RAPPORT - Forprosjekt
|
|
- Dan Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Forebygging av livsstilssykdommer Prosjektområde: Forebyggende helsearbeid i kommunesektoren Prosjekteier i HS: Randaberg Kommune Prosjektleder: Atle Riskedal, Prekubator TTO Dato: 24. januar 2011 Utarbeidet av: Atle Riskedal Status: OFU søknad godkjent. Hovedprosjektet innvilget kr i regionale utviklingsmidler fra Rogaland Fylkeskommune og midler fra Forskningsrådets VRI program InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,
2 Innhold 1 SAMMENDRAG OM LIVSTILSSYKDOMMER MÅLSETTING MED PROSJEKTET ORGANISERING FOKUS RESULTATER FRA PROSJEKTET KONKLUSJON Vi skal motivere til å bruke det friske i stedet for å fokusere på det syke, og det som ikke fungerer 2
3 1 Sammendrag Prosjektet er et konseptutviklingsprosjekt, hvor målet er å utvikle nye produkter, tjenester og/eller organiseringer i kommunesektoren som skal bidra til forebygging av livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er et resultat av livsstil. Vanligvis snakker man om kostholds relaterte sykdommer som knyttes til livsstil, som fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Prosjektet hadde som mål å formulere innovasjonsprosjekter som kan bidra til en bedre oversikt over helseutfordringer lokalt, samt en spissing inn mot området for forebygging av livsstilssykdommer og tiltak som gir dokumentert effekt. Det ble avholdt workshop med personer fra kommunesektoren, skolevesenet, NAV og en lokal bedrift i Randaberg Kommune. I tillegg har det kommet innspill fra en lang rekke andre aktører i prosessen; fylkeskommunen, kommuner, SUS v/lærings- og mestringssenteret og bedriftshelsetjenester. Ressursgruppen besto av 3 personer fra Randaberg Kommune og én representant fra Prekubator TTO. Det ble formulert to innovasjonsprosjekter som en videreføring av arbeidet: 1) Forebyggende everktøy: Det er godkjent et OFU-prosjekt knyttet til utvikling og testing av helsefremmende velferdsteknologi med fokus på forebygging. Web- og applikasjonsverktøyet vil eksempelvis kunne brukes inn i skolen, som et tiltak inn i kommunenes frisklivssentraler og til å ta ut løpende rapporter om kommunens helsetilstand. Følgende aktører er involvert i prosjektet: Randaberg Kommune, Klepp Kommune, Rogaland Fylkeskommune, KS, Randaberg VGS, Time VGS, IRIS, NKS Jæren DPS og Enforme AS. I tillegg følger Lyse Energi (Altibox) og SUS v/lærings- og mestringssenteret prosjektet tett med tanke på senere involvering. 2) Livsstilsendringsprogram: Livsstil Norge AS har utviklet og dokumentert effekten av et vekt- og livsstilsprogram som baserer seg på kognitiv terapi og mental trening. Programmet viser deltakeren hvordan han/hun kan oppnå positive, varige endringer i tanke- og handlingsmønster, som er nødvendig for å endre livsstil, slik at man kan opprettholde ønsket matinntak og aktivitetsnivå over tid. Resultatet fra dette programmet ønskes tilpasset og testet ut i et knippe kommuner, for deretter å kunne tilbys alle landets frisklivssentraler. 3
4 2 Om livsstilssykdommer Livsstilssykdommer Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er et resultat av livsstil. Vanligvis snakker man om kostholds relaterte sykdommer som knyttes til livsstil, som fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Omfang Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er 5 relatert til kosthold. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet anslår at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5 og 1 % av BNP. Aktualitet Samfunnet vil møte store utfordringer i årene framover. Flere blir gamle og trenger hjelp over lang tid. I tillegg lever folk lenger og stiller stadig høyere krav til helsesektoren. Dette vil resultere i betydelige kapasitetsutfordringer. Utviklingen vil ikke være bærekraftig uten at det tas nye grep. St. meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid sier at mye av veksten i ressurser må gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. I Samhandlingsreformen pekes det blant annet på følgende utfordringer: - Pasientenes behov for koordinerte tjenester er ikke tilfredsstillende; - Det er få initiativ som sikter på å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen uttrykker at det med utgangspunkt i de fremtidige helseutfordringene er behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Forebyggende helsearbeid skal styrkes i kommunene gjennom å: - Få bedre oversikt over helseutfordringer lokalt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på god, henholdsvis dårlig helse, er grunnleggende for å kunne prioritere og målrette tiltak effektivt. - Spisse forebyggingsinnsatsen inn mot områder og tiltak som gir dokumentert effekt. Dette vil kreve et bedre opplegg for identifisering av og oppfølging av personer med høy risiko for utvikling av sykdommer. Forebygging Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at 80 % av førekomsten av hjerteinfarkt, 90 % av diabetes type-2 og 30 % av forekomsten av kreft kan forebygges med bedre kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykestopp. 4
5 3 Målsetting med prosjektet Prosjektet er et konseptutviklingsprosjekt, hvor målet er å utvikle nye produkter, tjenester og/eller organiseringer i kommunesektoren som kan bidra til forebygging av livsstilssykdommer. Det er spesielt fokusert på konsepter som kan hjelpe kommunene til å foreta en screening av personer som er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer, gi et oppfølgingstilbud til personer i risikogruppen, samt bruke ny teknologi til å gi forebyggende informasjon. Prosjektet hadde som mål å formulere innovasjonsprosjekter som kan bidra til en bedre oversikt over helseutfordringer lokalt, samt en spissing inn mot området for forebygging av livsstilssykdommer og tiltak som gir dokumentert effekt. Bilder fra workshop 5
6 4 Organisering Prosjektgruppe Torhild Lende Fjermestad Grete Lind Berit Immerstein Atle Riskedal Randaberg Kommune Randaberg Kommune Randaberg Kommune Prekubator TTO Andre involverte ressurspersoner Sigurd Vik Sonja Osmundsen Dagfinn Wåge Gunnar Crawford Stian Larsen Eirik Henningsen Erik Rosen Pål Kraft Kirsten Ree Jensen Liv Berit Erland Signe Helvik Anne Rita Johannesen Anne Grødem Tor Harestad Per Haukali Anlaug R Mesfin Anne Reidun Garpestad Marianne Sund Enforme AS Enforme AS Altibox AS Altibox AS Raft klinikken AS Landsbytrippelen AS Changetech AS Changetech AS Randaberg Videregående Skole Time Videregående Skole Time Videregående Skole Time Videregående Skole Randaberg Kommune Randaberg Kommune Randaberg Kommune Time Kommune Time Kommune Time Kommune 6
7 Gry Kirsti Sirevåg Ragnhild Ånestad Kari Sjursen Agnes Lea Tvedt Ingvild Kristiansen Asle Torland Brita Gjerstad Kari Fredriksen Kurt Michal Veland Katrine Vetlesen Time Kommune Klepp Kommune Hå Kommune Jærrådet (samarbeid mellom Time, Klepp, Hå og Gjesdal kommune) Jæren DPS Jæren DPS / direktør IRIS (International Research Institute Stavanger) / forsker SUS v/lærings- og mestringssenteret Folkepulsen Prekubator / forretningsutvikler og innovasjonsrådgiver 7
8 5 Fokus Prosessen Prosjektet har blitt gjennomført i fire faser: Fase 1 handlet om å få innspill fra primærkildene i prosjektet, blant annet gjennom en workshop gjennomført av industridesignselskapet SLIP. Fase 2 var den kreative fasen hvor man på bakgrunn av informasjonen fra workshopen utformet et knippe prosjekter man ønsket å gå videre med. Fase 3 handler om å konkretisere ideene, kvalitetssikre dem opp mot potensielle aktører og velge hvilke konsepter man ville gå videre med. Fase 4 handlet om å «selge» konseptene inn til aktuelle aktører og starte en forankringsprosess med tanke på videreføring av hovedprosjekt. Tidlig i prosjektet ble det gjennomført en workshop med todelt hensikt: 1) kartlegge hvordan en kommune tilnærmer seg forebygging av livsstilssykdommer 2) idemyldring knyttet til hvordan kommunen kan drive målrettet forebyggingsarbeid Workshopen satte fokus på forholdene i Randaberg kommune og både ansatte fra kommunen, Nav, personer fra skolevesenet og en lokal bedrift/helsesenter var representer. Nedenfor følger en illustrasjon over temaområder som ble foreslått (skriftstørrelsen indikerer hvilken prioritet temaområdene ble gitt). Forslagene fra workshopen ble tatt med videre inn i konseptutviklingsfasen. Visualisering av resultater fra workshop Identifiserte utfordringer - Få kommuner har gode verktøy for å hjelpe innbyggerne til en bevisstgjøring knyttet til egen livsstil, samt verktøykassen til å klare gjør noe med livsstilen. - Det er lite fokus i kommunene på tiltak som gir dokumentert effekt - Det er utfordrende for kommuner å foreta en screening ned på personnivå blant innbyggere for å identifisere hvem som er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer - Personlig oppfølging er ikke kostnadseffektivt. Den ideelle løsningen om å tilby alle personer i risikosonen for utvikling av livsstilssykdommer, er for kostbar for den enkelte kommunes økonomi. 8
9 - Det eksisterer en jungel av gode råd forbundet med helse som er vanskelig å holde seg oppdatert på både for enkeltpersoner og kommuner. - Det er kostbart for samfunnet at alle 430 kommuner i Norge skal utvikle egne systemer og metoder for forebygging av livsstilssykdommer og selv ta stilling til hva som gir dokumentert effekt. «Bærebjelker» i konseptutviklingen Nedenfor områder som har stått sentralt gjennom konseptutviklingen: 9
10 6 Resultater Hovedprosjekter Det ble i hovedsak formulert to innovasjonsprosjekter for å videreføre arbeidet: 1) Hovedprosjekt knyttet til forebyggende everktøy: Det er godkjent et OFU-prosjekt knyttet til utvikling og testing av helsefremmende velferdsteknologi med fokus på forebygging. Rogaland Fylkeskommune har bevilget kr i regionale utviklingsmidler til hovedprosjektet. I forbindelse med etableringen av hovedprosjektet ble det også gitt en bevilgning på kr fra Forskningsrådets VRI program: Organisasjon Randaberg Kommune Klepp Kommune Rogaland Fylkeskommune (inkl. Time VGS og Randaberg VGS) NKS Jæren DPS Enforme AS KS IRIS Rolle Krevende kunde Krevende kunde Uttesting Krevende kunde Leverandørbedrift Kvalitetssikring Evaluering Om everktøyet Egenscreeningen gjennomføres ved at brukere besvarer livsstilsrelaterte spørsmål. Verktøyet vil kartlegge motivasjon for å gjøre livsstilsendringer, individuelle erfaringer knyttet til tidligere forsøk på livsstilsendring, helsetilstand, kostholdsvaner, aktivitetsnivå og bruk av nikotin. Individuell tilpasset tilbakemelding med råd om endring basert på Helsedirektoratets anbefalinger gis umiddelbart. Med utgangspunkt i stadiemodellen, som er omtalt i Helsedirektoratets aktivitetshåndbok, antas dette everktøyet å være mest effektivt med tanke på å bringe folk fra og ikke overveie livsstilsendring til å overveie endring og fra å overveie livsstilsendring til å forberede endringen. Når det kommer til handlingsstadiet og opprettelse av en vane, anses atferds- og aktivitetsrettede virkemidler som mest effektive. Det er av denne grunn viktig at everktøyet peker i retning av slike atferds- og aktivitetsrettede tiltak, enten dette er lokale tiltak eller web- og applikasjonsbaserte tiltak. Lokale tiltak kan regnes som tilbudet i den testpersonens kommune, nærmeste frisklivssentral eller lokale lag og organisasjoner. Målsettinger - Utvikle og teste ut helsefremmende velferdsteknologi rettet mot forebygging av livsstilssykdommer - Utvikle et verktøy som kan brukes av kommuner og fylkeskommunen - Koble på forskning for å dokumentere effekt - Utvikle et verktøy som kan gi informasjon/rapporter om helsetilstanden i eksempelvis en kommune - Utvikle en løsning som gir individuell tilbakemelding og lyst til endring Anvendelsesområde Nye medier og ny teknologi (internett, mobiltelefon, smartphones, ipad og digital-tv), muliggjør utvikling av nye løsninger med tanke på forebygging av livsstilssykdommer. Disse mediene kan treffe folk der de er og når det passer dem. Når tjenesten først er utviklet, har denne type teknologi store skaleringsmuligheter; man kan nå svært mange mennesker med meget små kostnader per nye bruker. 10
11 Mulige anvendelsesområder til everktøyet: - Tiltak inn i frisklivssentralene - Bruk i undervisningssammenheng i videregående skole hvor alle elever har egen PC. På grunnlag av den individuelle tilbakemeldingen og Helsedirektoratets råd setter den enkelte elev opp en aktivitets og kostholdsplan. Elevene kan gjennomføre testen årlig og det kan forskes på resultatene - Tilbud i alle offentlige venterom på lesebrett - Webløsningen kan gjøres tilgjengelig til alle kommunens innbyggere i en gitt aldersgruppe - Løsningen kan brukes inn i digital-tv, eksempelvis rettet mot Altibox sine kunder og deres familier - Kommunen kan ta ut rapporter på helsetilstanden i kommunen og følge utviklingen over tid - Tilbud til nybakte foreldre gjennom kommunale helsestasjoner Suksesskriterier - Intuitivt og brukervennlig design - Tilfredsstille Datatilsynets krav - Verktøyet må bygges på positiv psykologi og ikke virke moraliserende - Må oppleves som nyttig for brukeren - Kvalitetssikring opp mot Helsedirektoratets anbefalinger - Kommunene må ha betalingsvilje for denne type forebyggende tjenester - Løsningen må gi verdi nok for kunde til å utløse betalingsvilje OFU partnere Følgende aktører er involvert i prosjektet: Randaberg Kommune, Klepp Kommune, Randaberg VGS, Time VGS, Rogaland Fylkeskommune, KS, IRIS, NKS Jæren DPS og Enforme AS. I tillegg følger Altibox og SUS v/lærings- og mestringssenteret prosjektet tett med tanke på senere involvering. Visualisering: Helsefremmende velferdsteknologi innen forebygging 11
12 2) Hovedprosjekt knyttet til livsstilsendringsprogram Livsstil Norge AS har utviklet, og sammen med Psykologisk fakultet v/ntnu, forsket på effekten av et livsstilsendringsprogram basert på teknikker fra kognitiv adferdsterapi og oppmerksomhetstrening. Programmet ønskes i et hovedprosjekt tilpasset og testet ut i et knippe kommuner, for deretter å kunne tilbys alle landets frisklivssentraler. Bruk av web og smarttelefoner vil mest sannsynlig være sentralt også her for å på en mest mulig effektiv måte skal kunne oppskaleres. Det arbeides med å få etablert et hovedprosjekt tilknyttet å: 1) Teste livsstilsprogrammet i kommuner, eksempelvis i frisklivssentralene. Det er dialog med Helsedirektoratet knyttet til hvilke kommuner det kan være hensiktsmessig å teste ut livsstilsprogrammet. 2) Tilpasse og teste ut livsstilsprogrammet i bedrifter. Om livsstilsendringsprogrammet Programmet er en form for hjelp til selvhjelp, slik at man blir styrket til å ivareta ansvar for egen livsstilsendring. Det tas utgangspunkt i de erfaringer og (u)vaner de som opplever vekten som et tilbakevendende problem ofte deler. Denne formen for veiledet selvhjelp kan defineres som metoder, ferdigheter og strategier som er forskningsmessig dokumentert og som administreres av personen selv for egne problemer. (Berge & Repål 2011). En rapport fra (Cochrane, 2005) konkluderer med at tradisjonell livsstils behandling av overvekt og fedme, ofte kan vise til gode korttidsresultat, og vesentlige helseeffekter kan oppnås med 5-10 % vektreduksjon (Shaw et al., 2006). Kognitiv terapi i kombinasjon med fysisk aktivitet og redusert energiinntak har vist seg å gi enda bedre effekt (Shaw et al., 2005). Studie gjennomført av Livsstil Norge og Psykologisk fakultet v/ntnu i Trondheim viser at et og et halvt år etter å ha gjennomført et 7 ukers veiledet selvhjelpsprogram, har deltakerne i studien, i gjennomsnitt en vektreduksjon på 8.8 %. Forskning viser at en vektreduksjon på 5 10 % gir vesentlige helseeffekter. Det viser at man ikke behøver å følge en spesiell diett for å gå ned vekt, så lenge man tar utgangspunkt i den enkeltes erfaringer. Deltakerne laget egen kostholdsplan, basert på deres kunnskap om hva som er et sunt og normalt kosthold. Dette er helt i tråd med forskning som viser at der hvor det legges opp til individuell frihet med hensyn til inntak av mat, samt et bevisst forhold til egne valg, har bedre effekt over tid enn restriktive dietter. Andre resultater Helhetlig forebyggingstilbud Frisklivssentraler blir stadig mer utbredt i kommunene og det er i dag ca. 135 av dem spredt rundt i Norge. Det ble i prosjektet raskt klart at et helhetlig forebyggingstilbud med fordel kan ses i sammenheng med tilbudet i frisklivssentralene. Frisklivssentralene gir et rammeverk som kommunene kan putte ulike forebyggingstiltak inn i. Samtidig er det slik at legen har en sentral rolle i frisklivssentralene og tilbudet retter seg i hovedsak mot dem som allerede har utfordringer knyttet til egen helse. I dette prosjektet har det vært viktig å rette hovedfokus mot fortsatt friske mennesker som ennå ikke har gått til legen med helseutfordringene sine. Konseptene som utvikles i dette prosjektet har som målsetting å kunne inngå som tilbud i frisklivssentralene, men på et tidligere tidspunkt enn hovedvekten av dagens tilbud. Etter prosjektslutt vil det være naturlig at også Randaberg Kommune starter prosessen med å etablere en frisklivssentral, som er tenkt lokalisert i et kommunalt helsehus som er under planlegging. 12
13 Prosjektet har bidratt til en erkjennelse om at både Randaberg, som mange andre kommuner med dem, pr. dags dato har et stort forbedringspotensial når det kommer til forebygging av livsstilssykdommer. Forbedringspotensialet er både knyttet til kommunikasjon av eksisterende tilbud, økt fokus på tiltak som gir dokumentert effekt samt design av et helhetlig tilbud som favner om aktivitet, kosthold, psykisk helse og tobakk. Randaberg Kommune i prosjektperioden satt seg som målsetting å bli en foregangskommune nasjonalt når det kommer til forebygging. Det er et uttrykt ønske om å utvikle et helhetlig forebyggingstilbud, tilrettelagt for videreføring til andre kommuner uavhengig av om disse har frisklivssentraler eller ikke. Illustrasjon: satsningsområder i Randaberg Kommune i 2012 Velferdsteknologi prosjekt eldre Pr. i dag har Randaberg kommune et godt utbygd aktivitetstilbud for eldre. I tillegg planlegger Randaberg Kommune å bygge ut en rekke eldreboliger de neste årene. Det er ønske om å fylle eldreboligene med teknologi som gir brukeren en tryggere og bedre bolig som ogå muliggjør bedre samhandling mellom kommune og beboer. Stimulering av aktivitet, trening og mulighet for individuell oppfølging gjennom TVen er områder som vurderes inn i disse boligene. Dette, i kombinasjon med at Randaberg Kommune er en av de kommunene i landet med best utbygd fibernett, gjorde det interessant med en kobling inn mot Lyse og Altibox. Det viste seg at Lyse og Altibox allerede planla et velferdsteknologiprosjekt sammen med Stavanger Kommune. Gjennom InnoMed prosjektet ble Randaberg Kommune koblet på dette prosjektet. Deltakere i velferdsteknologiprosjektet rettet mot eldre: 13
14 6 Konklusjon Identifisering av samarbeidspartnere med vilje og evne til å forankre og realisere planlagte hovedprosjekter har vært en langt mer omfattende og tidkrevende jobb enn først antatt. Dette har på den ene siden i stor grad bidratt til at prosjektet er forsinket. På den andre siden har man oppnådd god forankring i flere organisasjoner, spesielt tilknyttet hovedprosjektet prosjektet innen forebyggende everktøy. Viktige suksessfaktorer i dette prosjektet har vært: - en engasjert person/«bærer» av prosjektet i Randaberg Kommune fra begynnelse til slutt. - tidlig dialog med og stor grad av involvering av aktuelle samarbeidsbedrifter - fleksibilitet fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge med tanke på tidsoverskridelser Hovedprosjekt er etablert: - everktøy for forebyggende helse til bruk i kommuner/skoler/bedrifter. OFU-prosjekt er godkjent og Rogaland Fylkeskommune har innvilget i regionale utviklingsmidler til prosjektet. Det arbeides videre med etableringen av følgende hovedprosjekt: - Ta i bruk Livsstilsendringsprogrammet i kommuner/frisklivssentraler og bedrifter. OFU prosjekt er under planlegging i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune, KS og kommuner i Rogaland. I tillegg har prosjektet medført: - en ambisiøs satsning på forebygging av livsstilssykdommer i Randaberg Kommune - at Randaberg Kommune er involvert i et velferdsteknologiprosjekt med en testbolig i kommunen som vil kunne åpne for mange forebyggingsmuligheter i nær fremtid - bevilgning fra Forskningsrådets VRI program gjennom Rogaland Fylkeskommune for å etablere hovedprosjektet everktøy for forebyggende helse. 14
InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge
InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerAktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»
Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag
DetaljerDiabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes
Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud
DetaljerFrisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
DetaljerVelkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN
Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet
DetaljerFrisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal
Frisklivssentralen - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen Høstkonferansen, Vrådal 21.10.15 v/ Reidun Kasin Skoje Notodden Frisklivssentral Hvorfor frisklivssentraler?
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerMøteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø
Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Statsråd Anne-Grete Strøm Erichsens utfordring Satt på spissen: Levere verdens beste helse- og omsorgstjenester på budsjett MANGEL PÅ SAMHANDLING - ER PEKT PÅ SOM
DetaljerFrisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012
Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerInnoMeds strategi
InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:
DetaljerFrisklivssentralen i Tromsø
Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerHelsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013
KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerFRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS
FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett
DetaljerForskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid
Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Lena Forgaard Prosjektutvikler for forskning helse/velferd Universitetet i Stavanger uis.no HELSEVEL 14. oktober 200 millioner Paradgimeskifte innen
DetaljerFrisklivssentralen i Tromsø
Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og
DetaljerFriskliv og mestring i en større sammenheng
Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte
DetaljerAvstandsoppfølging av personer med kronisk syke
Avstandsoppfølging av personer med kronisk syke Jarl Reitan, forskningsleder/designer SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse Kirsti Fossland Brørs, rådgiver ESIKT / velferdsteknologisatsingen, Trondheim
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerMaten er ikke gitt før den er spist
Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%
DetaljerForprosjektrapport. Bioaktive komponenter i forebyggende helse
Forprosjektrapport Bioaktive komponenter i forebyggende helse Prosjekttittel: Bioaktive komponenter i forebyggende helse Prosjektområde: Fedme og hjerte kar Prosjekteier i HS: Kardiologisk poliklinikk
DetaljerFriskliv Ung 16-24 år
Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til
DetaljerRAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008
RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerExtrastiftelsen Sluttrapport
1 Extrastiftelsen Sluttrapport Område: Forebygging Prosjektnr.: QS7AKZ Prosjektnavn: Parterapi for foreldre med barn med adhd Søkerorganisasjon: ADHD Norge Dato: 11.01.2012 2 Forord ADHD Norge satte seg
DetaljerFRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.
Psykisk helse Søvn Alkohol FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste Levevaner Motivasjon Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert Endre Samhandle Tverrfaglig Medvirke Inkludere Innovasjon Fysisk
DetaljerFrisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring.
Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring. En flerregional intervensjonsstudie med langtidsoppfølging. Forskerkonferansen Å leve med helseutfordringer. 3.nov.2016 Ellen Eimhjellen
DetaljerHjelp24 HMS. Livsstil og helse
Hjelp24 HMS Livsstil og helse Dagens hektiske arbeidsliv krever ansatte med god helse og høy arbeidskapasitet. Usunn livsstil med inaktivitet, mangelfullt kosthold og stress forårsaker livsstilssykdommer
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerFREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF
FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerHvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)
Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske
DetaljerFrisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei
Frisklivssentraler Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei 25.10.2017 https://www.mentimeter.com/s/2fb07db2287ed4de09d91016b7c8ccde/d6d4e481f3ea/edit www.menti.com 3 Kommunale frisklivssentraler
DetaljerFRISK BRIS Årsrapport 2018
Årsrapport Frisk Bris 2018 Denne rapporten beskriver tjenestetilbudet til Frisk Bris i 2018 og viser nøkkeltall og resultater fra virksomheten. Frisk Bris Bamble KF vil i tillegg lage en årsmelding som
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS
DetaljerMyndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DetaljerFolkehelse: Nye lover og reformer som er påp
Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringer fra kommunene Siste nytt Nordhordalandsprosjektet, Kristin Standal, prosjektleder, KS Side 2 Tre innsatsområder Utprøving Forskning Anbefaling Spredning Medisinsk
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerEt godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune
Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune Folkehelsekoordinator Live Brekke Lier 9. oktober 2013 Lier kommune Grønne Lier fra fjord til
DetaljerBodø Frisklivssentral
Bodø Frisklivssentral NSH konferanse 17.04.12 Grete Willumsen, virksomhetsleder Bodø kommune Befolkningen - tilvekst, ca 50 000 innbyggere - lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet - forventet
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerHelsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering
Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak
DetaljerAvstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016
Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016 Prosjektene i programmet Mål for nasjonalt program for velferdsteknologi «Ved programmets avslutning er velferdsteknologiske
DetaljerOm Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSamarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid
Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerRegionalt forskningsfond Midt-Norge
Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere
DetaljerNasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x
Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007-2017) Nasjonal tiltaksplan x Presentasjon for Helse Midt-Norge RHF, styremøte 3/3-2011 Ved Arild Pedersen Regjeringens
DetaljerNy livsstil mat og trivsel
Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt
DetaljerHAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og
DetaljerInnovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerSLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?
SPØRSMÅL OM KURSET? SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring? OPPFØLGINGSENHETEN FRISK HOVEDKONTOR: Postboks 14 2391 Moelv 62 33 01 33 post@oppfrisk.no oppfrisk.no OPPFØLGINGSENHETEN FRISK AVDELING
DetaljerPlan for folkehelse i Flesberg kommune
Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerRegional frisklivsmodell
Regional frisklivsmodell Samhandlingskonferanse, 8. nov. 2016 Gro Sæten Enstemmig vedtak KS Rana 28. juni 2016 Rådmannens innstilling 1. Frisklivstilbud integreres som del av rehabiliteringstjenesten i
DetaljerRask psykisk helsehjelp Notodden
Fotograf Morten Gjerde Rask psykisk helsehjelp Notodden Implementeringsarbeidet, status, erfaringer, utfordringer? NAPHA Konferanse 25.5.2016 Rask psykisk helsehjelp Notodden Tverrfaglig team kognitive
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerInnovasjon i praksis. For folk og med folk.
Innovasjon i praksis. For folk og med folk. Fylkesmannssamling i Vest-Agder mars 2015 INNOVERE ELLER BLI INNOVERT? HVA ER INNOVASJON? 3 ULIKE FORMER FOR OFFENTLIG INNOVASJON Tjenesteinnovasjon Prosessinnovasjon
DetaljerFriskliv i Levanger og Verdal kommune
Friskliv i Levanger og Verdal kommune Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling Innherredsmodellen OSLO 17.04.12 Tore Fjerdingen, Enhetsleder Helse og Rehabilitering, Levanger kommune. Agenda Forprosjektet,
DetaljerRAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal
RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,
DetaljerInnspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010
Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerAlstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord
Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:
DetaljerFOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016
FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerNasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011
Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Solveig Hovet Seniorrådgiver folkehelsearbeid Fylkesmannen i Nordland Fylkesforum for folkehelse 30.mars 2011 Nasjonal folkehelsepolitikk Samordning av ulike
Detaljer-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner
-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner Ellen Eimhjellen Blom Fysioterapeut, PhD-stipendiat HiSF/NTNU Ellen.blom@hisf.no 1 Jeg skal snakke om: Frisklivssentral hva er det? Bakgrunn for
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerLeter du etter gode medarbeidere?
Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi
DetaljerSamhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang
DetaljerERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST
ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerStrategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren
Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed v/helsedirektoratet, Helse Midt-Norge
DetaljerMØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd
MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:
Detaljer