ÅRSMELDING 2005 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2005 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2005 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU

2 INNHOLD Direktørens kommentar 4-5 Styrets beretning 6-11 Årskavalkade Senter for Psykisk Helse Silsand har flyttet inn i nytt bygg. Øverst fra venstre: Roy Arne Bjørklund, Vemund Myrbakk, Randi Nesje Myhr, Nils-Johan Olsen, Gaute Frydenlund og nederst Dag Bjørstad. Senter for Psykisk Helse Silsand har flyttet inn i nytt bygg. Øverst fra venstre: Roy Arne Bjørklund, Vemund Myrbakk, Randi Nesje Myhr, Nils-Johan Olsen, Gaute Frydenlund og nederst Dag Bjørstad. Senter for Psykisk Helse Silsand har flyttet inn i nytt bygg. Øverst fra venstre: Roy Arne Bjørklund, Vemund Myrbakk, Randi Nesje Myhr, Nils-Johan Redaksjonelle saker Nærhet på avstand 16 Sparer tid og papir 17 Nevromuskulært kompetansesenter Forsøk på dyr til beste for mennesker Avansert blodplateimmunologi NORM overvåker bakteriene Mestrer hverdagen med nyttig læring Hjelper rusmisbrukere på lavbudsjett Styreleder Bjørn Kaldhol 30 Regnskap og noter Revisors beretning 47 Statistikk ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 3

3 DIREKTØREN HAR ORDET 2005 ble et godt år for UNN HF Vi konstaterer at vi i året som gikk har gitt et tilbud til flere pasienter enn noen gang tidligere. Dette har vi oppnådd ved å fortsette vår satsing gjennom mange år på effektivisering, og økning i dagbehandling og poliklinikk. Vi har investert i ny og kostbar teknologi. Blant annet har vi fått en ny strålemaskin til Kreftavdelingen og en hjerte/angiomaskin til Hjertemedisinsk avdeling. Disse og andre investeringer gjør vi for å korte ventetidene, gi et tilbud til alle pasientene i Nord-Norge og å være konkurransedyktig i et stadig tøffere helsemarked. Vi har gjennomført en rekke mindre og større utbygginger for å gi plass til utvidelse av aktiviteten. Men vi har fortsatt store utfordringer når det gjelder bygningsmassen vår. På det gamle Åsgård sykehus trenges det en betydelig rehabilitering og fornyelse. I Breivika trenger vi mer plass, både kontorer, pasientrom og arealer for undersøkelse og behandling. Vi jobber med midlertidige løsninger for kontorer, men det vil fortsatt ta noe tid, og det gjelder å være tålmodig. Mange ansatte har sikkert følt at kravene til effektivisering, omorganisering og nytenkning er for store. Tilbakemeldingene til Arbeidstilsynets God vakt - kampanje viser at vi har ansatte og tillitsvalgte som mener vi har for små lokaler, for få kontorer, for tungvinte arbeidsforhold og at ressursene ikke står i forhold til oppgavene som skal løses. Jeg kan forstå at mange opplever det slik, men vi har tross alt et moderne sykehus, god bemanning, flotte kollegaer, bra utstyr og alle muligheter til å gjøre en god jobb for pasientene våre. Vi må ta fatt i påleggene vi har fått fra Arbeidstilsynet og iverksette tiltak for å imøtekomme kravene så godt vi kan lokalt. Samtidig er Arbeidstilsynets rapport en utfordring til våre eiere, og det er til syvende og sist opp til dem hvordan de velger å håndtere problemstillingene som omhandler svært mange av landets helseforetak. UNN har selvfølgelig ikke fått så mye penger vi skulle ønske til driften i Fremfor alt har vi for små investeringsrammer. Vi må derfor finne kreative løsninger som er best mulig for hele Nord- Norge. Vi må tenke på en annen måte, og utnytte mulighetene vi har. Jeg tror vi må tenke mye mer desentralisering. Vi må i enda større grad bringe vår kompetanse ut til legekontorer, distriktsmedisinske sentra og lokalsykehus i hele landsdelen. Vi er et helseforetak under stadig utvikling og endring. Det tror jeg bare vi skal innse at det kommer til å fortsette i all fremtid. Det kommer nye behov og oppgaver som det ikke finnes penger til. Det kommet nytt utstyr og muligheter som vi ikke har plass til, ikke fagfolk til og der vi mangler kompetanse. Utfordringen vår er å maksimalt utnytte de rammer vi har, både økonomisk og fysisk. Vi må rydde plass og gjennomføre det som er nødvendig og riktig, på tross av alle hindringer. Det har vi en sterk tradisjon for på UNN - og det må vi fortsette å gjøre. Iløpet av året har jeg fått både ros og ris fra pasienter og ansatte, primærhelsetjenesten og andre sykehus i regionen. I det store bildet er det de positive tingene som dominerer. Mange er svært takknemlige og fornøyd med det tilbudet vi gir, og jeg vet at vi har et flertall ansatte som gleder seg til å gå på jobb på UNN. Både fordi vi lykkes med så mye, og fordi vi er flinke til å ta vare på hverandre, pasienter, pårørende og våre samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten. Det gleder meg og gir meg styrke til å stå på videre. Regjeringen og utenriksministeren har gjennom opprettelsen av Aarbakke-utvalget gitt et tydelig signal om at det skal satses på nordområdene. Dette berører i stor grad vår rolle og funksjon. Her må vi være på offensiven og bidra positivt, slik at vi kan ta et større ansvar for utviklingen av helsetjenesten i nord, spesielt i Nord-Vest Russland. Med den erfaringen vi allerede har gjennom mange år vil det i så måte komme til god nytt. Takk til alle ansatte for den store innsatsen som er lagt ned i 2005! Vi trenger hver eneste av dere som med kreativitet og stor innsats står på for at vi skal klare våre krevende arbeidsoppgaver til beste for alle i Nord-Norge! Knut E. Schrøder, direktør 4 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 5

4 Med pasienten i fokus Universitetssykehuset i Nord-Norge har en viktig funksjon i hele samfunnsutviklinga i landsdelen. Betydningen av at det er UNN som fronter, tiltrakk Johan Petter Barlindhaug til vervet som styreleder for bedriften i august Mange vil stå i kø for å definere nordområdepolitikk i sitt eget bilde. UNN har hovedansvaret for å definere helseområdet. Både i form av kvalitet, hva som er spesielt faglig sett, og samarbeidet i Barentsregionen. Nå som interessen for nordområdene øker, er det viktig at vi profilerer oss på områder hvor vi er best internasjonalt. På den måten tror jeg at vi kan bli en enda mer attraktiv arbeidsplass, sier styrelederen. TEKST: MARIE SMEDSRØD/VIKTOR ENOKSEN FOTO: MARIUS FISKUM UNN har alltid vært opptatt av å levere kvalitet, for å bli attraktiv både for ansatte og pasienter. Da helsereformen kom, fulgte også et betydelig omstillingsbehov. Og dette ble sett på som noe negativt. Vi har lært oss at omstilling er nødvendig for å videreutvikle UNN, og selve handlingsrommet må benyttes til å gi bedre kvalitet i tjenestetilbudet. Dette arbeider man konstruktivt med, men det ligger en utfordring i å motivere de ansatte for omstilling, forteller Barlindhaug, og fortsetter: Vi må synliggjøre sammenhengen mellom det handlingsrommet man skaper seg ved omstilling og det at man kan yte bedre kvalitet. Bedre service Styrelederen mener at vi må se på sykehuset som en bedrift. Våre pasienter er våre kunder, og vi må til en hver tid jobbe for å oppnå høyest mulig kvalitet på servicen vi yter, forteller styrelederen. For på UNN skal pasientene ikke bare behandles for sykdommer. Pasientene har valgmuligheter og kan stille krav. Hos oss skal de møte en serviceinnstilt bedrift som setter dem i fokus. De som anbefaler sykehus for pasientene, oftest primærhelsetjenesten, må samtidig føle at sykehuset gjør dem gode, sier Barlindhaug. Sykehuset ligger for øvrig bak styringsmålene. Men vi hadde håpet på bedre resultat. Samtidig har vi store budsjetter, og vi ligger omtrent i rute. Vi fikk en overraskelse med det store behovet for ekstrahjelper og vikarer i 2005, noe som kom litt brått på. Dette må vi forberede oss på mer til sommeren 2006, forteller han. Menneskelig faktor UNN har under lang tid lagt vekt på å utvikle den menneskelige dimensjon i tillegg til den medisinsk faglige. - Disse myke kvaliteter vil bli stadig viktigere i det bildet som presenteres utad av UNN i markedet, forteller Barlindhaug. Han mener UNN har mange fordeler konkurransen om pasienter. Vårt sykehus stråler utad med positiv energi. Vi har en unik bedriftskultur som utmerker seg, forteller han. Skjæringspunkt Helsevesenets store utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, mener styrelederen. Dette fordi det er her den største pasientmengden til en hver tid befinner seg, og det er her helsesektorens økonomi vil avgjøres. - UNN må være en nasjonal foregangsbedrift også her, og nettopp i Troms og Finnmark bør vi ligge foran: Vi har lengre avstander og stor gjennomtrekk av distriktsleger. Vi må finne ut hvordan mer behandling kan flyttes over på primærhelsetjenesten ved at spesialisthelsetjenesten utøver en faglig støttefunksjon. Dette vil føre til et bedre totaltilbud for våre pasienter. Han mener løsninga er å få inn økonomiske og faglige insitamenter. Om den koblinga blir bra, er det mer interessant å være distriktslege, og den funksjonen som telemedisin og ambulant virksomhet utgjør, blir veldig viktig. Det å være først ute og se på de koblingene bør gjøre oss mer interessant, avslutter styrelederen. Nordområdene I kjølvannet av det økte fokuset rundt nordområdene, mener Barlindhaug at UNN må bli en viktig premissleverandør for helsedimensjonen. 6 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 7

5 STYRETS BERETNING STYRETS BERETNING Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF) ble stiftet UNN HF leverer som universitetsklinikk spesialisthelsetjenester til hele Helse Nord. UNN HF har lokalsykehusfunksjon for 13 kommuner i Midt- og Nord-Troms, samt på Svalbard, innen psykiatri også for Finnmark. UNN HF er 100 % eid av Helse Nord RHF. Den somatiske virksomheten er i hovedsak lokalisert til sykehusene i Tromsø og i Longyearbyen. Foretakets tilbud innen psykiatri er lokalisert til Tromsø og til de distriktspsykiatriske sentra i Nord- Troms og Midt-Troms. UNN HF har også ansvaret for ambulansetjenesten i sitt lokalsykehusområde, den spesialiserte rusomsorgen og for syketransport, det vil si reise til behandler som foretas med buss, båt, drosje og fly. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift I årsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Det vises i denne sammenheng til 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs. Arbeidsmiljø Innenfor feltet arbeidsmiljø har det vært en rekke nye aktiviteter i Innenfor opplæring kan oppsummeres ny grunnopplæring i Helse- miljø og sikkerhet spesielt tilpasset ledere, nye kurs for forflytningsveiledere samt internundervisning i hele feltet arbeidsmiljø: stresshåndtering, rusforebygging, blodsmitte, sykefravær, arbeidsmiljø og trivsel med mer. UNN HF har også etablert nye samarbeidsformer med Trygdeetaten, blant annet et storteam med Trygdeetaten, Aetat og Hjelpemiddelsentralen. Intensiv opplæring av ledere i sykefraværsoppfølging samt en systematisk oppfølging av ledere med avdelinger hvor sykefraværsprosenten ligger over gjennomsnittet for UNN HF bidrar til større fokus på sykefravær. Andre aktiviteter har vært nye rutiner og statistikk ved behandling av skademeldinger og en revisjon av HMS- håndboken og Interne rutiner for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Kjemikalieregisteret/stoffkartoteket er sluttført og gått over i vedlikeholdsfase. I tillegg har arbeidstilsynets kampanje God Vakt utløst bruk av betydelige interne ressurser i UNN HF har også i 2005 drevet en sykehusintern coachingutdanning og tilbud om coaching til alle lederne. Avvik Avvik som ikke lar seg løse på avdelingsnivå eller som er avdelingsovergripende, sendes til linjeleder for saksbehandling / lukking. Disse videresender kopi til HMS koordinator for registrering. I 2005 var det 885 registrerte avvik. Tilsyn Arbeidstilsynet gjennomførte i 2005 "God Vakt" - kampanjen, tilsyn ved 21 avdelinger i UNN HF. Dette var en del av en landsomfattende kampanje rettet mot arbeidsmiljøforhold i landets sykehus. Tilsynet resulterte i 19 avvik, hvorav 18 ble opprettholdt etter første tilbakemeldingsrunde. Disse avvikene må lukkes i løpet av De pålegg direktøren har fått, går delvis på systemsvikt og uklare rutiner når det gjelder foretakets helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, men også på overordnede forhold som plassmangel og ubalanse mellom ressurser og oppgaver. Sykefravær Det samlede sykefraværet ved UNN HF i 2005 var 9,1 %. Dette er en svak nedgang fra tidligere to år, hvor tilsvarende tall for 2004 var 9,3 og for %. Foretaket hadde i 2005 gjennomsnittlig?? årsverk mot?? årsverk i 2004 en økning på??. Årsaken til økningen er i hovedsak: Åpenhet og medvirkning Universitetssykehuset Nord-Norge HF praktiserer åpenhet ved tilgjengelig informasjon via internavisen Pingvinen samt informasjon på intra- og internett. Alle styresakene er tilgjengelige i forkant av styremøtene, og referatene legges ut på intra- og internett. UNN HF har åpne styremøter. UNN HF ønsker et åpent og godt forhold til de tillitsvalgte. Dette gjøres ved at det bl.a. holdes møter mellom hovedtillitsvalgte og direktøren etter hvert styremøte, samt månedlige møter mellom ledelsen ved Senter for personalressurser og de hovedtillitsvalgte. Likestilling Totalt er det fastlønnede personer på UNN HF, derav kvinner. I lederteam er det 32 oversykepleiere/overjordmor (29 kvinner), 6 sjefsbioingeniører (6 kvinner), 48 kontorledere (44 kvinner) og 44 avdelingsoverleger (5 kvinner). Totalt utgjør dette 130 ledere, herav 84 kvinner. I lederteam er det 65 % kvinner. Avdelingssykepleiere og andre ledere på tilsvarende nivå (f eks seksjonsledere) er utelatt, her er det overvekt av kvinner. Ved utgangen av 2005 var det 68 avdelingsledere i UNN HF, herav 25 kvinnelige og 43 mannlige. Styret i UNN HF består av 5 menn og 5 kvinner. Sykehusledelsen har i 2005 bestått av 3 menn og 1 kvinne. Av alle ansatte er? % menn, noe som er en svak økning fra I forhold til andel ansatte er kvinner klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene. Likestilling er ett av satsningsområdene i overordnet personalpolitikk. I ledelsesutviklingstiltakene som gjennomføres er det lagt særlig vekt på rekruttering av kvinnelige deltakere. Det har ikke blitt gjennomført særskilte kartlegginger og tiltak knyttet til likeverd og likestilling. Ved rekruttering til utviklingstiltak har det imidlertid vært vektlagt å få balanse i sammensetningen. Fremover vil det å øke andelen kvinnelige ledere i mellom- og topplederstillinger være sentralt å følge opp. Ytre miljø Det har i løpet av 2005 ikke skjedd endringer i de normale utslippene fra UNN HF, og det har heller ikke vært uhell som har medført skadelige utslipp. Det ble i 2005 produsert 880 tonn avfall hvorav restavfall utgjør ca 600 tonn og matavfall ca 100 tonn. Miljøstasjonen er i løpet av året satt i drift og det forventes i fremtiden både bedre håndtering av avfall og nedgang i kostnadene. Det ble i 2005 levert ca 50 tonn risikoavfall til forbrenning. 90 % av dette vil nå bli autoklavert og behandlet som restavfall. Risikoen for uhell og utslipp i forbindelse med transporten reduseres tilsvarende. Varmt vann og damp kjøpes fra Troms Kraft Varme. I 2005 ble ca 60 % av dette produsert med miljøvennlig flis fra skogen. Alternativet er elektrisk kraft eller fyringsolje. Kravet om miljøledelse følges opp gjennom den ordinære organisasjon, siden det ikke vurderes ikke regningssvarende å bygge opp en egen miljøorganisasjon. Redegjørelse for årsregnskapet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling. De mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer som foretaket står overfor, er manglende gjennomføring av planlagte og nødvendige investeringsprosjekt samt finansieringen av driften som disse investeringene medfører. UNN HF finansieres i all hovedsak av overføringer fra Helse Nord RHF. Aktivitetsnivå og inntekter er et resultat av Stortingets prioriteringer. UNN HF vurderer den likvide situasjonen som tilfredsstillene. UNN HF finansierer investeringer med egen likviditet og lån fra Helse Nord RHF. UNN HF avstemmer sitt investerings- og driftsnivå slik at foretaket planlegger med positiv likviditet i løpet av året. UNN HF har ubenyttet trekkramme i konsernkontoordningen med Helse Nord RHF. Kontantstrømmen i 2005 var negativ, jfr kontantstrømopptillingen og utviklingen fra 2004 er noe negativ. Den likvide situasjonen er likevel tilfredsstillende. Virksomheten i 2005 Styrets hovedstrategier for virksomheten i 2005 var å videreutvikle universitetssykehuset Nord Norge, samtidig som de økonomiske styringsmålene ble overholdt. Styret arbeider for at UNN skal ha et godt samarbeid med primærhelsetjenesten, samtidig som vi skal ha gode spissfunksjoner. Investeringer Viktige investeringer i 2005 har vært gjennomføring av opptrappingsplanen i psykiatri med nybygg i Midt Troms og Nord Troms. Dette fører til økt aktivitet innen psykiatrien i UNN SOMATIKK Vi har hatt en vekst på 477 sykehusopphold og det er dagoppholdene som øker, mens heldøgn og dagkirurgiske inngrep går litt ned. Antall produserte DRG-poeng ved utløpet av desember er , mot DRG-poeng forrige år - en vekst på 514 poeng. Den totale polikliniske aktiviteten, inkludert poliklinisk behandling av innlagte pasienter, har økt med konsultasjoner, dvs, 14 % fra 2004 til Det har i 2005 vært jobbet med de pålegg Helse Nord RHF har gitt gjennom styringsdokumentet. For kroniske sykdommer, rehabilitering og habilitering har vedtatte handlingsplaner innenfor geriatri, rehabilitering og revmatologi vært fulgt opp via koordinering gjennom regionale prosjektledere. Videre er faglig rammeverk rundt pasientansvarlig lege og individuell plan ivaretatt ved foredrag i Ledertimen (en fast foredragsserie for alle ansatte) samt direkte henvendelser til alle avdelinger. Det har også vært avholdt møter med de enkelte avdelingene omkring praksis i forhold til tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Kreft Ny strålemaskin er tatt i bruk på kreftavdelingen. I tillegg er kapasiteten på poliklinisk kreft og dagbehandling utvidet, og Kreftavdelingen har i 2005 mottatt betydelige gaver fra enkeltpersoner og frivillige organisasjoner. Hjertevirksomhet Anskaffelsen av en ny hjerteangiomaskin vil forkorte ventetidene og gi et bedre hjertemedisinsk tilbud til pasientene. Styret har godkjent at det arbeides for å øke den hjertekirurgiske virksomheten, med sikte på flere hjerteoperasjoner, og forhindre at pasientene drar ut av landsdelen. Lungerehabilitering Lungerehabilitering er først og fremst rettet mot den store gruppen av pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Lungerehabiliteringsteamet bestående av lege, sykepleier og fysioterapeut er underlagt lungeseksjonen, Medisin B, og driver sin virksomhet i leide lokaler ved Elisabethsenteret. Lokalene er spesielt tilpasset denne virksomhet. Ved Elisabethsenteret holdes åtte ukers ambulante lungerehabiliteringskurs hvor pasientene er innskrevet som dagpasienter to dager i uken. I tillegg gis det rehabiliteringstilbud ved LHL-senteret i Skibotn, i alt 7 kurs à 14 pasienter. Kursene inneholder undervisning om sykdom, trening og psykososial aktivisering. Det fokuseres spesielt på røkeavvenning, egenbehandling, ernæring, opprettholdelse av dagliglivets aktiviteter, fysisk trening og fokusering på aktiv livsstil. Pasienter som har KOLS i meget alvorlig grad får oppfølging med oppmøte som dagpasient en gang i uken. Det ligger i sykdommens natur at noen ikke klarer å møte opp hver gang. UNN HF har derfor store grupper som gjør det mulig å ha fullt belegg med pasienter, det vil si pasienter hver dag. Rehabilitering Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering har startet en prosess med planlegging av nytt bygg for rehabilitering. Ved å samle ressursene og øke kapasiteten i dertil egnede lokaler, vil tilbudet til brukerne bli betydelig forbedret. Det er arrangert en vellykket 10 års jubileumskonferanse i samarbeid med alle rehabiliteringsavdelinger i Helse Nord. Habiliteringsteamet arbeider spesielt med kompetanseheving i forhold til voksne personer med autisme. UNN HF har satset på kompetanseheving i forhold til tidlig og intensiv rehabilitering av pasienter med alvorlig hjerneskade, og har i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret laget et nytt tilbud til personer med senfølger etter poliomyelitt. Det er arbeidet med oppfølging av Kronikersatsningen, hvor styrking av habilitering og rehabilitering er viktige områder. Spesielt må det satses på å få på plass tilbud til pasienter med alvorlig hodeskade. 8 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 9

6 STYRETS BERETNING STYRETS BERETNING Kronikersatsing innen Revmatologi Revmatologi ble i 2005 inkludert i Helse Nord sin kronikersatsing. Revmatologiske pasienter har en betennelsesaktig sykdom som rammer ledd, hud, bindevev og indre organer, og som gir redusert funksjon og økt dødelighet. Sykdommene rammer hyppig unge og middelaldrende mennesker og varer livet ut. Lidelser i muskel/skjelett av mer degenerativ art og kroniske smertetilstander, får i dag lite tilbud i regionen. I 2005 ble det opprettet stilling for prosjektleder i revmatologi med bl.a. ansvar for å utarbeide en handlingsplan for revmatologi. I oktober 2005 ble det etablert en arbeidsgruppe for handlingsplanen, bestående av representanter fra UNN, Helgelandssykehuset, Helse Finnmark, praksiskonsulent ved revmatologisk avdeling, UNN, som representant for primærhelsetjenesten, og brukerrepresentant. Handlingsplanen skal være ferdig i løpet av I tillegg har kronikersatsningen tilført en ny overlegestilling. Diabetes Sukkersyke er den kroniske sykdom som øker mest. Mens omfanget av type 1 diabetes, dvs. sukkersyke hvor pasienten er avhengig av insulin, er stabil, snakker man på verdensbasis om en pandemi, det vil si en verdensomspennende epidemi, av type 2 diabetes. Det er gode epidemiologiske data for at livsstilsfaktorer kan utløse type 2 diabetes hos genetisk disponerte individer. Det er også klarlagt at en god behandling av type 2 diabetes tidlig i forløpet kan hindre komplikasjoner og kanskje normalisere blodsukkernivået. Undervisning av pasienter med diabetes har av den grunn en lang tradisjon, og på endokrinologisk seksjon arrangeres det i tillegg til individuell undervisning og kontroll på endokrinologisk poliklinikk, kurs for både type 1 og type 2 diabetikere. I tillegg inviteres også insulinpumpebrukere til et eget kursopplegg. Målet med kursene er fremst til for å øke forståelsen for hva diabetes er, og at pasienten selv har muligheten til å påvirke utviklingen av sykdommen. Det er med andre ord pasienten selv som er den viktigste behandleren av sykdommen. Kursene gir også mulighet til dialog mellom pasienter, og utbytte av erfaringer. Etableringen av diabeteskolen på Elisabeth sentret innebærer at UNN HF nå har en bra tilgjengelighet for pasienter med diabetes i Tromsø. Siden høsten 2000 har det vært arrangert totalt 112 kurs der 1010 pasienter deltatt. Det er ikke bare pasienter med diabetes som trenger å lære seg mer om diabetes, og i tillegg til undervisning av pasienter har både diabetessykepleiere og leger på endokrinologisk seksjon regelmessig undervisning for helsepersonell i kommunen og andre avdelinger på UNN. Petø I samarbeid med Høgskolen i Tromsø ble det i 2005 startet utdanning av Petø-conductorer i Tromsø Tiltak for å styrke pasientopplæring Etterspørselen etter opplæringstiltak for brukere med kronisk/ langvarige sykdommer og/eller funksjonsnedsettelse er økende. I 2005 gjennomførte Lærings- og mestringssenteret (LMS) 21 opplæringstilbud til 13 ulike diagnosegrupper. Av disse var 11 familierettede tilbud. I tillegg var 5 nye opplæringstiltak under planlegging. LMS har vært prosjektleder ved etablering av det nettbaserte prosjektet Et fagforum for helsepersonell ble startet opp i november. Det er også etablert et regionalt LMS-nettverk med et arbeidsutvalg i Helse Nord i Kvalitetsarbeid Det største og viktigste arbeidet i forhold til kvalitet skjer på den enkelte avdeling, og for å støtte dette arbeidet har fokus i 2005 vært på implementering av et elektronisk kvalitetssystem. Dette systemet vil sikre at alt personell har tilgang til oppdaterte lover, retningslinjer, håndbøker og prosedyrer når det er behov for det. Arbeidet med å legge inn alle aktuelle dokumenter er ikke ferdig og videreføres i Det er utarbeidet håndbok i legemiddelhåndtering, som også er lagt inn i kvalitetssystemet. Kvalitetsarbeid vil bli et satsningsområde for UNN HF i årene som kommer, ikke minst vil etablering av kliniske kvalitetsregistre ha høy prioritet. Å øke andelen epikriser som sendes ut innen 7 dager har vært viet oppmerksomhet. Tross ulike framstøt overfor avdelingene er det fortsatt et stykke igjen til målet om 80 %. 9 av 20 avdelinger har resultat for siste tertial på over 60 %. UNN HF begynte i 2005 et mini-gjennombruddsprosjekt med 6 enheter som skal prøve å få til radikale forbedringer. Arbeidet avsluttes i april PSYKISK HELSEVERN Innleggelser, liggedøgn og dagopphold og polikliniske konsultasjoner er på samme nivå som i 2004 i voksenpsykiatri. I BUP området har innleggelser gått ned med 19 %, mens vi har vekst i antall refusjonsberettigede konsultasjoner i 2005 på 46 % Dette forklares både av takstendinger og av en reel vekst i den polikliniske virksomheten. UNN står nå foran realisering av de siste prosjektene knyttet til Opptrappingsplanen for Psykisk helsevern. Gjenstående prosjekter knytter seg til Senter for Psykisk helse Nord-Troms der nybygg ferdigstilles februar I denne forbindelse vil det bli etablert ny døgnenhet. Ved Senter for Psykisk helse Midt-Troms ferdigstilles nybygg i februar/mars I denne forbindelse flytter dagens virksomhet på Gibostad til Silsand. Senter for Psykisk helse, seksjon Storsteinnes ble offisielt åpnet av helseminister Ansgar Gabrielsen I denne forbindelse ble det etablert ny voksenpsykiatrisk poliklinikk samt barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Utbyggingene representerer et betydelig løft både for tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og for UNN samlet. Det arbeides aktivt både i forhold til utvikling av tilbudet, samarbeid med brukere og rekruttering av fagpersonell og tilførsel av i alt 30,5 stillinger via Opptrappingsplanen for 2005/2006 til nye enheter. I Tromsø har det gjennom hele 2005 vært arbeidet med skisseprosjekt til Kilden, en utbygging av barne- og ungdomspsykiatri i Breivika (Barne- og ungdomsklinikken). Prosjektet omfatter dagens Ungdomspsykiatrisk avdeling, etablering av ny behandlingsenhet for barn og ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser (regionalt ansvar har i 2005 vært ivaretatt av Barne- og ungdomsklinikkens enheter), etablering av ny Barnepsykiatrisk avdeling (flytting fra Berg) samt etablering av nytt korttidsbehandlingstilbud som omtalt i regional tiltaksplan for psykisk helsevern. Den samlede etableringen fremover vil representere et betydelig faglig og økonomisk løft for UNN, og vil gi en bedring i forhold til tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser. Ungdomspsykiatrisk avdeling ble godkjent for tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold. UPA ivaretar i.h.t. dette full akuttfunksjon for pasienter i aldersgruppen år. Akutt-teamet ved Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy (PSTK) har høsten 2005 utvidet sin åpningstid til også å omfatte lørdager i tidsrommet PSTK har i 2005 etablert et ambulant team, og de er også tilført midler for styrking av behandlingstilbudet til innsatte i Tromsø fengsel med fast tilstedeværelse en dag per uke. Spesialpsykiatrisk avdeling tok i januar 2005 imot en svært ressurskrevende pasient overført fra Brøset. Overføring har medført etablering av et eget vernet og spesialisert omsorgstilbud utenfor ordinær sengepost og med eget personell. Tilhørende utgiftsside både m.h.t. personell-, drifts- og ombyggingskostnader. Allmennpsykiatrisk avdeling og Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy deltar i nasjonal multisenterundersøkelse vedrørende akuttpsykiatri. Det er etablert lokalt tilleggsprosjekt gjennom midler fra sykehuset. Det er høsten 2005 gjennomført en utredning vedrørende rekruttering og stabilisering av personell innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Høsten 2005 ble det også besluttet å utvide turnustjenesten i medisin til også å omfatte tjeneste ved psykiatriske avdelinger (virkning fra august 2006). Rehabiliteringsleiligheter Tromsø kommune påbegynte bygging av 6 hus som skal romme rehabiliteringsleiligheter for til sammen 32 beboere som i dag er langtidspasienter på Åsgård. Det siste av disse husene er planlagt ferdigstilt ved årsskiftet 2006/2007. UNN HF ved Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy bistår med personell frem til 2009, deretter skal Tromsø Kommune overta hele ansvaret. Rusbehandling Rusomsorgen ble inkludert i UNN HF pr. 1.januar 2004, og tilbudet har vært under oppbygging/omstrukturering til et mer spesialisert behandlingstilbud. Avdeling for behandling av rusmiddelmisbruk omfatter Tromsklinikken, Nord-Norsk senter for Legemiddelassistert rehabilitering av opiatavhengige rusmisbrukere (LARiNord, etablert ), ruspoliklinikken og Færingen terapeutiske samfunn. Det har i 2005 vært et sterkt fokus på utvikling av behandlingstilbudet innenfor rusbehandling. Ved Tromsklinikken er det såkalte Familieprosjektet (tiltak overfor foreldre med barn) som ble etablert høsten 2004 videreført ut Klinikken er i 2005 tilført nye stillinger samt midler til ombygging mv. Prosjekt Spilleavhengighet i Nord ble etablert i 2005 som et 2-årig samarbeidsprosjekt mellom UNN og Blå Kors i Norge. Finansieringen skjer gjennom tilskudd fra stiftelsen Helse- og rehabilitering. Oppgaven er i tillegg til å yte behandling å kartlegge behovet med tanke på en eventuell etablering av permanent tilbud. Tilbud for behandling av pasienter med dobbeltdiagnoser ved alle DPS Det er etablert egen rus- og psykiatripost ved Spesialpsykiatrisk avdeling. Posten driver utadrettet virksomhet, også i form av undervisning/veiledning til DPS og samarbeid i for- og etterkant av innleggelse, og deltar med ressurser i Oppsøkende team for rus/psykiatri i Tromsø kommune. Ventetider Totalt sett er ventelisten for somatikk og voksenpsykiatri redusert med 2675 nyhenviste pasienter i år, og den gjennomsnittlige ventetiden går ned. Med utgangspunkt i omsorgsnivå er det kun antallet pasienter til dagbehandling som øker, og det er rimelig fordi antallet dagopphold også går opp. Ventetiden er redusert. Forskning Ansatte ved UNN HF har i 2005 avlagt i alt 9 doktorgrader. Statistikk fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning publisert i 2005 viser at UNN HF i 2004 oppnådde 123,6 publikasjonspoeng mot 146,3 i Reduksjonen skyldes både færre avlagte doktorgrader og færre publiserte artikler. Klinisk forskningssenter (KFS) har i 2005 igangsatt satsningen på randomiserte kontrollerte studier. En forsker/rct-koordinator er ansatt i fulltidsstilling med midler stilt til rådighet av Helse Nord. KFS gjennomførte i mai 2005 en spørreundersøkelse om forskning blant alle leger og psykologer ved sykehuset. Resultatene av undersøkelsen vil bli publisert i Tidsskrift for den norske lægeforening. Nord - Norsk Psykiatrisk Forskningssenter (NNPF) gjennomførte i 2005 sin 6. regionale forskningskonferanse med 55 deltakere. Nettverket av forskere som forsker innen mental helsefeltet /psykiatri/psykologi i regionen teller nå om lag personer. I juni ble det avholdt en strategidag hvor representanter fra ulike fakulteter ved Universitetet i Tromsø samt representanter for de kliniske avdelingene i voksen - og barne/ungdomspsykiatrien i UNN HF var til stede. På møtet ble det besluttet at forskernettverket skulle forsøksvis skulle deles inn i 5 "temanettverk" der ansvaret for å være motorer i de ulike nettverkene ble fordelt mellom de ulike aktørene i forskningsfeltet. NNPF skal fortsette å ha hovedansvaret for nettverket av de som driver klinisk relevant forskning innen mental helsefeltet. Økonomi Som et ledd i arbeidet med å komme i regnskapsmessig balanse har UNN HF i 2005 hatt følgende resultatmål: RESULTAT 2005 STYRINGSMÅL 2005 RESULTAT 2004 Underskudd 83,4 mill kr 55,6 mill kr 50,5 mill kr Strukturfond 53,6 mill kr 53,6 mill kr 56,9 mill kr Effekt av kortere levetid 2,0 mill kr 2,0 mill kr 11,0 mill kr Korrigert resultat 27,8 mill kr 0,0 mill kr 17,3 mill kr Avvik mot styringsmål fra Helse Nord RHF i 2005 var følgelig på 27,8 mill kr. 1 0 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 11

7 STYRETS BERETNING De viktigste årsakene til avviket er følgende: Økte medikamentkostnader Økte gjestepasientkostnader Økte kostnader som følge av endrede regler for aktivering/kostnadsføring av utstyr Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling Den overordnede styringen, med de usikkerheter stadige endringer i økonomiske rammevilkår for helseforetakene skaper, gjør styrearbeidet til en betydelig utfordring. Det ansvaret UNN HF har som region- og universitetssykehus må i 2006 følges opp gjennom et fokus på realisering av nødvendig utbygging av sykehuset. Som det største helseforetaket i Helse Nord RHF er det avgjørende at UNN HF får de bygningsmessige vilkår som skal til for å opprettholde og videreutvikle dagens tilbud. Dette betyr mye for en effektiv og kompetent pasientbehandling, men også for UNN HF sin rolle som støttespiller for andre helseforetak i regionen. Styret i Helse Nord RHF vedtok 11. oktober 2005 etablering av felles IT-organisering i hele Helse Nord, Helse Nord IKT. For UNN HF betyr dette at vi ikke lengre vil ha en egen IT-avdeling, men får levert våre tjenester fra den felles IT-avdelingen. UNN HF vil i 2006 fokusere på kvalitetsarbeid, strategiske mål for ledelse, personell og faglighet, ressursbruk og prosesser for å sikre gode resultater. Som fortsatt fullverdig universitetssykehus skal UNN HF være helseplattformen i nord hvor de ansatte og styret er bevisst de ringvirkninger et fullverdig universitetssykehus skaper i samfunnet, og hvor UNN HFs formål utøves i den daglige driften. Ikke minst skal forutsetningene for dette legges gjennom engasjerte og deltagende ansatte. Takk til alle ansatte Styret ønsker å takke alle ansatte ved UNN HF for arbeidsinnsatsen i Det er hva de ansatte bidrar med i hverdagen som gjør det mulig å tilby pasienter og pårørende det de trenger i vanskelige perioder i livet. UNN HF skal ikke bare være det faglig beste sykehuset, det skal også føles trygt for pasientene våre. Denne tryggheten kan bare bli gitt hvis arbeidsplassen er god nok, de ansatte dyktige på sine felter, og viljen og ønsket om det beste kommer først i en hektisk hverdag. Dette har UNN sine medarbeidere vist i TAKK! UNN HF vil beholde pasientene i nord, men uten dyktige fagfolk klarer vi ikke det. Sykehuset har vært gjennom store omstillinger de siste årene. Ikke minst gjelder det en formidabel innsats i den enkelte avdeling i forbindelse med utrullering av ulike datasystemer som DIPS, Clockwork, Basware og flere andre, nye kodeverk etc. Det er ikke alltid forandring fryder. Det blir viktig å utvikle samholdet og hjelpe frem hverandre faglig slik at arbeidsplassen faktisk blir bedre, kort sagt: Hva kan man gjøre for at andre skal få det bra på arbeidsplassen? Utfordringen til alle ansatte i 2006 er: Skap lyst til å gå på jobb! Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årsresultat: Overført fra strukturfond kr Overført til udekket tap kr STYRETS BERETNING Bjørn Kaldhol Finn Henry Hansen Anne Hensrud Styreleder Nestleder Styremedlem Siv Kvernmo Arne Benjaminsen Bodil Langbakk Styremedlem Styremedlem Styremedlem Tromsø Gunnar Lind Mai-Britt Martinsen Rune Moe Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bjørn Kaldhol Finn Henry Hansen Arne Benjaminsen Styreleder Nestleder Styremedlem Anne Hensrud Siv Kvernmo Bodil Langbakk Styremedlem Styremedlem Styremedlem Gunnar Lind Mai-Britt Martinsen Rune Moe Styremedlem Styremedlem Styremedlem John Andreas Årst Styremedlem Knut E. Schrøder Direktør John Andreas Årst Styremedlem Knut E. Schrøder Direktør

8

9 ÅRSKAVALKADE 2005 JANUAR MAI Pasientstrøm til Øyeavdelinga UNNs avdeling får henvist flere pasienter fra sør enn fra nord, siden ventetida her er fem måneder kortere enn sørpå. Utdanner flest spesialister Tall fra Nasjonalt Råd for Spesialistutdanning av leger viser at UNN utdanner betydelig flere spesialister enn andre sykehus i landet. En god del av dem blir i landsdelen når de er ferdig utdannet, men mange drar sørover, konstaterer direktør Knut E. Schrøder. Til Phuket fra UNN Overlege Lars Uhlin-Hansen fra patologisk avdeling ved UNN, dro til Thailand for å identifisere døde etter flodbølge-katastrofen. Samtlige norske ofre ble identifisert. FEBRUAR Alltid på vingene Lufttransport har stort sett alltid et av sine ni ambulansefly på vingene. Dag som natt. Det helsefaglige personellet om bord har ikke bare en arbeidsplass med fantastisk utsikt, de blir også kløppere i meteorologi og aerodynamikk. MARS Halverte ventelister De seneste årene har UNN redusert den gjennomsnittlige pasientkøen med nærmere 50 prosent. Målet er at ingen skal ha stått på venteliste i mer enn ett år. De kliniske avdelingene jobber målrettet med dette. I mars melder revmatologisk avdeling at de gjennom en kveldspoliklinikk og en ringerunde til pasientene på venteliste reduserte ettårskøen til under det halve. APRIL Kvinnene tar rattet Stadig flere kvinner velger å bli ambulansearbeidere. Siden 1999 da ambulansesentralen i Tromsø ansatte første kvinne har antallet økt med 400 prosent. I tillegg kommer stadig flere kvinnelige lærlinger. I april var Pingvinen med ambulansearbeiderne på jobb. Tettet magen med ryggmuskel Situasjonen var livstruende for Lidvar Engeness (74). Takket være en ny oppfinnelse fra plastikkkirurg Louis de Weerd og gastrokirurg Jørn Kjæve ved UNN har han fått livet sitt tilbake. Lidvar fikk tettet magesekken sin med en ryggmuskel. Fibernett til Svalbard Telenor Svalbard etablerte en linje med kapasitet på 155 megabits fra Tromsø til Longyearbyen sykehus. Dermed ble telemedisinhverdagen mye enklere mellom UNN og Longyearbyen. Helseministeren og en rekke prominente gjester på e-healthkonferansen i Tromsø får demonstrert arbeidshverdagen i Longyearbyen. Flere fysioterapeuter i psykiatrien Erfaringen med å bruke fysioterapi i psykiatrien har vært så god at UNN etablerer to nye stillinger. Enkelte pasienter finner det nemlig lettere å prate via kroppen. Prosjektet ble starta i 1999, og leder for fysioterapiavdelinga, Anne Ringheim, utvidet prosjektet i JUNI Mandela i Tromsø 11. juni 2005 vil for alltid være en merkedag i Tromsø. I midnattsol utnevnte Nelson Mandela alle tromsøværinger til afrikanere. Mange fra UNN var på konserten, både privat og på jobb. Pasienter reiser mye Sykehusreiser for pasienter og ledsagere koster Helse Nord 150 millioner kroner i året. UNN satte i juni kritisk søkelys på hvordan pasientreiser kan samordnes mer. At pasienter som skal til time på to ulike avdelinger må reise to ganger til sykehuset er unødvendig pengebruk, mener prosjektleder for syketransport på UNN, Marit Gonsholt. 1 6 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

10 ÅRSKAVALKADE 2005 AUGUST JULI Kritikk fra Arbeidstilsynet UNN får kritikk for at sykehuset er for lite, og at de ansattes arbeidshverdag preges av stort tidspress og liten bemanning. Dette går ifølge tilsynet ut over HMS-arbeid og tid til å gi og få opplæring, muligheten for å gi faglig og sosial støtte og gir økt konfliktrisiko. Vet for lite om ernæring Norske leger og sykepleiere har alt for liten kunnskap om ernæring. Det er svært urovekkende med tanke på at mellom 20 og 30 prosent av pasientene er underernærte. Avdelingsleder Arthur Revhaug ved gastroenterologisk kirurgi, savner klare bestemmelser og retningslinjer for ernæring. Han vil at hver enkelt pasients ernæringstilstand blir vurdert tidlig, og mener det bør være et like sterkt fokus på ernæring som på hygiene i sykehusene. Internasjonalt toppnivå Overlege Tore Solberg og hans kolleger kan stå med rak rygg. Gjennom fem år har nevrokirurgisk avdeling dokumentert at den holder internasjonalt toppnivå når det gjelder kvaliteten på ryggoperasjoner. Alle tilbakemeldinger fra pasienter blir registrert og analysert, og statistikken viser nå at så godt som samtlige er fornøyd med resultatet etter en operasjon ved UNN. SEPTEMBER Tviholder på dyr kreftmedisin Herceptin er en ny og meget dyr kreftmedisin. Helse Nord ber foretakene avvente bruken av den til etter Råd for høyspesialisert medisin og Nasjonalt råd for prioritering har avgitt sine vurderinger. Det nekter UNN. Behandlingen er allerede startet, og den vil vi fortsette å gi, melder UNN til Helse Nord. Blir ikke friske UNN får ikke sine MRSA-smittede ansatte friske igjen. Selveste direktøren går ut med en sterk anmodning til sine ansatte om å ta problemet med MRSA-smitte alvorlig. Tidenes største øvelse Barents Rescue avvikles i Finnmark, den største redningsog beredskapsøvelsen under sivil ledese som noen gang er gjennomført. Flere UNN-ansatte fra ulike avdelinger deltar i øvelsen. OKTOBER Bedre tilbud til akutt syke eldre. Avdelingsleder Sigurd Sparr åpnet i 2005 observasjonsstue på geriatrisk avdeling. Dette for å observere de akutt syke eldre som har et uklart sykdomsbilde, og som av den grunn har behov for observasjon og diagnostikk. Forbilde i psykiatrien Senterleder ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy, Magnus Hald, og hans stab er flinke til å ta brukerne på alvor. De er et av fem foregangssenter i Norge, og har blitt et eksempel på hvordan man jobber kvalitativt innen psykiatrien i Norge. NOVEMBER Diagnose fra flyplassen IT-avdelingen gir UNNs helsepersonell stadig større spillerom. Da seksjonsoverlege Erik Traasdahl var på reise fikk han diagnostisert pasienter som møtte til time på UNN fra flyplassen i Frankfurt, og fra Stockholm og Istanbul, via sin vesle laptop. 10 mill til trening av CP-barn Seksjon for barnehabilitering ved UNN fikk 1,7 millioner kroner til å starte opp et landsdekkende treningsprogram for barn rammet av cerebral parese. I november 2005m fikk driftsansvarlig Ole Reidar Myrland brev om at regjeringen hadde bevilget midler til prosjektet. Barneavdelinga blir 40 år Med godt besøkte informasjonsstands, festlig sceneshow for de minste og jubileumsmiddag med revy, ble Barneavdelingas 40-årsjubileum behørig feiret. DESEMBER Fra bok til PC UNNs sykepleiere og hjelpepleiere tok del i utviklingen: Da la papirarbeid bak seg og nå skal journalene føres elektronisk. 1 8 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

11 Doktorgrader ved UNN HF i 2005 DOCTOR POLIT. Robert Myrvang Samhandling mellom sykehus og legekontor innen telemedisin. DOCTOR MED. Ganesh Prasad Acharya The Umbilical Circulation: A Doppler Ultrasonographic Study. Kulbir Singh Abdominal aortic aneurysms. Diagnosis and epidemiology. The Tromsø study. Ebrahim Aghajani Septic Cardiomyopathy. Mechanoenergetic studies in pigs. Vladimir N. Kuklin Endothelin-1 in endotoxinand sepsis-induced lung injury. An experimental and clinical study. Stein Harald Johnsen Repeated ultrasound measurements of carotid artery plaques in a general population. Rune Sundset Gap junction intercellular communication in ischemia & heart failure. DOCTOR SCIENT. Bo Dreyer Molecular Genetic Aspects of Usher Syndrome Type II. Ørjan Samuelsen Resistance to the antimicrobial peptide Lactoferricin B in staphylococcus aureus. 2 0 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 21

12 Sprer kompetansen Spesialister fra UNN bruker sin kompetanse på ambulerende poliklinikker i landsdelen. Nevrologisk avdeling er blant de som ambulerer mest. TEKST OG FOTO: OTTAR JOHANSEN Spesialistene ved Nevrologisk avdeling på UNN har i flere år arbeidet ved ambulerende nevrologiske poliklinikker i Harstad, ved Troms militære sykehus på Bardufoss og i Hammerfest, Kirkenes, Vadsø og Alta i Finnmark. Fra i fjor har legene ved UNN også reist til den nevrologiske poliklinikken ved Helgelandssykehuset Mosjøen langt sør i Nordland. Denne har fra før vært betjent av leger fra Trøndelag. I fjor hadde nevrologer fra Tromsø 16 reisedøgn til Mosjøen. I år blir det atskillig mer, sier avdelingsleder Svein Ivar Bekkelund ved Nevrologisk avdeling. Totalt hadde legene ved Nevrologisk avdeling siste år 138 reisedøgn til de ambulerende poliklinikkene i regionen. Ved disse klinikkene ble det behandlet totalt ca pasienter. Ambulerer mest Nevrologisk avdeling er blant avdelingene ved UNN som har mest ambulerende virksomhet. De åtte overlegene reiser med jevne mellomrom ut til poliklinikker ved sykehusene i regionen, og tar i mot pasienter. For legene er det hektiske og lange arbeidsdager, med gjennomsnittlig 10 pasienter per dag. Dette representerer en betydelig del av vår drift. For meg som avdelingsleder er det viktig at ambuleringen inngår som en integrert del av avdelingens virksomhet, og at den ikke blir som en «stat i staten». For å oppnå det, er samarbeidet med de andre poliklinikkene viktig. Vi overvåker nøye ventelistene for de forskjellige poliklinikkene, og kan ut fra dette sette inn innsatsen der behovet er størst. På den måten kan vi holde ventetida på et akseptabelt nivå og sørge for at den blir mest mulig lik for alle. Det gir store utslag når pasientene velger behandlingssted ut fra fritt sykehusvalg-ordningen. For helseregionen er det av stor økonomisk betydning at så få som mulig velger seg til sykehus i andre regioner. Kortest ventetid Det kan være mange forskjellige årsaker til at folk velger seg til et spesielt sykehus, men en av de viktigste faktorene er ventetid. UNN kan skryte av at sykehuset er best i landet når det gjelder ventetid på nevrologi. Vi har som mål at ventetida ikke skal overskride tre måneder, og det overholder vi stort sett, sier Bekkelund. Poliklinikkene i regionen skal nå gå over til å styre ventelistene selv, og Bekkelund vil passe på at dette ikke skal medføre skjevheter ut fra hvor folk bor: Det er viktig at tilbudet til pasientene er det samme om de bor i en by med et stort sykehus, eller i et av regionens utkantstrøk, understreker han. I rapporten «Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord» legges det stor vekt på ambulerende polikliniske tjenester. I Helsedepartementets styringsdokument for 2004 heter det at god tilgjengelighet og kort reisetid til en rekke tjenestetilbud er avgjørende for kvaliteten i helsetilbudet. Særlig gjelder dette for høyvolumtjenester og tjenester til pasienter med kroniske sykdommer. Flinkest på hodepine Kronikerne Parkinson s sykdom, epilepsi, MS det er våre pasienter! sier Bekkelund. Vi er i akuttfasen også en viktig avdeling for slagsykdommer, hjernesvulster og andre sykdommer i hjernen. 60 prosent av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp. Symptomene som fører til de fleste henvisningene til Nevrologisk poliklinikk er uspesifiserte smerter og plager i kroppen, svimmelhet, skjelving og følelsesløshet, hodepine, nakkesmerter og epilepsi og besvimelsesanfall. Hjelper behandlingen? Mange henvises med hodepine som er vanskelig å diagnostisere eller behandle, og har god nytte av konsultasjon hos nevrolog. Minst 50 prosent av epileptikerne blir anfallsfri etter et års behandling og kan slutte med medikamenter. Også pasienter med Parkinson s sykdom trenger behandling og oppfølging ved nevrologisk avdeling. For MS gir vi behandling som demper og utsetter sykdomsforløpet. Avdelingen utreder også pasienter med lidelser i nakke og ryggrad for operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling, og gjør spesialistutredninger blant annet for trygdeetaten. 2 2 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 23

13 Alle tiders Senter for Psykisk helse Midt-Troms fyller 20 år i år. Bursdagsgaven skal styrke psykiatrien i Midt-Troms. gave Betenkt lokalbefolkning I lokalmiljøet har det underveis i planleggingen kommet kritikk mot å plassere døgn- og dagenheten like over veien fra den lokale barne- og ungdomsskolen. Det er en del myter knyttet til psykiske pasienter. Vi har hatt møter med lokalbefolkningen, hvor også pasienter har bidratt. Når folk får pratet litt om skepsisen blir ikke situasjonen like dramatisk. Men ingen kan gi garantier for at situasjoner ikke vil kunne oppstå, sier Bjørstad. Mindre avstand De fleste av de omkring 35 ansatte som jobber ved døgn- og dagenheten ved Gibostad får nå kortere vei til jobb. I tillegg er de fleste offentlige tilbud i kommunen tilknyttet Finnsnes, så kommunikasjonsmessig blir det enklere nå som flere funksjoner blir samlet, sier Frøyen. Alle som jobber her ser på nybygget som en flott bursdagsgave, smiler Bjørstad. FAKTA Senter for psykisk helse Midt-Troms betjener 11 kommuner i Midt-Troms, fra Gratangen i Sør til Lenvik i Nord med totalt ca innbyggere. Senteret er lokalisert til Gibostad, Silsand og Sjøvegan. Brutto budsjett på ca. 39 mill og ca 80 stillingshjemler. Pr var 9 behandlerstillinger vakante. Senteret inneholder en døgnenhet med 12 plasser, dagtilbud for voksne og poliklinikker for barn- og ungdom (BUP) og voksne (VP). I 2005 gav BUP tilbud til 544 (535) barn- og ungdom med 7825 (6440) tiltak. Antall nyhenviste var 242 (247). For VP var antall nyhenviste 428 (452) og antall tiltak 5879 (5647). Døgnenheten gav tilbud til 141 personer med 2942 liggedøgn. Tall for 2004 i parantes. TEKST: VIKTOR ENOKSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Etter ti år under utredning og planlegging er endelig det nye bygget ved Senter for Psykisk helse Silsand ferdig. Det betyr at en æra innen psykiatrien i Troms er over. Bygget som tidligere rommet Midtfylket sykehjem og senest døgn- og dagenheten i Gibostad legges ut for salg. Jeg tror Senter for Psykisk helse Midt-Troms kan gi et bedre tilbud nå som døgn- og dagenenheten ved Gibostad flytter til Silsand, sier avdelingsleder ved Psykisk helse Midt-Troms, Dag Bjørstad. Han og fagkonsulent Gro Frøyen er fornøyd med det nye bygget, hvor barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, døgn- og dagenhet og voksenpsykiatrisk poliklinikk skal samles. De gleder seg til å ta i bruk mulighetene den nye storstuen for psykiatri i Midt- Troms byr på. Internopplæring har vært vanskelig slik situasjonen har vært, med bare ett møterom i Silsand. Vi er forpliktet til å drive kompetanseheving, og nå kan vi holde interne fagdager, samarbeidsmøter og andre arrangementer, sier Frøyen. Senter for Psykisk Helse Silsand har flyttet inn i nytt bygg. Øverst fra venstre: Roy Arne Bjørklund, Vemund Myrbakk, Randi Nesje Myhr, Nils-Johan Olsen, Gaute Frydenlund og nederst Dag Bjørstad. 24 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 25

14 Ingrid Toft er administrativ leder for Ferdighetssenteret som skal gjøre medisinerstudentene tryggere på seg selv før de møter virkelige pasienter. Studentene kan øve seg på fantomer og friske pasienter. De øver for eksempel på gipsing og sying. TEKST: HILDE SANDER MELING FOTO: MARIUS FISKUM Øvelse gjør mester Medisinerstudentene i Tromsø har en unik mulighet til å få praksis ved å ta i bruk Ferdighetssenteret på UNN. I samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiTø) driver Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) et Ferdighetssenter der kommende leger skal trene på undersøkelses- og behandlingsteknikker. På denne måten blir legestudentene bedre til å takle det første møtet med pasienten. Her får studentene sjansen til å trene på aktuelle problemstillinger ved undersøkelses- og behandlingssituasjoner knyttet til daglig konsultasjonspraksis som eksempelvis gynekologi, ortopedi, øre, nese, hals og nevrologi, sier administrativ leder ved senteret, Ingrid Toft. Stor pågang Senteret finansieres av både det medisinske fakultet og UNN og består av til sammen ni rom lokalisert på sykehuset. Den faglige ledelse er underlagt en kliniker med bistilling ved det medisinske fakultet. Den administrative daglige drift ledes av spesialutdannet helsepersonell, assistert av studenter som er deltidsansatt. Man benytter viderekommende studenter for å lære opp nye, så i dag er det slik at Ferdighetssenteret drives av studenter på ettermiddagstid. Timeplanen til medisinstudentene er så fullpakket på dagtid at Ferdighetssenteret i all hovedsak er oppe fra og utover fra mandag til og med torsdag. Da kan de studentene som ønsker det komme hit og øve seg på fantomer eller friske pasienter, sier Toft. Det foregår kurs i gipsing, sying, akuttmedisin og gynekologi på dagtid, og man arbeider for at mer obligatorisk undervisning kan legges til Ferdighetssenteret på dagtid. Kurs og kompetanse Studentene kan praktisere og trene på fantomer og benytte teknisk utstyr og øve, repetere og drille mange forskjellige teknikker og pasientsituasjoner på senteret. Av de rommene som er her, er det to permanente allmennpraktikerkontorer på plass. Her kan studentene trene seg i rollen som allmennpraktiker, blant annet ved å nyttiggjøre seg av videoopptak kan de se seg selv i en pasientsamtale i ettertid, opplyser Ingrid Toft. Mye av treningen som foregår ved senteret har tidligere foregått kun gjennom opphold og praksis på sykehusene der den enkelte student møter pasienter. Et slikt tilbud er imidlertid veldig avhengig av pasienttilgang, treningsfasiliteter og plassforhold. På Ferdighetssenteret kan studentene trene på praktiske ferdigheter, før de møter pasienter. Studentene har et sted å være, der de kan få praksis uten å okkupere rom over hele sykehuset. Senteret vil aldri bli en erstatning for klinisk trening på sykehusene, men være et viktig supplement for bedre pasientbehandling, sier Ingrid Toft. 2 6 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 27

15 Tung forskning 450 overvektige personer er med i forskningsprosjektet til overlege Rolf Jorde. Han skal finne ut om D-vitamintilskudd kan bidra til lavere vekt. TEKST: LENE LUNDBERG FOTO: MARIUS FISKUM I Tromsøundersøkelsen undersøkte de sammenhengen mellom hvor mye D-vitamin folk får i kosten og hva de veier. Konklusjonen var at lavt inntak av D- vitamin er assosiert med høyere vekt, sier overlege Rolf Jorde ved endokrinologisk seksjon, Medisinsk avdeling på UNN. Nå er overlegen og professoren godt i gang med å utforske D-vitaminets positive egenskaper og funksjoner ytterligere. Til det behøves frivillige testpersoner. I november 2005 startet jobben med å få tak i 450 personer med en kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 28 og 45. De måtte være overvektige, men ikke for overvektige. Skal man gjøre noe av betydning må det være et visst antall deltakere. Dette blir et svært prosjekt, sier Jorde. Vervekampanje Flere av de som sa ja til å delta var henvist til poliklinikken i forhold til å finne ut om overvekten deres skyldtes sykdom. Andre var henvist til klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg annonserte Jorde i avisen. Da forskningsprosjektet fikk medieomtale begynte henvendelsene for alvor å strømme inn. Jungeltelegrafen spilte nok også en rolle etter hvert. Forsøkspersonene ble grundig sjekket, og de kunne ikke ha unormale kalkforhold eller andre alvorlige sykdommer, sier Jorde. Han understreker at dette ikke er noen slankekur, men kun en del av fedmeproblematikken. Folk må ikke begynne å spise store doser D-vitamin. Men når vi får resultatene kan vitaminpillen bli godkjent som et legemiddel på sikt. Høydoser med vitamin Prosjektet går ut på at en gruppe får tilskudd av vitamin D i en dose som er høyere enn vanlig, to ganger i uka. Faktisk tilsvarer hver dose 15 skjeer tran. Disse vil sammenliknes med en annen gruppe som får «narremedisin». Deltakerne må i løpet av et år innom UNN seks ganger. De gjennomgår en klinisk undersøkelse, det tas blod- og urinprøver, sukkerbelastning, fettfordeling og bentetthet måles. Jorde understreker at han også håper å avdekke andre av D-vitaminets funksjoner. Vitaminet påvirker trolig insulinsensitiviteten, altså hvor følsom kroppen er for ens eget insulin. Jo mer følsom en er for insulin, jo raskere går sukkeret ut av blodet. Dette kan være av betydning for personer med sukkersyke eller for personer som står i fare for å få sukkersyke, forklarer Jorde. D-vitaminet er viktig for skjelettet, ved at vitaminet bidrar til at kalk suges opp fra tarmen. Vitaminet påvirker også muskelstyrken. Folk med lavt D-vitaminnivå i blodet ser ut til å ha noe høyere blodtrykk. Også i forhold til depresjon kan vitamin D spille en rolle. I ulike psykologiske tester scorer de med lavt D-vitaminnivå dårligere på depresjonsparametre. Vi vil ha en konklusjon i løpet av høsten 2007, sier Jorde, og føyer til at han er svært fornøyd med at det spennende og ressurskrevende studiet kjøres på nettopp Forskningsposten på UNN. Overlege Rolf Jorde driver med tungtveiende forskning. Kanskje kan høydoser med D-vitamin bidra til lavere vekt hos forsøkspersonene. 2 8 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 29

16 23 ministre og 500 delegater fra helse- og IT-bransjen i Europa besøkte i mai 2005 Tromsø for å lære mer om helse og IT, blant annet av NST. Her representert ved Liv Karen Johannessen. Viste seg frem for Europa Eliten av europeiske IT- og helseministre var i mai samlet for å lære av hverandre og av Tromsø. TEKST: MARIT GARFJELD FOTO: MARIUS FISKUM Med et variert og interessant program klarte Nasjonalt senter for Telemedisin i Tromsø å befeste seg i bevisstheten til helseministre og IT-arbeidere i hele Europa. Selv om regnet tidvis høljet ned over de mer enn 500 delegatene fra 37 forskjellige land ble arrangementet vellykket spesielt sett fra tromsømiljøets perspektiv. I ettertid har vi fått flere forespørsler om å delta i forskningsprosjekter fra miljøer i Europa som har hørt om oss. Etter konferansen fikk vi ekstremt mange gode tilbakemeldinger, sier Liv Karen Johannessen, som var en av de ansvarlige i Tromsø for avviklingen av arrangementet. Gode tilbakemeldinger Programmet ble satt sammen av forskjellige departementer og direktorater, både nasjonale og internasjonale, og tok for seg alt fra helserelaterte telefontjenester i Canada til islandsk suksess med fokus på helse i barne-tv. NST sto for de arrangementtekniske forberedelsene. Likevel fikk senteret vist seg fra sin beste side. En slik konferanse kan være en døråpner mot Europa. I tillegg til at det ble arrangert seminarer og foredrag, var det også en utstilling der de ulike landene fikk vist frem sine prosjekter. NST satte opp en stand der vi presenterte prosjektene Min Helsestasjon, som er bruk av interaktiv TV for KOLSog diabetespasienter, og et annet diabetesprosjekt der foreldre av barn med diabetes automatisk mottar meldinger på mobiltelefon til faste tider av døgnet for å kontrollere barnas blodsukker. Disse prosjektene fikk vi mange gode tilbakemeldinger på, forteller Johannessen. Kontakter i EU Forut for konferansen var de 23 europeiske helseministrene på besøk på Svalbard for å se på hvordan kommunikasjonen med helsetjenesten på fastlandet fungerer. Hvert land hadde en kvote på 20 delegater som de kunne fylle. Dermed fikk også representanter fra helsevesen og IT-bransjen møtt hverandre for gjensidig utveksling av erfaringer. Da vi jobbet med konferansen kom vi i kontakt med folk sentralt i EU-systemet. Det kan komme nyttig med når vi skal søke om støtte til forskning. Dessuten lager de forskningsprogrammer også, og noen av dem kan være interessante for oss å delta i, forteller Johannessen. 3 0 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 31

17 Å lede primadonnaer Professor og overlege i patologi, Lill-Tove Busund, har deltatt i et nasjonalt topplederprogram for helseforetakene. Å lede fagpersoner med spisskompetanse kan være både spennende og utfordrende. TEKST: RENATE ALSÉN ØVERGÅRD FOTO: MARIUS FISKUM Professor og overlege i patologi, Lill-Tove Busund, har vært med på å skrive en oppgave om nettopp dette temaet. «Å lede primadonnaer». Det er en provoserende og ladet tittel, sier Busund. Tittelen henviser til fagpersoner som innehar spisskompetanse som gjør dem til en begrenset ressurs, og som utnytter sine fortrinn på bekostning av kolleger og organisasjon. Disse kan ofte få en del privilegier som kan slå litt rart ut. Fordi de besitter en spisskompetanse, er de klar over at de har en høy markedsverdi, og kan stille krav, sier hun. Oppgaven kom som et resultat av et kurs i ledelse for helseforetakene. Etter sykehusreformen i 2002 har en nasjonal styringsgruppe laget et topplederprogram. Alle sykehusene i Norge får plukke ut en person som får ta dette kurset, som varer i elleve uker. I fjor fikk Busund delta på UNNs vegne. Et sykehus er en kompleks organisasjon å lede. Vi valgte temaet fordi det ikke er skrevet mye om det. Innen IT-bransjen er temaet godt beskrevet, men ikke innenfor helsevesenet, sier hun. Mye ektefølt engasjement Hun tror mange ledere kjenner igjen dette med primadonna-atferd fra de ansatte i en rekke ulike organisasjoner. Dette er en stor utfordring for enkelte avdelinger på sykehusene. Å gi fagpersoner inspirasjon til faget sitt, og samtidig holde dem innenfor gitte rammer kan være vanskelig. En kan ikke komme med for mange direktiver. De lar seg ikke binde opp av rigide regler. Ofte ser man en konflikt mellom faglige og økonomiske argumenter. I helsevesenet har vi klare rammer og regelverk. Vi må levere best mulig helsetjenester for de midlene vi har. Helsevesenet er også i kontinuerlig endring. Ikke alle takler disse omstillingene like godt. Et av spørsmålene Busund stiller, er om det alltid er dyp bekymring for den pasientgruppen legen er ansvarlig for, eller er det legens og virksomhetens autonomi det handler om. Men det er mye ektefølt engasjement. Fagpersonene vil jo hegne om sin arbeidsgruppe, og sine pasienter, presiserer hun. Oppgaven er slett ikke ment som en kritikk. Busund mener tvert imot at disse fagpersonene er sterke motorer som sykehuset er avhengig av. En utfordring ved å sitte i ledelsen er å ta hensyn til ytre rammer og regler, og samtidig vise retning og bygge opp rundt karrieren til fagpersonalet man leder. Det gjelder å gjøre jobben attraktiv, slik at de kan vokse. Vi trenger disse menneskene, og vil beholde dem. Gode ledere evner å dreie sitt fokus bort fra egen karriere og over på andres, sier hun. Større ansvar for ledelsen Hun påpeker at etter sykehusreformen er ledelse blitt et større ansvar. Det stilles større krav til ledere nå. En sterk forankring i verdier og god kommunikasjon av disse verdiene fra ledere i helsevesenet, bidrar til å skape både tillit og lojalitet hos de ansatte og befolkningen. Å ha verdigrunnlaget på stell handler om å få tak i en helhetsforståelse som tåler å møte realitetene hver eneste dag, sier Busund. Sykehusreformen tydeliggjør behovet for økt satsing på leder- og ledelsesutvikling. Kunnskapsfronten innen de medisinske fagene er i rask bevegelse. Å sikre fornyelse og kvalitet i tjenesten innenfor de økonomiske rammene, medfører et behov for stadig omstilling og endring. Nettopp derfor arrangeres kurset i toppledelse. Det skal tas et nasjonalt grep 3 2 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 33

18 Tjener på miljøvennlighet Det er som direktør Schrøder sier; man trenger ikke være dårlig for å kunne bli bedre, konstaterer teknisk sjef, Robert Torslett. UNN investerte seks millioner kroner i 2005, i en miljøstasjon som gjør sykehuset enda mer miljøvennlig. Teknisk sjef Robert Torslett arbeider for at UNN både skal bli mer miljøvennlig og samtidig spare penger. TEKST: MARIT GARFJELD FOTO: MARIUS FISKUM Med spesialisert kildesortering blir det dessuten også billigere å fjerne avfallet. Men først må alle ansatte lære seg det nye systemet. Vi er enda i en oppkjøringsfase. Når vi er i full drift henger sammen med når vi klarer å organisere det nye systemet innad i avdelingene. Vi er et godt stykke på vei, men det tar enda ei stund til alt går knirkefritt, sier Torslett. Billigere Det er flere grunner til at UNN har foretatt investeringen. De bakenforliggende årsakene kan summeres i to hovedpunkter. Det ene er at vi vil ta hånd om alt avfall på en ordentlig måte for å være så miljøvennlige som mulig. Det andre er at det ligger økonomi i det. Å levere alt som restavfall er dyrt, det er langt billigere å sortere avfall for å få så lite restavfall som mulig, sier Torslett. På grunn av at sykehuset er bygget rundt et sugeanlegg, er en av hovedutfordringene ved miljøsatsingen at avdelingene ikke har så god plass til alle dunkene som trengs for å kildesortere på en ordentlig måte. Folk reagerer på at det står store containere rundt på huset. Det er ikke vakkert, men det har en funksjon. Vi trenger dem om vi skal bli miljøvennlige, konstaterer Torslett. Mindre risiko I dag deles avfallet i papp, papir, plast og restavfall i tillegg til smitteavfall. Sensitive papirer makuleres i en enorm makuleringsmaskin. En av miljøstasjonens største investeringer er en autoklav, en maskin som varmebehandler smittefarlig materiale slik at alle bakterier dør. Dermed kan avfallet behandles som vanlig restavfall etter varmeprosessen. Sykehuset har alle typer avfall som finnes i samfunnet generelt pluss smitteavfall. Jo mindre man sorterer, desto dyrere blir det. Vi tjener kroner i året på å kildesortere. Smittefarlig avfall ble før sendt til Senja Avfallsselskap for brenning. Nå som vi har autoklaven har vi redusert mengden vi sender dit med 90 prosent. I tillegg reduseres risikoen med at smittefarlig avfall spres, for eksempel dersom det under transporten skulle gå galt. I dag sender vi kun medisinrester og patologisk avfall som er nødt til å brennes, forklarer Torslett. 3 4 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 35

19 3 6 ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 37

20 REGNSKAP RESULTATREGNSKAP NOTE Basistilskudd ISF-inntekter av egen produksjon ISF-inntekter av gjestepasientkostnader Polikliniske inntekter Øremerkede tilskudd psykiatri Andre øremerkede tilskudd Gjestepasientinntekter Annen driftsinntekt Sum inntekter Varekostnad Gjestepasientkostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Resultatandel datterselskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finansposter Ordinært resultat Årsresultat Dekning av årets underskudd Udekket tap Overført til dekn. udekket underskudd Overført fra strukturfond Sum anvendelse ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅRSMELDING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 39

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Møteprotokoll. Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid: Fredag 21. desember 2001 Møtested: Administrasjonens møterom, D1 707

Møteprotokoll. Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid: Fredag 21. desember 2001 Møtested: Administrasjonens møterom, D1 707 Møteprotokoll Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid: Fredag 21. desember 2001 Møtested: Administrasjonens møterom, D1 707 Til stede: Bjørn Kaldhol, styreleder Wenche Poppe, nestleder

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner?

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Hva Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Magnus P. Hald senterleder/avd.overlege Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy, UNN Disposisjon Psykiatrisk senter

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 16. juni 2004 Møtested: UNN, Administrasjonens møterom, D1 707 Til stede:

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Styremøte Styremøte, 19 desember 2005, Bodø Nordlandssykehuset, sentrum Møtested: Zefyr hotell, møterom,4.etg Møtestart: Kl. 11:00

Styremøte Styremøte, 19 desember 2005, Bodø Nordlandssykehuset, sentrum Møtested: Zefyr hotell, møterom,4.etg Møtestart: Kl. 11:00 Administrasjon Bodø Styremøte Styremøte, 19 desember 2005, Bodø Nordlandssykehuset, sentrum Møtested: Zefyr hotell, møterom,4.etg Møtestart: Kl. 11:00 Styret Navn Tilstede Forfall Styreleder Bjørn Kjensli

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Innlegg ved Helse-Nords DPSkonferanse 29.10.09 Magnus P. Hald Allmennpsykiatrisk klinikk

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: mandag 27. september 2004 Møtested: UNN, Administrasjonens møterom, D1 707 Til stede:

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Fredag 16. juni 2006 Møtested: Rundhaug gjestegård Til stede: Forfall: UNN HF: Johan

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2.

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. styringskrav for 2006...3 2.1 Ivaretakelse av lov og myndighetskrav...3

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 31. januar 2007 klokken 10.00 Møtested: Administrasjonens møterom, UNN HF Til

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Kl 0930-1015: Orientering ved avdelingsoverlege Hans Petter Fundingsrud, Barne- og ungdomsklinikken.

Kl 0930-1015: Orientering ved avdelingsoverlege Hans Petter Fundingsrud, Barne- og ungdomsklinikken. MØTEINNKALLING Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Mandag 30. januar 2006 kl 0930 Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Forfall meldes direktørens forkontor, tlf. 77626010 Kl

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Fredag 28. oktober 2005 klokken 10.30 Møtested: Universitetssykehuset Nord-Norge,

Detaljer

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF).

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). Funksjonskontoplan for 2007 400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). 410 Servicefunksjoner Her føres

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Organisasjonsstruktur i NPR melding

Organisasjonsstruktur i NPR melding Organisasjonsstruktur i NPR melding Hva jeg skal si noe om NPR-melding Organisasjonsstruktur i NPR-melding Hvordan registrere organisasjon i EPJ Praksis NPR-melding Prosjekt for overgang fra flatfil til

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Arealutvikling i Helse Bergen. Adm.direktør Stener Kvinnsland

Arealutvikling i Helse Bergen. Adm.direktør Stener Kvinnsland Arealutvikling i Helse Bergen Adm.direktør Stener Kvinnsland Nøkkeltall for Helse Bergen ca. 12 000 medarbeidere, fordelt på ca. 7 700 årsverk 77% kvinner og 23 % menn Driftsbudsjett 8,4 mrd (2010) 105

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Side 1 av 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.50 Faste mer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

MØTEPROTOKOLL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Mandag 4. desember 2006 klokken 1000 Administrasjonens møterom

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011. Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011. Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011 Saksbehandler: Bjørn Tungland Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat:

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat: Utvalgets sammensetning og aktivitet Fra 2008 har Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak hatt ett brukerutvalg, som har fått navnet Brukerutvalget UNN HF. Det er også gjennomført endring i utvalgets

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Nord status og utfordringer Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning ca 12,1 mrd NOK Ca

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Risikoområder Status og utviklingstendens Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Kondemnabel bygningsmasse Konseptfasedokument med skisseprosjekt og romfunksjonsprogram

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 20. mars 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 20.03.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173-4 Dato: 20.3.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste.

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 23. MARS 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Ragnhild L. Nystad Ole I. Hansen Ulf Syversen Staal Nilsen Anita Johnsen Jostein Tørstad

Detaljer