[5-10] SI magasinet. Sukker og fett det er fali det! Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Oktober Velg hjertevennlig:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[5-10] SI magasinet. Sukker og fett det er fali det! 22-23. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Oktober 2010. Velg hjertevennlig:"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Oktober 2010 [5-10] SI magasinet Velg hjertevennlig: Sukker og fett det er fali det! DPS i åpningens tegn 4-9 Helseforskning Unikt samhandlingsprosjekt 26-27

2 Innhold SI-magasinet 5/10 3 Leder DPS-utbyggingen 3 Nytt PsykNytt Fullblods internettmagasin 4 Åpnet nytt DPS-bygg på Gjøvik Tiltalende og funksjonelt 6 Åpning også ved DPS Hamar Endelig fullverdig DPS 8 Spenstig åpning i Aurdal Endelig egen DPS-poliklinikk 10 Strategisk fokus Høringsprosessen i gang 12 Fjerde helseforskningskonferanse Sterk vekst i helsefaglig forskning 14 Snart kommer Personalportalen Omfattede opplæringsprogram 16 Kurs i legemiddelhåndtering Stor oppslutning i Kongsvinger 18 Seminar for ansatte i psykisk helsevern Fokus på selvmord og kvalitet 20 Kreftforeningen rekrutterer frivillige Handler om å være medmenneske 22 Kostutstilling på Lillehammer Fett og sukker det er fali det! 24 Peter Skredderprisen 2010 Gro Beston fortjent vinner 25 Jorda rundt på 80 dager To avdelinger på Lillehammer går og går 26 Unik samhandling i Gudbrandsdalen SI og 12 kommuner i sykehjems - prosjekt 28 «Hjelp når du trenger det» Stort behov for gjensidighetskunnskap 30 Medarbeiderundersøkelse 73 prosent tok pulsen 32 Skal få færre fristbrudd Rett behandling til rett tid 34 Forsker på armamputerte Skal gi bedre rehabilitering 36 Arbeid er viktig også for den psykisk helsen 38 Alzheimerdagen på Sanderud Demenspris til alderspsykiatrien 39 Alzheimerdagen på Reinsvoll Stritt å være pårørende 40 Mestringskurs for CFS/ME Gode tilbakemeldinger 42 Ferskvareavdelingen Skal få fersk kunnskap raskt fram 44 Brukerrådets side Brukerrollen må styrkes Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon / Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: DPS-utbygging For hundre år siden valgte Norge å bygge ut psykisk helsevern med store sentralinstitusjoner; spesialsjukehus. Det var et stort framskritt for en pasientkategori som var plassert helt nederst ved bordet om det i det hele tatt var bordplassering for denne gruppen. I disse dager er arbeidet i full gang med å bygge ned de store institusjonene og samtidig bygge opp mindre sentra Distrikts Psykiatrisk Senter DPS. I denne utgaven av SI-Magasinet kan du lese om åpningen av DPS Gjøvik sin poliklinikk i Aurdal og døgnenhet i Gjøvik. Også DPS Hamar sin døgn enhet åpnet denne månedenen. DPS Kongsvinger og DPS Lillehammer åpnet i 2009 og DPS Tynset er den eldste og ble formelt åpnet i Det er et kvalitetsstempel i et samfunn som vel - ger å satse betydelige midler, faglige ressurser og høyt kompetent personell på en opptrappingsplan innenfor dette fagfeltet. Og så langt har det lyktes. For eksempel er DPS Tynset i flere sammenhenger løftet fram som en god løsning; særlig i forhold til fastlegene og primærhelsetjenesten, men også som en god støtte og buffer for å oppnå riktig behandling på lavest mulig nivå. DPS Tynset har vist seg å være et vel fungerende nav for det kommunale psykiske helsevern og ikke minst i relasjonene til sentralsjukehuset. Tida framover vil vise om DPS også vil være en sterk faktor og aktiv aktør for å ivareta og videre - utvikle det samlede spesialiserte helsetilbudet på lokalsjukehusnivå sammen med det somatiske miljøet. Styrken er at DPS ene våre er knyttet opp mot eksisterende lokalsjukehusstruktur og dermed ligger forholdene godt til rette for en god inte - grering av somatisk og psykisk helsevern, samt barne- og ungdomspsykiatrien og rusfeltet. Dette er også i tråd med hva mange brukerorganisasjoner og ikke minst politiske føringer ønsker; nemlig i enda sterkere grad kunne se pasienten som en helhet. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Tida framover vil vise om DPS også vil være en sterk faktor og aktiv aktør for å ivareta og videre utvikle det samlede spesialiserte helsetilbudet på lokalsjukehusnivå sammen med det somatiske miljøet.» Nytt PsykNytt Merk deg denne nettadressen først som sist: PsykNytt, som er inne i sin åttende årgang, har abonnenter og er en av de største tverrfaglige publikasjonene for fagfolk innen psykisk helse-feltet i Norge. Nye PsykNytt skal bli et fullblods internett-magasin, med mulighet til å lese hele artikler med ett tastetrykk, mulig heter til å diskutere artikler på nettet og til å sende inn forslag om saker. Fortsatt skal PsykNytt behandle saker fra hele psykisk helse-feltet, hentet fra norske og internasjonale tidsskifter, men man vil velge færre saker fra hvert felt, og ha et enda sterkere fokus på hva fagfolk trenger i jobbsammenheng. I nye PsykNytt vil det være fire hovedtyper nyheter; Korte oppsummeringer av ny heter som er spe - si elt relevante for de som jobber med pasienter og klienter. Kort oppsummering av nyheter fra tidsskifter og andre kilder. Meldinger om nytt innhold på og eksklusive ny - heter laget for PsykNytt. Det blir også et spesielt fokus på ny norsk forskning. Rettelse I omtalen av Oskar Sommers doktordisputas i forrige nummer snek det seg inn en meningsforvirrende feil. I omtalen av hans studie (side 23) sto det at halvparten av sykehjemsbeboerne som deltok i undersøkelsen fikk vanlig antipsykotiske medika menter. Det fikk de ikke de fikk anti - epileptika. Ingen pasientnavn Enkelte av våre lesere reagerte på et bildet i forrige nummer, der kriseteamet ved DPS Hamar var avbildet foran en tavle hvor det kunne se ut som det var mulig å lese pasientnavn. Det var det ikke, det er navnene på behandlerne som var leselige. Alle pasient navn var fjernet fra tavlen. Side 3 SI magasinet 5/2010

4 Flott bygg: Slik er inngangspartiet til det nye DPS-bygget. Flott DPS-bygg på Gjøvik Det nye DPS-bygget på Gjøvik er blitt svært tiltalende, både utvendig og innvendig. Byggavdelingen, byggeledelsen og alle andre som har hatt noe med prosjektet å gjøre fikk velfortjent ros under åpningen. I tillegg til at det er blitt er gjennomført tiltalende bygg har man holdt så vel tidsfrister som budsjett. Av: Trond Tendø Jacobsen Bygget gir mange muligheter, og er et godt utgangspunkt for et godt pasientarbeid, sa avdelingssjef Ragnhild Wangen da hun overtok «hus fruenøkkelen» fra divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, og leverte den videre til enhetsleder for døgn enheten, Janniche P. Nereng. Divisjonsdirek - tøren, som i tillegg til en gedigen blomsterurne med innhold også overleverte en sjekk som skulle brukes til utdannelse og skolering av ansatte, hadde på sin side fått nøkkelen fra administrerende direk - tør Morten Lang-Ree. Mer enn et flott bygg Det var han som foretok den offisielle åpningen, etter å ha fått overlevert nøkkelen av divisjonsdirektør Bård Are Bjørnstad. Dette er mer enn et nytt flott bygg den representerer omstillingen i psykisk helsevern, en ny modell, sa han. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard understreket at tilpassede og egnede lokaler, som man nå endelig har fått også på Gjøvik, er like viktig innen psykisk helsevern som medisinteknisk utstyr er innen somatikk. Bygget DPS for 300 mill Dette er det tredje DPS-bygget som er åpnet på kort tid, i fjor var det åpning både på Lillehammer og i Kongsvinger. Allerede i 2002 fikk Tynset sin nye DPS. Og nylig kunne også DPS Hamar ta i bruk nye lokaler på Sanderud, riktignok ikke i nybygg. Divisjonsdirektør Bård Are Bjørnstad i divi sjon Eiendom og intern service opplyser at Syke huset Innlandet har investert en halv milliard kroner i bygg for divisjon Psykisk helsevern siden 2002, hvorav 300 millioner til DPS-bygg, finansiert av midler gjennom opptrappingsplanen. Side 4 SI magasinet 5/2010

5 DPS Gjøvik: Det var folksomt i vestibylen i det nye DPS-bygget på Gjøvik under åpningen. De tre søsknene Narum fra Eina, Benedikte, Lars Christian (bildet) og Jon Anders høstet stor applaus for sitt musikalske bidrag. Åpning: Administrerende direktør Morten Lang-Ree foretok den offisielle åpningen av det nye DPS-bygget etter å ha fått denne gedigne nøkkelen fra divisjonsdirektør Bård Are Bjørnstad. Det ga starten til en nøkkelstafett med fire vekslinger før målgang. Siste veksling: Avdelingssjef Ragnhild Wangen avsluttet nøkkelstafetten med å gi den til enhetsleder Jannicke Nereng (t.v.). Fakta DPS Gjøvik Nybygg på kvadratmeter, budsjettramme 67 mill kroner. Prosjektleder: Torgeir Seim, brukerkoordinator Per Glorvigen, brukergruppens leder Maren Aartun. Byggeleder: Tonning & Lieng AS. Arkitekt: Arkitektkontor Atelier 4 AS ved David O. Furuli og Vegard Øyer. Byggentreprenør: Oppland Entreprenør AS. Gjøviks ordfører Bjørn Iddberg sa at bygget vil bety mye for hele regionen. Psykisk helsevern har vært underprioritert alt for lenge. Derfor var byg - get ekstra velkomment. Jeg ser fram til et tettere samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet, sa han. Felles inngang Nybygget på Gjøvik er på kvadratmeter, og inneholder foruten en døgnenhet med ti senger, alle i enerom med dusj og toalett, også møterom, akti - vitetsrom, kjøkken og kontorer. Det er felles inn gang med poliklinikken og Enhet for selv - mords forebygging og sorgstøtte. Nybygget er det andre av tre trinn i opprustingen av DPS Gjøvik. Det første var rehabilitering av akuttavdelingen i fløy A i sykehuskroppen, og det tredje og siste starter nå; rehabilitering av døgnavdelingen i fløy B. Den skal være fullført utpå nyåret. Side 5 SI magasinet 5/2010

6 Ringen er sluttet: Endelig fullverdig DPS Hamar Med åpningen av de nyeste enhetene ved DPS Hamar mandag 4. oktober er DPS-utbyggingen i Sykehuset Innlandet på det nærmeste avsluttet. Derfor var dette en stor dag ikke bare for DPS Hamar og divisjon Psykisk helsevern, men for hele Sykehuset Innlandet. Stor dag: Stedfortredende enhetsleder ved enhet for rehabilitering, Jorulf Husby, konstituert avdelingssjef i DPS Hamar, Marianne Gade Larsen, enhetsleder for enhet for akutte tjenester, Marja Partanen, og enhetsleder for enhet for allmenn - psykiatri, Live Haakensveen (t.h.), foran bygget som nå blant annet huser døgntilbudene til DPS Hamar. Riktignok gjenstår siste etappe i ombyggingen ved DPS Gjøvik, det fullføres i løpet av kommende vinter. Både i nyåpnede DPS Hamar og ved andre DPS er er det senger som ikke er tatt i bruk, og lokaliseringen av DPS-poliklinikken i Elverum er ikke avklart. Men med åpningen av DPS Hamars enheter på Sanderud er størstedelen av ut- og oppbyggingen av alle SIs DPS er avsluttet. De siste årene er det gjennom opptrappingsplanen investert omkring 300 millioner kroner i DPS-utbygging i Sykehuset Innlandet. Nytt i gammelt Enhetene for akutte tjenester og for allmenn psy - kiatri kunne sammen med enhet for rehabili tering ta i bruk arealer som ble ledige på Sanderud da det Side 6 SI magasinet 5/2010

7 akuttpsykiatriske nybygget på ble tatt i bruk i vår. Disse arealene er nå ombygget og tilpasset den nye bruken. Konstituert avdelingssjef Marianne Gade Larsen sa hun var kjempestolt og kjempeglad for at man nå endelig kunne åpne de lenge etterlengtede til - budene. Bygget et ikke nytt, men det er fylt med nytt liv. Vi kan nå tilby de fleste funksjoner et DPS skal ha. Det er mange som har ventet sammen med oss, etter hvert ganske utålmodige, men nå er vi her. Nå er grunnlaget lagt for en fullverdig DPS. Vi står foran utrolig mange utfordringer, og vi skal jobbe hardt for å innfri dem, sa hun under åpningen. 1. september innførte DPS Hamar for øvrig en ny inntaksprosedyre som har fått betegnelsen «En dør inn». Det er nettopp det det dreier seg om, alle henvisninger til divisjon Psykisk helsevern i DPS Hamars opptaksområde skal sendes til DPS Hamar. Det er opprettet et eget inntaksnettverk som skal sørge for at henvisningene raskt kommer til rette instans. I skyggen av sentralsykehuset DPS Hamar har fått et mye større repertoar enn tidligere, det er en utfordring å utvikle det, sa divi - sjonsdirektør Solveig Brekke Skard i sin hilsningstale. DPS Hamar skal etablere seg i skyggen av et sentralsykehus, det er en utfordring, og kan være en ulempe. Men samtidig ligger det til rette for en god integrasjon med sentralsykehuset, mente hun. Både Brekke Skard og Gade Larsen berørte den lange og krevende prosessen DPS Hamar har vært gjennom. Den endelige DPS-kabalen ble lagt i tilknytning til den store omstillingsprosessen i divi - sjonen sist vinter. Det har vært et stort og krevende omstillingsarbeid. Dere har fått til veldig mye på kort tid, sa divisjonsdirektør Brekke Skard. En viktig oppgave framover blir å utvikle DPS enes lokalsykehusfunksjon, slik at det blir et tyngdepunkt i det psykiske helsevernet. I tillegg til å utvikle samarbeidet med kommunene er det viktig å styrke samarbeidet med brukerne. Det er her den aller største fornyelsesprosessen bør komme, sa hun. Poliklinikk i Hamar For ti år siden flyttet poliklinikken på Sanderud sykehus til lokaler i tilknytning til sykehuset i Hamar. Det var starten på DPS Hamar. I 2006 etablerte også ruspoliklinikken seg i Hamar. Men det var først i april i år at døgntilbudene kunne ta i bruk lokalene i Peter Skreddersveg 34 på Sande - rud, et steinkast fra sentralsykehusets nye akuttbygg, enhet for allmennpsykiatri og enhet for akuttjenester. Sistnevnte har sju sengeplasser, og er en sjudøgnspost. Den allmennpsykiatriske enheten har åtte døgnplasser, og drives fem dager i uken (mandag fredag). Samtidig med dette etablerte man også et ambulant kriseteam, som det har vist seg å være stor etterspørsel etter. Også enhet for rehabilitering har fått lokaler i Peter Skreddersveg 34. Av ulike årsaker ble den offisielle åpningen utsatt til oktober. Tre enheter: I dette bygget på Sanderud er det blitt plass til enhet for akutte tjenester, enhet for allmenn psykiatri og enhet for rehabilitering. Dette er DPS Hamar DPS Hamars inntaksområde omfatter nesten tredjedelen av innbyggerne i SIs opptaksområde. Statistisk Sentralbyrås befolkningsstatistikk viser at det i de åtte kommunene DPS et dekker er i overkant av innbyggere; Ringsaker , Hamar , Elverum , Stange , Løten 7.273, Åmot og Våler DPS Hamar består av: DPS Hamar poliklinikk Hamar og Elverum. Besøksadresse Skolegt 22 i Hamar og Storgt 1 i Elverum. DPS Hamar ruspoliklinikk, Torggt 72, Hamar. DPS Hamar Enhet for rehabilitering DPS Hamar Enhet for akutte tjenester DPS Hamar Enhet for allmenn - psykiatri De tre siste har alle adresse Peter Skreddersveg 34 på Sanderud, post adresse 2312 Ottestad. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 5/2010

8 Spenstig åpning i Aurdal Fredag 1. oktober var det offisiell åpning av den selvstendige poliklinikken ved DPS Gjøviks dag og døgnenhet i Aurdal i Valdres. Det var en bokstavelig talt spenstig åpning, der Halgrim Hansegård i Frikar og den unge fiolinvirtuosen Ragnhild Hemsing demonstrerte sine ferdigheter. Av: Trond Tendø Jacobsen Flagget var heist. Det var en stor dag for den aktive «satellitten» i Valdres. Etter omvisning og orien - tering om hva enheten i Aurdal representerer var det taler og gratulasjoner. Og altså; En særdeles spretten og spenstig åpning. Takket være interne omdisponeringer har man klart å finansiere ombygging fra sengeavdeling til poliklinikkens behov. Det har skjedd store endringer i tilbud og faglig styrke siden det i 1982 ble åpnet psykiatrisk sykehjem med 50 døgnplasser. Mye har forandret seg siden da. Nå er det drøyt 20 døgnplasser. Man har blant annet utviklet «Valdresmodellen» med nettverksmøter og sterk ambulant virksomhet. 15 fagstillinger Det har i flere år vært et poliklinisk tilbud i Aurdal, formelt drevet fra DPS Gjøvik. Men etter en gradvis oppbygging ble det i mai gitt grønt lys for etablering av selvstendig Aurdal-basert poliklinikk. Takket være målbevisst arbeid gjennom flere år har en lyktes i ombygging og oppbygging, slik at man nå kunne ta i bruk godt egnede lokaler og en enhet med 15 fagstillinger. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard var under åpningen raus med rosen. Det vi ser i dag er resultatet av et systematisk og målrettet arbeid. Dere i Aurdal har vært aktive og i front på flere områder, ikke minst når det gjelder nettverksmøter. Dere setter brukerne i fokus og utnytter de ressur - sene som pårørende og miljøet rundt klientene representerer. DPS ene blir viktigere Hun understreket i sin åpnings- og gratulasjonstale at DPS ene vil bli enda viktigere i framtiden. Den nasjonale målsettingen understreker at DPS enes rolle og funksjon skal bli enda viktigere, og at alle DPS er skal ha døgnkontinuerlig akuttilbud fra Dette ble tydeliggjort på en nasjonal konfe - Side 8 SI magasinet 5/2010

9 Blomsterhilsen: Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard gratulerte og overrakte blomster til enhetsleder døgn Unni Rasmussen (t.v.) og konstituert enhetsleder for poliklinikken Inger Torun Klosbøle. ranse hun nylig deltok på. Det er ønskelig med en fortsatt omstilling fra døgntilbud til dagtilbud og ambulante tilbud, sa hun. Vi må være åpne nok til å innrømme at psykiatrien i lange perioder ikke har vært i stand til å gi pasientene virksom hjelp, fagområdet har vært på leting. Men nå føler jeg at vi er i en god utvik - ling, og her gir dere i Aurdal et fint bidrag, sa hun. Sterkere samhandling Noe som vil bli enda tydeligere er nødvendigheten av et tettere samarbeid med kommunene. Det er viktig å gi hjelp tidlig, hjelp der pasientene bor, derfor blir samarbeidet med kommunene enda vik - tigere. Det må utvikles integrerte tjenester mellom oss og kommunene, mente hun. Det var mange som ble takket og gratulert, flest blomster og gratulasjoner var det enhetsleder for dag- og døgnenheten Unni Rasmussen og konstituert enhetsleder Inger Torun Krosbøle på poli klinikken som fikk. Begge var nøye med å under streke at de ville dele «ære» og takk med alle de ansatte. Det var hilsen fra avdelingssjef Ragnhild Wangen ved Gjøvik DPS, fra ordfører Helge Halvorsen i vertskommunen Nord-Aurdal og lederen i Valdres regionen, ordfører Gro Lundby i Øystre Slidre. Poliklinikken er viktig for hele Valdresregionen, understreket hun. Spenstig åpning: Akkompagnert av Ragnhild Hemsing sto Frikar stifter Halgrim Hansegård for luftige og spenstige hallinghast under åpningen. Hatten ble holdt av konstituert enhetsleder Inger Torun Krosbøle. Poliklinikk: Konstituert enhetsleder Inger Torun Krosbøle er glad for at man nå har fått en selvstendig voksenpsykiatrisk poliklinikk i Valdres. Mange tilbud Bunken med brosjyrer forteller om en bredt tilbud: Det er et ti-ukers gruppetilbud på «Trening i selvhevdelse», det er kroppsbevissthetsgruppe, gruppe for mestring av depresjon, ungdomsgruppe, kunst- og uttrykksterapigrupper og en gruppe for personer med avhengighetsproblemer, kalt kreativ gruppe. Det er en egen pårørendegruppe. Dette er et tilbud for pårørende som har familiemedlemmer som er i, eller har vært i, behandling. Nettverksmøter Ambulant team er et viktig tilbud. Det bistår pasienter, pårørende og de kommunale sosial- og helse - tjenestene i håndtering av psykisk sykdom og krise. Teamet har nettverksmøter som en viktig det at tilbudet. Det vil helst at vurdering av pasientens situasjon blir foretatt i pasientens hjem nettverksmøter. Nettverksmøtene spenner over et bredt spekter: Gir rom for å snakke om det som oppleves vanskelig Gir grunnlag for medvirkning, medansvar og samarbeid Utveksle kunnskap om behandling og mestring av sykdom Bidra til å øke evnen til å håndtere og gjøre bruk av egne ressurser Pårørende og nettverket forøvrig har bred og nyttig kunnskap Dette kan redusere behovet for reinnleggelse Barn blir sett og hørt Bistår med planlegging og oppfølging før og etter utskrivelse Avduking: Det var utstilling av flere bilder malt av pasienter som har deltatt i kunst- og uttrykksterapi. Kunst- og uttrykksterapeut Tove Kolstrøm (t.v.) fortalte at dette bildet, «Lys og mørke», ble malt på 20 minutter. Her avdukes og overleves det til poliklinikken. Side 9 SI magasinet 5/2010

10 Møttes i Brumunddal: I begynnelsen av september ble samfunnspanelet orientert om en rekke sentrale temaer, med hovedvekt på Strategisk fokus Det reetablerte samfunnspanelet, som blant annet består av ordførerne i vertskommunene for de største enhetene i Sykehuset Innlandet og regionrådsledere, fikk tidligere i høst bred orientering om Strategisk fokus-prosessen. Strategisk fokus i samfunnspanelet Av: Trond Tendø Jacobsen Administrerende direktør Morten Lang-Ree benyttet anledningen til også å orientere om en del andre sentrale temaer om status for drift og økonomi, om områdeplanen for habilitering- og re ha - bi litering og om de utfordringer og muligheter som samhandlingsreformen gir. Men fokus var på Strategisk fokus Ombudsrollen Det var bred oppslutning om den tilnærmingsmåten sykehuset har valgt denne gang, men flere ordførere understreket sin rolle som ombud i de kommunene de ledet, og at de derfor er opptatt av kommunens interesser, både når det gjelder nærhet til spesialisthelsetjenester, kompetanse og arbeidsplasser. Lillehammerordfører Synnøve Brenden sa det slik: Det er naturlig at jeg som ordfører er spesielt opptatt av situasjonen i Lillehammer, og arbeidsplassene der. Men det er nyttig å komme sammen å på denne måten, og nyttig med det fokuset prosessen nå har, mente hun. Hamarordfører Einar Busterud var også positiv, men mente å kjenne igjen menge uttalelser og holdinger fra 2020-prosessen. Kvaliteten må avgjøre Fylkesrådsleder i Hedmark, Siv Tørudbakken, mente at høringsdokumentet ga et bra grunnlag for en bred og god debatt. Jeg håper vi som lokal- og regionpolitikere klarer å løfte oss i forhold til det som skjedde rundt 2020-prosessen, vi har et betydelig ansvar for den debatten som vil komme. Som ombud for befolkningen må vi legge avgjørende vekt på det som er til befolkningens beste kvaliteten på tjenestene, sa hun, og håpet på et entydig faglig råd når prosessen kommer så langt at det skal tas stilling til lokalisering. Samfunnspanelet var enige om å ha to nye møter det neste halvåret, i tilknytning til denne og neste høringsrunde. Side 10 SI magasinet 5/2010

11 Nå kommer høringsuttalelsene Det knyttes betydelig spenning til høringsuttalelsene til Strategisk fokus , høringsfristen går ut fredag 19. november, ikke minst til om «Ola og Kari Innlandet» gir sitt besyv med, slik de nå er invitert til. I tillegg til et betydelig antall offisielle høringsinstanser er også privatpersoner, organisasjoner og eventuelt andre invitert til å si hva de mener om det som er lagt fram i den første av to høringsrunder. I denne runden høres det om premisser, mål og utfordringer for det framtidige spesialisthelsetjenestetilbudet i SI. Etter styre behandling 17. desember skjer det en konkretisering av muligheter og valg. Det vil bli utarbeidet en konkret plan og strategi for framtidig struktur, organisering og faglig innhold. Dette fører fram til en ny høringsrunde utpå nyåret neste år, før styret fatter endelige vedtak. Annonserte I slutten av september ble det rykket inn en annonse i de største avisene i de to fylkene, der alle som ønsker det ble invitert til å uttale seg om høringsdokumentet. Det har neppe skjedd tidligere at alle innbyggerne i et så stort område, over , er invitert til å gi høringssvar. Derfor er det også vanskelig å forutse hvor mange som vil benytte denne muligheten. Benyttes muligheten? Det er ikke tvil om at sykehustilbud, i bred forstand, opptar folk fleste. Men i hvilken utstrekning de vil benytte en slik unik mulighet til å uttale seg er uvisst. En drøy måned før høringsfristen gikk ut, midt i oktober, var det kun et par regionråd og en kommune som hadde rukket å gi tilbakemelding. De fleste uttalelsene vil ventelig komme nær - mere fristen. Noen høringsinstanser er også gitt utsatt frist pga. møteberammelse. Dette gjelder blant annet Hedmark fylkesting. Høres: Pasient- og brukerombudet i Oppland og Hedmark, Sandra Fahre, er blant de inviterte høringsinstansene. Annonsen: Gjennom annonsering i de største avisene i Innlandet ble alle invitert til å uttale seg om høringsdokumentet. 200 høringsinstanser Høringsdokumentet er sendt til over 200 adressater. I oversendelsesbrevet heter det bl.a.: «Utarbeidelse av Strategisk fokus er igangsatt ut fra en erkjennelse i Sykehuset Innlandet om at det er behov for å gjennomgå struktur, organisering og faglig innhold i tjenesten for å sikre en robust og bærekraftig spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene fremover.» De som er direkte invitert til høringen er: De 15 stortingsrepresentantene fra Hedmark og Oppland. Regionrådene: Sør-Østerdal, Fjellregionen, Hamarregionen, Glåm - dal, Hadeland, Midt-Gudbrands dal, Valdres, Gjøvik-regionen og Regio - nal ledergruppe for Lillehammerregionen og Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal. Hedmark og Oppland fylkeskommuner Fylkesmennene i de to fylkene Helsetilsynet i begge fylker Brukerorganisasjonene på fylkesnivå i begge fylkene De 47 kommunene i Oppland og Hedmark, foruten Røros og Holt - ålen kommuner i Sør-Trøndelag Fylkespartiene for Ap, SV, Venstre, Høyre, FrP, KrF, Sp, Pensjonist par - tiet, Team Elverum. By- og Bygde - lista i Hamar og Bygdelista i Stor- Elvdal Fagforeninger (fylkeslag der det finnes): Dnlf, Norsk Psykologiforen - ing, Samfunnsviternes fagforening, NSF, Forskerforbun det, NETF, Norsk Fysioterapiforbund, Den norske kirkes preste forening, Akademikerforbundet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, FO, EL & IT forbun - det, Delta, Norsk Radiografforbund, NITO, DNJ, Norsk Lektor lag, Sam - funnsøkonomisk fagforening, Norsk Sivilingeniørers Forening og Det Norske Diakonforbund Divisjonsdirektørene i SI KS og NHO Private avtalespesialister Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge Brukerrådet Foretakstillitsvalgte og foretakshovedverneombudet Hovedarbeidsmiljøutvalget Revmatismesykehuset Pasient- og brukerombudet Eldrerådene og Fylkesrådet for funksjonshemmede i begge fylker Rådet for psykisk helse Voksne for barn Liv laga Sykehusaksjonene i Oppland og Hedmark Side 11 SI magasinet 5/2010

12 Innlandets helseforskningskonferanse 2010: Mye av det vi gjør er bortkastet Mye av det vi gjør i helsevesener er helt bortkastet, og kan gjøre mer skade enn gagn. Hvis folk visste hvor svakt grunnlag det er for noe av det som gjøres, så ville de betakket seg, sa professor Arild Bjørndal under helseforskningskonferansen på Honne i slutten av september. Økt klasseskille: Professor Trond Markestad mener at en av følgene av kunnskapsdemokratiseringen kan bli et mer klassedelt samfunn, der de som har råd kjøper seg bedre helsetjenester enn det som er «godt nok». Derfor er det viktig å etablere en kunnskapsbasert og brukersentrert helsetjeneste, var hans budskap. Vi må utnytte fremskrittene innen IT, forskning, undervisning m.v. slik at kunnskapsbasert praksis ikke blir forbeholdt de få. Arild Bjørndal er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og professor og undervisningsleder i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han er en av initiativtakerne til Kunnskapssentret og til Helsebiblioteket. En mare Paternalismen, at legene har hatt «enerett» på kunnskapen, har ridd helsevesenet som en mare i hele dens historie, men nå er også medisinsk kunnskap i ferd med på bli allemannseie. Vi har fått et mer demokratisk syn på kunnskap, der folk flest settes i stand til å tolke hva som er god og pålitelig kunnskap. Men det er lett å trå feil, det er ikke alltid så lett å skille mellom det som er nyttig og det som ikke er det. Derfor er det viktig å etablere gode systemer for kunnskapsinnhenting. Det er også viktig å benytte pasientenes erfaringer, en radikal brukerorientering vil bidra til å forbedre tjenestene, sa han. En av følgene av de endringene vi nå ser er at vi går mot et mer klassedelt samfunn, der de med kunnskap og god råd vil kjøpe seg helsetjenester som er bedre enn «godt nok», mente professor Trond Markestad. Hvorfor tror dere at fore - komst av keisersnitt er høyest blant kvinnelige gynekologer, spurte han. Takk og pris(er) Avtroppende forskningssjef Per Farup i Sykehuset Innlandet, som tok initiativet til de årlige helseforskningskonferanse, ble takket og æret av sine kolleger ved de medarrangerende høgskolene da årets konferanse var ved vegs ende. Takk og ære: Ellen Bøhmer fikk pris for beste vitenskaplige publikasjon i Sykehuset Innlandet, og avtroppende forskningssjef Per Farup ble takket for sin uvurderlige rolle som initiativtaker og pådriver for helseforskningskonferansen. Du har vært inspirerende å samarbeide med, du har vært en stor inspirator og pådriver, sa de. Den første Innlandet helseforskningskonferanse ble arrangert i Nytt ved årets konferanse var utdelingen av fem priser for beste helsefaglige forskningspublikasjon ved hver av høgskolene, i Sykehuset Innlandet og for beste publikasjon basert på et fellesperosjekt mellom minst to av institusjonene. I tillegg til ære og en diplom får hver av vinnerne en sjekk på kroner. Sykehuset Innlandets pris gikk til overlege Ellen Bøhmer ved SI Lillehammer for hennes studie som sammenligner to alternative behandlingsmåter for hjerteinfarktspasienter rask transport til univer - si tetssykehus (Ullevål) for utblokkling eller be- Side 12 SI magasinet 5/2010

13 Sterk vekst i helsefaglig forskning Rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik understreket under åpningen at det har vært en sterk utvikling av helseforskning i Innlandet de siste årene, og han spådde at utviklingen ville bli enda sterkere i årene framover. Sentrale aktører: Avtroppende forskningssjef Per Farup (t.v.) ledet utspørring av de to innlederne, førsteamanuensis Jeanne Borge, institutt for sykepleie ved Høgskolen i Bergen og professor Arild Bjørndal. Barn og unges situasjon En av Arild Bjørndals mange interesser er barnevern. Hva er det som skjer blant utsatte barn og unge, spurte han. Mange sliter med store problemer. Det er mange voksne som ikke klarer å forhold seg til det, de tror ikke på det. Men de problemene vi ser er trolig bare toppen av et isfjell. Derfor er dette et ufattelig viktig område, som kommer til å prege oss sterkt i årene fremover, mente han. Konferansen har så avgjort kommet for å bli. Utviklingen har gått atskillig raskere enn han tenkte seg da den første konferansen ble planlagt. Årets konferanse samlet 140 forskere og andre interes - serte. Kvinnene var i solid flertall. Deltakerlisten talte 109 kvinner og kun 30 menn. Ikke mindre enn 32 forskningsarbeider ble pre - sen tert i fire parallellsesjoner. De opptok i år en større del av konferansen enn tidligere. Med fire parallelle sesjoner kunne det bli ganske hektisk for de som ønsket å få med seg mest mulig. Her gjaldt det å prioritere. Hver presentasjon hadde en ram - me på 20 minutter. Det er ugjørlig å gi et bilde av presentasjonene, det var et svært variert og bredt spenn. SI domi - nerte denne sekvensen totalt, 23 av de 32 presentasjonene hadde helt eller delvis utgangspunkt i SI. handling med trombolyse (blodproppoppløs - ende medikament) lokalt. Det var ingen forskjell i døde lighet og liten forskjell når det gjeldt nytt infarkt, slag m.v. De andre prisvinnerne Høgskolen i Hedmark: Førsteamanuensis Ragnfrid Kogstad for publikasjonen: «Pro- tec ting mental health client s dignity The importance of legal control» Høgskolen i Gjøvik: Førsteamanuensis Ing - rid Landgraff Østlie for publikasjonen: «A longi tu di nal follow-up study of physical and psyco social health in young adults with cronic child hood arthritis.» Høgskolen i Lillehammer: Nils Kalland for pub li kasjonen: «Angst og affective lidelser ved autismespektertilstander» Felles publikasjonspris til: Reidun Hov ved Høg skolen i Hedmark, for publikasjon basert på samarbeid med Høgskolen i Gjø - vik og Univer si tetet i Karlstad: «Beeing a nurse in nursing home for patients on the edge of life». Smakebiter Vi tillater oss to tilfeldige smakebiter: Overlege Jan Aaseth ved divisjon Kongsvinger la fram sine funn og teorier om det som kan være en til nå ubeskrevet sykdom, døpt Skogholts syk - dom, etter kommunelege Jon Skogholm i Sør- Odal. Den har stor likhet med løsemiddelskader og MS, og utvikler seg langsomt. Ubehandlet kan til standen føre til multiorgansvikt. Aaseths teori er at høyt innhold av jern og kobber har en avgjøren - de betydning for sykdommen, som kun er kjent fra en familie i Sør-Odal. Det skal nå startes et doktorgradsarbeid med sikte på en genetisk kartlegging av tilstanden. Mona Løvlien (Høgskolen i Gjøvik) har sett på symptomopplevelse, -utvikling og -atferd ved hjerte infarkt. Menn kjenner oftest bryst- og magesmerter, mens kvinner oftere har smerter i rygg og skuldre, men kvinner har brystsmerter minst like hyppig som menn. Kvinner har ofte også flere symp tomer enn menn. De fire mest vanlige symp - tomene er de samme hos begge. Over halvparten av de 533 som deltok i undersøkelsen opplyste at symptomene var annerledes enn de hadde forestilt seg. Over halvparten ventet mer enn en time før de søkte medisinsk assistanse, og hver femte kvinne og hver fjerde mann ventet i mer enn seks timer. Korreksjon I forrige nummer omtalte vi de 11 nye veilederne som var uteksaminert fra et toårig deltidsstudium ved Høgskolen i Lille hammer. Vi kom i skade for å gi Høgskolen i Hedmark æren for studiet. Rett skal være rett: Det var Høgskolen i Lillehammer. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 5/2010

14 Opplæring i Personalportalen I forbindelse med innføringen av Personalportalen ved årsskiftet har prosjekt AdmHR utformet en omfattende opplæringsplan. Interne opplæringsressurser vil stå for gjennomføringen av opplæringen som er obligatorisk for alle ledere og et tilbud til alle øvrige ansatte. Hva betyr det for deg som ansatt? Fra nyttår vil alle ansatte i SI ha tilgang til Personalportalen. Portalen blir ditt nye personaladministrative system og vil medføre noen endringer for deg som ansatt: Elektronisk saksbehandling av skjemaer (eks. søknad om permisjon) Elektronisk lønnsslipp Ny lønningsdato, den 12. hver måned, første gang 12. januar 2011 Alt om ditt ansettelsesforhold samles på ett sted du blir selv ansvarlig for å oppdatere personlige opplysninger i portalen Forbedret tilgjengelighet og til enhver tid oppdatert personal - håndbok, og lov og avtaleverk Hovedprinsippet for endringen er en overgang fra manuell behandling av ulik informasjon og skjemaer til elektronisk saksbehandling. Av: Kari Gjelsnes, trainee Opplæringsløpet er tredelt og starter med en opplæring av interne instruktører og superbrukere i november. Videre er det obligatorisk opplæring av alle ledere fra 5. januar og det blir et tilbud om opplæring til ansatte fra 10. januar. Luksusproblem Det er divisjonsdirektørene som har oppnevnt hvilke ledere i egen divisjon de ønsker skal være instruktør og superbruker, forteller Irene Sætran, ansvarlig for opplæring i prosjekt AdmHR. Det er i alt rundt 55 personer som vil fungere som instruktører og superbrukere fra nyttår. Når det gjelder antall instruktører og superbrukere har vi et luksusproblem, forteller Sætran engasjert. Divisjonene har kommet opp med langt flere enn de 40 som er rammen fra Sykehuspartner. Det vitner om et stort engasjement rundt dette prosjektet og det liker vi, sier hun. Det er ikke bare opplæringsansvarlig som gnistrer av engasjement, det gjør også instruktørene. Jeg synes det er spen nende å få være med på innføringen av et nytt og viktig verktøy, sier Harald Sørli fra divisjon Tynset. Gjennomføringen I begynnelsen av november vil instruktørene og superbrukerne få opplæring i sine roller. Opplæringen vil bli gitt av Sykehuspartner og går over to hele dager. I tillegg skal det arrangeres en intern kick-off hvor instruktørene og superbrukerne forberedes ytterligere med blant annet en metodeforelesning. I begynnelsen av januar skal så instruktørene starte obligatorisk opplæring for alle ledere. Det vil foregå på foretakets åtte IT-kursrom og ha en varighet på omlag fire timer. I samme tidsrom er det også tilbud om opplæring for de ansatte som ønsker det. Denne opplæringen vil foregå i møteform, og det vil ta omkring en time. De som er instruktører vil også fungere som super brukere etter gjennomføringen av opplærin - gen. Det vil også være noen som kun er superbrukere. Superbrukerne vil fungere som oppstartsstøtte til de lederne som måtte ha behov for det. De vil kunne bistå instruktørene ved gjennomføring, delta i portalkafé og være tilgjengelige for lederne. Personalportalen Viktigheten av god opplæring er noe som opptar mange, og Ingeborg Kirkbakk fra divisjon Tynset påpeker at en av grunnene til at hun ønsker å bli instruktør var for å lære andre ledere hvordan Per - sonal portalen kan brukes, slik at de blir gode i å bruke verktøyet. Videre ser mange av instruk tør - ene en fordel ved at de lærer seg Personalportalen grundig. Jeg ser på oppgaven som instruktør som en fin måte å lære seg systemet skikkelig på. Jeg var med som instruktør i GAT-prosjektet og ser hvor god nytte jeg har hatt av de kunnskapene jeg tilegnet meg der, forteller Gro Frøisland fra divisjon Lille - hammer. Kollegaene fra Tynset, Ingeborg Kirkbakk og Harald Sørli, er enige, og ser også på in struk tørrollen som en mulighet til å få bedre kjennskap til Personalportalen. Fin mulighet: Ingeborg Kirkbakk og Harald Sørli ved divisjon Tynset blir opplæringsinstruktører, og ser på det både som en mulighet til å lære bort og lære selv. Side 14 SI magasinet 5/2010

15 Omfattende opplæring: Irene Sætran er ansvarlig for opplæringen i prosjekt AdmHR. Her er hun i ett av de åtte IT-kursrommene som skal benyttes i den omfattende opplæringen som nå starter. Først ut, i november, er instruktører og superbrukere. Personalportalen og MinGat Når Personalportalen er innført, vil du fortsatt benytte deg av MinGat til registreringer av turnus og arbeidsplan. Oversikten nedenfor viser hva som skal registreres hvor: Hva registreres i Personalportalen: Min mappe oversikt over eget ansettelsesforhold Personopplysninger Stillings- og lønnsopplysninger Bierverv Fravær og avviklet ferie Elektroniske skjema Oppdatere personopplysninger Permisjoner Ekstra skattetrekk Endre kontonummer Reservasjon mot fullt ferietrekk i juni NY frist! Overføring av ferie Kurs og tjenestereiser Reiseregninger Hva registreres i Gat (gjøres som i dag): MinGat Ekstravakter, merarbeid/overtid, forskjøvet, utrykning og avspasering Ferieønsker godkjennes av leder Sender ønske om bytter Melde seg til ledige ekstravakter Ønsketurnus Side 15 SI magasinet 5/2010

16 Kurs i legemiddelhåndtering: Stor oppslutning i Kongsvinger Ny forskrift om legemiddelhåndtering trådte i kraft 1. mai Forskriften omfatter alle trinn i legemiddelhåndteringsprosessen og gjelder for alle virksomheter og alt helsepersonell som yter helsehjelp. Formålet med den er å sikre en riktig og god legemiddelhåndtering gjennom fokus på forsvarlighet i helsetjenesten, nødvendig og tilstrekkelig kompetanse og tydelige prosedyrer og gode rutiner. Av Grethe Ånerud Mange av sykehusene i Helse Sør-Øst har kommet lengre enn oss i SI med å endre rutiner og prose - dyrer i forhold til den nye forskriften, vi har vært litt avventende fordi det ikke har gått helt klart frem hvordan det skulle gjøres. Marianne Duelien Myrvold fra Sykehusapoteket i Kongsvinger øns - ker seg en forskrift med klarere tekst uten for mye bør og kanskje. Hun tror at forskriften blir revidert på nytt om ikke for lang tid. I forskriften går det imidlertid klart frem at det er virksomhetsleders ansvar å etablere og oppdatere skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering, samt sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring. Derfor har SI nå bestilt et felles undervisningsopplegg for sykepleiere. Det er Sykehusapotekene i Innlandet som har utarbeidet opplegget og det er gjennomført kurs ved alle divi sjonene. I SI Kongs - vinger har det vært stor oppslutning. Det er gjennomført tre kurs i september og tre nye er planlagt i oktober. Farma søytene Eirin Ander sen og Mari - anne Duelien Myr vold fra Sykehusapoteket i Kongs vinger står for undervisningen og de har selv vært med på å utarbeide undervisningsmateriellet. Ansvarsforhold I Sykehuset Innlandet er det den overordnede prosedyren SI/ Legemiddelhåndtering ansvar SIHF, som klargjør ansvarsforhold for legemiddelhåndtering i sykehuset etter legemiddel - håndteringsforskriften. Ansvaret er fordelt på de som skal håndtere legemidler i sykehuset. Lege har ansvar for å ta beslutninger i medi - sins ke spørsmål som gjelder undersøkelse og be handling av den enkelte pasient, herunder bestemme den enkelte pasients legemiddel be - handling. Sykepleiere og vernepleiere har i kraft av sin utdanning basiskompetanse til å kunne ha ansvar innen legemiddelhåndtering og kan få delegert oppgaver fra virksomhetsleder, dette kan ikke delegeres videre. Andre som skal delta i legemiddelhåndtering må ha forsvarlig opplæring og fullmakt fra virksomhetsleder. Kvalitetssikring Kvalitet er aldri en tilfeldighet, men et resultat av målbevisst, planmessig arbeid og kvalitetssikring er ikke noe man gjør i tillegg til jobben, men måten man gjør jobben på. Ved gjentatte avvik kan det være at prosedyrene rundt arbeidet man utfører er mangelfulle eller at prose dyrene ikke er godt nok kjent blant de ansatte. Derfor viktig med internkontroller. En god kultur for å bruke avvikssystemet TQM gjør at man på en systematisk måte får vurdert hendelsene og iverk satt tiltak. Kilder for legemiddelinformasjon De fleste benytter Felleskatalogen ( som kilde for legemidler. Den er rask å finne frem i, men kan gi begrenset med opplysninger og den forholder seg kun til produsentenes preparatomtaler. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell ( er skrevet av helse - personell og er produsentuavhengig. Den har bra stikkordregister og innhold om sykdommer og Side 16 SI magasinet 5/2010

17 legemidler. I tillegg har den også informasjon om uregistrerte legemidler og vaksiner. Flere nettsider Det finnes også flere nettsider, som er tilgjengelig via Kunnskapsegget. kilde fra Statens lege middelverk med offentlig legemiddel infor - ma sjon. Har fullstendige preparatomtaler og er pro du sentuavhengige. en samleside med fag - informasjon for helsepersonell og har linker og tilgang til mye nyttig medisinsk informasjon. Helseinstitusjoner og registrert helsepersonell har gratis tilgang til Helsebiblioteket. RELIS står for regionale legemiddelinformasjonssentre, gir objektiv legemiddelinformasjon med spørsmål og svar på ulike faglige problemstillinger. et nyttig og raskt verktøy for å finne mulige legemiddelinteraksjoner. ASL ASL Apotekstyrt legemiddellager innføres nå i alle divisjoner i SI. ASL reduserer legemiddel kost - nader, øker kvaliteten i legemiddelhånd ter in gen og frigjør sykepleiertid til andre oppgaver i helsefore - takene. Tjenes ten innebærer at apoteket overtar ansvaret for at en avdeling eller post til enhver tid har på lager de legemidler som er avtalt. Kurveføring Det finnes ulike kurver på de ulike divisjonene i SI og hver divisjon har egne prosedyre for kurveføring. Det er et ønske om en overordnet prose - dyre for hele SI, men i påvente av det finnes det lokale tilpasninger. For å finne frem til egen prose - dyre, søk «kurve» i det elektroniske kvalitetssystemet EK. Kurven skal føres tydelig og nøyaktig og er originaldokumentasjon for forordnede og gitte medisiner. Legene må forordne prosedyrer til pasienter som kan ha behov for «akutt behandling/premedisinering». Sykepleier kan ikke dele ut legemidler etter generelle prosedyrer uten at prose - dyren er ordinert av lege til den enkelte pasient. All ordinasjon av medisiner, samt seponering utføres skriftlig av lege og legen skal daglig godkjenne ordinasjon med sin signatur. Generisk bytte Et generisk legemiddel skal ha samme virkestoff, samme styrke, samme legemiddelform og være bioekvivalente. De kan derimot ha annet navn, annet utseende og andre hjelpestoffer. Sykepleier kan bytte mellom synonympre pa - rater som står på sykehusets bytteliste utarbeidet av Sykehusapoteket Innlandet. Viktig at legen signerer på kurven neste dag som godkjenning av dette byttet. Alle andre bytter, for legemidler som ikke står i sykehusets bytteliste, skal gjøres av lege (LIS). SI inngår LIS-avtaler (LIS=Legemiddel Innkjøp Samarbeid) med leverandører på legemidler for ett år av gangen. Det er store beløp å spare på anbudene. Slik dette kurset har vært lagt opp, er målgrup - pen først og fremst sykepleiere og andre som hånd - terer legemidler, man kan imidlertid se et be hov for å holde undervisning for legene i for eksem pel kurveføring, vanskelige legemiddelnavn og gener - isk bytte. Inspeksjon: Marianne Duelien Myrvold og Katrin Leer Sandstad på inspeksjon på kirurgisk avdeling ved SI Kongsvinger. Side 17 SI magasinet 5/2010

18 Kommuneoverlege Hege Raastad Basmo: Er «godt nok» godt nok? Nei, mener Hamars ferske kommuneoverlege Hege Raastad Basmo. Hun utfordrer sykehuset på kvalitetstenkingen bak det hun karakteriserer som helsetjeenstens trossetninger: «Jeg tror på godt nok.» «Hvis bare de andre kunne» «Jeg tolererer feil og mangler.» Sett lyskaster på ressurssituasjonen, men syste - matiser prosess for løsningsforslag innenfor den økonomiske rammen Inviter «de andre» inn i egne prosesser Ta initiativ og ansvar «Vi tolererer feil og mangler» Mot dette er hennes medisin blant annet: Systematisk oversikt og vurdering Systematisk brukersamarbeid både på individog systemnivå Ha kunnskap og tiltak både for passive og aktive feil, forebygg og «reparer». Ha nulltoleranse for feil på noen kjerneområder. Klar tale: Kommuneoverlege Hege Raastad Basmo slo ned på det hun mente var en hemmende middel - mådighetskultur i helsetjenesten. Av: Trond Tendø Jacobsen Disse holdningene representerer en hemmende middelmådighetskultur hevdet hun da hun nylig møtte de kontoransatte i divisjon Psykisk helsevern til seminar på Lillehammer. Hennes tema var kvalitetsarbeid. Det er hun sterkt engasjert i, og har sterke meninger om. På Lillehammer møtte hun 90 av divisjonens 150 kontoransatte, sekretærer, helsesekretærer og kontorledere. «Godt nok» I stedet for å slå seg til ro med å gjøre det «godt nok» bør man sammenligne egen enhet med de beste! Og konkretisere kunnskapsbasert praksis som et mål. Og man bør premiere gode resultater og god innsats. «Hvis bare de andre (inkludert sjefen, legene, pasientene, kommunene og bevilgende myndigheter) kunne..!!» Til slike holdninger svarer hun: Konkretiser eget forbedringsarbeid på tross av «de andre» og vis det fram. Kvalitetssikring Dere treffer og ser veldig mye av enhetens drift. Hva er kvalitet satt sammen av? spurte hun. Hun delte begrepet i tre: Ressurskvalitet, faglig kvalitet og pasientopplevd kvalitet. De ansatte i SI møter mange ulike kvalitetssikringssystemer; EDS, TQM, DIPS og mye mer. Prøv å sortere hva dette egentlig handler om, rådet hun. En kan styre bare det en måler. Derfor er det viktig å forsikre seg om at en måler de riktige ting - ene er det liggetid, ventetid, epikrisetid, brukerundersøkelser, klagesaker? Det er viktig å tenke gjennom hva vi følger med på, er det de riktige tingene, er det nyttig? spurte hun Trussel mot status quo? Er det slik at en i sykehussystemet er naturlig nysgjerrig og ivrig etter å lære mer om seg selv og hvordan en kan bidra? Eller blir ny tenking pri - mært sett på som en potensiell risiko og trussel mot staus quo? Hun oppfordrer sykehuset til å utlyse en kvalitetsforbedringskonkurranse, der epikrise - tid eller antall avviksmeldinger kan være aktuelle temaer. Sykehuset Innlandet har mange spesialister, men når skal det ansettes en spesialist i forbed - rings kompetanse? undret hun. Side 18 SI magasinet 5/2010

19 Divisjon Psykisk helsevern: Seminar om selvmordsforebygging Mange ansatte i divisjon Psykisk helsevern, også kontoransatte, kommer i nærkontakt med selvmordssituasjoner. Det kan være voldsomme ting dere møter i jobben. Det må være vaskelig å forhold seg til, sa spesialrådgiver Bente Birkeland i Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmord, da hun møtte kontoransatte i divisjonen på et seminar på Lillehammer. Det har i en periode vært uvanlig mange selvmord blant pasienter i behandling, og like etter utskrivning. Det har vært mange vanskelige situasjoner, ikke bare for pårørende, men også for ansatte i divi sjonen. Det gjør noe med oss å miste pasien - ter, sier Bente Birkeland. For å bli bedre til å håndtere og forebygge selvmordsrisiko gjennomføres det nå et prosjekt der en søker å kartlegge alle selvmord i divisjonen i årene Her snakker en både med pårørende og ansatte. Det er viktig at de som jobber med pasienter der det kan være selvmordsfare føler seg trygge på vurderingene som gjøres. Det er viktig at det er tilstrekkelig tid og ressurser til behandling. Tidligere var det tabu å snakke om selvmordsfare med pasienter. Men det bør man gjøre, og være direkte og tydelig. Man må holde taket i smerten lenge nok til at folk får snakke om det, sa hun. Et selvmord er så absolutt en kan ikke fore - bygge et gjennomført selvmord. Økning blant kvinner prosent av de som legges inn i divisjonen har selvmordsfare som noe av bakgrunnen for innleggelse, og omkring 90 prosent av dem som gjør selvmord har en psykisk lidelse, oftest depresjon. Etter en topp i 1988 har det vært en viss nedgang, men antallet er fortsatt høyt. De siste årene har antallet på landsbasis ligger litt i overkant av 500. Mørketallene antas å utgjøre 10 prosent, ofte i form av møteulykker eller overdoser. Årlig gjøres det mellom og selvmordsforsøk her i landet. Tidligere var det tre ganger flere menn enn kvinner som gjorde selvmord, men mens antall selvmord blant menn har ligget ganske flatt de seneste årene har det vært en økning blant kvinner, slik at det nå er 2,5 selvmord blant menn for hvert selvmord blant kvinner. Erfaring viser at menn «lykkes» i sine selvmordsforsøk oftere enn kvin - ner, mens kvinner gjør flest forsøk. Kanskje skyldes dette at menn oftere bruker mer dramatiske metoder, de skyter seg eller henger seg, mens kvinner oftere forgifter seg, og får hjelp før det er for sent. Men de siste årene har vi regis - trert en endring som viser at kvinner i større grad tar etter mennenes mer voldsomme metoder. Vi har de seneste årene også sett en tydelig tendens til flere selvmord blant eldre, fortalte hun. Risikofaktorene De største risikofaktorene er: Psykiske lidelser (ofte depresjon) Tidligere forsøk Rusavhengighet Brudd i viktige relasjoner Utskrivning fra institusjon Selvmord i familien Tap av selvaktelse, ærekrenkelse Manglende nettverk Flere i Oppland enn i Hedmark Antall selvmord har ligget svært høyt i Hedmark i en årrekke, bare Finmark har i forhold til folketallet hatt flere. Og i 2006 passerte Hed - mark Finnmark, og overtok den lite attraktive førsteplassen på denne makabre statistikken. Men siden har det skjedd noe. Nå har Oppland passert Hedmark. I 2004 var det 34 registrerte selvmord i Hedmark, 23 i Oppland, i 2006 var det henholdesvis 31 og 21. Men i den ferskeste statistikken, fra 2008, ser vi at det var 21 selvmord i Hedmark og 30 i Oppland. «Når en søker døden trenger en hjelp til å klare livet.» Viktig å snakke: Tidligere var det tabu å snakke om selvmordsfare med pasienter. Men det bør man gjøre, og være direkte og tydelig, sier Bente Birkeland. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 19 SI magasinet 5/2010

20 Handler om å være medmenneske Kreftforeningen seksjon Innlandet ønsker å bruke frivillige hjelpere i langt større grad enn tidligere, og har nå startet rekruttering og opplæring. SI-Magasinet var til stede da det første kurset for frivillige startet i september. Dette er en milepæl, sa kursleder Anne Tofte. Kursledere: Anne Toft (t.v.) og Anne Skyberg Røseng ledet det første frivilligekurset. Av: Trond Tendø Jacobsen Åtte frivillige syv kvinner og en mann var ben - ket rundt bordet i lokalene i Strandgata 65 i Hamar, denne kvelden. De fleste hadde selv erfaring som kreftpasienter. Nå følte de seg friske, og ønsket å bidra med sin erfaring. Tre av de åtte hadde selv vært med på kreftforeningens Livslyst-kurs, og hatt stort utbytte av det. Nå ville de gi noe tilbake. For oss er dere en unik ressurs. Den innsatsen vi håper dere kan bidra med handler ikke minst om å være medmenneske. Dere kan gi et viktig bidrag til en helhetlig kreftomsorg. Nettopp ved å være fri villige hjelpere kan der tilføre noe vi som profesjo nelle ikke kan, sa Tofte Folk sier så mye rart! Diskusjonen og samtalen rundt bordet viste at her satt det mennesker med mye livserfaring, og med erfaring som pasienter og pårørende. Da samtalen kom inn på temaet trøst sukket Solfrid Strønen, hun mistet sin mann i kreft for to år siden. Folk sier, i beste mening, utrolig mye rart for å trøste. Det er så utrolig mye dumt en kan si: «Du må ha så gode minner.» «Du er heldig som ser så frisk ut.» Det som trøster best er å få lov til å føle som man gjør uten at vanskene og sorgen skal trøstes bort, repliserte kurslederen. Viktig og krevende Den uformelle kontakten med kreftpasienter og pårørende kan være krevende. Det er viktig at dere tar vare på dere selv, det er en viktig del av det å være frivillig. Det skal være godt for dere å stille opp, sa Anne Tofte. Det er ikke forventet at fri - villige skal kunne svare på alt. Side 20 SI magasinet 5/2010

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Til høringsinstanser i hht til vedlagte høringsliste Deres ref.: Vår ref.: 2010101012-610221 Dato: 08.09.2010 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR 2011-2014,

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Mer spesialiserte polikliniske/gruppe/ambulante

Detaljer

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER MANDAT FOR UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER Utkast pr 14. november 2018 Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Velkommen Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Forbruk av helsetjenester for befolkningen

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 30. AUGUST 2010 VEDTAK:

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 30. AUGUST 2010 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 24.09.10 SAK NR 058 2010 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 30. AUGUST 2010 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad. Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø

Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad. Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø Arkivsaksnr.: 13/929-1 Arkivnr.: Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø HØRINGSDOKUMENTET - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet

Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet 12.3.19 43 kommuner, og ca 360 000 innbyggere Tjenester på 40 steder, spredt i Hedmark og Oppland Ca. 9.000 ansatte Virksomhet mer enn 40 steder, inkludert: fem somatiske

Detaljer

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN MASTERPLAN BYGG FOR DIVISJON PSYKISK HELSEVERN 2013-2014 Brumunddal 20. desember 2012 1 Forord for divisjon Psykisk helsevern er under utarbeidelse. Masterplanen skal ferdigstilles og godkjennes av divisjonsdirektørene

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging! Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

UTVIKLING AV TILBUDET VED DPS GJØVIK, VALDRES OG SAMLOKALISERING MED VALDRES LOKALMEDISINSKE SENTER

UTVIKLING AV TILBUDET VED DPS GJØVIK, VALDRES OG SAMLOKALISERING MED VALDRES LOKALMEDISINSKE SENTER MANDAT FOR ARBEIDET MED UTVIKLING AV TILBUDET VED DPS GJØVIK, VALDRES OG SAMLOKALISERING MED VALDRES LOKALMEDISINSKE SENTER Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent av administrerende direktør 21. november

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Årsrapport 2012 Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Brukerutvalgets årsrapport Brukerutvalget har i 2012 hatt 15 medlemmer. Rammen

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 22. august 2019 kl. 1230-1600 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kjell-Petter Tønnessen,

Detaljer

Vil gi kommunene ansvar for DPS

Vil gi kommunene ansvar for DPS Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard.

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard. Kommunekuren Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard. TEKST Nina Strand PUBLISERT 4. desember 2015 President Tor Levin Hofgaard er oppglødd over

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK:

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 083 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møte i Brukerutvalget for

Detaljer

Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saknr. Saktittel/-innhold Ansvar 1. 1.juni 2015 kl 1600-1830 (VLMS) Innledning kl 1600-1615

Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saknr. Saktittel/-innhold Ansvar 1. 1.juni 2015 kl 1600-1830 (VLMS) Innledning kl 1600-1615 MØTEREFERAT Møte: Møte i referansegruppen for tidligfaseplanlegging Sted/dato: Valdres lokalmedisinske senter, Fagernes, 1. juni kl 1600 til 2.juni kl 1500, 2015 Møteleder: Gro Lundby Til stede: Se vedlagte

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Sykehuset Innlandets vei mot Mjøssykehuset

Sykehuset Innlandets vei mot Mjøssykehuset Sykehuset Innlandets vei mot Mjøssykehuset eller den tittel som var oppgitt: Innlandet veien mot et verdensledende helsesystem i 2028 Alice Beathe Andersgaard, administrerende direktør Ingeborg Hartz,

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer