OPPSUMMERING ETTER TILSYN MED STYRING AV RENHOLD OG HYGIENE SAMT ARBEIDSMILJØ FOR FORPLEINING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL

Transkript

1 OPPSUMMERING ETTER TILSYN MED STYRING AV RENHOLD OG HYGIENE SAMT ARBEIDSMILJØ FOR FORPLEINING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL Innledning Bakgrunn for tilsynet Gjennom tidligere tilsyn var det kommet fram at forpleiningsansatte hadde relativt høyt sykefravær og at styringen av renhold og av arbeidsmiljø for de forpleiningsansatte var mangelfull. Data fra prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) hadde også gitt bekreftelse på at sykefraværet og arbeidsbelastningen blant de forpleiningsansatte var høyt. Tilsynet var også en oppfølging av prosjektet Løft for forpleining, forankret i Sikkerhetsforum, som ble gjennomført i næringen I tillegg inngår det som en del av Petroleumstilsynets fokus på risikoutsatte grupper. Hensikten med tilsynet var å følge opp operatørers, rederes og forpleiningsselskapers styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for ansatte i forpleining. Petroleumstilsynet (Ptil) og Helsetilsynet i Rogaland (Htil), som har gjennomført tilsynet, har spesielt fokusert på tilrettelegging av arbeid for å forebygge helseskader og for å hindre utstøting, dessuten på rutiner og krav til renhold og hygiene, på opplæring samt på ansvarsdeling mellom operatør, reder og forleiningsselskap innen de nevnte områder. Ptil og Htil har også brukt NAV som rådgivere på spørsmål angående oppfølging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Selskapene har etter en spesifisert spørsmålsliste gitt en beskrivelse av egne aktiviteter for styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljøforhold for de forpleiningsansatte. De har også gitt en totalvurdering av egen styring. På bakgrunn av disse beskrivelsene har Ptil og Htil i tillegg hatt oppfølgingsaktiviteter overfor forpleiningsselskapene og enkelte av rederne. Her gir vi en kort oppsummering av hovedinntrykk og funn fra tilsynet. Hovedinntrykk Tilsynet ble ført mot: 16 operatørselskap, inkl ett med egen forpleining, 12 rederi, inkl ett med egen forpleining, tre forpleiningsselskap. Samtlige tre forpleiningsselskap hadde mangelfulle opplysninger i sine svar, så vi valgte å kalle dem inn til egne tilsynsmøter med Ptil og Htil. Ett selskap har fått pålegg og i tillegg har ett fått påvist enkelte avvik. Ellers viste tilsynet en del mangler innen styring av renhold og hygiene samt arbeidsmiljø for de forpleiningsansatte: Professor Olav Hanssens vei 10, Boks 599, 4003 Stavanger, telefon: , telefaks: , E-post: postboks@ptil.no, internett:

2 2 Med unntak av ett selskap, hadde forpleiningsselskapene stort sett tilfredsstillende styrende dokumenter. Flere beskrivelser viste forbedringspotensial. Enkelte av selskapene hadde sjøl identifisert dette og informerte om at de hadde satt i gang prosesser for å utbedre forholdene. I enkelte selskap hadde arbeidstakermedvirkningen vært mangelfull i utarbeidelsen av besvarelsen og forbedringstiltakene. Det manglet i stor grad systematiske kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljø, og relevant kompetanse blir sjelden involvert Det var utfordringer knyttet til tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det var høy terskel for innrapportering av mulig arbeidsbetinget sykdom. Tilsynet viste at alle forpleiningsselskapene hadde mangelfulle system for opplæring i helserelatert risiko. Enkelte redere hadde mangelfull oppfølging av forpleiningsselskapet. Tilbakemeldingene fra selskapene viser at tilsynet har medført en gjennomgang av egne rutiner for styring innen de enkelte elementene, og at dette har bidratt til igangsetting av nyttige prosesser og tiltak. Enkeltelementene i tilsynet Tilrettelegging av arbeid, styringssystem, analyser (styringsforskriften 3 og17 og aktivitetsforskriften 31) Kartlegginger og analyser: det manglet systematiske kartlegginger av flere arbeidsmiljøfaktorer og relevant arbeidsmiljøkompetanse var sjelden involvert. En del redere og operatørselskap inkluderte de ansatte i forpleiningen i kartleggingene av enkelte arbeidsmiljøfaktorer, som for eksempel støy. Ergonomisk belastning er en viktig årsak til utvikling av belastningslidelser og dermed den vanligste årsak til sykefravær blant de forpleiningsansatte. Til tross for dette var det i liten grad gjennomført ergonomikartlegginger. Enkelte selskap har gjennomført forbedringstiltak, men kriterier for prioritering av tiltak var ikke etablert, og det var ikke alle selskap som refererte til avvik fra egne krav eller myndighetskrav som et kriterium for prioritering av tiltak. SYNERGI ble av de fleste selskap brukt som oppfølgingsverktøy. Besvarelsene angående analyser ved endringsprosesser var sprikende mht type og omfang av analyser som blir gjennomført. De fleste hadde likevel en relativt bred definisjon av endringsprosesser som dekket både fysiske og organisatoriske endringer, samt endringer i arbeidsoppgaver. Flere beskrev rutiner for oppfølging av sykemeldte i tråd med det som er vanlig for IAbedrifter, sjøl om ikke alle var IA-bedrifter da tilsynet ble gjennomført. Blant tilretteleggingstiltak som ble beskrevet for arbeidstakere med redusert arbeidsevne var forkortet arbeidstid, anledning til ekstra pauser, fritak fra enkelte oppgaver, støtte med bruk av vikar. Det kom likevel fram at det i praksis ofte var vanskelig å legge til rette for delvis sykemelding for enkeltpersoner på sokkelen, da sengekapasiteten ofte var begrenset og bemanningen som regel var tilpasset at alle skulle kunne jobbe fullt. Tilrettelagt arbeid for enkeltpersoner der bemanningen ikke økes, kan oppleves som ekstra belastning for kollegene. Registrering av mulig arbeidsbetinget sykdom (arbeidsmiljøloven 5-1, 5-3, opplysningspliktforskriften 14): kriterier for registrering av mulig arbeidsbetinget sykdom

3 3 (abs) varierte. Det er ofte operatørs eller reders bedriftshelsetjeneste som først kommer i berøring med de forpleiningsansattes mulige abs er. Det kom gjennom tilsynet fram at det kunne være høy terskel for registrering av mulig abs, og det forekom også at de ansatte var lite informert om anledningen til å melde fra eller få sine plager/sykdommer registrert. På den annen side hadde enkelte selskap målsetting om å registrere abs så tidlig som mulig og viste til at kunnskap om sammenheng mellom gitt sykdom/plage og gitte, dokumenterbare arbeidsmiljøfaktorer på arbeidsplassen, samt type og grad av eksponering er viktig for å kunne registrere abs så tidlig som mulig. Tidlig registrering er viktig for å kunne prioritere de rette tiltakene i arbeidsmiljøet for å forhindre at flere får plager. Selskapene registrerte også sykdom rapportert som mulig arbeidsbetinget sykdom fra den enkelte arbeidstaker eller fra NAV. Ivaretakelse av renhold (aktivitetsforskriften 12) Tilsynet viste at det i stor grad ble gjennomført rengjøring etter oppsatte planer, det gjaldt daglig renhold og nedvask /hovedrengjøring. Renhold ble gjennomført med bakgrunn i belastning i ulike områder. Det var etablert tilfredsstillende kontrollordninger - både av forpleiningsselskapers egne ansatte og /eller av sykepleier på aktuell innretning. Avvikshåndteringen kan forbedres, forpleiningstjenesten hadde ikke alltid mulighet for å kunne sette inn ekstra ressurser på grunn av gjennomføring av allerede planlagte oppgaver. I forbindelse med fornyelser /oppgraderinger ble forpleiningstjenestens innspill til dels lagt til grunn ved materialvalg. Vår oppfatning var at brukerne var fornøyd med den tjenesten som forpleiningstjenesten ga. Opplæring i renhold, hygiene og helserelatert risiko (styringsforskriften 11, aktivitetsforskriften 20) Opplæring innen helserelatert risiko for de forpleiningsansatte var mangelfull både mht å sette kriterier for opplæringsbehov, utarbeiding av opplæringsplaner og registrering av de ansattes kompetanse/gjennomført opplæring. Videre var bruk av fagkompetanse i utarbeidelse og gjennomføring den opplæringen som ble gjennomført mangelfull. Det kom fram under tilsynet at enkelte forpleiningsselskap hadde identifisert mangler i sin opplæring og satt i gang forbedringsprosesser. De ville utarbeide kompetanseprofiler, opplæringsplaner og lage opplæringsmateriell ved hjelp av kompetent fagpersonell. Opplæringen av de forpleiningsansatte ville bli utført av kompetent fagpersonell og/eller forpleiningsleder. Ansvarsdeling mellom de ulike aktører (rammeforskriften 5 og 13) Systematikk i oppfølging fra operatør/rederi var i hovedsak på plass. I enkelte tilfeller var det likevel noen mangler. Sjøl om styrende dokumenter var på plass, rutiner beskrevet og ansvarsdelingen avtalt, for eksempel gjennom kontrakt, var det ikke alle som i like stor grad gjennomførte det som var nedfelt i dokumentene. Avslutning Det er Ptils og Htils inntrykk at næringen gjennom dette tilsynet har foretatt en gjennomgang av egne dokumenter og rutiner for styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljøforhold for de ansatte i forpleining. En del hadde avdekket mangelfulle forhold hos seg sjøl og informerte om at tiltak ble satt i gang for å rette opp dette, andre har fått påpekt mangler og er i ferd med å utbedre sine systemer ihht påviste avvik og forbedringspunkter.

4 4 Systematisk arbeidsmiljøkartlegging av risikoforhold, opplæring i helserelatert risiko samt tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne peker seg ut som hovedutfordringer for forpleiningsselskapene. Tatt i betraktning at det dreier seg om lange arbeidsøkter med tungt fysisk arbeid, er det spesielt viktig at man både ved riktige arbeidsmetoder og ved tilrettelegging og beregning av bemanning reduserer belastningen så mye som mulig. Arbeidstakermedvirkning var i utgangspunktet ikke tema for tilsynet. I varslet om tilsynet var det imidlertid understreket at det var viktig at arbeidstakere så vel som fagekspertise deltok i utformingen av svaret. Dette var ikke gjennomført i alle selskap, og måtte tas som eget tema der det var aktuelt. Tilbakemeldinger fra næringen har for øvrig vært positive, og vi håper at tilsynet har bidratt til et løft for forpleiningen. Adresseliste Likelydende brev Navn Postadresse Postnr Poststed Land A/S Norske Shell Postboks Tananger BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 Stavanger BP Norge AS Postboks 197 Forus 4065 Stavanger ConocoPhillips Skandinavia AS Postboks Tananger Det Norske Oljeselskap AS Nedre Bakklandet 58 C 7014 Trondheim Diamond Offshore Netherlands Postboks Tananger BV Dolphin A/S Platformv Tananger Dong E&P Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 Stavanger Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 Stavanger ExxonMobil Exploration and Postboks 60 Forus 4064 Stavanger Production Norway AS Gassco AS Postboks Haugesund Island Offshore Subsea AS Lagervn Stavanger Lundin Norway AS Strandv 50D 1366 Lysaker Maersk Contractors Norge AS Postboks 134 Forus 4065 Stavanger Marathon Petroleum Norge AS Postboks 480 Sentrum 4002 Stavanger Norsk Offshore Catering AS Soltunv Sola Odfjell Drilling AS Postboks 33 Kokstad 5863 Bergen Prosafe Offshore Limited Greenwell Road, East Tullos Industrial Estate ABERDEEN AB123 AX Revus Energy ASA Postboks 230 Sentrum 4001 Stavanger Saipem SpA Norwegian Branch Postboks Stjørdal Seadrill Management AS Postboks 110 Sentrum 4001 Stavanger Stena Drilling AS Postboks 113 Kokstad 5863 Bergen Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Teekay Petrojarl Production AS Postboks 482 Sentrum 7405 Trondheim Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 Stavanger Transocean Offshore Ltd Postboks Stavanger Scotland

5 5 Trinity Nordic AS Marviksveien Kristiansand Universal Sodexho Norway AS Plattformveien Tananger Kopiadressater: ESS Support Services AS Postboks Stavanger Helsetilsynet i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Industri Energi Kongsgt Stavanger Lederne Postboks 214 Sentrum 4001 Stavanger Norges Rederiforbund Postboks 1452 Vika 0116 Oslo Oljeindustriens Landsforening Postboks Stavanger OLF Polycrest AS Postboks Tananger Sammenslutningen av Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger Fagorganiserte i Energisektoren SAFE StatoilHydro ASA 4035 Stavanger