Sanitet. Fagblad. Redningstjeneste på Island

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sanitet. Fagblad. Redningstjeneste på Island"

Transkript

1 Fagblad Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Nr Les også: Førstehjelpsberedskap i Afrika - East Africa Cup Slik planlegger du fjellturen Bli med på Vinterleir for ungdom Redningstjeneste på Island Tema: Vi har besøkt to frivillige redningsgrupper og vært på internasjonal redningskonferanse - RESCUE 2010 Side 6-13 og Norsk Folkehjelp Sanitet

2 Fagblad Sanitet Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 2 ISSN Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: Bidragsytere dette nummer: Anne Mette Johnsen, Børge Johnsen, Espen Brekke, Åsmund Møller Johansen, Runi Putten, Siw Osmundsen og Evelyn Støen. Bilder: Norsk Folkehjelp, Espen Brekke, Åsmund Møller Johansen, Erlend Aarsæther, Kjetil Haugberg, Cecilie Borgen, Siw Osmundsen og Evelyn Støen. Forsidebildet: Redningstjenesten på Island trener redning i bratt terreng. Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. 2 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 Leder Et nytt år nærmer seg 2010 er på hell og neste års planer begynner å ta form. Neste år skal organisasjonen gjennomføre sitt 18. landsmøte. Norsk Folkehjelp Sanitet vil fokusere på vår rolle i organisasjonen i forkant og under møtet. Det er viktig at organisasjonen tar valg som styrker oss i og utenfor egen organisasjon. Norsk Folkehjelp Sanitet skal sammen med resten av organisasjonen bidra slik at TV-aksjonen neste år blir en bra profilering av Norsk Folkehjelp og at det blir mange innsamlede midler. Norsk Folkehjelp skal rekruttere! Dette blir også viktig for oss i Norsk Folkehjelp Sanitet. Vi skal bidra til at det er medlemmer til å ha lokale sanitetsgrupper med god geografisk spredning. Dette vil gjøre oss til en enda viktigere aktør i redningstjenesten. Vi skal etablere nye grupper der det er behov lokalt. Det er viktig at vi jobber videre for å styrke gruppenes evne til å rykke ut og ha god kontakt med andre aktører i redningstjenesten. Tidlig i 2011 vil det foreligge revidert utgave av vår grunnutdanning i søk og redning og førstehjelp. Dette er resultat av en god dialog med de regionale utvalgene som har gitt oss mange konstruktive tilbakemeldinger og et knippe mennesker som i en kort og hektisk periode har sortert og satt sammen dette til et ferdig resultat. Takk for innsatsen! Vi skal fortsette oppdatering av fagstoff og i løpet av 2011 skal det komme reviderte temahefter og vi håper at vi skal klare å igangsette arbeidet med lærebok for mannskap i redningsinnsats. Flere grupper og regioner har førstehjelpsberedskap på store arrangement. Dette ønsker vi å synliggjøre og motivere slik at Norsk Folkehjelp blir en enda større aktør med førstehjelpsberedskap. Mange av de unge i Norsk Folkehjelp ønsker å delta i sanitetens arbeid og det blir viktig at vi i nært samarbeid med Norsk Folkehjelp Ungdom legger til rette for dette. Vi skal være bidragsytere slik at de kan få ha kontinuerlig aktivitet i ungdomsgruppene der det er lokale sanitetsgrupper. Vår utdanningsplan skal også være slik at den kan tilrettelegges for bruk i ungdomsgruppene. Vi skal sammen, medlemmer og med god hjelp av de ansatte, jobbe videre ovenfor politiske myndigheter. Dette må vi videreføre for å sikre økonomiske rammer og myndighet til å videreføre den redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet som er nødvendig for samfunnet vårt. Dette skal vi også gjøre sammen med FORF og Norsk Førstehjelpsråd. Denne utgaven av fagbladet inneholder et lite tverrsnitt av all den aktiviteten vi har i Norsk Folkehjelp Sanitet. Uansett hvor du er og hvor langt du er kommet i opplæring og erfaring er det viktig med faglig påfyll. Takk til alle som bidrar til at vi kan få det ekstra påfyllet! Til deg som er mannskap; takk for gode bidrag i 2010 og jeg ønsker deg ei fredfull julehelg! Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

3 Innhold [4] [6] Lys i mørket Er du klar for den mørke årstiden? Redning på Island Spennende erfaringer fra besøk hos to redningsgrupper på Island. [14] Bli synlig Tips til hvordan lokallaget kan profilere seg på en positiv måte. [16] Planlegg tur i vinter Finn tipsene til hvordan du kan planlegge vinterens aktivitet. [16] [6] [18] [20] Førstehjelp i høyfjellet I oktober ble det arrangert kurs i fjellmedisin. Her kan du lese fra kurset. Hvor mange? Fagartikkel om søkekjedemetodikk. [28] Vinterleir ungdom Norsk Folkehjelp planlegger vinterleirer for hele landet. [30] [40] East Africa Cup Reisebrev fra førstehjelpsberedskap i Afrika. RESCUE 2010 Stor internasjonal redningskonferanse på Island. [20] [40] [30] Redaksjonelt Det er utgave nummer fire av Fagblad Sanitet du nå holder i hånden. De fleste har sikkert fått med seg at bladet ikke kom som vedlegg til de to siste utgavene av Appell. Vi har fått en mengde tilbakemeldinger, og det er ingen tvil om at den desidert beste måten å få distribuert fagbladet på er sammen med Appell. Vi vil derfor bestrebe oss på å følge alle nummer av Appell i Layout er også i gradvis endring, og vi har nå et grafisk uttrykk som ligner mer på resten av publikasjonene Norsk Folkehjelp utgir. Kom gjerne med tilbakemeldinger. I denne utgaven har vi fått plass til flere fyldige artikler. Vi har reportasjer fra besøk både på Island og i Afrika. I tillegg presenteres det en fyldig fagartikkel i forhold til søksmetodikk. Det er svært gledelig at flere tar kontakt og ønsker å bidra med tekst til bladet. Dersom du har vært med på et kurs og ønsker å skrive fra det, eller om du ønsker å bidra med en fagartikkel, er det bare å ta kontakt. Vi håper at bladet denne gang byr på mye godt lesestoff, og ønsker alle en god jul og et godt nytt år! Mvh Erlend Aarsæther Redaktør Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 3

4 Utstyrstips Er d u k l a r f o r d e n m ø r k e å r s t i d e n? Det enkleste er kanskje det viktigste? Henger vi med i timen og er operative nå i den mørke årstiden? Tekst og foto: Espen Brekke 4 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 Om lykter skal være en del av personlig utstyr eller lagsutstyr er ikke avgjørende. Men de fleste av de som er aktive ser vel på beredskapssekken som mangelfull dersom vi ikke har en god hodelykt og kanskje også en håndlykt med oss ut på aksjoner. Det vil nok uansett være lurt at alle lokale sanitetsgrupper har en del lysutstyr. Ikke alle har egen lykt eller har god nok lykt. Det kan også være greit med noen ekstra lykter dersom noen skulle svikte. Og med tendensen til stadig flere assistanseoppdrag for Norsk Folkehjelp vil det være naturlig at vi også har med lysutstyr til dem vi skal hjelpe i marka eller på fjellet. De fleste husker sikkert og har fortsatt lykter som ikke passer til betegnelsen lommelykt. Stort, tungt og dårlig lys sammenlignet med de fleste av lykter laget med dagens teknologi. I dag er en lykt liten, lett og gir veldig bra lys. De har også mye lenger driftstid enn før, og reservebatterier går oppi en fyrstikkeske.

5 Bilde over: Dette kan være en grei måte å organisere lysutstyr på dersom det er lagsutstyr. Til høyre plass til ti hodelykter, og venstre plass til fire maglight. Bildet er fra Norsk Folkehjelp Horten. Ikke lenger standard Og bare for sammenligning så lyser en liten håndlykt med 4 x AAA batterier bedre enn Magcharger fra Maglite som var det ulimate før i tiden. Den lille lyser i tillegg i flere døgn mens Magcharger holder en time. En tilsvarende stor lykt fra Ledlenser, litt større og litt tyngre, gir 1000 lumen mot 210 lumen hos Magcharger. Kvalitet fra Led Lenser Norsk Folkehjelp har ikke testet lykter og har derfor ikke noe vitenskapelig grunnlag for anbefalinger på merker. Mange har allikevel landet på lykter fra Led Lenser. I noen tester i friluftsmagasiner har disse lyktene fått god kritikk for bl.a. lysstyrke men dårligere kritikk for kvaliteten på bevegelige deler på hodelykten. Ledlenser scorer høyt på pris, og leverer godt lys sammenlignet med dobbelt så dyre lykter. Det siste er spesielt interessant når vi skal ha litt volum inn på depoet. Flere gode merker Utenom Led Lenser er bl.a. Petzl, Black Diamond, Silva, Princeton Tec og Mammut av god kvalitet. De fleste billiglyktene (under 200,-) faller gjennom i de fleste testene, og vi trenger vel ikke kjøpe inn søppel! Gode tilbud - dårlig handel Vær obs på gode tilbud. Jernvareforhandlere og sportsbutikker flommer over av gode tilbud, og den lykta du ønsket deg er plutselig din for halve prisen. Men sjekk hva du kjøper. De aller fleste lykteprodusenter har meget stort utvalg i lykter og ofte ser de helt like ut. Men den lykten som du trodde skulle gi 170 lumen gir kanskje bare 80 lumen og har en annen betegnelse og en helt annen pris. De fleste sanitetsgrupper som kjøper Led Lenser, velger H7 hodelykt og P14 eller P7/T7 håndlykt. Tyngre lysutstyr Trenger dere mer lys til å ha med i snøscooteren, båten eller bilene er det mange gode produkter å velge i. Størrelsen og vekten går samtidig opp og de største kan fort bli 1,5 kg. Men lystyrken er også imponerende så noe forsterket lysmateriell kan være lurt å ha. Prisen følger naturligvis med oppover og vi snakker fort om priser fra 1.000,-til 3.000,- Pris Sjekk med lokale sportsforhandlere, jernvare, verktøygrossister osv for god pris. Vær ærlig på om dere ønsker en god pris for utstyr til sanitetsgruppa eller om dette også kan gis som tilbud til aktive medlemmer. Det siste konkurrerer mer mot butikksalg. Og husk at selv om lykta er på tilbud i butikken kan dere kanskje få enda noe avslag ved kjøp av 20 stk til gruppa. Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 5

6 Redning på Island Frivillig og kompetent Moderne utstyr, god utdanning og spennende organisering. Det er hovedinntrykkene etter at vi besøkte to frivillige redningsgrupper på Island. Tekst og bilder: Erlend Aarsæther [1] [2] [1]: Moderne utstyr organisert lett tilgjengelig. [2]: Salg av fyrverkeri utgjør 60 % av inntektene for den Islandske redningstjenesten. [3]: Samarbeid med andre ressurser er viktig også på Island. 6 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 [3]

7 Det første som møter oss når vi kommer inn i garasjen er to nye Nissan Patrol, ombygd av firmaet Arctic Truck. Bilene er enorme og har dekk i en størrelse du stort sett bare finner på traktorer hjemme i Norge. Det er nesten så vi lurer på hva i all verden det skal være godt for, men forklaringen kommer raskt. Her på Island er veinettet dårlig utbygd, det samme gjelder kollektivtilbudet, og de klimatiske forholdene er utfordrende. Det er også ofte vi har redningsoppdrag i fjellet eller på isbreer og da må vi kunne komme oss frem i all slags vær, forklarer Kristinn Ólafsson fra Landsbjörg. Han har tretti års erfaring som frivillig redningsmann og er i tillegg ansatt som direktør for Landsbjörg, en organisasjon som best kan sammenlignes med FORF her hjemme i Norge. En sentral rolle Landsbjörg er paraplyorganisasjonen for de Islandske redningsgruppene. Totalt er det rundt 100 frivillige redningsgrupper på Island og de har til sammen rundt 4000 frivillige redningsmannskaper. Det er meget imponerende i et land med til sammen innbyggere. Landsbjörg er inndelt i tre operative divisjoner. En har ansvar for operative redningsoperasjoner. Det innbærer støtte til redningsgruppene, deres ungdomsarbeid Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 7

8 Redning på Island og drift av en redningsskole. En annen har ansvaret for det forebyggende arbeidet. Dette foregår på et bredt spekter av områder. Alt fra trafikksikkerhet til forebyggende arbeid på sjøen er dekket. Den siste divisjonen har ansvar for administrasjon og finansiering. Dette innebærer blant annet administrativ oppfølging av redningsgruppene. De organiserer også salg av fyrverkeri, noe som er den viktigste inntektskilden for de frivillige redningsgruppene og utgjør rundt 60 % av inntektene. Denne divisjonen har også ansvar for profilering og pressearbeid. Enhetlig profil Vi har fått være med å besøke to ulike redningsgrupper. Den første består av speidere, og kan sammenlignes med Rovernes Beredskapsgruppe i Norge. Men uansett hvilken gruppe du møter er profilen lik. Bilene er merket på samme måte, og uniformene er like. Begge deler er merket med Landsbjörg sin logo, men gruppene har i tillegg sin egen logo diskret plassert på kjøretøyer og uniformer. Rask respons Speidergruppen vi besøker ble stiftet i 1932 og holder til i hovedstaden Reykjavik. Vi kommer inn i lokalene og blir vist inn i en enorm garasje. Her er det plassert tre jeeper, en buss, en løypemaskin, en mindre mannskapsbil og ikke mindre enn ti snøscootere. Stort sett alt materiellet er av nyere dato og det hele minner om en brannstasjon. Kristinn kan fortelle at gjennomsnittlig utrykningstid bare er 30 minutter. 8 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 Gode fasiliteter I garasjen er det også en diger klatrevegg. Dette er for at medlemmene skal kunne trene på klatring og andre ferdigheter som krever bruk av tau. Videre går turen inn på depoet. Her ligger utstyret klart til bruk, og det er bare å laste opp det man trenger. Løsningen minner ikke rent lite om slik de norske redningshelikoptrene har organisert sitt depot. Moderne utstyr som er lett tilgjengelig og godt vedlikeholdt. [1] [1]: Klatre og breutstyr ligger klart til utrykning. [2]: Egen klatrevegg i garasjen hadde kanskje vært noe også her i Norge. Like ved siden av ligger garderoben. Over 70 garderobeskap sikrer at hvert eneste frivillige redningsmannskap har sitt eget skap der de oppbevarer utstyret sitt. Alt utstyret er eid av den enkelte, og det er ingen tvil om at det i hvert skap befinner seg utstyr for tusenvis av kroner. For å være en del av beredskapen her må du ha den standardiserte uniformen, gode fjellstøvler, hjelm, beredskapssekk og en hel del mer. Da mange av oppdragene er på isbreer er det også nødvendig med stegjern, sele og

9 [2] Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 9

10 Redning på Island [1] [2] [3] [1] Hvert mannskap har sitt personlige skap. [2] Fjellstøvlene står klare til aksjon. [3] Utstyr for alle tenkelige redningsoppdrag ligger stablet klart. [4] Redningsdrakter for innsats på sjøen. [5] Båtene ligger klare til utrykning. isøks. Alt utstyr er personlig, men redningsgruppen har også noe de kan låne ut til nye medlemmer inntil de får kjøpt eget. Rekrutterer godt Hver høst kommer det rundt 30 nye medlemmer som ønsker å utdanne seg til redningsmannskaper. I år turde vi ikke gå ut å rekruttere aktivt for i fjor meldte deg seg mer en 60 stykker som ville bli med, kan Kristinn fortelle. Gruppen har ca 70 mannskaper på beredskapsliste, og ved aksjoner stiller jevnt over ca halvparten. Lang utdanning Veien for å bli frivillig redningsmannskap er relativt lang. Du er under opplæring i rundt 18 måneder før du blir tatt opp som fullverdig mannskap, forteller Kristinn. I tillegg har de flere ulike nivåer du kan delta på. Noen er bare med som støttefunksjoner og deltar ikke operativ ute ved aksjoner. Det er et nivå for vanlige redningsmannskaper, men vi har også en gruppe som har spesialisert 10 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010 seg på avansert søk og redning. Disse kan delta ved alle typer redningsaksjoner, som snøskred, isbreulykker og fjellklatringsulykker, sier Kristinn. Høy kompetanse Vi bruker mye tid på å trene på de ulike oppdragene vi skal kunne løse, og vi øver stort sett hver fjortende dag hele året igjennom. Det er ingen tvil om at dette har stor betydning for at vi skal kunne løse oppdragene på en profesjonell og sikker måte, fortsetter han. I andre etasje i bygningen er det stue, kjøkken og et stort undervisningsrom. I stuen har de også laget et lite bibliotek som inneholder bøker om friluftsliv, søk og redningstjeneste. På veggen henger et bilde at to fornøyde karer på en fjelltopp. Det er ikke mange frivillige redningsgrupper i verden som kan skryte av at de har hatt to medlemmer på toppen av Mount Everest på samme dag, forteller Kristinn med stolthet i stemmen. Utfordringer med nødnett De frivillige på Island er aktive brukere av nødnett. Alle biler er utstyr med nødnett radioer og nøkkelpersonell har også en personlig bærbar radio. Dermed er ressursene synlige i kartet hos nødsentralen, som med et enkelt tastetrykk kan kalle ut de nærmeste ressursene. Det er store fordeler, men samtidig ser vi at det er utfordringer med blant annet dekning, så lagene ute i felt baserer seg fremdeles i hovedsak på VHF radioer, forteller Kristin. Dette er en utfordring det nok er meget sannsynlig at vi vil oppleve også her i Norge. Sjøredning Turen bærer videre til neste redningsgruppe, som kan sammenlignes med et Sjøredningskorps. Imidlertid har de også beredskap for søk på land. Også her finner vi en velfylt garasje med nye kjøretøyer. Vi spør om hvordan de har råd til disse bilene. Svaret er vel at det handler mye om prioritering og hardt arbeid med

11 [4] [5] Fagblad Sanitet Nr. 3/

12 Redning på Island [3] Bilene merket med Landsbjørg (rød stripe), lokal avdeling (gul og grønn logo) og hovedsponsorer (N1 og SJÓVÀ) [1] [2] [1] Tetraskapur levner liten tvil om hva slags radioer som er lagret her. [2] Også den norske båreprodusenten LESS har kommet til Island. finansiering. I tillegg er biler i utgangspunktet mye billigere på Island, og redningsgruppene slipper avgifter fra staten når de kjøper slikt materiell. Også her finner vi samme type garderobefasiliteter og mannskapsrom. Beredskapsutstyret er sirlig ordnet i skapene, og vi møter moderne og flott materiell overalt. I vannet på 20 minutter Vi reiser videre til selve båtbasen. Det er her båtgruppa møter når alarmen går. Mens de som skal på sjøen kler på seg overlevelsesdrakter og hjelmer, er det andre som klargjør båtene. Fra alarmen går, er de stort sett i båten og klare til innsats på vannet løpet av 20 minutter. En responstid helt på høyde med profesjonelt ansatte ressurser. Båtene er kjøpt brukt fra England, og det er Landsbjörg som har finansiert og kjøpt de inn. Tre store RIB båter og to mindre gummibåter ligger på henger i garasjen. I tillegg har de en annen stasjon der de har båt som er rundt 55 fot, eller ca 17 meter for oss landkrabber. Denne båten er ikke av den raskeste typen, men er bygd for å tåle grov sjø, noe som er en forutsetning dersom du skal et stykke ut fra den islandske kysten. Mye å lære Besøket på Island har vært spennende, og det er liten tvil om at vi kan lære en hel del av Islendingene. Organiseringen med en sentral overordnet organisasjon ser ut til å gi noen store fordeler, og vi kunne nok i Norge jobbet enda tettere sammen mellom organisasjonene. Kanskje kunne felles utdanningsstandarder og en form for felles uniformering i redningstjenesten vært en vei å gå. Det er ingen tvil om at det materiellet de islandske redningsgruppene har virker meget moderne og bra. Det har nok også betydning for det inntrykket de gjør på verden rundt seg, hvordan de ser på seg selv og hvilken status de har i samfunnet. Vi i Norge kunne nok vært enda flinkere på å ha materiell som er oppdatert og tilpasset de oppdragene vi skal løse. Når det gjelder personlig utstyr var kravet høyt på Island. I Norge tenker vi mange steder at lokal lagene skal stille utstyr som hodelykter, vester og lignende tilgjengelig for mannskapene. I fremtiden må det nok også hos oss være slik at dette er personlig utstyr, da det også har betydning for utrykningstiden. 12 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

13 [3] Samtidig er ikke materiellet det viktigste. Det som betyr aller mest er nok det kontinuerlige fokuset på faglig utdanning og trening. For å være en troverdig, attraktiv og kompetent ressurs er det viktig at man hele tiden jobber for å bli best mulig. Det er ikke det at vi er frivillige som kjennetegner oss, det er at vi kan faget vårt bedre enn noen andre. Som på Island er det vi trenger også i Norge de frivillige fagfolkene. En stor takk til Kristinn Ólafsson som tok seg tid til å følge oss rundt, og som svarte velvillig på alle spørsmål. Kristinn har selv bodd flere år i Norge, noe som gjorde at vi kunne snakke sammen på Norsk og han hadde forståelse og kunnskap i forhold til den norske redningstjenestemodellen. Dersom du vil lese mer om den islandske redningstjenesten finner du bilder og noe informasjon på engelsk på Bildet er fra den blå lagune like utenfor Reykjavik. Fakta om Island Island er en øy i nord Atlanteren, som ligger like sør for polarsirkelen og 1000 kilometer vest for Norge. Øya er 103,000 km2 stor, eller omkring dobbelt så stor som finnmark fylke. Det bor ca mennesker på Island. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen, og befinner seg i tillegg på et såkalt varmepunkt. Det fører til at området er geologisk svært ustabilt, med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11 C i juli og -1 C i januar. Reykjavík har omtrent samme årsnedbør som Oslo, men har like mange dager med regn som Bergen. Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, og dekker km². Det tilsvarer nesten Akershus og Østfold fylker til sammen. Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1%. En Islandskroner er for tiden verdt rundt 0,06 norske kroner. Med andre ord tilsvarer 1000 ISK bare 60 NOK. Til tross for dette er prisnivået på Island omtrent det samme som i Norge. En flybillett koster rundt 1000 norske kroner hver vei, men er du ute i god tid kan du få det billigere. Hotell koster rundt 600 norske kroner per døgn. ICE-SAR Frivillige organisasjoner har en meget sentral rolle i forebygging og redningsarbeid på Island. Rundt 4000 frivillige er med i ICE-SAR redningsgruppene. Opphavet til ICE-SAR går helt tilbake til 1918, da Björgunarfélag Vestmannaeyja (Vestemanneøyene Redningsgruppe) ble etablert. Presidenten på Island er den høye beskytter for ICE-SAR. Fagblad Sanitet Nr. 3/

14 medietips 14 Nyheter Harstad Tidende lørdag 27. mars 2010 [1] Klar for påske NORDIC-HOTELLENE AS i Harstad har gjort endringer i styret. Styrets leder: Bjørnar Per Olsen, representant for A-aksjonærene. Styremedlemmer: Sverre Christian Utvåg, representant for A-aksjonærene, og Alf Magnar Hansen. Norsk Folkehjelp er også i år på plass på Storjorda for å hjelpe store og små i påsken. Øivind Arvola Fra helga av er vi klar, sier gjengen fra Norsk Folkehjelp. De har brukt kvelder og helger til å oppdatere seg på skredkunnskap, førstehjelpkunnskap og investert i nytt utstyr. Fra i helga av installerer et par av medlemmene seg i hytta til Norsk Folkehjelp ved Storjorda for å kunne yte service til folk som går på ski og oppholder seg i området. CMYK 14 HT H14 Gnagsår - Fra onsdag av er vi full bemanning på hytta, sier leder for Norsk Folkehjelp i Harstad, Inge Fagerland. Han og medlemmene har ansvar for primært førstehjelp, men også andre typer tjenester for turgåere i Melåa-området. - Erfaringsmessig er det ikke så mange alvorlige skader, men det går mye i gnagsårplaster og smørehjelp. Men også enkelte transport-oppdrag med snøskuter og sosiale aktiviteter, sier Sverre Vigstad. - Langfredag skal vi eksempelvis ha med asylsøkere fra ungdomsmottaket til KOA, sier Ann Kristin Larsen. - Det var veldig populært i fjor, så det blir grilling, aking og uteaktiviteter hele dagen sier, Larsen, som Noen lokale sanitetsgrupper er en institusjon i lokalmiljøet sitt. Alle vet om Folkehjelpa og det er kortere vei å gå med søknader til politikere og til næringslivet. Disse gruppene skårer ofte høyt på medieoppslag, mye penger fra Grasrotandelen og de rekrutterer jevnt med mannskaper som ønsker å bidra. Som de aller fleste ting i verden kommer heller ikke denne suksessen gratis. Det er som regel målrettet arbeid over tid sammen med et skarpt budskap i bunn. Og jo, kanskje litt flaks og heldige omstendigheter. legger til at også andre turgåere er hjertelig velkommen til hytta, om ikke annet for å kjøpe førstehjelpsutstyret som foreningen har til salgs på stedet. Service - Også i år har vi lånt renova sjonsbokser fra kommunen, slik at folk i campingvogn-området PÅSKEKLAR: kan enkelt kvitte seg med tomgods, sier Vigstad, som oppfordrer folk til å la Norsk Folkehjelp ta seg av panten. - Det blir noen kroner på oss, og det kommer godt med, sier han. Skred Foreningen har nylig gjennomført skredkurs, og har økt kompetansen på det. - For de som skal på topptur og ut av løypene, så bør de ta si ne forholdsregler og lære seg Det meste vi gjør henger på mange vis sammen og resultatet blir ofte kameratredning, sier Bjørn Tore Samuelsen. - Folk som overleder skred er stort sett gravd ut av kompiser, sier Vigstad, som oppfordrer folk som ønsker å gå sine egne veier å ta med spade, søkestang Norsk Folkehjelp er klar for påskeberedskap Fra venstre: Bjørn Tore Samuelsen, Sverre Vigstad, Kristina Sofie Solheim, Inge Fagerland og Ann Kristin Larsen. By g g e n m e r k e va r e Det er mange faktorer som bestemmer hvordan merkevaren Norsk Folkehjelp fremstår. Men det er det lokale beredskapsarbeidet, mediekontakten og vår fremtoning som er av aller størst betydning. Tekst og foto: Espen Brekke. FOLKEHJELP- HYTTA: Mange tror at Norsk Folkehjelp holder til i turisthytta på Storjorda, men det stemmer ikke. Litt lengre inn har foreningen en egen hytte. Se ht.no for nøyaktig plassering. deretter. Har vi få mannskaper og er lite operative blir vi lite brukt på aksjoner. Blir vi lite brukt på aksjoner får vi færre oppslag i lokalavisa og blir mindre synlige i nærområdet. Blir vi lite synlige må vi jobbe mer for å rekruttere nye mannskaper og for å få penger til å bli mer operative. og vurdere å kjøpe sender/mottaker-utstyr. - Dersom man ønsker å komme i kontakt med oss, kan vi nås på vakttelefon , sier Inge Fagerland. Media Aviser og tv er ute etter gode saker. Da må vi faktisk ha gode saker, eller lage dem. At vi står på stand i sentrum med telt og noen gamle plakater vi fant på loftet er ikke interessant for media. Men at vi inviterer ordføreren til standen for å lære kart og kompass. Samtidig som vi søker etter fjellfolk som kan være med på redningsaksjoner vil kanskje være interessant for lokalavisen! Det er viktig å gjøre aktiviteten vår visuelt bra, og det vil si at et bilde av 10 personer i et møtelokale er lite salgbart. Men prøv med ordføreren lent over et kart sammen med ett mannskap i vest og bildet er nesten solgt. Fremstå som det dere ønsker at omgivelsene skal assosiere dere med. SOSIALT: Også i år får Norsk Folkehjelp besøk av asylsøkere fra KOA. Her fra pølsegrilling i Foto: Privat Det er lokaloppslag i media som monner for Norsk Folkehjelp. I lokallagene sitter den viktigste ressursen vår og det er de som rykker ut på aksjoner og trenger nytt 14 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

15 utstyr. En lokal banksjef bryr seg ikke om et VG-oppslag om Norsk Folkehjelp et annet sted i landet. Han gir dere penger dersom han har sett at dere er eller kan bli en viktig lokal ressurs. Stand, brosjyrer, skolebesøk og verving. Budskapet deres er det aller viktigste. Ikke ta livet av standen med å ha 7 fokusområder, da er det ingen som forstår hva dere vil og hvem dere vil ha tak i. Skal dere starte en ungdomsgruppe eller vil ha flere unge medlemmer så si nettopp det. Bruk brosjyrer, plakater, bakgrunn og utstyr som underbygger den aktiviteten dere vil fortelle om. Så kan kanskje badevettbrosjyren og loddsalget tas ved en annen anledning. Det er laget mye nytt materiell for rekruttering og profilering i Norsk Folkehjelp. Dersom dere lokalt mangler noe materiell kan dere få hjelp hos noen i sanitetsseksjonen eller regionskontoret. Men det er alltid en utfordring å hjelpe når standen skal være i morgen, og dere planlegger i kveld. [2] Merkevarebygging. I sum prater vi selvsagt om merkevarebygging. I tillegg til overnevnte punkter kommer selvsagt oss som folkehjelpere inn som en viktig faktor. En flott plakat redder sjelden bildet av sanitetsgruppa dersom jeg kommer på redningsaksjon i joggebukse eller ikke vet hva jeg skal gjøre på en førstehjelpstjeneste. Ser lokalene og bilene våre ut som de er klare for skroting er det vel også noen som er skeptiske til å bli med på vår aktivitet. Og ryktes det at Norsk Folkehjelp består av intriger og krangel så trenger vi kanskje ikke lure på hvorfor vi ikke får støtte. Hva gjør du: Lokalpresse betyr mest, men noen gode riksoppslag styrker selvfølelse og samhold. Send en hyggelig e-post til aktuell journalist eller vaktsjef dersom dere ikke er nevnt i sak om aksjoner på nettaviser. Tenk på hva som selger, både visuelt og innholdsmessig. Finn gjerne faste kontaktpersoner som dere bruker i media. Finn en ansvarlig hos dere slik at ikke avisen får bilder eller historier fra alle som har vært på aksjoner. Ikke bruk bilder fra aksjoner som kan identifisere savnede eller familie. Avtal med politiet at det er greit at dere leverer bilder til media fra aksjoner. Bruk helst; Foto: Norsk Folkehjelp. Ikke ta betalt for bilder, ei heller til fotografen. Vi skal ikke ha økonomiske motiv for å komme i media. En merkevare bygges ikke over natten men kan rives ned i det tempoet. Bygg stein for stein og ikke forvent at alt ramler på plass med en gang. Vær beviste i valgene dere gjør og tillat dere å tenke at dette bygger oss opp som merkevare på lang sikt. [3] [1] Faksimile fra Harstad tidene. [2] Faksimile fra Strandbuen. [3] Nytt profileringsmateriell som er i ferd med å gjøres tilgjengelig for sanitetsgruppene. Fagblad Sanitet Nr. 3/

16 Aktivitetstips Ut på tur Dagene er korte og kveldene mørke nå i vinterhalvåret. Innelivet frister og vi venter på våren, solen og varmen. Og på å starte med alle nyttårsforsettene som skal gi oss et mye bedre liv! Tekst og foto: Espen Brekke - også i den kalde årstiden Men vi må da ikke vente. Vi må komme i gang NÅ. Vi kan ta oss en tur før jul med aktiviteter, god mat og kjekke kvelder. Eller hva med en avslutningskveld med grøt og quiz som en markering av at vi tar juleferie og møtes igjen i januar. Juleferie? Hvem sa noen om juleferie? Noen lokale grupper har tradisjon med både romjulstur og nyttårstur, kanskje det var en tanke hos dere? Og om dere fortsatt står på kravet om ferie i julen, så kan det være smart å ha planen klar for vinterens aktiviteter før den kommer over oss. Aktivitetsplanlegging Hva skal vi finne på neste gang? Hvor mange av dere tenker; vet ikke når spørsmålet dukker opp i sanitetsgruppen eller ungdomsgruppen. Mye av vår aktivitet kan høres avansert ut, dette får ikke vi til, det krever for mye planlegging osv. Men det er jo slett ikke sant. Dere i gruppene får til akkurat det dere ønsker å få til. Dere kan lage øvelser med tenk senario med en savnet jeger. Neste tirsdag kan dere møtes på depot og ta med samband ut og trene praktisk bruk. Hele førstehjelpsboken er full av aktuelle temaer som kan tas både i klasserom og ute i naturen. Krydrer vi med et besøk hos politiet, besøke en helikopterbase, spør brannvesenet om de kan øve slokking med pulverapparat med oss. Og kanskje en gang iblant gjøre noe helt annet som paint ball eller bowle for å ivareta det sosiale. Men det er en kjensgjerning at guttelaget i fotball møtes hver uke for nettopp å spille fotball, ikke for å gjøre alle andre ting. Og slik bør jo vi også ha det; vi møtes for å bli flinke folkehjelpere innen redningstjeneste, førstehjelp og friluftsliv. Halvårsplan Det kan være lurt å sette opp en halvårsplan med fagsamlinger eller møter. Da kan de som ikke har mulighet til å være med på alt prioritere de temaene som er mest interessante. Og våre medlemmer kan gå inn på våre egne sider, og ellers på internett for å lese seg opp på aktuelle tema som kommer. Mange ungdomsgruppeledere har vært på kurs i høst og trenger litt lokalt engasjement og støtte i lokallagene for å komme videre med lokal aktivitet. Kanskje det er du som leser dette som kan bidra litt en gang i blant? 16 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

17 Ti tips til turplanlegging: Ti tips som kan gjøre turen kanonbra, men ikke perfekt. Noen feil skal vi gjøre, og det gjør ingenting dersom det ikke får veldig alvorlige konsekvenser. 1. Planlegg i god tid, la aktuelle deltakere få sette av helgen tidlig før de planlegger andre ting. Men spontanturer kan også være vellykket, og bedre enn ingen turer. 2. Vær tidlig ute med å få med voksne, til transport, voksenleder under turen og hjelp til planlegging. 3. Hent inn tilbud på hytter/ overnatting tidlig, det er andre som langtidsplanlegger. 4.Hva vil dere med turen? Innhold og mål. 5. Skaff til veie kanoer, lavvoer, stormkjøkken, kart, GPS og andre fellesting. 6. Lag en plan for ting som kan gå galt; Noen skader seg alvorlig eller blir syke. Noen orker ikke å gå lenger. Noen har ikke flere tørre klær. Kanovelt. Noen går gjennom is. En må få tak i hjelp uten mobildekning! VIKTIGST: Sørg for at ting ikke går galt. 7. Ha en liste med telefonnr til alle deltakerne og nr til pårørende. 8.Pakklistene er veiledende. Ikke press noen til å kjøpe alt nytt og dyrt. Mye kan lånes av foreldre, venner andre i Folkehjelpslaget. 9.Som turleder kan det være greit å ha med ekstra: lue, votter, ullsokker. Ofte det folk glemmer. 10. Ikke planlegg Lars Monsen tur Det er ikke mange som vil gå titimers dagsturer. Fagblad Sanitet Nr. 3/

18 Kurs i fjellmedisin Kurs i Fjellmedisin Østlendinger og vestlendinger møttes på midten av fjellet for å gjennomføre kurs i fjellmedisin. Det ble en lærerik helg med spennende utfordringer, og et fantastisk høstvær! Tekst: Børge Johnsen Foto: Norsk Folkehjelp Helgen oktober ble det arrangert kurs i fjellmedisin på Haukeliseter. Kurset er beregnet for aktive mennesker som liker å være ute på tur, men som samtidig ønsker å være bedre forberedt i medisinske nødsituasjoner. Dette var del 1 av kurset, og tok for seg alvorlige skader som er særlig aktuelle i en tursituasjon. Dette innebar for eksempel hode, nakke og ryggskader, men også alvorlige skader i brystkasse, mage, bekken. Dette ble kombinert med trening i traumeundersøkelse, luftveishåndtering i felt og bruddskader med eventuell reponering. Et spennende og utfordrende program. Etter en vel gjennomført helg virket alle deltagere, og instruktører veldig fornøyde. Vi hadde fått faglig fordypet oss og trent mye, men samtidig hadde vi koblet av i et høyfjell som viste fram sine vakreste høstfarger. Vi hadde blitt kjent med nye flotte mennesker (og en hund), som alle er bedre rustet til å takle en nødsituasjon på tur. Høres dette ut som noe for deg? Meld deg inn i gruppen Norsk folkehjelp Fjellredning og akuttmedisin på Facebook, eller ta kontakt med Erlend Aarsæther på e-post tlf Våren 2011 planlegges Fjellmedisin del 2, Førstehjelp på tur, og kurs i kameratredning i snøskred. 18 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

19 [2] [1] [1] Luftveishåndtering i felt. Artikkelforfatteren etablerer frie luftveier på deltager Harald Skaug. [2] Noen tok undervisning i generell nedkjøling lengre enn andre. [3] Forebygging av nedkjøling var sentralt i kurset. Hilde Anderssen er forsvarlig pakket inn. [3] Fagblad Sanitet Nr. 3/

20 Fagartikkel Bedre søksdisponeringer kan redde liv Tekst, foto og illustrasjoner: Erlend Aarsæther I faglitteraturen finnes det gode holdepunkter for at mindre søkelag og større spredning mellom mannskapene kan effektivisere søksinnsatsen. I forbindelse med mange leteaksjoner sendes det ut lag for å søke av terrenget langs en ledelinje, eller for å søke av større områder. Ofte benyttes ulike former for søkekjedemetodikk, som for eksempel manngard, eller patruljesøk med flanke. Imidlertid kan det synes som beslutninger i forhold til størrelse på søkelag og avstand mellom søksmannskapene preges av tilfeldigheter, og ikke er basert på faglig kunnskap. Jeg vil i denne artikkelen forsøker å presentere noen faglige perspektiver på hvordan vi kan vurdere disse faktorene. I Norge har vi i liten grad systematisk kunnskap om forhold som vedrører redningstjeneste på land. Imidlertid har man blant annet i England og USA en lang tradisjon for en forskningsbasert tilnærming til dette fagområdet. Jeg har derfor basert innholdet i denne artikkelen på faglitteratur fra disse landene. Antall mannskap Ofte kan det se ut som om størrelsen på et søkelag er tilfeldig, og at antall mannskaper tilgjengelig er den avgjørende faktor for hvor stort laget blir. Det blir tilsynelatende gjort få vurderinger i forhold til hva som er mest hensiktsmessig lagstørrelse. Min erfaring fra redningsoppdrag tilsier at med unntak av enkelte patrulje- og stisøk, består søkelag ofte av mellom fem til tolv personer. Jeg ønsker å problematisere dette, da det frem- 20 Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Klar for påske. og vurdere å kjøpe sender/mottaker-utstyr.

Klar for påske. og vurdere å kjøpe sender/mottaker-utstyr. 14 Nyheter Harstad Tidende lørdag 27. mars 2010 Klar for påske NORDIC-HOTELLENE AS i Harstad har gjort endringer i styret. Styrets leder: Bjørnar Per Olsen, representant for A-aksjonærene. Styremedlemmer:

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

Sanitet. Fagblad. En epoke er over. Forandringer i

Sanitet. Fagblad. En epoke er over. Forandringer i Fagblad Sanitet Nr 1-2011 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Les også: Effektiv skredøvelse i nesset En epoke er over - slutt på førstelinje

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik Tilstede: Live Kummen, Kari-Anne Thygesen, Simon Simonsen, Sondre Emil Torgersen og Runi Putten (utvalgssekretær og referent). Forfall: Erlend Aarsæther og Vegard

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe SKAVLBRUDD Dødsulykke i Jotunheimen etter skavlbrudd. Tirsdag 21.4.15 ble en mann i 30-årene funnet omkommet i et snøskred på breen i Nordre Tjønnholet i Jotunheimen, etter å ha vært savnet siden mandag

Detaljer

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker.

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Seksjonsleder Tore Kallekleiv Kallis Vært innom de aller fleste fagfelt i brannyrket gjennom 35 år. HMS- Hovedverneombud i 5 år. Utrykningssjef i 5

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Sanitet. Fagblad SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET. Årlige mål for alle lokale grupper Ta med kunnskap og motivasjon hjem, og gjør noe med det

Sanitet. Fagblad SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET. Årlige mål for alle lokale grupper Ta med kunnskap og motivasjon hjem, og gjør noe med det Fagblad Sanitet Spesialutgave Fagkonferanse Sanitet 2012 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET 2012 Ny

Detaljer

Problem løst eller fortsatt i startgropen?

Problem løst eller fortsatt i startgropen? Problem løst eller fortsatt i startgropen? Nasjonal veileder for redningstjenesten ved søk etter savnet person på land Innhold 1. Hva har vi oppnådd 2. Hva gjenstår av arbeid 3. Hvordan nå målet Stor lokal

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus. smånytt Fra ADHD-foreningen Oslo og Akershus fylkeslag Februar 2007 OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.no

Detaljer

JOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni

JOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni JOSTEDALSBREEN April Mai - Juni Bli med på en kryssing av den største isbreen på det europeiske fastlandet! Går du med en drøm om en lengre skitur som Grønland på tvers er dette en ypperlig start. Du trenger

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

HSB-CUP ORIENTERING 2013

HSB-CUP ORIENTERING 2013 INVITASJON TIL HSB-CUP 2013 - ORIENTERING Mo O-klubb vil i samarbeid med Helgeland Sparebank arrangere HSB-cup i orientering i 2013. Dette er en videreføring av Skattejakta og følger på en måte samme mal

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Veien til Golf 2011. Sammendrag av undersøkelse september 2011

Veien til Golf 2011. Sammendrag av undersøkelse september 2011 Veien til Golf 2011 Sammendrag av undersøkelse september 2011 Generelt om undersøkelsen Spørreundersøkelsen om Veien til Golf 2011 er avsluttet, og 60 % av klubbene (vel 100 st) har svart. Enkelte svar

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Utarbeidet av Kjetil Hjertvik, BRV 19. februar 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Fakta om mediedekningen

Detaljer

Landmannalaugar Innlandet

Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar danner sentrum i et fantastisk område mellom de store isbreene på Island. Her kan du kose deg med grus og flotte fjell i alle farger, lavamasser, drikkevann, svovelrøyk

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Profilen. Nannestad Idrettslag Profilhåndbok - 2007

Profilen. Nannestad Idrettslag Profilhåndbok - 2007 Profilen 2007 Innehold: 1 Hva menes med profilstrategi 1.1 Hovedelementer i Nannestad Idrettslag sin profil 1.2 Hvordan skal de ulike elementene benyttes 1.3 Hvem kan benytte seg av vår profil 2 Vår profilpakke

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Guide for Fairtrade-klubber

Guide for Fairtrade-klubber Guide for Fairtrade-klubber Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Internett: www.fairtrade.no Ungdom & Fritid Grønland 10 0188

Detaljer

HUSK: Ta kontakt med vaktleder hvis du har spørsmål eller problemer ang. transport.

HUSK: Ta kontakt med vaktleder hvis du har spørsmål eller problemer ang. transport. Kjekt å vite om beredskapsvakter på Ådneram 2016 Ådneram beredskapsstasjon har telefon 38 37 19 60 Styreleder/hjemmeleder har vakt på 51 59 39 00. Reise og påmelding Påmelding til vaktene skjer på hjemmesidene

Detaljer

Referat fra SSU møte nr. 06-2014, Thon hotel Oslo Airport

Referat fra SSU møte nr. 06-2014, Thon hotel Oslo Airport Referat fra SSU møte nr. 06-2014, Thon hotel Oslo Airport Tilstede: Live Kummen, Kari-Anne Thygesen, Sondre Emil Torgersen, Vegard S. Olsen og Runi Putten (utvalgssekretær og referent). Forfall: Geir Moe

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE Naturopplevelser for livet TTF PÅ TUR MED SKOLE OG BARNEHAGE Telemark Turistforening ønsker å inspirere til bruk av naturen som en del av hverdagen i skolene og

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998

STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998 STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998 Leder: Nest Leder: Kasserer: Sekretær Studieleder Arne Hauan Gunn Elin Hansen John R Samuelsen Arild N. Berentzen Rune Eriksen 1 Styremedlem Renate

Detaljer

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS Fjellsportfestivalen 2016 Innhold 1. FORMÅL 2. GENERELL INFORMASJON 3. GENERELLE VILKÅR Arbeidskontrakt og lønn Plikter i forbindelse med arrangementet Breogfjells plikter

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Velkommen til Norgesguidene! Kursinformasjon brekurs

Velkommen til Norgesguidene! Kursinformasjon brekurs Velkommen til Norgesguidene! Kursinformasjon brekurs Dette er kursbeskrivelsen for 5 dagers brekurs med Norgesguidene. Her finner du dagsprogram ( pensum ), utstyrsliste og anbefalt litteratur. et er godkjent

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN Roknappen Roknappen Forbundet KYSTEN har som mål at flest mulig oppdager gledene det er å ro tradisjonsbåter. I dette heftet har vi beskrevet noen enkle øvelser og nyttige råd som leder frem til en ferdighetsprøve

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Half Dome. Yosemite National Park, California,

Half Dome. Yosemite National Park, California, Half Dome Yosemite National Park, California, USA Half Dome (2695 moh), halvkulen i enden av Yosemite National Park, tilbyr en av verdens fineste fjellturer. Er vi heldige er det også vann i de mange fossene

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker:

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker: PAKKING AV SEKK Pakking av ryggsekk. Uansett om det er første gangen du pakker sekken din eller du har gjort det hundre ganger før, er det noen teknikker for pakking av sekk som vil å gjøre turen mye bedre

Detaljer

Velkommen til oss i Furuholmen Friluft

Velkommen til oss i Furuholmen Friluft Velkommen til oss i Furuholmen Friluft Vi bruker skogen som klasserom, gymsal og lekerom og foretar en reise i nysgjerrighet, fantasi og kreativitet. Selv om vi har skogen rett utenfor døren, er det mange

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Januar 2014 Hei og godt nytt år! Da var vi tilbake og på an igjen etter høytiden, og vi finner stadig på masse morsomme ting å gjøre. I høst har vi drevet mye med formingsaktiviteter,

Detaljer

Marianne Kufaas Sæterhaug, Marius Nordnes, Nina Murberg, Elisabeth Høy, Tanja Emile Henriksen, Jardar Dahlstrøm

Marianne Kufaas Sæterhaug, Marius Nordnes, Nina Murberg, Elisabeth Høy, Tanja Emile Henriksen, Jardar Dahlstrøm Sakspapirer STYREMØTE DYSLEKSI UNGDOM Oslo 31. mai 1. juni 2014 Til stede: Forfall: Marianne Kufaas Sæterhaug, Marius Nordnes, Nina Murberg, Elisabeth Høy, Tanja Emile Henriksen, Jardar Dahlstrøm Eirin

Detaljer