DETALJREGULERING AV STORHAUGEN.

Transkript

1 Trondheim, KT/1428 DETALJREGULERING AV STORHAUGEN. PLANBESKRIVELSE, INNSENDING FOR 2. GANGS BEHANDLING Bakgrunn Komplett planforslag ble innsendt av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Vikantoppen AS Hensikten med planen er å regulere til boligbygging med tilhørende infrastruktur. Det anlegges ny atkomstveg til området innunder/ øst for Storhaugen fra Vikanveien via Vikaholmveien. Det er lagt vekt på strukturell tilpasning til landskapet slik at flest mulig får gode utsiktsforhold. Det er ikke sammenfallende retning for sol og utsikt, slik at ettermiddagssola vil være på inngangsside. Området skal ha god utnyttelse. Det er planlagt med mulighet for bebyggelse i tre etasjer over parkeringssokkel innen delfelt B1. Tidligere vedtak i saken Det ble holdt oppstartsmøte med Hitra kommune Igangsettingstillatelse ble gitt Komplett planforslag ble innsendt Kunngjøring og varsling om igangsatt regulering Det ble kunngjort igangsetting i avisa Hitra-Frøya og med brev til naboer og berørte parter Samråd ble holdt Risiko- og sårbarhetsanalyse Tema som ble diskutert med Hitra kommune på oppstartsmøte var utredning av trafikksituasjonen for området ved full utbygging samt påvirkning av landskap. Det skal beskrives konsekvenser av utbyggingen opp mot områdets status som LNF. Andre tema som kom fram i ROS-analysen var at det er høy aktsomhet for radon i store deler av Fillan sentrum. Avvik fra overordnet plan I Kommuneplan Hitra vedtatt er formålet LNF. Planen vil også omregulere en del av Vikan boligfelt (Rb_30, vedtatt ) for å sikre atkomst. Formål her er bolig og friluftsformål.

2 Side 2 av 15 Det foreligger avvik fra overordnet plan. Dette er tatt opp i oppstartsmøte, og det er avklart at det ikke settes krav til planprogram. Planbeskrivelsen skal ha spesiell fokus på utredning av ny trafikksituasjon ved full utbygging samt påvirkning av landskap. Dette fordi utbyggingen vil bli synlig ved atkomst fra sjø og også delvis fra sentrum. Det forventes også en utvidet beskrivelse hvor det redegjøres for konsekvenser av utbyggingen opp mot områdets status som LNF. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Planområdet ligger rett sørøst for Fillan sentrum, tilhørende Fillan sentrum. Planområdet er på 25,6 daa og avgrenses av eiendomsgrenser. Mot nord og delvis øst ligger Vikanveien med tilliggende eneboliger, mot sør ligger Øvre Oldervikvei med tilliggende eneboliger, mot vest skjermer Storhaugen for sentrumsbebyggelsen. Arealet er ikke bebygd, og består av bergknauser med og uten lyng, litt myr, spredt vegetasjon med kratt og småtrær. Det planlegges en utbygging på minimum 50 boenheter fordelt på to delområder. Til sammen reguleres 10,4 daa til bolig i planen. Dette gir en minimums utnytting på 1,9 boliger pr daa for planen som helhet og 4,8 boliger pr daa regulert boligareal. Laveste gulv på grunn legges på ca kote 31, så det er ikke fare for havstigning. Grunnforhold Det er ikke rasfare i området da det er fjell/ berg opp i dagen. Det er ikke kjent at det er forurensning i grunnen da området ikke har vært bebygd tidligere. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området, og det er fra Fylkeskommunens side vurdert å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Det er ingen bekker gjennom planområdet. Det er utarbeidet revidert VA-plan etter offentlig ettersyn som skal vedlegges planen. Området har ikke landbruksverdi. Naturverdier Området ligger flott til med sol og utsikt. Det er ikke opparbeidet. Hitra kommune har ikke registreringer på sårbar natur/ spesielle arter eller annet. Det er heller ikke registrert slikt i Miljødirektoratets naturbase. Området ligger utenfor 100- metersbeltet fra sjø. Rekreasjonsverdi Området er svært sentrumsnært, og har rekreasjonsverdi i kraft av det. I Miljødirektoratets naturbase er Storhaugen registrert som kartlagte friluftslivområder. Det er også regulert til LNF i overordnet plan. Eksisterende stier ser ut til å gå på toppen av Storhaugen som utsiktspunkt.

3 Side 3 av 15 Stedets karakter Planområdet har en flott beliggenhet med gode solforhold og sjøutsikt. Området er svært sentrumsnært, men visuelt skjermet av Storhaugen slik at det fremstår som skjermet og rolig. Tomta er kupert med Storhaugen i vest og har et flatere og lavere parti i øst. Utsikt mot sjø er hovedsakelig mot øst, slik at utsikt og sol ikke er sammenfallende. Omkringliggende bebyggelse er frittliggende eneboliger. Trafikkforhold Det må etableres ny atkomstvei inn til området fra Vikanveien. Vikanveien er smal fra krysset mot Vikaholmveien, og både kryss og vegbredde må utbedres for å kunne ta trafikk fra ytterligere minimum 50 boliger. Vikanveien må oppgraderes slik at den fyller kravet til atkomstvei. Dette betyr radius 9,0 m i kryss og min. 4,0 m asfaltert bredde og 0,5 m grusskulder. Vianova har laget en trafikkanalyse for Fillan sentrum datert Trafikkanalysen viser at god trafikkavvikling er mulig i området, selv med full utbygging som valgte parameter. Det vil bli nødvendig med noen omreguleringer av trafikken i sentrumsområdet, samt oppgraderinger av utforming av kryss og avkjørsler. Det anbefales at det reguleres til enveiskjøring fra Sentrumsgata frem til krysset mellom Skolegata og Vikaholmveien. I tillegg er det foreslått to nye gangfelt og opprydding i parkeringssituasjonen. Annen infrastruktur Det utarbeides revidert VA-plan for området som skal ivareta innspill fra Hitra kommune. Revidert VA-plan skal vedlegges planforslag. Strøm tilkobles eksisterende trafo nedenfor Mediahuset. Annen risiko og sårbarhet: Utbyggingen vil ha stor påvirkning på landskap. Det er gjort flere tiltak for tilpasning etter offentlig ettersyn. All bebyggelse innen delfelt B2 er redusert til to etasjer med krav til skrå takflater for tilpasning til omkringliggende bebyggelse. Formålsgrense mot nord for B1 er trukket ca 17 m sørover slik at leilighetsbyggene skal ligge innunder Storhaugen. Areal til interne veger er redusert ved at avkjørsel er lagt sammenfallende med innkjøring til garasjeanlegg. Parkeringsløsning er bearbeidet slik at den blir mer diskret. Gevinsten er en sentrumsnær utbygging med relativt stort volum og høy tetthet. Storhaugen beholdes regulert til friluftsformål. I planen utgjør friluftsformål 10,14 daa. Radon: Store deler av Fillan sentrum i tillegg til Fjellværøya og Frøya ligger nå avmerket på miljostatus.no med høy aktsomhet for radon. Det er vanskelig å si hva dette innebærer uten konkrete tall. TEK 10 setter uansett krav til Radonsperre og brønn i alle nybygg, og sammen med krav til luftskifte ved balansert ventilasjon må man anta at det ikke er noe

4 Side 4 av 15 problem i praksis for nybygg. Dette er uansett forhold som gjelder Fillan som sted, og ikke Storhaugen spesielt. Samråds- og medvirkningsprosess Naboer og berørte parter er varslet i forbindelse med kunngjøring av oppstart. Samrådsmøte ble avholdt Innkomne innspill etter kunngjøring av oppstart: 1. Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Det går fram av oversendelsen at Storhaugen skal bevares som felles friområde. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Det minnes om at prinsippene om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. 1. Et areal på 10,14 daa på Storhaugen reguleres til friluftsformål i planen, og det sikres offentlig tilgang til området. Det er krav til tilgjengelighet til nærlekeplass og til bebyggelsen iht. TEK. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommuneplanens arealdel viser området som LNF, og planforslaget vil med det være i strid med overordnet plan. Det minnes om at det skal avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig areal for lekeområder for barn og unge, og at tilretteleggingen tas inn i rekkefølgebestemmelsene. Det minnes også om at barn og unge sikres trygg ferdsel inn mot Fillan sentrum. Fylkesmannen er opptatt av effektiv arealbruk for å redusere presset mot omkringliggende landbruks- og naturområder i et langsiktig perspektiv. Fylkesmannen forutsetter at området avsatt til LNF i kommunedelplan for Fillan avsettes til dette i videre planarbeid. Det må innarbeides minimumskrav til utnyttelsen i reguleringsbestemmelsene. Terrenget er kupert slik at det kan bli store inngrep som kan bli synlige i landskapet. Fylkesmannen anbefaler at mest mulig av eksisterende vegetasjon bevares og at det tas inn i bestemmelser i planen. Det forutsettes at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS-analysen skal legges ved saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Det må avklares behov for videre tiltak/ utredninger av om det er folkehelsemessige ulemper som støy, forurenset grunn, trafikksikkerhet og elektromagnetiske felt. Det er viktig med god tilgang til friområder/

5 Side 5 av 15 rekreasjonsmuligheter og at utbyggingen ikke i vesentlig grad reduserer tilgangen fra eksisterende bebyggelse. Planforslaget er i strid med overordnet plan. Det ble avklart med Hitra kommune i oppstartsmøte at dette ikke utløser krav til planprogram. Det er i planen knyttet rekkefølgekrav til opparbeidelse av nærlekeplass for mindre barn på 250 m2. I tillegg er Storhaugen med 10,14 daa / ca 39% av planen avsatt til friluftsområde. Ny atkomstvei inn til området planlegges med regulert bredde 5,0 m, 4,0 m asfaltert dekke og 0,5 m skulder på hver side. Det planlegges ikke fortau på ny atkomstveg iht Håndbok 017 og utarbeidet trafikksikkerhetsanalyse. Breddeutvidelsen et fortau innebærer vil føre til langt større terrenginngrep med fylling/ skjæring. Det planlegges utbedring av veistandard slik at krav til atkomstvei oppfylles fram til kryss til Vikaholmveien. Det skal opparbeides fortau langs Vikanveien fra Vikaholmveien og fram til nytt kryss med ny atkomstveg. Med minimum 50 nye boliger på Storhaugen vil det medføre en ÅDT på ca på atkomstvei. Trafikkanalysen fra Vianova peker på muligheten for omlegging av kjøremønster i sentrum til enveiskjøring, og viser også hvor gangfelt bør beholdes og hvor det bør oppmerkes. I overordnet plan er hele planområdet vist som LNF. Dette vil ikke bli videreført. Det er satt krav til en minimumsutnyttelse på 50 boenheter i planen. Dette muliggjør en variert utbygging over tid med mulighet for leilighetsbygg og rekkehus. Det stilles ikke krav til bevaring av eksisterende vegetasjon i utbyggingsområdene. Eksisterende vegetasjon er spredt og det er mye fjell i dagen. Det blir inngrep både for etablering av veg og bebyggelse. Det er imidlertid gjort flere tiltak i planen for tilpasning til landskap. Bebyggelse i tre etasjer over parkeringssokkel legges inn mot Storhaugen. All bebyggelse innen delområde B2 skal ha to etasjer og krav til skrå takflater for tilpasning i skala til omkringliggende boligbebyggelse. Dette gir også variasjon i planen og bedre utsikt for bakenforliggende bebyggelse. Mot sørøst sikres terrengrygg mot inngrep av bygegrense. Det er utarbeidet ROS-analyse til planen. 3. Fra Jorun Pedersen på vegne av Øvre Vikan veilag: Naboer ønsker mer informasjon om hva som skal skje i dette området. -Hva menes med friområde? -Hvor tenkes det lagt infrastruktur, vei, vann, strøm og kloakk? Det påpekes at veien (Vikanveien) er privat, og opprusting av denne er påkostet av de enkelte husstander. Skal veien benyttes til ny utbygging må denne opprustes, den er i dag for smal til to biler. Opprusting må kostes og driftes av utbygger

6 Side 6 av 15 -Finnes det alternativt veivalg grunnet støy til beboerne som blir berørt? Hvilke hustyper skal bygges og hvor? Veilaget/ naboer er ikke imot evt. utbygging men ønsker mer informasjon. Dette også med tanke på at flere hadde problemer med å få godkjent bygging i forbindelse med høyde og annet. Flere måtte skyte seg ned i landskapet for å få godkjent bygging grunnet at det skulle ligge fint i terrenget. -Storhaugen reguleres til friluftsområde. Det vil ikke bli inngrep innen regulert område på 10,1 daa. -Det er utarbeidet VA-plan. Ledninger legges i nye veitraseer. Vikanveien skal opprustes slik at den tilfredsstiller krav til atkomstvei med fortau fra kryss med ny atkomstvei og fram til Vikaholmveien. Dette kostes av utbygger. - Så langt vi kan se finnes det ikke alternative veivalg. Dette skyldes landskap, stigningsforhold og eiendomsstruktur. -Det skal i utgangspunktet bygges leilighetsbygg eller rekkehus. Hittil har markedet vært slik på Fillan at leilighetsbygg er mest sannsynlig. Ny bebyggelse er tilpasset eksisterende ved at bygg inn mot Storhaugen tillates i tre etasjer, mens bebyggelse ute på platået mot eksisterende bebyggelse tillates kun i to etasjer med skråtak. Dette for å ende opp i en skala som tilsvarer omkringliggende boliger. Mot sørøst er bebyggelsen trukket inn på platå for å unngå inngrep på terrengrygg. 4. Fra Jorun Pedersen. Pedersen ønsker mulighet til å kjøpe mer tomt til sin eiendom, og ønsker pris på dette. Hun opplyser også at hun har en kollektorslange liggende i myra, både oppover og nedover veien i myra. Pedersen stiller seg undrende til at det bygges høyere opp da de ikke fikk flytte huset høyere pga at det ble for ruvende i terrenget. Det ønskes mer informasjon om hva som skjer. Forhold rundt kollektorslange må avklares og ivaretas før byggesak. 5. Fra Arne Selmer, eier av gnr/bnr 92/13. Selmer reagerer sterkt på planer om utbygging av Storhaugen. Selmer har nylig kjøpt eiendommen, og har betalt for at det er skjermet på baksiden. Det er ønskelig å stoppe utbygging som har innsyn til huset. Saken vil bli forfulgt videre. Eiendomsgrenser sikrer at det ikke er mulig å bygge tett bak eiendommen 92/13. Eiendommen vil likevel ikke oppleves som skjermet på samme måte som før.

7 Side 7 av 15 Innkomne innspill etter utlegging til offentlig ettersyn: 1. Øvre Vikan veilag Øvre Vikan veilag stiller seg kritisk til at det søkes om en såpass stor bygningsmasse med tanke på økningen i trafikkbildet det vil medføre for Vikanveien. Veilaget foreslår å ta inn atkomstveien til Storhaugen fra sørsiden slik at trafikken til og fra ikke ledes gjennom sentrum. Dersom Storhaugen får atkomst via Vikanveien stilles det følgende krav: -Veien fra krysset til Vikaholmveien og opp til feltet må ha to kjørefelt og utrustes med gangvei utenom det for å opprettholde trafikksikkerheten. -Støyskjerming må monteres -Nytt dekke på Vikaholmveien og opp til Storhaugen bekostes av utbygger. Dette gjelder også videre vedlikehold av veien i ettertid. Veilaget mener at illustrasjoner tilhørende reguleringsplanen er for diffuse til at det er mulig å forholde seg til det. Det burde vært henvist til maksimalt antall i stedet for minimum. Det burde vært regulert til eneboliger. Eiendomsforhold bl. a gjør at det ikke er aktuelt å ta atkomst til planområdet fra sør. Etter offentlig ettersyn er bygningsmassen i planen redusert. All bebyggelse innen B2 skal være i to etasjer med saltak eller pulttak. Dette er en størrelse og typologi som er tilpasset eksisterende bebyggelse i området. Inn mot Storhaugen tillates leilighetsbygg i tre etasjer i tillegg til parkering i sokkel. Bygging i tre etasjer her bidrar til å opprettholde tettheten i området. Det er ikke mulig eller ønskelig å bygge bare eneboliger innen planområdet. Det settes krav til tetthet fra fylkeskommune og fylkesmann i tillegg til at sentrumsnære områder uansett bør utnyttes godt slik at flere kan gå eller sykle mellom daglige gjøremål i sentrum. Vikanveien skal breddeutvides til 5,0 m fra krysset mot Vikaholmvegen og forbi kryss med ny avkjøring til Storhaugen. Det skal etableres fortau langs samme strekning. I tillegg settes det krav til fartshumper i bestemmelsene. Støyskjerming har ikke vært vurdert som aktuelt ut fra antall nye boliger. Planen kan ikke ta stilling til videre vedlikehold av Vikanveien. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Boligformål er i strid med overordnet plan. Merknader fra tidligere i planprosessen er godt ivaretatt. Det er positivt at det i et sentrumsnært boligområde legges opp til høy utnytting av arealene. Fylkesmannen påpeker at det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan.

8 Side 8 av 15 Fylkesmannen anbefaler at byggeområdet B1 tas ut av planen og at området bevares som friområde. Hvis B1 beholdes bør det vurderes å senke høyden på bygningen med en etasje for å ivareta det åpne landskapet og høydedragets funksjon som utkikkspunkt. Foreslått område for parkering tar mye areal i planen og kunne vært benyttet til felles uteoppholdsareal. Parkeringskjeller bør vurderes. En felles parkeringskjeller vil redusere behovet for interne veier, og bedre trafikksikkerheten i området. Det er viktig at tiltak for å unngå vannskader ved store nedbørsmengder innarbeides i planen. Det sentrumsnære rekreasjonsområdet Storhaugen reduseres. Dette er uheldig for barn og unge. Trafikk og trafikksikkerhet fremstår godt utredet. Det minnes om at tilgjengelighet for utrykningskjøretøy bør avklares ved brannvesenet. Fylkesmannen fremmer følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Området B1 bør tas ut av planen. Dersom B1 beholdes bør byggehøyden reduseres med en etasje. 2. Det bør tas inn bestemmelser som sikrer felles parkeringskjeller for bebyggelse innen planområdet. Det er avklart med Hitra kommune at det kan være motstrid med overordnet plan. Dette skal kompenseres med bl.a. flere illustrasjoner som viser bebyggelsens forhold til omgivelser. I forhold til overvannshåndtering utarbeides det revidert VA-plan som følger planen. Innspill fra Hitra kommune skal ivaretas i VA-plan. Friområdet på Storhaugen reduseres i forhold til i dag. Det sikres offentlig tilgang, og selve Storhaugen reguleres til friluftsformål på 10,1 daa i planen. Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy avklares med brannvesenet via Hitra kommune. Planen sikrer vendehammer for lastebil både i kryss mellom ny atkomstveg og avkjørsel og i enden av avkjørsel. Fylkesmannens faglige råd: 1. Området B1 er ikke tatt ut av planen. Området er trukket tilbake ca 17,0 m fra nord. Bebyggelsen innen B1 er beholdt i tre etasjer over parkering i sokkel. Vi mener bebyggelsen ligger godt inn mot Storhaugen slik illustrasjonene viser. Inntil 18 boenheter her bidrar til å nå målet om god tetthet i planen. Parkering i sokkel reduserer omfang av bakkeparkering. All bebyggelse innen delfelt B2 er redusert til to etasjer med krav til skrå takflater. Dette for bedre tilpasning til terreng og omgivelser med frittliggende eneboliger. 2. Det er ikke tatt inn bestemmelser som sikrer felles parkeringskjeller. Vi mener likevel at intensjonene i rådet er tatt til følge. All beboerparkering innen B1 legges i sokkel og reduserer med dette parkering på bakkeplan. Hus 3 på illustrasjonsplanen løser parkering

9 Side 9 av 15 inn mot terreng i tilknytning til bolig. Dette fører til at resterende beboerparkering kan løses på ett plan innen areal regulert til felles parkering. Parkeringen er redusert, legger seg bedre i terrenget og er mindre dominerende. Vegareal er redusert ved at avkjøring f_ak samlokaliseres med atkomst til felles parkering. Dette gir roligere og bedre uteoppholdsareal for boliger mot øst. (Illustrasjonsplanens hus 4-6). Løsningen kan gi fine utearealer med ettermiddags- og kveldssol. Felles lekeareal får en tryggere og bedre situasjon. Gangsti regulert til grønnstruktur sikrer snarveg gjennom området. 3. Jorun Pedersen Pedersen påpeker at eksisterende hus måtte skytes ned i terrenget slik at de ikke skulle ruve. Pedersen mener bebyggelsen i framlagte tegninger ikke er tilpasset landskapet. Område B1 bør tas ut grunnet landskapets betydning og hekkeplass for måker. Det stilles spørsmål til om veg blir veldig synlig eller om den blir sprengt mye ned. Det ønskes bedre informasjon om dette. Det må inn fartshumper for å sikre redusert fart. Tidligere innspill angående å kjøpe til tomteareal og kollektorslange er ikke besvart. Det ønskes en nærmere dialog. Det ønskes et informasjonsmøte for alle i Vikan. Bebyggelsen er bearbeidet i etterkant av merknadsbehandling. All bebyggelse innen B2 er redusert til to etasjer. For tilpasning til omgivelser er det satt krav til saltak eller pulttak. Område B1 er ikke tatt ut av planen da vi mener området her tåler en høyere bebyggelse og bidrar til å gi området en god utnyttelse. Det skal etableres fartshumper på ny atkomstvei til Storhaugen og på Vikanveien på hver side av ny avkjøring til Storhaugen. Veien vil få skjæring inn mot Storhaugen. Mot nabo i øst vil den ligge omtrent på terreng. Planen tar ikke stilling til tilkjøp av tomteareal eller kollektorslange. Dette må løses direkte mot tiltakshaver ved privatrettslige avtaler. 4. Arne Selmer og May Britt Sollie Selmer og Sollie er skuffet over at Storhaugen omreguleres fra friluftsområde. Det er høy tetthet av hekkende sjøfugler i området som kommer til å bli fortrengt. Dette er ikke utredet i planforslaget. Kommunen har et ansvar for å ivareta en truet sjøfuglbestand. En utredning som kartlegger plante- dyre- og fuglelivet ønskes. Det ønskes en fullstendig redegjørelse av saksgangen fra oppstart. Vi er gjennom arealplanlegger i kommunen forepeilet bebyggelse i to etasjer.

10 Side 10 av 15 Det ønskes en illustrasjon av solforhold også etter kl om kvelden. Hvorfor ikke vurdere å utvide Fillan i stedet for å bygge massivt på ett sted? Fillan har mange potensielle områder som ikke rammer etablerte boligfelt. Vi har investert mye i eneboligen med tilhørende tomt som taper sin verdi pga bygging av to store boligkompleks tett inntil tomtegrensen. Vi mister mulighet til skjermet uteplass i tillegg til at det blir innsyn, noe som går utover trivsel. Den overdrevne utbyggingen på Storhaugen ønskes stoppet. Det foreslås å trekke bygningene mer tilbake og å flytte parkeringen foran bygningene med en skjermvegg mot etablert bebyggelse. I tillegg ønskes veirett fra ny bebyggelse til tomt bak huset der det er mulig å bygge en mer skjermet bolig. Det ønskes at kommunen møter for en grundig gjennomgang av plassering, størrelser og utseende på hus. Hitra kommune har ikke registreringer på sårbar natur/ spesielle arter eller annet. Det er heller ikke registrert slikt i Miljødirektoratets naturbase. Området ligger utenfor 100- metersbeltet fra sjø. Grunnlaget er sjekket ut i arbeid med reguleringsplanen. Prosess: -Det ble holdt oppstartsmøte med Hitra kommune Igangsettingstillatelse ble gitt Det ble kunngjort igangsetting i avisa Hitra-Frøya og med brev til naboer og berørte parter Samråd med offentlige myndigheter ble holdt Komplett planforslag ble innsendt Bebyggelsen er bearbeidet i etterkant av merknadsbehandling. All bebyggelse innen B2 er nå redusert til to etasjer. For tilpasning til omgivelser er det satt krav til saltak eller pulttak. Det er utarbeidet og vedlagt ekstra solstudier som viser solforhold kl juni. Det er også vedlagt solstudier for eksisterende situasjon kl og Juni. Det er gode grunner til fortetting av eksisterende tettsteder før man begynner å bygge enda mer spredt. Flere kan gå og sykle til skole, arbeid og aktiviteter i sentrum. Transportbehovet reduseres. Dersom et sentrumsnært område først skal bebygges er det krav til en utbygging med høy tetthet og god utnytting. Det er arbeidet med å legge parkeringen minst mulig synlig internt på området. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å flytte denne ut foran boligene eller etablere skjerm mot eksisterende bebyggelse. Veirett til ny tomt er ikke tatt inn i planen.

11 Side 11 av Brynjar Hassel Hassel mener det bør anlegges fortau på den del av Vikanveien som blir berørt av utbyggingen på Storhaugen. Han stiller også krav om at det anlegges fartsdumper på den berørte delen av Vikanveien. Dette er i særdeleshet viktig på langstrekkes på oversiden av de to firemannsboligene. Det er etter utlegging til offentlig ettersyn regulert inn fortau langs Vikanveien forbi kryss til ny atkomstvei Storhaugen. Det er i tillegg satt i bestemmelser at det skal etableres fartshumper på Vikanveien på hver side av kryss med ny atkomstvei og på nedre del ny atkomstvei. 6. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen er positiv til fortetting i Fillan sentrum. Det settes ingen vilkår for egengodkjenning, men Hitra kommune bør vurdere om flere av de foreslåtte tiltakene i trafikkanalysen skal følges opp med rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen. Etter utlegging til offentlig ettersyn er det regulert inn fortau langs Vikanveien forbi kryss til Storhaugen. I tillegg er det satt krav i bestemmelser om at det skal etableres fartshumper. 7. Hitra kommune Drift og Eiendom RO6. Drikkevann: Pr. i dag tas det i perioder ut maksimal råvannsmengde i forhold til konsesjon. Det ønskes at kapasitetsvurderinger blir med i vurderingen av fremtidige utbygginger i forsyningsområdet. Videre må kapasiteten på ledningsnettet i forsyningsområdet vurderes. En nettanalyse for forsyningsområdet må foretas med tanke på kapasitet, branvann mv. Avløp: Før nye tilkoblinger skjer må man få på plass en oversikt over eksisterende antall påkoblinger og ut fra dette vurdere om man må utvide rensekapasiteten før nye tilkoplinger skjer. Overvann: Overvannsdisponeringen i området bør ses i sammenheng med hvordan nedstrøms forholdene er dimensjonert og løst for å ta imot disse vannmengdene. Vi mener totalvurderingen av drikkevann, avløp og overvannshåndteringen bør vurderes samlet før nye større utbygginger foretas i Fillan tettsted. Merknader skal ivaretas i revidert VA-plan

12 Side 12 av 15 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planområdet er på 25,6 daa. Av dette utgjør: Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse 10,4 daa ( ca 40,6%) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur veg 1,67 daa ( ca 8,9 %) Annen veggrunn/ tekniske anlegg 0,99 daa ( ca 3,9%) Fortau 0,27 daa (ca 1,1%) Parkering 1,38 daa ( ca 5,4 %) Grønnstruktur 0,09 daa ( ca 0,4%) Landbruks- natur og friluftsområder friluftsformål 10,1 daa (ca 39,6 %) En minimums utbygging på 50 boenheter vil gi en utnyttelse på ca 1,9 boenheter / daa for planen samlet. For areal regulert til bolig vil det gi en utnyttelse på ca 4,8 boenheter/ daa. Bebyggelsens plassering og utforming: Det er i bestemmelsene satt maksimale gesimshøyder. Ved skrå tak kan møne maksimalt være 2,0 m høyere enn angitt gesimshøyde. Det har vært arbeidet med mulighetsstudier med mange ulike bebyggelsesmønstre. Valgt struktur følger terreng på en enkel og robust måte, og prinsippet kan beholdes med ulike leilighetsstørrelser eller rekkehus. Illustrasjonsplanen er prinsipiell og gjenspeiler ikke konkrete prosjekt. Den er derfor ikke juridisk bindende. Felles parkering med mulighet for garasjer/ carporter er lagt sentralt i området med kortest mulig avstand til boligene. Bebyggelse innen delområde B1 skal løse beboerparkering i sokkel. Bebyggelse tilsvarende illustrasjonsplanens bygg 3 skal løse parkering med carporter/ garasjer ved bolig. Sentralt parkeringsanlegg skjermes fra sjøen med fremre boligrekke, illustrasjonsplanens bygg 4-6. Bebyggelsen innen B1 tillates i tre etasjer over parkering i sokkel inn mot Storhaugen, mens bebyggelsen innen B2 skal være i to etasjer med krav til skrå takflater. Sol og utsikt er ikke sammenfallende og utsikt har vært styrende faktor. Ettermiddagssol kommer på inngangsside, så her må det etterstrebes å få til uteplasser. Det vil være vanskeligst for boliger innen delfelt B1, men disse har umiddelbar nærhet til friluftsområdet på Storhaugen. Påvirkning på landskap: En utbygging av planen vil påvirke landskapet i stor grad. Utbyggingen fører til terrenginngrep i tillegg til at utbyggingen i seg selv vil endre opplevelsen av landskapet. Byggene vil bli svært synlige fra sjøen, men vil ligge skjermet til fra sentrum. Byggene vil ligge omkranset av eneboliger, slik at de vil bli en del av et allerede bebygd område. Bebyggelsens tilpasning til landskap og omkringliggende bebyggelse er hjemlet juridisk i bestemmelser. Dette omhandler at den tyngste bebyggelsen ligger innunder Storhaugen og

13 Side 13 av 15 er skjermet av denne, bevaring av terrengrygg mot sørøst, bebyggelse i to etasjer med skråtak mot eksisterende bebyggelse og skjerming av felles parkering. Dette er dokumentert med flere snitt og perspektiver fra 3D-modell. I kommunal planstrategi for Hitra kommune står det at Hitra har befolkningsvekst på grunn av arbeidsinnvandring. For å styrke og opprettholde flyttestrømmen er det viktig å ha et godt fungerende bo- og arbeidstilbud. Det er viktig å ha god tilgang på ledige boligtomter og tilgang på leiligheter. Fylkesmannen påpeker i sin tilbakemelding at Hitra har press på sentrumsområdet, og at det derfor er viktig med høy arealutnyttelse i disse områdene av hensyn til strandsonen og naturmiljø. Fillan er kommunesenteret på Hitra og det er viktig å konsentrere utbyggingen i utbyggingsområdene. Utbyggingens påvirkning av landskap må vurderes i forhold til gevinsten med en svært sentrumsnær utbygging med mange enheter og høy tetthet. I tillegg kan det være på tide at sentrum synliggjøres sterkere fra sjøsiden. Det bør være positivt. Fillan ligger ett steinkast fra sjøen, men har ikke en tydelig henvendelse den retningen. Utbyggingen ligger ikke i 100-m beltet og kommer ikke i konflikt med strandsone. Påvirkning på eksisterende bebyggelse: Ny atkomstvei fører til terrenginngrep i Storhaugen med skjæring, men legger seg godt i terrenget i forhold til nærmeste nabo, gnr/bnr 92/26. Byggegrense mot denne eiendommen er for B02 satt til 8,0 m fra eiendomsgrense for å unngå at det bygges for tett innpå. For bebyggelsen innen B2 tillates bebyggelse i bare to etasjer for tilpasning til naboer. Solstudier viser at planlagt bebyggelse i noen grad vil kaste skygge på ettermiddagen på vestsiden av eiendommen 92/27. Terrenget vest for boligen er bratt, og solstudier er derfor supplert med dokumentasjon av eksisterende forhold for å vise at også eksisterende terreng skaper skygge. Trafikk: Det er planlagt ny atkomstvei fra Vikanveien med regulert bredde 5,0 m inkludert skulder. Det er forutsatt fartgrense 30 km/t i boligområde. Maks stigning er satt til 9,0 %. Det er ikke planlagt fortau langs ny atkomstvei siden det med den økte veibredden det medfører ville medført langt større terrenginngrep i Storhaugen. Med minimum 50 boliger og 3,5 bilturer/døgn/ bolig får vi en ÅDT på ca 175 på ny atkomstvei. Forbindelsen til Vikaholmveien skal rustes opp til samme standard som ny atkomstveg, både kryss og veibredde. Her er det også regulert inn fortau, samt at det i bestemmelser er satt krav om fartshumper på hver side av kryss til ny atkomstveg. Felles avkjørsel inne på området betjener under 50 boenheter og er regulert med bredde 4,5 m inkludert skulder. Minste horisontalkurveradius er her satt til 15,0 m slik at vi får byggbare areal på begge sider av vegen. Avkjørsel er samlokalisert med innkjøring til felles parkering slik at man unngår unødvendig vegareal. I praksis vil avkjøringen bli en del av flate mellom garasjeanlegg.

14 Side 14 av 15 Vendehammer for lastebil skal ivaretas i kryss mellom f_kv2 og f_ak, og i enden av f_ak. Med dette skal krav til utrykningskjøretøy være ivaretatt. Dette må bekreftes av Hitra kommune. Trafikkanalyse for Fillan viser at god trafikkavvikling er mulig i området, selv med full utbygging som valgte parameter. Det vil bli nødvendig med noen omreguleringer av trafikken i sentrumsområdet, samt oppgraderinger av utforming av kryss og avkjørsler. Det er anbefalt oppmerket to nye gangfelt i sentrum, og også en opprydding i parkeringssituasjonen. Parkering: Det er i planforslaget lagt opp til en minimums parkeringsdekning på 1,3 parkeringsplasser pr. boenhet. All beboerparkering innen B1 skal løses med parkering i sokkel. For boliger innen B2 med atkomst fra f_kv2 skal beboerparkering løses i tilknytning til bolig. Resterende beboerparkering skal dekkes innen felles parkeringsanlegg sentralt i planen. Gjesteparkering løses som bakkeparkering på prosjektnivå. Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur: Det etableres ny vannledning i ny atkomstvei som påkobles eksisterende vannledning i Vikanveien. Avløpsvann og overvann ledes i selvfalledninger som påkobles eksisterende ledninger i Vikanveien. Det utarbeides revidert VA-plan etter utlegging til offentlig ettersyn skal skal ivareta merknader fra Hitra kommune. Slokkevann/ brannvann: Det skal etableres tre nye vannkummer hvor en av disse har brannvannsuttak. Gjennomføring Det er satt rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av uteoppholdsareal og nærlekeplass og til støv og støy i anleggsperioden i tillegg til opprusting av eksisterende atkomst.

15 Side 15 av 15 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Landskapet vil i stor grad bli påvirket av utbyggingen. Deler av areal regulert til LNF i overordnet plan bygges ned. Innen planens byggeområder vil det i liten grad bli bevart landskap etter at utbyggingen er ferdig. Planen har imidlertid 10,1 daa, 39% av arealet, regulert til friluftsformål. Storhaugen er bevart som friområde og utsiktspunkt. Bebyggelsens tilpasning til landskap og omkringliggende bebyggelse er juridisk hjemlet i bestemmelser gjennom byggehøyder. Planforslaget er vedlagt flere snitt og perspektiv fra 3D-modell som redegjør for utbygginen. Det er ikke offentlige anlegg i planen om ikke VA-anlegg overdras etter ferdigstillelse. Det er ikke avdekket spesiell risiko knyttet til utbygging av Storhaugen. Trafikksituasjonen er redegjort for gjennom trafikkanalyse utarbeidet av Vianova. Radon gjelder store områder, og ikke Storhaugen spesielt.