RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2017 RISØR UNGDOMSSKOLE. Foreløpig versjon 1.1. Vi skal vokse. - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2017 RISØR UNGDOMSSKOLE Foreløpig versjon 1.1 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

2 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 2 1) HOVEDMÅL, SATSINGSOMRÅDER OG DELMÅL ) RISØR KOMMUNES VERDIER TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE ) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING ANSVARSOMRÅDE ORGANISERING ) ENHETENS ARBEID MED TILTAK I SATSINGSOMRÅDE KUNNSKAP SATSINGSOMRÅDE REGIONAL UTVIKLING SATSINGSOMRÅDE ATTRAKTIVITET: VI SKAL VÆRE EN KOMMUNE DER FLERE FLYTTER INN ENN UT ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING FOLKEHELSE OG LEVEKÅR KLIMA OG MILJØ ) ENHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET ) TJENESTEPRODUKSJON ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Enhetsleders kommentar Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Vurdering av avviksrapportering siste år Tiltak for å redusere avvik ) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Satse på ledere Utvikle en lærende organisasjon Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Likestillingstiltak SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune Eksternt med andre kommuner eller nettverk Samarbeid med frivillig sektor MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Siste medarbeiderundersøkelser Enhetsleders kommentar Tiltak som følge av siste undersøkelse INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Vurdering av avviksrapportering Tiltak for å redusere avvik Forebygge og håndtere uønskede hendelser ) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER ) SAMLET VURDERING AV ENHETENS UTFORDRINGER... 21

3 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 3 1) Hovedmål, satsingsområder og delmål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

4 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE Verdidokumentet gjennomgås årlig i medarbeidersamtalene. I tillegg er verdiene nedfelt i kjørereglene for teama og plangruppa.

5 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Ungdomsskolen har ansvar for å gi grunnskoleelever opplæring etter opplæringslova med gjeldende forskrifter og etter kommunale planer. Enheten har også ansvar for refusjon for grunnskoleelever fra Risør som får opplæring i ordinær grunnskole eller spesialskolen i andre kommuner. 3.2 ORGANISERING Skoleåret er det 217 elever registret 01.10, men tallet blir Disse er organisert i 3 klasser pr trinn med fra 20 til 29 elever pr klasse. Til sammen har skolen 31,19 årsverk (pr oktober 2016) Kommunalsjef barnehage, skole, voksenopplæring Enhet for barnehage Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Hope oppvekstsen ter Risør barneskole Søndeled skole Risør ungdomsskole Voksenopplæring

6 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 6 4) Enhetens arbeid med tiltak i SATSINGSOMRÅDE KUNNSKAP Tiltak Ansv Status juni 2016 Forventet igangsetting og Mål 2017 ( ) Kompetanseheving i skolen (T) RÅD/ GS Kompetansehevingstilbud gjennom KFK for å tilfredstille Kunnskapsdep krav til lærere i grunnskolen. Kommunens andel må dekkes gjennom friske midler. Noe ulike kostnader for ulike fag Realfagssatsing Høgskolen i Sør øst Norge i samarbeid med udir Igangsatt og forventet ferdig i 2026 (Min 6 stk pr år). Mål: styrket kompetanse til alle lærere gjennom bruk av KFK. I løpet av en 10- årsperiode skal alle som underviser i gs. ha godkjent kompetanse Rådmannens vurdering 2017 Det har vært flere enn 6 de siste årene, og det etterstrebes å bruke midlene til kompetanseheving av flest mulig Heve realfags kompetansen i personalet. Øke mestringsgleden i faget. Heve resultatene i NP fra lavere til høyere nivå I D Språkløyper, leseog skriveopplæring (T) - nytt GS Få nytt fokus på lese- og skriveopplæringen, som en nødvendighet for å kunne levere bedre skoleresultater. Leveres av Lesesenteret, UiS (Universitetet i Stavanger) Hope og Søndeled forventet i gang h 2016, Risør bs. i Mål: Få økt kompetanse på lesing og skriving hos elevene Gode erfaringer med tidligere leseprosjekt. Nødvendig med forsterket fokus på tiltak for å øke lese- og skriveferdigheter Videreføring av LP arbeidet ved alle skolene (T) - nytt GS Barneskolene er ferdig med treårig implementeringsperiode for LP arbeid. For videreføring i ordinær drift trengs midler til kompetanseheving og inspirasjon. Fortsette med LP arbeid for å styrke skolenes læringsmiljø både sosialt og pedagogisk Tidlig innsats. Implementering/holdningsendring i hele personalgruppa tar mer tid enn forventet. Viktig å videreføre fokus, opplæring av nye gruppeledere og bruk av LP-modellen til forbedringsarbeidet. Må tas innenfor skolenes egne rammer Kompetanseheving i skolen (T) Skolen har laget egen oversikt over kompetansen for pedagogene. Denne oversikten er styrende for hvilke videreutdanning lærere blir oppfordret til å søke seg til. Målet er at alle som underviser i skriftlig fag skal ha 60 studiepoeng (stp) i faget, og helst 30 stp i muntlige fag. Ungdomsskolen ønsker ha en til to pedagoger i videreutdanning årlig.

7 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side Realfagssatsing Ungdomsskolen deltar sammen med barneskolene og barnehagene i den statlige satsinga på realfag. Satsingen startet høsten 2016 og går ut Ungdomsskolen samarbeider i nettverk med Abel skole og VIRK Språkløyper, lese- og skriveopplæring (T) nytt Ungdomsskolen har ikke eget tiltak innenfor lese- og skriveløyper for elevene, men det skal vurderes om dette er aktuelt også for oss Videreføring av LP arbeidet ved alle skolene (T) nytt Ungdomsskolen gjennomførte opplæring og implementering av LP-modellen i perioden , men forlengelse til Vi har ikke hatt faste LP-grupper de siste åra, men vi velger å følge opp LP-satsinga høsten 2017 slik at hele grunnskolen bruker modellen. 4.2 SATSINGSOMRÅDE REGIONAL UTVIKLING Ikke ansvar for egne tiltak i Handlingsprogrammet, men enheten vil bidra innenfor satsingsområde gjennom realfagsatsinga der vi samarbeider med Abel skole. 4.3 SATSINGSOMRÅDE ATTRAKTIVITET: VI SKAL VÆRE EN KOMMUNE DER FLERE FLYTTER INN ENN UT Ikke ansvar for egne tiltak i Handlingsprogrammet. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Ikke ansvar for egne tiltak i Handlingsprogrammet, men enheten vil bidra innenfor satsingsområde gjennom internt utviklingsarbeid. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Ungdomsskolen har samarbeid med Friluftsrådet Sør om en fagdag på 9.trinn. Skolen arrangerer felles aktivitetsdag på våren, baksetballturnering og skoleball i desember og felles barmarkstur i september. I tillegg kommer kompetansemål i kroppsøving og valgfagene fysisk aktivitet og helse og natur, miljø og friluftsliv. Programmet Fri og UEs økonomi og karrierevalg dekker kompetansemål innenfor levekår Mat og måltider i skolen Da skolen gjennomførte matprosjektet høsten 2015, var en del av vurderinga i etterkant de nye nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen, se og slik skolekantina vår fungerer til vanlig. Skolen dekker punkta i retningslinjene slik skolekantina er organisert i dag FRI Risør ungdomsskole er med i programmet skoleprogrammet FRI som gjelder røyking og snusbruk. FRI utvikler elevenes kompetanse til å vurdere handlingsalternativ i situasjoner de opplever press. De lærer seg også å se konsekvenser av sine handlinger. Fokus i 2017 alle klassene fortsetter å delta i programmet.

8 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side Dubestemmer Dette er et forebyggende program om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Målet er å lære elever om fornuftig bruk av sosiale medier og fremme handteringskompetanse hos elevene. Programmet gjennomgås i hver 8.klasse på høsten, og følges opp jevnlig ved å bruke oppgavene på dubestemmer.no Programmet sees i sammenheng med Kjærlighet og grenser steg 9 og skolens ikt-plan. 4.6 KLIMA OG MILJØ Skolen skal gjennomføre kildesortering i elevkantina og på skolekjøkkenet. I tillegg har elevene faste rutiner for rydding ute i skolegården. Dette følges også opp gjennom kompetansemåla i faga Miljøfyrtårnsertifiserte bygg Det er foreløpig ingen miljøfyrtårnsertifiserte bygg i Risør kommune og tidsrammene er forskjøvet. Arbeidet skjer etter en prioritert liste. Mål for perioden Administrasjonsbygg 1*) 1*) 1*) Skoler 3**) 3**) 3**) Kilde: Risør kommune. *) Kommunehuset **) Risør barneskole, Hope oppvekstsenter, Søndeled skole og Trollstua barnehage

9 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 9 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Legges inn etter at budsjettet er endelig behandlet i desember.

10 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 10 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Ungdomsskolen har inneværende skoleår 222 elever organisert i tre klasser pr trinn. Klassestørrelsen varierer fra 20 til 29 elever. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Indikator og nøkkeltall Risør kommune Aust-Agder fylke Nasjonalt Læringskultur 3,6 3,6 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,1 3,2 Faglig utfordring 4,3 4,2 4,2 Felles regler 3,7 3,8 3,9 Trivsel 4,1 4,1 4,2 Mestring 3,9 3,8 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 3,8 3,8 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 4,0 Motivasjon 3,3 3,4 3,5 Vurdering for læring 3,0 3,1 3,3 Støtte hjemmefra 3,7 3,8 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,2 Risør kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Alle eierformer, , Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Risør kommune Aust-Agder fylke Nasjonalt Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 4,4 5,5 4,2 Risør kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Alle eierformer, , Trinn 10, Begge kjønn Enhetsleders kommentar Læringsmiljø Ungdomsskolen arbeider systematisk med å sikre et best mulig skolemiljø for alle elevene. I forhold til oppsatte mål for 2016viser undersøkelsen at elevene ligger på nivå med fylket, og noe under landssnittet, men de oppgir høyere skår på faglig mestring enn fylket og landet. Når det gjelder mobbing, ligger resultatet på landssnittet, men det er litt flere elever, prosentvis, som oppgir å være mobbet 2-3 ganger i måneden enn

11 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 11 landssnittet. Tallet ligger på nivå med det skolen er kjent med. Skolen fortsetter arbeidet med å redusere mobbing blant elevene ved at elevene skal være godt kjent med hvordan mobbing blir handtert og at sakene handteres uten ugrunna opphold trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring - (1,5 /1,4) - - 1,4 (1,5 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,4 (4,1 / 4,1) 1,3 (1,4 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,1 (4,1 / 4,1) 1,6 (1,5 / 1,4) 3,5 (3,7 / 3,8) 4,3 (4,0 / 4,1) 1,1 (1,3 / 1,3) 4,1 (3,9 / 3,9) 4,3 (4,1 / 4,1) 1,2 (1,3 / 1,2) 4,1 (3,9 / 4,0) 4,4 (4,1 / 4,2) Kilde: Skoleporten ( Tallene i parentes er Aust-Agder / landet. Skala 1-5, hvor høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt. I elevundersøkelsen 2013 ( ) var det andre spørsmål i underkategoriene og nye områder som er tatt med. Dette må en være oppmerksom på når en ser på hele elevundersøkelsen og ved sammenligning med resultater for tidligere år. Mål for perioden trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,5 3,6 4,3 1,4 3,7 4,3 1,3 3,8 4,4 1,3 3,8 4,4 1,2 4,0 4, Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Områder der våre elever skårer lavere blir fokusert gjennom skoleåret. Resultatene i elevundersøkelsen sees over tid, og resultatet gjennomgås på teamet, i klassene og i de halvårlige klassemøtene. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Grunnskolepoeng Mål for perioden Grunnskolepoeng 38,9 39,3 39,8 Resultatet i perioden 2013 til 2015 viser jevn framgang. Resultatet for 2016 viser en tilbakegang i forhold til fylket og landet, og slike lokale variasjoner vil forekomme * Risør 38,8 39,2 40,4 38,1 Aust-Agder 39,4 39,8 40,6 40,6 Nasjonalt 40,1 40,4 40,8 41,2 Kilde: Skala fra 10,0 til 60,0 der høyest er best. * Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år

12 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 12 Eksamensresultat 2016 Eksamensfag Risør Aust-Agder Landet Engelsk skriftlig eksamen 3,1 3,3 3,6 Matematikk skriftlig eksamen 3,4 3,3 3,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 2,9 3,4 3,5 Norsk sidemål skriftlig eksamen 2,4 3,1 3,2 Norsk muntlig eksamen 4,4 4,5 4,4 Matematikk muntlig eksamen 3,9 4,2 4,1 Naturfag muntlig eksamen 4,0 4,0 4,2 Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) muntlig eksamen 4,1 4,2 4,4 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,2 4,3 4,4 Nasjonale prøver Det er bare prøvene i engelsk og regning på 5.og 8.trinn som måler utvikling over tid. Tabellene under gjennomsnittsmåling for prøvene i engelsk lesing og i regning på 8.trinn i 2015 og Analyseverktøyet for nasjonale prøver gjør det mulig å bruke resultatet aktivt i klassene for videre oppfølging og arbeid.

13 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 13 Tabeller hentet fra PAS elektroniske prøver Antall elever (8. og 10. trinn) som deltar i UEs programmer Skolen fortsetter arbeidet med de faste samarbeidsprogramma med Ungt Entreprenørskap også kommende skoleår. Tabellen under viser oversikten hvilke program skolen deltar i og hvor mange elever. Antall elever Ungdomsskole 90 Gründercamp Økonomi og karrierevalg Elevbedrift Kilde: Ungt Entreprenørskap og Risør ungdomsskole. Elevbedrifter ved Risør us. i valgfaget Prod. av varer og tjenester Spesialundervisning i grunnskolen Andelen elever med spesialundervisning viste en nedgang fram til 2014, men i 2015 øker andelen igjen. Økningen for ungdomstrinnet har økt og ligger i skoleåret på samme nivå som i Utviklingen er dermed ikke i tråd med målsetningene, å øke på trinn og redusere på trinn. I 2017 vil ungdomsskolen arbeider videre med å gi et godt tilbud til elever som trenger spesialundervisning.

14 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 14 Andel elever med spesialundervisning fordelt på klassetrinn Status Gjennomsn. Risør (AA/ landet u/oslo) 8,9 (9,9/7,8) 10,6 (10,2/8,2) 10,2 (10,8/8,6) 8,5 (10,5/8,6 ) 7,9 (9,0/8,4) 7,8 (8,9/8,1) 8,9 (9,2/7,9) trinn 6,1 7,1 6,3 4,9 6,2 7,1 7, trinn 10,2 10,5 10,5 7,8 8,9 8,5 11, trinn 10,9 14,1 13,3 12,9 9,0 8,1 9,1 Kilde: KOSTRA tabell Andel elever med spesialundervisning Mål for perioden Gjennomsnitt i Risør trinn Øke Øke Øke Øke Øke trinn Holde stabil Holde stabil Holde stabil Holde stabil Holde stabil trinn Redusere Redusere Redusere Redusere Redusere Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen Risør kommune har de tre siste årene hatt lavest andel elever med spesialundervisning i grunnskolen sammenlignet med de andre kommunene i samarbeidet (Vegårshei og Tvedestrand), andre kommuner i KOSTRA gruppe 11, fylket og landet uten Oslo.

15 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 15 Kilde: KOSTRA Tabell: 09397: D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen fordelt på de ulike klassetrinnene Kilde: KOSTRA Tabell: 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 2015Andel timer med spesialundervisning i grunnskolen Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt. Kilde: SSB Tabell: 04897: D. Grunnskoleopplæring - nøkkeltall (K) UngData Kommunen gjennomførte UngData-undersøkelsen første gang høsten 2013 og andre gang våren 2016 på alle trinn på ungdomsskolen og første trinn på Risør videregående skole.

16 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 16 Resultatene fra 2016 viser at elevene oppgir å være mer aktive i idrett, andelen med erfaring med rus og hasj har gått fra å være noe under til noe over landssnitt, og det er noe lavere svarprosent på angst og enkeltindikatorer i samleindikatoren depressivt stemningsleie. Resultatene fra UngData-undersøkelsen våren 2016 bekrefter behovet for å gi særlig oppmerksomhet til psykisk helse blant ungdom, i Risør, i Agder og landet for øvrig. Andelen ungdom som har skadet seg selv (ungdomsskolen: 26 % i Risør/22,5 % i Agder/21,5 % i landet) og andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv (ungdomsskolen: 9 % i Risør/7,5 % i Agder/7,2 % i landet) er bekymringsfullt. På disse spørsmålene i undersøkelsen på ungdomsskolen er det over dobbelt så mange jenter som gutter som svarer ja. Blant elever på videregående skole 1.klasse ligger andelen noe høyere i landet enn i Agder, men også her er det over dobbelt så mange jenter som svarer ja på om de noen gang har skadet seg selv/forsøkt å ta sitt eget liv, og enda større overrepresentasjon av jenter blant de som har gjort det i løpet av de siste 12 månedene. (Kilde: sammenstilling av resultat tilsendt fra KoRus Sør )Temaet knyttet til selvskading/selvmord er tema på Ungdatakonferansen i november Kommuneoverlegen og ungdomskontakt samarbeider med folkehelsekoordinator i Tvedestrand kommune, og har opprettet kontakt med kompetansesentrene ABUP, RVTS og KoRus Sør, med utgangspunkt i UngData-resultatene. Vi er forsiktige med å trekke sluttsatser før grundigere analyse av dataene foreligger. I 2017 vil ungdomsskolen fortsette det systematiske arbeidet med gripe fatt i informasjon som kommer opp gjennom elevsamtaler, foreldrekonferanser om elever som trenger hjel. Skolehelstjenesten, med helsesøster starter også opp med Psykisk førstehjelp, et undervisningsopplegg som gjennomgås i alle klassene. 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak Vurdering av avviksrapportering siste år Er det de mest relevante fokusområdene som ligger inne i avviksskjema i QM+? Rapporteres viktige avvik? Følges de opp på hensiktsmessig måte? Kjellerne følges opp

17 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 17 Hva må virksomheten jobbe med i kommende år for at QM+ skal fungere som kvalitetsstyringssystem? Gjennomføre vernerunde følge opp vernerunde i etterkant Tiltak for å redusere avvik Gjennomføre tiltak som bedrer inneklimaet. Opprettholde rutiner for å melde avvik.

18 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 18 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Satse på ledere Ungdomsskolen satser på lederutvikling i samarbeid med kommunen og statlige satsinger. Skolen har deltatt i første pulje i Ungdomstrinn i utvikling der lærerne arbeider sammen for å forbedre fagplaner og undervisningsmåter. Dette arbeidet fortsetter også i Utvikle en lærende organisasjon Ungdomsskolen legger til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organiseringsformer innenfor de rammene vi har. Vi satser på kompetanseutvikling og kunnskapsspredning først og fremst gjennom det daglig arbeidet der målet er å lære av og utvikle en bedre skole for elevene, men også med å legge til rette for videreutdanning. I 2017 vil det også legges til rette for kortere faglig oppdatering, jf resultatet fra medarbeiderundersøkelsen Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Skolen deltar ikke i faste nettverksorganisasjoner Likestillingstiltak Følges opp etter kompetansemål LK06 og lokale målsettinger. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune BTI-modellen, tverrfaglig innsats overfor barn, unge og familier Arbeidet med å få på plass en fungerende struktur for systematisk tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier vil fortsette i I 2017 vil hovedaktivitetene være å utarbeide handlingsveiledere og implementere modellen i tjenesteområdene. Det utarbeides en grunnleggende 3-dagers kompetansepakke for alle som jobber med barn og unge til gjennomføring i løpet av høsten 2017, samt utvikle en e-læringspakke med samme innhold og til samme målgruppe. Samarbeid Sør vil også tilby kurs innenfor spesifikke områder hvor det avdekkes behov for kompetanseheving i nevnte kartlegging. Ungdomsskolen skal delta i arbeidet med handlingsveiledere og i kompetansehevingen høsten Eksternt med andre kommuner eller nettverk Skoleleder deltar i fast nettverk for skoleledere på de omliggende ungdomsskolene. I tillegg deltar skolen i realfagsnettverk med Abel skole og samarbeidsmøter med videregående skole i Risør og Tvedestrand Samarbeid med frivillig sektor Skolen søker samarbeid etter behov.

19 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Siste medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen 10-FAKTOR ble gjennomført i uke FAKTOR er bedre egnet enn tidligere undersøkelser til å fange opp medarbeidernes oppfatning om hva som skal til for at den enkelte skal kunne gjøre en god jobb og til å synliggjøre områder det er mulig å påvirke. Svarprosenten i enheten var 88 % Enhetsleders kommentar Det var særlig positive resultat innenfor faktorene 1:oppgavemotivasjon, 8: fleksibilitetsvilje og 10: nytteorientert motivasjon. Det vil jobbes videre med utfordringer knyttet til faktor 7, relevant kompetanseutvikling som sees i sammenheng med faktor 5, mestringsorientert ledelse Tiltak som følge av medarbeiderundersøkelsen 2016 Det vil på ulike nivåer i kommunen legges til rette for felles refleksjon over resultater, utviklingsområder og hvordan vi sammen kan bidra til å nå mål og gjennomføre tiltak det blir enighet om. Internt i enheten planlegges følgende tiltak: Gjennomgang i plangruppe og på medarbeidersamtalene Sjekke behov for kompetanseheving Bruke fellestid til kompetanseheving på etterspurte, avgrensa områder. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet Vurdering av avviksrapportering Rapporteringen fungerer og bruken øker. I 2016 gjennomførte skolen vernerunden i QM+ som gav nyttig læring Tiltak for å redusere avvik I 2017 vil arbeidet med å lukke avvika fra vernerunden ang inneklima og fuktighet i kjellere ha fokus.

20 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side Forebygge og håndtere uønskede hendelser I 2017 vil ungdomsskolen holde fokus på god kvalitet i alle ledd innen læringsmiljø og arbeidsmiljø.

21 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 21 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ramme Forslag til budsjett er levert innenfor ramma. Hva betyr dette for drift 2017: Elevtallet for skoleåret og blir i hovedsak likt. Skolen har pt 3 klasser pr årstrinn, og tallet varierer fra 21 elever til 28 elever pr klasse. Lønnsutgiftene er videreført som i inneværende skoleår med bakgrunn i utbetaling pr september 2016 og videreført med utgangspunkt i antall årsverk september 16. Behov for nyrekruttering: o Skolen trenger ny sosiallærer neste år. Sosiallærer pt har 60 % stilling, men den må lyses ut som full stilling, og dette er ikke tatt høyde for i budsjettet. Kompetanse for kvalitet: En lærer fullfører 60 stp i matematikk våren 17. Det er budsjettert for at en lærer begynner videreutdanning i matematikk, alternativt naturfag. Skolen har behov for lærere med 60 stp i matematikk, noe som også blir vektlagt ved nyrekruttering Driftsbudsjettet er videreført fra Vi har omfordelt midler mellom fritt skolemateriell og lærebøker da vi må bytte læreverk i norsk høsten : Budsjett kantina er videreført med samme beløp som : Budsjett elever i andre kommuner er videreført med samme beløp som 2016 Hva som ikke er dekket: Ungdomsskolen har hatt en rask økning i elever som trenger særskilt norskopplæring. Timer til særskilt norskundervisning på er pt uten dekning i forslag til budsjett.

22 Virksomhetsplan - Risør ungdomsskole 2017 side 22 9) Samlet vurdering av enhetens utfordringer Det arbeides systematisk med kvalitet og kvalitetsforbedring innenfor de planlagte områdene. Dette arbeidet krever både internt samarbeid og faglig støtte utenfra. Ungdomsskolen har et godt kvalifisert personale som viser både evne og vilje til å utvikle skolen og gi undervisning som skal gi elevene best mulig resultat. Utfordringen framover ligger i å opprettholde skoleutvikling som en kontinuerlig prosess både i form av tid og ressurser. Nye prosjekter som ønskes inn i skolen fra skoleeier som på forhand ikke er drøftet med skolen eller etterspurt av skolen, er utfordrende. I tillegg er det viktig for skolens utvikling å ha riktig kompetanse for å løse oppgavene som skal løses.