NavleFolket. Alkymi. Navlefolket Alkymi Siv Elisabeth 2012
|
|
- Sivert Thorvald Dale
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 Navlefolket Alkymi Siv Elisabeth 2012 NavleFolket Alkymi Original tittel: Navlefolket Alkymi Skrevet av Siv Elisabeth Redigert av Bente S Brunvold Cover design av Inga Bjørnsdottir Illustrasjoner av Inga Bjørnsdottir Bilder av Siv Elisabeth 2
3 Forord I del 1 stilles det spørsmålstegn med hva som skjer med psyken vår for tiden: Hvorfor den store økningen i mentale ubalanser? Hvorfor er det ok å bli «gammel og glemsk»? Hva kan Alzheimer komme av? Hvilken påvirkning har indre organer på psyken? Hvorfor i all verden godtar vi utsagn som: «Jaja, det må jo alltid være noe», eller «noe skal man da ha», når vi trekker på årene? Jeg har lyst til å skrike NEEEEEEEEI! En god mental helse handler om helt andre ting enn å akseptere at omstendigheter og alderen i seg selv spiller en avgjørende rolle. Vi trenger ikke å få verken det ene eller det andre. Hvem forteller oss det? Og hvorfor tror vi på det? Er troen og aksepten i seg selv nok til å pådra seg fysiske og mentale lidelser? Kan troen og aksepten i seg selv da også være nok til ikke å pådra seg fysiske og mentale lidelser? Hvis så er sant, da syns jeg vi skal gå for det sistnevnte alternativet! På gode dager er det lys i enden av tunnelen, på dårlige dager er det ikke engang åpning! Hvorfor er det slik? Tenk deg om! Del 2 handler om atferd og innflytelse, først og fremst fra «de andre». Jeg håper denne delen av boka kan sette livet ditt i et større perspektiv. Da kan hverdagen din bli optimalt levende og lærerik, med færre fysiske og mentale belastninger. Mine hypoteser er dine, men bare dersom du kjenner dem igjen. Menneskesinnet er unikt og bør brukes for det det er verdt! 3
4 Etter å ha jobbet innen refleksologifaget siden 1993 har det vært mange bemerkelsesverdige hendelser på behandlingsbenken. Det viser seg at psyken er like samarbeidsvillig som den fysiske kroppen. Ikke bli overrasket av at fellesnevneren er: personlighet. For å hjelpe på motivasjon og humør vil du gjennom hele boka få innspill som kan øke din kunnskap om fysiske og mentale problemstillinger. I tillegg vil jeg gi deg et refleksologisk verktøy som vil hjelpe deg til å holde kroppen din frisk og sunn (så frisk og sunn det lar seg gjøre), og mest sannsynlig forandre ditt syn på hvordan menneskekroppen fungerer som helhet. Det fortjener du! Beste ønsker! Siv Elisabeth PS! Behandlingsreaksjonene dine underveis kan du notere på de bakerste sidene i boka. 4
5 Fraskrivelse av ansvar Boka vil oppfordre deg som leser til å ta mer ansvar for egen helse, både fysisk og mentalt, gjennom egenøvelser som f.eks. på doskåla. Ha derfor en sonestav (må være noe med butt ende, f.eks. en heklenål eller cocktailpinne) liggende på toalettet/baderommet og jobb med reflekser etter at du har gjort ærendet ditt (eller mens du venter). Egenøvelsene kan selvfølgelig gjøres på sofaen i stua, men på toalettet setter det en prikk over i en med tanke på hva man vil kvitte seg med Har du derimot en kjent diagnose, frarådes du imidlertid på det sterkeste å gjøre noen form for refleksologiske fremstøt, uten i samråd med lege eller en erfaren terapeut. Er symptomet/lidelsen din «mild», eller «i startfasen», ser jeg ingen grunn for at du ikke skal ha god utbytte av det refleksologiske verktøyet. Husk å være lett på hånden, og gjør en veldig overfladisk behandling (til du blir kjent med hvordan du vil reagere). Er du i faresonen for å få en eller annen form for «arvelig» lidelse, oppfordres du til å bruke hypotesene og egenøvelsene som forebyggende arbeid. Hypotese Hypotese Sinnet ditt kan helbrede! Placeboeffekten eksisterer. Den er vitenskapelig bevist! - Bruker du medikamenter må du ikke under noen omstendigheter stoppe og ta disse, uten i samråd med lege. 5
6 Innhold Forord 3 Fraskrivelse av ansvar 5 Refleksologi 9 Reflekser 10 RefleksologiHypoteser 10 Refleksologikart 13 Amygdala 30 Brystkassen 44 Endetarm 15 Fordøyelsen Genitalia 19 Hippocampus 30 Hjernen 20 Isselapp 22 LilleHjernen 24 Limbiske 20 Lunger 26 Magesekk 29 Mellomhjernen 30 Nakkelapp 32 Pannelapp 34 Polaritetsorganer 36 Ryggsøylen 37 Tinninglapp 38 Tynntarm 40 Tykktarm 41 Urinveier 42 Del 1 Mental helse Mental helse 47 Diagnoser 164 ADHD 164 Affektive lidelser 167 Alzheimer 169 Angst 171 Atferdsforstyrrelse 174 Bipolar lidelse 175 Depresjon 177 Epilepsi 178 Hjerneslag 179 Hjernesvulst 180 Huntingtons 181 Narsissisme 182 Panikk 184 Paranoia 185 Pareser 186 Parkinsons 187 Psykopati 188 (sosiopati) Psykose 189 Rusmisbruk 190 6
7 S.A.D. 191 Schizofreni 192 Spasme 193 Tourettes syndrom 194 Traume 195 Tvangslidelse 196 Del 2 Atferd Tilegnelse 200 Fraskrivelse av ansvar 202 Introduksjon 203 Grenser 206 I. Oppdagelsen 209 II. Aksepten 245 III. Alkymi 281 Etterord 335 Oversikt hjernen 337 Ordforklaringer* 340 Kilder 342 Om forfatteren 343 Dine behandlingsreaksjoner 344 7
8 8
9 Refleksologi Faget refleksologi bygger på prinsippet om at det finnes soner/ reflekspunkter (nerveender) som står i forbindelse med hver anatomisk del av kroppen, på alle kroppsdeler. Med andre ord, vi kan finne en hel bilde-kopi/projeksjon (en hel kropp) på kraniet, på ørene, brystkassen, overarmene, underarmene, hendene, fingrene, ryggen, magen, lårene, leggene, føttene og tærne. Fra naturens side trenger dette naturlige helingssystemet lite ekstern hjelp. Men siden vi i stor grad lever «unaturlige liv», hvor følelser og egne behov i stor grad nedprioriteres til fordel for daglige gjøremål, stopper energien etter hvert opp, og fysiske og psykiske symptomer melder seg. Den eksterne aktiveringen av nerveendene skjer gjennom trykk, massasje, berøring med hender eller sonestaver. Metoden kan sammenlignes med å «slå et nummer» til en del av hjernen, et organ, et ledd i kroppen. Nervesignalene vil transporteres via nervesystemet og ankommer på denne måten målområdet/problemområdet, som responderer. På denne måten tenker man seg at kroppens evne til å lege seg selv blir aktivert: Immunforsvarets aktivitet øker. Blodsirkulasjonen øker. Gift- og slaggstoffene i kroppen skilles hurtigere ut. Vev blir regenerert. Kroppen gis mulighet til å kvitte seg med sine plager på en naturlig måte. 9
10 Reflekser Ifølge lege og soneterapeut J. Manzanares bok: The Principles of Reflexology, avslører biopsi av cellevev i underhuden i en patologi studie han har utført, at områder hvor det ikke eksisterer reflekser vil inneholde andeler i vevet som: 8 % nervefibrer, 65 % bindevev, og 27 % blodårer (med blodgjennomstrømning) I en obduksjon av cellevev i underhuden hvor det forekom reflekser, var andelene i vevet: 42 % nervefibrer, 30 % bindevev, og 28 % blodkar (uten blodgjennomstrømning) Det er interessant å merke seg at cellevev i kroppen som har reflekser opprettholder andelen av blodkar, selv om det ikke lenger er blodgjennomstrømning. Det er enkelt å stimulere blodsirkulasjonssystemet til å vende tilbake til tomme blodkar, og det er nettopp dette som gjør komplementære behandlingsmetoder så verdifulle for kroppen vår. RefleksologiHypoteser Å løse et kneproblem eller en angst gjennom å behandle reflekser for kneet, eller et angstproblem gjennom reflekser for mellomgulvet, kan virke som det mest opplagte å gjøre. Det kan la seg gjøre, men symptomet vil sannsynligvis komme tilbake etter en tid da årsaken til symptomene ikke ble løst. Det er nettopp i forbindelse med bakenforliggende årsaker faget refleksologi ser ut til å være et slikt fenomenalt verktøy. De refleksologiske systemene samarbeider energimessig, ved å ligge lagvis på kryss og tvers, og kan på den måten formidle energi seg i mellom. 10
11 Eksempel Urinveisplager Hypotetisk behandlingsforslag Nakkelappene (synsstress) og nyrer. Årsak: Flere steder i refleksologisystemene vil nyre og blære dele refleksområde med nakkelappene (synssentrum). Da kroppen prioriterer synet ditt, foran nyrefunksjonen, får du problemer med urinveiene lenge før synet begynner å forandre seg, selv om det er øynene som trenger behandling. Behandles ikke øynene for synsstress, vil urinveisplagene komme tilbake! NB! Eksempelet er en vanlig problemstilling, ikke et fasitsvar. En annen problemstilling kan være: Du dunker deg kraftig i hodet. Noen dager/uker/måneder senere dukker det opp ubehag i ryggen. Det er fordi reflekser for kraniepartiet ligger på ryggen. Kroppen vil alltid prioritere reflekser knyttet til hodet, og ryggen overtar belastningen i første omgang. At reflekssystemene kan legge seg lagvis på kroppen, opptil flere ganger, er en mulig forklaring på hvorfor ulike symptomer ofte kan opptre. Eks: kjevespenninger og vonde knær, eller hemorroider og vonde skuldre. Hverdagsproblematikk som depresjon, fobi og angst er hyppige gjester på behandlingsbenken. Det er dessverre sjelden kost at slagpasienter eller diagnostiserte med alvorlige mentale lidelser 11
12 oppsøker komplementære behandlingsformer. Men de gangene det skjer, gjelder den samme fremgangsmåten: å finne bakenforliggende årsaker. Andre symptomer som går igjen hos mine klienter med f.eks. depresjon, Alzheimer eller demens er: forstoppelse, urinveis-plager, og diverse underlivsproblematikk. Hypoteser Hypoteser Dersom utrensingsorganene våre fungerte bedre ville vi ikke hatt den voldsomme stigningen innen mentale lidelser! Fordøyelsen speiler atferds og reaksjonsmønstre! Som du vil se på side 57 vil en av refleksologiprojeksjonene for utrensingsorganene på foten, ligge på samme sted som hjernen, og påvirke hverandre energimessig. Etter hvert som du leser om organer, bruk gjerne bildene på side og kjenn etter hvordan det står til med dine reflekser på ulike kroppsdeler. Kos deg! Ta gjerne kontakt med din lokale refleksolog (eller annen komplementær behandler) og få en behandling før du setter i gang på egenhånd. Komplementære behandlingsformer, som refleksologi, er ikke bare et tilbud for mennesker med fysiske eller psykiske besvær, men også et tilbud til mennesker uten merkbare symptomer. Behandlingen er i høyeste grad forebyggende. Alle har god nytte av behandling som stimulerer til at kroppens energi- og immunsystem har mulighet til å fortsette å arbeide optimalt. Vanligvis kan en lettere depresjon, fobi etc. ha en behandlingstid på rundt 3 6 måneder, og en kronisk og mer alvorlig diagnose 6 12 måneder. Videre anbefales det å fortsette med jevnlige behandlinger (i samråd med terapeut) for å styrke personlighet og immunforsvar og evt. det som måtte dukke opp av etterdønninger. 12
13 Refleksologikart - Hvilket system brukes i hvilken sammenheng? Det vil ikke være noen klare retningslinjer på hvilket system som er best egnet i de ulike sammenhengene. Kroppen vet dette best selv, lytt til den. Der du finner reflekser behandler du! Arbeidstegningene med angitte instrukser for selvbehandling som blir gitt i denne boka er noen av de «milde» projeksjonene, om jeg kan bruke det ordet. Disse systemene er knyttet opp mot nervesystem, følelser, blodsirkulasjon og regenerering. Din forhåndsregel må være å ikke gjøre for mye på en gang, maks 5 minutter på hvert område, selv om du helst ser at det problemet du jobber med skal være borte til i morgen tidlig. La alltid kroppen din få jobbe på egenhånd mellom hver behandling. Det bør gå to til tre dager mellom hver behandling på de stedene du finner ømme eller harde reflekser. Reaksjonene kan innebære stivhet/ømhet i muskulatur eller en tyngre humørsvingning de påfølgende døgnene. Drømmene kan også bli mer intense. En annen fin retningslinje å forholde seg til, er å legge merke til energinivået ditt. Blir du veldig trett, kan du ha overbehandlet. Arbeidsretning på de følgende bildene: Følg pilens retning På refleksologikartene vil det bare være den refleksen med pilretninger som hører til overskriften. Grå farge er benyttet for mellomhjernen, eller dersom to reflekser overlapper hverandre for at du skal se tydelig hva som er hva. Reflekser på «innsiden/under kanten» av øret er markert med I/U. Alle reflekser befinner seg stort sett både på høyre og venstre fot, øre, legg... 13
14 14
15 Endetarm KroppsPsykologi: Evne til å gi slipp og å komme seg videre. U 15
16 Fordøyelse - på tungen Spiserør anus. Via tungeprojeksjoner kan du behandle hele fordøyelsen (atferden din) på en gang. 16
17 17
18 Fordøyelse På armene og bena har vi noen projeksjoner som går inn under terminologien «Homunculus». Her stimuleres nervesystem og immunologi. Prøv deg frem i forbindelse med allergier, smerter, organfunksjon osv. 18
19 Genitalia KroppsPsykologi: Ditt forhold til nære relasjoner. Områdene viser: eggstokk eggleder livmor (for kvinner). Eller: testikler sædleder prostata (for menn). 19
20 Hjernen Via tungeprojeksjoner kan du behandle hele hjernen (tankemønstrene dine) på samme område som fordøyelsen er. 20
21 21
22 Isselapp Mottak av de fleste sanseinntrykk. Oversikt egenskaper side 337. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 22
23 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 23
24 Lillehjernen (reptilhjernen) Urinstinkt. Oversikt egenskaper side 337. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 24
25 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 25
26 Lunger KroppsPsykologi: Frihetsfølelse. U 26
27 27
28 28
29 Magesekk KroppsPsykologi: Evne til å motta (næring/kjærlighet). 29
30 Mellomhjernen m/det Limbiske system Underbevissthet. Limbiske: Hippocampus hukommelse, og amygdala følelser knyttet opp mot minner/hukommelse. I NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 30
31 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 31
32 Nakkelapp Synssentrum. Oversikt egenskaper side 337. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 32
33 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 33
34 Pannelapp Personlighet og kognisjonsevne. Oversikt egenskaper side 338. U NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 34
35 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 35
36 Polaritetsorganer Selvfølelse (egenkjærlighet) kan økes gjennom polaritetsbehandling: - lever, galle, bukspytt, og milt. Se på sirkelen som en oppbevaringsboks for livserfaringene dine. Klumpene du finner i sirkelen, er de mindre behagelige opplevelsene dine. Tenk deg at du er leveren (1), handler via gallen (3), får tilbakemelding fra omgivelsene med bukspyttkjerleten (4), og milten (2) sitter igjen med erfaringene dine. Ved å behandle bort reflekser i 1 1 oppbevaringsboksen, i spiral fra 2 2 midten og utover i tallrekkefølgen , fjerner du gammel bagasje du ikke har nytte av lenger, og 4 4 sitter igjen med oppgraderte atferds- og reaksjonsmønstre! Legg merke til hvor refleksene er, og se at de forandrer seg etter hvert som du får det bedre med deg selv!
37 Ryggsøyle Indre organer er ofte årsak til ryggplager. Før organene får symptomer, kan vi kjenne belastningen fra den virvelen i ryggsøylen organet tilhører (der nervetråder ut til organet har utspring fra). Refleksene for ryggsøylen ligger på beinet, nedover leggen medial, og innsiden av foten. endetarm, tykktarm genitalia nyre/blære tynntarm magesekk lunger 37
38 Tinninglapp Mottar sanseinntrykkene hørsel og lukt (via amygdala). Oversikt egenskaper side 339. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 38
39 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 39
40 Tynntarm KroppsPsykologi: Evne til å motta (næring/kjærlighet). 40
41 Tykktarm KroppsPsykologi: Evne til å fordøye livserfaringer. På høyre hånd behandles det mot klokken, venstre hånd behandles med klokken. NB! I sys1 er arbeidsretningen motsatt på venstre fot. I sys 3 er arbeidsretningen lik på venstre fot. 41
42 Urinveier KroppsPsykologi: Ego, personlig styrke, indre ro. Områdene viser: binyre, nyre blære urinleder. 42
43 43
44 Brystkassen Det ytre mottaket vårt for sanseinntrykk vil i stor grad være brystpartiet. Kroniske fobier, traumer og angstrelaterte utfordringer har derfor ofte sitt utspring fra brystkassen. Tenk deg følgende: Du får en sjokkerende opplysning via telefonen. Du er vitne til en grusom ulykke. Du lukter noe som gjør deg intenst kvalm. Du får smake noe aldeles forferdelig. Du kommer borti noe ekkelt. Hypotese Hypotese Vi er ikke villige til å ta inn over oss vonde/tøffe erfaringer, og foretrekker å glemme dem raskest mulig! Vil sanseorganene våre også glemme disse opplevelsene? Hvordan vil minnene lagres i kroppen og i hjernen? Sanseorganene våre er godt representert på thorax. Synsinntrykk som ikke blir bearbeidet, vil legge seg i brystene. Nesens inntrykk vil legge seg på sternum, munnens smaksinntrykk svelgte kameler og usagte meninger, legger seg fint rundt midjen (mageregionen). Ørenes inntrykk legger seg i overgangen thorax/arm og armhule. Bildet er hentet fra Kairon Metodens undervisningsmaterial. 44
45 RefleksologiHypoteser Ved å behandle reflekser rundt brystene, reduseres graden av synsinntrykk (f.eks. fobier og traumer)! Ved å behandle reflekser i overgangen thorax/arm og armhule, tømmes hørselsinntrykk! Ved å behandle reflekser på sternum, økes livsglede, kreativitet og luktesans! Redusert pustekapasitet er et symptom på full brystkasse! Stikninger i brystkassen er et symptom på full brystkasse! Evt løgner og halvsannheter som kommer ut munnen, har direkte innvirkning på tarmene! Får vi ikke uttrykt verbalt hvordan vi har det, knyter innvollene seg! 45
46 Mens du leser! Har du saker som ligger deg tungt for brystet, kan disse tømmes ved å trykk massere i sirkel rundt brystene.. Er det områder som er ekstra vonde/ømme? Merk at disse vil forandre karakter etter noen ganger. Arbeidsretning: ingen spesiell. Gjentas ved et par dagers mellomrom. PS! Samme området også på menn. Ved å massere ømme/harde reflekser på brystkassen slippes følelsene ut og du føler deg lettere. Reaksjonene i etterkant kan gi seg utslag i sinne, uro og sorg... eller lettelse og glede alt etter hva som har ligget i refleksene. Optimalt behandles alle reflekser helt til de forsvinner. Tømming av brystkassen kan også gjøres via overarmene (som sirklene på armene viser). Klumper (refleksene) i overarmen stammer fra samme høyde i brystkassen (og går inn under navnet parallellrefleks) og er minst like viktige som originalen i brystkassen. 46
47 Del 1 Alkymi Mental helse 47
48 48
49 Mental helse Hvorfor blir stadig flere behandlet for psykiske lidelser? Kan uheldig mental programmering unngås? Intro Mentale lidelser er et fellesbegrep for ulike ubalanser og sykdommer som først og fremst rammer vår sinnsstemning og bevissthet. Mentale lidelser omfatter alt fra enkle fobier, lettere depresjoner, angst i varierende grad, personlighetsforstyrrelser, til mer alvorlige sykdommer som Alzheimer. Mentale lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser, og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene våre. Underliggende årsaker til mentale lidelser settes i sammenheng med arv, fysiokjemi, psykologiske eller sosiale forhold. Psykiatri Blir vi mer «sprø i topplokket» nå enn før? Er det ekspanderende galskap generelt i samfunnet, eller er det behovet for å kontrollere oss som er den skjulte agendaen (galskapen)? Pr i dag finnes det omtrent 600 diagnoser i Diagnostic and Statistical Manual (DSM). For 60 år siden var det i underkant av 10 diagnoser. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, (DSM), er de offisielle diagnostiske kriterier for mentale lidelser i USA. Manualen blir utgitt av The American Psychiatric Association. Det er bare en 49
50 psykolog eller en psykiater som skal sette slike diagnoser. I Norge brukes DSM som supplement til det internasjonale klassifiseringssystemet ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems). DSM er utarbeidet av verdens helseorganisasjon (WHO). Ved diagnostisering av mentale lidelser tas det verken objektiv biologisk kjemisk test eller blodprøve. Bør vi da uten videre godta at vurdering fra en psykiater alene er god nok til at vi vil få den hjelpen som gagner oss best? Vil diagnosen vi får være objektiv, vil den være riktig for vår kropp og psyke, eller vil den være basert på mennesker som har en helt annen bakgrunn enn oss? Hvordan kan det ha seg at så mange pasienter må prøve flere medikamenter før de, om de er heldige, ender opp med et preparat som i beste fall holder de overfladiske symptomene i sjakk? Dersom vi vil unngå å ta medisiner for en fysisk problemstilling (en betennelse, en bakterie, smerter osv.), kan vi i de fleste tilfeller selv ta konsekvensene av dette. Det kan dreie seg om å virkelig sortere problemet ut der det hører hjemme. Her mener jeg ikke en smerte/verk eller fysisk ubehag, men det å virkelig ta innover seg de faktiske følelsene som ligger bak og kan forårsake det fysiske symptomet som oppleves. Spørsmålene vi kan stille oss i denne sammenhengen kan være: Liker jeg meg selv? Hvilke(n) følelse(r) tar energi(en) fra meg? Hva er det jeg vil med livet mitt? Hva kunne jeg tenke meg å endre? Hvordan oppfattes jeg? (spør noen du har tillit til) 50
51 Hypoteser Symptom: Psyke/Atferd: Stiv nakke/skuldre = Kontrollerende Leversykdommer = Sinne, bitterhet Nyresykdommer = Lav selvfølelse, usikkerhet Vonde knær = Behov for kjærlighet Halsplager = Kommunikasjonsproblematikk Tenk deg Londons undergrunnsbane, der hver perrong er avhengig av at tog transporterer passasjerer i et spesielt system, til enhver tid. Vil det ikke være mengden passasjerer, sammen med standarden på selve banene som medvirker til at transporten fungerer tilfredsstillende og alt går på skinner? Hvordan ville det gå dersom det hele tiden skulle oppstå forsinkelser: for mange passasjerer hoper seg opp på de samme perrongene, mens andre perronger ikke får passasjerer, fordi noen strekninger tar lengre tid å passere, eller blir ufremkommelige? Kan problemet løses ved å sette inn ekstra tog vil ikke da virvaret av «feilplasserte» passasjer bare øke i omfang? Jeg vil påstå at å sette inn ekstra tog, tilsvarende å tilføre en kjemisk stimulans, i stedet for å reparere skinnene (nervesignalene) å få egenproduksjonen av hormoner og signalsubstanser i balanse, vil være en lite hensiktsmessig måte å løse problemet på. Det vil ikke gagne undergrunnsbanen i London og heller ikke hodene våre. Media ser også ut til å stille en del spørsmålstegn ved legemiddelindustriens mekka. Fordi: det kan se ut som om den største effekten på medikamenter ligger på placebo-nivå altså forventningen vi har til medisiner. 51
52 «Irving Kirsch, direktør ved Placebo Studies Program ved Harvard Medical School, ble intervjuet av Leslie Stahl i programmet «60 minutes». Hans forskning utfordrer selve effekten av antidepressiva. Konklusjonen er at effekten av antidepressiva er minimal for folk flest. Han er overbevist om at det ikke er de kjemiske ingrediensene i stoffet som gjør pasientene bedre, men placeboeffekten. Kirsch, som har studert placebo i 36 år, mener «sukkerpiller» kan gjøre mirakler og at det er forventningen om healing i seg selv som skaper en så kraftig respons i hjernen at symptomer lindres ikke de tilsatte kjemiske stoffene. Samme type forsøk er gjort ved slitasjegikt i knær. Noen pasienter gjennomgikk kirurgiske inngrep, mens andre kun fikk åpnet kneet for så å sy det sammen igjen. I etterkant har det også vist seg at de som fikk placebo faktisk behersket gåing og klatring bedre, enn dem som gjennomgikk et kirurgisk inngrep. Selve effekten kommer an på type placebo, i følge Kirsch. Kapsler viser seg å ha større påvirkning på psyken vår enn tabletter. Injeksjoner er mer effektive enn kapsler. Fargen på pillen spiller en avgjørende rolle for hvorfor vi tar dem en blå roer oss, en rød stimulerer oss. I tillegg vil en kostbar medisin, virke bedre enn en billig.» Kilde: cbsnewc.com 19.februar 2012 Det hersker ingen tvil om at kroppen kan helbrede seg selv. Til det er placeboeffekten for vel dokumentert Og da hersker det heller ingen tvil lenger om at legemiddelindustrien ikke ser ut til å bry seg om det med helsen vår som innsats. Men hva er det som er svakheten vår? Hvorfor er vi så villige til å godta lettvinte løsninger, til tross for alle bivirkningene? Hvorfor er vi uansvarlige og overlater ansvaret for oss selv til andre? 52
53 P2 eller P4? Hva kan påvirke nerve- og hormonsystemet vårt så mye at det overproduserer eller slutter å produsere ett eller flere stoff (nevrotransmittere, hormoner etc.), eller ikke transporterer de naturlige kjemiske stoffene dit de skal, til enhver tid? Tanker? Følelser? Fysiologi? Hva om utfordringen ligger på hjernebølgenivå*? Hva om det er en kombinasjon av nettopp tanker, følelser og kroppen vi må se sammenhengen mellom? Er vi ofte stressa, eller har opplevd noe traumatisk, kan vi utsette oss for så mye innvendig kaos at hjernebølgene skyter i været og låser seg på en høy frekvens/kanal. Se for deg at: P2 kanalen vår har et rolig og årvåkent sinn P3 kanalen vår har et urolig og til tider glemsomt sinn P4 kanalen vår har et traume eller en mental lidelse Videre kan du se for deg at signalene (fra vår underbevissthet) på P3 kan bli så støyende og plagsomt urolige at vi ønsker å unngå dem... Løsningen kan da bli at vi skaper P4 lidelser som: Demens Hva om det skyldes noe vi ikke vil vedkjenne oss? En episode/livsstil e.l. vi ikke orker å forholde oss til? Schizofreni Hva om det skyldes at noen har påvirket oss i en retning i livet vi ikke håndterer og at vi skaper en ekstra personas som tar over og forholder seg til tilværelsen? Depresjon Hva om det skyldes mangel på mestring? Hvordan vi tenker og hva vi føler, eller hva vi velger å ikke tenke eller føle, spiller en vesentlig rolle for hvordan psyken vår påvirkes. Dette 53
54 er akseptert og standardisert. Det interessante temaet her, som også følges opp av spørsmål i hypotesene, er koblingene mellom de ulike delene av hjernen opp mot de ulike organene i kroppen. Hvem i alle dager er programlederen på de ulike kanalene om det ikke er din egen underbevissthet? Hvordan skal underbevisstheten kunne bearbeide og bli ferdig med vonde tanker og følelser å holde oss på P2 kanalen dersom fordøyelsessystemet vårt ikke fungerer? I utgangspunktet sier det seg ikke selv at magesekken og tinninglappene påvirker og samarbeider med hverandre. Heller ikke at endetarmsfunksjonen har noe å si for pust og blodtrykk. Men at hodeverk og PMS (premenstruelt syndrom) kan være knyttet opp mot en kvinnes menstruasjonssyklus, er ingen hypotese lenger. Det er fakta. At hormonforandringene kan føre til økt matlyst og humørsvingninger, er kjente symptomer. At kvinnen også får renset tarmen som følge av hormonforandringen, og dermed føler seg lettere til sinns etter menstruasjonen, er et mindre kjent fenomen. Hvordan symptomene oppstår, og hvorfor psyken påvirkes så mye av indre organer, håper jeg du finner svar på gjennom boka. Menneskekroppen er genial. Vi må begynne å lese bruksanvisningen! I refleksologien, et av mange komplementære fagfelt som tar i bruk kroppens eget helingssystem (regenereringsmulighet), vil samarbeidet mellom for eksempel hjernestammen og endetarmen utarte seg på denne måten: 54
55 Hypotese Hypotese Indre organer har direkte innflytelse på hjernen! Årsak: På foten vil det bl.a. være en kobling mellom to ulike kroppsprojeksjoner (bilde kopier) som sier at: Hjernestammen (som i utgangspunktet har høy energi/frekvens) kobles opp mot/ligger på samme område som endetarmen (med sine lavfrekvente avfallsstoffer). Alt har energifrekvens. Bilen, rørene under vasken, vasen på hylla, hjernen, og indre organer. Det er først når energifrekvensen endres at omgivelsene merker påvirkningen. Som ved all type slitasje skal det som regel en god del bruk til før slitasjen kan ses eller merkes. For rørene under vasken tar det kanskje fem til ti år før de begynner å tette seg, og vi finner frem plumboen (fase 1). Tjue, tretti år senere kan det tenkes at deler av rørsystemet må skiftes ut for fortsatt å være funksjonelt (fase 2). Blander vi en bøtte med varmt vann og en med kaldt vann blir resultatet ikke overraskende: lunket. For hjernestammen og endetarmen dannes dette scenariet: For tykktarm og endetarm vil slitasje si rester etter avfallsstoffer som blir liggende igjen, enten i tarmtotter eller som belegg på tarmveggen. Disse slaggstoffene vil naturlig nok tære på tarmtotter og tarmvegger og vil på denne måten redusere energifrekvensen i tarmen. På ett eller annet tidspunkt kan belastningen bli så stor at kroppen må ta i bruk regenereringsmuligheten sin for å klare å opprettholde et akseptabelt energinivå (funksjonelt nivå) i tykktarm og endetarm. 55
56 En av regenereringsmulighetene er via nervesystemet. Ved å lage en projeksjon (en bilde-kopi) av seg selv, vil et kne legge ut en knerefleks for å få (energi)hjelp ved langvarige belastninger, endetarmen legger ut en endetarmrefleks osv. At kroppen legger ut reflekser (fase 1) er ikke problematisk i seg selv, og gir sjelden fysiske eller mentale symptomer. Kort fortalt kan vi si at fase 1 omhandler de symptomene vi (i verste fall) opplever i perioder, men som går over av seg selv. Graden av belastning avgjør hvor mange projeksjoner som tas i bruk. Til dette formålet stiller hele kroppen seg til disposisjon (armer, ører, føtter, lår, legger osv.). I akupunktur tolkes helingsprogrammet som nervepunkter liggende på linjer (meridianer). I refleksologien tolkes samme nervepunkter (reflekser) som bilder (med mulighet for å overlappe hverandre). Dersom slitasjen vedvarer, eller blir mer alvorlig, vil ikke fase 1 lenger være holdbar. Det kan forstås som om energiforsyningen i projeksjonene (refleksene) går tomme. Fase 2 starter. Nå vil refleksene for endetarmen forsyne seg av (refleks)energi i overlappende projeksjoner (bilder som ligger på samme steder som endetarmen). På foten, som i eksempelet på forrige side, vil endetarmens refleks låne energi fra hjernestammen. Underlagt de samme fysiske lover; der varmt og kaldt blir lunket, vil hjernestammen og endetarmen nå gradvis gi og ta energi seg imellom, helt til det ikke er mer energi å hente/gi. I denne perioden kan det dukke opp symptomer på at noe påvirker hjernestammen: som tretthet, at man slutter å være lærevillig og nysgjerrig, eller at man blir glemsom. Det blir fullt. Både i endetarmen og i «topplokket». 56
57 Hjernen = hel innside Hjernestammen og området for mellomhjernen er markert på bildet. Retning: Bakhodet = opp mot ankel, pannen = ned Endetarm = hel innside Her er endetarmen markert på bildet. Den store sirkelen i midten viser området for genitalia (underliv). Det nederste området viser urinblæren. 57
Everything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
Detaljer1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2
Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerInnhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG
- V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerActionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:
Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerKapittel 4. Kroppen min
Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerNOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall
Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerMAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR
Å S PISE MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER PÅ EN MÅT A NNEN E 4 8 ÅR ʼʼ Akkurat som Nora og Oskar skal også du få maten din gjennom en slange. Når man snakker om slange i denne sammenhengen så er det ikke en
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerChristian Valeur Pusling
Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerNoen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover
1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerUfrivillig barnløs? om sorg og omsorg
Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn
DetaljerDitt hvorfor og planlegging
Ditt hvorfor og planlegging ryddemagi.no/module-1/hvorfor-og-planlegging Tema for denne leksjonen I denne leksjonen så skal vi se på følgende tema: Hva er rot Hvorfor rydde Finne ditt hvorfor Målet for
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerHjelper - kjenn deg selv
Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
DetaljerINNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I
INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...
DetaljerFEM REGLER FOR TIDSBRUK
FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerSide skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerAvslutning og veien videre
121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerHelse og velvære. med. naturlige teknikker
Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta
DetaljerNAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)
NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerBarnet og oppmerksomhet
Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
Detaljer2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)
2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon
DetaljerDu er klok som en bok, Line!
Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerHva i all verden er. epilepsi?
Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerIna Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.
Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,
DetaljerRYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen
RYDDE MANUAL eva isachsen rom for sjelen 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har gjort
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerCOMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre
COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre Hans Olav Håkonsen Compass AS Tema: Min personlige plan 1 COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre LIVSTREET MITT 2 COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
Detaljer