NavleFolket. Alkymi. Navlefolket Alkymi Siv Elisabeth 2012

Transkript

1 1

2 Navlefolket Alkymi Siv Elisabeth 2012 NavleFolket Alkymi Original tittel: Navlefolket Alkymi Skrevet av Siv Elisabeth Redigert av Bente S Brunvold Cover design av Inga Bjørnsdottir Illustrasjoner av Inga Bjørnsdottir Bilder av Siv Elisabeth 2

3 Forord I del 1 stilles det spørsmålstegn med hva som skjer med psyken vår for tiden: Hvorfor den store økningen i mentale ubalanser? Hvorfor er det ok å bli «gammel og glemsk»? Hva kan Alzheimer komme av? Hvilken påvirkning har indre organer på psyken? Hvorfor i all verden godtar vi utsagn som: «Jaja, det må jo alltid være noe», eller «noe skal man da ha», når vi trekker på årene? Jeg har lyst til å skrike NEEEEEEEEI! En god mental helse handler om helt andre ting enn å akseptere at omstendigheter og alderen i seg selv spiller en avgjørende rolle. Vi trenger ikke å få verken det ene eller det andre. Hvem forteller oss det? Og hvorfor tror vi på det? Er troen og aksepten i seg selv nok til å pådra seg fysiske og mentale lidelser? Kan troen og aksepten i seg selv da også være nok til ikke å pådra seg fysiske og mentale lidelser? Hvis så er sant, da syns jeg vi skal gå for det sistnevnte alternativet! På gode dager er det lys i enden av tunnelen, på dårlige dager er det ikke engang åpning! Hvorfor er det slik? Tenk deg om! Del 2 handler om atferd og innflytelse, først og fremst fra «de andre». Jeg håper denne delen av boka kan sette livet ditt i et større perspektiv. Da kan hverdagen din bli optimalt levende og lærerik, med færre fysiske og mentale belastninger. Mine hypoteser er dine, men bare dersom du kjenner dem igjen. Menneskesinnet er unikt og bør brukes for det det er verdt! 3

4 Etter å ha jobbet innen refleksologifaget siden 1993 har det vært mange bemerkelsesverdige hendelser på behandlingsbenken. Det viser seg at psyken er like samarbeidsvillig som den fysiske kroppen. Ikke bli overrasket av at fellesnevneren er: personlighet. For å hjelpe på motivasjon og humør vil du gjennom hele boka få innspill som kan øke din kunnskap om fysiske og mentale problemstillinger. I tillegg vil jeg gi deg et refleksologisk verktøy som vil hjelpe deg til å holde kroppen din frisk og sunn (så frisk og sunn det lar seg gjøre), og mest sannsynlig forandre ditt syn på hvordan menneskekroppen fungerer som helhet. Det fortjener du! Beste ønsker! Siv Elisabeth PS! Behandlingsreaksjonene dine underveis kan du notere på de bakerste sidene i boka. 4

5 Fraskrivelse av ansvar Boka vil oppfordre deg som leser til å ta mer ansvar for egen helse, både fysisk og mentalt, gjennom egenøvelser som f.eks. på doskåla. Ha derfor en sonestav (må være noe med butt ende, f.eks. en heklenål eller cocktailpinne) liggende på toalettet/baderommet og jobb med reflekser etter at du har gjort ærendet ditt (eller mens du venter). Egenøvelsene kan selvfølgelig gjøres på sofaen i stua, men på toalettet setter det en prikk over i en med tanke på hva man vil kvitte seg med Har du derimot en kjent diagnose, frarådes du imidlertid på det sterkeste å gjøre noen form for refleksologiske fremstøt, uten i samråd med lege eller en erfaren terapeut. Er symptomet/lidelsen din «mild», eller «i startfasen», ser jeg ingen grunn for at du ikke skal ha god utbytte av det refleksologiske verktøyet. Husk å være lett på hånden, og gjør en veldig overfladisk behandling (til du blir kjent med hvordan du vil reagere). Er du i faresonen for å få en eller annen form for «arvelig» lidelse, oppfordres du til å bruke hypotesene og egenøvelsene som forebyggende arbeid. Hypotese Hypotese Sinnet ditt kan helbrede! Placeboeffekten eksisterer. Den er vitenskapelig bevist! - Bruker du medikamenter må du ikke under noen omstendigheter stoppe og ta disse, uten i samråd med lege. 5

6 Innhold Forord 3 Fraskrivelse av ansvar 5 Refleksologi 9 Reflekser 10 RefleksologiHypoteser 10 Refleksologikart 13 Amygdala 30 Brystkassen 44 Endetarm 15 Fordøyelsen Genitalia 19 Hippocampus 30 Hjernen 20 Isselapp 22 LilleHjernen 24 Limbiske 20 Lunger 26 Magesekk 29 Mellomhjernen 30 Nakkelapp 32 Pannelapp 34 Polaritetsorganer 36 Ryggsøylen 37 Tinninglapp 38 Tynntarm 40 Tykktarm 41 Urinveier 42 Del 1 Mental helse Mental helse 47 Diagnoser 164 ADHD 164 Affektive lidelser 167 Alzheimer 169 Angst 171 Atferdsforstyrrelse 174 Bipolar lidelse 175 Depresjon 177 Epilepsi 178 Hjerneslag 179 Hjernesvulst 180 Huntingtons 181 Narsissisme 182 Panikk 184 Paranoia 185 Pareser 186 Parkinsons 187 Psykopati 188 (sosiopati) Psykose 189 Rusmisbruk 190 6

7 S.A.D. 191 Schizofreni 192 Spasme 193 Tourettes syndrom 194 Traume 195 Tvangslidelse 196 Del 2 Atferd Tilegnelse 200 Fraskrivelse av ansvar 202 Introduksjon 203 Grenser 206 I. Oppdagelsen 209 II. Aksepten 245 III. Alkymi 281 Etterord 335 Oversikt hjernen 337 Ordforklaringer* 340 Kilder 342 Om forfatteren 343 Dine behandlingsreaksjoner 344 7

8 8

9 Refleksologi Faget refleksologi bygger på prinsippet om at det finnes soner/ reflekspunkter (nerveender) som står i forbindelse med hver anatomisk del av kroppen, på alle kroppsdeler. Med andre ord, vi kan finne en hel bilde-kopi/projeksjon (en hel kropp) på kraniet, på ørene, brystkassen, overarmene, underarmene, hendene, fingrene, ryggen, magen, lårene, leggene, føttene og tærne. Fra naturens side trenger dette naturlige helingssystemet lite ekstern hjelp. Men siden vi i stor grad lever «unaturlige liv», hvor følelser og egne behov i stor grad nedprioriteres til fordel for daglige gjøremål, stopper energien etter hvert opp, og fysiske og psykiske symptomer melder seg. Den eksterne aktiveringen av nerveendene skjer gjennom trykk, massasje, berøring med hender eller sonestaver. Metoden kan sammenlignes med å «slå et nummer» til en del av hjernen, et organ, et ledd i kroppen. Nervesignalene vil transporteres via nervesystemet og ankommer på denne måten målområdet/problemområdet, som responderer. På denne måten tenker man seg at kroppens evne til å lege seg selv blir aktivert: Immunforsvarets aktivitet øker. Blodsirkulasjonen øker. Gift- og slaggstoffene i kroppen skilles hurtigere ut. Vev blir regenerert. Kroppen gis mulighet til å kvitte seg med sine plager på en naturlig måte. 9

10 Reflekser Ifølge lege og soneterapeut J. Manzanares bok: The Principles of Reflexology, avslører biopsi av cellevev i underhuden i en patologi studie han har utført, at områder hvor det ikke eksisterer reflekser vil inneholde andeler i vevet som: 8 % nervefibrer, 65 % bindevev, og 27 % blodårer (med blodgjennomstrømning) I en obduksjon av cellevev i underhuden hvor det forekom reflekser, var andelene i vevet: 42 % nervefibrer, 30 % bindevev, og 28 % blodkar (uten blodgjennomstrømning) Det er interessant å merke seg at cellevev i kroppen som har reflekser opprettholder andelen av blodkar, selv om det ikke lenger er blodgjennomstrømning. Det er enkelt å stimulere blodsirkulasjonssystemet til å vende tilbake til tomme blodkar, og det er nettopp dette som gjør komplementære behandlingsmetoder så verdifulle for kroppen vår. RefleksologiHypoteser Å løse et kneproblem eller en angst gjennom å behandle reflekser for kneet, eller et angstproblem gjennom reflekser for mellomgulvet, kan virke som det mest opplagte å gjøre. Det kan la seg gjøre, men symptomet vil sannsynligvis komme tilbake etter en tid da årsaken til symptomene ikke ble løst. Det er nettopp i forbindelse med bakenforliggende årsaker faget refleksologi ser ut til å være et slikt fenomenalt verktøy. De refleksologiske systemene samarbeider energimessig, ved å ligge lagvis på kryss og tvers, og kan på den måten formidle energi seg i mellom. 10

11 Eksempel Urinveisplager Hypotetisk behandlingsforslag Nakkelappene (synsstress) og nyrer. Årsak: Flere steder i refleksologisystemene vil nyre og blære dele refleksområde med nakkelappene (synssentrum). Da kroppen prioriterer synet ditt, foran nyrefunksjonen, får du problemer med urinveiene lenge før synet begynner å forandre seg, selv om det er øynene som trenger behandling. Behandles ikke øynene for synsstress, vil urinveisplagene komme tilbake! NB! Eksempelet er en vanlig problemstilling, ikke et fasitsvar. En annen problemstilling kan være: Du dunker deg kraftig i hodet. Noen dager/uker/måneder senere dukker det opp ubehag i ryggen. Det er fordi reflekser for kraniepartiet ligger på ryggen. Kroppen vil alltid prioritere reflekser knyttet til hodet, og ryggen overtar belastningen i første omgang. At reflekssystemene kan legge seg lagvis på kroppen, opptil flere ganger, er en mulig forklaring på hvorfor ulike symptomer ofte kan opptre. Eks: kjevespenninger og vonde knær, eller hemorroider og vonde skuldre. Hverdagsproblematikk som depresjon, fobi og angst er hyppige gjester på behandlingsbenken. Det er dessverre sjelden kost at slagpasienter eller diagnostiserte med alvorlige mentale lidelser 11

12 oppsøker komplementære behandlingsformer. Men de gangene det skjer, gjelder den samme fremgangsmåten: å finne bakenforliggende årsaker. Andre symptomer som går igjen hos mine klienter med f.eks. depresjon, Alzheimer eller demens er: forstoppelse, urinveis-plager, og diverse underlivsproblematikk. Hypoteser Hypoteser Dersom utrensingsorganene våre fungerte bedre ville vi ikke hatt den voldsomme stigningen innen mentale lidelser! Fordøyelsen speiler atferds og reaksjonsmønstre! Som du vil se på side 57 vil en av refleksologiprojeksjonene for utrensingsorganene på foten, ligge på samme sted som hjernen, og påvirke hverandre energimessig. Etter hvert som du leser om organer, bruk gjerne bildene på side og kjenn etter hvordan det står til med dine reflekser på ulike kroppsdeler. Kos deg! Ta gjerne kontakt med din lokale refleksolog (eller annen komplementær behandler) og få en behandling før du setter i gang på egenhånd. Komplementære behandlingsformer, som refleksologi, er ikke bare et tilbud for mennesker med fysiske eller psykiske besvær, men også et tilbud til mennesker uten merkbare symptomer. Behandlingen er i høyeste grad forebyggende. Alle har god nytte av behandling som stimulerer til at kroppens energi- og immunsystem har mulighet til å fortsette å arbeide optimalt. Vanligvis kan en lettere depresjon, fobi etc. ha en behandlingstid på rundt 3 6 måneder, og en kronisk og mer alvorlig diagnose 6 12 måneder. Videre anbefales det å fortsette med jevnlige behandlinger (i samråd med terapeut) for å styrke personlighet og immunforsvar og evt. det som måtte dukke opp av etterdønninger. 12

13 Refleksologikart - Hvilket system brukes i hvilken sammenheng? Det vil ikke være noen klare retningslinjer på hvilket system som er best egnet i de ulike sammenhengene. Kroppen vet dette best selv, lytt til den. Der du finner reflekser behandler du! Arbeidstegningene med angitte instrukser for selvbehandling som blir gitt i denne boka er noen av de «milde» projeksjonene, om jeg kan bruke det ordet. Disse systemene er knyttet opp mot nervesystem, følelser, blodsirkulasjon og regenerering. Din forhåndsregel må være å ikke gjøre for mye på en gang, maks 5 minutter på hvert område, selv om du helst ser at det problemet du jobber med skal være borte til i morgen tidlig. La alltid kroppen din få jobbe på egenhånd mellom hver behandling. Det bør gå to til tre dager mellom hver behandling på de stedene du finner ømme eller harde reflekser. Reaksjonene kan innebære stivhet/ømhet i muskulatur eller en tyngre humørsvingning de påfølgende døgnene. Drømmene kan også bli mer intense. En annen fin retningslinje å forholde seg til, er å legge merke til energinivået ditt. Blir du veldig trett, kan du ha overbehandlet. Arbeidsretning på de følgende bildene: Følg pilens retning På refleksologikartene vil det bare være den refleksen med pilretninger som hører til overskriften. Grå farge er benyttet for mellomhjernen, eller dersom to reflekser overlapper hverandre for at du skal se tydelig hva som er hva. Reflekser på «innsiden/under kanten» av øret er markert med I/U. Alle reflekser befinner seg stort sett både på høyre og venstre fot, øre, legg... 13

14 14

15 Endetarm KroppsPsykologi: Evne til å gi slipp og å komme seg videre. U 15

16 Fordøyelse - på tungen Spiserør anus. Via tungeprojeksjoner kan du behandle hele fordøyelsen (atferden din) på en gang. 16

17 17

18 Fordøyelse På armene og bena har vi noen projeksjoner som går inn under terminologien «Homunculus». Her stimuleres nervesystem og immunologi. Prøv deg frem i forbindelse med allergier, smerter, organfunksjon osv. 18

19 Genitalia KroppsPsykologi: Ditt forhold til nære relasjoner. Områdene viser: eggstokk eggleder livmor (for kvinner). Eller: testikler sædleder prostata (for menn). 19

20 Hjernen Via tungeprojeksjoner kan du behandle hele hjernen (tankemønstrene dine) på samme område som fordøyelsen er. 20

21 21

22 Isselapp Mottak av de fleste sanseinntrykk. Oversikt egenskaper side 337. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 22

23 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 23

24 Lillehjernen (reptilhjernen) Urinstinkt. Oversikt egenskaper side 337. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 24

25 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 25

26 Lunger KroppsPsykologi: Frihetsfølelse. U 26

27 27

28 28

29 Magesekk KroppsPsykologi: Evne til å motta (næring/kjærlighet). 29

30 Mellomhjernen m/det Limbiske system Underbevissthet. Limbiske: Hippocampus hukommelse, og amygdala følelser knyttet opp mot minner/hukommelse. I NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 30

31 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 31

32 Nakkelapp Synssentrum. Oversikt egenskaper side 337. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 32

33 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 33

34 Pannelapp Personlighet og kognisjonsevne. Oversikt egenskaper side 338. U NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 34

35 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 35

36 Polaritetsorganer Selvfølelse (egenkjærlighet) kan økes gjennom polaritetsbehandling: - lever, galle, bukspytt, og milt. Se på sirkelen som en oppbevaringsboks for livserfaringene dine. Klumpene du finner i sirkelen, er de mindre behagelige opplevelsene dine. Tenk deg at du er leveren (1), handler via gallen (3), får tilbakemelding fra omgivelsene med bukspyttkjerleten (4), og milten (2) sitter igjen med erfaringene dine. Ved å behandle bort reflekser i 1 1 oppbevaringsboksen, i spiral fra 2 2 midten og utover i tallrekkefølgen , fjerner du gammel bagasje du ikke har nytte av lenger, og 4 4 sitter igjen med oppgraderte atferds- og reaksjonsmønstre! Legg merke til hvor refleksene er, og se at de forandrer seg etter hvert som du får det bedre med deg selv!

37 Ryggsøyle Indre organer er ofte årsak til ryggplager. Før organene får symptomer, kan vi kjenne belastningen fra den virvelen i ryggsøylen organet tilhører (der nervetråder ut til organet har utspring fra). Refleksene for ryggsøylen ligger på beinet, nedover leggen medial, og innsiden av foten. endetarm, tykktarm genitalia nyre/blære tynntarm magesekk lunger 37

38 Tinninglapp Mottar sanseinntrykkene hørsel og lukt (via amygdala). Oversikt egenskaper side 339. NB! Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 38

39 NB! Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 39

40 Tynntarm KroppsPsykologi: Evne til å motta (næring/kjærlighet). 40

41 Tykktarm KroppsPsykologi: Evne til å fordøye livserfaringer. På høyre hånd behandles det mot klokken, venstre hånd behandles med klokken. NB! I sys1 er arbeidsretningen motsatt på venstre fot. I sys 3 er arbeidsretningen lik på venstre fot. 41

42 Urinveier KroppsPsykologi: Ego, personlig styrke, indre ro. Områdene viser: binyre, nyre blære urinleder. 42

43 43

44 Brystkassen Det ytre mottaket vårt for sanseinntrykk vil i stor grad være brystpartiet. Kroniske fobier, traumer og angstrelaterte utfordringer har derfor ofte sitt utspring fra brystkassen. Tenk deg følgende: Du får en sjokkerende opplysning via telefonen. Du er vitne til en grusom ulykke. Du lukter noe som gjør deg intenst kvalm. Du får smake noe aldeles forferdelig. Du kommer borti noe ekkelt. Hypotese Hypotese Vi er ikke villige til å ta inn over oss vonde/tøffe erfaringer, og foretrekker å glemme dem raskest mulig! Vil sanseorganene våre også glemme disse opplevelsene? Hvordan vil minnene lagres i kroppen og i hjernen? Sanseorganene våre er godt representert på thorax. Synsinntrykk som ikke blir bearbeidet, vil legge seg i brystene. Nesens inntrykk vil legge seg på sternum, munnens smaksinntrykk svelgte kameler og usagte meninger, legger seg fint rundt midjen (mageregionen). Ørenes inntrykk legger seg i overgangen thorax/arm og armhule. Bildet er hentet fra Kairon Metodens undervisningsmaterial. 44

45 RefleksologiHypoteser Ved å behandle reflekser rundt brystene, reduseres graden av synsinntrykk (f.eks. fobier og traumer)! Ved å behandle reflekser i overgangen thorax/arm og armhule, tømmes hørselsinntrykk! Ved å behandle reflekser på sternum, økes livsglede, kreativitet og luktesans! Redusert pustekapasitet er et symptom på full brystkasse! Stikninger i brystkassen er et symptom på full brystkasse! Evt løgner og halvsannheter som kommer ut munnen, har direkte innvirkning på tarmene! Får vi ikke uttrykt verbalt hvordan vi har det, knyter innvollene seg! 45

46 Mens du leser! Har du saker som ligger deg tungt for brystet, kan disse tømmes ved å trykk massere i sirkel rundt brystene.. Er det områder som er ekstra vonde/ømme? Merk at disse vil forandre karakter etter noen ganger. Arbeidsretning: ingen spesiell. Gjentas ved et par dagers mellomrom. PS! Samme området også på menn. Ved å massere ømme/harde reflekser på brystkassen slippes følelsene ut og du føler deg lettere. Reaksjonene i etterkant kan gi seg utslag i sinne, uro og sorg... eller lettelse og glede alt etter hva som har ligget i refleksene. Optimalt behandles alle reflekser helt til de forsvinner. Tømming av brystkassen kan også gjøres via overarmene (som sirklene på armene viser). Klumper (refleksene) i overarmen stammer fra samme høyde i brystkassen (og går inn under navnet parallellrefleks) og er minst like viktige som originalen i brystkassen. 46

47 Del 1 Alkymi Mental helse 47

48 48

49 Mental helse Hvorfor blir stadig flere behandlet for psykiske lidelser? Kan uheldig mental programmering unngås? Intro Mentale lidelser er et fellesbegrep for ulike ubalanser og sykdommer som først og fremst rammer vår sinnsstemning og bevissthet. Mentale lidelser omfatter alt fra enkle fobier, lettere depresjoner, angst i varierende grad, personlighetsforstyrrelser, til mer alvorlige sykdommer som Alzheimer. Mentale lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser, og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene våre. Underliggende årsaker til mentale lidelser settes i sammenheng med arv, fysiokjemi, psykologiske eller sosiale forhold. Psykiatri Blir vi mer «sprø i topplokket» nå enn før? Er det ekspanderende galskap generelt i samfunnet, eller er det behovet for å kontrollere oss som er den skjulte agendaen (galskapen)? Pr i dag finnes det omtrent 600 diagnoser i Diagnostic and Statistical Manual (DSM). For 60 år siden var det i underkant av 10 diagnoser. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, (DSM), er de offisielle diagnostiske kriterier for mentale lidelser i USA. Manualen blir utgitt av The American Psychiatric Association. Det er bare en 49

50 psykolog eller en psykiater som skal sette slike diagnoser. I Norge brukes DSM som supplement til det internasjonale klassifiseringssystemet ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems). DSM er utarbeidet av verdens helseorganisasjon (WHO). Ved diagnostisering av mentale lidelser tas det verken objektiv biologisk kjemisk test eller blodprøve. Bør vi da uten videre godta at vurdering fra en psykiater alene er god nok til at vi vil få den hjelpen som gagner oss best? Vil diagnosen vi får være objektiv, vil den være riktig for vår kropp og psyke, eller vil den være basert på mennesker som har en helt annen bakgrunn enn oss? Hvordan kan det ha seg at så mange pasienter må prøve flere medikamenter før de, om de er heldige, ender opp med et preparat som i beste fall holder de overfladiske symptomene i sjakk? Dersom vi vil unngå å ta medisiner for en fysisk problemstilling (en betennelse, en bakterie, smerter osv.), kan vi i de fleste tilfeller selv ta konsekvensene av dette. Det kan dreie seg om å virkelig sortere problemet ut der det hører hjemme. Her mener jeg ikke en smerte/verk eller fysisk ubehag, men det å virkelig ta innover seg de faktiske følelsene som ligger bak og kan forårsake det fysiske symptomet som oppleves. Spørsmålene vi kan stille oss i denne sammenhengen kan være: Liker jeg meg selv? Hvilke(n) følelse(r) tar energi(en) fra meg? Hva er det jeg vil med livet mitt? Hva kunne jeg tenke meg å endre? Hvordan oppfattes jeg? (spør noen du har tillit til) 50

51 Hypoteser Symptom: Psyke/Atferd: Stiv nakke/skuldre = Kontrollerende Leversykdommer = Sinne, bitterhet Nyresykdommer = Lav selvfølelse, usikkerhet Vonde knær = Behov for kjærlighet Halsplager = Kommunikasjonsproblematikk Tenk deg Londons undergrunnsbane, der hver perrong er avhengig av at tog transporterer passasjerer i et spesielt system, til enhver tid. Vil det ikke være mengden passasjerer, sammen med standarden på selve banene som medvirker til at transporten fungerer tilfredsstillende og alt går på skinner? Hvordan ville det gå dersom det hele tiden skulle oppstå forsinkelser: for mange passasjerer hoper seg opp på de samme perrongene, mens andre perronger ikke får passasjerer, fordi noen strekninger tar lengre tid å passere, eller blir ufremkommelige? Kan problemet løses ved å sette inn ekstra tog vil ikke da virvaret av «feilplasserte» passasjer bare øke i omfang? Jeg vil påstå at å sette inn ekstra tog, tilsvarende å tilføre en kjemisk stimulans, i stedet for å reparere skinnene (nervesignalene) å få egenproduksjonen av hormoner og signalsubstanser i balanse, vil være en lite hensiktsmessig måte å løse problemet på. Det vil ikke gagne undergrunnsbanen i London og heller ikke hodene våre. Media ser også ut til å stille en del spørsmålstegn ved legemiddelindustriens mekka. Fordi: det kan se ut som om den største effekten på medikamenter ligger på placebo-nivå altså forventningen vi har til medisiner. 51

52 «Irving Kirsch, direktør ved Placebo Studies Program ved Harvard Medical School, ble intervjuet av Leslie Stahl i programmet «60 minutes». Hans forskning utfordrer selve effekten av antidepressiva. Konklusjonen er at effekten av antidepressiva er minimal for folk flest. Han er overbevist om at det ikke er de kjemiske ingrediensene i stoffet som gjør pasientene bedre, men placeboeffekten. Kirsch, som har studert placebo i 36 år, mener «sukkerpiller» kan gjøre mirakler og at det er forventningen om healing i seg selv som skaper en så kraftig respons i hjernen at symptomer lindres ikke de tilsatte kjemiske stoffene. Samme type forsøk er gjort ved slitasjegikt i knær. Noen pasienter gjennomgikk kirurgiske inngrep, mens andre kun fikk åpnet kneet for så å sy det sammen igjen. I etterkant har det også vist seg at de som fikk placebo faktisk behersket gåing og klatring bedre, enn dem som gjennomgikk et kirurgisk inngrep. Selve effekten kommer an på type placebo, i følge Kirsch. Kapsler viser seg å ha større påvirkning på psyken vår enn tabletter. Injeksjoner er mer effektive enn kapsler. Fargen på pillen spiller en avgjørende rolle for hvorfor vi tar dem en blå roer oss, en rød stimulerer oss. I tillegg vil en kostbar medisin, virke bedre enn en billig.» Kilde: cbsnewc.com 19.februar 2012 Det hersker ingen tvil om at kroppen kan helbrede seg selv. Til det er placeboeffekten for vel dokumentert Og da hersker det heller ingen tvil lenger om at legemiddelindustrien ikke ser ut til å bry seg om det med helsen vår som innsats. Men hva er det som er svakheten vår? Hvorfor er vi så villige til å godta lettvinte løsninger, til tross for alle bivirkningene? Hvorfor er vi uansvarlige og overlater ansvaret for oss selv til andre? 52

53 P2 eller P4? Hva kan påvirke nerve- og hormonsystemet vårt så mye at det overproduserer eller slutter å produsere ett eller flere stoff (nevrotransmittere, hormoner etc.), eller ikke transporterer de naturlige kjemiske stoffene dit de skal, til enhver tid? Tanker? Følelser? Fysiologi? Hva om utfordringen ligger på hjernebølgenivå*? Hva om det er en kombinasjon av nettopp tanker, følelser og kroppen vi må se sammenhengen mellom? Er vi ofte stressa, eller har opplevd noe traumatisk, kan vi utsette oss for så mye innvendig kaos at hjernebølgene skyter i været og låser seg på en høy frekvens/kanal. Se for deg at: P2 kanalen vår har et rolig og årvåkent sinn P3 kanalen vår har et urolig og til tider glemsomt sinn P4 kanalen vår har et traume eller en mental lidelse Videre kan du se for deg at signalene (fra vår underbevissthet) på P3 kan bli så støyende og plagsomt urolige at vi ønsker å unngå dem... Løsningen kan da bli at vi skaper P4 lidelser som: Demens Hva om det skyldes noe vi ikke vil vedkjenne oss? En episode/livsstil e.l. vi ikke orker å forholde oss til? Schizofreni Hva om det skyldes at noen har påvirket oss i en retning i livet vi ikke håndterer og at vi skaper en ekstra personas som tar over og forholder seg til tilværelsen? Depresjon Hva om det skyldes mangel på mestring? Hvordan vi tenker og hva vi føler, eller hva vi velger å ikke tenke eller føle, spiller en vesentlig rolle for hvordan psyken vår påvirkes. Dette 53

54 er akseptert og standardisert. Det interessante temaet her, som også følges opp av spørsmål i hypotesene, er koblingene mellom de ulike delene av hjernen opp mot de ulike organene i kroppen. Hvem i alle dager er programlederen på de ulike kanalene om det ikke er din egen underbevissthet? Hvordan skal underbevisstheten kunne bearbeide og bli ferdig med vonde tanker og følelser å holde oss på P2 kanalen dersom fordøyelsessystemet vårt ikke fungerer? I utgangspunktet sier det seg ikke selv at magesekken og tinninglappene påvirker og samarbeider med hverandre. Heller ikke at endetarmsfunksjonen har noe å si for pust og blodtrykk. Men at hodeverk og PMS (premenstruelt syndrom) kan være knyttet opp mot en kvinnes menstruasjonssyklus, er ingen hypotese lenger. Det er fakta. At hormonforandringene kan føre til økt matlyst og humørsvingninger, er kjente symptomer. At kvinnen også får renset tarmen som følge av hormonforandringen, og dermed føler seg lettere til sinns etter menstruasjonen, er et mindre kjent fenomen. Hvordan symptomene oppstår, og hvorfor psyken påvirkes så mye av indre organer, håper jeg du finner svar på gjennom boka. Menneskekroppen er genial. Vi må begynne å lese bruksanvisningen! I refleksologien, et av mange komplementære fagfelt som tar i bruk kroppens eget helingssystem (regenereringsmulighet), vil samarbeidet mellom for eksempel hjernestammen og endetarmen utarte seg på denne måten: 54

55 Hypotese Hypotese Indre organer har direkte innflytelse på hjernen! Årsak: På foten vil det bl.a. være en kobling mellom to ulike kroppsprojeksjoner (bilde kopier) som sier at: Hjernestammen (som i utgangspunktet har høy energi/frekvens) kobles opp mot/ligger på samme område som endetarmen (med sine lavfrekvente avfallsstoffer). Alt har energifrekvens. Bilen, rørene under vasken, vasen på hylla, hjernen, og indre organer. Det er først når energifrekvensen endres at omgivelsene merker påvirkningen. Som ved all type slitasje skal det som regel en god del bruk til før slitasjen kan ses eller merkes. For rørene under vasken tar det kanskje fem til ti år før de begynner å tette seg, og vi finner frem plumboen (fase 1). Tjue, tretti år senere kan det tenkes at deler av rørsystemet må skiftes ut for fortsatt å være funksjonelt (fase 2). Blander vi en bøtte med varmt vann og en med kaldt vann blir resultatet ikke overraskende: lunket. For hjernestammen og endetarmen dannes dette scenariet: For tykktarm og endetarm vil slitasje si rester etter avfallsstoffer som blir liggende igjen, enten i tarmtotter eller som belegg på tarmveggen. Disse slaggstoffene vil naturlig nok tære på tarmtotter og tarmvegger og vil på denne måten redusere energifrekvensen i tarmen. På ett eller annet tidspunkt kan belastningen bli så stor at kroppen må ta i bruk regenereringsmuligheten sin for å klare å opprettholde et akseptabelt energinivå (funksjonelt nivå) i tykktarm og endetarm. 55

56 En av regenereringsmulighetene er via nervesystemet. Ved å lage en projeksjon (en bilde-kopi) av seg selv, vil et kne legge ut en knerefleks for å få (energi)hjelp ved langvarige belastninger, endetarmen legger ut en endetarmrefleks osv. At kroppen legger ut reflekser (fase 1) er ikke problematisk i seg selv, og gir sjelden fysiske eller mentale symptomer. Kort fortalt kan vi si at fase 1 omhandler de symptomene vi (i verste fall) opplever i perioder, men som går over av seg selv. Graden av belastning avgjør hvor mange projeksjoner som tas i bruk. Til dette formålet stiller hele kroppen seg til disposisjon (armer, ører, føtter, lår, legger osv.). I akupunktur tolkes helingsprogrammet som nervepunkter liggende på linjer (meridianer). I refleksologien tolkes samme nervepunkter (reflekser) som bilder (med mulighet for å overlappe hverandre). Dersom slitasjen vedvarer, eller blir mer alvorlig, vil ikke fase 1 lenger være holdbar. Det kan forstås som om energiforsyningen i projeksjonene (refleksene) går tomme. Fase 2 starter. Nå vil refleksene for endetarmen forsyne seg av (refleks)energi i overlappende projeksjoner (bilder som ligger på samme steder som endetarmen). På foten, som i eksempelet på forrige side, vil endetarmens refleks låne energi fra hjernestammen. Underlagt de samme fysiske lover; der varmt og kaldt blir lunket, vil hjernestammen og endetarmen nå gradvis gi og ta energi seg imellom, helt til det ikke er mer energi å hente/gi. I denne perioden kan det dukke opp symptomer på at noe påvirker hjernestammen: som tretthet, at man slutter å være lærevillig og nysgjerrig, eller at man blir glemsom. Det blir fullt. Både i endetarmen og i «topplokket». 56

57 Hjernen = hel innside Hjernestammen og området for mellomhjernen er markert på bildet. Retning: Bakhodet = opp mot ankel, pannen = ned Endetarm = hel innside Her er endetarmen markert på bildet. Den store sirkelen i midten viser området for genitalia (underliv). Det nederste området viser urinblæren. 57