Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert ).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert 1.8.12)."

Transkript

1 Forskningsprosjekter basert på HUNT-data Data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag kan brukes i forskningsprosjekter som er ledet fra en institusjon med forskningskompetanse, avbefalt av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og godkjent av Datatilsynet. Det skal inngås en avtale mellom HUNT forskningssenter og prosjektleder/ansvarlig institusjon. Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert ). Nr. 613 Tittel: Betydning av selvrapporterete psykiatriske symptomer på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Jørgen Assar Mortensen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4349 Nr. 612 Tittel: Betydning av selvrapporterte kroniske smerter, søvnkvalitet, og depresjon på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Nicolas Elvemoen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4348 Nr. 611 Tittel: Populasjonsstudie av hippokampus og entorhinal korteks struktur og deres relasjon til hvit substans patologi, gener og selvrapportert hukommelse Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og

2 diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Post. doc. stipendiat: Hanne Lehn Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4347 Nr. 610 Tittel: MR HUNT: genetiske effekter på grå og hvit substans struktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4346 Nr. 609 Tittel: MR HUNT: effekt av kjønn, alder og utdannelse på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Forskerlinjestudent: Carl Pinzka Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4321 Nr. 608 Tittel: Physical activity and depression in older women and men with ischaemic heart disease: No strain, no gain? Epidemiological studies from The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) Beskrivelse: Betydningen av depresjon som kardiovaskulær risikofaktor er nylig tatt inn i norske så vel som europeiske retningslinjer for vurdering av kardiovaskulær risiko. Mekanismene bak depresjon og utvikling av IHD er likevel ikke klare. Så langt har ikke medikamentell behandling av depresjon, hos hjertefriske så vel som hos hjertesyke, vist seg å redusere ischemisk sykdomsutvikling og for tidlig død. En mulig forklaring til dette kan være at depresjon fører til redusert fysisk aktivitet, som igjen bidrar til økning av kardiovaskulær risiko. I den norske Levekårsundersøkelsen fra 2008, viser mangel på mosjon å utgjøre en større risiko for psykiske plager og lidelser på befolkningsplan enn lav sosial støtte. Majoriteten av studer av fysisk aktivitet har samtidig vært rettet mot den yngre og yrkesaktive delen av befolkningen, noe som har ført til manglende kunnskap om direkte og indirekte effekter av fysisk aktivitet på helse og sykdomsutvikling hos eldre.

3 Med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag tar studien sikte på å framskaffe viktig kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, utvikling av depresjon samt overlevelse etter gjennomgått hjerteinfarkt blant eldre kvinner og menn. Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Linda Ernstsen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/8469 Nr. 607 Tittel: Selvopplevd helse (SRH) i ungdomstiden som predictor for bio-psyko-sosiale helseforhold I voksenlivet (HUNT) Beskrivelse: Mange av helseutfordringene i det moderne samfunnet er preget av sviktende evne til mestring og tilpasning til hverdagens krav. Selv om tradisjonelle mål på folkehelse fortsatt viser en positiv tendens i Norge, så er andelen av befolkningen som har redusert funksjonsevne og mottar trygdeytelser økende, og særlig gir den økende andelen med mentale diagnoser grunn til bekymring. Den subjektive opplevelsen av egen helse (SRH) reflekter hos unge mennesker et vidt spekter av bio-psykososiale bakgrunnsvariabler og er også preget av stabilitet gjennom selve ungdomstiden. SRH er i voksenalderen vist å predikere både sykdom, død og forbruk av helsetjenester og trygdeytelser. Det er derfor av sentral betydning å kunne følge denne folkehelsevariabelen i perioden fra ungdomstiden og inn i voksenalderen, samt å eksplorere i hvilken grad den predikerer senere helseutfall og behov for offentlige tjenester i voksenalderen. Dette er mulig å gjøre gjennom anvendelse av de longitudinelle helseundersøkelsene i Nord-Trøndela Ung-HUNT/HUNT, og kombinere med nasjonale registerdata. Institusjon: Helse Førde HF Prosjektleder: Hans-Johan Breidablik Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6725 Nr. 606 Tittel: Meso-Lung Project: Translational studies of asbestosinduced human mesothelioma and lung cancer Beskrivelse: Lungekreft og mesotheliom er asbest-relatert kreft, respektivt for ca. 20% og 80%. Fem-års overlevelse for alle stadier under ett er på 15% og nær 0% respektivt. Insidensen er økende, ca 125 millioner mennesker eksponeres for asbest idag og latenstiden fra asbest-eksposisjon til kreftutvikling er år. Tidlig diagnostikk med serum-markører vil kunne øke overlevelsen betraktelig. MicroRNA er en klasse ikkekodende RNA-molekyler, >900 hos mennesket, som hver regulerer RNA ekspresjonen post-translatorisk av opptil hundretalls gener. I denne gruppen molekyler, har man har funnet nye lovende biomarkører blant annet for kreft. Dette har blitt lite studert for lungekreft og mestheliom. Ved genomvid screening av microrna i serum i HUNT biobank hos de som serere fikk disse sykdommene, med tilsvarende friske kontroller, vil man lete etter spesifikke og sensitive markører for tidlig diagnostikk. Klinikere, molekylærmedisinere og bioinformatikere vil samarbeide om dette prosjektet. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Oluf Dimitri Røe Avtale inngått:

4 Saksnr.: 2012/5548 Nr. 605 Tittel: Migraine and other recurrent headaches during adolescence Beskrivelse: Migrene er anslått å være en av de mest kostbare av alle nevrologiske lidelser og rammer vel 15% av den voksne befolkningen. Utvikling av migrene er bestemt av både genetiske og miljømessige faktorer. Migrene kan starte i tidlig barndom, men forekomsten er økende gjennom hele ungdomstiden og forekomsten øker spesielt blant jenter i puberteten. Dette antas å være betinget i hormonelle faktorer. Tidlig debut av pubertet antas å være av betydning for både utvikling av migrene, men er også relatert til en rekke andre sykdommer og plager. Det er således et komplekst samspill mellom fysiologiske og psykologiske endringer samt ulike miljømessige faktorer som må tas i betraktning når man vurderer årsak og virkning med hensyn til migrene. Hovedmålet med denne prospektive studien, basert på data fra HUNT, er å identifisere risikofaktorer eller gunstige prognostiske faktorer som kan være av betydning for utvikling av primære hodepine lidelser i ung voksen alder. Institusjon: Institutt for klinisk medisin, Oslo universitetssykehus Prosjektleder: John-Anker Zwart Avtale inngått: Saksnr.: 2011/13008 Nr. 604 Tittel: Reseptbelagt opioidforbruk: en koblingsstudie mellom Reseptregisteret og HUNT 3 Beskrivelse: Det er ikke kjent hvor stor andel av befolkningen som har et problematisk bruk av potensielt avhengighetsskapende medisiner som i Norge utgjør opioider, benzodiazepiner og hypnotika. I USA har studier vist at opioider er det vanligste misbrukte reseptbelagte medikamentet. En nøyaktig oversikt over bruk og misbruk vanskeliggjøres grunnet manglende rutiner for registrering av resepter i USA. I Norge er en slik kartlegging mulig gjennom å koble data fra Norsk reseptergister (NorPD) og helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Petter C. Borchegrevink Stipendiat: Avtale inngått: Saksnr.: 2012/8091 Nr. 603 Tittel: TROL cancer and risk of venous thrombosis in the general population Beskrivelse: Formålet med utvidelsen av studien er å studere sammenhengen mellom kreftsykdommer og venøs trombose (VT). Venøs trombose, et samlebegrep for dyp venetrombose og lungeemboli, er en vanlig sykdom med alvorlige kortids- og langtids komplikasjoner med potensielt fatalt utfall. Kreft er assosiert med risiko for VT. Man har i dag begrenset kunnskap om hvordan debutalder og type av kreft påvirker risikoen for VT, og i hvilken grad en VT hendelse kan være første symptom på bakenforliggende kreft i en generell befolkning. Studien vil generere kunnskap som har betydning for tromboseprofylakse ved kreft og utredning for kreft ved VT. Vi ønsker å etablere en stor prospektiv kohortestudie med godt validerte endepunkt for VT (endepunktregister i TROL studien knyttet til helsendersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)). Vi vil bruke TROL studien alene, og sammen med Tromsøundersøkelsen og

5 Aalborgundersøkelsen i Danmark som begge har tilsvarende endepunkstregistre for VT og tilsvarende koplinger til hhv det norske og det danske kreftregisteret, for å bedre studiens statistiske styrke og besvare de aktuelle spørsmål. Studien vil kunne gi ny verdifull kunnskap om relasjon mellom kreft og risiko for VT i en generell befolkning. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Inger Anne Næss Avtale inngått: Saksnr.: 2012/205 Nr. 602 Tittel: Physical activity as a predictor of disability pension and mortality Beskrivelse: Til vår kjennskap har få studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykefravær og kun en studie undersøkt assosiasjonen mellom lav fysisk form og uføretrygd. Karpansalo og medarbeidere viste at risikoen blant menn over 40 år (n=1307) for å bli uføretrygdet var sterkt assosiert med dårlig aerob kapasitet (kondisjon). Tidligere studier har vært relativt små sammenlignet med vår studie. Sammenhengen mellom høy fysisk aktivitet og redusert mortalitet er godt dokumentert. Imidlertid, er mesteparten av denne forskningen gjort på menn og ytterligere forskning er nødvendig for kvinner. Vi ønsker å undersøke assosiasjonene mellom fysisk aktivitet og 1) uførepensjon og 2) mortalitet hos menn og kvinner i en stor befolkningsbasert studie. Prosjektleder: Marius Steiro Fimland Avtale inngått: Saksnr.: 2012/3781 Nr. 601 Tittel: Vitamin D status in a Norwegian population with asthma control, lung function and allergic rhinitis Beskrivelse: Overvekt, vitamin D-mangel og astma er er økende og alvorlige folkehelseproblem. Tidligere studier har vist motstridende resultater angående betydningen av overvekt for astmautvikling, mens betydningen av vitamin D-mangel for astmautvikling har blitt undersøkt i svært liten grad. Det primære mål for dette prosjektet er å undersøke om lavt nivå av vitamin D i serum påvirker utvikling av astma, astma alvorlighetsgrad/astmakontroll og grad av bronkial obstruksjon. I tillegg ønsker man å studere betydningen av overvekt for astmautvikling, prognose og alvorlighetsgrad/kontroll av astma, og undersøke om vitamin D-mangel er en plausibel forklaring på assosiasjonen mellom overvekt og astma. Prosjektleder: Xiao-Mei Mai Stipendiat: Tricia Larose Avtale inngått: Saksnr.: 2012/7433 Nr. 600 Tittel: Asthma and overweight/obesity in adolescents Beskrivelse: Prosjektleder: Turid Lingaas Holmen

6 Stipendiat: Kathryn Brigham Egan Avtale inngått: Saksnr.: 2012/5357 Nr. 599 Tittel: How hard does death grip? Hand-grip strength in HUNT 2 and future cardiovascular disease and mortality Beskrivelse: Muskelstyrke er viktig for å bevare funksjonalitet og livskvalitet med økende alder. En enkel test for generell styrke i armer er gripestyrke- hand grip strength mens muskelstyrke i bein kan måles gjennom en stol test. Gripestyrke og evnen til å reise seg fra en stol er målt i 3069 eldre kvinner i HUNT 2. Vi ønsker å undersøke hvordan gripe styrke og stol testen predikerer framtidig død og hjerteinfarkt i denne populasjonen. HUNT studien gir oss mulighet til å justere for flere faktorer i analysen for sammenhengen mellom gripestyrke, stol test og framtidig hjerteinfarkt og død. HUNT data vil bli søkt knyttet opp mot dødsårsaksregistret (SSB), det regionale infarkt registret ved Helse Nord-Trøndelag og kreft registret. Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Trine Karlsen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/4076 Nr. 598 Tittel: What characterizes individuals developing chronic whiplash? The HUNT-study Beskrivelse: Etter påkøyring bakfrå og kraftig nakkesleng opplever mange smerte i nakke og hovud. Dei fleste vert raskt betre men ca. 15% utviklar kronisk whiplash. Desse pasientane rapporterer ofte nedsett arbeidskapasitet, angst, depresjon og plager frå nakke, hovud og andre delar av kroppen (diare, hjartebank, kortpust). Denne vide symptomprofilen saman med manglande objektive funn (t.d. ved MR) er vanskeleg å forklara. Det er heller ikkje samanheng mellom krefter involverte i ulukka/vevsskade og funksjon/symptom i ettertid. Me ynskjer å bidra til kunnskap om utviklinga av kronisk whiplash. Ved å samanlikna pasientar som utviklar kronisk whiplash med dei som vert friske vil me undersøkja om sosiodemografisk faktorar, helseåtferd og mental helse er viktige prognostiske faktorar. Me vil òg undersøkja om symptom rapporterte av individ med kronisk whiplash alt var til stades før ulukka. Institusjon: Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Prosjektleder: Børge Sivertsen Stipendiat: Makalani Myrtveit Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6854 Nr. 597 Tittel: Validering av prognostiske biomarkører for hjerte-/karsykdom Beskrivelse: Hensikten med denne forskningen er å finne ut om et panel av antistoffer som kan måles i blod viser økte verdier flere år før en kreftsykdom blir diagnostisert. Med andre ord; kan dette panelet av antistoffer brukes som en screeningmetode for visse kreftsykdommer? I denne studien ønsker vi å undersøke dette spørsmålet i forhold til lungekreft og brystkreft. Alle nye tilfeller av lungekreft og brystkreft som har oppstått etter HUNT 2 inkluderes, i tillegg til et tilordnet utvalg av deltakere som ikke har fått kreft. Den viktigste analysen blir å undersøke om antistoff-verdiene har sammenheng

7 med tiden fra målingen ble utført (ved baseline i HUNT 2) inntil diagnosen ble stilt. Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15468 Nr. 596 Tittel: A life course and intergenerational approach to the study of musculoskeletal disorders: the HUNT study Beskrivelse: Forekomsten av muskel- og skjelettplager er høy, og i tillegg til individuelle plagene er sykefravær og uføretrygd av stor samfunnsøkonomisk betydning. Økt kunnskap om årsaksfaktorer er derfor viktig i et forebyggende perspektiv. Store deler av befolkningen i Nord-Trøndelag har deltatt i flere HUNT-undersøkelser, og i mange familier har både foreldre og barn deltatt. Dette gir en unik mulighet til lang oppfølging, og til å etablere familiedata over generasjoner. Ved en kobling mellom HUNT og MFR ønsker vi i Del A av prosjektet å studere risiko for muskel- og skjelettlidelser og uføretrygd i et livsløpsperspektiv; er faktorer som måles tidlig i livet relatert til risiko for muskel- og skjelettlidelser og uføretrygd. I Del B vil vi ved en barn-foreldre kobling studere om muskel- og skjelettlidelser og uføretrygd blant foreldre er relatert til barnas risiko for tilsvarende sykdommer og uføretrygd. Informasjon om uføretrygd hentes fra en kobling til FD Trygd ved SSB. I tillegg ønskes en kobling til NUDB ved SSB for informasjon om utdanning. Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT-fakultetet, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Stipendiat: Ragnhild Lier Avtale inngått: Saksnr.: 2011/11216 Nr. 595 Tittel: A life course and intergenerational approach to the study of musculoskeletal disorders: the HUNT study Beskrivelse: Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT-fakultetet, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/11216 Nr. 594 Tittel: Genvariasjoner assosiert med kondisjonsrelaterte variabler målt i HUNT 3 Beskrivelse: I arvematerialet finnes millioner av enkelt-nukleotid polymorfismer. Disse DNA-variantene finnes både i regulatoriske områder, i eksoner og introner og i ikketranslatert DNA. Enkelt-nukleotid polymorfismer i promotorregioner og gener har trolig innvirkning på ekspresjon, funksjon og struktur av proteinene som et bestemt vev danner. Det forskes i dag mye på assosiasjoner mellom enkelt-nukleotid polymorfismer og forskjellige fenotyper og sykdom. For å bidra til mer kunnskap innenfor dette området, ønsker vi å bruke genotypingsdata fra Kondisprosjektet (allerede igangsatt, ref 2008/14090) til å utføre assosiasjonsanalyser med kondisjonsrelaterte variabler fra HUNT3-undersøkelsen. Målet er å få økt kunnskap om den genetiske bakgrunnen for at mennesker har forskjellige fitness-fenotyper.

8 Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6266 Nr. 593 Tittel: Er det samsvar mellom selvrapportert atrieflimmer og informasjon fra pasientjournaler? En valideringsstudie basert på HUNT 3 Beskrivelse: Atrieflimmer er en vanlig og alvorlig hjerterytmeforstyrrelse ansvarlig for betydelig sykelighet og dødelighet i befolkningen. Det primære formålet er å analysere hvor korrekt atrieflimmer rapporteres i spørreskjemadelen i HUNT 3. Validering i denne sammenheng, tar sikte på å vurdere om selvrapportert sykdom er i samsvar med diagnostiske kriterier for sykdommen ved gjennomgang av pasientjournaler (gullstandard). Pasienter med atrieflimmer stiller helsevesenet overfor store utfordringer når det gjelder forebygging, behandling og de alvorlige konsekvensene hjerneslag og hjertesvikt. Det er et klart behov for kunnskap om nasjonal forekomst og utløsende årsaker. Gode tall på prevalens og omfang vil gi bedre grunnlag for planlegging av helsetilbudet til atrieflimmerpasienter både i sykehus og i primærhelsetjenesten. Dersom selvrapportert atrieflimmer har en akseptabel validitet, gir HUNT undersøkelsene et unikt grunnlag for å studere utløsende årsaker og prognose ved atrieflimmer. Institusjon: Medisinsk avdeling, St. Olavs hospital Prosjektleder: Hanne Ellekjær Stipendiat: Vegard Malmo Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6323 Nr. 592 Tittel: Psykiske problem en mulig barriere for å oppnå behandlingsmål på grunn av en senere oppstart av insulinbehandling? Beskrivelse: Nyere studier har vist at depresjon og angst hos personer med type 2 diabetes (DM2) er assosiert med dårlig metabolsk kontroll, høyere risiko for diabetes komplikasjoner og høyere mortalitetsrater. Med utgangspunkt i personer med DM2 som ikke hadde startet med insulinbehandling viste en tverrsnittsstudie av Makine et al (2009) at depresjon er assosiert med en mer negative holdning til insulinbehandling. Assosiasjonene mellom depresjon/angst og forsinket oppstart av in insulinbehandling har ikke vært belyst i longitudinelle studier. Prosjektet vil derfor undersøke følgende forskningsspørsmål: Er depresjon og anst hos pasienter med type 2 diabetes positivt assosiert med en forsinket oppstart av insulinbehandling? Data fra HUNT2, HUNT3 og Reseptregisteret muliggjør å undersøke dette spørsmålet. Institusjon: Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Marjolein Iversen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6301 Nr. 591 Tittel: Epigenetikk relatert til fedme I HUNT-familier Beskrivelse: Epigenetisk informasjon kan nedarves og trolig bære med seg effekt av miljøeksponering. Studier av slike gen x miljø interaksjon har nylig vist seg å være relatert til fedme, type 2 diabetes og andre metabolske sykdommer. I studien skissert vil

9 vi benytte HumanMethylation BeadChip-teknologi for studere cytosin-metylering og sammenligne metyleringsmønstre i individer med lav og høy BMI med tilhørende lav el. høy genetisk fedme-risiko score. Sistnevnte score er basert på vårt pågående prosjekt med fokus på å studere genetisk- og miljørisiko for overvekt, fedme og spiseforstyrrelser hos ungdom og foreldre i HUNT. Vi vil inkludere 37 individer med BMI 30 og 37 med BMI 19 i et kasus-kontroll design. Analysen vil utføres ved Norwegian Microarray Consortium (NMC) som er en FUGE-plattform ved NTNU i tillegg til i samarbeid med miljøet ved universitetssykehuset i Oslo som er spesialister på denne type analyser og som også vil bidra med midler og analyse av 24 av prøvene. Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Avtale inngått: Saksnr.: 2011/16132 Nr. 590 Tittel: Genetic and phenotpic risk factors for sepsis in the Nord-Trøndelag Health Study Beskrivelse: Sepsis er en fellesbetegnelse for alvorlige infeksjoner med bakterier i blodbanen (bakteriemi). Sepsis er relativt hyppig forekommende og innebærer stor dødelighet. Prospektive befolkningsstudier kan gi viktig kunnskap om sepsis. Gjennom kopling av HUNT-studien med prospektivt registrerte bakteriemier i Helse Nord- Trøndelag ønsker vi å studere insidens og prognose ved ulike typer sepsis. Vi ønsker videre å studere hvilke faktorer som har betydning for innsykning og prognose ved sepsis. Vi vil studere hvilken betydning kroniske sykdommer (som hjerte-/kar-sykdom og diabetes), deres risikofaktorer (som røyking) og behandling har for risikoen for sepsis. I en genome-wide assosiasjonsstudie vil vi studere genetiske risikofaktorer for sepsis, ettersom tidligere studier tyder på at risikoen for sepsis i betydelig grad er arvelig betinget. Identifikasjon av genetiske risikofaktorer for sepsis kan gi innblikk i mekanismer som er viktige i utviklingen av sepsis. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag, NTNU og Yale School of Public Health. Institusjon: FoU-avdelingen, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag Prosjektleder: Arne Mehl Stipendiat: Åsa Askim Avtale inngått: Saksnr.: 2012/2645 Nr. 589 Tittel: Risk factors for dementia an epidemiological study of the population in Nord-Trøndelag Beskrivelse: Antallet personer med demens øker både i Norge og internasjonalt og representerer et stort og økende folkehelseproblem. Fremdeles er risikofaktorene for demens bare delvis kjent, og flere studier viser motstridende resultater. Bruk av helsedata fra HUNT 1 ( ) og HUNT 2 ( ) sammenstilt med data om hvem som har fått demens i ettertid, gir en unik mulighet for å studere betydningen av ulike risikofaktorer mer presist enn tidligere studier. I denne studien vil vi først og fremst fokusere på hvor stor betydning ulike hjerte- og kar-faktorer har for utviklingen av demens, som blodtrykk, kolesterol, røyking, kroppsvekt og fysisk aktivitet, i tillegg til betydningen av ulike sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes. Prosjektet er et doktorgradsprosjekt og er en del av et større forskningsprogram for demens i Nord- Trøndelag.

10 Prosjektleder: Jostein Holmen Stipendiat: Jessica Mira Gabin Avtale inngått: Saksnr.: 2011/8360 Nr. 588 Tittel: Punktbaserte geografiske studier i befolkningsbaserte helseundersøkelser (spatial HUNT) Beskrivelse: Prosjektleder: Steinar Krokstad Stipendiat: Håvard Wahl Kongsgård Avtale inngått: Saksnr.: 2011/16546 Nr. 587 Tittel: Ungdommers psykiske helse og assosiasjoner med somatiske symptomer og livsstil. En studie basert på Helseundersøkelsen i barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, St. Olavs Hospital, men en kobling til en populasjonsbassert studie av norske ungdommer Beskrivelse: Målet er å undersøke psykiatriske symptomer og lidelser, og deres assosiasjon med somatiske symptomer og livsstilsfaktorer i ett klinisk og ett befolkningsbasert utvalg av norske ungdommer. Det kliniske utvalget er 720 ungdommer mellom år fra Helseundersøkelsen i BUP-klinikk (Hel-BUP). Hel-BUP består av et elektronisk spørreskjema, en medisinsk undersøkelse og data fra journal (kliniske diagnoser, adaptiv og maladapativ fungering og generell funksjon). Det befolkningsbaserteutvalget er 8200 ungdommer mellom år fra Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (Ung-HUNT 3; ). Ung-HUNT 3 består av et spørreskjema, intervju og en medisinsk undersøkelse. Spørsmålene fra Hel-BUP og Ung-HUNT 3 som benyttes i studien omhandler helse, røyking, alkoholbruk, narkotikabruk, fysisk aktivitet, kosthold og spisevaner. Kartlegging av forekomsten av psykiatriske symptomer og lidelser, samt risikofaktorer, vil generere kunnskap som kan føre til nye forebygging- og intervensjonsstrategier. Institusjon: RBUP, Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Marit S. Indredavik Stipendiat: Wenche Langfjord Mangerud Avtale inngått: Saksnr.: 2012/4308 Nr. 586 Tittel: Populasjonsstrukturer i HUNT Beskrivelse: De siste årene er det på materiale i HUNT Biobank gjennomført mange genotype-analyser basert på analyse av singel nukleotid polymorfismer (SNPer) på et lite utvalg genotyper eller et meget stort antall av ikke selekterte SNPer ved mikromatrise (over hele genomet). Disse studiene er av høy teknisk kvalitet. En forutsetning har vært en homogen populasjon med relativt liten genetisk variasjon. Noen helgenomsstudier har imidlertid vist betydelig andel ikke-europeiske deltakere som må ekskluderes fra videre analyser, og en ikke ubetydelig genetisk variasjon mellom ulike geografiske områder innad i fylket. I tillegg fører også slektskap til økt bias. Det er i dag derfor uklar hvordan nye studier best bør ta hensyn til denne variasjonen for å minske

11 andelen prøver som må ekskluderes på bakgrunn av slektskap, noe som er spesielt utfordrende for kostbare sekvenseringsstudier. Vi ønsker derfor å kartlegge de ulike populasjonsstrukturene og familiestrukturene i HUNT på en grundig måte for å heve presisjonen og kvaliteten på fremtidige genetiske studier i HUNT. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Hans Krokan Stipendiat: Maiken Bratt Elvestad Avtale inngått: Saksnr.: 2012/3063 Nr. 585 Tittel: Ubundet jernbindingskapasitet som test for tomme jernlagre Beskrivelse: Tradisjonelt brukes målinger av s-jern og s-transferrin til å vurdere størrelsen av kroppens jernlagre. Hos pasienter med tomme jernlagre er s-jern redusert og s-transferrin (eller s-tibc) økt, så prosent s-transferrinmetning (100 x (s-iron/s-tibc)) regnes for å være den optimale måten å kombinere de to målingene. Imidlertid er det langt fra sikkert at s-transferrinmetning er den optimale måten å kombinere s-jern og s- transferrin, fordi det er vist at at s-transferrin alene har en bedre diagnostisk nøyaktighet enn s-transferrinmetning. En annen måte å kombinere s-jern og s-transferrin er å beregne s-uibc, som er "unbound iron binding capacity" eller ubundet jernbindingskapasitet, dvs. s-tibc minus s-jern. Det er velkjent at s-uibc er økt hos pasienter med tomme jernlagre, men vi har ikke funnet noen publisert undersøkelse som har sammenliknet den diagnostiske nøyaktigheten av s-uibc og de andre jernrelaterte testene. Det bør gjøres, og denne studien kan bli den første. Institusjon: Laboratorieklinikken, St. Olavs hospital Prosjektleder: Arne Åsberg Avtale inngått: 2012/4036 Saksnr.: 2012/4036 Nr. 584 Tittel: MR bihuler og nesekavitet av normalbefolkning (HUNT) i relasjon til symptomer Beskrivelse: Målet for prosjektet er å studere MR av bihuler i en helt uselektert pasientgruppe for å kartlegge status i bihuler av en normalbefolkning både i slimhinner, beinstrukterer og betennelsesmønstre. Senere skal pasientgruppen (1006 MR fra HUNT 3) deles inn i en gruppe med syke bihuler og en med friske for så å sammenligne symptomer fra luftveier og hodepine samt røyking. Institusjon: Avdeling øre, nese hals, St. Olavs Hospital Prosjektleder: Vegar Bugten Stipendiat: Aneksander Grande Hansen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/306 Nr. 583 Tittel: Prevalence and associated factors with previous surgery for pelvic organ prolapse and/or hysterectomy Beskrivelse: Studiens formål er å undersøke prevalens av gjennomgått kirurgi for vaginal desens eller fjerning av livmor i Nord-Trøndelag. Videre skal man undersøke mulige risikofaktorer for slik kirurgi, samt assosiasjon med livskvalitet. Studien skal inkludere helseopplysninger fra alle kvinnelige deltakere i HUNT 3.

12 Prosjektleder: Berit Schei Stipendiat: Risa Lonnee-Hoffmann Avtale inngått: Saksnr.: 2011/16023 Nr. 582 Tittel: Epigenetikk relater til fedme i HUNT familier Beskrivelse: Epigenetikk er av økende interesse for studier av gen x miljø interaksjoner. Dette gjelder også for studier av årsakssammenhenger for fedmeutvikling. Nye interessante funn viser at miljøeksponering som f. eks. diett hos foreldre kan påvirke programmering av genutrykk med påvirkning på vekst, kroppssammensetning og helse i avkom. I studien vil det benyttes Illuminas HumanMethylation450 BeadChip for å studere > metylerte seter i en epigenome-wide assosiasjonsstudie (EWAS) av HUNT-familier hvor metyleringsmønster vil studeres i en lav og en høy BMI-gruppe. Interessante enkelt metyleringsmarkører vil følges opp ved validering og replikering i et større utvalg. Prosjektet vil føre til økt nasjonal og lokal epigenetisk kompetansebygging. Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Avtale inngått: Saksnr.: 2012/2830 Nr. 581 Tittel: A new cardiovascular risk score system: The HUNT score Beskrivelse: Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Avtale inngått: Saksnr.: 2012/3011 Nr. 580 Tittel: Assosiasjoner mellom friluftsliv, angst, depresjon og livskvalitet hos individer i aldersgruppen år Beskrivelse: Det er mye som tyder på at fysisk aktivitet er positivt for å forebygge og behandle psykiske lidelser som angst og depresjon. Når det gjelder betydningen av friluftsliv er det ingen forskning som påviser en direkte sammenheng med disse lidelsene. Det er derimot teori som viser at friluftsliv virker nedstressende på oss mennesker (Kaplan 1989), og det er funnet signifikante sammenhenger mellom høyt psykisk stress over lengre tid, og utvikling av angst- og depresjonslidelser (Hansen K. 2011, Netterstrøm B. 2008). Det samme gjelder også for assosiasjonen livskvalitet og friluftsliv. I befolkningen har det etter hvert blitt helseplager på grunn av inaktivitet og lavt fysisk aktivitetsnivå. Disse plagene har også en negativ effekt på livskvalitet. På bakgrunn av dette, er formålet med denne studien, å se etter assosiasjoner mellom friluftsliv, angst, depresjon og livskvalitet hos individer i aldersgruppen år. Assosiasjonene skal relateres til kjønn, alder og bosted for å finne om det er forskjellige subgruppeeffekter av friluftsliv. Det påpekes at denne studien ikke er ment å skulle lede direkte til behandlingsmetoder eller lignende, men heller å finne potensielle sammenhenger som kan være nyttige i helsefremmende og forebyggende arbeid. Det blir behov for deskriptive (bivariate analyser og parvise korrelasjoner) og multivariate analyser som

13 NOVA/ANCOVA og lineære regresjoner. Institusjon: Høgskolen i Nord-Trøndelag Prosjektleder: Kjell Terje Gundersen Student: Roger Enger Lie Avtale inngått: Saksnr.: 2012/2646 Nr. 579 Tittel: Is chronic idiopathic pain in adolescent girls related to early puberty? A cross-sectional study based on data from The Young HUNT study 2008 Beskrivelse: Man skal undersøke mulig assosiasjon mellom tidlig pubertet og kroniske smerter hos unge jenter. Det skal benyttes data fra Ung-HUNT, og det skal korrigeres for BMI, og sosioøkonomisk status (data fra SSB). Komiteen vurderer det nye delprosjektet til å være dekket av opprinnelig avgitt samtykke. Institusjon: Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU Prosjektleder: Marite Rygg Student: Barbro Køven Avtale inngått: Saksnr.: 2012/3086 Nr. 578 Tittel: Angst og depresjon: Potensielt modifiserbare risikofaktorer for demens Beskrivelse: Inneværende prosjekt søker å belyse angst og depresjon som risikofaktorer for senere demens. Vi ønsker å koble mål på angst og depresjon rapportert i HUNTundersøkelsene mot senere demensdiagnose i Helse og hukommelse i Nord-Trøndelag. Demens er ett økende samfunnsproblem, og etterhvert som den forventede levealderen stiger vil også andelen demente øke. Det finnes noen få kjente risikofaktorer for demens, blant annet økende alder, kjønn (kvinne) og genetisk predisposisjon. Få av de kjente risikofaktorene er praktisk påvirkbare, og det har nylig vært en økende interesse for å avdekke potensielt påvirkbare risikofaktorer for demens. Angst og depresjon er derimot mulig å behandle. Vanlige mentale lidelser, særlig depresjon, har blitt foreslått som en selvstendig risikofaktor for depresjon, men mekanismene bak en slik sammenheng er lite kjent. Med dette som bakgrunn ønsker vi å belyste betydnignen av angst og depresjon i forhold til utvikling av demens i ett lengdesnittsperspektiv. Institusjon: FoU-avdelingen, Sykehuset Levanger, HNT Prosjektleder: Ottar Bjerkeset Avtale inngått: Saksnr.: 2011/8325 Nr. 577 Tittel: Betydning av lav hodepinefrekvens for kirkebesøk. Data fra HUNT 1 og 3 Beskrivelse: Tidligere forskning har indikert at egen religion og livstro kan ha en positiv effekt ved sykdom og evne til fremgang ved psykisk besvær, mens det det mer uklart hva forhold til religion og livstro betyr ved kroniske smertetilstander. Generelt er det antatt at religion kan benyttes som en del av mestringsstrategier for smerte, men det er svært lite kunnskap om betydning av religion og livssyn ved tilbakevendendehodepine, migrene og spenningshodepine, inkludert. Migrene er høy opp på listen over tilstander som påvirker livskvalitet, og det er derfor av stor interesse å se hva hyppighet av hodepine betyr for antall kirkebesøk. Siden det er kjent at personer med hyppig hodepine har lavere

14 utdannelse og har mer psykisk besvær, er det viktig å korrigere for disse forskjeller ved analyser. Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2, ble arrangert i , den tredje (HUNT 3) i I spørreskjema i HUNT 2 og HUNT 3 ble det inkludert er spørsmål om hodepine og muskel- og skjelettsmerter, mens spørsmål om livssyn og religion var med i HUNT 3. I denne prospektive studien ønsker vi å kartlegge betydning av hodepinefrekvens samt utbredelse av muskel- og skjelettplager i HUNT 2 for religiøs aktivitet i HUNT 3. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Knut Hagen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/2648 Nr. 576 Tittel: Genetiske studier ved primær skleroserende cholangitt, Immunochip PSC Beskrivelse: I 2009 initierte Sanger Instituttet det såkalte Immunochip-prosjektet. Formålet med Immunochip-prosjektet er å karakterisere genetiske likheter og forskjeller mellom et stort antall autoimmune sykdommer. Mer en DNA prøver har internasjonalt blitt inkludert og vil bli genotypet for 196,524 enkeltnukleotid polymorfismer (SNPs) i gener som tidligere har vist å være risikogener i en eller flere av disse sykdommene. En sterk HLA-assosiasjon sammen med økt frekvens av andre autoimmune sykdommer understøtter tilstedeværelsen av autoreaktive komponenter i patogenesen ved primær skleroserende cholangitt (alvorlig lever/gallegangssykdom, viktigste årsak til levertransplantasjon i Norge). Vi har derfor som del i den funksjonelle immunogenetikksatsningen i vår prosjektgruppe (se valgt å type våre pasienter og 423 friske kontroller med Immunochip. For å øke statistisk kraft i den norske delen av analysene (se vedlagt power-point for oversikt over studiepopulasjonene som inngår), hadde det vært ønskelig med tilgang på Immunochip data fra HUNT kontroller. Institusjon: Norsk senter for PSC, OUS Rikshospitalet Prosjektleder: Tor Hemming Karlsen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/14972 Nr. 575 Tittel: Ungdom, frivillighet og helse Beskrivelse: Vi har planlagt å skrive to artikler med utgangspunkt i HUNT-data. Den første artikkelen skal handle om hvilken effekt organisasjonsdeltakelse har på helse og livskvalitet. Sentrale spørsmål her vil være om organisasjonsaktivitet bidrar til bedre helse, livskvalitet, sosiale nettverk og selvfølelse, eller om det er ungdommer med disse kjennetegnene i utgangspunktet som søker seg til organisasjonslivet. Virker organisasjonsaktivitet i ungdomsårene forebyggende på sosiale problemer senere i livet? Virker organisasjonsaktivitet sosialt utjevnende? Den andre artikkelen skal handle om endringsforløp innenfor organisasjons-deltakelse i overgangen fra ungdom til voksen. Hovedantakelsen er at nivået og innretningen på unge menneskers frivillighet blir bestemmende for deres frivillige innsats i voksen alder. Vi reiser derfor spørsmålet om sammenhengen mellom unges deltakelse i frivillige organisasjoner og deres deltakelse senere i livet. I tillegg spør vi om hva som kjennetegner de som faller utenfor i ung alder, samt de som vender tilbake til frivilligheten på et senere tidspunkt.

15 Institusjon: Uni Rokkansenteret Prosjektleder: Jacob Aars Avtale inngått: Saksnr.: 2011/14756 Nr. 574 Tittel: Pårørende til personer med demens Beskrivelse: Studiens formål er å vurdere belastninger for de pårørende (ektefeller og barn) til personer med demenslidelse. Videre vil vi se på personlige og miljømessige faktorer som kan påvirke opplevelsen av belastninger i positiv eller negativ retning. Data om pårørende samt kontrollmateriale hentes fra HUNT 3. HUNT-data skal kobles mot Statistisk Sentralbyrås registre (bl.a. slektskapsdata, inntekt, utdannelse). Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Kristian Hveem Stipendiat: Helga Ask Avtale inngått: Saksnr.: 2011/8319 Nr. 573 Tittel: Risiko- og beskyttelsesfaktorer for demens Beskrivelse: Hovedformålet ved prosjektet er å beregne mulig risiko for, eller beskyttelse mot, å utvikle Alzheimers sykdom og annen demens, knyttet til ulike faktorer tidligere i livet. Aktuelle risiko- eller beskyttelsesfaktorer vil være knyttet til tidligere livsstil, miljøeksponering og sykdom/helse. Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Kristian Hveem Stipendiat: Ellen Melbye Langballe Avtale inngått: Saksnr.: 2011/8317 Nr. 572 Tittel: BRCA methylering og risiko for eggstokkreft Beskrivelse: Prosjektleder: Pål Romundstad Avtale inngått: Saksnr.: 2012/2121 Nr. 571 Tittel: The vitamin D pathway and pancreas cancer risk Beskrivelse: Prosjektet er et Europeisk samarbeidsprosjekt mellom EPIC og NTNU (HUNT). Hovedhensikten er å se på betydningen av ViT D i utviklingen av en meget aggressiv kreftsykdom som cancer pancreatis. Vi har identifisert 130 case og vi ber om tilgang til tilsvarende antall kontroller. Prosjektet er finansiert av WCRF. De genetiske analysene vil bli utført i tråd med et GWAS-prosjekt gjennomført i regi av NCI. HUNT også var invitert til å delta i dette, men uten å kunne delta i selve GWASfasen pga uavklarte forhold rundt datadeling. Vi vil derfor inngå i replikasjonsdelen. Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått:

16 Saksnr.: 2012/1660 Nr. 570 Tittel: HUNT DE-PLAN Database Beskrivelse: Prosjektleder: Kristian Midthjell Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15443 Nr. 569 Tittel: Endring i antall selvrapporterte diabetesrelaterte fotsår og assosierte faktorer fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 2-3) ( ) Beskrivelse: Overordnet mål for oppgaven er: å undersøke om det har skjedd en endring i antall selvrapporterte diabetes fotsår og assosiert faktorer fra HUNT 2 til HUNT 3 ( ). - Kartlegge andelen av personer med diabetes som rapporterer å ha eller har hatt fotsår i HUNT 3 og beskrive demografiske faktorer (alder, kjønn), livsstilsfaktorer (BMI, midjemål, fysisk aktivitet, røyking), sykdomsrelaterte faktorer (HbA1c, insulinbehandling, diabetes varighet, anti-hypertensive medikamenter, mikrovaskulære komplikasjoner, makrovaskulære komplikasjoner, amputasjoner) assosiert med fotsår. - Kartlegge prevalens av fotsår for personer med og uten diabetes i HUNT 3 og stratifisere disse data i forhold til alder og kjønn. - Kartlegge tilhelingstid for de personer med diabetes som rapporterer å ha hatt eller har fotsår i HUNT 3. - Sammenligne andelen av fotsår for personer med diabetes som rapporterer å ha eller har hatt fotsår for HUNT 2 og HUNT 3, samt undersøke om det har skjedd en endring fra HUNT2 til HUNt3 i forhold til faktorer assosiert med fotsår. Institusjon: Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Marjolein Iversen Student: Anne Karin Molvær Avtale inngått: Saksnr.: 2012/321 Nr. 568 Tittel: Gene environment interactions in Parkinson`s disease Beskrivelse: En arbeidsgruppe i European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC), NeuroEPIC, ønsker å utføre en studie på Parkinsons sykdom (PD) basert på data og prøver fra EPIC. Målene med denne studien er å: 1. Studere rapporterte risikofaktorer og beskyttende faktorer relatert til PD. 2. Basert på tidligere GWAS-studier (Illumia 1 million SNP chip) vil man gjennomføre en ny og mer målrettet genomvid analyse ( SNPer) på deltagere med PD samt på matchede friske frivillige ved bruk av spesielt utviklede chiper for denne sykdommen. 3. Undersøke nye hypoteser angående sykdomsmekanismer som fører til PD ved hjelp av data fra tidligere GWAS. 4. Evaluere og kvantifisere sammenhengen mellom PD og andre sykdommer, og da særlig negative assosiasjoner som er rapportert mellom PD og kreft, samt assosiasjoner mellom PD, diabetes og kardiovaskulær sykdom. Dette vil kunne gi verdifull innsikt i metabolske og inflammatoriske prosesser involvert i PD. Institusjon: HUNT Biosciences AS Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått:

17 Saksnr.: 2011/16542 Nr. 567 Tittel: Ny diagnostisk test for multippel sklerose Beskrivelse: Multippel sklerose (MS) er en inflammatorisk autoimmun sykdom som angriper nervesystemet og forårsaker demyelinisering av nervene i sentralnervesystemet. Dette påvirker nervecellenes evne til å kommunisere, og kan etter hvert medføre alvorlig funksjonshemning. I dag er effektiv behandling av MS hemmet av mangel på nøyaktige, ikke-invasive diagnostiske tester. DioGenix er i gang med å utvikle en blodbasert diagnostisk test for relapserende-remitterende MS (RRMS) ved bruk av ulike genetiske biomarkører som genutrykk (mrna), biomarkører fra fullblod og/eller mirna biomarkører fra serum og plasma. Det er utført flere studier for å identifisere mulige biomarkører, og kombinert kan disse brukes til å differensiere pasienter med RRMS fra friske kontrollpersoner og pasienter med andre sykdommer med lignende symptomer. Formålet med dette prosjektet er å kontrollere og verifisere settet med biomarkører for å optimalisere analysen, og HUNT Biosciences vil bidra med prøver og data fra HUNT. Institusjon: HUNT Biosciences AS Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått: Saksnr.: 2011/11242 Nr. 566 Tittel: TROL (Trondheim-Leiden): en populasjonsbasert undersøkelse av risikofaktorer for venøs tromboempolisme Beskrivelse: Studien omfatter ulike aspekter ved venøs trombose som endepunkt og også som eksposisjonsvariabel i en normalbefolkning representert ved HUNT cohorten. TROL studien startet i 2001 og har bl.a sett på incidence og dødelighet av venøs trombose i en normalbefolkning og sett på sammenhenger (assosiasjonsstudier) mellom ulike eksposisjons-variabler hovedsakelig målt i blodprøver lagret i HUNT bioscience, og senere forekomst av venøs trombose. Prosjektet er utvidet med både nasjonalt og internasjonalt samarbeid hvor tilsvarende databaser for venøs trombose og befolkningsbaserte bakgrunnsdata blir studert samlet og som dermed gir betydelig større datastyrke enn det som en finner i enkeltstudier. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Jens Hammerstrøm Avtale inngått: Saksnr.: 2012/205 Nr. 565 Tittel: Helserelatert atferd i forbindelse med overgang til alderspensjon Beskrivelse: Forventet levealder er stadig økende, samtidig som gjennomsnittlig pensjonalder er synkende. Dette fører til at flere vil leve lenger i pensjonisttilværelsen. Få studier har tidligere undersøkt hvordan helse og helse-relatert atferd endrer seg i overgangen fra arbeidsliv til alderspensjon. Vi ønsker derfor i dette studiet å se på fysisk aktivitet, røykevaner og alkoholvaner i forbindelse med overgang til pensjonisttilværelsen. Disse tre helse-relaterte vanene er valgt fordi de tidligere er vist å ha stor betydning for helse, sykdom og fungering. Institusjon: Stavanger universitetssykehus Prosjektleder: Sverre Nesvåg

18 Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15713 Nr. 564 Tittel: Røyking og risiko for LADA og type 2-diabetes. Resultaterfra HUNT-undersøkelsene Beskrivelse: Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Valdemar Grill Stipendiat: Bahareh Rasouli Avtale inngått: Saksnr.: 2011/16435 Nr. 563 Tittel: Genotyping og epigenetiske analyser relatert til fedme og overvekt Beskrivelse: Overvekt er eit omfattande problem i den industrialiserte verden relatert til både genetiske og miljø-faktorer. Forskning basert på HUNT som antas representativt for Norge, gjenspeiler denne utviklingen. Epigenetikk har lenge vært et viktig fagfelt relatert til kreftforskning. Økt fokus de siste fem årene viser betydningen av epigenetikk også innen andre fagfelt deriblant fedmeforskning. Fedme er vist relatert til kolorektalkreft, og vi ønsker derfor å studere sammenhengen mellom kolorektalkreft og genetisk fedmerisiko varianter (del I). I tillegg vil vi studere assosiasjon mellom epigenetiske markører (metylering) og fedmerisiko SNP-score (del II). I del I vil se på et utvalg av HUNT3-prøver som allerede er genotypet med SNPer knyttet til fedmerisiko. Disse vil deles inn i en høy og lav BMI/risiko-score gruppe som vil assosieres med metyleringsmarkører i en logistisk regresjon. Del II vil omfatte studier av to risiko-snper fra FTO-genet i kolorektalkreftpasienter (215 stk) som vil sammenlignes med en kontrollpopulasjon fra HUNT3 allerede genotypet for disse (1800 stk). Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Student: Anne Jorunn Vikdal Avtale inngått: Saksnr.: 2011/16082 Nr. 562 Tittel: Ending i vekt og kroppsmasseindeks relatert til krefthyppighet og hjerteinfarkt og årsaksspesfikk dødelighet: En kobling mellom Tuberkulosescreeningsdata fra Nord-Trøndelag, HUNT 1 og HUNT 2, samt Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og det lokale hjerteinfarktregisteret Beskrivelse: I denne studien planlegger vi å se på om endringer i vekt og kroppsmasseindeks i forskjellige perioder av livet påvirker risikoen for kreftsykdom (spesielt kreft i bryst, tykk- og endetarm og prostata), og risikoen for metabolsk syndrom inkludert hjerteinfarkt. Det er også av betydelig interesse å studere hvorvidt reduksjon av kroppsmasseindeks i voksen alder medfører en redusert risiko, eller om det tvert i mot kan medføre en økt risiko. Prosjektleder: Pål Romundsstad Avtale inngått: Saksnr.: 2009/12932 Nr. 561

19 Tittel: Sammenhenger mellom kroniske ikke-malign smerte, psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og vanedannende legemidler Beskrivelse: Smerte-angst/depresjon-rus interaksjonen er ennå ikke fullt ut forstått, og vi vil undersøke hvordan kroniske smerter henger sammen med angst og depresjon, misbruk og avhengighet av rusmidler og analgetika hos personer over 20 år som deltok i HUNT 2 og HUNT 3 ved å undersøke: -forløpet av kronisk smerte og betydningen av angst og depresjon i en normalpopulasjon, samt undersøke hvilke faktorer som predikerer og forklarer endringer i smerte ved bruke data fra HUNT 2 og HUNT 3, -forekomst og endringer i selvrapportering av bruk av alkohol hos personer med kroniske smerter, sammenlignet med personer uten smerter. -forekomst og endringer i bruk av legemidler hos personer med kroniske smerter, med og uten angst/depresjon, ved å bruke data fra HUNT3/ Reseptregisteret for å se på endring i foreskrivning over tid ( ). Prosjektet vil gi kunnskap om naturlig forløp av kroniske smerter over en 10års periode samt prognostiske faktorer som angst/depresjon/alkoholbruk /legemidler. Prosjektleder: Egil Andreas Fors Stipendiat: Ingunn Pernille Mundal Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15440 Nr. 560 Tittel: Opplevd helse og livsstil i ulike faser av kvinners liv en studie basert på HUNT-data Beskrivelse: Årlig rammes 3544 personer av Colo Rectal Canser i Norge, noe som er den høyeste forekomst i Norden. Kvinner og menn rammes omtrent likt. Bedre behandlingsmetoder og tidligere diagnostikk gjør at flere blir friske eller lever lengre, 60% av kreftrammede lever 5 år etter diagnostisering ( Kreftregisteret). Det er derfor viktig å kartlegge hvilke symptomer og plager denne gruppen rapporterer. Undersøkelser viser at kvinner opplever flere symptomer på sykdom og behandling sammenlignet med menn (Eilis Mc Caugan, 2010). I dette underprosjektet belyser vi betydningen av kjønn for hvordan symptomer og senplager ved colorektalcancer oppleves. Vi vil fokusere på hvilke symptomer kvinner og menn rapporterer og hvilken innvirkning det har på kvinners og menns liv etter kreftsykdom. Studiens hensikt er å beskrive kjønnsforskjeller i egenrapportert helse, sykdommer, plager og funksjon i forhold til utvalgte bakgrunnsvariabler som belyser ressurser, livsstil og sosiale nettverk. Videre ønsker vi å belyse sammenhenger mellom egenrapportert helse og livskvalitet i et kjønnsperspektiv. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Marita Nilssen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15137 Nr. 559 Tittel: Astma på tvers av kjønn: en studie av hvorvidt kjønn har en betydning på en voksen astmatikers selvvurderte helse, plager og funksjon Beskrivelse: I barneårene forekommer astma hyppigst hos gutter, men i fertil alder forekommer astma oftere hos kvinner. Flere studier antyder at kvinner og menn opplever astmasymptomer forskjellig, men årsakene bak disse ulikhetene er fortsatt usikre. I større grad enn menn beskriver kvinner astmasymptomene sine som særlig plagsomme.

20 De rapporterer også dårligere livskvalitet enn menn. Trenden i slike funn gir opphav til hypotesen om at kvinner oppfatter luftveisobstruksjon verre enn menn, til tross for lik lungekapasitet. God og tilstrekkelig kjønnsspesifikk kunnskap om astma er viktig for å gi optimal vurdering og behandling av astmapasienter, og dette vil være et viktig skritt nærmere en større forståelse av astmasykdommen som helhet. Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvorvidt kjønn har en betydning på en voksen astmatikers selvvurderte helse, plager og funksjon. Med særlig fokus på angst og depresjon, søvnkvalitet, livskvalitet, og lungekapasitet, samt se om det finnes forskjeller på tvers av aldergrupper. Deskiptiv statistikk og regresjons analyse vil benyttes for å besvare problemstillinger og forskningsspørsmål. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akerhus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Carolina Campos Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15169 Nr. 558 Tittel: Selvrapportert helse og livskvalitet til kvinner som er rammet av colo rectal kreft (CRC) Beskrivelse: Årlig rammes 3544 personer av Colo Rectal Canser i Norge, noe som er den høyeste forekomst i Norden. Kvinner og menn rammes omtrent likt. Bedre behandlingsmetoder og tidligere diagnostikk gjør at flere blir friske eller lever lengre, 60% av kreftrammede lever 5 år etter diagnostisering (Kreftregisteret). Det er derfor viktig å kartlegge hvilke symptomer og plager denne gruppen rapporterer. Undersøkelser viser at kvinner opplever flere symptomer på sykdom og behandling sammenlignet med menn (Eilis Mc Caugan, 2010). I dette underprosjektet belyser vi betydningen av kjønn for hvordan symptomer og senplager ved colorektalcancer oppleves. Vi vil fokusere på hvilke symptomer kvinner og menn rapporterer og hvilken innvirkning det har på kvinners og menns liv etter kreftsykdom, eks hvordan er det å leve med bivirkning av sykdom og behandling. Studiens hensikt er å beskrive kjønnsforskjeller i egenrapportert helse, sykdommer, plager og funksjon i forhold til utvalgte bakgrunnsvariabler som belyser ressurser, livsstil og sosiale nettverk. Videre ønsker vi å belyse sammenhenger mellom egenrapportert helse og livskvalitet i et kjønnsperspektiv. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Ingrid Hinna Fisketjøn Avtale inngått: Saksnr.: 2011/15418 Nr. 557 Tittel: Livsstilsendringer hos mennesker med hjerte- og karsykdom sett i et kjønnsperspektiv Beskrivelse: Hjerte- og kar sykdommer hos kvinner skiller seg fra hjerte- og karsykdom hos menn når det gjelder symptomer, den kliniske presentasjon, risikofaktorer, behandling og prognose. Årsaken til kardiovaskulære sykdommer er sammensatt og består både av arvelige og livsstilsfaktorer som; røyking, usunt kosthold, overvekt og inaktivitet. Forskning viser at kvinner og menn har ulik risikoprofil. I dette prosjektet skal det undersøkes hvorvidt kvinner og menn med hjertesykdom mottar samme livsstilsråd og i hvilken grad de oppleves som viktige og anvendbare. Hensikten er å studere sammenhengen mellom å ha mottatt råd om livsstil, og evnen til å følge disse

Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert 1.8.12).

Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert 1.8.12). Forskningsprosjekter basert på HUNT-data Data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag kan brukes i forskningsprosjekter som er ledet fra en institusjon med forskningskompetanse, avbefalt av Regional komité

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Tromsøundersøkelsen Årstall Undersøkelsens navn Antall deltakere Aldersgruppe 1974 Tromsø 1 6595 menn 20-49 1979-80 Tromsø 2 16621 menn og kvinner 20-54 1986-87 Tromsø

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema

Detaljer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder

Detaljer

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid? Hva lærer en ved å følge mennesker over tid? TEKMAR. 4.12.2018 Steinar Krokstad Professor, leder av HUNT forskningssenter Tema HUNT og HUNT4 Helsetrender Hvilke helsedata samler vi inn Prosjekt: Havlandet

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Hva er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)? HUNT vil gi oss ny kunnskap om hva som fremmer god folkehelse. Vi studerer samspill mellom arv

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Trondheim 15.5.2019 Steinar Krokstad Professor Daglig leder HUNT forskningssenter Hvordan

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Ketil Lenert Hansen, PhD,Cand.polit. Senter for samisk helseforskning Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen 2 3 4 En populasjonsbasert

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte

Detaljer

Better health by harvesting biobanks HARVEST. Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet

Better health by harvesting biobanks HARVEST. Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet Better health by harvesting biobanks HARVEST Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet Formål Genotype et stort antall norske individer lage et representativt nasjonalt

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Kohort studier. Den norske mor og barn studien Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen? Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen? Diabeteskurs PMU 24. oktober 2016 Anne Karen Jenum, Professor UiO Institutt for helse og samfunn,

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer