttrykk for at de trives bra på jobb, men mener at arbeidsmiljøet var dårlig i en liten periode forut for undersøkelsen. Dette skyldtes enkelte forstyrrende konflikter mellom arbeidskollegaer. Arbeidsbelastning. De ansatte er stort sett fornøyd med arbeidsbelastningen, men noen mener det blir ekstra stor belastning når det mangler leger på kontoret. Enkelte følger ikke opp det som blir bestemt og avtalt på kontoret. Dette skaper frustrasjon blant de øvrige ansatte. Ledelse. Daværende leder fikk gode tilbakemeldinger som leder. «Flere er bekymret for hvordan det vil gå uten en ny leder på huset.» «Det er tydelige tilbakemeldinger på at det er behov for en sterk leder som kan videreføre den jobben som..» daværende leder «..hadde påbegynt. Legetjenester Strand kommune

17 De ansatte gir uttrykk for at de ønsker en stedlig leder ved JLS (Det ønsker også helseleder i kommunen, vår anm.) «..en leder som er 100 prosent til stede, og som vil kunne gjøre kontoret bedre.» «Det oppleves som positivt at det gjennomføres arbeidsmiljøkartlegging. Det forventes at det gjennomføres tiltak i etterkant. Det tydeligste ønske er som sagt en ny tydelig leder på kontoret.» Både de ansatte ved senteret og den som har gjennomført undersøkelsen peker på at kartleggingen må følges opp med handlingsplan med mål, hvem som er ansvarlig og tidsfrister. De fleste ønsker en rask avklaring mht. til hva som skjer videre. En av legene vi intervjuet i forbindelse med dette prosjektet oppsummerte arbeidsmiljøsituasjonen slik: «Det har alltid vært litt uro ( ), det er akkurat som noe som har vært i veggene.» Det ble foreslått tre oppfølgingspunkter i etterkant av rapporten, blant annet at man skulle arbeide med arbeidsmiljøet, men fremfor alt at man skulle sette i gang søkeprosessen mht. ansettelse av en ny leder. Tilbakemeldingene i våre intervjuer kan tyde på at arbeidsmiljøet har bedret seg. Det pekes på at samhandlingen mellom de ansatte på JLS i all hovedsak er blitt bedre, og flere peker på at arbeidsmiljøet stort sett er bra. En av de intervjuede uttrykte seg slik om arbeidsmiljøet: «Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro da jeg begynte, (..) men jeg har hyggelige kollegaer. Jeg kan vanskelig tenke meg en hyggeligere arbeidsplass, jeg kan vanskelig se for meg et bedre arbeidsmiljø.» Jørpeland legesenter er en liten organisatorisk enhet som kan ledes på ulike måter, enten ved at en av medarbeiderne ved kontoret har lederansvaret eller ved at en leder (f.eks. helselder) har ansvar for denne enheten i tillegg til andre lederoppgaver. I dag ledes Jørpeland legesenter av helseleder. Vi får opplyst at helseleder som regel deltar på personalmøter om fredagene, men ellers er han ikke til stede på legesenteret. Både helseleder og våre informanter mener at dette ikke er noen god løsning. JLS har ikke hatt stedlig leder siden april Så langt (desember 2014) er det ikke lyst ut en ny lederstilling Intervjuene våre tyder på at lederutfordringen har lite med helseleders lederegenskaper å gjøre, men skyldes i første rekke at senteret trenger en leder som er mer permanent til stede. En av de intervjuede sa det slik: Helseleder har såpass mange arbeidsoppgaver som han skal sjonglere med, når han i tillegg skal fungere som leder. Han er en god leder. Problemet er ganske enkelt at han har så mange andre oppgaver han skal ta seg av.» Legetjenester Strand kommune

18 I intervjuene spurte vi om hva som var de største konsekvensene av ikke å ha en stedlig leder/hva man ville oppnå med å ha en stedlig leder ved senteret. Svarene oppsummeres i punktene under: Vi trenger noen som bestemmer hvordan det skal være, som sier at sånn er det, og ferdig med det. Vi trenger noen som kan ta kampene innad, og som kan representere oss utad. Bare en enkelt ting som diskusjoner rundt ferieavvikling kan ta uforholdsmessig lang tid fordi det ikke er noe som sier bestemmer hvordan det skal være. Flere peker også på at man gjerne tar beslutninger på personalmøtene om hvordan ting skal være, men at dette ikke følge skikkelig opp. Og fordi det ikke er en stedlig leder som kan følge dette opp, er resultatet at gammel praksis forsetter, og at det man er blitt enige om «renner litt ut i sanden.» Det blir også pekt på at det ikke er struktur på ting, at ting «..er på litt på slump». Flere understreker at det er viktig at noen raskt tar tak i ting som skjer, slik at uheldige praksiser eller uenigheter ikke vokser seg for store. En del peker på at dette er demotiverende og at manglende stedlig leder kan være en av årsakene til at senteret har hatt problemer med å holde på de ansatte. I intervjuene pekes det på at det er viktig med en leder som både har et faglig og administrativt ansvar, som kan bidra til faglig støtte på senteret for de nytilsatte, og som kan skjære igjennom ved uenigheter. I intervjuene peker flere på at disse utfordringene ikke er av nyere dato, men at det har gått mange år uten at de riktige grepene har blitt tatt, som har medført at uheldige praksiser har fortsatt, uten at noen har grepet inn. Både i årets økonomiplan og i intervjuene pekes det på at kommunen har vansker med å rekruttere kvalifiserte fastleger. Likevel ser det ut til at den største utfordringen for kommunen er å holde på de legene som blir ansatt. Dette gjelder Jørpeland legesenter, ikke de private legekontorene, som har stor stabilitet i arbeidsstokken. I løpet av de fem siste årene har det vært tilsatt 21 leger ved Jørpeland legesenter. Dette innebærer at utskiftningen har vært på over hundre prosent i gjennomsnitt per år. Og da har vi sett bort i fra turnuslegene. I intervjuene får vi opplyst at det i løpet av de to siste årene har vært seks leger innom en og samme pasientliste. Høy turnover ser ut til å skyldes flere forhold. For mange leger blir den kommunale legetjenesten et springbrett mot noe annet mot sykehus, mot privat praksis, mot spesialisering eller mot familieforøkning. Men gjennomgangen tyder også på at høy turnover må ses i sammenheng med mangel på en stedlig leder og tidvis dårlig samarbeidsklima i enheten. Det ser også ut til at mye gjennomtrekk i seg selv fører til flere utskiftninger, dvs. at enheten er inne i en negativ spiral. Legetjenester Strand kommune

19 I motsetning til de to private legesentrene har det ikke vært noen stedlig leder ved Jørpeland legesenter på tolv år, med unntak av noen få måneder tidligere i år. I dag ledes JLS fra rådhuset, av helseleder, som har ukentlige møter med de ansatte ved enheten. Både helseleder selv og legene vi har intervjuet mener at dette ikke er noen god løsning, ettersom helseleder har en rekke andre oppgaver (for eksempel fysioterapitjenesten og ergoterapitjenesten). Gjennomgangen viser veldig tydelig at det er behov for en stedlig leder på JLS, som både har et faglig og administrativt ansvar. Legene ved senteret forteller at de trenger noen som bestemmer hvordan det skal være på senteret, som «skjærer igjennom», som tar beslutninger og som følger disse opp. I dag opplever flere at mange av beslutningene som fattes på personalmøtene ikke følges skikkelig opp, at «ting er litt på slump», og at beslutninger om relativt enkle forhold tar unødvendig lang tid. Det blir pekt på at dette virker demotiverende på de ansatte, og at nyansatte leger heller ikke får den faglige støtten og lederskapet de har behov for. Helt til slutt i denne rapporten foretar vi en vurdering av dagens organisering av legetjenesten i Strand kommune. Vi vil her se nærmere på om dette er en god ordning, eller om det er denne organiseringen som er hovedårsaken til utfordringene i Strand kommune. Vi ønsker å gjøre dette til slutt og ikke her, fordi vi mener det er momenter knyttet til samarbeid, ansvarsdeling/struktur og fordeling av offentlig legearbeid som bør presenteres først, og som er sentrale for å kunne gjøre en helhetlig vurdering. Ifølge fastlegeforskriften skal kommunen organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste. Kommunen skal sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen. Både intervjuer og tidligere presseoppslag i Strandbuen tyder på at kommunen lenge har hatt problemer med å innfri dette lovkravet. Legene har hatt fulle lister, og en del innbyggere har ikke fastlege i kommunen (det har heller ikke vært mulig å bytte) 10. I intervjuene får vi opplyst at fastlegekapasiteten i Strand kommune pr. desember 2014 er bedre enn noensinne, og det er også enkelte ledige plasser. Per tidlig november 2014 var det i alt 11,2 legeårsverk (inkludert vikarliste på Tau) 11. Men reservekapasiteten er pr. i dag liten. En sammenligning med et utvalg Rogalandskommuner viser at Strand har den laveste reservekapasiteten av samtlige kommuner. 10 Jf. eksempelvis oppslag i Strandbuen og , og våre intervjuer. 11 Her er legen i turnustjeneste ennå, mens praksisen hans starter formelt opp i mars Legetjenester Strand kommune

20 Figur 1 - Andel ledige plasser i prosent av antall innbyggere på fastlegelisten % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I Strand er det pr. november ledige plasser, noe som utgjør 1 prosent av antall innbyggere på fastlegelisten. Dette er det laveste av alle de sammenlignede kommunene. Vi ser at Hjelmeland kommune har mye ledig fastlegekapasitet. I figuren under ser vi nærmere på den samlede fastlegekapasiteten, i forhold til antall innbyggere i kommunen. Her har vi lagt sammen antall personer med fastlege og antall ledige fastlegeplasser, og delt dette på antall innbyggere i den enkelte kommune. Ledige plasser er markert med rødt. Figur 2 Fastlegekapasitet Antall personer med fastlege og antall ledige plasser, i prosent av antall innbyggere 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 132 % 99 % 112 % 108 % 77 % 89 % 93 % 81 % 20 % 0 % Vi ser at fastlegekapasiteten er høy i Randaberg og Hjelmeland kommune. 12 Fastlegedata hentet ut fra NAV Legetjenester Strand kommune

21 Den blå søylen viser antall personer med fastlege i en kommune i prosent av antall innbyggere i samme kommune. 13 At Stavanger kommune har såpass høy andel (108 %) skyldes at det er en rekke innbyggere fra andre kommuner, som har sin fastlege i Stavanger. Én viktig årsak til dette er trolig at mange Sør-Rogalendinger arbeider i Stavanger kommune, og velger å ha fastlege i sin arbeidskommune. Det samme gjør seg kanskje også gjeldende i Randaberg kommune, der det er svært mange fra andre kommuner som har fastlege i kommunen. Men det er kanskje også andre forklaringsfaktorer her. Randaberg er også den kommunen som har den høyeste samlede legekapasiteten. Gjennomsnittlig listelengde per lege er i overkant av 950 pasienter per lege ( ). Dersom vi utelater vikarlisten på Tau er gjennomsnittet i underkant av 1000 pasienter. Det er små forskjeller i gjennomsnittlig listelengde mellom de tre legesentrene. I figuren under sammenligner vi Strand med en del andre kommuner i fylket. Figur 3 Gjennomsnittlig listelengde 14 Vi ser at Strand kommune ligger betydelig lavere enn både Stavanger og Randaberg, men høyere enn de andre ryfylkekommunene og Gjesdal. Inkludert i listelengdetallet fra Strand er en vikarliste ved Tau legesenter. Vi får opplyst at denne skal økes, det samme skal listen ved en forholdsvis ny praksis ved rådhusgaten legegruppe. 13 Innbyggertallet er fra utgangen av tredje kvartal 2014, mens fastlegetallene er fra Dette er størrelser som naturlig nok endrer seg hele tiden, men siden tallene er fra omtrent samme tidsperiode, mener vi de gir et godt bilde av situasjonen. 14 Her har vi delt summen av antall innbyggere på hver fastlegeliste med antall fastleger. Vi har ikke tatt hensyn til stillingsprosent eller om det er vikarlister. Legetjenester Strand kommune

22 I figuren under ser vi at det er nesten innbyggere fra Strand kommune som har fastlege i kommunen. Over har fastlege i andre kommuner, primært i Forsand og Stavanger. Figur 4 I hvilken kommune har innbyggerne fra Strand fastlege? 15 Kommune Antall pasienter fra Strand Andel pasienter fra Strand Strand ,6 % Stavanger 634 5,1 % Forsand 386 3,1 % Hjelmeland 113 0,9 % Sandnes 101 0,8 % Randaberg 40 0,3 % Sola 38 0,3 % Andre 221 1,8 % Sum % Ved slutten av november 2014 var det personer som hadde fastlege i Strand kommune. Det betyr at det er om lag 650 pasienter som ikke er innbyggere i Strand kommune, men som har valgt å ha fastlegen sin her. I sum betyr dette at det er en netto utflytting av pasienter fra Strand til fastleger i andre kommuner. Årsaken til dette ser ut til å være todelt: 1) Det kan være av rent praktiske årsaker at folk velger å bruke fastlege i den kommunen de arbeider i. 2) Det har inntil til nylig vært fulle lister og ikke mulig å få fastlege i Strand 16. Dette har ført til at mange har skaffet seg fastlege i andre kommuner. Det er grunn til å tro at flere av disse har blitt værende hos disse legene. Gjennomgangen av pasientene i Strand er pasienter som er innbyggere i en annen kommune. I figuren under ser vi at det er noen færre, 10816, fra Strand I tabellen under ser vi på utviklingen i antall legekonsultasjoner i Strand kommune. Vi sammenligner tallene fra 2010 med tallene for Sammenligningen er basert på grunnlagstall fra direktoratet. Disse tar utgangspunkt i antall konsultasjoner foretatt av leger i Strand kommune. Det betyr at tallene både inkluderer deres konsultasjoner med 15 Innbyggertallet er fra utgangen av tredje kvartal 2014, mens fastlegetallene er mottatt den Dette er størrelser som naturlig nok endrer seg hele tiden, men ettersom disse tallene er fra omtrent samme tidspunkt, mener vi de gir et godt bilde av situasjonen. Tallene er mottatt av seniorrådgiver ved Helfo (Helfo virksomhetsstyring). 16 Kilde: Tilbakemeldinger i intervjuer og de siste årenes oppslag i Strandbuen Legetjenester Strand kommune

23 kommunens egne innbyggere og andre kommuners innbyggere (som har konsultasjoner i Strand kommune). Vi har brutt opp tallene på det enkelte legekontor, samt legevakt 17. Disse tallene viser en betydelig nedgang i antall konsultasjoner. Tabell 1 - Endring i antall konsultasjoner frå 2010 til Legesenter Endring Endring i % Jørpeland legesenter % Tau legesenter % Rådhusgaten legegruppe % Legevakt % Total % Vi ser at de to private legekontorene har hatt en liten økning i antall konsultasjoner. Samtidig ser vi at det har vært en kraftig nedgang i antall konsultasjoner ved Jørpeland legesenter, og ved legevakten. Nedgangen i konsultasjoner har skjedd i en periode hvor befolkningen i kommunen har økt med drøye 6 prosent 20. Også andelen innbyggere som er over 67 år har økt betydelig i denne perioden (12 prosent) 21. Disse utviklingstrekkene indikerer at behovet for legetjenester har økt, mens antallet legekonsultasjoner altså har gått ned. I figuren under har vi sammenlignet utviklingen i Strand kommune med utviklingen i landet som helhet, dvs. alle kommunene samlet. Dette er basert på tall som er tilgjengelige på direktoratets hjemmesider (og ikke grunnlagstall, slik som over). De viser endringer i antall legekonsultasjoner for innbyggere i Strand, uavhengig av om de har lege i Strand eller i en annen kommune. Disse tallene har den fordelen at de gir mulighet for sammenligninger med andre kommuner, men de er mindre presise enn tallene som er presentert over. En svakhet med de publiserte tallene mht. vårt formål er at er at de kun er basert på pasientens bostedskommune på behandlingstidspunktet. Dette innebærer at de av innbyggerne i Strand som har vært til konsultasjon hos fastlege i andre kom- 17 Konsultasjonene for legevakten er behandlet sammen. Hovedårsaken til dette er at det kan se ut som registreringspraksisen har vært litt unøyaktig, dvs. at det ikke er helt enkelt å skille ut hvilket legekontor som har hatt legevaktkonsultasjonen. 18 Kilde: Nøkkeltall mottatt fra seniorrådgiver i helsedirektoratet (Divisjon for helseøkonomi og finansiering) 01. og 04. desember Tallene vi har fått fra direktoratet avviker en del fra det antallet konsultasjoner som står i Rådhusgruppen legegruppes årsmeldinger. I 2013 hadde de 8002 konsultasjoner, ifølge egen årsmelding. Vi vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til avvikene, og vi har sjekket grunnlagstallene opp mot direktoratet og luket vekk alle unøyaktigheter. Mulige forklaringer er at en turnuskandidat i 2013 hadde halve delen av stillingen ved Rådhusgaten legegruppe og halvdelen av stillingen ved Jørpeland legesenter. Dette kan ha medført feilføringer. Vi har heller ikke tatt med konsultasjoner i forbindelse med legevakt fra noen av kontorene. Dette kan også være med å forklare differansen. Uansett mener vi at tallene fungerer godt til sitt formål, nemlig å se nærmere på utviklingen i antall konsultasjoner ved legetjenesten i Strand kommune. 20 Kilde: SSB, statistikkbanken. Vi har beregnet snittet for de fire kvartalene i 2010 og gjort tilsvarende for de fire kvartalene i Kilde: SSB KOSTRA, statistikkbanken pleie og omsorgstjenester. Legetjenester Strand kommune

24 muner, er med i denne statistikken. Og som nevnt tidligere, er det om lag 1500 innbyggere fra Strand som har fastlege i andre kommuner. Disse tallene fra helsedirektoratet viser at antallet legekonsultasjoner for innbyggere fra Strand kommune har gått ned med drøyt to prosent, fra 2010 til 2013 (for mer om dette, se vedlegg). I samme periode har det vært en økning i antall legekonsultasjoner i Norge (5 %). Vi illustrerer utviklingen i Strand og nasjonalt i følgende figur. Året 2010 er startpunktet for den prosentvise endringen som illustreres. Figur 5 Prosentvis endring i antall legekonsultasjoner, Strand sammenlignet med Norge, 2010 er nullpunkt Prosentvis endring, Strand Prosentvis endring Norge 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 6,2 % 4,3 % 0,0 % -2,3 % ,0 % -10,0 % Vi ser at veksten i antall konsultasjoner er større i Strand enn på landsbasis i 2011, men at bildet endrer seg i 2012 og Det har vært en betydelig nedgang i antall legekonsultasjoner i Strand kommune i tidsrommet 2010 til Dette til tross for at befolkningen har økt med 6 prosent og andelen innbyggere over 67 år har økt med 12 prosent. Den totale nedgangen skyldes en meget sterk nedgang i legekonsultasjoner ved Jørpeland legesenter og ved legevakten. Legevakten blir indirekte berørt av dette ettersom Jørpeland legesenter ser ut til å stå for en stor del av legevaktkonsultasjonene (se under). Det ser ut til å være flere årsaker til den negative utviklingen ved Jørpeland legesenter. Legetjenester Strand kommune

25 Gjennomgangen vår tyder på at de viktigste forklaringene på den negative utviklingen er svært høy turnover, og mye sykefravær ved senteret i Andre forklaringer skal imidlertid ikke utelukkes. JLS har ingen stedlig leder, noe som kan være en annen delforklaring på den negative utviklingen. JLS har riktignok vært uten stedlig leder i en årrekke, blant annet i Selv om denne faktoren altså var lik i 2010 og 2013, blir fraværet av en stedlig leder mer merkbart i utfordrende perioder enn i stabil perioder, noe som vil kunne påvirke aktiviteten ved senteret. Flere peker på at JLS ofte får de mest tidkrevende pasientene (som asylsøkere og turister), spesielt i tilknytning til daglegevaktordningen (se under). Det kan tenkes at det er blitt andelsmessig flere av disse i 2013, sammenlignet med Det betyr i så fall mindre tid til andre konsultasjoner, og i sum færre konsultasjoner. Selv om sistnevnte kan være en plausibel forklaring på hvorfor JLS har forholdsmessig færre pasienter enn de to private sentrene, tror vi ikke at dette er en sentral forklaringsfaktor mht. reduksjon i antall konsultasjoner. Tilbakemeldingene i intervjuene tyder nemlig på at senteret over tid har hatt flest daglegevaktkonsultasjoner (se under), og at dette ikke har endret seg nevneverdig de siste årene. Det er også slik at antall legevaktkonsultasjoner har gått kraftig ned fra 2010 til I figuren under ser vi nærmere på kommunens utgifter forbundet med de tre legekontorene, samt legevakt/legeskyss. Vi ser at utgiftene til legetjenesten har økt betydelig, 53 prosent fra 2010 til Fra 2010 til 2013 er økningen på 22 prosent. 22 Dette er opplyst i intervjuer og vi ser også at senterets vikarutgifter i forbindelse med sykefravær har økt fra ca i 2010 til i Det har imidlertid ikke vært mulig å få tall på sykefravær for Vi får opplyst fra personalsjef at dette skyldes skifte av lønnssystem og skifte av saksbehandler. Legetjenester Strand kommune

26 Figur 6 Kommunens netto utgifter forbundet med legetjenesten Altså: Selv om antall legekonsultasjoner redusert med 11 prosent, har kommunens utgifter forbundet med de tre legekontorene, samt legevakten økt med 22 prosent fra 2010 til I tabellen under ser vi på utgiftene knyttet til hvert enkelt legesenter og legevakten. Tabell 2 Kommunens netto utgifter forbundet med de tre legekontorene Tau legesenter Rådhusgaten legegruppe Jørpeland legesenter Legevakt/legeskyss Den sterkeste utgiftsveksten finner vi ved Jørpeland legesenter, fra ca. 3 til 5 millioner fra 2010 til 2013, dvs. 66 prosent. Legekontorene har også en del inntekter (som brukerbetaling og refusjon fra staten). Tar vi bort inntektene og bare ser på brutto utgifter, har disse økt med 32 prosent ved JLS fra 2010 til Hovedårsaken til veksten i 2013 er økte utgifter knyttet til vikarbruk, for eksempel i forbindelse med permisjon, utskiftninger og sykefravær. Den sterkeste reduksjonen i utgifter finner vi i forbindelse med legevakt/legeskyss, fra 1,3 millioner til , eller 60 prosent. 23 Kilde: Regnskapstall mottatt den Det betyr at regnskapet for 2014 er estimert. Vi har tatt utgangspunkt i at det gjenstår én utgiftsmåned ettersom lønnsutgiftene er kjørt pr Den siste måneden er basert på gjennomsnittet for de elleve foregående, dvs. ca. 9 prosent av de påløpte utgiftene. Den fikk vi opplyst fra økonomiavdelingen at en del inntekter og utgifter er tatt bort fra JLS (blant annet refusjon fra staten og statstilskudd i forbindelse med turnuskandidat), og flyttet til et sentralt ansvar i Dette utgjør om lag 1,2 millioner i netto inntekter. Dette har vi her lagt inn igjen i det estimerte regnskapet for JLS slik at tallene for 2014 blir sammenlignbare over tid. 24 Regnskapstall pr Her har vi basert oss på tallene pr , laget et regnskapsestimat for Vi har tatt utgangspunkt i at det gjenstår én utgiftsmåned ettersom lønnsutgiftene er kjørt pr Den siste måneden er basert på snittet for de elleve foregående, dvs. ca. 9 prosent av utgiftene for de elleve første månedene. Legetjenester Strand kommune

27 Estimatet for 2014 viser at kommunens utgifter til legetjenesten fortsetter å øke i Her er det imidlertid utgiftene til Tau legesenter som står for den største delen av utgiftsveksten (1,8 millioner). Vi får opplyst fra helseleder at hovedårsaken til utgiftsveksten ved Tau legesenter er at en lege i 2014 skulle over fra JLS til Tau. I den forbindelse ble det ansatt nytt hjelpepersonell ved Tau legesenter, og så sa legen opp stillingen. Dette førte til at utgiftene til helsepersonell fortsatte å løpe, samt at det ble leid inn vikarer, noe som medførte en rekke ekstra kostnader. I tillegg får vi opplyst at det er økte utgifter forbundet med turnuslege, og det er også opprettet en ny vikarliste (kapasitet drøye 500 pasienter) ved Tau legesenter, som naturlig nok øker kommunens utgifter. Vurdering: Selv om det har vært en nedgang i antall legekonsultasjoner på 11 prosent fra 2010 til 2013, har utgiftene i samme tidsrom økt med 22 prosent. En viktig årsak til dette ser ut til å være økte utgifter i forbindelse med permisjon, utskiftninger og sykefravær. Vi ser en ytterligere økning i 2014, selv om en stor del av denne økningen ser ut til å være av forbigående karakter. Vi undersøker kvaliteten i legetjenesten ved å presentere brukernes opplevde kvalitet i 2012 og Vi har da tatt utgangspunkt i kommunens brukerundersøkelse av legetjenesten, som er gjennomført to ganger i 2012 og i Kommunen gjennomfører jevnlige brukerundersøkelser av legetjenesten, den første ble foretatt i 2012 og den siste i desember I figuren under viser vi resultatene til de tre sentrene på kommunens brukerundersøkelse fra Legetjenester Strand kommune

28 Figur 7 Brukerundersøkelse 2012, sammenlingning av resultatene til de tre legekontorene JLS Tau Rådhusgaten Vi ser at de to private legekontorene kommer bedre ut enn Jørpeland legesenter, og at Rådhusgaten legegruppe kommer spesielt godt ut. Størst forskjell er det i brukernes opplevelser av tilgjengelighet og ventetid. Her kommer JLS klart dårligere ut enn de to andre legekontorene. Årets brukerundersøkelse ble foretatt i november og desember i I figuren under ser vi på utviklingen ved Jørpeland legesenter, fra 2012 til Figur 8 Utvikling ved Jørpeland legesenter fra 2012 til I 2012 kom det inn 417 svar, 188 fra JLS, 186 fra TLS og 43 fra Rådhusgaten. 26 Langt færre respondenter i 2014, 47 stykker. Legetjenester Strand kommune

29 Brukerundersøkelsen i 2014 viser en positiv utvikling langs alle indikatorene for Jørpeland legesenter 27. Den eneste indikatoren som tilsynelatende har negativ utvikling er avbrudd i konsultasjonene, men her er 1 forstått som det er svært få ubehagelige avbrudd i konsultasjonen, dvs. en positiv utvikling også her. Samtidig ser vi at JLS fremdeles scorer relativt lavt på indikatorene som går på tilgjengelighet på telefon, selv om det har vært en betydelig fremgang på de tre tilgjengelighetsindikatorene samlet sett (fra 2,9 til 3,5). Også indikatoren Ventetid når du bestiller time har nokså lav score (3,8), men i 2014 scorer JLS ørlite bedre enn Tau legesenter på denne indikatoren. I figuren under sammenligner vi de tre sentrenes resultater for Vi ser at Rådhusgaten legegruppe også i 2014 vår veldig gode tilbakemelding fra brukerne. Tilgjengelighetsindikatorene får en samlet score på 4 i 2014 for alle de tre legesentrene, sammenlignet med 3,7 i Dette indikerer at brukerne opplever legetjenesten som noe mer tilgjengelig i Figur 9 Brukerundersøkelse 2014, sammenlingning av resultatene til de tre legekontorene JLS Tau RHG Kort metodekommentar: Det er langt færre som har svart i 2014 (138 mot 417 i 2014), sammenlignet med Dette svekker sammenligningsgrunnlaget noe. Etter vår vur- 27 I 2012 ble undersøkelsen gjennomført over en lengre periode tidlig på høsten, og legesentrene fikk utdelt 200 skjema hver. I år ble gjennomføringen av undersøkelsen kraftig forsinket, og helseleder konkluderte med å måtte foreta undersøkelsen over et kort tidsrom, og derfor kun dele ut 50 skjema til hvert legesenter. Dette er bakgrunnen for at antallet skjema er lavere dette året (Kilde: Kvalitetssjef). 28 Det kom inn 47 svar fra brukere ved hhv. JLS og Rådhusgaten legegruppe, og 44 svar fra Tau legesenter. Vi har tatt bort den delen av undersøkelsen som dreier seg om legesentrenes lokaler, ettersom vi ikke anser dette som like relevant i denne sammenheng. Legetjenester Strand kommune

30 dering fungerer undersøkelsene likevel som en god «temperaturmåling» av den opplevde kvaliteten blant brukerne. Det kan se ut til at brukerne opplever tilgjengeligheten til legetjenesten i Strand som noe bedre i 2014, sammenlignet med 2012, selv om litt av fremgangen skyldes at svarene fra Rådhusgaten (som er mest positive) utgjør en større del av datagrunnlaget i Samtidig ser det ut til at det er her legetjenesten har størst forbedringspotensial. JLS kommer noe dårligere ut på brukerundersøkelsene enn de to andre sentrene, men viser en positiv utvikling fra 2012 til Det er spesielt tilgjengelighetsindikatorene senteret scorer nokså lavt på. JLS scorer bra på kompetanse og behandling av brukerne. De to private legekontorene får også meget gode tilbakemeldinger fra brukerne når det gjelder kompetanse og brukerbehandling. Rådhusgaten utmerker seg med at de får meget gode tilbakemeldinger også på tilgjengelighetsindikatorene. Etter vår vurdering er det svært positivt at kommunen foretar brukerundersøkelser av legetjenesten, spesielt sett på bakgrunn av siste års uro og negative presseoppslag. På denne måten får kommunen mer eksakt kunnskap om brukernes erfaringer med legekontorene. Ifølge fastlegeforskriften har kommunen ansvaret for å legge til rette for samarbeid mellom kommunen og fastlegene ( 8). Intervjuene med legene viser ganske tydelig at de savner en felles møtearena, og mener kommunen må legge bedre til rette for å få til dette. De opplever også at de ikke blir spurt til råds i forbindelse med saker de mener det vil være naturlig å gjøre det. «Dette er gjennomgående. De spør ikke om legene om råd eller om de vil være med. Det er uklokt». Et eksempel det vises til er etableringen av øyeblikkelig-hjelp-senger. Ifølge ASA 4310 er det to formelle samarbeidsarenaer i fastlegeordningen, allmennlegeutvalget og samarbeidsutvalget. Føringer for allmennlegeutvalget: Ifølge ASA 4310 punkt 4.1 skal kommunen ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere. Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Legetjenester Strand kommune

31 Funn: Vi får opplyst at allmennlegeutvalget ikke har vært i funksjon siden 2009, grunnet en uenighet mellom de privatpraktiserende legene og rådmannen. Uenigheten bunner i at rådmannen mener de bør stille på dette møtet, uten å ta betalt. De privatpraktiserende legene mener det er urimelig at de skal stille på disse møtene uten å få betaling, ettersom dette betyr inntektstap for dem (men ikke for det kommunale legekontoret). De private legene peker videre på at de deltok på disse møtene gratis i flere år, men fra 2009 ville de ikke lenger delta uten å få betalt. Og ettersom kommunen ikke ønsket å betale, ble det slutt på møtene. Både de private og noen av de kommunale legene synes det urimelig at kommunen ikke vil betale de private legene for møtedeltakelse. En av de kommunale legene: «Det er forståelig at de ikke vil sitte der gratis». Vi har vært i kontakt med KS og Allmennlegeforeningen i forbindelse dette spørsmålet. Herfra pekes det på at det ikke er vanlig med en slik godtgjørelse, og at det heller ikke står noe om dette i avtaleverket. Føringer for lokalt samarbeidsutvalg (LSU) 29 : Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar. Ifølge ASA 4310 bør samarbeidsutvalget blant annet gi råd i saker som gjelder: Planlegging av kommunens allmennlegetjeneste mht. kapasitet og lokalisering Oppretting av legehjemler Flytting av praksis fordeling og tilplikting av offentlige legeoppgaver kvalitetsarbeid/kvalitetsindikatorer mht. ventetid organisering av legevakt fraværsdekning i forbindelse med ferier LSU er ifølge Legeforeningen en viktig kommunal arena for å diskutere og utvikle lokalt kvalitetsarbeid 30. For møter i samarbeidet skal det imidlertid tilstås møtegodtgjøring etter kommunens satser (jf. punkt 4.2 i ASA 4310). Funn: Vi får opplyst at kommunen ikke har hatt noe samarbeidsutvalg, med unntak av to møter sommeren Da ble det lokale samarbeidsutvalget, ifølge legene «..snekret 29 ASA 4310 punkt Kilde: Utviklingsplan for fastlegeordningen , Den norske legeforening. Legetjenester Strand kommune

32 sammen i en voldsom fart». Utgangspunktet for dette var en søknad fra en av legene ved Jørpeland legesenter, som ønsket å etablere en egen privat legepraksis. Også her har det vært en del uenigheter omkring finansieringen. Rådmannen ønsker å betale vanlig politisk møtegodtgjørelse, mens legene vil ha takst 14 i Normaltariffen for leger. I 2014 utgjorde denne taksten 510 kroner i halvtimen, og vi for opplyst at differansen mellom de to godtgjørelsene er på mellom 400 og 500 kroner timen. Informantene våre peker på at det ikke har vært noe samarbeidsutvalgsmøte etter dette, og at det heller ikke har eksistert noe samarbeidsutvalg før dette: «Nei. Det kan jeg ikke minnes.» Legene gir uttrykk for at det er behov for samarbeidsarenaer som allmennlegeutvalget og samarbeidsutvalget, blant annet fordi man som regel møter på mange av de samme utfordringene. Flere peker på at samarbeidsklimaet hadde vært bedre om en hadde hatt disse møteplassene. Det vises også til at manglende samarbeid mellom kontorene og mellom kontorene og kommuneledelse noen ganger har vært med på å skape misforståelser, ryktedannelser og feilaktige oppfatninger av «de andre». Gjennomgangen vår tyder på at de private legene opplever at de ikke blir verdsatt av kommunen. Både de og noen av de kommunale legene opplever at de ikke blir spurt til råds i saker der de mener at legene vil være en naturlig part å involvere: «De spør ikke om legene vil være med. Det er uklokt.» Hoveddelen av kritikken rettes mot rådmannen, og til dels også kommunalleder for helse- og omsorg. «Dette er første gang noen kommer for å spørre oss om hva tenker dere? Hva synes dere? (når revisjonen intervjuer vedkommende, vår anm.)» Som vi har vist tidligere i denne rapporten, står kommunen overfor betydelige utfordringer innenfor legetjenesten. I tillegg skal kommunen gjennomgå organiseringen av legetjenesten, og det skal utarbeides en plan for legetjenesten (økonomiplan ). De kommunale legene er dessuten inne i mange kommunale helsetjenester, og kommunen har fått et større ansvar for forebygging, mottak av pasienter og pasientbehandling som en følge av samhandlingsreformen. Alle disse forholdene tilsier at kommunen vil få behov for legenes kompetanse i arbeidet med å utvikle helse- og omsorgstjenestene. Derfor er det også viktig å sikre et godt samarbeid med legene. Intervjuene med legene viser ganske tydelig at de savner en felles møtearena, og mener at kommunen må legge bedre til rette for dette. De opplever også at de ikke blir spurt til råds i forbindelse med saker eller beslutninger om helsetjenesten. Ifølge rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen skal kommunen ta initiativ til at allmennlegeutvalg og et lokalt samarbeidsutvalg. Gjennomgangen vår viser at kommunen verken har hatt et allmennlegeutvalg eller et lokalt samarbeidsutvalg de siste årene. Legetjenester Strand kommune

33 Gjennomgangen vår tyder på at det i dag er et dårlig samarbeidsklima mellom legene og kommuneledelse/rådmann. En del av dette ser ut til å skyldes uenigheter i forbindelse med godtgjørelse for møtedeltakelse i allmennlegeutvalg og samarbeidsutvalg. Kommunen er i sin fulle rett til å la være å betale legene for deltakelse i allmennlegeutvalget, og betale vanlig møtetakst for lokalt samarbeidsutvalg. Samtidig ser det ut til at dette har skapt en del forstyrrende uenigheter om møtegodtgjørelse. Legene opplever det som urettferdig å bli oppfattet som grådige, når de bare vil ha kompensert for legepraksisens inntektstap, mens kommunen ikke helt skjønner hvorfor ikke de kan delta med samme godtgjørelse på samme måte som politikerne. Etter vår vurdering er det viktig å styrke samarbeidsrelasjonen med legene, spesielt i den situasjonen kommunen nå er i. Fra Allmennlegeforeningen får vi opplyst at Trondheim kommune har satt av en egen budsjettpost for betaling av privatpraktiserende legers deltakelse i lokalt samarbeidsutvalg, og lagt takst 14 til grunn for møtegodtgjørelsen. Dette blir beskrevet som en god modell, som har den store fordelen at partene slipper en diskusjon om penger hver gang kommunen trenger råd og innspill fra fastlegene. Denne budsjettposten utgjør en svært liten del av kommunens totale utgifter til legetjenesten: «Det er i utgangspunktet snakk om småpenger, men når det ikke finnes en budsjettpost blir det en stor sak». Eksempelvis har fire privatpraktiserende leger deltatt på de to møtene i samarbeidsutvalget i Strand kommune. Vi får opplyst at normal møtehyppighet i LSU på landsbasis er 4-5 møter i året. Dersom vi legger til grunn at disse møtene varer i halvannen time, at det er fem møter i året, og vi legger takst 14 til grunn, utgjør kommunens kostnader med LSU drøyt kroner årlig. Kommunens totale utgifter til legetjenesten er på drøye 12 millioner kroner. Utgiftene til dette vil utgjøre en marginal del av kommunens totale utgifter til legetjenesten, men vil kunne gi betydelige gevinster for kommunens lege- og helsearbeid. Etter en periode med mye uro rundt legetjenesten i Strand er det viktig å sikre mer stabilitet og ro. Det er derfor viktig å styrke samarbeidet mellom kommuneadministrasjonen og legene. Gjennomgangen vår tyder på at det i Norge ikke er vanlig å kompensere legene for deltakelse i allmennlegeutvalget. Dette er legenes egen møtearena. Men kommunen kan tilrettelegge møtetidspunktet slik at dette passer best mulig for flest mulig. En kan eksempelvis legge møtene til ettermiddag/kveld slik at de private legene ikke har noe inntektstap ved å delta på møtet. Tilbakemeldingene kan tyde på at samarbeidet mellom de tre legekontorene fungerer bedre nå enn før, selv om det fremdeles er uenigheter om hva som er en rettferdig ar- Legetjenester Strand kommune

34 beidsfordeling. Flere ved JLS opplever at arbeidsoppgavene mellom legekontorene er skjevfordelt (se under), de synes arbeidsdelingen i ferier er urettferdig, og de mangler en stedlig leder som kan tale JLS sak. I de to møtene som har vært i samarbeidsutvalget er det bare leger fra de private legekontorene som har deltatt. Det har imidlertid vært gode grunner til at det kommunale legekontoret ikke har vært representert i den aktuelle saken. Fremover mener vi at det er viktig at representanter fra det kommunale legekontoret inkluderes i kommunens systemrettede arbeid, sammen med de private. Vi tror dette vil bidra til en økt likverdighet mellom partene. Tilbakemeldingene tyder på at det i all hovedsak er et godt samarbeid mellom leger og enheter som hjemmesykepleien, sykehjem, rehabiliteringsavdelingen og helsestasjonen. Flere peker imidlertid på at legetilbudet på demensavdelingen ved Jonsokberget har et forbedringspotensial. Vi får opplyst at den ansvarlige legen vanligvis arbeider i en annen del av landet, og at vedkommende er til stede ved boenhetene for demente fredag/lørdag. Dette mener enkelte er upraktisk i situasjoner der det er behov for en lege her og nå, noe som gjerne fører til en ekstra belastning på legevakten/jls. Et mindre problem er at dette betyr at det er den demente selv som skal betale regningen, noe som kan føre til problemer med innkreving av egenandel, som igjen fører til at legene «ofte resignerer mht. regning.» Samtidig understrekes det at legen er meget godt kvalifisert til jobben, og at vedkommende tidligere har jobbet i kommunen. Vi får opplyst fra helseleder at dette er en ordning som etter hvert skal avvikles. Gjennomgangen tyder på også på at samarbeidet mellom demensomsorgen på Jørpeland 31 og legene på Jørpeland legesenter har et forbedringspotensial. Det vi blir fortalt av flere er følgende: De som arbeider ved avdelingen vil ikke ta blodprøver, derfor sendes pasientene til Jørpeland legesenter for å ta blodprøver, uavhengig av om vedkommende er pasient her eller ved et annet legekontor. Dette innebærer at 31 På Jørpeland er det 4 bofellesskap for aldersdemente (32 leiligheter). Dette er døgnbasert omsorg, selv om brukerne bor i egne leiligheter. Dette er kort fortalt en mellomting mellom et bofellesskap og en institusjon. Fra april 2015 vil ett av bokollektivene omorganiseres til en forsterket avdeling med 6 sengeplasser for dem med mest utagering eller uro (jf. vedtak i formannskapet, FOR-064/14). Legetjenester Strand kommune

35 Jørpeland legesenter må rekvirere drosje fra Jonsokberget til Jørpeland legesenter. I tillegg må pasienten ha følge, enten fra en av dementavdelingens personale, eller av pasientens pårørende. Vi får opplyst at dette skjer ca. to til tre ganger i uken. Det ser ut til at legesituasjonen på Jonsokberget ikke fungerer optimalt, men vi er informert om at denne ordningen skal avvikles. Etter vår vurdering bør Strand kommune vurdere om man skal endre blodprøvepraksisen. Fra vårt ståsted oppfattes det som både tungvint, ressurskrevende og ikke spesielt gunstig for pasienten å gjøre det på denne måten. I tillegg skaper det en urimelig tilleggsbelastning for Jørpeland legesenter. Offentlig legearbeid i kommunene er en samlebetegnelse for de allmennmedisinske og samfunnsmedisinske oppgavene legen har utenom sin kurative og individrettede kliniske praksis. Kommunen kan pålegge allmennleger deltidsstilling innen allmennmedisinsk legearbeid begrenset til 7,5 timer pr uke ved fulltidsvirksomhet (fastlegeforskrift og avtaleverk). Eksempler på allmennmedisinske legeoppgaver i kommunen er helsestasjonsog skolehelsetjenesten og sykehjem. Fastlegenes deltakelse i administrative møter med kommunen skal iberegnes de 7,5 timene. Det kan også inngås avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid. Begge typer offentlig legearbeid gir legene rett til reduksjon i listelengde. Eksempler på samfunnsmedisinsk legearbeid er: Helseovervåking og helseplanlegging Medisinskfaglig rådgiving Forebyggende arbeid og folkehelsearbeid Miljørettet helsevern Smittevern Helsemessig beredskap Kvalitetssikringsarbeid Sosialmedisinsk arbeid Legetjenester Strand kommune

36 Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven 5-5 skal kommunen ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Ifølge SFS 2305, som er en sentral forbundsvis særavtale mellom KS og den norske lege 32, bør kommunen tilstrebe at stillingen som kommuneoverlege bør utgjøre minst 50 prosent av full stilling. Videre står det: «Det er behov for å styrke den samfunnsmedisinske og medisinskfaglige kompetansen, som er en faglig ressurs inn i plan- og beslutningsprosesser i kommunene.» Funn: I Strand er det ikke noen kommunelege 1-stilling. Det er tilsatt en helseleder som ikke er lege. Vedkommende gjør en del av de lovpålagte oppgavene, mens det er ansatt fire kommuneoverleger i mindre stillinger (se tabell under). I tabellen under viser vi hvor mange timer som er satt av til ulikt offentlig legearbeid (Vi har uthevet kommuneoverlegene). Alle legene i kommunen er involvert i det offentlige legearbeidet i kommunen, i tillegg til en ekstern lege, som tidligere har arbeidet i kommunen. Tabell 3 Oversikt over antall timer til ulike typer offentlig legearbeid i Strand kommune, utført av legene 33 Type arbeid Timer i uken Medsinsk faglig kommuneoverlege og veiledning av turnusleger 6 Kommuneoverlege legeveakt 5 Helsestasjon på jørpeland helsesenter 7 Helsestasjon vgs. 4 Helsestasjon tau 4 Kommuneoverlege smittevern 4 Sykehjemmet på jonsokberg 6 Dementavdeling Tautunet og heldøgnsomsorg for demente Jonsokberget 4 Kommuneoverlege institusjon. Tilstede på Tau. Med i inntaksteam i kommunen 5 Asylmottak 6 Sum antall timer 51 Intervjuene tyder på at de fleste offentlige legeoppgavene per desember 2014 er nokså godt dekket. I store deler av fjoråret var det ikke slik. En kombinasjon av høy 32 SFS 2305 er en sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen. Avtaleperiode: Tall mottatt fra helseleder Legetjenester Strand kommune

37 turnover og enkelte sykemeldinger gjorde at ikke kommunen klarte å opprettholde et godt nok tilbud for flyktningmottaket og skolehelsetjenesten 34. Dette har imidlertid bedret seg i Men som nevnt peker flere på at legetilbudet på demensavdelingen ved Jonsokberget har et forbedringspotensial. Føringer legevakt. Fastlegene er også pliktige til å delta i kommunes legevaktordning (fastlegeforskriften, 13). Fastlegen plikter å delta i: a. Kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid. b. Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. I tillegg skal fastlegen ivareta utrykningsplikten dersom kommunen ikke har organisert legevakt i arbeidstiden på annen måte. Fastlegen som pålegges å delta i øyeblikkelig hjelp tjeneste i åpningstiden, må derfor innrette praksisen slik at øyeblikkelig-hjelptrengende kan mottas og vurderes Funn. Strand kommune har felles legevakt sammen med Forsand kommune, og er lokalisert ved Jonsokberget. De legene som ikke bor i kommunen er fysisk til stedet Jonsokberget fra til 20.30, og er i vaktberedskap etter det. De som bor i nærheten kan ha hjemmevakt, men tilstedeværelsen ved legevakten blir håndtert ut i fra pågang. De som håndterer legevaktstelefonen avtaler med legen som er på vakt iht. når og hvordan legen vil sette opp pasientene ihht. konsultasjoner. Daglegevakten er fra til og er fordelt mellom de tre legesentrene. Uenighet om daglegevakt. Legene plikter å delta i et kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp på dagtid (daglegevakt), og legetjenesten må være tilstrekkelig til å dekke tilreisende samt innbyggere innenfor fastlegeordningen. Legene skal i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig-hjelp-trengende kan mottas og vurderes 35. Kommuneadministrasjonen og de private legene er uenige i hva som ligger i dette ansvaret, dvs. tolkningen av denne bestemmelsen. Fastlegene tolker bestemmelsen i retning av det som kalles «rød respons», dvs. de mest kritiske og akutte henvendelsene. Da er ansvaret delt mellom de tre legekontorene. Kommuneadministrasjonen mener ansvaret også gjelder de mindre alvorlige henvendelser, men dette er ikke de private legene enige i. Fra de private legene får vi opplyst at JLS tidligere hadde kortere pasientlister for at de skulle kunne ta seg av turister og asylsøkere, og andre som ikke har fastlege i kommunen: «Det var det som var tenkt i starten, men etterhvert ble det utvannet. Det ble ikke satt ord på hvordan det skulle være». Det 34 Se for eksempel oppslag i Strandbuen februar Kilde: Fastlegeforskriften 13b og SFS 2305, som er en sentral forbundsvis særavtale mellom KS og den norske lege 6. Legetjenester Strand kommune

38 hevdes at kommunen burde ha organisert dette på en tydeligere måte, og vært tydeligere mht. ansvarsdelingen. De private legene peker på at de har hjulpet til med å ta i mot pasienter uten fastlege, i perioder med kapasitetsproblemer ved JLS. Fra kommuneadministrasjonen får vi bekreftet at det tidligere var avsatt en stilling ved JLS til å ta seg av asylsøkere, men at det er flere år siden man gikk bort fra denne ordningen. De senere årene «..har det bare blitt sånn.» (Dvs. at asylsøkerne og andre uten fastlege kommer til Jørpeland legesenter). Vi får videre opplyst at JLS i budsjettet for 2015 har fått kroner ekstra for å yte legetjenester til asylsøkerne. Konsekvensen av dette er at det er JLS som får de fleste mindre alvorlige henvendelsene fra personer som ikke har fastlege i kommunen. I tillegg til turister og asylsøkere, peker flere på at JLS får mesteparten av småskader i barnehage, skole og på stålverket. I sum betyr dette at JLS mottar de fleste av de mest tidkrevende pasientene, noe som reduserer effektivitet, og som fører til at legene blir mindre tilgjengelige for egne pasienter. Enkelte leger stiller også spørsmål ved hvordan daglegevaktordningen er organisert, og peker på at det ikke er helt gitt hvem som rykker ut, ettersom områdene på Jørpeland ikke er klart definerte. Det vises også til at de ferskeste legene ved JLS ikke er så godt kjente i kommunen. Flere leger tar til orde for at man burde fordelt ansvaret på en annen måte, for eksempel i form av en fordeling av faste vakter, i stedet for en geografisk inndeling slik man har i dag. Etter vår vurdering er det viktig at kommunen avklarer ansvars og oppgavefordelingen mellom de tre legesentrene i forbindelse med daglegevaktordningen. En bør forsøke å finne frem til en mest mulig rettferdig ansvarsdeling basert på legekontorenes egenart, forutsetninger og ulikheter i budsjett-tilførsel For allmennleger kreves det tre års veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere selvstendig for trygdens regning. Praksis fra norsk grunnstudium i medisin og norsk turnustjeneste teller som to års veiledet tjeneste. Det er derfor behov for et ekstra års veiledet tjeneste (EU-veiledning) Rundskriv om Obligatorisk krav om tre års veiledet tjeneste for leger som skal praktisere selvstendig for trygdens regning, Helsedirektoratet Legetjenester Strand kommune

39 Allmennleger må skaffe seg tilstrekkelig veiledet tjeneste selv. 37 Kommunene er ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig mange legestillinger med tilbud om veiledning, og for at det inngås avtale mellom lege under veiledning, veileder og kommune. Tilbakemeldingene tyder på at denne opplæringen fungerer bra i Strand kommune, men at planleggingen i forbindelse med EU-veiledningen har et forbedringspotensial. Vi får opplyst at kommunen ikke har tillagt dette ansvaret til en fast stilling, men at man pleier spørre en av spesialistene når legen er ansatt/har begynt. Etter vår vurdering dette bør planlegges bedre, dvs. at kommunen bør avklare hvem som skal ta seg av veiledningen i det øyeblikket kommunen vet at de får en lege som har behov for veiledning. Den ene siden av dette er at man da på et tidlig tidspunkt har fordelt ansvaret internt. Den andre siden er at unge leger som kommer rett fra turnus må tilbys veiledning for at kandidaten skal kunne sende regninger til Helfo. Det kan ta lang tid før oppgjøret fra Statens autorisasjonskontor kommer» og derfor bør det sendes inn papirer om veiledningen så snart som mulig. Etter vår vurdering bør kommunen være raskere til å avklare hvem som skal ta seg av EU-veiledningen til leger som har behov for det. Det er opp til kommunen å bestemme om dette ansvaret best ivaretas dersom man legger det til en fast stilling, eller dersom veiledningen fordeles på flere, slik som i dag. I avsnittene over har vi beskrevet en kommunal legetjeneste som lenge har hatt problemer med å innfri lovkravet om å sørge for at innbyggerne får tilbud om fastlege. Vi har beskrevet et kommunalt legekontor som har hatt en hatt en kraftig reduksjon i antall konsultasjoner, selv om behovet for legetjenester ser ut til å ha økt. Mye tyder på at svært høy turnover og en del sykemeldinger er sterkt medvirkende faktorer til denne utviklingen. Det ser også ut til at JLS har kommet inn i en negativ spiral, der høy gjennomtrekk i seg selv bidrar til flere utskiftninger. Intervjuene tyder på at det ikke var slik for fem-seks år siden, men at det var langt høyere stabilitet da. Men vi har også beskrevet en legetjeneste der samarbeidet mellom kommuneadministrasjon og legene har fungert dårlig, og der arbeidsdelingen knyttet til daglegevaktordningen har vært uklar. Flere gir uttrykk for at de ønsker klarere føringer fra kommunen mht. hvordan det skal være. 37 Legetjenester Strand kommune

40 Et sentralt spørsmål er i hvilken grad blandingsmodellen kan være årsaken til de utfordringene som er avdekket? Etter vår vurdering er manglende stedlig leder ved JLS, dårlig samarbeidsklima og uklar ansvarsdeling/føringer for legetjenesten viktige medvirkende årsaker til kommunens utfordringer. I så måte er det positivt at kommunen nå skal ha sitt tredje møte i samarbeidsutvalget på nyåret 38, og at kommunen skal utarbeide en egen plan for legetjenesten. Gjennomgangen kan tyde på at utfordringene til en viss grad også skyldes blandingsmodellen. Dette gjelder spesielt den høye turnoveren. Erfaringer viser ofte at det er størst stabilitet blant de ansatte når legene har eierskap i egen praksis. Det er større terskel for å si opp når det er en privat praksis man er deleier i. Motsatt pekes det på at den kommunale legetjenesten for mange blir et springbrett mot noe annet mot sykehus, spesialisering, privat praksis eller familieforøkning. I økonomiplanen for står det at et av midlene for å nå målet om stabilitet i legetjenesten er å gjennomgå organiseringen. Det er delte meninger om dagens organisering av legetjenesten. Kommuneledelsen mener dagens organisering med en blanding av private og kommunale legekontorer ikke er en god måte å organisere legetjenesten på. «Vi får ikke til en likverdighet mellom legesentrene før de har en lik oppbygning.» Ifølge rådmannen bør legetjenesten over tid utvikles av næringsdrivende leger, slik hovedregelen for fastlegeordningen er. Dette vil innebære en privatisering av JLS. Flere i kommunadministrasjonen tar til orde for en slik løsning. Økt likverdighet ser ut til å være hovedargumentet for en mer rendyrket fastlegemodell, dvs. bare privatpraktiserende leger. Det vil også kunne føre til økt stabilitet, dvs. redusere den voldsomme turnoveren. Det pekes også på at de private har et sterkere insentiv til å opptre enhetlig og samlet ettersom de må «styre butikken». Legene i kommunen fraråder en privatisering av JLS. Hovedgrunnen til dette er at de tror det da vil være vanskelig å rekruttere leger til senteret. Flere av de yngre legene ved JLS gir uttrykk for at de ikke kunne tenkt seg å søke dersom JLS var et privat legesenter: «Nei, aldri. Blir det privat her er det ikke snakk om å fortsette». En av legene peker på at det er mer forpliktende dersom det hadde vært en privat praksis man kunne kjøpt seg inn i, «men man kan lure på hvilke leger som hadde turt å kjøpe seg inn.» For at en privatisering skal fungere må det være attraktivt for leger å kjøpe seg inn. Det vises til at høy turnover, uro, manglende ledelse, negativ medieomtale svekker attraktiviteten, og er forhold som taler mot et slikt valg for mange. Kommunens geografiske plassering samt næringsgrunnlaget er andre forhold som svekker attraktiviteten, hevdes det. Gjennomgangstonen er at næringsgrunnlaget er langt bedre i Stavanger kommune. Tilbakemeldingene tyder på at en kommunal legetjeneste kan være et konkurransefortrinn i kampen om arbeidskraften, spesielt rettet mot unge leger. Det blir pekt på at de 38 Opplyst av helseleder Legetjenester Strand kommune

41 kommunale legene slipper å investere i egen legepraksis, at de har bedre pensjonsordninger, er bedre dekket ved sykefravær, at de slipper å miste svangerskapsrettigheter, og de får dekket obligatoriske kurs i stedet for at man de ta et inntektstap og betale kursavgift. I tillegg tyder intervjuene med både private og kommunale leger på at de kommunale legene kommer greit ut lønnsmessig, sammenlignet med de private (se vedlegg). Erfaringene fra JLS med svært stor turnover viser likevel at man på sikt ikke klarer å utnytte det konkurransefortrinnet et kommunalt legekontor måtte ha. Strand kommune står derfor overfor et dilemma: Dersom JLS privatiseres kan man skape sterkere bindinger mellom legene og legekontoret og dermed redusere turnoveren, men kommunen risikerer at det er få leger som er villige til å søke. Dersom JLS fortsatt skal være et kommunalt legesenter bevarer man attraktiviteten, men man risikerer ikke å kunne utnytte denne situasjonen, bl.a. ved at man rekrutterer leger som er på vei mot noe annet, noe som betyr høy turnover. Vi er kjent med at en del kommuner inngår et praktisk økonomisk samarbeid med legene. Dette har kommunen full anledning til, ifølge avtaleverket. Dette innebærer at legene betaler kommunen for leie av lokaler, utstyr, forbruksvarer og helsepersonell. I 2009 var det om lag 20 prosent av kommunene som hadde en slik modell, og en av de forhenværende legene ved JLS hadde en slik ordning 39. En del rekrutteringssvake kommuner velger en slik modell. Da er det opp til kommunen hvor mye den enkelte lege skal betale, fra en liten del av driftsutgiftene til praksisens markedsverdi, samt innskudd. Spørsmålet er imidlertid om det er noen som vil ønske å investere i en slik ordning, sett på bakgrunn av de siste årenes uro ved senteret. Et annet moment er at dette fort kan bli urettferdig for de andre kontorene, som er rendyrkede privatpraksiser. Det er langt fra sikkert om dette ville ført til økt likverdighet, samtidig som det vil bidra til en økt komplisering av organiseringen av legetjenesten. Vi er kjent med at en del kommuner velger mellomløsninger, enten i form av fastlønnede utdanningsstillinger der de først er fastlønnet, og at de deretter konverterer til selvstendig drift i løpet av ett eller flere år. Men stabiliteten i legetjenesten er ikke bare knyttet til organisasjonsform. Hovedinntrykket vårt er at mangelen på stedlig leder, som både har et faglig og et administrativt ansvar, vil være den viktigste stabiliseringsfaktoren for Jørpeland legesenter. Flere peker også på at det er en stabiliseringsfaktor å sikre seg leger som bor i nærheten av arbeidsstedet. Det tas til orde for at kommunen bør henvende seg aktivt mot leger/legestudenter som bor/eller har bodd i kommunen. 39 Opplyst i intervju med representant for Legeforeningen. Så vidt vi kjenner til, finnes det ikke undersøkelser av nyere dato vedrørende dette spørsmålet. Legetjenester Strand kommune

42 Kanskje bør utviklingen skje stegvis ved JLS, i form av at en først får på plass en stedlig leder, at senteret er representert i lokalt samarbeidsutvalg, at ansvarsdelingen mellom sentrene klargjøres, at kommunen utarbeider en langsiktig plan for legetjenesten, før en eventuelt velger å privatisere legesenteret. Uansett bør kommunens leger involveres i dette arbeidet. Legetjenester Strand kommune

43 I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Prosjektleder for denne rapporten har vært senior forvaltningsrevisor, Svein Kvalvåg. Rapporten har blitt Kvalitetssikret av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon, Bernt Mæland. Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Sammenligninger med andre kommuner, og sammenligninger av samme enheter over tid Fastlegeforskriften o 7: Fastlegens deltakelse i andre allmennlegeoppgaver i kommunen o 8: Kommunen har ansvaret for å legge til rette for samarbeid mellom kommunen og fastlegene o 13: Om kommunens legevaktordning og kommunens organiserte øyeblikkelig hjelptjeneste i kontortid ASA Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene. o o Punkt 4.1, om at kommunens skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg Punkt 4.2 om at kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg SFS 2305 punkt 6 om kommunens øyeblikkelig-hjelp-tilbud på dagtid. SFS 2305 er Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenester med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen I prosjektet har vi foretatt en såkalt metodetriangulering av data. Dette innebærer at de ulike problemstillingene belyses gjennom bruk av forskjellige datakilder. Trianguleringen bidrar til å utvide og forsterke datagrunnlaget i analysen, og forskjellige innsamlingsmetoder gir ulike perspektiv på analysegrunnlaget. For eksempel startet vi opp med innledende runder med kommuneledelsen, gjennomgikk sentrale dokumenter i kommunen, og gjennomgikk også alle oppslagene i Strandbuen de siste årene. I tillegg gikk vi gjennom en arbeidsmiljøkartlegging som ble gjort ved JLS våren 2014, og gjennomførte også et intervju med den som var ansvarlig for kartleggingen. Legetjenester Strand kommune

44 Vi var deretter i kontakt med Helfo og helsedirektoratet flere ganger for å få tak i tall som viser hvor innbyggerne i Strand har fastlege og som viser hvordan utviklingen i antall legekonsultasjoner har vært i Strand kommune fra 2010 til Det foreligger offisielle tall på antall legekonsultasjoner, men disse har to svakheter: For det første er de ikke brutt opp på legesenter, for det andre er de basert på pasientens bostedskommune. Og ettersom 1500 innbyggere i Strand har fastlege i en annen kommune, gir ikke disse tallene et korrekt bilde av utviklingen i Strand. Derfor har vi bedt direktoratet om tall som bare viser antall konsultasjoner foretatt av legetjenesten i Strand. Vi har intervjuet leger fra alle tre legesentrene, flest fra JLS ettersom det har vært størst uro der. I intervjuene testet vi ut tall, funn i dokumenter og påstander fra de innledende rundene. Vi ønsket i utgangspunktet å intervjue alle legene, for å få et best mulig datagrunnlag. De privatpraktiserende legene ønsket møtegodtgjørelse pga. tapt arbeidsfortjeneste, noe som ble dekket av kommunen. Men for å begrense kommunens kostnader med intervjuene og samtidig ivareta vårt ønske om et best mulig datagrunnlag, valgte vi ut to representanter fra hvert av de private legekontorene. Ved begge legekontorene er det to ektepar. For oss var det et vesentlig poeng ikke å intervjue begge disse, men heller velge én av disse og én annen representant fra kontoret (til tross for at de ellers kunne fungert utmerket som informanter pga. av kompetanse, erfaring og historie i kommunen). Vi har sett nærmere på samarbeidet mellom legene og rådmann/kommuneledelse, og samarbeidet mellom legekontorene. Vi har ikke rettet like mye oppmerksomhet omkring legenes samarbeid med andre kommunale tjenester, ettersom dette er en mindre del av de utfordringene kommunen står overfor i forbindelse med legetjenesten. Helt konkret betyr det at vi har intervjuet legene om dette, men ikke samarbeidspartnerne. Det var det ikke ressursramme til. Vi har intervjuet følgende personer: 4 representanter fra kommuneledelsen 4 leger fra de private legekontorene 7 representanter fra det kommunale legekontoret, herunder 5 leger, én legesekretær og en sykepleier Leder av Allmennlegeforeningen 1 intervju med representant fra Raft-klinikken som gjennomførte arbeidsmljøkartleggingen ved Jørpeland legesenter våren 2014 Bakgrunnssamtaler/ synspunkter 2 representanter for KS 1 smittevernoverlege fra en annen kommune Kvantitative data Fastlegedata fra NAV, tatt ut Grunnlagstall om konsultasjoner mottatt fra helsedirektoratet, Divisjon for helseøkonomi og finansiering, og Vi har deretter hatt en del runder med direktoratet for å kvalitetssikre tallene. Tall fra Helfo virksomhetsstyring om hvilke kommuner innbyggerne i Strand har fastlege Helsedirektoratets offisielle tall om innbyggernes kontakt med fastlege. SSB statistikkbanken Dokumenter Strand kommunes økonomiplan for Legetjenester Strand kommune

45 ASA Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene SFS Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjeneser med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen Artikler i Strandbuen om legesituasjonen i kommunen, Sakspapirer i forbindelse med søknad om å starte privat legepraksis sommeren 2014 Fastlegetariff 2013 I tabellene under presenterer vi en mer detaljert fremstilling av tallene som er publisert av helsedirektoratet. Som tidligere nevnt tar de offisielle tallene utgangspunkt i pasientenes bostedskommune på behandlingstidspunktet. Dette innebærer at innbyggere fra Strand som har vært til konsultasjon hos fastlege i andre kommuner, er med i denne statistikken Figur 1 Antall legekonsultasjoner i Strand kommune de siste tre årene Tabell 1 - Endring i typer kontakt mellom lege og pasient i Strand kommune, fra 2010 til Strand Endr Konsultasjon Enkel kontakt pasient tilstede Enkel kontakt brev/tlf Sykebesøk Tverrfaglig samarbeid Administrativ kontakt Annet Sum - Antall kontakter med lege Det som rapporteres av data fra fastleger og legevakt til helsedirektoratet (Kontroll og utbetaling av helserefusjon) kalles regninger. En regning kan være en konsultasjon hvor pasient er tilstede hos sin fastlege, eller det kan være refusjon for fastlegens arbeid uten at pasient er tilstede. I de data som presenteres her vil en kontakt være lik en regning. Kilde: 41 Det som rapporteres av data fra fastleger og legevakt til helsedirektoratet (Kontroll og utbetaling av helserefusjon) kalles regninger. En regning kan være en konsultasjon hvor pasient er tilstede hos sin fastlege, eller det kan være refusjon for fastlegens arbeid uten at pasient er tilstede. I de data som presenteres her vil en kontakt være lik en regning. Kontakter er inndelt i 7 kategorier etter hvilke takstkoder som er registrert. Regninger (kontakter) kan inkludere flere takstkoder, og vil da kunne inngå i flere kontakttyper. Legetjenester Strand kommune

46 I tabellen under sammenligner vi Strand med utviklingen nasjonalt innenfor de mer detaljerte kontakttypene, fra 2010 til 2013, dvs. vi ser på den prosentvise endringen fra 2010 til Tabell 2 Prosentvis endring i typer kontakt mellom lege og pasient, fra 2010 til 2013, Strand sammenlignet med det nasjonale snittet Kontakttype Nor ge Strand Konsultasjon 5 % -2 % Enkel kontakt pasient tilstede 2 % 7 % Enkel kontakt brev/tlf 26 % 10 % Sykebesøk 7 % -50 % Tverrfaglig samarbeid 6 % 1 % Administrativ kontakt -13 % 1 % Annet 4 % -53 % Antall kontakter 11 med lege % 3... Ifølge fastlegeforskriften skal ikke en lege har mer enn 2500 personer på sin liste, og et listetak på lavere enn 500 personer må avtales med kommunen. Grunnlaget for private fastlegers inntekter kommer fra tre hovedkilder: 42 Tilskudd fra kommunen Refusjon Egenandeler Fastlegene får et tilskudd fra kommunen per pasient per år. Dette beløpet utgjør om lag 30 prosent av inntektene. Tilskuddet utbetales én gang i måneden etter hvor mange pasienter som står på legens liste ved månedens start. Fra første juli 2014 var dette tilskuddet på 421 kroner pr. pasient på pasientlisten. Dvs. Har en lege 500 pasienter på listen blir tilskuddet ,- kroner Har en lege 1500 pasienter på listen blir tilskuddet ,- kroner Refusjon. Legen får i tillegg betalt for forskjellige former for arbeidsoppgaver som utføres. For eksempel er det betaling for blodprøvetaking, for småkirurgi og for spesielle undersøkelser som for eksempel lungefunksjonstester. Dette utbetales til legen fra NAV etter at legen har sendt inn regning for hver enkelt pasient. Denne refusjonsordningen skal sikre at pasientene får dekket utgifter til nødvendig helsehjelp fra det offentlige. Betalingen for slike tjenester bestemmes av et omfattende system av fastsatte takster, som kalles Normaltariffen for leger. Egenandeler. I tillegg betaler pasientene egenandeler for legetjenesten. Egenandelene fastsettes av Stortinget. 42 Legetjenester Strand kommune

47 Fastlønn I Strand får legene 20 % av tilskuddet pr. pasient som de privatpraktiserende legene får. dvs. nesten 85 kroner pr. pasient. Vi går ikke inn på detaljene her, men privatpraktiserende leger tar en langt større risiko enn kommunalt ansatte leger. De må investere i egen praksis, noe som innebærer at de som regel må ta opp lån. I tillegg har de svekkede rettigheter ved sykefravær og svangerskapspermisjon, og de er ikke automatisk medlem av en god pensjonssparingsordning som KLP. Eksempelvis må legene dekke de første 16 sykedagene selv, for deretter motta 65 prosent av seks G den påfølgende tiden 43. De må dessuten dekke obligatoriske kurs selv, i tillegg til det inntektstapet de har ved å være borte fra praksisen. Figuren under viser gjennomsnittslønnen for leger i Norge i ulike bransjer. Figur 2 Gjennomsnittslønn for leger i Norge (Kilde: 44 Vi har ikke sjekket snittlønnen til de kommunalt ansatte og de privat ansatte i Strand. Dette er også noe som er vanskelig å sammenligne på en god måte ettersom de mest erfarne legene arbeider ved de private kontorene, og ettersom en del leger også har inntekter fra andre steder som kommunale oppgaver/verv/annet. De fleste legene, både kommunale og private, peker på at de kommunale legene kommer nokså godt ut lønnsmessig, sammenlignet med de private. Det synes å herske enighet om at det er mer økonomisk gunstig i den kommunale legetjenesten før legene har fått sin spesialisering. Etter dette synes det å variere noe, selv om det vil være vanskelig å sammenligne ettersom inntektene avhenger av den enkeltes listelengde og pasientstrøm. Fra det ene legekontoret pekes det på at lønningene til de privatpraktiserende legene var bedre enn de kommunale legelønningene for en del år siden, mens det i realiteten er små forskjeller i dag. «Vår inntekt har ikke steget på ti år, mens de kommunale legelønningene stadig er blitt bedre (..) Vi jobber mer men har ikke gått opp i inntekt. I starten fikk vi et lønnshopp, men de kommunale legene har tatt oss igjen.» Det vises også til eksempler på at unge leger ved JLS har hatt høyere årsinntekt enn mer erfarne privatpraktiserende leger. Det blir pekt på at legene får stadig flere oppgaver og driften blir mer komplisert (utstyr både medisinsk og ikt). Fra en kommunal lege: (om privates påstander om at de ikke kommer ut bedre 43 Opplysninger fra Allmennlegeforeningen. 44 Oversikten er basert på tall fra SSB for 2013/2014. Beskrivelsen er kvalitetssikret i samarbeid med Den norske legeforening (2014). Legetjenester Strand kommune

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Sørum kommune Helse- og sosialseksjonen Fastlegeordningen Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Fastlegeordingen 2011 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Om fastlegeordningen... 3 2. Organisering...

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Plan for legetjeneste. Oppfølging Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2007/10053 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den 31.05.2016 kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den 31.05.2016 kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 31.05.2016 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668

Saksframlegg. ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668 Saksframlegg ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir rådmannen

Detaljer

Revidert fastlegeforskrift

Revidert fastlegeforskrift Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2011/3645-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: Målfrid Bogen Revidert fastlegeforskrift Dokumenter i saken:

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

KS FoU Kommunal legetjeneste kan den ledes?

KS FoU Kommunal legetjeneste kan den ledes? KS FoU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Presentasjon av sluttrapport hos KS 19. mai 2016 v/rune Holbæk, rune@agendakaupang.no 19.05.2016 2 Bakgrunn (1) Et overordnet mål for dette FoU-prosjektet har

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling Fastlegeordningen En vellykket helsereform som krever videreutvikling Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Fastlegeordningen - bakgrunn Danmark, Nederland

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Legetjenesten i Verdal. Ny organisering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2007/10053 - /G21 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Avtaleverk utvalgte tema

Avtaleverk utvalgte tema Avtaleverk utvalgte tema Tillitsvalgtkurs trinn II 20. november 2013, Oslo Hanne Riise-Hanssen seksjonsjef/ advokat Hovedtema Kort oversikt og repetisjon Arbeidstid Ø-hjelp på dagtid Reguleringen av legevakt

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN Vedlegg: Uttalelse fra allmennlegeutvalget i Lenvik. Ikke vedlagt: Senjalegen

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 HØRING - FORSLAG TIL REVIDERT FASTLEGEFORSKRIFT INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Dekanmøte medisin 2. juni 2014 Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Bakgrunn Gammel turnusordning for leger var ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater

Detaljer

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens

Detaljer

Notater. Julie Kjelvik. Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002 Del II: Organisering av legevakttjenesten. 2004/6 Notater 2004

Notater. Julie Kjelvik. Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002 Del II: Organisering av legevakttjenesten. 2004/6 Notater 2004 2004/6 Notater 2004 Julie Kjelvik Notater Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002 Del II: Organisering av legevakttjenesten Seksjon for helsestatistikk Emnegruppe: 03.02 Innhold Del I:

Detaljer

PLAN FOR LEGETJENESTEN I STANGE KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRETS MØTE 18.06.2014, SAK 34/14

PLAN FOR LEGETJENESTEN I STANGE KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRETS MØTE 18.06.2014, SAK 34/14 Helse og rehabilitering PLAN FOR LEGETJENESTEN I STANGE KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRETS MØTE 18.06.2014, SAK 34/14 Arbeidsgruppe: Rådmannen har nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av Konstituert kommuneoverlege

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196 eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 15:00

Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Rap p o rt Turnus for leger IS Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 2014-2241

Rap p o rt Turnus for leger IS Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 2014-2241 Rapport IS - 2241 Turnus for leger Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 214 Publikasjonens tittel: Turnus for leger statusrapport nr. 3: søknadsrunden våren 214 Utgitt: Oktober 214 Bestillingsnummer:

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Helseledersamling 01.06.16 KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen

Helseledersamling 01.06.16 KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen Helseledersamling 01.06.16 KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen Viktige meldinger, utredninger og planer fra Regjeringen i 2015 NOU 2015:17 Først

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret godkjenner Plan for legetjenesten i Trondheim kommune, 2008-2011, slik den foreligger.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret godkjenner Plan for legetjenesten i Trondheim kommune, 2008-2011, slik den foreligger. Saksframlegg Plan for legetjenesten i Trondheim kommune 2008-2011 Arkivsaksnr.: 08/37465 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret godkjenner Plan for legetjenesten i Trondheim kommune, 2008-2011, slik

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

NY ORDNING FOR ANSETTELSE AV TURNUSLEGER. Organisasjonsavdelingen SSHF Jorunn Sandvik

NY ORDNING FOR ANSETTELSE AV TURNUSLEGER. Organisasjonsavdelingen SSHF Jorunn Sandvik NY ORDNING FOR ANSETTELSE AV TURNUSLEGER Organisasjonsavdelingen SSHF Jorunn Sandvik Ny turnusordning for leger 1. desember 2012 vedtok Helse- og omsorgsdepartementet nye forskrifter som sikrer den nye

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Organisering av legetjenesten

Organisering av legetjenesten Organisering av legetjenesten Nome kommune Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 719 008 2008 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Formål og problemstillinger...1 1.3 Avgrensing...1

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

RAPPORT FASTLEGETJENESTEN. Innbyggernes tilfredshet LEVANGER KOMMUNE

RAPPORT FASTLEGETJENESTEN. Innbyggernes tilfredshet LEVANGER KOMMUNE RAPPORT FASTLEGETJENESTEN Innbyggernes tilfredshet LEVANGER KOMMUNE 2013 FORORD Dette prosjektet er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i kommune i perioden februar til

Detaljer

Ny turnusordning for leger

Ny turnusordning for leger Ny turnusordning for leger 1 Bakgrunn Dagens turnusordning for leger ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater med utenlandsk utdanning som melder seg på norsk turnustjeneste Det var i

Detaljer

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 Vår ref.: Dato: 10/290-15.11.2012 SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet 8. februar 2010. A mente Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

SAKSFREMLEGG Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: Saksutredning: Bakgrunn:

SAKSFREMLEGG Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: Saksutredning: Bakgrunn: SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1521-1 Arkiv: G21 Saksbehandler: Kenneth Johansen Sakstittel: LEGEBEREDSKAP NATT Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Saksfremlegg. Andre saksdok.: Fsk-sak 144/08: Prosjektrapport Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta Helsesenter, 2008

Saksfremlegg. Andre saksdok.: Fsk-sak 144/08: Prosjektrapport Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta Helsesenter, 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 10/2067-1 Arkiv: 410 &24 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: BEMANNINGSUTFORDRING VED SENTRUM LEGEPRAKSIS OG ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse-

Detaljer

Gamvik kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 05.11.04 Tid: 08.30

Gamvik kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 05.11.04 Tid: 08.30 Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 05.11.04 Tid: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Samhandlingsreformen Om kommunehelsetjenesten skal utgjøre et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00. Plan for legetjenesten 2008-2016

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00. Plan for legetjenesten 2008-2016 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2008 70206/07 07/966 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/5 Råd for funksjonshemmede 25.02.2008 08/5 Ruspolitisk råd 26.02.2008 08/1 Eldrerådet

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

TIME SAMME DAG. Hvordan kom vi i gang. Erling Egenæs Spes. allmenn med. Skreia Legesenter. ee Grafisk design

TIME SAMME DAG. Hvordan kom vi i gang. Erling Egenæs Spes. allmenn med. Skreia Legesenter. ee Grafisk design TIME SAMME DAG Hvordan kom vi i gang Erling Egenæs Spes. allmenn med. Skreia Legesenter ee Grafisk design Skreia Legesenter Hvem er vi? 3 fastleger i full stilling 1 turnuslege 3 legesekretærer i lett

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 22.06.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser.

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser. Utkast Høring Revidert fastlegeforskrift Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken har i samarbeid med de 26 kommunene i Vestre Viken helseområde behandlet høringsnotatet. Vi vil i hovedsak gi tilbakemeldinger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gøril Karlsen ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gøril Karlsen ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/5861-1 Arkiv: G21 Saksbehandler: Gøril Karlsen Sakstittel: ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Figuren nedenfor viser at det er få leger som har veldig lange lister eller korte lister. Antall fastleger fordelt på listelengde

Figuren nedenfor viser at det er få leger som har veldig lange lister eller korte lister. Antall fastleger fordelt på listelengde Utkast til vedlegg nettartikkel Planlagt publisering: mai 2012 Oppdatert: 25.5.2012 Statistikk om fastlegene og deres lister I denne oversikten presenterer vi tallmateriale om fastlegene, og vi belyser

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad

Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel Inger Lyngstad g y g Spesialist i allmennmedisin Fastlege i Ringerike kommune Praksiskonsulent Ringerike sykehus inger.lyngstad@rms.nhn.no Ringerike

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Hva tenker fastlegene? Johnny Mjell Fastlege og helsestasjonslege Fastlegene i Stokke Svært stor stabilitet De fleste er spesialister i allmennmedisin 11544 pasientplasser påp listene, dvs flere enn innbyggertallet

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur

Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur Halvdan Skard, KS 13.11.2008 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og

Detaljer

Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger og gjennomføring av turnustjeneste for leger

Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger og gjennomføring av turnustjeneste for leger MO TTATT 2 3 JAN 2015 Helse Stavanger HF Underavtale til delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger og gjennomføring av turnustjeneste for leger Samarbeidsavtale mellom kommunene i helseforetaksområdet

Detaljer

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad Årsmelding interkommunal barneverntjeneste Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad 1 Litt om virksomheten Sel og Vågå kommuner har hatt interkommunal

Detaljer

RAPPORT FASTLEGETJENESTEN. Oppfølgingsundersøkelse

RAPPORT FASTLEGETJENESTEN. Oppfølgingsundersøkelse RAPPORT FASTLEGETJENESTEN Oppfølgingsundersøkelse GRONG KOMMUNE 2013 FORORD Dette prosjektet er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Grong kommune i perioden januar til

Detaljer

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 17/14 11.09.2014 Formannskapet 41/14 16.09.2014 Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 17/14 11.09.2014 Formannskapet 41/14 16.09.2014 Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/2549-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 17/14 11.09.2014 Formannskapet 41/14 16.09.2014 Kommunestyret Økonomisk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 27.04.2009. Saksliste

Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 27.04.2009. Saksliste Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.06.2009 Tidspunkt: Kl. 18:30 Innstranda Bydelsutvalg Hunstad kultursenter, Lillesalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Innstranda

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: 07.03.2012 Møtested: Formannskapssalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat.

Detaljer

Legesenteret som veiledningssted for turnusleger

Legesenteret som veiledningssted for turnusleger Legesenteret som veiledningssted for turnusleger Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin Fylkesveileder for turnusleger i kommunehelsetjenesten i Sør Trøndelag Hva er god veiledning? Ta utgangspunkt i målbeskrivelsen

Detaljer