ØKONOMI OG HANDLINGSPLAN

Transkript

1 ØKONOMI OG HANDLINGSPLAN "Bedre tjenester gjennom samarbeid - rett pasient på rett sted til rett tid" Versjon av

2 Innhold 1. Innledning Handlingsplanprosessen Organisasjon og visjon Utfordringer og hovedprioriteringer Befolkningsutvikling Utdanning, kompetanse og rekruttering Økonomiske forutsetninger Fosen Helse IKS - administrasjonen Folkehelse Fosen Tiltak / aktiviteter Utviklingstrekk og utfordringer Hovedprioriteringer (fireårsperioden) Fosen Helsekompetanse Tiltak / aktiviteter Utviklingstrekk og utfordringer Hovedprioriteringer (fireårsperioden) Prosjekter Pågående prosjekter Utviklingstrekk og utfordringer Hovedprioriteringer (fireårsperioden) Fosen Distriktsmedisinske Senter Tiltak / aktiviteter Utviklingstrekk og utfordringer Hovedprioriteringer (fireårsperioden) Investeringer

3 1. Innledning Handlingsplanen skal være et langsiktig, strategisk hjelpemiddel for å gjøre regionen i stand til å møte framtidas utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Den skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for en fireårsperiode innenfor en realistisk økonomisk ramme. Handlingsplanen med økonomiplanen skal vise hvordan Fosen Helse IKS sin visjon og mål skal konkretiseres, prioriteres og realiseres i planperioden. Den skal være et del av et helhetlig styringssystem med årshjulet som utgangspunkt for aktivitetene knyttet til planprosessen. Hovedinnsatsområdene i planen er utløst med bakgrunn i samfunnsutviklingen og nasjonale myndighetskrav og handlingsplaner. Utfordringene for Fosenkommunene er i all hovedsak likelydende med det som beskrives i nasjonale planer og rapporter. En viktig bærebjelke i den norske velferdsmodellen er å redusere sosiale helseforskjeller og sikre befolkningen lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i tråd med Kommunehelsetjenestelovens 1-1 og Sosialtjenestelovens 2-1. For å sikre at kommunene oppfyller sitt ansvar regulerer statlige myndigheter oppgavene gjennom blant annet lover og forskrifter, stortingsmeldinger, planer, veiledninger og forventningsbrev. Kommunene står i dag overfor store utfordringer, blant annet ved å innfri Omsorgsplan 2015, Strategi 2020 for helseforetakene og Samhandlingsreformen, med bl.a. endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Samhandlingsreformen har i tillegg utløst endringer i lovgivningen ved en helt ny Folkehelselov og ny Helse- og omsorgslov. I dette ligger endringer i kommunerollen som krever ny kunnskap og fagkompetanse. Fosenregionen skal sammen organisere oppgaveløsningen og tjenestetilbudene til befolkningen, i samarbeid med Fosen Helse IKS. Med bakgrunn i at det har skjedd og vil skje relativt store endringer innefor helse- og omsorgsfaglige området både nasjonalt og lokalt, har Fosenkommunene sett behov 3

4 for en felles forståelse av utfordringene og oppgaveløsningen nedfelt i en felles, strategisk Helse- og omsorgsplan/handlingsplan for regionen. Felles Helse- og omsorgsplan vil også være et virkemiddel som bidrar til at innbyggerne kan oppleve trygghet og forutsigbarhet i forhold til egne behov og forventninger til offentlige tjenestetilbud. Felles Helse- og omsorgsplan vil derfor være et bakgrunnsmateriale for denne planen. Samtidig har vi en pågående prosess i forhold til kommunereform, som har som mål å blant annet sikre evnen til å levere gode tjenester til innbyggerne. Den skal styrke demokratiet og gi større kommuner mer ansvar, dette vil og skal redusere behovet for interkommunale løsninger. De regionale prosessene opp mot reformen vil foregå i perioden , og det er ingen gitte svar på hvordan kommunekartet på Fosen vil bli i fremtiden. Beslutningsfasen i kommunene vil foregå høsten 2015 og våren 2016, så det er en kort prosess. Styrets medlemmer er opptatte av hvordan ny kommunestruktur vil påvirke Selskapet. Det er et ønske fra Styret om å bidra til at Fosen Helse IKS skal "overleve" de endringer som måtte komme. De uttrykker et fortsatt behov for de funksjoner som Selskaper i dag ivaretar, selv om det skulle bli større og mer robuste kommune(r). Styret må ha en bevisst holdning til temaet i den pågående debatten om kommunereformen, og vil at Selskapet skal inneha en aktiv rolle i prosessen i kommunene på Fosen. Det er også under utarbeidelse en felles Folkehelseplan. Da den ikke er ferdigstilt, vil den ikke omtales mer i dette dokumentet. Ved rullering av handlingsplanen vil det være naturlig å implementere den. 1.1 Handlingsplanprosessen Dette er en videreføring av Handlingsplan Det er samme tallmateriale som er lagt til grunn under "Utfordringer og hovedprioriteringer" Følgende framdriftsplan er lagt til grunn for behandlingen av budsjett og handlingsplan for : o Behandling i Styret, sak 14/14; Budsjett Fosen Helse IKS og Fosen DMS, vertskommunetjenester i regi av Ørland kommune o Endelig behandling og vedtak i Representantskapet 4

5 2. Organisasjon og visjon Fosen Helse IKS er regionens vedtatte utviklingsaktør/samarbeidsorganisasjon med fokus på utvikling samt å etablere varige, forpliktende og fleksible former for samarbeid innen helse og omsorgstjenester. Fosen Helse IKS har etablert en tett dialog og samarbeid med St. Olavs Hospital HF og Helse Midt-Norge RHF for å kunne utnytte ressurser og å koordinere tjenester til det beste for pasient og samfunn. Fosen Helse IKS skal levere både interkommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Fosen Helse IKS skal være et godt verktøy for eierkommune for iverksetting av strategiske tiltak innen helse og omsorgssektoren. Fosen Helse IKS ønsker å være aktiv og synlig innen forskning og utvikling og har etablert et tett samarbeid med anerkjente Norske forskningsmiljø. VISJON Fosen Helse IKS er en nasjonalt anerkjent helseaktør som bidrar til at Fosen er et godt sted å bo og leve PRINSIPPER FOR VIRKSOMHETEN Fosen Helse IKS tilbyr tjenester nærmest mulig brukeren for alle kommunene i regionen. Tjenestene gir bedre helse til en lavere kostnad og gir god opplevd kvalitet. Bidrar til at befolkningen på Fosen mestrer egen hverdag. 5

6 Vedtatt IKS for regionalt helsearbeid Fosen Helse IKS Representantskap Styre Administrasjon Folkehelse Fosen Fosen Helsekompetanse Fosen Distriktsmedisinske Senter Prosjekter.. Samfunnsmedisin Miljørettet helsevern Prosjekter: Diabetes Friskliv Fosen NettOpp Fosen Fagforum Spesialistpoliklinikk Avd. for obs. og etterbeh. / spes.rehab Fosen legevaktsenter Jordmortjenester beredskap og følgetj. Totalt antall årsverk Fosen DMS pr = 32,6 årsverk Antall personer: 50 Digitale Fosen Velferdsteknologi Kreftkoordinator Fosen Rask psykisk helsehjelp Praksiskonsulent i gynekologi Folkehelse: Diabetes og overvekt: - Felles konsultasjoner fastlege/spes. og pas - Diabetesspl. i poliklinikk Framtidige samarbeidsområder FOSEN DMS IKS 4 3. Utfordringer og hovedprioriteringer Gjennom de siste hundre år har vi opplevd en betydelig forbedring i helse og levealder i hele befolkningen. Utvikling av lover og regler, hygiene, kunnskapsutvikling og folkeopplysning har hatt stor betydning. Skritt for skritt har tiltak og reformer i mange samfunnssektorer bidratt til denne utviklingen. Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkningen. Men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse 6

7 samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling. Den positive utviklingen har vist at mange helseproblemer er løst. Nå må vi ruste oss for å møte nye utfordringer. Man står overfor en global trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til fysisk aktivitet. Økt levealder og flere eldre i befolkningen sammen med bedre behandling og livsstilsendringer, fører til at flere lever med kroniske lidelser. Medisinsk og teknologisk utvikling gir økende forventninger til de tjenestene som gis. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. Indikator Kommune Fylke NorgeEnhet Røyking, kvinner Prosent (a*) Overvekt inkl. fedme, menn prosent Psykiske sympt. Og lidelser, primærh.tj Per 1000 (a,k*) Psykiske lidelser, legemiddelbrukere Per 1000 (a,k*) Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten Per 1000 (a,k*) Kolesterolsenkende legemidler, brukere Per 1000 (a,k*) Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus Per 1000 (a,k*) KOLS og astma, legemiddelbrukere Per 1000 (a,k*) Type 2-diabetes, legemiddelbrukere Per 1000 (a,k*) Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten Per 1000 (a,k*) Kreft totalt, nye tilfeller Per (a,k*) Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller Per (a,k*) Lungekreft og KOLS, dødelighet Per (a,k*) Hoftebrudd, behandlet i sykehus 2,5 2,2 2,2 Per 1000 (a,k*) Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Per 1000 (a,k*) Vaksinasjonsdekning, MMR, 6-åringer prosent Utvikling av helse er nært knyttet til oppvekstvilkår og de forholdene vi lever under. Vi må ha en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Lykkes vi med å utvikle og skape et mer helsefremmende samfunn, vil vi samtidig skape et godt grunnlag for inkluderende arbeidsliv, kreativitet, innovasjon og god samfunnsbygging. 3.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for utviklingen i kommunene, og gir oss klare bilder på om utviklingen er positiv eller negativ. Befolkningsutviklingen består av tre komponenter; fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. 7

8 Fosenregionen har hatt nedgang i folketallet i perioden, men Fosen har hatt en moderat vekst de siste åra. Likevel ligger folketallet pr ,86 % under folketallsnivået i Folketallet i Fosenregionen har gått ned med 220 personer i perioden 2000 til Nedgangen i Osen og Roan har vært størst med til sammen 309 personer, men begge kommunene opplyser at nedgangen har vært mindre enn forventet. Også Åfjord har hatt en forholdsvis stor nedgang, men her virker det som antall innbyggere har stabilisert seg. Utviklinga i Bjugn har variert noe i perioden, men også her ser det ut som befolkningsutviklinga er stabilisert de siste åra og med en forholdsvis stor økning fra 2012 til Utviklinga på Ørland er spesiell, hvor det var vekst de første åra. Deretter falt folketallet, men de siste 4 åra har det vært en jevn stigning igjen. I 2013 nærmer man seg folketallet i 2004 hvor det var 5169 innbyggere på Ørland. I Rissa har befolkningsutviklinga sett under et fram til 2008 vist en fallende tendens. De siste 3 til 4 åra har antall innbyggere steget forholdsvis mye fra laveste nivå i 2007/2008 med 6366 innbygger til et folketall på 6652 pr I Leksvik har det i perioden sett under ett vært lite endring i folketallet. Samlet sett hadde Fosen fødselsunderskudd både i 2011 og 2012 med hhv -30 og Tall for innenlandsk flytting i 2012 viser at med unntak av Osen er det flere som flytter inn til kommunene enn ut. Isolert sett bidro netto flytting i 2012 til 104 flere innbygger på Fosen. Det er interessant å registrere at det er forholdsvis mange som flytter enten inn (1036 i 2011) eller ut (987 i 2011) av kommunene. Den innenlandske flyttingen (ca. 70 %) skjer i hovedsak til / fra kommuner i Midt-Norge. Tilflytting fra utlandet bidrar til økning av folketallet i alle kommunene. I 2011 var overskuddet fra utenlandsk innvandring på 92 personer. Økt rekruttering, kompetanse og bosetting er sentrale utfordringer for mange kommuner i Norge. Bjugn kommune og etter hvert også Åfjord har inngått avtale (i 2012) med aksjeselskapet Placement AS, som siden 2003 har jobba med 8

9 innflytterprosjekter i hele Norge på oppdrag fra kommuner, småsamfunn og regioner. Aktiviteten til Placement AS retter seg i hovedsak mot nederlendere, men også belgiere og tyskere. Antallet som er tilflytta Bjugn gjennom dette prosjektet er oppgitt til 27 personer. Antallet utenlandske innvandrere i regionen økte fra 701 i 2007 til 953 i Antallet innbefatter også personer som har inngått korttids arbeidskontrakter. Tabell nr. 1 folketallet på Fosen (folketallet pr i året) Endring Prosentvis endring Osen ,41 % Roan ,15 % Åfjord ,88 % Bjugn ,66 % Ørland ,34 % Rissa ,29 % Leksvik ,54 % Fosen ,86 % Kommunenes egne tall for befolkningsframskriving fram til 2023: Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Leksvik Fosen Folketall pr Forventa folketall pr Stabilisering / vekst 1) Stabilisering / vekst 1) ) I denne sammenhengen tolkes dette som samme folketall i 2023 som pr Antall eldre over 80 år - prognose 2030: Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Leksvik Fosen Folketall pr Andel over 80 år i 2012 Folketall i 2030 (prognose SSB) Andel over 80 år i 2030 (prognose SSB) ,62 7,39 7,03 5,51 4,55 5,88 5,75 6, ,00 10,60 8,30 8,20 6,70 7,00 9,20 8,71 Tabellen overfor viser prognose fra SSB for folketallutvikling fram mot 2030 og utviklingen av antall eldre over 80 år i samme periode. 9

10 3.2 Utdanning, kompetanse og rekruttering Totalt sett er utdanningsnivået til innbyggerne på Fosen forholdsvis likt i kommunene. I de fleste kommunene er det i 2011 ca % over landsgjennomsnittet (28,6 %) som kun har utdanning på grunnskolenivå. Tallet nærmer seg landsgjennomsnittet, men er ikke merkbart lavere i 2011 sammenligna med Utdanningsnivået i befolkningen Totalt prosent Osen Roan Åfjord Bjug n Ørlan d Rissa Leksvi k Fosen Hele landet Sør- Tr.lag Nord- Tr.lag Grunnskolenivå 41,7 41,7 36,7 37,1 32,5 32, ,8 28,6 26,5 29,8 Videregående skolenivå 43, , ,7 49,4 45,9 46,8 42,3 42,5 47,1 Universitets- og høgskolenivå kort 13,3 10,9 13,3 14, ,9 16,1 14,2 21,7 21,9 19,2 Universitets- og høgskolenivå lang 1,3 1,4 1,9 2,3 2,8 2,8 3 2,2 7,4 9,1 3,9 Andelen av befolkninga på Fosen som ikke har utdanning ut over videregående skolenivå ligger i % over landsgjennomsnittet (42,3 %). Heller ikke her har endringene fra 2007 til 2011 vært merkbart store. Andelen av befolkninga på Fosen som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå (kort), ligger i snitt ca. 5 6 % under landsgjennomsnittet. Unntatt er Roan og dels Osen som ligger 8 10 % under landsgjennomsnittet. Kommunene forklarer utdanningsnivået som blir beskrevet med at det «speiler» kompetansekravene i det lokale næringslivet. Bortsett fra offentlig virksomhet er det i dag få bedrifter som etterspør arbeidskraft i særlig grad ut over videregående skolenivå. Flere av kommunene peker på at det forholdsvis lave utdanningsnivået til innbyggerne er en utfordring i forhold til at man i regionen kan se for seg etablering av kompetansearbeidsplasser. Det er lite sannsynlig at noen utenfra vil etablere slike arbeidsplasser her når man samtidig vet at mesteparten av arbeidskrafta må importeres utenfra. Stillingsoversikt ): OSEN ROAN ÅFJORD BJUGN ØRLAND RISSA LEKSVIK FOSEN Merkantile medarb uten høgskoleutdanning 2) 4,50 7,50 19,30 13,00 15,90 21,00 8,10 89 Merkantile medarb med høgskoleutdanning 3,20 1,00 3,80 12,00 3,00 13,30 8,70 45 Administrative lederstillinger 4,50 4,00 8,00 15,00 7,00 10,10 7,20 56 Assistenter - pleie og omsorg 3) 3,60 4,20 3,90 8,00 13,60 34,40 14,70 82 Fagarbeider - helse, pleie, omsorg 4) 16,60 19,90 48,80 54,60 50,80 73,00 64,

11 Miljøterapeuter- omsorg 1,40 1,00 1,90 1,60 6 Vernepleiere 1,00 3,60 10,60 4,00 4,50 3,50 27 Ergoterapeut 0,50 2,90 1,00 1,30 1,70 7 Sykepleiere 4,60 3,80 24,20 20,90 26,00 29,30 14, Leger 0,40 1,50 1,40 4,50 4,10 1,00 13 Fagleder helse- og omsorg 0,50 7,00 5,80 7,50 21 Lederstillinger helse og omsorg 2,00 1,00 4,30 3,00 10,60 10,00 8,00 39 Sykepleiere med spesialutd (jordmor, helsesøster, 3,80 4,30 5,90 9,80 10,50 10,00 7,20 52 kreft mv) Barnevernspedagoger( Fosen Barnevernstjeneste) 17,40 17 Sosionomer 1,00 2,60 2,00 4,40 1,40 11 Fysioterapeuter 1,00 1,50 1,80 1,50 3,80 2,60 12 Kokker 2,30 3,60 3,00 1,20 2,00 3,50 16 Assistenter - barnehager 3,00 3,80 5,40 14,80 6,60 12,00 16,10 62 Fagarbeidere - barnehager 5,20 0,80 5,10 15,30 15,10 13,90 2,30 58 Førskolelærere 5,20 7,80 2,70 1,40 17 Lederstillinger - barnehager 4,00 3,70 6,50 16,40 22,00 20,40 10,80 84 Assistenter - grunnskole - oppvekst 4,00 1,70 6,60 5,70 7,40 11,40 5,10 42 Fagarbeidere - skole 1,70 3,90 5,70 5,70 9,40 6,90 3,10 36 Lærere - grunnskole 12,80 8,80 29,50 35,30 50,70 36,50 33, Lærere med spesialutdanning 5,00 8,20 22,60 24,60 18,20 46,80 28, Lederstillinger - grunnskole 3,00 2,80 8,00 9,10 8,70 10,50 3,00 45 Lærere - musikk og kulturskolen 0,20 0,60 4,50 10,70 7,50 4,30 0,80 29 Kulturmedarbeidere - inkl. lederstillinger 0,30 3,20 4,30 7,10 2,00 1,00 18 Renholdere 5) 5,50 3,70 8,70 13,30 17,00 17,10 11,40 77 Vedlikeh./drift bygg/anlegg - ansatte uten fagbrev 2,40 1,00 7,50 5,70 2,80 4,20 1,20 25 Vedlikeh. / drift av bygg og anlegg - fagarbeidere 0,40 2,00 2,60 5,30 1,80 6,00 6,90 25 Næringsutvikling inkl. lederstilling 3,80 Landbruk inkl. lederstillinger 2,00 4,00 3,00 9 Arbeidsledere 1,00 4,00 7,00 1,00 1,40 14 Ingeniører 2,00 1,60 4,90 5,00 6,80 6,60 2,40 29 Lederstillinger - teknisk 3,00 5,00 5,00 2,00 15 Lærlinger 1,00 2,40 4,40 2,50 3,70 6,70 5,20 26 Andre stillinger 6) 1,30 1,80 1,00 0,30 1,70 6 Tillitsvalgte 0,30 0,60 1,00 1,40 1,30 0,90 6 SUM årsverk 97,00 94,00 271,00 353,00 357,00 468,80 291, ) Oversikten innbefatter også bemanning i regionale samarbeidstiltak og kommunale foretak 2) Etter hvert stilles det krav til høgskoleutdanning i merkantile saksbehandlerstillinger 3) Går etter hvert over til helsefagarbeiderstillinger - innbefatter også assistenter på kjøkken 4) Omfatter også stillinger med hjelpepleierutdanning 5) Inkl. fagarbeidere innen renhold 6) Gjelder følgende: samfunnsplanlegger, arkitekt, prosjektstillinger Kommunenes antatte arbeidskraftbehov sett i et 10-årsperspektiv (Kilde: Fosen Lønn) OSEN ROAN ÅFJORD BJUGN ØRLAND RISSA LEKSVIK SUM FOSEN Merkantile st. uten høgsk.utd , ,5 5,5 2, Merkantile st. med høgsk.utd ,5 2,5 1 5,5 7 5,5 Administrative lederstillinger , , Assistenter - pleie og omsorg , ,5 1 2, ,5 5,5 5 8,5 Fagarbeider - helse, omsorg , , , ,5 6 10, ,5 40,5 55,5 Sykepleiere 1,5 3 1, ,5 2, ,5 7,5 Leger 2 1 0,5 2 0,5 1 Lederstillinger helse og omsorg , ,5 Sykepleiere med spesialutd , ,5 0,5 2,

12 Barnevernsped.( Fosen BVT) 1,5 0,5 1 1,5 0,5 1 Fysioterapeuter 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kokker Assistenter - barnehager 1,5 1, ,5 2 1,5 1, ,5 2, ,5 13 Fagarbeidere - barnehager 1 1, ,5 3,5 1 0,5 1 8 Lederstillinger - barnehager Assistenter - grunnskole , ,5 5 Lærere - grunnskole 0, , ,5 2,5 1, , ,5 6, Lærere med spesialutd , , Lederstillinger - grunnskole 0, ,5 2 1, ,5 2,5 7,5 Kulturmedarb. - inkl. ledere 0,5 3 1,5 1,5 0,5 1,5 2, ,5 2,5 Renholdere 2,5 0,5 1 1,5 1 1,5 2,5 2,5 0, , ,5 18,5 Drift av bygg og anlegg 0,5 1 1, ,5 1,5 0,5 3,5 3,5 4,5 Drift av bygg og anlegg - fagarbeidere 1, , ,5 3,5 3 Landbruk inkl. lederstillinger 1 1 1,5 1 1,5 2 1 Ingeniører ,5 3,5 2 2 Lederstillinger - teknisk ,5 8,5 14 5,5 9, Oversikten ovenfor viser at det i 10 års-perioden vil være en naturlig avgang i de kommunale organisasjonene som følge av oppnådd aldersgrense på til sammen 545 årsverk. Det gjøres oppmerksom på at mange av stillingene i kommunene er deltidsstillinger. I oversikten ovenfor har vi valgt å avrunde til nærmeste hele eller halve tall. Videre er det ikke tatt hensyn til at noen av stillingene har særaldersgrense, men forholdt oss til 67 år som pensjoneringsalder. AFP-ordningen er heller ikke tatt hensyn til. Andre offentlige stillinger i regionen, vil utenom forsvaret være ansatte i statlige og fylkeskommunale stillinger. Sistnevnte vil i hovedsak være undervisningsstillinger i de 4 videregående skolene i regionen. Det er beregnet at i 10-års-perioden vil det skje en naturlig utskifting i de 4 videregående skolene på ca. 70 årsverk. 4. Økonomiske forutsetninger Den økonomiske i selskapet vil ha sammenheng med den økonomiske situasjon i eierkommunene og hos eksterne samarbeidspartnere. Med innfasing av 12

13 samhandlingsreformen har det vært knyttet og vil fortsatt bli usikkerhet rundt ekstern finansiering på enkelte tilbud. Fosen Helse IKS har vært aktiv innen forskning og utvikling, som har resultert i prosjektbaserte tjenester. Det vil knyttes utfordringer til videreføring fra prosjekt til varig drift med en stram kommuneøkonomi som Fosen har. Ved å etablere interkommunale tiltak antas det at kostnadene vil være lavere enn om den enkelte kommune selv skal etablere tilsvarende tilbud, sett opp mot kompetanse og kvalitet. Med bakgrunn i utfordringsbildet på utdanning, kompetanse og rekruttering, ser vi at den enkelte Fosen kommune har utfordringer med å skaffe riktig og viktig kompetanse. For å sikre at alle innbyggere på Fosen har et kvalitativt godt tilbud, står kommunene bedre rustet gjennom interkommunalt samarbeid. Dette må tas med i betraktninger rundt at interkommunale samarbeidsløsninger medfører kostnader som kan virke uforholdsmessig høy for den enkelte kommune. Flere av tjenestene i Fosen DMS er døgnkontinuerlige tjenester, hvor kommunene sine innbyggere er sikret et stabilt tilbud. Den økonomiske gevinsten er avhengig av bruk. For mulighet til utvikling av tjenesteområdene vises det til oppsett for bruk av disposisjonsfond i økonomiperioden , side 26. Dette er en langsiktig plan med tiltak som er retningsgivende for hvilke fokusområder som man tror vil være mest aktuelle i perioden. 5. Fosen Helse IKS - administrasjonen I forbindelse med samhandlingsreformen og økende utadrettet virksomhet vil daglig ledelse få flere utviklings- og driftsoppgaver i tråd med selskapets rolle som regionens utviklingsaktør for reformen. For å fortsatt kunne være en region som sees på som modell for samhandlingsreformen, må Fosen Helse IKS kontinuerlig utvikles der helheten blir mer enn summen av de enkelte delene. Dette krever god strategisk planlegging i dialog mellom de enkelte eierkommuner, eksterne samarbeidspartnere og selskapets styre og ledelse. 13

14 Selskapet har etter etablering utviklet seg til å ha mange tiltak, både etablerte og prosjektbaserte som skal følges opp. Administrasjonen har lav bemanning sett ut fra aktivitet. 6. Folkehelse Fosen Folkehelse Fosen består av følgende tjenester: o Samfunnsmedisin o Miljørettet helsevern o Folkehelsekoordinator Det er stort fokus på forebyggende helsearbeid, og et tettere samarbeid om fysak mellom kommunene VISJON Folkehelse Fosen bidrar til en sunnere befolking på Fosen. PRINSIPPER FOR VIRKSOMHETEN Folkehelse Fosen er en kunnskapsbasert pådriver og støttespiller for kommunene på Fosen. Er regionens viktigste virkemiddel som alternativ til sykehusinnleggelser. Er premissleverandør i kommunale planprosesser. Alle kommunene har nå en fysak koordinator og folkehelsekoordinatorer. Folkehelseenheten har hatt stor fokus på å tilby kompetanseheving til ansatte i eierkommunene 6.1 Tiltak / aktiviteter Tiltak igangsatt i 2013 Bra mat kurs - 3 kurs gjennomført Fiskesprell - kurs for familier 14

15 Tiltak igangsatt i 2011 Diabetes Fosen o Opplæring av hjemmesykeplein o Opplæring gjennom Helsekompetanse.no o Samarbeid med diabetessykepleier på St. Olavs Hospital HF Tiltak igangsatt i 2013 Frafall i idretten. Samarbeid med St. Olavs Hospital HF, barneforskning, næringshagen og idretten 6.2 Utviklingstrekk og utfordringer Dårlig helse rammer sosialt ulikt. Selv om alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er det fremdeles sosiale forskjeller i helse. Levealderen har økt mest i grupper med lang utdanning og høy inntekt. Det er hjerte og karsykdommene som skaper de største sosiale forskjellene i for tidlig død. Utviklingen viser at sykdomsbyrden i befolkningen i større grad preges av sykdommer som vi lever med enn sykdommer vi dør av. Økende overvekt og fedme kan få avgjørende betydning for folkehelsen framover. Sykdom kan i økende grad knyttes til usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. I tillegg til nye livsstilssykdommer, skaper spredning av smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens fortsatt utfordringer. 15

16 God helse innebærer å ha overskudd til å mestre hverdagens krav. Overskudd gir oss frihet til å velge. Hver enkelt har et betydelig ansvar for egen helse, men forutsetningene begrenses av samfunnsskapte forskjeller i ressurser og overskudd. Forhold i samfunnet påvirker de valg vi tar, og vi må være bevisst muligheten for å legge til rette for sunne valg. Samfunnet har ansvar for å legge til rette for livsutfoldelse og skape muligheter. Det skal legges til rette for at enkeltmennesket kan utnytte egne ressurser og får muligheter til frie valg. Formålet med folkehelsearbeid er ikke å begrense handlefrihet, men å skape muligheter. Ett av målene i samhandlingsreformen er å bidra til at vi fremmer helse og forebygger bedre, at vi tar ansvar tidlig. Kommunene har gjennom den nye folkehelseloven fått et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og folkehelsearbeidet på tvers av sektorer. Kommunene skal ha oversikt over utfordringer og muligheter, og velge mål og tiltak for å fremme befolkningens helse. Dette gir mulighet for en folkehelsesatsing der alle sektorer er med. Dette krever god ledelse, politisk engasjement, forankrede planer og gjennomføringskraft. 6.3 Hovedprioriteringer (fireårsperioden) Hovedprioriteringene skal være i samsvar med de nasjonale føringene og ut fra det som sees på å være de største utfordringene i regionen. 16

17 Fokuset skal være på forebyggende tiltak. Det skal jobbes med å få til et enda tettere samarbeid med oppvekstsektoren og plan og drift i kommunene. Fosen Helse IKS har ttt et bevisst valg med hensyn til prioriteringer. Satsing på forebygging og tidlig innsats mot barn og unge har i planperioden øverste prioritet. En vil sørge for å følge utviklingstrekkene i styringsdata i nært samarbeid med eierkommunene. Fosen Helse IKS vil på vegne av sine eierkommuner være nær dialog med spesialisthelsetjenesten for å initiere tiltak der dette viser seg nødvendig for å utvikle sammenhengende tjenesteforløp. Det ble gjennomført en prosessdag den 13. mai 2013, med deltagelse fra alle eierkommuner. Både politisk og administrativ/faglig ledelse var invitert. Prosessveileder ble innhentet fra NTNU, Samfunnsforskning. Målet med prosessdagen var økt for ankring, eierskap og klargjøring av mål - veien videre. Konklusjonen var entydig i at Fosen skal ha folkehelse som et viktig satsningsområde, både i regi av Folkehelse Fosen og den enkelte kommune. Planlagte aktiviteter Periode Videreutv av Rask Psykisk Helsehjelp - Aktivitetstilbud til pasienter med psykiske lidelser Mestringskurs til kreftpasienter og evt andre målgrupper Kostholdsendring til definerte grupper (2 kommunesamarbeid) 2 grupper/år Diabetespasienten - egenmestring Fisk i Fosen Fiskesprell og nye tiltak for barnehagebarn og deres foreldre. 17

18 Sushikurs for ungdom Overvekt for barn og unge Fosen Helsekompetanse Fosen Helsekompetanse skal tilrettelegge for helserelatert kompetanseheving på Fosen. Det skal være en ressurs for kommunene i sitt arbeid med å etablere tilstrekkelig og riktig kompetanse innenfor både folkehelse og innenfor tradisjonelle helsetjenester Kompetanseportalen skal være en arena for kompetanse og erfaringsutveksling kommunene i mellom 7.1 Tiltak / aktiviteter Tiltak igangsatt Kurs hvor deltakelse ikke registreres o Tannhelse - elæringsprogram utviklet lokalt o Pasient- og brukerrettighetsloven- utviklet av Helsedir. o Lær videokonferanse - utviklet av NST og lokale aktører Tiltak igangsatt Kurs som krever innlogging og passaord o Aldring på nett- 5 mnd.kursprogram o Legemiddelhåndtering o Diabeteslæring på nett Tiltak igangsatt Fagnett - "Fagutvikling sykepleie Fosen" 18

19 7.2 Utviklingstrekk og utfordringer Ut fra de utviklingstrekk som er skissert under hovedutfordringene, ser vi at det vil bli knapphet på ressurser og kompetanse i helse- og omsorgssektoren på Fosen både på kort og lang sikt. Det er bekymringer knyttet til allerede lavt utdanningsnivå. I forbindelse med samhandlingsreformen er det foretatt en dreining hvor spesialisthelsetjenesten forventer å kunne føre oppgaver over til kommunal helse- og omsorgstjeneste. For å kunne ivareta behovet for kompetanse, vil det være nødvendig å tenke innovativt it.å kunne skaffe den. Behovet for høyne kompetanse inne forskning ser en nødvendigheten av. Ved å satse på et samarbeid med utdanningsinstitusjonene om etablering av f.eks mastergrad- eller Post.dok stillinger i kommunal sektor. Selskapet må prioritere å sette økonomiske midler til gjennomføring av dette i handlingsplanen. Gjennom Fosen Helsekompetanse finnes det muligheter for teknologiske løsninger som kan brukes for å sikre dette. Velferdsteknologi vil i tillegg være et verktøy som sektoren må teste ut og implementere i større grad enn hva som er gjort generelt på Fosen. Bjugn og Åfjord kommuner er nasjonale piloter innenfor velferdsteknologi og i samarbeid med kompetanseenheten vil erfaringer fra piloten kunne overføres til de andre Fosen kommunene. Med større oppgavebyrde, da spesielt med tanke på etablering av øyeblikkelig hjelps tilbud i kommunene, trengs det høyere kompetanse og spisskompetanse enn det vi på Fosen har i dag. Erfaringer i Fosen DMS viser at det er mulig å bygge opp en slik kompetanse lokalt ved å etablere avdeling for øyeblikkelig hjelp, etterbehandling og spesialistrehabilitering. Erfaring viser at det er viktig med god samhandling/samarbeid med spesialisthelsetjenesten både for å kunne tilegne seg spisskompetanse derfra, men også å bidra med kompetanseoverføring fra de kommunale tjenestene til sykehusene i vårt opptaksområde. Dette bidrar til å skape gode pasientforløp til det beste for pasientene. 19

20 7.3 Hovedprioriteringer (fireårsperioden) Planlagte aktiviteter Periode Utarbeide felles strategisk kompetanseplan og kompetansekartlegging Nettbaserte kurs o Aldring på nett o Legemiddelhåndtering o "Trygge hender" (VK-streaming) o Sykepleiedokumentasjon o Opplæring og sertifisering i bruk av medisinsk teknisk utstyr Fagnett - knyttet til aktivitet hvor det er hensiktsmessig å opprette fagnett og videreutvikling av eksisterende Streaming av undervisning